NO151586B - 2-halogenacetanilider og herbicid preparat inneholdende samme - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår 2-halogenacetanilider og deres anvendelse i jordbruket,spesielt som herbicider. Det finnes på dette fagområde en lang rekke publikasjoner som beskriver 2-halogenacetanilider, som kan være usubstituerte eller substituert med en rekke forskjellige substituenter på anilidnitrogenatomet og i anilidringen. Eksempler på substituenter er alkyl-, alkoxy-, alkoxyalkyl- og halogenradikaler.

Sett på bakgrunn av at forbindelsene ifølge oppfinnel-

sen kjennetegnes ved at de har et alkoxymethylradikal på anilidnitrogenatomet, et alkoxyradikal i en ortho-stilling og et spesifikt alkylradikal i den andre ortho-stilling, er de nær-meste representanter for teknikkens stand som oppfinneren kjenner til, US patentskrifter nr. 3 442 945 og 3 547 620. De mest relevante forbindelser i disse to patentskrifter er forbindelsen 2<1->tert-butyl-2-klor-N-methoxymethyl-6'-methoxyacet-anilid og dennes brom-analoge (eksempler 18 og 34 i US pat.

3 547 620, respektive eksempler 18 og 38 i US pat. 3 442 945).

I US patentskrifter nr. 4 070 389 og 4 152 137 er det angitt en generell formel som omfatter forbindelser av den type som er beskrevet i ovennevnte US patentskrifter nr. 3 4 42 94 5

og 3 547 620. Imidlertid er den eneste spesifikt angitte forbindelse med et alkylradikal i en ortho-stilling og et alkoxyradikal i den andre ortho-stilling, en forbindelse med et alkoxyethylradikal på anilidnitrogenatomet. Forbindelser av denne type vil det bli redegjort mer detaljert for nedenfor.

Andre, mindre relevante representanter for teknikkens

stand er belgisk patentskrift nr. 810 753 og tysk patentsøknad nr. 2 402 983. Forbindelsene som beskrives i disse publika-

sjoner, innbefatter forbindelser av den type som beskrives i ovennevnte US patentskrifter nr. 4 070 389 og 4 152 137, og de kjennetegnes ved et alkoxyalkylradikal med to eller flere carbonatomer mellom anilidnitrogenatomet og oxygenatomet i alkoxyradikalet. De mest relevante spesifikke angivelser i ovennevnte belgiske patentskrift og nevnte tyske patentsøknad synes å være forbindelser med et ethoxyethylradikal på anilidnitrogenatomet, et methoxy- eller ethoxyradikal i en ortho-stilling og et methyl- eller ethylradikal i den andre ortho-stilling. Det vises til forbindelser nr. 7, 13 og 18 i det belgiske patentskrift (810 763). Andre mindre relevante homo-

loge av disse forbindelser beskrives også, f.eks. forbindelser 6, 9, 16 og 17, som har methoxyethyl- eller methoxypropyl-radikaler på nitrogenatomet og et methoxy- eller ethoxyradikal i en ortho-stilling og et methylradikal i den andre ortho-stilling .

Det ovenfor omtalte US patentskrift nr. 3 442 945 inneholder visse data for den herbicide virkning av de ovennevnte forbindelser med den kjemiske struktur som ligger nærmest opp mot strukturen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, og enkelte data er også gitt i de øvrige patentskrifter for andre homologe og analoge forbindelser som med hensyn til kjemisk struktur er mindre nært beslektede. Dette gjelder f.eks. for forbindelser nr. 6 og 9 i belgisk patentskrift nr. 810 763. Skjønt de mest relevante av publikasjonene angir herbicid virkning på en rekke forskjellige ugressplanter, oppgir de ikke for noen forbindelser data som viser at de ytterligere og/eller samtidig kan anvendes for bekjempelse av de vanskelig bekjempbare flerårige ugress som kveke og Cyperus esculentus, og ettårige ugress innbefattende såpass vanskelig bekjempbare bredbladede ettårige ugress som Sida spinosa, hamp sesbania, Datura stramonium, osv., og ettårige ugress som kimplanter av durra, brachiaria, meldearter, Oryza sativa , samtidig som de også har herbicid virkning på andre skadelige flerårige og ettårige ugressplanter, f.eks. Polygonum, Chenopodium, purumelde, reverumpe, Digitaria sanguinalis og hønsehirse.

En meget nyttig og ønskelig egenskap ved herbicider

er evnen til å opprettholde den ugressdrepende virkning i lengre tid. For mange tidligere kjente herbicider er ugressbekjempelsen effektiv i bare 2-3 uker, eller, for enkelte særlig gunstige herbicider, kanskje i inntil 4-6 uker, før kjemikaliet mister sine effektive fytotoksiske egenskaper. En ulempe ved de fleste tidligere kjente herbicider er således deres relativt korte virketid i jordsmonnet.

En annen ulempe ved enkelte av de tidligere kjente herbicider, som har en viss forbindelse med virketiden i jordsmonnet under normale værforhold, er mangelen på bibeholdelse av den ugressdrepende virkning under sterk nedbør, som inaktiverer mange herbicider.

En ytterligere ulempe ved mange kjente herbicider er deres begrensede anvendelighet i visse typer jordsmonn. Mens således enkelte herbicider er effektive i jordsmonn som inneholder små mengder organisk materiale, er de ineffektive i andre typer jordsmonn med høyt innhold av organisk materiale, eller omvendt. Det er derfor fordelaktig at et herbicid er anvendelig i alle typer jordsmonn varierende fra slike som inneholder lite organisk materiale til tung leire og sterkt gjødsel-holdig jord.

En annen ulempe ved mange tidligere kjente herbicider

er begrensningen til en gitt effektiv påføringsmetode, f.eks. påføring før spiringen finner sted eller innlemmelse i jordsmonnet. Det er meget ønskelig å kunne tilføre herbicidet på en hvilken som helst måte, enten ved påføring på overflaten eller ved innlemmelse i jordsmonnet.

Sluttelig er en del herbicider beheftet med den mangel at det er nødvendig å ta spesielle forholdsregler under behandlingen av disse, fordi de er giftige. Det er følgelig ytterligere et ønskemål at herbicidet kan håndteres uten risiko.

Det er således et mål med den foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe en gruppe herbicide forbindelser som ikke er beheftet med de ovennevnte mangler og ulemper og å tilveiebringe en rekke fordeler som hittil ikke er blitt oppnådd ved hjelp av en enkelt gruppe herbicider.

Det er et mål med oppfinnelsen å tilveiebringe herbicider som kan anvendes for bekjempelse av vanskelig utryddbare flerårige og ettårige ugressarter, såsom kveke, Cyperus esculentus, kimplanter av durra, Sida spinosa, hamp sesbania, brachiaria, hirse, Oryza sativa, i tillegg til et bredt utvalg av andre skadelige ugressarter, såsom Polygonum, Chenpodium, purumelde, Datura stramonium, reverumpe, hønsehirse og fingerhirse, og

som likeledes gir bedre bekjempelse av resistente ugressarter, såsom ambrosia,Abutilon theophrasti, ormevindel og krokfrø, samtidig som de er i stand til å opprettholde sunnhetstilstanden av en rekke avlinger, deri innbefattet soyabønner, bomullsplanter, jordnøtter, raps og krypbønner.

Det er videre et mål med oppfinnelsen å tilveiebringe herbicider som er effektive i jordsmonnet i tidsrom av opp til 18 uker.

Videre er det et mål med oppfinnelsen å tilveiebringe herbicider som er motstandsdyktige mot utvaskning og fortynning som følge av høy fuktighet, f.eks. som følge av sterk nedbør.

Dessuten er det et mål med oppfinnelsen å tilveiebringe herbicider som er effektive i et stort utvalg av jordsmonn, nemlig i jordsmonn som kan variere fra slike med et lavt eller middels innhold av organisk materiale til jordsmonn bestående av tung leire eller sterkt gjødselholdig jord. En annen fordel med herbicidene ifølge oppfinnelsen er den fleksibilitet med hvilken de lar seg påføre. De kan således påføres såvel på jordsmonnets overflate før spiringen som ved innlemmelse i jordsmonnet.

Sluttelig er det en fordel med herbicidene ifølge oppfinnelsen at de er sikre og ikke krever spesielle håndterings-forskrifter.

De ovennevnte mål og hensikter med oppfinnelsen vil

bli bedre belyst i den nedenstående detaljerte beskrivelse.

Oppfinnelsen angår forbindelser med herbicid virkning

og herbicide preparater inneholdende disse forbindelser som aktive bestanddeler.

Det har nu vist seg at en nærmere bestemt gruppe 2-halogenacetanilider som kjennetegnes ved spesifikke hydrocarbyl-oxymethylradikaler på anilidnitrogenatomet, spesifikke alkoxy-radikaler i en ortho-stilling og hydrogen eller et methyl-

eller ethylradikal i den andre ortho-stilling, har uventet forbedrede herbicide egenskaper sammenlignet med de tidligere kjente herbicider, deri innbefattet homologe forbindelser ifølge de mest relevante representanter for teknikkens stand.

Et hovedtrekk ved de herbicide preparater ifølge oppfinnelsen er deres evne til å bekjempe et bredt utvalg av ugressarter, deri innbefattet ugressarter som lar seg bekjempe med de vanlige herbicider og, i tillegg dertil, en rekke ugressarter som enkeltvis og/eller sammen har motstått bekjempelse med én enkelt klasse av kjente herbicider, samtidig som de er i stand til å opprettholde sunnhetstilstanden av én eller flere av en rekke nytteplanter, innbefattende spesielt soyabønner, bomullsplanter, jordnøtter, raps og prydbønner. Skjønt de tidligere kjente herbicider kan anvendes for bekjempelse av en rekke ugressarter, innbefattende av og til enkelte resistente ugressarter, har de særegne herbicider ifølge oppfinnelsen vist seg å være i stand til å utrydde eller sterkt bekjempe en rekke resistente flerårige og ettårige ugressarter, såsom de flerårige ugressarter kveke og Cyperus esculentus, ettårige bredbladede planter, såsom Sida spinosa, hamp sesbania, Datura stramonium, Polygonum, Chenopodium, purumelde, og ettårige gressarter, såsom brachiara, kimplanter av durra, Texas-

hirse, vill hirse Oryza sativa, og andre skadelige ugressarter, såsom vårhirse, reverumpe, hønsehirse og fingerhirse. Forbedret bekjempelse er også blitt oppnådd for ugressarter, såsom ambrosia, Abutilon theophrasti, ormevindel og krokfrø.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved formelen:

hvor R er ethyl, n-propyl, isopropyl, isobutyl, sek-butyl, cyclopropylmethyl, allyl eller propargyl, R, er methyl, ethyl, n-propyl eller isopropyl, og R2 er hydrogen, methyl eller ethyl, med de forbehold at:

når R_ er hydrogen, er R^ ethyl og R allyl,

når R2 er ethyl, er R^ methyl og R isopropyl,

når R-^ er methyl, er R ethyl, isopropyl, isobutyl, sek-butyl eller cyclopropylmethyl,

når R^ er ethyl, er R sek-butyl, allyl eller propargyl, når R-^ er n-propyl, er R ethyl, og

når R-^ er isopropyl, er R ethyl eller n-propyl.

