NO830778L

NO830778L - Nye pyrrolderivater, fremgangsmaate ved deres fremstilling og ugressbekjempelsesmiddel inneholdende samme

Info

Publication number: NO830778L
Application number: NO830778A
Authority: NO
Inventors: Robert K Howe; Len F Lee
Original assignee: Monsanto Co
Priority date: 1982-03-08
Filing date: 1983-03-07
Publication date: 1983-09-09
Also published as: AU551883B2; AU1208883A; NZ203490A; GB8306242D0; EP0088743A1; JPS58164569A; GB2116181B; US4461642A; DE3361599D1; GB2116181A; IE830489L; EP0088743B1; CA1185250A; MY8700033A; ZA831548B; PH18144A

Description

Denne oppfinnelse angår forbindelser med herbicid virkning. Forbindelsene kan representeres ved struktur-formelen:

hvor R betegner lavere alkyl og R-^betegner perf luoralkyl.

Med betegnelsen "lavere alkyl" menes her alkyl med

fra 1 til 4 carbonatomer.

Med betegnelsen "perfluoralkyl" menes en alkylgruppe

med fra 1 til 3 carbonatomer, hvor samtlige av hydrogen-

atomene er blitt erstattet med fluoratomer.

I henhold til ett av de nye aspekter av oppfinnelsen

kan de ovenfor beskrevne pyrroler fremstilles ved omsetning av et passende p-aminoacrylat med enten svovelmonoklorid eller svoveldiklorid. Reaksjonen gir en blanding av den ovenfor angitte pyrrol og 3,5-bis-perfluoralkyl-2H-l,4-thiazin-2,6-dicarboxylater.

Skjønt pyrrolforbindelsene lett lar seg skille ut fra reaksjonsblandingen, f.eks. ved kromatografering, har det vist seg at det ovenfor angitte thiazin lett og med godt utbytte lar seg overføre til den tilsvarende pyrrol ved behandling med en aminbase.

Fremstillingen av pyrrolforbindelsene ifølge oppfinnelsen

ved omsetning av et svovelklorid med 3-aminoacrylat kan be-

skrives på følgende måte:

Produktet som fåes ved reaksjonen, kan lett fraskilles ved høytrykksvæskekromatografering (HPLC) på silikagel under anvendelse av acetat-petrolether som elueringsmiddel. Reaksjonen initieres vanligvis ved relativt lave temperaturer,

såsom ved temperaturer i området fra -5°C til +5°C. Reaksjonsblandingen tillates å oppvarmes etterhvert som reaksjonen skrider frem, og det tilføres varme når temperaturen når om-givelsenes temperatur. Vanligvis er reaksjonen fullført ved en temperatur i området fra 40° til 60°C. Skjønt reaksjons-tiden ikke er av avgjørende betydning, er denne ca. 3 timer ved den forhøyede temperatur. Imidlertid oppviser de forskjellige reaktanter ulik reaksjonshastighet, og temperaturnivået vil selvfølgelig også innvirke på reaksjonshastigheten.

Som ovenfor nevnt kan enten svovelmonoklorid eller svoveldiklorid benyttes. Erfaringen viser imidlertid at det oppnåes høyere utbytter av det ønskede pyrroldicarboxylat når svoveldiklorid anvendes. Viktigere er det at rekkefølgen av tilsetningen av reaktantene har innvirkning på produkt-blandingen. En omtrent like stor mengde av det ønskede pyrroldicarboxylat og thiazincarboxylatet fåes når svovelkloridet tilsettes til 3-aminoacrylatet. Dersom imidlertid tilsetningen foretas den annen vei, vil thiazindicarboxylatet utgjøre hovedandelen av reaksjonsproduktet.

Et hvilket som helst egnet reaksjonsmedium kan benyttes, og reaksjonsmediet velges vanligvis blant organiske hydrocarboner og halogenerte hydrocarboner. Typiske reaksjonsmedier er klorbenzen, C^.^ohydrocarboner, såsom hexan, og kommersielt tilgjengelige blandede hydrocarboner.

