NO830257L

NO830257L - Nye imidazolderivater.

Info

Publication number: NO830257L
Application number: NO830257A
Authority: NO
Inventors: Bernard Joseph Banks; Alexander Ballingall Penrose
Original assignee: Pfizer
Priority date: 1982-01-27
Filing date: 1983-01-26
Publication date: 1983-07-28
Also published as: ZA83478B; PT76142A; AU535094B2; DK29583D0; AU1077183A; JPS58128380A; FI830224L; ZW1983A1; BR8300377A; DK29583A; DD208611A5; ES8405770A1; PL240271A1; EP0086043A1; PT76142B; ES518818A0; GR77893B; FI830224A0; IE830142L; KR840003004A

Description

I I

[iForeliggende oppfinnelse vedrører en serie imidazolderiva-jter med ektoparasiticid aktivitet og spesielt vedrører den ,visse 2-(fenoksyalkyl)imidazoler med akaricid, insekticidig miticid aktivitet.

Egg legges av voksne hunnakarider på dyreskinn, og de dan-nete larver vil grave seg inn i huden og skade dyrene oig ! 'derved spolere hudens tilstand med eksempelvis den følgI e atstorfehud og saueskinn og ull påtenkt for fremstilling av henholdsvis lær, saueskinn og ullvarer får nedsatt kvalitet!.. Ytterligere vil den generelle helsetilstand og kjøttkvajli- !

i teten for de angrepne dyr påvirkes uheldig. Visse insekjt-larver, eksempelvis larver av spyflue har en tendens til å| leve i saueskinn, og hvis de er tilstede i en tilstrekkelig mengde kan de forårsake død.

i

I

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen er akaricider med i

1 i gode avvisende eller fordrivende egenskaper, spesielt mot ;

storfeblodmiddsamt storfe- og sauemidd. Forbindelsene ei r i! også aktive mot spyfluelarver og mot voksen- og larves t,a-diet av plagsomme fluer som kan forårsake alvorlig ulemj pej for storfe. Visse av forbindelsene utviser også anthelmini- i tisk aktivitet, som vist ved deres virksomhet mot Caenorhabditis elegans.

l

i

I

I europeisk patentsøknad nr. 11596 beskrives visse 2-(arfen-oksyalkyl ) imidazolinderivater som miticider og som er nyt-tige rrot plante- og dyreparasitter. Imidlertid er imidazblin-derivatene belemres med den ulempe at de har en tendens, til å være ustabile i vandige oppløsninger, spesielt i nærvær av spor av syrer eller baser. |

Imidazolderivatene i henhold til oppfinnelsen er potente antiparasitiske midler og utviser god stabilitet i vandige oppløsninger, hvilket gjør dem mere velegnet og fordelaktige eksempelvis i vandige neddypningsbad og dusjer. i

I

: Visse 2-aryloksymetylimidazoz ler med formel I som definei rt ji det følgende, hvori m er O og R<1>er H, innen foreliggende oppfinnelses ramme, er vist i J. Heterocyclic Chemistry, |1973, 10, 391. Forbindelsene ble fremstilt og undersøkt [som anorektiske midler og det var ingen antydning om at forbindelsene kunne ha noen anti-parasitiske eller insekti-

i

eide egenskaper.

I

j

ibDient deerl- sesår lmeeded s dei n hgenehnoerld eltle ilfooprmpefiln:nelsen tilveiebragt for-

hvor (R)nbetyr opp til 5 eventuelle substituenter, n er 0 teller et heltall i området 1 til 5, og hver R er uavhengig av hverandre hydrogen, halogen eller en C^-C^-alkyl-, ci^-C^alkoksy- eller perfluoralkylgruppe, eller to tilstøtends r[ grupper sammen kan være -(Cr^)^- eller -(CH2)^-m er 0, 1 eller 2, og R er hydrogen eller en C^-Cg alkylgruppe,

samt fysiologisk akseptable syreaddisjonssalter derav,

med det forbehold at (R)nikke kan være hydrogen, mono-e' < l o ler 2,4- eller 3,41 -di-klor, 4-metoksy eller 2,4-dimetyI l, når m er lik 0 og R er hydrogen.

j Halogen betyr fluor, klor, brom eller jod. Alkyl- og alkoksy-i i grupper med 3 eller flere karbonatomer kan være forgrenete i eller uforgrenete. Fysiologisk akseptable syreaddisjonsal-<;>ter innbefatter salter som vanligvis anvendes i henhold! I til! vanlig veterinær praksis og som er ikke-irriterende nåri de ; påføres eksternt til dyret og som ikke er unødig toksisk hvis inntatt i små mengder.