Den foretrukne forbindelse1 ifølge oppfinnelsen er 2'-methoxy-6'methyl-N-(isopropoxymethyl)-2-kloracetanilid (Eks.1) .

Andre meget fordelaktige forbindelser ifølge oppfinnelsen er: 2'-methoxy-6<1->methyl-N-(ethoxymethyl)-2-kloracetanilid (Eks. 2) og

2'-isopropcxy-6<1->methyl-N-(ethoxymethyl)-2-klorace-tanilid (Eks. 11).

Bruken og anvendeligheten av forbindelsene ifølge oppfinnelsen som aktive bestanddeler i herbicide preparater vil bli beskrevet nedenfor.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles på

en rekke forskjellige måter. Eksempelvis kan forbindelsene fremstilles via azomethin etter de metoder som er beskrevet i ovennevnte US patentskrifter nr. 3 442 945 og 3 54 7 620. I henhold til azomethin-prosessen omsettes det egnede primære anilin med formaldehyd for dannelse av det tilsvarende methylenanilin (substituert fenylazomethin), som så omsettes med et halogen-acetyleringsmiddel, såsom kloracetylklorid eller kloracetyl-anhydrid. Reaksjonsproduktet omsettes i sin tur med den egnede alkohol, for dannelse av det tilsvarende N-alkoxymethyl-2-kloracetanilid som er sluttproduktet.

En annen fremgangsmåte, som beskrives mer detaljert nedenfor, involverer omforestring av det egnede N-methylen-ether-2-halogenacetanilid med den ønskede alkohol for -dannelse av det tilsvarende omforethrede N-hydrocarbylmethyl-2-halogenacetanilid.

Ytterligere en annen fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser ifølge oppfinnelsen innbefatter en N-alkylering av anionet i det egnede sekundære 2-halogenacetanilid med et alkyleringsmiddel under basiske betingelser. N-alkylerings-prosessen er beskrevet mer detaljert i de nedenstående eksempler 1-14.

Eksempel 1

Dette eksempel beskriver fremstillingen av en fore-trukken forbindelse, nemlig 2'-methoxy-6<1->methyl-N-(isopropoxy-methyl)-2-kloracetanilid.

0,025 mol 2'-methoxy-6'-methyl-N-(methoxymethyl)-2-kloracetanilid i 100 - 150 ml isopropanol inneholdende ca.

0,02 mol methansulfonsyre ble kokt med tilbakeløpskjøling under et Soxhlet ekstraksjonsapparat hvis hylse inneholdt 25 g aktivert "3A Molecular Sieves" for å absorbere den fri-gjorte methanol. Reaksjonsforløpet ble fulgt ved glasskroma-tografering. Da reaksjonen var fullført, ble overskuddet av

alkohol fjernet i vakuum og residuet tatt opp i ether eller kloroform. Oppløsningen ble vasket med 5%-ig natriumcarbonat-oppløsning, tørket (ffc^SO^ og inndampet. Produktet ble renset ved Kugelrohr-destillasjon. Det ble erholdt et lyst, ravfarvet fast stoff med smeltepunkt 40 - 41°C. Utbytte 55%.

Analyse. Beregnet for C14H20ClNO3(%): C 58,84; H 7,05

N 4,90; Cl 12,41

Funnet : C 58,55; H 7,08;

N 4,89; Cl 12,45 Produktet ble identifisert som den i eksemplets innledning angitte forbindelse.

Eksempler 2- 9

Under anvendelse av samme fremgangsmåte, de samme mengder reaktanter og de samme generelle betingelser som i eksempel 1, men under anvendelse av den i hvert enkelt tilfelle egnede alkohol for å oppnå omforestringen til sluttproduktet, ble også andre N-hydrocarbyloxy-methyl-2-halogenacetanilider i henhold til den ovenstående formel fremstilt. Disse forbindelser er identifisert i tabell I.

Fremstilling av utgangsmaterialer

Nedenfor beskrives fremstillingen av de tertiære N-(methoxymethyl)-anilid-utgangsmaterialer som anvendes for fremstilling av sluttproduktene ifølge eksemplene 1 - 9.

De N-methylenethersubstituerte 2-kloracetanilid-utgangsmaterialer som ble anvendt i eksempler 1-9, ble fremstilt ved alkylering av det egnede sekundære 2-halogenacetanilid ved hjelp av den ovennevnte N-alkyleringsprosess. Denne fremgangsmåte skal illustreres i dette eksempel med hensyn til fremstillingen av det i eksempel 1 anvendte utgangsmateriale.

0,025 mol 2<1->methoxy-6'-methyl-2-kloracetanilid, 0,05 mol brommethyl-methylether og 2 g benzyltriethylammonium-bromid ble oppløst i 70 ml methylenklorid. 40 ml av en 50%-ig natriumhydroxydoppløsning ble så tilsatt porsjonsvis under om-røring og under opprettholdelse av temperaturen mellom 20 og 25°C. Etter fullført tilsetning ble blandingen omrørt i ytterligere 1,5 timer. Det ble så tilsatt 100 ml vann under avkjøling, og lagene skiltes fra hverandre. Methylenkloridlaget ble vasket to ganger med 30 ml mettet natriumkloridoppløsning, tørket over Mg2S04 og inndampet. Residuet ble krystallisert eller destillert i vakuum, hvorved det ble erholdt en gul væske med kokepunkt 140°C ved 1,2 ml Hg.

Analyse Beregnet for C12H16C1N03 (%): C 55,92; H 6,26;

N 5,44;

Funnet: C 56,15; H 6,33;

N 5,36

Produktet ble identifisert som 2'-methoxy-6<1->methyl-N-(methoxy-methyl) -2-kloracetanilid.

På tilsvarende måte ble de som utgangsmaterialer i eksemplene 2-9 anvendte N-methylenethersubstituerte 2-klor-acetanilider fremstilt ved alkylering av det tilsvarende sekundære anilid med brommethyl-methylether. Også de analoge klormethyl-methylethere og jodmethyl-methylethere kan anvendes.

Det sekundære anilid som ble benyttet som utgangsmateriale i dette eksempel for fremstilling av den tertiære N-methoxy-methyl-forbindelse, ble fremstilt ved kloråcetylering av det tilsvarende primære amin på følgende måte: 0,03 mol 2-methoxy-6-methylanilin i 30 ml methylenklorid ble kraftig omrørt med 0,o5 mol natriumhydrodyx i form av en 10%-ig oppløsning, samtidig med at en oppløsning av 0,033 mol kloracetylklorid i 20 ml methylenklorid ble tilsatt under opprettholdelse av temperaturen mellom 15 og 25°C ved ekstern kjøling. Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 30 minutter etter at tilsetningen var fullført. Lagene skilte seg, og methylenkloridlaget ble vasket med vann, tørket og inndampet i vakuum. Produktet ble krystallisert fra et egnet oppløsningsmiddel og ble erholdt i form av hvite nåler med smeltepunkt 130 - 131°C.

Analyse Beregnet for C10H12ClNO2(%): C 56,21; H 5,66;

N 6,56; Cl 16,59

Funnet: C 56,16; H 5,66

N 6,57; Cl 16,55. Produktet ble identifisert som 2<1->methoxy-6'-methyl-2-klor-acetanilid.

De sekundære anilider som ble benyttet som utgangsmaterialer i eksemplene 2-9, ble fremstilt pi tilsvarende må te.

De primære aminer som anvendes for fremstilling av de ovennevnte sekundære anilider, kan fremstilles på kjent måte, f.eks. ved katalytisk reduksjon av det tilsvarende substitu-erte nitr: benzen i ethanol under anvendelse av en platinaoxyd-katalysator.

Som ovenfor nevnt kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen også fremstilles direkte ut fra det sekundære anilid ved anvendelse av nevnte N-alkyleringsprosess, uten at man først fremstiller N-hydrocarbyloxymethyl-mellomproduktet (som ovenfor beskrevet), idet omforethringen til sluttproduktet utføres som beskrevet i eksempel 1. Eksemplene 10 - 13 illustrerer fremstillingen av forbindelser ifølge oppfinnelsen etter denne N-alkyleringsprosess.

Eks empel 10

4,35 g 2<1->n-p:opoxy-6'-methyl-2-kloracetanilid, 3,4 g klormethyl-ethylether og 1,5 g benzyltriethyl-ammoniumklorid ble blandet i 250 ml methylenklorid og kjølt. Til blandingen ble det satt 50 ml 50%-ig NaOH ved 15°C, og blandingen ble om-rørt i 2 timer, hvoretter det ble tilsatt 10 0 ml vann. Skiktene ble skilt fra hverandre, vasket med vann, tørket over MgSO^ og

inndampet. Produktet ble renset ved Kugelrohr-destillasjon, hvorved det ble erholdt 4,8 g (89% utbytte) av en klar væske med kokepunkt 130°C ved 0,07 ml Hg.

Analys_ e_ Beregnet for C15H22C1N03 (%) : C 60,10; H 7,40

Cl 11,83

Funnet: C 59,95; H 7,39

Cl 11,79

Produktet ble identifisert som 2<1->n-propoxy-6<1->methyl-N-(ethoxy-methyl)-2-kloracetanilid.

Eksempel 1 i

5,55 g 2<1->isopropoxy-6<1->methyl-2-kloracetanilid 4,4 g klormethyl-ethylether og 2,5 g benzyltriethylammoniumklorid ble blandet sammen i 250 ml methylenklorid og kjølt til 0°C. Til blandingen ble det tilsatt 50 ml 50% NaOH i en porsjon, mens temperaturen ble holdt lavere enn 15°C. Blandingen ble om-rørt i 2 timer og avkjølt, hvoretter 100 ml vann ble tilsatt. Skiktene ble skilt fra hverandre, vasket med vann, tørket over" MgSO^ og inndampet, hvorved det ble erholdt 4,7 g (69% utbytte) av produktet i form av en gul olje.

Analyse Bergnet for C15H22C1N03(%): C 60,10; H 7,40

N 4,67; Cl 11,83

Funnet: C 60,10; H 7,40

N 4,64; Cl 11,73. "Produktet ble identifisert som 2'-isopropoxy-6'-methyl-N-(ethoxymethyl)-2-kloracetanilid.

Ek sempel 12

Ved å gå frem hovedsakelig som beskrevet i eksempler 10 og 11, men ved å anvende klormethyl-propylether som alkyleringsmiddel, ble det erholdt 5,0 g (88% utbytte) av en gul ol je.

Analyse Bergenet for C16H24C1N03(%): C 61,24; H 7,71

N 4,46; Cl 11,30

Funnet: C 61,18: H 7,76

N 4,43; Cl 11,31.

Produktet ble identifisert som 2<1->isopropoxy-6-methyl-N-(n-propoxymethyl)-2-kloracetanilid.

Eksempel 13

Ved at man fulgte fremgangsmåten beskrevet i eksempler

10 - 12, men benyttet det egnede sek-anilid og halogenmethyl-allylether, ble det erholdt en gul olje med kokepunkt 134°C/

0,08 mm Hg (Kugelrohr)

Analyse Beregnet for C14HlgClN03(%): C 59,26; H 6,39

N 6,94; Cl 12,49

Funnet: C 59,20; H 6,41

N 6,95; Cl 12,52. Produktet ble identifisert som 2'-ethoxy-N-(allyloxy-methyl)-2-kloracetanilid.

