NO822893L - Hemostatisk klemme med laasespenneanordning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår hemostatiske klemmer

og påsetningsanordninger for klemmer, og mer bestemt hemostatiske klemmer som er fremstilt av absorberbare eller ikke absorberbare polymeriske materialer og instrumenter for påsetning av slike klemmer på blodkar o.l.

Ved mange kirurgiske operasjoner er det nødvendig å underbinde en rekke blodkar i operasjonsområdet. Karene kan deretter fjernes på nedstrømsiden av den del som er underbundet. I noen tilfelle kan karet bli underbundet på to steder i avstand fra hverandre, og den del av: blodkaret som ligger mellom de to underbindinger kan fjernes. Hovedfor-målet med underbinding av blodkarene er å holde operasjons-stedet fritt for et overskudd av blod og å redusere pasi-entens blodtap. For visse kirurgiske operasjoner der tumorer eller deler av organer o.l. skal fjernes, må kanskje tumoren eller organet skilles fra visse blodkar som, før adskillel-sen, må underbindes.

Straks et blodkar er helt stengt, vil hemostase, dvs. den naturlige lukning av den ende av karet som er underbundet for å stanse blodstrømmen, inntre i løpet av 3-5 dager. Legemet vil i mellomtiden fortsatt tillate blod å strømme rundt det underbundne område gjennom tilstøtende kapillarer og sekundære blodkar. De naturlige fysiologiske funksjoner legemet har vil etterhvert utvide disse omledningskar inntil tilstrekkelig blodstrøm er gjenopprettet. Når et blodkar underbindes, må man derfor sørge for1 en sikker stans av blod-strømmen i hovedkaret, dvs. uten lekkasje som kan føre til blodtap for pasienten og som kan forstyrre eller avbryte den naturlige hemostase og den derpå følgende gjenopprettelse av nye baner for blodstrømmen i pasienten.

Tidligere ble lukning av blodkaret vanligvis foretatt ved hjelp av ligaturer, dvs. tråder eller filamenter som kirurgen bandt rundt det blodkar som skulle lukkes. Dette er et meget tidkrevende arbéid og et arbeid der sikker lukning av blodkaret ikke alltid ble oppnådd.

I de senere år har hemostatiske klemmer erstattet ligaturer i mange kirurgiske operasjoner for lukning av blodkar og andre mindre væskekanaler. Tidligere har hemostatiske klemmer vært smale, U-formede eller V-formede bånd av tantal eller rustfritt stål som kan deformeres,og som har tilstrekkelig styrke til å bibeholde deformasjonen når de er klemt rundt et blodkar. Klemmene blir i alminnelighet påsatt ved hjelp av en gripeanordning med kjever som har kanaler eller på annen måte er utformet for å holde den åpne klemme. Represen-tative hemostatiske klemmer og påsetningsanordninger er tidligere beskrevet i US patent nr. 3.867.944, 3.631.707, 3.439.523, 3.439.522, 3.363.628, 3.312.216 og 3.270.745.

Selv om hemostatiske klemmer av metall er forholdsvis lette å sette på plass og gir en sikker lukning av blodkaret, er metallanordningene kostbare å fremstille og kanskje vikti-gere, de kan forstyrre postoperative røntgenprosedyrer og dermed følgende diagnose. Av den grunn er detønskelig å fremstille hemostatiske klemmer av materialer som ikke for-styrrer postoperative prosedyrer eller diagnoser, f.eks. røntgenundersøkelse, databehandlet aksialt tomografi o.l.

Det er meget viktig at hemostatiske klemmer som benyttes i kirurgien kan steriliseres med velkjent steriliserings-teknikk, f.eks. etylenoksydbehandling, koboltbestråling .o.l. uten tap av klemmens funksjonelle egenskaper.

Det er tidligere, f.eks. i US patent nr. 3.439.523, foreslått å fremstille hemostatiske klemmer av billige plastmaterialer eller materialer som absorberes langsomt av legemet. Uheldigvis har vanlige U-formede og V-formede hemostatiske klemmer ikke den styrke som kreves og heller ikke den deformasjonsevne som de må ha når de er laget av kjente plastmaterialer, for at de skal kunne klemmes rundt et blodkar på en tilfredsstillende måte. Man ser da at selv om be-hovet og ønskeligheten av billige, ikke metalliske biovenlige hemostatiske klemmer av både av absorberbare og ikke absorberbare materialer har eksistert i mer enn 10 år, har man ikke hatt noen praktisk måte å tilfredstille dette behov på.

