NO823746L - Merking av komposittmaterialer, saerlig glassfiberforsterkede gipsplater. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører merking av komposittmaterialer, dvs. et produkt fremstilt av en matrise og tråder, innstøpt i matrisen, hvor matrisen spesielt er gips og trådene er glassfibere.

Den vedrører en fremgangsmåte som hovedsakelig består i

å sende mot produktet som skal merkes minst en væskestråle med et trykk som minst tilsvarer det som nedbryter matrisen men mindre enn det som angriper trådene som er innstøpt i matrisen.

Oppfinnelsen foreslår likeledes en innretning for å utføre fremgangsmåten og denne innretning omfatter hovedsakelig en eller flere dyser som mates med en væske og spesielt vann under trykk.

Den gjør det mulig å fremstille produktet som har tversgående eller ikke-tversgående retning etter valgt, hvor de tversgående merker spesielt passer for å fremstille bøy-ningslinjer med det formål å fremstille ikke-plane konstruksjonsplater.

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av merker

i komposittmaterialer, dvs. produkter i form av en matrise hvor der er innstøpt tråder eller fibere.

Den skal spesielt benyttes for å fremstille produkter av

gips utstyrt med slike merker, forsterkas av tråder eller fibere, spesielt av glass, hvor disse produkter spesielt foreligger i form av plater eller bånd.

.Det kan dreie seg om merker som ikke er gjennomgående, dvs. som bare er synlige fra en overflate av produktene, langs linjer som kan være rette eller ikke, eller på en overflate, for dekorasjon eller for å gi et mønster. Det kan likeledes dreie seg om merker som er gjennomgående fremstilt ved å

ta bort matrisen langs en linje som kan være rett eller ikke på en overflate, samtidig som man bevarer forsterkningstrådene

eller fibrene, spesielt for å bøye produktet langs denne linjen eller innføring av et eller annet tilbehør i åpningen som er, skåret ut i overflaten.

Matrisen kan være av plastmateriale, et hydraulisk binde-middel, gips etc. og forsterkning med metalltråder, glasstråder, naturlige eller kunstige tekstiltråder etc.

For å lette beskrivelsen som kommer i det etterfølgende,

gir man bare et eksempel med gips, i form av plater, forsterket av glasstråder, men oppfinnelsen kan likeldes benyttes for andre matriser, med andre formål enn plater,

som inneholder andre tråder.

Det er kjent fra fransk patent nr. 2448008, å fremstille gipsplater forsterket med glassfibere fordelt praktisk talt langs hele tykkelsen og utstyrt med linjer uten gips, hvor glasstrådene ligger bare langs disse linjene, hvor linjene f.eks. skal benyttes for bøyning av kantene på platene, og hvor glasstrådene som ligger bare tjener som hengsler. For å fremstille linjene kan man gå inn når platene fremstilles. Under uthellingen av gips, konsentreres forsterkningene slik at man samler dem langs de nevnte linjer, hvor de bare har liten tykkelse, man opprettholder konsentrasjonen mens gipsen størkner og man fjerner gipsen like overfor linjene hvor forsterkningene er blitt konsentrert.

Men disse fremgangsmåter er relativt kompliserte og vanske-lige å utføre, siden de finner sted under påhelling av gipsen og man risikerer å forstyrre uthellingen, og fordi det kompliserer og forsinker fremstillingen siden innretningene som fjerner gipsen raskt blir tilstoppet.

Videre har disse linjene uten gips som bare består av de blottlagte forsterkningstråder ikke alltid den ønskede kva-litet. Som resultat kan hengslene som kantet den ene siden være for ujevne til å være estetiske, og på den annen side for tette og endatil ennå være hemmet av stykker av gipsen som man har fjernet og, når det dreier seg om en bretning, kan blokkering av de to sidene i forhold til hverandre gjøre at brettingen av platene langs linjen blir vanskelig.

Videre fremstilles ikke alltid disse hengslene med den nød-vendige presisjon og en ulempe kan være generende når man langs den nye linjen som er skapt, skal brette et plate-element i forhold til et annet. I det tilfellet hvor util-strekkelig gips er fjernet, kan motstanden mot brettingen bli så stort hvor de to fløyene kommer i kontakt at hvis man fortsetter å brette kan man risikere å bryte forsterkningen og således ødelegge hengslene som forbinder de to elementene i platen ved å benytte en for- stor belastning og overskride motstandsgrensen for forsterkningstrådene.