Herbicidene ifølge oppfinnelsen har vist seg å ha uventet forbedrede egenskaper som herbicider for anvendelse før spiring, og helt spesielt for selektiv utryddelse av vanskelig utryddbare flerårige og ettårige ugressarter, innbefattende slike flerårige ugressarter som kveke og Cyperus esculentus, ettårige bredbladede ugressarter, såsom Sida spinosa, hamp sesbania, Datura stramonium, Polygonum, Chenopodium, purumelde, og ettårige gressarter, såsom kimplanter av durra, Brachiaria plantaginea, Texas-hirse, Oryxa sativa, reverumpe (f.eks.

Setaria viridis og Setaria faberii), hønsehirse og stor fingerhirse. Forbedret reduksjon av ugressbestanden i forhold til kjente acetanilider er også blitt oppnådd for andre resistente arter, såsom ambrosia, Abutilon theophrasti, ormevindel og krokfrø.

Selektiv bekjempelse og økt undertrykkelse av de ovennevnte ugressarter ved hjelp av herbicidene ifølge oppfinnelsen er blitt oppnådd i en rekke forskjellige avlinger, såsom i avlinger av soyabønner, bomullsplanter, jordnøtter, raps og krypbønner. Det er blitt påvist selektivitet under visse forsøk med sukkerbeter, mais, hvete, bygg og durra. Disse nytteplanter er imidlertid mindre motstandsdyktige overfor herbicidene ifølge oppfinnelsen enn de ovenfor omtalte nytteplanter. En fagmann på området vil forstå at ikke alle de ovennevnte ugressarter ut-ryddes selektivt ved hjelp av alle forbindelsene ifølge oppfinnelsen under alle betingelser med hensyn til klima, jordtype, fuktighet og/eller herbicidpåføringsmåte.

For å vise de uventet forbedrede egenskaper av forbindelsene ifølge oppfinnelsen både på absolutt basis og på relativ basis, ble det utført sammenligningsforsøk i drivhus og på åpen mark med: (1) de i faget kjente forbindelser som med hensyn til kjemisk struktur er mest beslektede med forbindelsene ifølge oppfinnelsen, (2) andre homologe forbindelser som er kjent i faget, og som har gode herbicide egenskaper, og (3) kommersielle herbicide forbindelser med kjemisk struktur som generelt er beslektet med strukturen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Samtlige av forbindelsene som ble benyttet under sammenligningsforsøkene nedenfor, er generelt definert som sub-stituerte fenyl-N-alkoxyalkyl-2-halogenacetanilider. Identifi-kasjonen av de i de nedenstående tabeller anvendte kjente sammenligningsforbindelser er som følger: A. 2'methoxy-6<1->tert-butyl-N-(methoxymethyl)-2-klor-acetanilid; (eksempel 18 i US patentskrifter 3 442 945 og 3 547 620). B. 2'methoxy-6'-tert-butyl-N-(methoxymethyl)-2-brom-acetanilid; (eksempel 34 i US patentskrift 3 547 620 og eksempel 36 i US patentskrift 3 442 945). C. 2',6'-diethyl-N-(methoxymethyl)-2-kloracetanilid; (eksempel 5 i US patentskrifter 3 547 620 og 3 442 945; denne forbindelse har trivialnavnet "alachlor" og er den aktive bestanddel i det kommersielle herbicid Las D. 2<1->methyl-6'-ethyl-N-(ethoxymethyl)-2-kloracet-anilid; (eksempel 53 i US patentskrift 3 547 620;

trivialnavn "acetochlor").

E. 2',6'-dimethyl-N-(isopropoxymethyl)-2-kloracet-anilid; (eksempel 31 i US patentskrift 3 547 620 og eksempel 33 i US patentskrift 3 442 945).

F. 21 -methoxy-6'-methyl-N-(methoxyethyl)-2-kloracet-anilid; (forbindelse nr. 6 i belgisk patentskrift 810 763) .

G. 2'-methoxy-6'-methyl-N-(ethoxyethyl)-2-kloracetanilid;

(forbindelse nr. 7 i belgisk patentskrift 810 763).

H. 2<1->methoxy-6'-methyl-N-(l-methoxyprop-2-yl)-2-klor-acetanilid; (forbindelse nr. 9 i belgisk patentskrift 810 763) og

I. 2'-methyl-6'-ethyl-N-(l-methoxyprop-2-yl)-2-klor-acetanilid(US patentskrift 3 937 730; trivialnavn "metolachlor". Denne forbindelse er den aktive bestanddel i det kommersielle herbicid Dual ^) .

Ved testing av den herbicide virkning før spiring ble forbindelsene ifølge oppfinnelsen sammenlignet med de kjente forbindelser A-I med hensyn til bekjempelse av diverse flerårige og ettårige ugressarter, med spesiell vekt på de vanskelig utryddbare arter som er de hyppigst forekommende ugressarter i avlinger av viktige nytteplanter som soyabønneplanter, bomullsplanter, jordnøtter, raps og krypbønner. Forsøksresultatene er gjengitt nedenfor.

I omtalen av data nedenfor er det henvist til herbicid-påføringsmengder som symboliseres ved "GR^" og "GRg^" . GR^ angir den maksimale mengde herbicid som kreves for å oppnå

15% beskadigelse av avlingen, og GRg5 angir den minste mengde som kreves for å oppnå 85% bekjempelse av ugresset. GR^,. og GRgj. brukes som et mål på kommersielt akseptabel ydeevne. Det er imidlertid å merke at egnede kommersielle herbicider selv-følgelig godt kan medføre større eller mindre plantebeskadi-gelse innenfor rimelige grenser.

En ytterligere indikasjon om effektiviteten av en kjemisk forbindelse som selektivt herbicid er "selektivitetsfaktoren" ("SF") for et herbicid for gitte avlinger og ugressarter. Selektivitetsfaktoren er et mål på sikkerheten på avlingen og uttrykkes som forholdet GR^/GRg,-, dvs. GR^,.-mengden for avlingen dividert med GRg^-mengden for ugresset, idet begge mengder er uttrykt i kilo pr. hektar (kg/ha). I de nedenstående tabeller er selektivitetsfaktorene, når de ér opp-ført, gitt i parantes etter ugressarten. Symbolet "IS" angir "ikke-selektivitet"..Marginell eller ubestemt selektivitet er angitt ved en strek (-) etter ugressarten, og et tomt felt indikerer at plantearten ikke var med i en gitt test, at dataene ikke ble oppnådd av en eller-annen grunn eller var mindre signi-fikante enn andre samtidig oppnådde data. Eksempelvis er enkelte iakttagelser foretatt over kortere tidsrom utelatt til fordel for data erholdt på grunnlag av lengere testperioder, eller data for lengere testperioder utelatt, fordi data for kortere tidsrom ga et definitivt svar med hensyn til aktiviteten av

et gitt herbicid.

Da avlingens motstandsdyktighet og ugressbekjempelsen har innbyrdes innvirkning på hverandre, er det på sin plass med en kort redegjørelse for dette forhold i lys av selektivitetsfaktorene. Vanligvis er det ønskelig at avlingens motstands-dyktighets- eller toleranseverdier er høye, da høye herbicid-konsentrasjoner ofte ønskes av en eller annen grunn. Omvendt er det ønskelig at ugressbekjempelsesmengdene er små, dvs. at herbicidet har høy aktivitet pr. mengdeenhet, dette av økono-miske grunner og eventuelt av økologiske grunner. Imidlertid vil påføring av ét herbicid i små mengder eventuelt ikke være tilstrekkelig for bekjempelse av visse ugressarter, slik at der må benyttes større mengder. Følgelig er de beste herbicider de som utrydder det størst mulige antall ugressarter under anvendelse av den minst mulige mengde herbicid, og som gir den største grad av sikkerhet for avlingen, dvs. som har den høyeste toleranseverdi for avlingen. Følgelig gjøres det bruk av "selektivitetsfaktorer" (som ovenfor definert) for å kvanti-fisere forholdet mellom sikkerheten for avlingen og ugress-bek jempelsen . Hva de i tabellene angitte selektivitetsfaktorer angår, er det å merke at jo høyere den numeriske verdi er, desto større er herbicidets selektivitet for ugressbekjempelse i en gitt avling.

De forsøk som her er omtalt, og som ble utført før spiring, inkluderer såvel forsøk utført i drivhus som forsøk utført på åpen mark. I drivhusforsøkene påføres herbicidet enten på overflaten etter nedsettingen av frøene eller de vegetative proparguler eller ved innlemmelse i en gitt mengde jord for påføring som et dekklag over forsøksfrøene i forhånds-sådde forsøksbeholdere. Ved forsøkene som utføres på åpen mark, innlemmes herbicidet i jordsmonnet før såingen eller plantingen (dvs. herbicidet påføres på overflaten av jordsmonnet og innlemmes deretter i dette ved hjelp av en blandeinnretning, hvoretter såingen foretas.

Metoden som anvendes for overflatepåføring i drivhuset, er. som følger: beholdere, f.eks. aluminiumkar av dimensjoner 24,13 cm x 13,34 cm x 6,99 cm eller plastpotter av dimensjoner 9,53 cm x 9,53 cm x 7,62 cm, som er forsynt med dreneringshull i bunnen, fylles helt opp til kanten med Ray leirslamholdig jord, som så sammenpresses til et nivå 1,27 cm fra karenes eller pottenes kant. Pottene (karene) blir så tilført frø av den planteart som skal testes og så dekket med et 1,27 mm tykt lag av forsøksjorden. Herbicidet påføres så på overflaten av jorden med et beltesprøyteapparat i en mengde av 187 liter/ hektar med et trykk av 2,11 kg/cm . Også andre sprøyteanord-ninger, f.eks. et sprøyteapparat av merket DeVilbiss, benyttes leilighetsvis. Hver potte tilføres 0,64 cm vann ovenfra, og plasseres så i drivhusbed for påfølgende vanning nedenfra etter behov. Som en alternativ fremgangsmåte kan overrislingen sløyfes. Iakttagelser av de herbicide virkninger foretas ca.

3 uker etter behandlingen.

Den herbicidbehandling som foretas ved innlemmelse i jorden ved forsøk i drivhus, er som følger: Et øvre jordsmonn av god kvalitet anbringes i aluminiumkar og sammenpresses til en dybde av fra 9,5 til 12,7 mm fra karets øvre kant. På jordlaget anbringes et antall frø eller vegetative propaguler av diverse planterarter. Den jordmengde som kreves for å fylle opp karene til kanten etter såingen eller tilsetningen av vegetative propaguler veies ut i et kar. Jorden og en kjent mengde av den aktive bestanddel, som tilføres i et oppløsningsmiddel eller som en suspensjon av et fuktbart pulver, blandes grundig og anvendes for å dekke de tilberedte kar. Etter behandlingen foretas en første overrisling av karene med vann, svarende til en nedbørsmengde på 0,64 cm, hvoretter det foretas vanning nedenfra etter behov for å sikre en passende fuktighet for spiring og vekst. Som en alternativ fremgangsmåte kan overrislingen utelates. Observasjoner foretas ca. 3 uker etter såingen og behandlingen.

For en første forsøksrekke er data for den herbicide virkning før spiring oppført i tabell II, idet den relative effektivitet av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er sammenlignet med relevante kjente forbindelser hva angår bekjempelse av Cyperus esculentus, og kveke i avlinger av soyabønner, bomullsplanter og mais.