For å få sikker lukning av karet med umetalliske biovenlige hemostatiske klemmer må de flater på klemmene som lukker karet ha så godt som intet mellomrom mellom seg når klemmen er lukket. Videre må overflatere være tilstrekkelig glatte og jevne og ha tilstrekkelig areal til ikke å klemme av, ikke engang delvis, det lukkede kar. Den ikke metalliske biovenlige hemostatiske klemme må etterat den er satt på plass på et blodkar, beholde sin tilstand over den tid som er nødvendig for at hemostase skal finne sted. Klemmen må bibeholde'sin styrke i løpet av sin levetid for å motstå det trykk som forsøker å tvinge blodkaret tilbake til åpen tilstand, i en tid tilstrekkelig til at man får den naturlige permanente lukning av blodkaret.

Utformningen av .en hemostatisk. klemme er også viktig. Fordi klemmen ofte benyttes i og rundt viktige organer i legemet og fordi klemmen forblir i legemet etter at den kirurgiske operasjon er utført er det viktig at klemmen er formet slik at trauma innenfor området, dvs. irritasjon fra et fremmedlegeme, holdes på et minimum. Jevnhet og dimensjon på klemmen såvel som mangel på fremspring og et minimum av skarpe vinkler bidrar til å redusere trauma som kan oppstå når man anbringer et fremmedlegeme som en hemostatisk klemme er, i det menneskelige legeme.

Utformningen av klemmen er også viktig for å sikre riktig påsetning av klemmen. Når hemostatiske klemmer anvendes i en kirurgisk operasjon, er det vanlig praksis for sykesøsteren å ta klemmen opp i kjevene på et gangliknende påsetningsinstrument. Sykesøsteren gir så instrumentet med klemmen på plass, til kirurgen. Kirurgen anbringer instruk-mentets kjever i operasjonsområdet og rundt det blodkar som skal underbindes. I mange tilfelle vil kirurgen anbringe instrumentets kjever i området der han eller hun har meget begrenset oversikt. Kirurgen lukker så klemmen over det kar som skal underbindes. All håndtering og manipulering av instrumentet må foregå uten at man mister klemmen og mens man bibeholder klemmens sterilitet.

Størrelsen på klemmen er også viktig idet jo mindre klemmen er desto mindre fremmed materiale blir implantert i pasienten. Dessuten gjør de mindre dimensjoner det mulig å anvende flere klemmer ved en operasjon, og dette kan i visse tilfeller forenkle operasjonen eller i det minste redusere mulige bivirkninger som skyldes innføring av fremmedlegemer i det menneskelige legeme.

US patent nr. 3.9 26.19 5 beskriver en plastklemme som

er beregnet for midlertidig eller permanent lukning av ovidukten og vas deferens i mennesker. Disse klemmer har for-trinnsvis en klemflate som er fra 6-10 mm i lengde og 3-6 mm i bredde. Størrelsen på slike klemmer er således betydelig større enn det som er ønskelig for hemostatiske klemmerv Dessuten krever klemmene i US patent nr. 3.9 26.19 5 bruk av flere innviklede verktøy for påsetning av klemmene, noe som kan aksepteres for de formål som er beskrevet i patentet, men som ville være uakseptable når det gjelder kirurgiske operasjoner som krever hurtig anbringelse av et stort antall hemostatiske klemmer for å hindre blodstrømmen fra avdelte blodkar, særlig når klemmene må plasseres på forholdsvis utilgjengelige steder i legemet.

I amerikanske patentansøkning , serial number 49.376, 49.375,og 49.379 som alle ble innlevert 18. juni 1979, er det beskrevet et antall forskjellige typer ikke-metalliske, bioforenlige, kirurgiske klemmer av forskjellige utførelser. Også i ansøkning, serial number 123.878 fra 25. februar 1980 er det beskrevet en ikke-metallisk bioforenlig klemmeutførel-se der begge ender av klemmen blir mekanisk låst på plass i lukket stilling.

Selv om disse klemmer er velegnet for mange kirurgiske operasjoner lider de alle av den mangel at selve benene kan forskyve seg på tvers i forhold til hverandre, slik at klemflatene som virker på blodkaret ikke vil stå helt i flukt med hverandre, noe som kan føre til at låseenden av klemmen åpner seg. Dette problem blir større jo mindre bredden av klemmen er og jo lenger klemmens ben er utført.

Selv om viktigheten av klemmen for kirurgiske operasjoner her er omhandlet i detalj, skal det dessuten minnes om at utformningen av klemmen også er viktig for klemmens fremstilling. Utformningen må være slik at man kan dra fordel av enkle og økonomiske fremstillingsanordninger for klemmen, f.eks. sprøytestøping. Utformningen må være slik at man reduserer vrakprosenten eller galt formede klemmer under fremstillingen. Videre må utformningen av klemmen være slik at den muliggjør en meget enkel utførelse av påsetningsanordningen, samtidig med at man sikrer fastholdelse og påsetning av klemmen under kirurgiske operasjoner.