I tillegg til disse ulemper kommer alltid risikoen for å bryte trådene når gipsen fjernes, selv om de på forhånd er konsentrert i en definert sone.

Foreliggende oppfinnelse foreslår å overvinne disse ulemper nemlig den kompliserte fremgangsmåten, risikoen for å bryte forsterkningstrådene, tilstopping av installasjonene som fjerner gipsen, unøyaktighet i formen på kantene i linjen uten gip~3som kan frembringe brudd på forsterkningen på grunn av en for stor belastning under brettingen, mindre pene kanter, og manglende evne hos de nevnte kanter til å være forbundet med hverandre.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for å fremstille en merker, eventuelt gjennomgående, eventuelt ikke-gjennomgående, totalt avhengig av uthellingen av gips som kan foregå på et hvilket som helst område på platene uten forutgående forberedelse, slik at forsterkningstrådene som er innstøpt i gipsen bevares, hvor det fremstilles kanter på merkene uten gipsrester, gjennomgående merker har forskjellige utseende på de to sider, på den ene side har merkene en meget ren, estetisk og nøyaktig kant, på den annen side et tannet utseende som under brettingen på den ene side favo-riserer sammenbindingene av kantene av elementene i platen og på 'den annen side gir en motstand mot bøyningen som øker gradvis.

Denne fremgangsmåten består hovedsakelig i å påføre produktet, og spesielt produktet av gips hvor tråder og/eller fibere av glass er innstøpt i tykkelsen, siden man her har tått gips forsterket med glasstråder som eksempel, uten å be-grense oppfinnelsen til gips, minst en væskestråle under .trykk som minst tilsvarer det som bryter ned matrisen av gips, men mindre enn det som angriper trådene eller fibrene innstøpt i matrisen.

For å fremme fjerningen av matrisen, er det meningen å arbeide mens denne er plastisk, og nærmere bestemt når den er en mellomtilstand mellom der hvor den akkurat strømmer under sin egen vekt og den hvor den blir meget stiv og hvor væsketrykket må være så stort at det nedbryter forsterkningen samtidig som matrisen. Når det dreier seg om gips foregår merkningen under herdningen. Man kan arbeide fra det øyeblikk hvor en ikke lenger flyter under sin egen vekt inntil det øyeblikk hvor herdningshastigheten når et maksimum.

For å fremstille kantene i merket, orienteres strålene eller strålen i en vinkel som er av samme størrelsesorden som kantene skal danne med overflaten av produktet.

Man har valgt å føre produktet forbi under to vannstråler plassert bak hverandre, skråttstilt i forhold til produktet og likeledes skråttstilt i forhold til hverandre og å fjerne vann som er tilført stykker av matrisen og spesielt gips etter de nevnte to stråler, f.eks. ved hjelp av tyngdekraften eller ved suging.

Man får et produkt utstyrt med merker som, alt etter energien på vannstrålene, ikke er gjennomgående, eller er

gjennomgående.

Når merkene er gjenomgående, er kantene på merkene, på den overflate av produktet som er plassert på samme side som strålene, rene, nøyaktige og estetiske, mens de på den andre side er meget ujevne.

Oppfinnelsen foreslår likeledes en innretning for å utføre fremgangsmåten hvor denne innretningen i hovedsaken omfatter innretninger som bringer produktet til å bevege seg og dyser matet med væske under trykk og spesielt vann under"trykk, og hvor det dreier seg om et produkt av gips forsterket med glasstråder, produktet beveger seg under dysen med en hastighet på mindre enn 10 meter/minutt, mens trykket er mellom 1 og 75 bar og fortrinnsvis mellom 5 og 30 bar.