Oppfinnelsen innbefatter også ektoparasiticide og anthelmini-tiske blandinger, innbefattende konsentrater og omfatter en forbindelse med formel I , uten forbehold, eller fysiologisk akseptable syreaddisjonssalter derav, sammen med et<1>

I ' il fortynningsmiddel eller bærer. Således, såvel som å innbe-

i fatte blandinger av de nye forbindelser med formel I, så innbefatter oppfinnelsen også ektoparasiticide og anthelmi-

! j hi itiske blandinger inneholdende en kjent forbindelse med

j formel I og et fortynningsmiddel eller bærer, når blandin-

j gen ikke foreligger i en form som ikke er vist i referaksen j av Journal of Heterocyclic Chemistry, dvs. når den foreligger i en form annen enn en 0,5 %'ig metylcelluloseoppløs-ning..

', i ; 1 Oipfinnelse<n>innbefatter ytterligere en forbindelse med \

! formel I, uten forbehold, eller et fysiologisk akseptabfelt I

syreaddisjonssalt derav for anvendelse ved behandling av et

i idyr for å bekjempe ektoparasitt- og helminitt-infeksjoner.

, Den foretrukne substituentgruppe R er halogen eller lav^re-I

alkyl, spesielt når (R)ner 2,3-dimetyl. j

R"<*>"er fortrinnsvis hydrogen eller metyl og m er fortrinns- j

vis 0. i

, Spesielt foretrukne individuelle forbindelser innbefatter Spesielt foretrukne individuelle forbindelser innbefatte I r 2-(2,3-dimetylfenoksymetyl)imidazol og 2-[1-(2,3-dimetylfen-pksy)etyl]imidazol.

, i

! i Forbindelsene med formel I fremstiles i henhold til det føl-gende reaks jonssk jerna, hvori Z er CN eller C0NH„; R, R i! ;, n,<:>

2 3 i og m er som tidligere angitt og R og R er C^-C^alkylgrup-per.

I

For tilfellet av nitrillene med formel (II) , hvori Z er; CN,1 vil omdannelsen til den mellomliggende imidatester (III) oppnås ved omsetning med gassformig hydrogenklorid og en Ci ^-C^ laverealkanol med formelen R 2 OH (eksempelvis etanoi l) ,:: i et reaks jons-inert organisk oppløsningsmiddel, såsom di- i klormetan. I en typisk fremgangsmåte vil nitrill og alkanolii ekvimolare mengder bli oppløst i diklormetan og oppløs- j ningen avkjølt og mettet med hydrogenkloridgass. Etter f le-! re timer ved 0°C avdampes oppløsningsmidlet og den mellomliggende imidatester (III) isoleres i form av sitt hydroklo-ridsalt.<!>

Når det utgås fra et amid med formel (II), hvori Z er CONt^, så utføres omdannelsen til imidatesteren under anvendelse av et trialkyloksoniumtetrafluorborat, f.eks. trimetyloksohium-tetrafluorborat (Meerwein's reagens). Reaktantene i ekvimolare mengder blir generelt tilsatt til et reaksjons-inerjt \jOrganisk oppløsningsmiddel, eksempelvis diklormetan og jfår " I ; henstå for omsetning ved romtemperatur. En tidsperiodeipå 1 24 timer er generelt tilstrekkelig, hvoretter oppløsnin'gs-j midlet fjernes til å gi imidatesteren III i form av det;S : ;tetraf luorboratsalt. i

i i , i j

' i Fremgangsmåten utgående fra et nitrill med formel II, hjvori 1 !z er CN, er generelt foretrukket, og spesielt anvendbar J