Dataene i tabell II viser at forbindelsene ifølge oppfinnelsen generelt og som klasse betraktet er vesentlig mer aktive overfor både Cyperus esculentus og kveke og er mer uskadelige for soyabønner og bomullsplanter enn referanse-fo rb inde1s ene.

Spesielt vil det, hva bekjempelsen av Cyperus esculentus angår, sees at hver eneste en av de testede forbindelser ifølge oppfinnelsen var betydelig mer aktiv overfor Cyperus esculentus enn forbindelsene A og B, som strukturelt sett er de mest nærbeslektede av referanseforbindelsene, og forbindelse H, som, til tross for at den er mindre nærbeslektet enn A og B, kan ansees å være mer nærbeslektet i visse henseende med forbindelsene ifølge oppfinnelsen enn forbindelsene C, D, E og I. Det vil også sees at forbindelsen ifølge eksempel 1, som har en GRg,. på 0,10 kg/ha, var omtrent dobbelt så aktiv som den mest aktive referanseforbindelse, forbindelse E (GRg^= 0,17), samtidig som den oppviser en sikkerhetsfaktor for avlingen som er tre ganger større enn for forbindelse E i soyabønneavlinger, og som oppviser en ekvivalent sikkerhetsfaktor i avlinger av bomullsplanter. Det er likeledes å merke at de nye forbindelser ifølge eksempler 2 og 11 også oppviste en enhetsaktivitet som var henholdsvis ekvivalent med og større enn enhetsaktiviteten av forbindelse E overfor Cyperus esculentus. Skjønt referanseforbindelsene F og G

hadde ganske høy enhetsaktivitet, var dessuten ingen av disse forbindelser selektive overfor Cyperus esculentus i soya-bønneavlinger, og heller ikke var forbindelse F selektiv i bomullsavlinger. Skjønt forbindelse G ga selektiv bekjempelse av Cyperus esculentus i avlinger av bomullsplanter, var sikkerhetsgraden lavere enn for samtlige av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, unntatt forbindelsen ifølge eksempel 2, og markert lavere enn sikkerhetsgraden for forbindelsene ifølge eksempel 5, 6 og 12. Selektivitetsfaktorene for forbindelsene ifølge eksempler 9 og 13 overfor Cyperus esculentus i soyabønneavlinger var særlig bemerkelsesverdige.

Med hensyn til bekjempelse av kveke var forbindelsen ifølge eksempel 2 nesten tre ganger så aktiv som den mest aktive av referanseforbindelsene, forbindelse D, samtidig som den oppviste ekvivalent sikkerhet for avlingen hva soyabønne-avlinger angår. Også den nye forbindelse ifølge eksempel 3 oppviste høyere enhetsaktivitet overfor kveke og oppviste tre ganger større sikkerhet i soyabønneavlinger enn forbindelse D. Også her er det å merke at hver av forbindelsene ifølge oppfinnelsen som ble testet på kveke, hadde langt bedre enhetsaktivitet enn forbindelsene A og B, som er de mest nærbeslektede av de testede forbindelser. Skjønt enhetsaktiviteten av forbindelse H overfor kveke var litt høyere enn for forbindelsene ifølge eksempler 9 og 13, var de sistnevnte forbindelsers selektivitetsfaktorer overfor kveke i soyabønne-avlinger omtrent dobbelt så store som for forbindelse H, som er den nest mest nærbeslektede av referanseforbindelsene. Dessuten var referanseforbindelsene A, B, F og G ikke-selektive overfor kveke i soyabønneavlinger.

Andre ting å merke seg i tabell II er at av samtlige av de testede forbindelser hadde forbindelsene ifølge eksempler 5, 6, 9 og 13 de desidert høyeste sikkerhetsfaktorer i soya-bønneavlinger i forhold til såvel Cyperus esculentus som kveke. Forbindelsene ifølge eksempler 5, 6 og 12 oppviste langt de høyeste sikkerhetsfaktorer i bomullsavlinger i rela-sjon til Cyperus esculentus. Det er videre å merke at de ut-merkede sikkerhetsfaktorer for avlingen for forbindelsene ifølge eksempler 5, 6, 9, 12 og 13 ledsages av meget små

GRg^- mengder, hvilket indikerer høy enhetsaktivitet overfor Cyperus esculentus og kveke. I disse forsøk var de fleste av forbindelsene ifølge oppfinnelsen ikke-selektive i maisavlinger, hvilket også samtlige av referanseforbindelsene var, med unntak av tre. Imidlertid oppviste forbindelsen ifølge eksempel 14 markert forbedret selektivitet overfor såvel kveke som Cyperus esculentus i maisavlinger.

I andre sammenligningsforsøk ble den herbicide aktivitet før spiring av referanseforbindelsene C og D og forbindelsen ifølge eksempel 1 testet overfor diverse ettårige bredbladede ugressarter i en påført mengde av 3,36 kg/ha. Observasjoner ble foretatt 6-7 uker etter behandlingen

(UEB), og den prosentvise bekjempelse av ugressartene ble notert. Dataene fra disse forsøk er oppført i tabell III.

Av dataene i tabell III vil det sees at forbindelsen ifølge eksempel 1 oppviste en markert forbedret aktivitet i forhold til forbindelse C overfor hver av de testede ettårige bredbladede ugressarter. På tilsvarende måte oppviste forbindelsen ifølge eksempel 1 markert forbedret aktivitet sammenlignet med forbindelse D overfor Sida spinosa, hamp sesbania, Polygonum og ambrosia, samtidig som den oppviste en ekvivalent aktivitet overfor Datura stramonium og en noe mindre enhetsaktivitet overfor purumelde og Chenopodium.

Det ble så utført forsøk på åpen mark for å bestemme

de relative herbicide aktiviteter og selektivitetar før spiring av forbindelsen ifølge eksempel 1 sammenlignet med referanseforbindelsene C, D, E og I overfor hønsehirse, Cyperus esculentus og hamp sesbania i soyabønneavlinger. Disse forsøk ble utført i adskilte teiger av leirholdig (Sharkey) jord som inneholdt 2,0% organisk materiale, og som ble behandlet med ulike konsentrasjoner av hvert enkelt herbicid, som ble påført i form av et emulgerbart konsentrat i en mengde av 280,5 kg/ha. Observasjoner ble foretatt 4 uker og 7 uker etter behandlingen. Forsøksdataene, som er basert på tre gjentagelser, viser at etter 7 uker var den eneste forbindelse som selektivt bekjempet hamp sesbania, forbindelsen ifølge eksempel 1. Denne bekjempelse (GRg5) ble oppnådd med bare 1,96 kg/ha,

mens GRg^ for hver av forbindelsene C, E og I var 5,6 kg/ha og for forbindelse D 5,0 kg/ha. GR15 i soyabønneavlinger var

3,9 kg/ha, hvilket svarer til en sikkerhetsfaktor på 2,0

for forbindelsen ifølge eksempel 1. Således var det nødvendig med omtrent en tre ganger så stor mengde av referanseforbindelsene for å oppnå GRO o Dc som av forbindelsen ifølge eksempel 1, men uten at det ble oppnådd selektivitet i soyabønne-avlinger .

Forbindelsene C og D var ikke-selektive overfor Sida spinosa i soyabønneavlinger ved 7 UEB. Det var nødvendig med en mengde av 4,2 kg/ha av forbindelse I, mens det var nød-vendig med 2,8 kg/ha av forbindelse E for å oppnå GRg^ og selektivitetsfaktorer på henholdsvis 1,1 og 1,5. I motsetning hertil ble GRg^ oppnådd for forbindelsen ifølge eksempel 1

med bare 0,8 kg/ha, og dette resultat ble oppnådd med en selektivitetsfaktor på 4,7 i soyabønneavlinger.

Forbindelsene C, D og E var ikke-selektive overfor hønsehirse i soyabønneavlinger ved 7 UEB. Forbindelse I og forbindelsen ifølge eksempel 1 hadde stort sett like høye sikkerhetsfaktorer, nemlig henholdsvis 1,5 og 1,4.

De ovenfor omtalte forsøk utført på åpen mark viste således at forbindelsen ifølge eksempel 1 oppviste en vesentlig forbedring i forhold til referanseforbindelsene C, D,

E og I med hensyn til selektiv bekjempelse av samtlige tre ettårige ugressarter i soyabønneavlinger 7 uker etter behandlingen, bortsett fra at den ga omtrent samme bekjempelse av hønsehirse som forbindelse I.

I ytterligere forsøk for å bestemme relative herbicide aktiviteter og selektiviteter i enda lengere tidsrom ble de samme herbicider som de der ble anvendt i det foregående for-søk, på ny testet på åpen mark, denne gang i adskilte teiger med jord av finkornet leire/finkornet sandblandet leire inneholdende fra 3,0 til 3,5% organisk materiale. I parallelle forsøk ble emulgerbare konsentrater av de respektive herbicider påført på overflater og innlemmet i jorden før såingen for bekjempelse forut for spiringen, også i dette tilfelle i en mengde av 280,5 kg/ha. I disse forsøk ble herbicidene sammenlignet med hensyn til virkning overfor den flerårige ugressart kveke og de ettårige, bredbladede ugressarter ambrosia, purumelde og Polygonum i soyabønneavlinger. Disse forsøk ble utført i en periode med sterk nedbør, idet det falt 4,45 cm på den femte dag etter behandlingen ("DEB") og 2,29 cm, 1,52 cm, 1,27 cm og 1,27 cm regn de påfølgende dager. Forsøksdataene er oppført i tabell IV.

Idet det vises til dataene i tabell IV vil det sees

at ved forsøkene hvor herbicidet ble innlemmet i jordsmonnet før såingen oppviste ingen av referanseforbindelsene noen selektiv bekjempelse av noen av de testede ugressarter i soyabønneavlinger i påføringsmengder opp til 6,7 kg/ha, som var den maksimale mengde som ble testet, ved de foretatte observasjoner etter 6 uker og 9,5 uker. Som ovenfor angitt indikeres selektiviteten ved en selektivitetsfaktor, eller et forhold GR^/G<Rg>tj, som er 1,0 eller større, idet selektiviteten er

desto høyere jo større verdien er. I motsetning hertil oppviste forbindelsen ifølge eksempel 1 selektiv bekjempelse av kveke, purumelde og Polygonum etter 6,0 uker og bekjempelse av kveke og Polygonum etter 9,5 uker. Den herbicide virkning av forbindelsen ifølge eksempel 1 viser seg å være av størrelsesordenen tre eller enda flere ganger større enn for referanseforbindelsene overfor kveke og purumelde (med unntagelse av forbindelse D) og omtrent to eller flere ganger så høy som for referanseforbindelsene (bortsett fra forbindelse D etter 6 og 9,5 uker og forbindelse E etter 9,5 uker). Ingen av herbicidene ga selektiv bekjempelse av ambrosia ved dette forsøk, men forbindelsen ifølge eksempel 1 oppviste høyere aktivitet overfor dette ugress enn referanseforbindelsen etter 6 uker.

Som det vil sees av forsøksdataene oppnådd ved over-flatepåføring av herbicidene, var ingen av referanseforbindelsene i stand til selektivt å bekjempe noen av ved forsøket anvéndte ugressarter i soyabønneavlinger i mengder av 6,7 kg/ha eller mindre etter 6 uker eller 9,5 uker, bortsett fra forbindelse D overfor purumelde ved bedømmelsen etter 9,5 uker.