Thiazindicarboxylatet som fåes ved den ovenfor angitte reaksjon I kan anvendes for fremstilling av pyrroldicarboxylåtene ifølge oppfinnelsen i henhold til den følgende reaksjon:

hvor R og R-^ har de ovenfor angitte betydninger, og er valgt blant lavere alkyl og hydrogen. Reaksjonen forløper ved romtemperatur og tar fra 1 til 4 timer. Vanligvis benyttes et egnet oppløsningsmiddel, såsom en ether, f.eks. ethylether.

Følgelig kan pyrroldicarboxylatene ifølge oppfinnelsen fåes i godt utbytte ved å skille ut pyrroldicarboxylatene som dannes ved omsetningen av svovelklorid med p-aminoacrylat og påfølgende omsetning av det likeledes dannede thiazin ved behandling med en aminbase.

(3-aminoacrylatene som anvendes ved den ovenfor beskrevne reaksjon, kan fremstilles i henhold til kjente frem-gangsmåter, såsom den beskrevet av Lutz et al, JOURNAL OF HETEROCYCLIC CHEMISTRY, Vol. 9, side 513 (1972), eller de kan fremstilles ved at man blander 0,5 mol ethylacetoacetat eller methylacetoacetat i 200 ml methanol med 100 ml mettet natriumacetat og leder det passende nitril (som må være perfluorert dersom R skal være perfluorert) gjennom blandingen i flere timer. Reaksjonsblandingen helles over i isvann, og det organiske skikt ekstraheres med ether. Etheroppløsningen tørres og konsentreres, og residuet destilleres. En blanding av ca. 0,1 mol av destillatet og 50 ml 30%<1>ig ammmonium-hydroxyd eller natriumhydroxyd omrøres i 1 - 2 timer. Reaksjonsblandingen ekstraheres med methylenklorid, og methylen-kloridekstraktene tørres og konsentreres. Ved fraksjonert destillasjon av residuet fåes 3-aminoacrylat.

De følgende eksempler beskriver mer fullstendig fremstilling av pyrroldicarboxylatene ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 1

Fremstilling av thiazindicarboxylat

Nedenfor beskrives forskjellige thiaziner som anvendes i de følgende eksempler for fremstilling av pyrroldicarbo-xylatet ifølge oppfinnelsen,

la

Til en grundig omrørt kald (-3°C) oppløsning av 2,1 g CO,02 mol) SC12 i 100 ml klorbenzen tildryppes en oppløsning av 9,32 g (0,04 mol) ethyl-3-amino-4,4,5,5,5-pentafluor-2-pentanoat i 10 ml klorbenzen i løpet av 10 minutter. Reak sjonsblandingen oppvarmes til 50°C i løpet av 55 minutter og holdes ved 50°C i 3 timer. Reaksjonsblandingen filtreres og vaskes med hexan. De sammenslåtte filtrater konsentreres under redusert trykk, og restoljen (10,4 g) kulerørdestil-leres ved 1 mm (bunntemperatur 110°C), hvorved det fåes 7,96 g (83%) av det ønskede produkt nD<25>= 1,4140.

Analyse beregnet for c14H11<F>10NO4S: C'35'08'H'2'31'

N, 2,92,

Funnet: C, 35,39; H, 2,15;

N, 2,96.

På tilsvarende måte som i eksempel la fremstilles andre thiaziner ved omsetning av det passende 3-aminoacrylat med svovelklorid, som angitt nedenfor i tabell I.