|for de forbindelser hvori R er hydrogen eller metyl. Fprbin-i i • deiser " hvori R1 ' er C„ - C, alkyl fremstilles best vil1 a 'I amidene med formel II, hvori Z er CONH,-,. I hvert tilfeljle ' omdannes den erholdte mellomliggende imidatester med formel (II) direkte med et aminoacetaldehyd-di-laverealkylacetial med formelen H0 t. NCH 2 „CH(OR 3 ) 2 „, hvor R 3 er en C-nL -C4 . alkylgi rup-!i

pe til å gi mellomproduktet (IV). Reaksjonen utføres pas- j sende i et laverealkanoloppløsningsmiddel, hvori gruppene i 2 3 R , R og alkylbestanddelen av oppløsningsmidlet ideelt er!

like. Således kan reaksjonen utføres under anvendelse ay airu-noacetaldehyddietylacetal i etanol. Acetalet og det mellomliggende esterprodukt anvendes generelt i ekvimolare meng- I der, og reaksjonen er vanligvis fullstendig i løpet av en tid på 48 h ved romtemperatur. j

i i

Mellomproduktet (IV) blir vanlig ikke isolert, idet sykli-

j seringstrinnet til å gi imidazolet med formel (I) lett oppnås ved tilsetning av vandig syre. Således, etter fjernelse av oppløsningsmidlet blir råforbindelsen med formel (IVi) be-handlet med varm, vandig syre, eksempelvis saltsyre, i et tidsrom på ca. 30 min ved 90-100°C. Sluttproduktet blir, deretter opparbeidet på konvensjonell måte, eksempelvis ved nøytralisering av den sure oppløsning og isolering av råproduktet ved filtrering, eller hvis oppløselig, ved ekstrak-sjon med et oppløsningsmiddel. Ytterligere rensning kan,

om ønsket, utføres eksempelvis ved omkrystallisering eller , kromatografi. Produktet kan enten isoleres som den frie 1 base eller ved tilsetning av en passende syre i form av; et ! syreaddis jonssalt. j i

Utgangsmaterialene med formel (II) er generelt kjente flI or-jbindelser som kan fremstilles på konvensjonelle måter. Ek-isempelvis kan nitriller med formel II fremstilles fra en i|fenol ved omsetning med et a-kloralkylnitril i henhold til

■fremgangsmåten beskrevet av Djerassi og Scholz, J. Amer. .Chem. Soc, 1947, _69, 1690. Amidene fremstilles tilsvarende|Ved kjente fremgangsmåter, eksempelvis ved å omsette eri fe--i! nol med et etyl a-bromalkanoat etterfulgt av omdannelse iav esteren til amidet ved konvensjonell omsetning med en konsentrert ammoniakkopp.løsning.

Forbindelser hvor R^" er forskjellig fra hydrogen kan fdre-

i \ ligge i optisk aktive isomere former og oppfinnelsen oirifat-i o ii I ter de separate isomerer såvel som racemiske blandinger!i

j derav.

<!>

I ■ : De antiparasiticide og insekticide egenskaper for forliggen-de forbindelser ble bestemt ved de følgende prøvemetoder: j

i !

i j I én prøve for å bestemme den akar i eide aktivitet ble !fem i nyinnsamlete, fult ut befruktede Boophilus microplus hunn-\

i

I midd anvendt for hver akaricid forbindelse. Under anvendeIt

<1>se av mikro-pipette ble 10 pl av en oppløsning inneholdende 10 p. q av den akaricide forbindelse i etanol eller aceton j påført på ryggoverflaten av hver midd. De behandlete midd<:>ble plassert i veiete 2,5 cm x 5 cm glassampuller veiet og j lagret ved 26°C og 80% RF i plastbokser i to uker. Deretter

i ble middene fjernet fra ampullene og ampullene veiet for å i

I bestemme vekten av de lagte egg. En eventuell reduksjon avi

i egglegningen av de behandlete midd beregnes som prosent, av j eggene lagt av ubehandlete kontrollmidd.