Oppfinnelsen blir i det etterfølgende beskrevet i detalj under henvisning til de vedheftede tegninger. Fig. 1 er et eksempel på en gipsplate, forsterket med glass tråder . Fig. 2 er et eksempel på en innretning ifølge oppfinnelsen for å fremstille parallelle merker på en gipsplate forsterket med glassfibere. Fig. 3 er en skjematisk skisse av en gipsplate hvor en tvers gående merking er utført ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 er en forstørrelse sett nedenfra av en gjennomgående merking utført i gips som er forsterket og som er vist i fig. 1. Fig. 5 er et skjema som viser fremstillingen av en U-formet

plate.

Fig. 6 er en skjematisk fremstilling av utførelsen av en

merking som dekker en overflate.

Fig. 7 er en skjematisk fremstilling av blokkering i brettet stilling av kantene av en plate som har en merking trukket opp etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 viser, med delene ført fra hverandre, et eksempel på en forsterkning som man kan føre inn i det indre av gipsplater fremstilt spesielt som angitt i fransk patent nr. 2416777 og som har en tykkelse i størrelsesorden centi-metere. Det kan dreie seg om et teppe av glasstråd 1, kontinuerlig, bøyet og uregelmessig omsluttet ovenfor og neden-for av et nett av glasstråder 2 og 3 f.eks. med kvadratiske åpninger som er 0,5 til 1 cm lange.

Blottlegging av forsterkningene såsom 1, 2 og 3 i en gipsplate, spesielt ved fremstilling av bøyningslinjer for fremstilling av ikke-plane konstruksjonsplater, f.eks. U-formede plater av den type som er beskrevet i fransk patent nr. 2448008 eller bare opptrekking av ikke-gjennomgående merker på gipsplatene kan oppnås ved hjelp av innretningen hvor et eksempel er vist i fig. 2. I denne figuren ser man et gipsbånd 4 som føres frem på et transbånd 5 som gir gipsen en kontinuerlig støtteoverflate og hvor det ovenfor er plassert utstyrt A som skal fremstille to parallelle -merke-linjer som kan være gjennomgående eller ikke. Dette utstyret A består i hovedtrekkene av to opptrekkingsposter 7 og 8

som hver trekker opp en linje og hver post omfatter en serie på to dyser 9 og 10 som mates med vann under middels trykk og en sugedyse 11 plassert etter dysene i forhold til bevegelsesretningen på gipsbåndet. De to opptrekkingspostene 7- og 8 bæres av en bjelke 12 som går på tvers over fremstillingslinjen for gipsbåndet og kan forskyves langs denne linjen for å plasseres i det området hvor gipsen er i en tilstand som er mest gunstig for å trekke opp linjene.

Hver dyse 9 eller 10 er montert glidende og bevegelig i en dyseholder 13 og 14 montert på en plate 15 forbundet med bjelken 12 ved hjelp av et system som gjør det mulig å regu-lere høyden på den nevnte platen i forhold til transportbåndet 5, f.eks. ved hjelp av en gjenget stang 16. Stil-lingen på hver plate kan likeledes reguleres i tversgående retning f.eks. ved hjelp av gjengede stenger 16'. Hver dyse 9 eller 10 består hovedsakelig av et rett rør 17 med en lengde som tilsvarer 10 ganger diameteren, dvs. 8-10 cm i lengjde for å stabilisere væskestrømmen, forbundet på den ene siden med en bøyelig ledning 18 til en matningspost for vann under trykk som ikke er vist på figurene og som i den andre ende avsluttes av et kalibrert munnstykke 19.