Ved disse forsøk ble selektiv ugressbekjempelse iakttatt for forbindelsen ifølge eksempel 1 med hensyn til kveke og Polygonum etter 6 uker og med hensyn til purumelde etter 9,5 uker. Sikkerhetsfaktoren var her litt større enn for forbindelse D, nemlig 1,3 mot 1,1. Også i disse forsøk oppviste forbindelsen ifølge eksempel 1 langt høyere herbicid aktivitet enn referanseforbindelsene.

Av dataene i tabell IV vil det sees at ut fra kriteriene enhetsaktivitet overfor ugressarter, soyabønners toleranse overfor herbicidene, sikkerhetsfaktorer og metoder for påføring av herbicidet, oppviste forbindelsen ifølge eksempel 1 vesentlig bedre egenskaper som et herbicid for anvendelse før spiringen enn sammenligningsforbindelsene.

Den vedvarende ugressbekjempelse som ble oppnådd

med forbindelsen ifølge eksempel 1 under de ovenfor omtalte forhold med mye nedbør, viste at forbindelsen ikke lett ble vasket ut.

I ytterligere sammenligningsforsøk utført på åpen

mark ble forbindelsen ifølge eksempel 1 og sammenligningsfor-i bindelsene D og E testet med hensyn til selektiv bekjempelse av Sida spinosa og fingerhirse i bomullsavlinger, med påføring av herbicidet henholdsvis på overflaten og ved innlemmelse i jordsmonnet før såingen. Ved forsøkene hvor herbicidet ble innlemmet i jordsmonnet før såingen var Cyperus esculentus blant ugressartene. Jorden som ble anvendt i disse forsøk,

var finkornet sandblandet leire med 1,7% organisk materiale. Bedømmelse ble foretatt 2, 6 og 9 uker etter behandlingen. Data (basert på tre gjentagelser) fra forsøkene hvor påføringen ble foretatt på overflaten, viste at forbindelsen ifølge eksempel 1 hadde mer enn dobbelt så høy enhetsaktivitet overfor Sida spinosa som forbindelser D og E etter 6 uker og en enhetsaktivitet som var 1,5 ganger høyere enn disse forbindelsers aktivitet etter 9 uker. Forbindelse D var ikke-selektiv overfor Sida spinosa i bomullsavlinger etter 6 og 9 uker. Selektivitetsfaktorene for forbindelse E etter 6 og 9 uker

var henholdsvis 1,1 og 1,2, mens de var henholdsvis 3,3 og 1,8 for forbindelsen ifølge eksempel 1. Skjønt enhetsaktivitetene av de testede forbindelser overfor fingerhirse var sammenlignbare ved bedømmelsen etter 6 uker, var forbindelsen ifølge eksempel 1 mer aktiv enn forbindelse E etter 9 uker og mer selektiv (selektivitetsf aktor >4,0) enn forbindelse D, som hadde en selektivitetsfaktor på 2,8.

Ved forsøkene som ble utført ved innlemmelse av herbicidet i jordsmonnet før spiringen var enhetsaktiviteten av forbindelsen ifølge eksempel 1 etter 9 uker mer enn dobbelt så høy som for sammenligningsforbindelsene overfor Cyperus esculentus, litt mindre enn dobbelt så høy som enhetsaktiviteten av sammenligningsforbindelsene overfor fingerhirse og mer enn 1,33 ganger så høy som enhetsaktiviteten av sammenligningsforbindelsene overfor Sida spinosa. Ved dette forsøk utført på åpen mark ga forbindelsen ifølge eksempel 1 selektiv bekjempelse av Cyperus esculentus i bomullsavlinger helt opp til 6 uker etter behandlingen, mens sammenligningsforbindelsene ikke oppviste noen selektivitet selv ved bedømmelsen etter 2 uker. Skjønt ingen av de testede forbindelser oppviste noen selektiv bekjempelse av Sida spinosa ved dette forsøk på innlemmelse av herbicidet i jordsmonnet, var selektivitetsmarginen meget snevrere for forbindelsen ifølge eksempel 1 enn for de øvrige forbindelser. Forbindelsen ifølge eksempel 1 og forbindelse E ga en meget selektiv bekjempelse av fingerhirse på tidspunktet 2 uker etter behandlingen, men de var deretter ikke-selektive. Forbindelse D var ikke selektiv overfor fingerhirse på noen

av de tidspunkter hvor bedømmelse ble foretatt.

De iøyenfallende konklusjoner som kan trekkes av de ovenfor omtalte forsøk på bomullsmarker, er følgelig at forbindelsen ifølge eksempel 1 var markert mer aktiv enn sammenligningsforbindelsene overfor ugressartene Cyperus esculentus og Sida spinosa, samtidig som den bibeholdt denne aktivitet i lengere tid, samt at forbindelsen ifølge eksempel 1 hadde høyere selektivitetsfaktorer med hensyn til disse ugressarter. Dessuten oppviste forbindelsen ifølge eksempel 1 høyere enhetsaktivitet enn forbindelse E <p>g høyere selektivitet enn forbindelse D overfor fingerhirse i bomullsavlinger etter 9 uker.

Det ble foretatt ytterligere forsøk hvor forbindelsen ifølge eksempel 1 ble sammenlignet med forbindelser D og E, for å bestemme de relative herbicide aktiviteter og virketiden i jordsmonnet overfor de flerårige ugressarter Cyperus Esculentus og kveke. Forbindelser D og E er blant de mest aktive selektive herbicider blant de kjente 2-halogenacetanilider og er blitt betraktet som standardforbindelser for denne klasse ved testing av andre herbicider overfor Cyperus esculentus, kveke og andre ugressarter. I de forsøk som her skal omtales, ble det utført duplikater av hver behandling, og det ble sådd med 25 knoller av Cyperus esculentus og 25 rotstokkfragmenter av kveke. Herbicidene ble innlemmet i dekkjordlaget i tilstrekkelig stor mengde for bestemmelse av GR,.q-mengden, dvs. den minste mengde (i kg/ha) som kreves for å oppnå 50% bekjempelse av ugresset. De maksimale mengder som ble anvendt i det aktuelle tilfelle, var 11,2 kg/ha og den minste mengde 1,4 kg/ha. Bedømmelse ble foretatt etter 3, 6, 12 og 18 uker. Etter hver bedømmelse ble dekkjordlaget fjernet, de gamle knoller og rotstokkfragmenter fjernet og omplantet og anbragt i et drivhus for å drives frem. Forsøksresultatene er opp-ført i tabell V. "UEB" står for "uker etter behandlingen".

Dataene for Cyperus esculentus i tabell V viser at 3 uker etter behandlingen var GR^-mengden for hver forbindelse mindre enn 1,4 kg/ha, mens visse markerte forskjeller viste seg etter 6 uker. Etter 12 uker var det betydelig forskjell i bekjempelsen av Cyperus esculentus. Således krevdes det kun 1,4 kg/ha av forbindelsen ifølge eksempel 1 for å bekjempe 50% av ugresset, mens det krevdes 5,9 kg/ha av forbindelse D og 7,8 kg/ha av forbindelse E for å oppnå den samme grad av bekjempelse av Cyperus esculentus. Likeledes krevdes det etter 18 uker (UEB = 18) kun 8,4 kg/ha av forbindelsen ifølge eksempel 1 for å bekjempe 50% av Cyperus esculentus, sammenlignet med en ubestemt mengde høyere enn 11,2 kg/ha (den største mengde som ble benyttet) av forbindelser D og E.

På tilsvarende måte viser dataene for kveke i tabell V at 6 uker etter behandlingen (UEB = 6) hadde forbindelsen ifølge eksempel 1 og forbindelse D noe høyere aktivitet enn forbindelse E. Imidlertid viser overlegenheten av forbindelsen ifølge eksempel 1 seg ved UEB 12, idet det kun kreves 1,4 kg/ha av denne for å oppnå samme bekjempelse av kveke som ved anvendelse av 5,6 kg/ha av forbindelse D og 11,2 kg/ha av forbindelse E. Den høyere herbicide aktivitet av forbindelsen ifølge eksempel 1 ga seg også til kjenne ved UEB 18.

En klar fordel ved et herbicid er at det er virksomt

i et bredt utvalg av jordtyper. Derfor er det i tabell VI

gitt data som viser den herbicide virkning av forbindelsen ifølge eksempel 1 på Cyperus esculentus i bomullsavlinger og soyabønneavlinger i et utvalg av jordtyper med varierende innhold av organisk materiale og leire. Behandlingen med herbicidet ble foretatt ved innlemmelse i jordsmonnet, idet frøene ble sådd i en dybde av 0,95 cm og det ble foretatt overrisling av vann i en mengde svarende til 0,64 cm. Bedømmelse ble foretatt 18 dager etter behandlingen.

Dataeene i tabell VI viser at forbindelsen ifølge eksempel 1 synes å være ganske upåvirket av jordtypen og inneholdet av organisk materiale, idet den gir selektiv bekjempelse av Cyperus esculentus i både bomullsavlinger og soyabønneavlinger i jordsmonn med innhold av organisk materiale varierende fra 1,0 til 6,8% og med innhold av leire varierende fra 1,8 til 9,6%. Selektivitetsfaktorene var høyest i Sarpy sterkt leirholdig jord.

Ytterligere forsøk ble så utført for å bestemme de herbicide egenskaper av forbindelsen ifølge eksempel 1 i jordsmonn inneholdende en stor mengde organisk materiale. I disse forsøk, som ble utført på åpen mark og i tre repetisjoner, ble aktiviteten av forbindelsen ifølge eksempel 1 testet overfor purumelde og Chenopodium i soyabønneavlinger som var sådd i gjødselholdig jord. Også forbindelsene C, D, E og I ble testet i sammenligningsøyemed. Disse forsøk ble utført både ved innlemmelse av herbicidet i jordsmonnet før såingen og ved overflatepåføring, i gjødselholdig jord inneholdende 23% organisk materiale. Ved disse forsøk oppviste forbindelsen ifølge eksempel 1, både ved metoden med innlemmelse av herbicidet i jordsmonnet og ved metoden med overflatepåføring, den høyeste enhetsaktivitet overfor Chenopodium 4 uker etter behandlingen (UEB 4) og, ved bruk av metoden med innlemmelse i jordsmonnet, den høyeste selektivitetsfaktor i soyabønne-avlinger, nemlig en selektivitetsfaktor større enn 2,7, mot en selektivitetsfaktor på 1,1 for hver av forbindelsene C og D. Forbindelsene E og I var ikke-selektive ved UEB 4. Samtlige forbindelser var ikke-selektive overfor Chenopodium ved UEB 7 ved begge metoder for påføring av herbicidet. Forbindelse E

var litt mer aktiv enn forbindelsen ifølge eksempel 1 ved UEB 7 ved begge påføringsmetoder. Overfor purumelde oppviste forbindelse D den høyeste enhetsaktivitet og selektivitetsfaktor (1,9) ved UEB 7 ved begge påføringsmetoder. Ved metoden med påføring på overflaten var selektivitetsfaktoren for forbindelse D nesten dobbelt så høy som for forbindelsen ifølge

eksempel 1 og forbindelse E. Ingen andre forbindelser var i stand til selektivt å bekjempe purumelde ved UEB 7 ved bruk av metoden med innlemmelse i jordsmonnet eller metoden med overflatepåføring.Forbindelsen ifølge eksempel 1 (selektivitetsf aktor 2,0) og forbindelsene C og E (hver med selektivitetsf aktor 1,0) var i stand til selektivt å bekjempe purumelde ved UEB 4 ved metoden med innlemmelse av herbicidet i jordsmonnet.