I

i 1

i Eggene returneres til inkubatoren i ytterligere 3 uker, hvoretter prosentandelen av klekkede egg bestemmes. Prosentef- i fekten beregnes som den totale reduksjon av forventet re- ; produksjon av middene under anvendelse av vekten av de lag-;

te egg og prosentandelen av klekkete egg. Bestemmelsen kan

j utføres under anvendelse av mindre mengder av den akaricide'

forbindelse.

i I !I l en annen bestemmelse ble ved hjelp av en pipette 0,5 !|ml

I lav en oppløsning inneholdende 0,5 mg av den akaricide fjor-

' bindelse i etanol eller aceton jevntspredd på et 8 cm xI

: ;6,25 cm filterpapir til å gi en dose på 100 mg/m . Det !be-

I I handlete papir fikk henstå o for tørking ved romtemperatuIr,

! ;og brettet slik at den behandlete overflate vendte inn,j I hvoretter de to korte kanter ble forseglet med en krympjema--

! (skin. Den åpne konvolutt ble innført i en 0,5 kg "Kilne|r" krukke inneholdende fuktio g bomull i en plastkapsel og liag-ret i en inkubator ved 26 C i 24 timer. 20-50 Boophilus I 1 microplus larver, som var klekket 8-14 dager tidligere, ! 'blei

ved hjelp av en liten spatel innført i en konvolutten.! Den

! åpne ende ble deretter krympet til å gi en forseglet pakke. Det behandlete papir inneholdende larvene ble på ny inrii førti i "Kilner" krukken og ytterligere oppbevart i inkubatoren i 48 h. 20-50 larver ble på tilsvarende måte plassert i en ubehandlet papirkonvolutt og tjente som kontroll. Ved slut-ten av 48 timers prøveperiode ble dødeligheten observer|t og notert som prosentandel etter korrigering for eventuell| dødelighet blant de ubehandlete kontrollmidd.

i I

Prøven kan gjentas under anvendelse av mindre mengder av den akaricide forbindelse. Aktiviteten mot Haemaphysalis longicornus nymfer kan bestemmes på tilsvarende måte som for larvene angitt ovenfor. j j

Larvicide egenskaper ble undersøkt ved å holde prøve- og kon-trollgrupper av Lucilia cuprina (spyflue) larver i separate prøverør, hver inneholdende filterpapir delvis neddyppet il kalveserum som tjente som for og deretter tettet med bomull.

i Filterpapiret i prøverørende inneholdende larvene var yt- j terligere impregnert med den undersøkte forbindelse avsatt i en mengde på 100 mg/m^. De to prøverør ble lagret med toppdelen sterkt belyst for å bringe larvene til å holde seg i den nedre del av rørene i kontakt med filterpapiret

i ved utnyttelse av deres aversjon mot lys. Dødeligheten ble '

bestemt og notert som korrigert prosentandel. Observasjon !

I av et betydelig antall av prøvelarvene i den belyste plug-gedel indikerer at forsøksforbindelsen har markante avvi-

I 'sende egenskaper.

: 'I tillegg til den prosentvise effektivitet kan også LDgQ^resultater erholdes fra doseresponsmålinger under anvendel-iise av hvilken som helst av de ovenfor angitte prøver.

! 1 ! .For bestemmelse av anlhelminitisk effekt ble forbindelseine

utsiktet mot Caenorhabditis elegans ormer in vitro. Bes(tem--,melsen er basert på arbeidet publisert av Simpkin og Cojles, J.Chem.Tech. og Biotechnol. 31, 66-69, (1981).

For undersøkelse av midd ble to arter av midd anvendt. Dissie var den røde fjerkremidd Dermanyssus gallinae (Acarina, Mesostigmata), og kaninøremidd (Psoroptes cuniculi (Acarina, Astigmata). Prøvemetoden, under anvendelse av 30-50 midd, var identisk med den som beskrevet for Boophilus microplus ,larvene.