Eksempel 2

Fremstilling av diethyl-2,5-bis-(pentafluorethyl)-3,4-pyrroldicarboxylat

Til en oppløsning av 4,36 g (0,00909 mol) av forbindelse]ifølge eksempel la i 20 ml ether ble det tilsatt 0,92 (0,00909 mol) triethylamin. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 10 minutter og konsentrert under redusert trykk. NMR-analyse av residuet viste at reaksjonen ikke var fullført, og det ble tilsatt til residuet 0,5 g triethylamin og 20 ml ether. Blandingen ble holdt ved tilbakeløpstemperatur i 1 time, avkjølt og filtrert. Etherfiltratet ble vasket med fortynnet HC1, tørret (MgS04)

og konsentrert under redusert trykk, hvorved det ble oppnådd 4,6 g olje som ble kromatografert på silikagel under anvendelse av methylendiklorid som elueringsmiddel. Det ønskede produkt Rf=0,27 ble erholdt i form av en olje (3,5 g), som ved om-krystallisering fra petrolether ga 2,54 g (62,5%) av det ønskede produkt. Smeltepunkt 64,5 - 65,5°C.

Analyse beregnet for c14H11<F>10<N>O4:c'37/70;H/2,48; N, 3,13

Funnet : C, 37,93; H, 2,28; N, 3,15

Eksempel 3

Fremstilling av diethyl-2,5-bis-(perfluorpropyl)-3,4-pyrroldicarboxylat

På tilsvarende måte som i eksempel 1 ble diethyl-2,5-bis-(perfluorpropyl)-3,4-pyrroldicarboxylat fremstilt ved omsetning av 3-perfluorpropyl-3-aminoacrylat med svovelmonoklorid. Reaksjonsblandingen ble triturert med 200 ml hexan og avkjølt med et bad av tørr is. Det uoppløselige materiale ble filtrert, hvorved det ble oppnådd 8,2 g fast stoff bestående av en hydrokloridsaltblanding av thiazin og pyrroldi-carboxylater. Det faste stoff ble oppløst i ether, vasket med vann, tørret (MgSO^) og konsentrert, hvorved man fikk 7 g av en olje som ved analyse viste seg å inneholde 47% av det ønskede produkt og 53% diethyl-3,5-(perfluorpropyl)-2H-1,4-thiazin-2,6-dicarboxylat. Oljen ble renset ved høytrykksvæske-kromatografering (HPLC) på silikagel under anvendelse av ethylacetat-petrolether (8:92 på volumbasis) som elueringsmiddel. Den første fraksjon utgjorde det ønskede produkt. Smeltepunkt 70,5 - 73,5°C.

Analyse beregnet for C,,<H>n<_F>,.<:>C, 35,11; H, 2,03; N, 2,56

16 li 14

Funnet : C, 35,41; H, 2,07; N, 2,58

Eksempel 4

Diethyl- 2, 5- bis-( trifluormethyl)- 3, 4- pyrroldicarboxylat

Til 3,8 g (0,01 mol) av forbindelsen ifølge eksempel lb ble det tilsatt 1,0 g (0,01 mol) triethylamin. En eksoterm reaksjon inntrådte umiddelbart. Til reaksjonsblandingen ble det tilsatt toluep og reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 minutter og filtrert, hvorved man fikk 0,13 g svovel. Smeltepunkt 118 - 120°C; mykner. Toluenfiltratet ble konsentrert under redusert trykk, hvorved man fikk 3,8 g av en olje som ved kulerørdestillasjon ved 1 mm (bunntemperatur 130°C) ga 3,1 g olje, som ble kromatografert på silikagel. Den første fraksjon (fra 0,5 ml 5% ethylacetat-petrolether) besto av 0,1 g svovel. Den andre fraksjon (fra 1,2 mm 10% ethylacetat) besto av 2,3 g olje, som ved krystallisasjon fra petrolether ved lav temperatur ga 2,0 g (57%) av.det ønskede produkt. Smeltepunkt 55 - 57°C.

Analyse beregnet for c12Hll<F>4<N>O:C'41'51?H'3' 19' N'4'03

Funnet : C, 41,51; H, 3,19; N, 4,01.