De ovenfor beskrevne forsøk viser derfor at den beste selektive bekjempelse av Chenopodium i soyabønneavlinger i gjødselholdig jord, oppnåes, sammenlignet med sammenligningsforbindelsene, når forbindelsen ifølge eksempel 1 påføres ved innlemmelse i jordsmonnet. Denne forbindelse hadde den høyeste enhetsaktivitet og den høyeste selektivitetsfaktor ved UEB 4 av alle de forbindelser som ble undersøkt. Dessuten ga forbindelsen ifølge eksempel 1 selektiv bekjempelse av purumelde opp til ca. UEB 7 ved overflatepåføringsmetoden og opp til UEB 4 ved metoden med innlemmelse i jordsmonnet. Forbindelse D ga den beste bekjempelse av purumelde ved UEB 7

ved begge påføringsmetoder. De relative ydelser av forbindelsen ifølge eksempel 1 og forbindelse D i gjødslet jord bør dessuten sammenlignes med de relative ydelser av disse to forbindelser i jordsmonn med lavere innhold av organisk materiale, f.eks. et innhold av 3,0 - 3,5%, hvor forbindelsen ifølge eksempel 1 har høyere enhetsaktivitet og lengere virketid i jordsmonnet, samtidig som den oppviser selektivitet i soya-bønneavlinger, ved såvel overflatepåføringsmetoden som ved metoden ved innlemmelse i jordsmonnet, slik dette fremgår av tabell IV.

Den foranstående beskrivelse viser klart den bemerkelsesverdige effektivitet av forbindelsene ifølge oppfinnelsen som herbicider for bekjempelse av flerårige ugressarter og ettårige, bredbladede ugressarter i soyabønneavlinger og bomullsavlinger. Dessuten er det også angitt ovenfor og leilighetsvis påvist, f.eks. i forsøkene hvor hønsehirse og fingerhirse ble benyttet, at forbindelsene ifølge oppfinnelsen også har fremragende herbicid virkning mot ettårige, smalbladede ugressarter, dvs. gress av ulike sorter. Som det vil bli vist nedenfor med hensyn til visse ettårige gressorter oppviser faktisk forbindelsene ifølge oppfinnelsen markert forbedrede egenskaper sammenlignet med de i herbicidisk henseende mest effektive og/eller kommersielt tilgjengelige 2-halogenacetanilider ifølge den kjente teknikk. Som det vil fremgå klart av de her fremlagte forsøksdata er der tilfeller hvor et relevant, tidligere kjent 2-halogenacetanilid oppviser bedre herbicid virkning enn oppfinnelsene ifølge oppfinnelsen med hensyn til spesifikke ettårige ugressarter under sammenlignbare betingelser. Det vil imidlertid også

går klart frem av de fremlagte sammenligningsdata at forbindelsene ifølge oppfinnelsen, sett under ett, er i det minste sammenlignbare med og ofte bedre enn, av og til sogar betydelig bedre enn, de hittil kjente beste 2-halogenacetanilider som selektive herbicider for bekjempelse av ettårige og flerårige smalbladede ugressarter i avlinger av soyabønne, bomull, jordnøtt, m.fl.

I et forsøk som ble utført i drivhus før spiring fant sted, ble forbindelsene ifølge eksempler 1 og 10 sammenlignet med forbindelsene C og I (begge kommersielle 2-halogenacetanilider) med hensyn til relativ herbicid virkning overfor ettårige, smalbladede ugressarter, nemlig gress i soyabønne-avlinger. Ved dette forsøk ble herbicidene innlemmet i jordsmonnet før såingen, og bedømmelse ble foretatt 17 dager etter behandlingen. Forsøksdataene er oppført i tabell VII og angir gjennomsnittsverdiene for to like forsøk.

Med hensyn til dataene i tabell VII er de følgende særtrekk å merke: (1) forbindelse I oppviste den laveste enhetsaktivitet og den laveste selektivitet av samtlige forbindelser overfor hver av ugressartene som inngikk i dette forsøk, og oppviste ingen selektivitet i soyabønneavlinger med hensyn til "wild proso" hirse,Oryza sativa eller "itchgrass"; (2) forbindelse C var like aktiv som den mest aktive av forbindelsene ifølge eksempler 1 og 11 overfor "shattercane" og "wild proso" hirse; (3) forbindelsene ifølge eksempler 1 og 16 utmerket seg begge fremfor de kjente forbindelser med hensyn til bekjempelse av kimplanter av durra og "itchgrass"; (4) forbindelsen ifølge eksempel 10 var mer aktiv overfor brachiaria og forbindelsen ifølge eksempel 1 var mer aktiv overfor Oryza sativa enn de tidligere kjente forbindelser.

Som en sammenfatning av de i tabell VII oppførte sammenligningsdata kan det således sies at den ene av eller begge forbindelsene ifølge oppfinnelsen hadde like god herbicid virkning som den beste av de tidligere kjente sammenlig-ningsf orbindelser overfor to ettårige, smalbladede ugressarter ("shattercane" og "wild proso" hirse) og oppviste markert bedre virkning mot fire smalbladede ugressarter (kimplanter av durra, brachiara, Oryza sativa og "itchgrass"). Særlig be-merkelsesverdig er den fremragende enhetsaktivitet av forbindelsen ifølge eksempel 1 overfor kimplanter'av durra (GRg^= 0,14 kg/ha) , idet forbindelsen oppviser en selektivitetsfaktor på ca. 8,0 i soyabønneavlinger, hvilket er fremragende sammenlignet med en selektivitetsfaktor på > 2,0 for forbindelse C, som er den beste av de testede kjente forbindelser. På tilsvarende måte oppviste forbindelsen ifølge eksempel 10 fremragende enhetsaktivitet overfor brachiaria og "itchgrass",

og gir selektivitetsfaktorer på henholdsvis > 8,0 og *4,0

i soyabønneavlinger, sammenlignet med tilsvarende selektivitetsfaktorer på henholdsvis > 4,0 og > 1,0 for forbindelse

C.

Det ble så utført ytterligere et forsøk i soyabønne-avlinger. Denne gang ble frø av Texas panicum og Fall panicum anvendt, sammen med frø av de øvrige ettårige gressorter som er nevnt i teksten nedenfor. I dette forsøk ble forbindelsene ifølge eksempler 1 og 11 sammenlignet med de tidligere kjente forbindelser C, D og I med hensyn til herbicid virkning før spiring. Herbicidene ble innlemmet i jordsmonnet og vannet ' undenfra etter behov. Det maksimale herbicid som ble benyttet under forsøket, var 1,12 kg/ha, og følgelig ville de nøyaktige mengder for GRg,. og GR^ over 1,12 kg/ha bli noe unøyaktige. Bedømmelse ble foretatt to uker etter behandlingen. Dataene fra dette forsøk er oppført i tabell VIII. En analyse av dataene i tabell VIII viser at de nye forbindelser ifølge eksempler 1 og 11 oppviser den høyeste enhetsaktivitet og den høyeste selektivitet av samtlige undersøkte forbindelser overfor kimplanter av durra og ""shattercane". Forbindelsen ifølge eksempel 11 hadde den høyeste aktivitet

og selektivitet overfor "itchgrass", og forbindelsene ifølge eksempler 1 og 11 delte den høyeste aktivitet overfor "Wild proso" hirse med forbindelsen D og mot Fall panicum med hver av de tidligere kjente forbindelser. Imidlertid var forbindelsene ifølge oppfinnelsen mer selektive i soyabønneavlinger enn forbindelsen D med hensyn til "wild proso" hirse. Dessuten var forbindelsen ifølge eksempel 11 den nest mest aktive forbindelse overfor Texas panicum og Oryza sativa, og forbindelsen ifølge eksempel 1 hadde, til felles med forbindelsen D, den nest høyeste aktivitet overfor "itchgrass". Forbindelse

D var den mest aktive av de testede forbindelser overfor Texas panicum, brachiaria og Oryza sativa.

Det vil derfor fremgå: av de ovenstående sammenligningsdata vedrørende herbicid aktivitet overfor ettårige gress-sorter, at forbindelsene ifølge oppfinnelsen er mer effektive som herbicider enn de beste av de tidligere kjente forbindelser overfor visse ettårige gressorter, f.eks. hønsehirse, fingerhirse (S.I.) "shattercane" og "itchgrass" og har ekvivalent eller stort sett tilsvarende herbicid virkning mot andre, f .eks. fingerhirse (ved overflatepåføring), hirseartene, brachiaria og Oryza sativa.

Andre forsøk utført i drivhus og/eller på åpen mark

har vist at det ved hjelp av forbindelser ifølge oppfinnelsen oppnåes selektiv bekjempelse også av andre ugressarter i soya-bønneavlinger, bomullsavlinger og/eller andre avlinger. Eksempelvis har forbindelsen ifølge eksempel 1 vist seg å

gi selektiv bekjempelse av Cyperus rotundus<1> og Setaria faberii i bomullsavlinger og av Setaria faberii og Abutilon theophrasti i soyabønneavlinger. Videre har forbindelsen ifølge eksempel 1 vist seg å gi forbedret undertrykkelse av slike motstandsdyktige ugressarter som ambrosia, ormevindel og krokfrø, sammenlignet med relevante, kjente acetanilid-herbicider. Andre ugressarter overfor hvilke forbindelsene

ifølge oppfinnelsen har vist seg å ha herbicid virkning, innbefatter Cirsium arvense, Convolvulus arvensis, takfas, Poly-gonium convovulus, osv.

Som ovenfor angitt har forbindelsene ifølge oppfinnelsen vist seg å være effektive herbicider i en rekke avlinger. Den ovenstående redegjørelse og forsøksdataene angår først

og fremst ugressbekjempelse i soyabønneavlinger og bomullsavlinger, hvilke avlinger er av særlig stor interesse i denne sammenheng. Andre forsøk har vist at forbindelsene ifølge oppfinnelsen også er nyttige i andre avlinger, slik det vil fremgå av det nedenstående.

I et forsøk utført i drivhus ble den herbicide virkning av forbindelsene ifølge eksempler 1.0 og 11 mot kveke i avlinger av raps, krypbønner, durra og hvete, etter innlemmelse av herbicidet i jordsmonnet før spiringen. Begge de testede forbindelser ga selektiv bekjempelse av kveke i raps og kryp-bønner, idet selektivitetsfaktoren for forbindelsen ifølge eksempel 1.0 var 3,5 i begge avlinger og selektivitetsfaktoren for forbindelsen ifølge eksempel 11 var 3,0 i begge avlinger. I dette forsøk viste begge forbindelser seg å være ikke-selektive overfor kveke i avlinger av durra og hvete.