Sugedysen 11 er likeledes festet til bjelken 12 slik at åpningen er plassert like over gipsbåndet. De to dysene 9 og 10 er skråttstilt i forhold til overflaten på gipsbåndet og likeledes skråttstilt i forhold til hverandre, "slik at de danner en V omtrent i et loddrett plan på ret-ningen av bevegelsen for båndet. Videre er de to dysene litt forskjøvet i forhold til hverandre i fremdriftsret-ningen for gipsbåndene. All regulering av avstanden, trykk, og vinkler er en funksjon av gipsens art, tilstanden i merketidspunktet, dypden på merkene og profilen. For å kunne merkes bør gipsen være plastisk, dvs. under herdning. Hvis herdningen ikke er kommet langt nok, vil linjen man får av vannstrålene være for utflytende. Hvis derimot herdningstilstanden er kommet for langt, er gipsen for hard, og merkene blir ujevne, og det trykk som er nødvendig for å få dem frem, er så stort at det blir risiko også for å skade forsterkningen av glasstråder. Endelig må herdningen på gipsen være tilstrekkelig langt fremskyndet til at gipsen er selvbærende. Nærmere bestemt kan gipsen merkes fra det øyeblikk hvor den stopper å flyte under sin egen vekt til det øyeblikk hvor herdningshastigheten når et maksimum. Denne maksimale hastighet kan bestemmes ved å utføre en serie prøvetagninger av gipsen på transportbåndet 5 og for hver prøve bestemme mengden omdannet fase. Man kan registrere temperaturen i gipsbåndet ved hjelp av termoelementer lagt inn i gipsen, og siden størkningsreak-sjonen er eksotermo, kan man bestemme det øyeblikk hvor hastigheten er maksimal. For at ikke fremgangsmåten skal

i noen særlig grad endre føringen på gipsen, ligger perioden hvor man kan merke gipsbåndet omtrent mellom en kvart av

tiden for avslutningen av vicat-herdningen og tiden for vicat-herdning; tidspunktet for avslutningen av vicat-herdningen og betingelsene for målingen av dette er definert i AFNOR nummerne for hydrauliske bindemidler P 15-414, P 15-431 og B 12-402. Følgelig plasseres bjelken 12 i det området på fremstillingslinjen hvor gipsen er i denne tilstanden .

Deretter velges typen dyser 9 eller 10: dyser med stangstråle, dyse med flat stråle, dyse med konisk stråle etc. alt etter den merking man ønsker. For trange merker langs 'linjen velger man dyser med stangstråle. Dersom en dyse med stangstråle blir valgt, bestemmes deretter dysens diameter; diameteren mellom 0,30 og 1 mm er vanlig å benytte. Trykket på vannet som mater dysene er en funksjon av dypden av de ønskede merkinger, men for et gjennomgående merke på en plate av forsterket gips som beskrevet foran, med en tykkelse på 6-7 mm, som ikke beveger seg med større hastighet enn 10 m/min. under dysene 9 eller 10, bør dette være mellom 1 og 75 bar og fortrinnsvis mellom 5 og 30 bar.

Over 75 eller 80 bar vil gipsen nedbrytes, men forsterkningen vil selv kunne bli skadet. Høyden på dysen i forhold til gipsbåndet bør likeldes reguleres spesielt for

at strålene fra dysen 9 eller 10 skal bevare de samme egenskaper når den når gipsbåndet. Denne høyden vil likeledes avhenge av dypden på merkingen og/eller utstrekningen på merkingen når man bneytter dyser med konisk stråle som vist i fig. 6. Når det dreier seg om dyser med stangstråle, kan avstanden mellom dysene og gipsbåndet i størrelsesorden 3 mm til 10 cm benyttes for de vanntrykk og de diametere som er angitt foran. Denne høyden for dysene reguleres ved å modifisere høyden på platen 15, f.eks. ved hjelp av den gjengede stangen 16. Formen på profilen på merkningen vil hovedsakelig avhenge av skråstillingen på strålen i forhold til overflaten på gipsbåndet. Hver stråle kan være stråstilt i forhold til gipsbåndet i en vinkel mellom 90°

(vertikal stråle) og 30°. I den utstrekning man ønsker et

merke med symmetriske kanter, skråstilles dysene i samme vinkel i forhold til gipsbåndet, slik at de danner en V.

Man plasserer fortrinnsvis dysene i liten avstand fra hverandre, i en tilstrekkelig avstand til at strålene ikke for-styrres før de når gipsen og avstand i størrelsesorden cm i bevegelsesretningen i f orhold til båndet vil passe bra.

For å unngå et for langt spor og for å unngå at gipsen som ikke er nedbrutt blir igjen i sporet, kan man la strålene konvergere over den øvre overflate på produktet eller i det øvre laget i gipsbånden uten forsterkning.