Eksempel 5

Fremstilling av dimethyl-2,5-bis-(pentafluorethyl)-3,4-pyrroldicarboxylat

Til 7,00 g (0,0155 mol) av en oppløsning av forbindelsen ifølge eksempel lc i 20 ml ether ble det tilsatt 1,57 g (0,0155 mol) triethylamin. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time og filtrert. Filtratet ble vasket med fortynnet saltsyre, tørret (MgSO^) og konsentrert..Residuet ble kulerørdestillert ved 1,5 mm.(bunntemperatur 120°C), hvorved man fikk 6,25 g av en olje som ble kromatografert på silikagel under anvendelse av ether-petrolether (2:3) som elueringsmiddel. Det ble erholdt 5,96 g(92%) av det ønskede produkt. Smeltepunkt 68 - 71°C. Analyse beregnet for<c>i2H7F10Nl°4: C'34,46'H'1,69; N'3'35'

Funnet : C, 34,36; H, 1,71; N, 3,34.

Som ovenfor angitt har forbindelsene ifølge oppfinnelsen vist seg å være effektive som herbicider, i enkelte tilfeller både før spiring og etter spiring. De nedenstående tabeller II og III sammenfatter resultatene av forsøk som ble utført for å bestemme den herbicide virkning av forbindelsene ifølge oppfinnelsen før spiring. De nedenstående tabeller IV og V sammenfatter resultatene av forsøk utført for å bestemme den herbicide virkning av forbindelsene etter spiring.

Forsøkene for å bestemme virkningen før spiring utføres på følgende måte: Et øvre jordsmonn av god kvalitet anbringes i aluminiumskar og sammenpresses til en dybde av fra 9,5 til 12,7 mm fra karets øvre kant. På jordlaget anbringes et på forhånd bestemt antall frø eller vegetative propaguler av forskjellige plantesorter. Den jordmengde som kreves for å fylle opp karene til kanten etter såingen eller tilsetningen av vegetative propaguler, veies ut i et kar. En kjent mengde av den aktive bestanddel, foreliggende i et oppløsningsmiddel eller som en fuktbar pulversuspensjon, blandes grundig med jorden og anvendes for å dekke de tilberedte kar. Etter behandlingen flyttes karene til drivhusbenker hvor det foretas vanning nedenfra etter behov for å sikre en passende fuktighet for spiring og vekst.

Observasjoner foratas ca. 2-3 uker etter såingen og -behandlingen. Tabell II nedenfor sammenfatter resultatene av slike forsøk. Bedømmelsen av den herbicice virkning ble foretatt ved hjelp av en fastsatt skala basert på den prosentvise beskadigelse av hver planteart. Bedømmelsen ble foretatt etter følgende skala:

De plantearter som ble benyttet i den forsøksserie for hvilken data er oppført i Tabell II, er identifisert ved bokstaver som følger:

Forbindelsene ble ytterligere testet ved anvendelse av den ovenfor beskrevne fremgangsmåte på de følgende plantearter:

Et sammendrag av resultatene er oppført i tabell III.

Forsøkene for å bestemme den herbicide virkning etter spiring ble utført som følger: Forbindelsene med herbicid virkning ble sprøytet på to eller tre uker gamle eksemplarer av forskjellige plantearter. Sprøytevæsken, som var en oppløsning eller en suspensjon av et fuktbart pulver, inneholdende den passende mengde aktiv bestanddel til å gi den ønskede testhastighet samt et overflateaktivt middel, ble påført plantene et trykk på 3,62 g/mm . Det overflateaktive middel var et aminsalt av en alkylbenzensulfonsyre, som var blandet med en ethoxylert tallolje. Volumet av sprøytevæsken ble regulert slik at det ble påført ca. 850 -liter/ha. De behandlede plater ble plassert i et drivhus, og ca. 2 eller 4 uker senere ble virkningene iakttatt og notert. Resultatene er oppført i tabeller IV og V, hvor den herbicide virkning etter spiring er bedømt etter den følgen-de skala:

Planteartene som ble benyttet ved disse forsøk, er identifisert ved bokstaver i henhold til den ovenstående tegnforklaring.

De ovenstående tabeller illustrerer ett av aspek-tene ved den foreliggende oppfinnelse, nemlig anvendelse av forbindelsene ifølge oppfinnelsen for å utrydde eller skade uønskede planter, f.eks. ugress.