I separate forsøk i drivhus ble forbindelsen ifølge eksempel 1 også testet med hensyn til herbicid virkning mot henholdsvis Cyperus esculentus og kveke i avlinger av raps, jordnøtter, sukkerbeter, durra, hveta og bygg. Herbicidet ble innlemmet i jordsmonnet. Ved disse forsøk ble forbindelse D anvendt som sammenligningsforbindelse med hensyn til virkning mot kveke, mens forbindelse E ble benyttet som sammenligningsforbindelse ved testingen av virkningen mot Cyperus esculentus. Ved forsøket med kveke ble bedømmelsen foretatt 19 dager etter behandlingen (DEB 19), og ved forsøket hvor virkningen mot Cyperus esculentus ble testet, ble bedømmelsen foretatt ved DEB 18. Forsøksdataene er oppført i tabell IX. Selektivitetsfaktorer for herbicidene er oppført i parantes etter GR^-mengdene for de respektive avlinger.

Av dataene i tabell IX vil det sees at forbindelsen ifølge eksempel 1 og forbindelse D begge utøvet selektiv bekjempelse av kveke i avlinger av jordnøtter, raps, sukkerbeter, hvete og bygg, mens selektivitetsfaktoren for forbindelsen ifølge eksempel 1 var betydelig høyere enn for forbindelse D for avlinger av jordnøtter, raps og sukkerbeter, mens den var av ekvivalent størrelse for hveteavlinger og lavere for avlinger av bygg. Forbindelsen ifølge eksempel 1 ga selektiv bekjempelse av Cyperus esculentus i hver av de undersøkte avlinger, med unntak av sukkerbeter, mens forbindelse E ikke ga noen selektiv bekjempelse av Cyperus esculentus i avlinger av sukkerbeter, durra eller hvete.

Den høye enhetsaktivitet av forbindelsene D og E som

er vist i tabell IX, er generelt karakteristisk for korttids-virkningen i drivhus (2-6 uker) for disse forbindelser mot kveke og Cyperus esculentus. Imidlertid viser alle relevante forsøksdata (som her angitt), både fra forsøk i drivhus og fra forsøk utført på åpen mark, at forbindelsen ifølge eksempel 1 har bedre enhetsaktivitet overfor kveke og Cyperus esculentus og bedre avlingsselektivitet over lengre tid, sammenlignet med forbindelsene D og E. I denne forbindelse skal det på ny henvises til: (1) tabell IV som inneholder sammenligningsdata oppnådd på åpen mark for opp til 9,5

uker hva angår disse forbindelsers virkning mot kveke og andre ugressarter i soyabønneavlinger (hverken forbindelse D eller forbindelse E ga selektiv bekjempelse av kveke i soyabønne-avlinger, selv ved bedømmelse etter 3 uker); (2) den ovennevnte redegjørelse for sammenligningsdata oppnådd ved forsøk på

åpen mark hva angår virkningen av disse forbindelser mot Cyperus esculentus og andre ugressarter i bomullsavlinger i opp til 9 uker (hverken forbindelse D eller forbindelse E gir selektiv bekjempelse av Cyperus esculentus i bomullsavlinger, selv ved bedømmelsen etter 2 uker); og (3) tabell V, hvor dét er gitt sammenlignsingsdata for virketiden i jorden for forbindelsen ifølge eksempel 1 og forbindelsene D og E mot Cyperus esculentus og kveke for tidsperiodene 3, 6, 12 og 18 uker,

og hvor forbindelsen ifølge eksempel 1 hadde høyere aktivitetstall enn forbindelsene D og E ved UEB 3. Det skal her også nevnes at det sammenslåtte forbedrede aktivitetstall, virke-

tid i jorden og avlingsselektivitet, for forbindelsen ifølge eksempel 1 vis-å-vis forbindelsene D og E med hensyn til Cyperus esculentus og kveke også gjør seg gjeldende når det gjelder den relative ydelse av disse forbindelser overfor mange andre ugressarter, spesielt kimplanter av durra, hamp sesbania, Sida spinosa, Polygonum, Chenopodium, osv. i et for-søk med flere avlinger og flere ugressarter ble aktiviteten før spiring av forbindelsen ifølge eksempel 1 mot visse ettårige ugressarter i ulike avlinger ytterligere testet på

åpen mark. I parallelle forsøk ble herbicidene overflatepåført og innlemmet i jordsmonnet før såingen. Bestemmelse ble foretatt -33 dager etter behandlingen ved forsøket hvor herbicidet ble innlemmet i jordsmonnet før såingen, og 34 dager etter behandlingen (DEB 34) ved forsøkene hvor påføringen ble foretatt på overflaten. Ved begge forsøk ga forbindelsen ifølge eksempel 1 selektiv bekjempelse av hønsehirse og Setaria faberii i avlinger av mais, soyabønner, bomullsplanter, kryp-bønner og jordnøtter. Også Chenopodium ble bekjempet i avlinger av soyabønner. Ved forsøkene hvor herbicidet ble innlemmet i jordsmonnet før spiring ble dessuten hønsehirse og reverumpe selektivt bekjempet i avlinger av durra og søt mais.

Det vil derfor sees av den ovenstående detaljerte beskrivelse av forbindelsene ifølge oppfinnelsen har vist seg å ha uventede og meget overlegne herbicide egenskaper, både isolert sett og relativt til de strukturelt sett mest nærbeslektede forbindelser, andre beslektede homologe og analoge og kjente kommersielle 2-halogenacetanilider. Nærmere bestemt har forbindelsene ifølge oppfinnelsen vist seg å ha fremragende egenskaper med hensyn til enhetsaktivitet, virketid i jordsmonnet og sikkerhet for avlingene med hensyn til flerårige og ettårige bredbladede og smalbladede ugressarter i avlinger av soyabønner, bomullsplanter, jordnøtter, raps, krypbønner o.a. Enda nærmere bestemt har forbindelsene ifølge oppfinnelsen vist seg å være i besittelse av forbedret herbicid aktivitet mot de flerårige ugressarter Cyperus esculentus og kveke, ettårige bredbladede ugressarter, såsom hamp sesbania, Sida spinosa, Chenopodium og Polygonum og ettårige smalbladede ugressarter, såsom hønsehirse, fingerhirse (ved innlemmelse av herbicidet i jordsmonnet før spiring), "shattercane" og "itchgrass". Videre har forbindelsene ifølge oppfinnelsen vist seg å være generelt sett sammenlignbare med de beste av de relevante tidligere kjente forbindelser med hensyn til bekjempelse av andre ettårige gressarter, såsom kimplanter av durra, fingerhirse (påført på overflaten), slekten reverumpe, Texas panicum, fall panicum, "wild proso" hirse, brachiaria og Oryza sativa, og ettårige bredbladede ugressarter, såsom purumelde og Datura stramonium. Sluttelig har forbindelsene ifølge oppfinnelsen også vist seg å ha økt aktivitet overfor motstandsdyktige ettårige bredbladede ugressarter, såsom ormevindel, krokfrø, ambrosia og Abutilon theophrasti.

Toksikologiske undersøkelser av forbindelsen ifølge eksempel 1 har vist at forbindelsen er temmelig sikker. Den var svakt toksisk ved inntak gjennom svelget (enkeltdose OLD|-q - 2 .600 mg/kg), svakt toksisk ved én enkelt påføring på huden (DLD..Q - 5.010 mg/kg)og virket svakt irriterende på

øye og hud. Det ansees ikke nødvendig med spesielle forskrifter for håndteringen, idet det er tilstrekkelig å ta de vanlige forholdsregler.

De herbicide preparater ifølge oppfinnelsen, deri innbefattet konsentrater som krever fortynning før bruk, inneholder minst én aktiv bestanddel og et hjelpestoff i flytende eller fast form. Preparatene fremstilles ved at den aktive bestanddel blandes med et hjelpestoff innbefattende fortynnings-midler, ekstendere, bærere og kondisjoneringsmidler, og det kan fremstilles preparater- i form av findelte partikkel-

formige faste stoffer, granuler, pellets, oppløsninger, dis-persjoner eller emulsjoner. Den aktive bestanddel kan således anvendes sammen med et hjelpestoff, såsom et findelt fast stoff, en væske av organisk opprinnelse, vann, et fuktemiddel, et dispergeringsmiddel, et emulgeringsmiddel eller en hvilken som helst egnet kombinasjon av slike.

Preparatene ifølge oppfinnelsen, spesielt væsker og fuktbare pulvere, inneholder fortrinnsvis som et kondisjonerings-middel ett eller flere overflateaktive midler i en tilstrekkelig mengde til å gjøre et gitt preparat lett dispergerbart i vann eller olje. Innlemmelsen av et overflateaktivt middel i preparatene gjør preparatene langt mer effektive. Med uttrykket "overflateaktivt middel" menes at dette innbefatter fuktemidler, dispergeringsmidler, suspensjonsmidler og emulgerings-midler. Anioniske, kationiske og ikke-ioniske midler kan

like bekvemt anvendes.

Foretrukne fuktemidler er alkylbenzen- og alkylnafthalensulfonater, sulfaterte fettalkoholer, aminer eller syre-amider, langkjedede sure estere av natriumisothionat, estere av natriumsulfosuccinat, sulfaterte eller sulfonerte fett-syreestere, petroleumsulfonater, sulfonerte vegetabilske oljer, ditertiære acetyleniske glycoler, polyoxyethylenderivater av alkylfenoler (spesielt isooctylfenol og nonylfenol) og polyoxyethylenderivater av monoesterne av høyere fettsyrer og hexitolanhydrider (f.eks. sorbitan). Foretrukne dispergeringsmidler er methylcellulose, polyvinylalkohol, natriumligning-sulfonater, polymere alkylnafthalensulfonater, natriumnaftha-lensulfonat og polymethylen-bisnafthalensulfonat.

Fuktbare pulvere er preparater som er dispergerbare i vann, og som inneholder én eller flere aktive bestanddeler,

en inert, fast ekstender og ett eller flere fukte- og dispergeringsmidler. De inerte, faste ekstendere er vanligvis av mineralsk opprinnelse, såsom de naturlige leirarter, diatoméjord og syntetiske mineraler avledet av kiselsyre og lignende. Eksempler på slike ekstendere er kaolinitter, attapulgittleire og syntetisk magnesiumsilikat. De fuktbare pulvere ifølge oppfinnelsen inneholder vanligvis fra 0,5 til 60 deler (fortrinnsvis fra 5 til 20 deler) aktiv bestanddel, fra 0,25 til .25 deler (fortrinnsvis fra 1 til 15 deler) fuktemiddel, fra 0,25 til 25 deler (fortrinnsvis fra 1,0 til 15 deler) dispergeringsmiddel og fra 5 til 95 deler (fortrinnsvis fra 5 til 50 deler) inert, fast ekstender, idet samtlige deler er regnet på vektbasis. Om nødvendig, kan fra 0,1 til 2,0 deler av den faste, inerte ekstender erstattes med en korrosjonsinihibitor og/eller et skumningshindrende middel.

Andre preparater innbefatter støvkonsentrater, som omfatter fra 0,1 til 60 vekt% av den aktive bestanddel på en egnet ekstender. Disse støvpreparater kan fortynnes for på-føring i konsentrasjoner i området fra 0,1 til 10 vektt. Vandige suspensjoner eller emulsjoner kan fremstilles ved omrøring av en vandig blanding av en vannuoppløselig aktiv bestanddel og et emulgeringsmiddel, inntil blandingen er ensartet, hvoretter blandingen homogeniseres for dannelse av en stabil emulsjon av meget fine partikler. Den erholdte konsentrerte vandige suspensjon utmerker seg ved ekstremt liten partikkelstørrelse, slik at når den fortynnes og sprøytes ut, blir dekningen meget jevn og god. Egnede prepa-

rater av denne type inneholder fra 0,1 til 60 vekt%, fortrinns-

vis 5 til 50 vekt%, aktiv bestanddel, idet den øvre grense bestemmes av grensen for oppløselighet av deri aktive bestand-

del i oppløsningsmidlet.