Det er derfor en hensikt med foreliggende oppfinnelse å komme frem til sterile, ikke-metalliske, bioforenlige hemostatiske klemmer som er effektive når det gjelder underbinding av små blodkar og andre fluidumkanaler i legemet. Det er videre en hensikt med oppfinnelsen å komme frem til sterile, ikke-metalliske bioforenlige hemostatiske klemmer både av absorberbare og ikke absorbare materialer. Dessuten er det en hensikt med oppfinnelsen å komme frem til sterile, ikke-metalliske bioforenlige underbindingsklemmer som hurtig og lett kan påsettes avdelte blodkar og andre fluidumkanaler ved hjelp av et enkelt tangliknende instrument,.f. eks. av den art som anvendes ved påsetning av metallklemmer. Nok en hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til ikke-metalliske bioforenlige underbindingsklemmer som med sikker-het låses på plass for å hindre at klemflatene mot blodkaret kan bevege seg på tvers i forhold til hverandre når klemmen er i lukket stilling.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjen-gitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1, i forstørret målestokk og i perspektiv, viser en utførelsesform for en kirurgisk klemme i henhold til oppfinnelsen ,

fig.. 2, i forstørret målestokk og i perspektiv, viser en annen utførelsesform for en kirurgisk klemme i henhold til oppfinnelsen,

fig. 3 viser klemmen på fig. 2 klemt rundt et blodkar,

fig. 4 viser en tangliknende påsetningsanordning som kan anvendes sammen med klemmen i henhold til oppfinnelsen,

fig. 5 viser den åpne klemme på fig. 1 holdt fast i kjevene på en tangliknende påsetningsanordning,

fig. 6 viser klemmen på fig. 1 lukket og låst over et blodkar mellom kjevene på påsetningsanordningen,

fig. 7 viser i forstørret målestokk og i perspektiv,

en annen utførelsesform for en sammenlåsbar klemme i henhold til oppfinnelsen og

fig. 8 viser i forstørret målestokk og i perspektiv ennu en utførelsesform for sammenlåsbar klemme i henhold til oppfinnelsen.

På fig. 1 er det vist en hemostatisk klemme 10 som er utført med to ben 11 og 12 forbundet med hverandre ved de indre ender, med en hengselseksjon 13. Et ben 11 har ved sin frie ende fremspring 14 rnens^.'det motstående ben 12 ved sin frie ende har en fordypning 15 for opptagelse av fremspringet. Den indre klemflate 16 for blodkaret, på det annet ben 12 ligger overfor den indre klemflate 19 på det motstående første ben 11. I denne utførelse er hengselområdet konstruert slik at under lukningen vil flaten 10 på det ene ben 12 svinge om hengslet og komme i anlegg under flaten 21. Dette sørger for en mekanisk låsing av benet 12 når klemmen er i lukket stilling. Dette trekk blir viktig med biologisk absorberbare materialer ved at den mekaniske lås holder hengsél-enden lukket i lengre tid under absorbsjonsprosessen.

Benet 12 på klemmen har en knast 23 som strekker seg

på tvers av benets bredde, nær dettes frie ende. Benet 11

på klemmen har også en knast 22 som strekker seg på tvers av benets bredde nær ved den frie ende av dette ben. Knastene er konstruert slik at de griper sammen med tilsvarende fordypninger i det tangliknende instrument for fastholdelse og kontroll med klemmen når den settes på et blodkar.

Knastene er stort sett sylindriske for å kunne fordele kreftene og for å kunne være et roterbart lager under lukning av klemmen. Knastene står i avstand fra hengselområdet og er plassert nær ved låseområdet for å sørge for tilstrekke-lige lange vektarmer ved lukning av klemmen rundt et blodkar. Det er fordelaktig at de indre ender av benene 11 og 12 smal-ner noe av og er smalest ved hengselseksjonen 30. Dette trekk bevirker bøyning av benene rundt vev. Det dannes her også et avlastningsområde eller et gap mellom dette området og påsetningsanordningen slik at de krefter som sørger for lukning av klemmen hovedsakelig utøves på den del av klemmen som er utstyrt med knastene.

På fig. 2 er det vist en annen utførelsesform for en hemostatisk klemme 30 utført i henhold til oppfinnelsen. Ved denne utførelse er benene 31 og 32 forbundet med hverandre ved deres indre ende med en hengselseksjon 33. Et ben 31

har et buet parti 34 ved sin frie ende.