<;>

Blandingene i henhold til oppfinnelsen innbefatter ikke. bare blandinger i en egnet form for påføring, men også konsent-j

trerte primære blandinger som brukeren kan anvende etter den nødvendige fortynning med en egnet mengde vann eller annet fortynningsmiddel før påføring. Typiske blandinger ij henhold til oppfinnelsen for anvendelse ved behandling 'av !

i ektoparasitt-infeksjoner av dyr, såsom sau og kveg, innbe- ;

fatter eksempelvis støvpulvere, dispergerbare pulvere, dyp-peoppløsninger, dusjer, dispersjoner, emulsjoner og emulger-i bare konsentrater.

i Et støv kan fremstilles ved å blande en passende mengde, av j den finfordelte aktive bestanddel med et fast pulverformigi f fortynningsmiddel eller bærer såsom talkum, leire, kalsittj

i i pyrofylitt, diatomer-jord, valnøttskallmel, silikagel, hydratisert aluminiumoksyd eller kalsiumsilikat. Som en alternativ fremstillingsmetode kan fortynningsmidlet eller j bæreren biandes med en oppløsning av den aktive bestanddel'

i et flyktig organisk oppløsningsmiddel slik som tolueir, i hvoretter oppløsningsmidlet fjernes ved avdampning. Typisk vil den aktive forbindelse være tilstede i et støv i meng-

'ide på 0,25 - 4 vekt%. |

<!>' i<>>

i i i i :Dispergerbare pulvere av spesiell nytte ved sprøytepåføring ; ,kan fremstilles ved å tilsette et egnet fukte- og dispexge-

I Iringsmiddel til den aktive forbindelse eller et støv inneholdende den aktive forbindelse, slik at en stabil vandig I .dispersjon av den aktive forbindelse dannes ved å blande

j pulveret med vann. De dispergerbare pulvere inneholder jf or-'itrinnsvis 25 - 75 vekt% av den aktive bestanddel.

Emulgerbare konsentrater omfatter en oppløsning av den iakti-ve forbindelse i ett med vann ikke blandbart, ikke-toksiskj i organisk oppløsningsmiddel inneholdende et emulgeringsmid-|

i del. Egnete oppløsningsmidler innbefatter eksempelvis to-

i I

i :luen, xylen, petroleumolje og alkylerte naftalener. Egnete i emulgatorer som kan være kationiske, anioniske eller ikjke- |

I ioniske er velkjente for en fagmann og innbefatter vanljige såper (anionisk), laurylpyridiniumklorid (kationisk) og

polyoksyetylenlauryletere (ikke-ionisk) . Fortrinnsvis vjil konsentratet inneholde 5-75 g av den aktive forbindelse i pr.

100 ml oppløsning. Konsentratene kan fortynnes med vann før anvendelse til å gi en typisk konsentrasjon av den aktive j i forbindelse i det vandige medium på 0,01 - 0,1 g/100 ml el-[ ler ca. 100-1000 ppm.. De flyktige oppløsningsmidler ayf dam-I per etter påføring på dyret og etterlater en avsetning - av j den aktive bestanddel.

i !

i For behandling av helmint-infeksjoner kan forbindelsene ! let1-test administreres ved innarbeidelse i dyreforet, selv om

også administrering i form av piller med forlenget frigivel-se, implantering eller injeksjon også er mulig. For kontroll av plagsomme fluer som formerer seg i gjødsel kan forbindelsene også innarbeides i dyreforet. Oppfinnelsen innbefatter således et dyrefor eller konsentrat for dette innbe-; fattende en forbindelse med formel I uten forbehold, som tidligere beskrevet. ;

i 1

j Blandingene ifølge oppfinnelsen kan også inneholde et pesti-' eid, fungicid, ytterligere akaricid eller lignende og de

; I I

'administreres alene eller i kombinasjon med konvensjonelle Iektoparasiticide midler slik som organofosfater , karbamatef,i'organoklorider, pyretroider, formamidiner, triazapentadie-|ner, triazinetioner og tiourea'er.

■ i i i I

, ;Oppfinnelsen skal beskrives under henvisning til de føligen-j-

! de eksempler. Kjernemagnetiske resonansspektra (n.m.r.), når idisseer gitt, ble målt ved 60 MHZ for oppløsninger i deute-j-'roklorpform (CDCl-j) og topp-posisjonene er gitt i p.p.it. |

i;"downfield" fra tetrametylsilan med de følgende forkortelj

ser for topp-formene: b, bred; s, singlett; d, dublett;' t,| triplett; q kvartett og m, multiplett.