De herbicide preparater ifølge oppfinnelsen, deri innbefattet konsentrater som krever fortynning før bruk, inneholder minst én aktiv bestanddel og et hjelpestoff i flytende eller fast form. Preparatene fremstilles ved at den aktive bestanddel blandes med et hjelpestoff innbefat-tende fortynningsmidler, ekstendere, bærere og kondisjone-ringsmidler, og det kan fremstilles preparater i form av findelte partikkelformige faste stoffer, granuler, pellets, oppløsninger, .dispersjoner eller emulsjoner. Den aktive bestanddel kan således anvendes sammen med et hjelpestoff, såsom et findelt fast stoff, en væske av organisk opprinnelse, vann, et fuktemiddel, et dispergeringsmiddel, et emulgeringsmiddel eller en hvilken som helst egnet kombinasjon av slike.

Preparatene ifølge oppfinnelsen, spesielt væsker og fuktbare pulvere, inneholder fortrinnsvis som et kondi-sjoneringsmiddel ett eller flere overflateaktive midler i en tilstrekkelig mengde til å gjøre et gitt preparat lett dis-pergerbart i vann eller olje. Innlemmelsen av et overflateaktivt middel i preparatene gjør preparatene langt mer effektive. Med uttrykket "overflateaktivt middel" menes at dette innbefatter fuktemidler, dispergeringsmidler, suspensjons-midler og emulgeringsmidler. Anioniske, kationiske og ikke-ioniske midler kan like bekvemt anvendes.

Foretrukne fuktemidler er alkylbenzen- og alkylnafthalensulfonater, sulfaterte fettalkoholer, aminer eller syreamider, langkjedede sure estere av natriumisothionat;. estere av natriumsulfosuccinåt, sulfaterte eller sulfonerte fettsyreestere, petroleumsulfonater, sulfonerte vegetabilske oljer, ditertiære acetyleniske glycoler, polyoxyethylenderivater av alkylfenoler (spesielt isooctylfenol og nonylfenol) og polyoxyethylenderivater av monoesterne av høyere fettsyrer og hexitolanhydrider (f.eks. sorbitan). Foretrukne dispergeringsmidler er methylcellulose, polyvinylalkohol, natrium-ligninsulfonater, polymere alkylnafthalensulfonater, natrium-nafthalensulfonat og polymethylen-bisnafthalensulfonat.

Fuktbare pulvere er preparater som er dispergerbare i vann, og som inneholder én eller flere aktive bestanddeler, en inert, fast ekstender og ett eller flere fukte- og dispergeringsmidler. De inerte, faste ekstendere er vanligvis av mineralsk opprinnelse, såsom de naturlige leirarter, diatoméjord og syntétiske mineraler avledet av kiselsyre og lignende. Eksempler på slike ekstendere er kaolinitter, attapulgittleire og syntetisk magnesiumsilikat. De fuktbare pulvere ifølge oppfinnelsen inneholder vanligvis fra 0,5 til 60 deler (fortrinnsvis fra 5 til 20 deler) aktiv bestanddel, fra 0,25 til 25 deler (fortrinnsvis fra 1 til 15 deler) fuktemiddel, fra 0,25 til 25 deler (fortrinnsvis fra 1,0 til 15 deler) dispergeringsmiddel og fra 5 til 60 deler (fortrinnsvis fra 5 til 50 deler) inert, fast ekstender, idet samtlige deler er regnet på vektbasis. Om nødvendig, kan fra 0,1 til 2,0 deler av den faste, inerte ekstender erstat- tes med en korrosjonsinhibitor og/eller et skumningshindrende middel.

Andre preparater innbefatter støvkonsentrater, som omfatter fra 0,1 til 60 vekt% av den aktive bestanddel for påføring i konsentrasjoner i området fra 0,1 til 10 vekt%.