Ved begynnelsen av det buede parti 34 finnes det en utsparing 35 og det buede parti ender i et fremspring 36.

Det motstående ben 32 ender i en utsparing 37 som er formet slik at den kan oppta fremspringet 36. Dette ben 32 har også et fremspring 38 som er innrettet til å passe til utsparingen 35 på det motstående ben. Hvert ben har på sin utside en knast 39 for fastholdelse og påsetning av klemmen for av-stengning av et blodkar. Når den innvendige klemflate 41

for blodkaret på det første ben 31 føres mot den indre klemflate 42 på benet 32 og når klemflatene står overfor hverandre, vvil fremspringet 36 passe inn i utsparingen 37 og fremspringet 38 vil passe inn i utsparingen 35, og vil hindre innbyrdes tverrbevegelse mellom klemflatene. Fig. 3 viser klemmen på fig. 2 i stilling på et blodkar der de indre klemflater 41 og 42 på klemmen 30 stenger av blodkaret 43.

Fig. 4 viser en tangliknende påsetningsanordning 50

for hemostatiske klemmer og den omfatter to håndtaksdeler 51 og 52 som krysser hverandre i et hengselpunkt 53, og de holdes normalt i åpen stilling av en fjær 58. Håndtaket 51 strekker seg forbi hengslet 53 og danner en kjevedel, mens forlengelsen av håndtaket 52 danner en kjevedel 55.

Fig. 5 viser i detalj oppbygningen av kjevene 54 og 55 og samvirkningen mellom kjevene og klemmen på fig. 1. Kjevene 54 og 55 er like og er utstyrt med kanaler 56 og 57 som strekker seg bakover fra kjevenes spisser. Hver kanal har en sylindrisk fordypning 58 og 59 på tvers av kanalens lengderetning og nær kanalens frie ende. Fordypningene 58

og 59 er i flukt med hverandre når kjevene på påsetningsanordningen er lukket og er dimensjonert for å kunne oppta de sylindriske knaster 22 og 23 på klemmen. Kanalene 56 og 5 7 foran fordypningene 58 og 59 er dypere enn bak fordypningene, som vist på fig. 5. Når den åpne klemme holdes i påsetningsanordningen, er knastene på klemmen opptatt i fordypningene i hver kjeve. På grunn av vinkelen mellom klemmen og påsetningsanordningen vil de frie ender av benene 11 og 12 stikke inn i den dypere forreste kanalseksjon i hver kjeve.

Klemmen er støpt med en større innvendig vinkel enn

den som er vist på fig. 5, der klemmen sitter i påsetningsanordningen. Dette trekk utnytter det ettergivende hengsel som en fleksibel fjær for å holde knastene i fordypningene i påsetningsanordningens kjever. Idet hengslet gir etter, oppstår det en fjærvirkning slik at hvis påsetningsanordningen beveges noe for å åpne eller lukke, vil klemmen ikke falle ut av påsetningsanordningen. Dette overvinner et betydelig problem man har med tidligere kjente metallklemmer som har en tilbøyelighet til å falle ut av kjevene på påsetningsanordningen hvis det er en svak bevegelse i denne under håndteringen.

Klemmen 10 blir innført i påsetningsanordningen 50 i den åpne stilling som er vist på fig. 5. Etter bevegelse av påsetningsanordningens kjever og anbringelse av klemmen over blodkaret som skal underbindes, lukkes kjevene på påsetningsanordningen sammen og klemmen låses i stilling over blodkaret 59, som vist på fig. 6. Idet klemmen lukkes, vil de sylindriske knaster dreie seg i de sylindriske fordypninger i kjevene 57 og 56 og holdes i stilling av hengselfjærkraftén_ fra påsetningsanordningen inntil fremspringet 14 på benet 11 er i stilling inne i og holdes fast av utsparingen 15 på benet 12. Etterat klemmen er sikret over det blodkar som skal underbindes, åpnes kjevene på påsetningsanordningen for å slippe klemmen og blodkaret og en ny klemme settes på plass i påsetningsanordningen. Da kjevene på påsetningsanordningen er identiske er det ikke nødvendig å orientere påsetningsanordningen på en bestemt måte i forhold til klemmen når denne settes på plass.

Det skal påpekes at de sylindriske knaster på klemmene og de tilsvarende utformede sylindriske fordypninger i påsetningsinstrumentet er viktige når det gjelder å få til det positive grep på og lukning av klemmen. Som man ser på fig. 5 og 6 beveges benet på klemmene, over en vinkel på omtrent 75° når klemmen lukkes, mens kjevene på instrumentet bare beveger seg én vinkel på omtrent 5-10°. Av den grunn må gripeanordningene på klemmen kunne rotere fritt i kjevene på påsetningsinstrumentet idet klemmen lukkes.