EKSEMPEL 1

I ! : ——-I 2-( 2, 3- dimetylfeno ksymetyl) imidazol

j i 2,3-dimetylfenoksyacetonitril (150 g, 0,93 mol) ble opplIøs<t>i en blanding av tørr diklormetan (1000 ml) og tørr etaiol (42,8 g, 0,93 mol). Oppløsningen ble avkjølt til -10°C oi g |i mettet med hydrogenkloridgass. Etter omrøring ved 0°C ij 2 h:ble diklormetanet fjernet under nedsatt trykk og tørr dietyleter (100 ml) tilsatt. Den resulterende oppslemning ble filtrert og vasket med tørr dietyleter (500 ml) og tørket

under vakuum i 1 h til å gi mellomproduktet imidatesterhy-droklorid (212 g) som ble anvendt uten ytterligere rensi-

• ning.

j Imidatesterhydrokloridet (150 g, 0,618 mol) ble oppløst i !

absolutt etanol (2000 ml) ved romtemperatur og aminoaceital-r dehyddietylacetal (82,4 g, 0,618 mol) tilsatt. Blandingen ble rørt over natten ved romtemperatur og oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk. Resten ble tatt opp med varm

6N saltsyre (200 ml) og oppløsningen holdt ved 90°C i 30 min.. Den resulterende blanding ble fortynnet med vann j

(800 ml) og surgjort med vandig natriumhydroksydoppløsning!

(60 g i 150 ml). Det resulterende bunnfall ble rørt i 30 min. for å lette granulering og deretter samlet opp ved filtrering. Resten ble oppløst i en blanding av diklormetan

I i (2000 ml) og metanol (200 ml). Det vandige lag ble separert og oppløsningen filtrert for å fjerne uoppløselige bestanddeler. Filtratet ble omrørt ved tilbakeløpstemperatur sam-'men med trekull og magnesiumsulfat, og oppløsningen deret-j ter filtrert og oppløsningsmidlet avdampet til å gi råproduktet (112 g). Råproduktet ble oppløst i etylacetat (iOOO; ml ved tilbakeløpstempera turen, hvoretter volumet ble redusert til 400 ml og blandingen satt til side for utkrystal-lisering ved 0-10°C. Den krystallinske utfelling ble opp-samlet ved filtrering og tørket under vakuum til å gi tit-;

telproduktet (71 g, 56 %), smp. 144-145°C.. Analyse %: j Funnet C 70,44%; H 7,02 %; N, 13,66% i, \ Beregnet C1,_ oH1,4 .N_ _0: C 71,26%; H 6,98%; H, 13.85%i L j:

. EKSEMPLER 2- 15 jDe følgende fenoksyalkylimidazoler med formel I ble frejm-i|stilt ved den generelle fremgangsmåte ifølge eksempel 1 vec.!;å utgå fra passende nitriller: 1 EKSEMPEL 16 1 2-[ 1-( 2, 3- dimetylfenoksy) propyl] imidazolITrimetyloksoniumtetrafluorborat (3,1 g, 0,21 mol) ble t<j>il-jsatt til en oppløsning av 1-(2 , 3-dimetylf enoksy) butyrairiid '(4,14 g, 0,02 mol) i vannfri diklormetan (250 ml), hvor-Ietter blandingen ble omrørt ved romtemperatur under en at-mosfære av tørr nitrogen i 24 h. Diklormetanet ble fjernet lunder vakuum og resten tatt opp i vannfri etanol (100 ml). '/Aminoacetaldehyddietylacetat (2,66 g, 0,02 mol) ble tilsat": i i .og blandingen ble omrørt ved romtemperatur under en atmos-! fære av tørr nitrogen i 48 h. Oppløsningen ble konsentrert under vakuum til et volum på ca. 15 ml, tilsatt til vandigj 1 saltsyre (100 ml, 5N) og oppløsningen holdt ved ca. 90°C i iet dampbad i 30 min. Den avkjølte oppløsning ble vasket med jdietyleter (3 x 30 ml), og det vandige lag ble deretter ju-stert til pH 12 med natriumhydroksydoppløsning og ekstla-|hert med etylacetat (3 x 30 ml). De forenete etylacetai-<;>ekstrakter ble tørket (MgSO^) og inndampet. Den resulterende olje ble tatt opp i kloroform (10 ml) og kromatografert på kiselsyre (50 g) , eluert med en 1%'ig oppløsning av mej-tanol i kloroform. Kombinasjon av de passende fraksjoner j og inndampning av oppløsningsmidlet ga produktet i form av en gummi (104 g, 2,2%). j .N.M.R. (CDC13): 1,02 (t, j=7Hz, 3H), 2,05 (q,J=7Hz, 2H) 2,24 (s, 3H), 2,29 (s, 3H), 5,2-5,41i(m, 1H), 6,5-7,2 (m, 3H), 7,29 (s, 2H). !