Sugedysen 11 forbundet med hvert dysepar 9 og 10 er fortrinnsvis plassert etter de nevnte dyser i en avstand på mellom 5 mm og 5 cm og fortrinnsvis mindre enn 2 cm, omtrent 5 mm fra overflaten fra gipsen. Denne er forgrenet til en vakuuminstallasjon som ikke er vist på figuren og som gir et undertrykk i størrelsesorden 300 mm vannsøyle. Når in-stallasjonen er regulert som beskrevet foran, kan man få

et gjennomgående spor som skjematisk vist i fig. 3. På den øvre overflate av gipsbåndet har sporet kanter 20 og 21 som er rene og glatte, mens merkene på den nedre overflate av båndet, har kanter 22 og 23 som er ujevne, utstyrt med fine tagger som er tilfeldig fordelt. Breden på merket på den øvre overflate bestemmes av de forskjellige reguleringer av strålene. På den nedre overflate vil formen på merket og spesielt bredden likeledes avhenge av disse reguleringer men videre vil den også avhenge av forsterkningene plassert i banen for vannstrålen. Hver vannstråle som vil være sammen-hengende når den når produktet, vil i virkeligheten forstyr-res når den møter en tråd og vil da opphøre å være sammen-hengende, den vil deles av tråden og det vil skapes turbu-lenser og den vil samvirke med nabostrålen og endelig vil den komme frem på den andre overflate av produktet med en midlere retning som stort sett tilsvarer inngangensretningen men med et tverrsnitt som er mye større og divergerende.

Det vil derfor i den del av gipsbåndet som er plassert under forsterkningene skapes et spor, hvor profilen ikke er så jevn som på den øvre overflate. Forsterkningene og spe-<s>ielt .trådene som er sammenfiltret og krøllet i teppet,

har en tilfeldig fordeling og man får en fjerning av gips på den nedre overflate som er ujevn og som frembringer pakker 24 eller ujevnheter.

Flg. 4 viser i forstørret målestokk en gjennomgående merking sett nedenfra. Man ser taggene som er nevnt ovenfor, og at de har en reell bredde i størrelsesorden mm, men likeledes at forsterkningstrådene er intakte.

Vannstrålene som er avbøyd av forsterkningstrådene gir en innvirkning på den nedre overflate som er større enn på

den øvre overflate. Hvor f.eks. strålene er skråstilt i forhold til hverandre med 3 0° og hvor hver danner en vinkel på 75° med gipsbåndet, får man et spor som er 1 mm bredt på denøvre overflate av gipsbåndet med en tykkelse på 6

mm og en bredde på 5 mm på den nedre overflate. Generelt kan man si at vinklene på kantene på sporene blir i samme størrelsesorden som dysene i fohrold til gipsbåndene. For å få tagger på den nedre overflate er det viktig at strålene avbøyes av forsterkningstrådene og bølgelig bør de ha et tverrsnitt i samme størrelsesorden som forsterkningstrådene. Vannet som sprøytes ut av dysene og likeledes avfallet av gips som fjernes, suges opp av sugedysene 11. Vannet som har gått gjennom hele tykkelsen på gipsbåndet stiger opp til overflaten og frembringer en vaskin<*>g av kantene av sporet og medfører gipsavfallet. På grunn av at det suges opp umiddelbart vil dette ikke modifisere, og heller ikke lokalt, kvaliteten og utviklingen av gipsen. Den kontinuerlige støtte for gipsbåndet som transportbåndet 5 utgjør, tillater sugning for oversiden av produktet.

Men også andre fremgangsmåter for å fjerne vann er mulig. Man kan la vannet strømme ned under påvirkning av tyngdekraften under gipsbåndet, mens dette båndet støttes av et ikke-kontinuerlig transportbånd. Man kan likeledes suge opp vannet under gipsbåndet.

I stedet for vannstråler kan man benytte stråler av andre væsker og gasser.

For å fremstille meget brede spor eller å dekke overflatene kan man likeledes benytte et større antall dyser eventuelt matet med forskjellige væsker og gasser eller dyser som'

gir stråler med forskjellig form. Fig. 6 viser således fremstillingen av et sport som dekker en hel overflate ved'hjelp av en dyse med konisk stråle.

j Opptil nå har man hovedsakelig beskrevet fremstillingen

av gjennomgående merker eller spor. Men ved å redusere dypden på nedtrengnignen av strålene, ved å øke avstanden fra dysene til gipsbåndet, og ved å redusere trykket, ved likeledes å modifisere skråstillingen av dysene kan man

med samme innretning få ikke gjennomgående merker eller spor. Merker langs linjer som ikke er rette er likeledes mulig ved å forskyve dysen eller dysene etter en ønsket kontur.