Vandige suspensjoner eller emulsjoner kan fremstilles ved omrøring av en vandig blanding av en vannuoppløselig aktiv bestanddel og et emulgeringsmiddel, inntil blandingen er ensartet, hvoretter blandingen homogeniseres for dannelse av en stabil emulsjon av meget fine partikler. Den erholdte konsentrerte vandige suspensjon utmerker seg véd ekstremt liten partikkelstørrelse, slik at når den fortynnes og sprøy-tes ut, blir dekningen meget jevn og god. Egnede preparater av denne type inneholder fra 0,1 til 60 vekt%, fortrinnsvis 5 til 50 vekt%, aktiv bestanddel, idet den øvre grense be-stemmes av grensen for oppløselighet av den aktive bestanddel i oppløsningsmidlet.

I en annen type vandige suspensjoner blir et med vann ikke blandbart herbicid innkapslet, slik at der dannes en mikroinnkapslet fase dispergert i en vannfase. I en ut-førelse dannes bitte små kapsler ved at en vandig fase inneholdende et ligninsulfonat som emulgeringsmiddel bringes sammen med et med vann ikke blandbart kjemikalium og polymethylen-polyfenylisocyanat, hvoretter den med vann ikke blandbare fase dispergeres i den vandige fase, og der så tilsettes et flerfunksjonelt amin. Isocyanatet og aminet reagerer med hverandre under dannelse av et fast ureaskall rundt partikler av det med vann ikke blandbare kjemikalium, slik at der dannes mikrokapsler av dette. Vanligvis vil konsentrasjonen av det mikroinnkapslede materiale være fra 480 til 700 g/liter av det totale preparat, fortrinnsvis fra 480 til 600 g/liter.

Konsentrasjoner er vanligvis oppløsninger av den aktive bestanddel i med vann ikke blandbare eller delvis med vann ikke blandbare oppløsningsmidler, sammen med et overflateaktivt middel. Egnede oppløsningsmidler for den aktive bestanddel ifølge oppfinnelsen, innbefatter dimethylformamid, dimethylsulfoxyd, N-methylpyrrolidon, hydrocarboner og med vann ikke blandbare ethere, estere og ketoner. Imidlertid kan også andre sterke væskekonsentrater fremstilles ved opp-løsning av den aktive bestanddel i et oppløsningsmiddel. Fortynning til utsprøytningskonsentrasjon foretas f.eks. med kerosen.

De konsentrerte preparater inneholder fra 0,1 til 95 deler (fortrinnsvis fra 5 til 60 deler) aktiv bestanddel,

fra 0,25 til 50 deler (fortrinnsvis fra 1 til 25 deler) overflateaktivt middel og, ora nødvendig fra 4 til 94 deler opp-løsningsmiddel, idet alle deler er vektdeler beregnet på basis av totalvekten av den emulgerbare olje.

Granuler er fysisk stabile partikkelformige preparater omfattende en aktiv bestanddel som hefter til eller er fordelt i et basismateriale bestående av en inert, findelt, partikkelformig ekstender. For å lette utlutningen av den aktive bestanddel fra partiklene kan et overflateaktivt middel, såsom et av de ovenfor angitte, være tilstede i prepa-ratet. Naturlig forekommende leirarter, pyrofylliter, illitt og vermiculitt er eksempler på anvendelige partikkelformige mineralske ekstendere. De foretrukne ekstendere er de porø-se, absorberende, forhåndsformede partikler, såsom forhånds-formet og siktet partikkelformig attapulgitt eller varme-ekspandert, partikkelformig vermiculitt, eller de findelte leirarter, såsom kaolinleire hydratisert attapulgitt eller bentonittleire. Disse ekstendere påsprøytes eller blandes med den aktive bestanddel for dannelse av herbicidgranulene.

De granulære preparater ifølge oppfinnelsen kan inneholde fra 0,1 .til 30 vektdeler, fortrinnsvis fra 3 til 20 vektdeler, aktiv1 bestanddel pr. 100 vektdeler leire og fra 0 til 5 vektdeler overflateaktivt middel pr. 100 vektdeler partikkelformig leire.