I en annen type vandige suspensjoner blir et med vann

ikke blandbart herbicid inkapslet, slik at der dannes en mikroinnkapslet fase dispergert i en vannfase. I en utførelse dannes bitte små kapsler ved at en vandig fase inneholdende et ligninsulfonat som emulgeringsmiddel bringes sammen med et med vann ikke blandbart kjemikalium og polymethylen-poly-fenylisocyanat, hvoretter den med vann ikke blandbare fase dispergeres i den vandige fase, og der så tilsettes et fler-funksjonelt amin. Isocyanatet og aminet reagerer med hverandre under dannelse av et fast ureaskall rundt partikler av det med vann ikke blandbare kjemikalium, slik at der dannes mikro-kapsler av dette. Vanligvis vil konsentrasjonen av det mikro-innkapslede materiale være fra 480 til 700 g/liter av det totale preparat, fortrinnsvis fra 480 til 600 g/liter.

Konsentrater er vanligvis oppløsninger av den aktive bestanddel i med vann ikke blandbare eller delvis med vann ikke blandbare oppløsningsmidler, sammen med et overflate-

aktivt middel. Egnede oppløsningsmidler for den aktive bestand-

del ifølge oppfinnelsen, innbefatter dimethylformamid, dimethyl-sulfoxyd, N-methylpyrrolidon, hydrocarboner og med vann ikke blandbare ethere, estere og ketoner. Imidlertid kan også andre sterke væskekonsentrater fremstilles ved oppløsning av den aktive bestanddel i et oppløsningsmiddel. Fortynning til utsprøytningskonsentrasjon foretas f.eks. med kerosen.

De konsentrerte preparater inneholder fra 0,1 til 95

deler (fortrinnsvis fra 5 til 60 deler) aktiv bestanddel, fra

0,25 til 50 deler (fortrinnsvis fra 1 til 25 deler) overflateaktivt middel og, om nødvendig fra til 94 deler oppløsnings-middel, idet alle deler er vektdeler beregnet på basis av totalvekten av den emulgerbare olje.

Granuler er fysisk stabile partikkelformige preparater omfattende en aktiv bestanddel som hefter til eller er for-delt i et basismateriale bestående av en inert, findelt, partikkelformig ekstender. For å lette utlutningen av den aktive bestanddel fra partiklene kan et overflateaktivt middel, såsom et av de ovenfor angitte, være tilstede i preparatet. Naturlig forekommende leirarter, pyrofylliter, illitt og vermiculitt er eksempler på anvendelige partikkelformige mineralske ekstendere. De foretrukne ekstendere er de porøse, absorberende, forhåndsformede partikler, såsom forhåndsformet og siktet partikkelformig attapulgitt eller varmeekspandert, partikkelformig vermiculitt, eller de findelte leirarter,

såsom kaolinléire, hydratisert attapulgitt eller bentonitt-leire. Disse ekstendere påsprøytes eller blandes med den aktive bestanddel for dannelse av herbicidgranulene.

De granulære preparater ifølge oppfinnelsen kan inneholde fra 0,1 til 30 vektdeler, fortrinnsvis fra 3 til 20 vektdeler, aktiv bestanddel pr. 100 vektdeler leire og fra 0 til 5 vektdeler overflateaktivt middel pr. 100 vektdeler partikkelformig leire.

Preparatene ifølge oppfinnelsen kan også inneholde andre additiver, f.eks. gjødningsstoffer, andre herbicider, andre pesticider, sikkerhetsforbedrende midler og lignende, som anvendes som hjelpestoffer eller sammen med hvilke som helst andre av de ovenfor omtalte hjelpestoffer. Kjemikalier som er nyttige sammen med de aktive bestanddeler ifølge oppfinnelsen er f.eks. triaziner, ureaforbindelser, carbamater, acetamider, acetanilider, uraciler, eddiksyre- eller feneolderivater, thiolcarbamater, triazoler, benzoesyrer, nitriler, bifenylethere og lignende, såsom: Heterocykliske nitrogen-/ svovel- derivater 2-klor-4-ethylamino-6-isopropylamino-s-triazin 2-klor-4,6-bis-(isopropylamino)-s-triazin 2- klor-4,6-bis-(ethylamino)-3-triazin 3- isopropyl-lH-2,1,3-benzothiadiazin-4-(3H)-on-2,2-dioxyd

3-amino-l,2,4-triazol

6,7-dihydrodipyrido-d,2-a:2',l'-c) -pyrazidiinium-5-brom-3-isopropyl-6-methyluracil

1,1<1->dimethyl-4,4'-bipyridinium

U reaforbindelser

N'-(4-klorfenoxy)-fenyl-N,N-dimethylurea N,N-dimethyl-N'-(3-klor-4-methylfenyl)-urea 3-(3,4-diklorfenyl)-1,1-dimethylurea 1,3-dimethyl-3-(2-benzothiazolyl)-urea 3- (p-klorfenyl)-1,1-dimethylurea 1- butyl-3-(3,4-diklorfenyl)-1-methylurea Carbamater/ Thiolcarbamater

2- klorallyl-diethyldithiocarbamat

S-(4-klorbenzyl)-N,N-diethylthiolcarbamat isopropyl-N-(3-klorfenyl)-carbamat S-2,3-diklorallyl-N,N-diisopropylthiolcarbamat

ethyl-N,N-dipropylthiolcarbamat

S-propyl-dipropylthiolcarbamat

Acetanider) acetanilider/ Aniliner/ Amider 2-klor-N,N-diallylacetamid

N,N-dimethy1-2,2-difenylacetamid

N-(2,4-dimethyl-5-[[(trifluormethyl)-sulfonyl]-amino]-fenyl)-acetamid

N-isopropy1-2-kloracetanilid

2',6'-diethyl-N-methoxymethyl-2-kloracetanilid 2'-methyl-6'-ethyl-N-(2-methoxyprop-2-yl)-2-kloracet-anilid

a,a,a-trifluor-2,6-dinitro-N,N-dipropyl-p-toluidin ' N-(1,1-dimethylpropynyl)-3,5-diklorbenzamid Syrer/ Estere/ Alkoholer

2,2-diklorpropionsyre

2-methyl-4-klorfenoxyeddiksyre

2,4-diklorfenoxyeddiksyre

methyl-2-[4-(2,4-diklorfenoxy)-fenoxy]-propionat 3-amino-2,5-diklorbenzoesyre

2-methoxy-3,6-diklorbenzoesyre

2,3,6-triklorfenyleddiksyre-N-l-nafthylfthalaminsyre natrium-5-[2-(klor-4-(trifluormethyl)-fenoxy]-2-nitrobenzoat

4,6-dinitro-o-sek-butylfenol

N-(fosfonomethyl)-glycin og dets -monoalkylamin- og alkalimetallsalter og kombinasjoner av slike Ethere

2,4-diklorfeny1-4-nitrofenylether

2-klor-a,a,a-trifluor-p-tolyl-3-ethoxy-4-nitrodi-fenylether

D iverse

2,6-diklorbenzonitril

Surt mononatrium-methanarsonat

dinatrium-methanarsonat

Gjødningsmidler som er anvendelige sammen med de aktive bestanddeler, er f.eks. ammoniumnitrat, urea, pottaske og superfosfat. Andre anvendelige additiver er materialer i hvilke planteorganismer kan slå rot og vokse, såsom kompost, møkk, humus, sand og lignende.

I det nedenstående er det gitt noen eksempler på ut-førselsformer av de ovenfor beskrevne herbicide preparater.

Effektive mengder av acetanilidene ifølge oppfinnelsen påføres jordsmonnet som inneholder plantene, eller de innlemmes i vannholdige medier på en hvilken som helst hensikts-messig måte. Påføringen av væskepreparater og partikkelformige faste preparater på jordsmonnet kan utføres på en hvilken som helst konvensjonell måte, f.eks. ved hjelp av støvspredere, bomspredere og håndspredere og forstøvnings-spredere. Preparatene kan også påføres fra fly som et støv eller som en dusj, fordi de er effektive i små mengder. På-føringen av de herbicide preparater på vannplanter foretas vanligvis ved at preparatene tilføres det vandige medium i området hvor bekjempelse av vannplantene ønskes.

Påføring av en effektiv mengde av forbindelsene ifølge oppfinnelsen på det sted hvor det uønskede ugress forekommer, er av avgjørende betydning ved utnyttelsen av oppfinnelsen. Den nøyaktige mengde aktiv bestanddel som bør anvendes i hvert enkelt tilfelle, avhenger aven rekke faktorer, deri-blant av plantearten og plantenes utviklingsstadium, jordtypen og dennes tilstand, nedbørsmengden og det spesifikke acetanilid som benyttes. Ved selektiv påføring før spiring på plantene eller på jorden benyttes vanligvis en mengde av fra 0,02 til 11,2 kg/ha, fortrinnsvis fra 0,04 til 5,60

kg/ha eller aller helst, fra 1,12 til 5,6 kg/ha av acetanili-det. -Mindre eller større mengder kan være ønskelig i visse tilfeller. En fagmann vil lett kunne bestemme den optimale mengde i ethvert gitt tilfelle ut fra denne beskrivelse.

Uttrykkene "jord" og "jordsmonn" som er benyttet i denne beskrivelse, er å forstå i den bredeste betydning og omfatter alle konvensjonelle jordarter som defineres i Webster<1>s New International Dictionary, Second Edition, Unabridged (1961). Uttrykkene refererer seg således til ethvert stoff eller medium i hvilket planter kan slå røtter og vokse og innbefatter således ikke bare jord, men også kompost, møkk, humus, sand og lignende som er tilpasset for plante-vekst.

Claims (5)

1. Nye 2-halogenacetanilider, karakterisert ved at de har formelen: hvor R er ethyl, n-propyl, isopropyl, isobutyl, sek-butyl, cyclopropylmethyl, allyl eller propargyl, R1 er methyl, ethyl, n-propyl eller isopropyl, og R2 er hydrogen, methyl eller ethyl, med de forbehold at: når R2 er hydrogen, er R1 ethyl og R allyl, når R2 er ethyl, er R1 methyl og R isopropyl, når R1 er methyl, er R ethyl, isopropyl, isobutyl, sek-butyl eller cyclopropylmethyl, når Rx er ethyl, er R sek-butyl, allyl eller propargyl/ når R^ er n-propyl, er R ethyl, og når R1 er isopropyl, er R ethyl eller n-propyl.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er 2'-methoxy-6'-methyl-N-(isopropoxy-methyl)-2-kloracetanilid.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er 2'-methoxy-6<1->methyl-N-(ethoxy-methyl)-2-kloracetanilid.

4. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er 2 '-isopropoxy-6 ' -methyl-N- ( ethoxy-methyl)-2-kloracetanilid.

5. Herbicid preparat inneholdende som en aktiv bestanddel et 2-halogenacetanilid, karakterisert ved at det som aktiv bestanddel inneholder ett eller flere 2-halogenacetanilider ifølge et av kravene 1 - 4.