De gjennomgående spor elelr merker langs linjer kan spesielt utgjøre bøyningslinjer rundt hengsler som dannes av forsterkningene uten gips og som er inntakte for å fremstille ikke-plane konstruksjonsplater f.eks. plater med U-form.

De opphøyde kantene 25 og 26 i gipsplater som begrenses

av rettlinjede spor kan bøyes som vist i fig. 5, hvor de taggede kantene i sporet er inne i bretten. Sett nedenfra vil U-platen ha estetiske hjørner, med rette spor. Sett ovenfra er bretten mindre estetisk, men dette er ikke sjenerende siden oversiden av slike plater aldri er synlig etter at de er plassert og videre er den vanligvis dekket med et isolerende materiale av typen glassvatt.

På bøyningstidspunktet, nå de taggede kantene i sporet kommer i kontakt, får man en liten motstand som øker jevnt etter hvert som bøyningen fortsetter, og taggene knuses. Taggene kommer først i kontakt med den motstående kant hvoretter taggene knuses, og bøyningsmotstanden er meget mindre enn for U-plater av tidligere kjent type og den øker meget jevnere. Siden forsterkningene i gipsen har en strekkmot-stand som er gitt, kan man velge reguleringen på markerings-postene slik at man kan fremstille et spor som har en åpnings-vinkel mindre enn den som er nødvendig for å gjennomføre bøyningen, og åpningsvinkelen som er nødvendig oppnås gradvis under bøyningen ved å knuse taggene.

"Man får etter bøyningen kontaktkanter som i stedet for å være glatte som i U-plater av tidligere type, har ujevnheter. Disse ujevnheter fremmer sammensetillingen av to kanter

mot hverandre, spesielt ved hjelp av lim, hvor limet passerer fra en overflate til den andre mellom forsterkningstrådene og de forskjellige tagger i de to kantene som berører hverandre som vist i fig. 6 og frembringer sammen med taggene 24 en hel rad med nagler 27 hvor kroppen er låst mellom to nabotagger og hvor hodene sprer seg ut på hver side av platen.

Disse merkene eller sporene kan likeledes fremstilels etter diskontinuerlige linjer. Man får på denne måten spalter hvor man kan føre gjennom ved å lage avstand mellom forsterkningstrådene f.eks. elektriske ledninger eller for-ankringsstykker for platene.

Oppfinnelsen er i detalj beskrevet for gips forsterket med glasstråder, men det kan selvsagt dreie seg om andre matriser såsom forskjellige hydrauliske bindemidler eller harpikser forsterket med andre tråder.

Claims (21)

1. „ Fremgangsmåte for å trekke opp merker eller spor i komposittprodukter som omfatter en matrise, spesielt av gips, og tråder eller fibere innstøpt i matrisen spesielt forsterkning av glasstråd eller glassfibere, karakterisert ved at man sender mot nevnte produkt minst en stråle av en væske eller gass under trykk som minst tilsvarer trykket som er nødvendig for å nedbryte matrisen men som er mindre enn det som angriper trådene eller fibrene innstøpt i matrisen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den benyttes i det øyeblikk hvor matrisen er i plastisk tilstand.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at matrisen er av gips og benyttes mens gipsen størkner.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at perioden som er gunstig for å frembringe sporene eller merkingene på produktet av gips star-ter fra det øyeblikk hvor denne ikke lenger flyter under sin egen vekt og slutter når herdningshastigheten når et_ maksimum.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4 ,\ karakterisert ved at man merker produktet i den perioden som ligger mellom en kvart av tiden for avslutningen av Vicat-herdningen og tiden for avslutningen av Vicat-herdningen.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de forangående krav, karakterisert ved at væsken som sprøytes på produktet er vann.