Preparatene ifølge oppfinnelsen kan også inneholde andre additiver, f.eks. gjødningsstoffer, andre herbicider, andre pesticider, sikkerhetsforbedrende midler og lignende, som anvendes som hjelpestoffer eller sammen med hvilke som helst andre av de ovenfor omtalte hjelpestoffer. Kjemikalier som er nyttige sammen med de aktive bestanddeler ifølge oppfinnelsen er f.eks. triaziner, ureaforbindelser, carbamater, acetamider, acetanilider, uraciler, eddiksyre- eller feneol- derivater, thiolcarbamater, triazoler, benzoesyrer, nitriler, bifenylethere og lignende, såsom: Heterocykliske nitrogen-/ svovel- derivater 2-klor-4-ethylamino-6-isopropylamino-s-triazin 2-klor-4,6-bis-(isopropylamino}-s-triazin 2- klor-4,6-bis-(ethylamino)-3-triazin

3- isopropyl-lH-2,l,3-benzothiadiazin-4-(3H)-on-2,2-dioxyd 3-amino-l,2,4-triazol

6,7-dihydrodipyrido-(1,2-a:2',1'-c)-pyrazidiniumsalt 5-brom-3-isopropyl-6-methyluracil

1,1' -dimethyl-4,4'-bipyridinium

UreaforbindeIser

N1- (4-klorfenoxy)-fenyl-N,N-dimethylurea

N,N-dimethyl-N'-(3-klor-4-methylfenyl) -urea 3-(3,4-diklorfenyl)-1,1-dimethylurea

1,3-dimethyl-3-(2-benzothiazolyl)-urea

3- (p-klorfenyl) -1,1-dimethylurea

1- butyl-3-(3,4-diklorfenyl)-1-methylura

Carbamater/ Thiolcarbamater

2- klorallyl-diethyldithiocarbamat

S- (4-klorbenzyl)'-N ,N-diethylthiolcarbamat isopropyl-N-(3-klorfenyl)-carbamat

S-2,3-diklorallyl-N,N-diisopropylthiolcarbanat ethyl-N,N-dipropylthiolcarbamat

S -propyl-d ipr opy 1 thio 1 car b ama t

Ace tamider/ Acetanilider/ Aniliner/ Amider

2-klor-N,N-diallylacetamid

N,N-dimethyl-2,2-difenylacetamid

N-(2,4-dimethyl-5- C(trifluormethyl)-sulfonyl -amino]-fenyl)-acetamid

N-isopropyl-2-kloracetanilid

2' ,6'-diethyl-N-methoxymethyl-2-kloracetanilid 2'-methyl-6 *-ethyl-N-(2-methoxyprop-2-yl)-2-kloracetanilid a,a,a-trifluor-2,6-dinitro-N,N-dipropyl-p-toluidin N- (1,1-dimethylpropynyl)-3,5-diklorbenzamid

Syrer/ Estere/ Alkoholer

2,2-diklorpropionsyre

2- methy1-4-klorfenoxyeddiksyre

2,4-diklorfenoxyeddiksyre

methyl-2-[4-(2,4-diklorfenoxy)-fenoxy]-propionat 3- amino-2,5-diklorbenzoesyre

2-methoxy-3,6-diklorbenzoesyre

2,3,6-triklorfenyleddiksyre

N-l-nafthylfthalaminsyre

natrium-5-[2-(klor-4-(trifluormethyl)-fenoxy]-2-nitrobenzoat 4,6-dinitro-o-sek-butylfenol

N-(fosfonomethyl)-glycin og dets C-^_g monoalkylamin- og alkalimetallsalter og kombinasjoner av slike.