!i

I '

EKSEMPEL172- [ 1- ( 2 , 3- dimetylf eri5ksy ) butyl] imidazol j ;Fremgangsmåten ifølge eksempel 16 ble fulgt men det blé j<1>I ;som utgangsmateriale anvendt 1-(2,3-dimetylfenoksy)propion-amid til å gi tittelforbindelsen i form av en gummi. j | N.M.R.: (CDC13): 0,95 (t, J=7Hz, 3H); 1,15-1,65 (m,2H), j 1,9-2,06 (m,2H), 2,1 (s,3H), 2,15 (fe,3H), 5,4 (t,J=7Hz,lH), 6,6-7,2 (m med s ved !7,02,5H). EKSEMPEL 18 I Et emulgerbart konsentrat inneholdende forbindelsen ifølge eksempel 1 ble fremstilt ved omhyggelig blanding av de følgende bestanddeler:

Konsentratet blandes med vann til å gi et dyreneddypnings-bad med ønsket konsentrasjon.

Claims

!Il. Forbindelse med ektoparasiticid og anthe lminitisk virkning, karakterisert ved den generelle formel j

j hvori (R)n betyr opp til 5 eventuelle substi tuenter, n er 0 eller et heltall i området 1-5, og hver R er uavhengig av hverandre hydrogen, halogen eller en C-^ -C^ alkyl, C-^ -C^ alkoksy- eller perfluoralkylgruppe, eller to tilstøtende R grupper sammen kan være - (Cr^) 3"" eller -(Cr^)^-, m er lik 0, 1 eller 2 , og R er hydrogen eller en C-^-Cg alkylgruppe, samt et fysiologisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav, med det forbehold at (R)n ikke kan være hydrogen, monof eller 2,4- eller 3,4-diklor, 4-metoksy eller 2,4-dimetyl når m er 0 og R er hydrogen. 1 1 2. Forbindelse ifølge krav 1, karakter i-j sert ved at R er halogen eller en C-^-C^ alkylr gruppe. 3. Forbindelse ifølge krav 2, karakter i-: 1 sert ved at (R) er 2,3-dimetyl. i 4. Forbindelse ifølge kravene 1-4, karakterisert ved at R er hydrogen eller metyl og; m er0 . 5. Forbindelse ifølge krav 1, karakter i- j sert ved at forbindelsen er 2-(2,3-dimetylfenbksy-metyl)imidazol eller 2-[1-(2,3-dimetylfenoksy)etyl)imida zol. I I 6. Fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved å omsette en forbindelse med formelen

' hvor R, R"*", n og m er som angitt i krav 1, og ; R1 er en C-^ -C^ alkylgruppe, |med en vandig syre og isolere den 'erholdte forbindelse med ii formelen (I) og, om ønsket, omdanne denne til et fysiolo-' gisk aksepterbart syreaddisjonssalt. I I 7. Ektoparasiticid, særlig akaricid eller anthelmini1 tisk1 ;blanding, karakterisert ved at den som !aktiv bestanddel inneholder minst én forbindelse med for-! mel I ;hvori (R)n betyr opp til 5 eventuelle substituenter n er 0 eller et heltall i området 1 —5, og hver R er uavhengig av hverandre hydrogen, halogen eller en C-L~C4 alkyl, C^ -C^ alkoksy- eller perfluoralkyl gruppe, eller to tilstøtende R grupper sammen kani være -(CH2 )3~ eller -(CH2 )4 -, m er lik 0, 1 eller 2, og R"*" er hydrogen eller en C-^ -Cg alkylgruppe, j samt et fysiologisk akseptabelt syreaddis jonssalt derajv.