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene foran, karakterisert ved at væsken som påsprøytes gjenvinnes sammen med restene av matrisen ved en av .følgende innretninger: ved hjelp av tyngdekraften, ved sugning fra samme side av produktet som væsken kommer inn fra eller ved sugning fra den motstående side til den hvor væsken kommer inn fra.

8.. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 6 eller 7, karakterisert ved ' at matrisen er gips-og trådene innstøpt i den nevnte matrisen er glasstråder elelr glassfibere, trykket for "vannet ligger mellom 1 og 75 bar og fortrinnsvis mellom 5 og 30 bar og ved at bevegelseshastigheten for gipsen under væskestrålene er mindre enn 10 meter/min.

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene foran, karakterisert ved at man orienterer strålen eller strålene i en vinkel av samme størrelsesorden som den vinkel som skal frembringes mellom kantene i merket eller sporet som trekkes opp på overflaten av produktet.

10. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene foran, karakterisert ved at tverrsnittet på en stråle som skal frembringe trange merker eller spor når den kommer inn på produktet har den samme størrelsesorden som trådene som er innstøpt i matrisen.

11. Fremgangsmåte ifølge kravet foran, karakterisert ved at man fører produktet under de to vannstrålene plassert etter hverandre, hver skråstilt i forhold til overflaten på produktet og plassert i V-form i forhold til hverandre og ved at man suger opp vannet til-ført restene av matrisen etter de to strålene og ved at produktet i denne sonen bæres av en kontinuerlig, glatt støtte.

12. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene foran, karakterisert ved at energien i strålene reguleres ved en funksjon av den valgte tykkelse på merkene eller sporene.

13. Innretning for utførelse av fremgangsmåten ifølge et hvilket som helst av de forangående krav, karakterisert ved at den omfatter innretninger for å holde produktet som skal bearbeides, minst en dyse som er rettet mot produktet og som mates av en gass eller væske under trykk.

14. Innretning ifølge krav 13, karakterisert ved at innretningene som holder produktet får dette til å bevege seg og ved at dysene finnes i et antall på to plassert etter hverandre i bevegelsesretningen for produktet, skråstilt i forhold til produktet i en vinkel av samme størrelsesorden som den som hver kant i sporet eller merket skal ha og som likeledes er skråstilt i forhold til hverandre.

15. Innretning ifølge krav 14, karakterisert ved at dysene er plassert i et plan loddrett på bevegelsesretningen for produktet.

16. Innretning ifølge krav 15, karakterisert ved at dysene er plassert over produktet og følges av en sugeinnretning som virkter kloss ved den øvre overflate av produktet over innretningene som holder produktet er et kontinuerlig transportbånd.

17. Innretning ifølge et hvilket som helst av kravene 13 til 16, karakterisert ved at de to dysene er plassert slik at den ene er 1 cm bak den andre, og at sugeinnretningene har en avstand på mellom 5mm og 5 cm og fortrinnsvis mindre enn 2 cm bak den siste dysen.

18. Innretning ifølge et hvilket som helst av kravene

13 eller 17, karakterisert ved at dysene er dyser som gir en stangstråle med en diameter i størrelsesorden 3/10 til 1 mm.

19. Komposittprodukt som består av en matrise og tråder innstøpt i matrisen og spesielt et gipsprodukt med tråder og/eller fibere av glass innstøpt i tykkelsen og hvor gipsen er fjernet og trådene lagt bare i linjer langs matrisen, karakterisert ved at disse linjene har glatte kanter på ene overflate av produktet, og kanter med tagger på den andre overflate av produktet.

20. Produkt ifølge krav 19, karakterisert ved at linjene er en av følgende kategorier: rette linjer, ikke-rette linjer, kontinuerlige linjer, diskontinuerlige linjer.

21. Produkt ifølge et hvilket som helst av kravene 19 eller 20, karakterisert ved at etter bøyning av disse kantene etter linjene hvor gipsen er fjernet og hvor den ujevne overflaten er det indre av bøyningen og blokkering av kantene med lim plassert langs linjen i det indre av bretten, har det kanter langs linjene som er utstyrt med en rekke nagler av lim som går fra en overflate til den andre og som er plassert mellom de forskjellige uj evnheter.