E the re

2,4-diklor-4-nitrofenylether

2-klor-a,a,a-trifluor-p-toly1-3-ethoxy-4-nitrodifenylether Diverse

2,6-diklorbenzonitril

Surt mononatrium-methanarsonat

dinatrium-methanarsonat

Gjødningsmidler som er anvendelige sammen med de aktive bestanddeler, er f.eks. ajranoniumnitrat, urea, pott-akse og superfosfat. Andre anvendelige additiver er materia-ler i hvilke planteorganismer kan slå rot og vokse, såsom kompost, møkk, humus, sand og lignende.

I det nedenstående er det gitt noen eksempler på utførelsesformer av' de ovenfor beskrevne herbicide preparater.

I. E mulgerbare konsentrater

II. Væsker III. Fuktbare pulvere IV. Vannoppløselige pulvere V. Dustemidler VI. Granuler

Effektive mengder av herbicidet ifølge oppfinnelsen påføres jordsmonnet som inneholder plantene, eller de innlem-mes i vandige miljøer på en hvilken som helst hensiktsmessig måte. Påføringen av væskepreparater og partikkelformige faste preparater på jordsmonnet kan utføres på en hvilken som helst konvensjonell måte, f.eks. ved hjelp av støvspredere, bom-spredere og håndspredere og forstøvningsspredere. Preparatene kan også påføres fra fly som et støv eller som en dusj, fordi de er effektive i små mengder. Påføringen av de,herbicide preparater på vannplanter foretas vanligvis ved at preparatene tilføres det vandige medium i området hvor be-kjempelse av vannplantene ønskes.

Påføring av en effektiv mengde av forbindelsene ifølge oppfinnelsen på det sted hvor det. uønskede ugress forekommer, er av avgjørende betydning ved utnyttelsen av oppfinnelsen. Den nøyaktige mengde aktiv bestanddel som bør anvendes i hvert enkelt tilfelle, avhenger av.en rekke fak-torer, deriblant av plantearten og plantenes utviklingssta-dium, jordtypen og dennes tilstand, nedbørsmengden og det spesifikke acetanilid som benyttes. Ved selektiv påføring før spiring på plantene eller på jorden benyttes vanligvis en mengde av fra 0,02 til 11,2 kg/ha, fortrinnsvis fra 0,04 til 5,60 kg/ha eller aller helst fra 1,12 til 5,6 kg/ha av acetanilidet. Mindre eller større mengder kan være ønskelig i visse tilfeller. En fagmann vil lett kunne bestemme den optimale mengde i ethvert gitt tilfelle ut fra denne beskrivelse.

Uttrykkene >"jord" og "jordsmonn" som er benyttet i denne beskrivelse, er å forstå i den bredeste betydning og omfatter alle konvensjonelle jordarter som-defineres i Webster's New International Dictionary, Second Edition, Unabridged (1961). Uttrykkene refererer seg således til

et hvert stoff eller medium i hvilket planter kan slå røtter og vokse og innbefatter således ikke bare jord, men også kompost, møkk, humus, sand og lignende som er tilpasset for plantevekst.

Claims

1. Nye pyrrolforbindelser, karakterisert ved den generelle formel

hvor R er alkyl og R^ er perfluoralkyl med 1-3 carbonatomer .

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R er ethyl og R-^<e> ^ perfluorethyl.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R er ethyl og R^ er tri-fluormethyl.

4. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R er ethyl og R^ er per-fluorpropyl.

5-. Forbindelse ifølge krav 1, karakteris; ert ved at R er methyl og R-^ er perfluorethyl.

6. Fremgangsmåte ved fremstilling av pyrrolforbindelene ifølge krav 1, karakterisert ved at en forbindelse av formelen hvor R er lavere alkyl og R-^ er perf luoralkyl, omsettes med et alkylamin av formelen ( <R>2 )3<N> hvor R2 er valgt blant lavere alkyl og hydrogen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det som alkylamin anvendes triethylamin.

8 . Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at R er ethyl og R-^ er tri-fluormethyl.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at R er ethyl og R-^ er perfluorethyl.

10. Herbicid preparat, karakterisert ved at det omfatter et hjelpestoff og en i herbicid henseende effektiv mengde av én eller flere av forbindelsene ifølge krav 1-5.