På fig. 7 er det vist en hemostatisk klemme 60 som er utført med to ben 61 og 62, og disse er ved sine indre ender forbundet med hverandre med en hengselseksjon 63. Det ene ben 61 ender ved sin frie ende i et forsenket område 64 med en fleksibel flens 65 anbrakt rundt områdets omkrets. Flensen kan delvis lukke det forsenkede område eller området kan være helt lukket og bli snittet opp slik at det blir ettergivende. Det annet ben 6 2 har ved sin innside og ved den frie ende av benet et fremspring 66 som er av konisk form, og dimensjonert for å passe tett inn i det forsenkede område i det annet ben 61. En vesentlig del av utsiden 67 av benet 62 danner en bue med konstant radius som strekker seg fra den ytre ende. Formålet med denne krumning er å gjøre det mulig for klemmen å gli forover og dreie seg under lukning. Krumningen reduserer også tykkelsen av benet ved den frie ende av dette. Klemmen som er vist på fig. 7, er beskrevet mer i detalj når det gjelder form og krumning av utsidene og den måte den anvendes på, og påsettes med spesielle tenger i US patentansøkning serial number 49.376, innlevert 18. juni 1979.

Som man ser både av fig. 1 og fig. 7, når klemmen er

i lukket stilling og fremspringene griper:isammen, med ut-sparingene, vil formen på fremspring og utsparinger hindre tverrbevegelse mellom de innvendige klemflater som vender mot blodkaret.

Fig. 8 viser en ytterligere utførelsesform for en hemostatisk klemme utført i henhold til oppfinnelsen. I denne ut-førelse har klemmen 70 et par ben 71 og 72 som ved sine indre ender er forbundet med hverandre ved hjelp av ettergivende hengselparti 73. Den frie ende av benet 71 ender i en verti-kal fremspringende krok 74, og den frie ende av benet 72

ender i en horisontal krokseksjon 75. Krokseksjonene har sammenpassende former som låser til hverandre når klemmen er lukket og hindrer tverrbevegelse mellom de innvendige klemflater 76 og 77. Utsiden av hvert ben har en rekke rygger 18 som gripeanordninger. Disse rygger samvirker med tilsvarende antall fordypninger i kjevene på det tangliknende på-førings instrument .

Mange variasjoner i klemmeutførelsen i tillegg til det som er vist, vil gi seg selv for fagfolk på området, og faller innenfor denne oppfinnelse.

Klemmene i henhold til oppfinnelsen kan være utført

i forskjellige størrelser, alt etter hva de skal brukes til. Typiske hemostatiske klemmer er mindre enn 6 mm lange og omtrent 1% mm brede, og de har en klemflate for blodkaret på omtrent 3 mm i lengde. Klemmens dimensjoner kan reduseres til omtrent halvparten for visse utførelser av mikrokirurgi. Større klemmer for spesielle hemostatiske anvendelser og

andre funksjoner, såsom lukning av ovidukter eller vas deferens kan ha dimensjoner på det dobbelte av en typisk hemostatisk klemme. De forskjellige størrelser av klemmer blir fortrinns-vis tilpasset individuelle påsetningsanordninger med kjever som er tilpasset størrelsen av klemmene for best mulig virkning.

Klemmene i henhold til foreliggende oppfinnelse kan

med fordel være laget av biologisk akseptabelt ikke-metalliske materialer som kan være absorberbare eller ikke-

absorberbare. Foretrukne absorberbare polymerer innbefatter homopolymerer og kopolymerer av glykolid og laktid, og p-dioksanon. Foretrukne ikke-absorberbare polymerer innbefatter nylon og polypropylen. Alle disse materialer har vist seg å være biologisk aksepterbare når de anvendes som suturer eller andre implanterbare medisinske anordninger. Klemmene kan også støpes eller maskineres av massive polymeriske materialer.

Claims (14)

1. Hemostatisk klemme,karakterisert vedat den omfatter to ben som er forbundet med hverandre ved deres indre ender ved hjelp av et ettergivende hengsel, og ved sine frie ender avsluttes i låseanordninger, der hvert ben har en blodkarklemmende innadvendt flate overfor en tilsvarende flate på det annet ben, og ved at låseanordningene omfatter anordninger som hindrer innbyrdes tverrbevegelse mellom de blodkarklemmende, innadvendte flater på benene når klemmen er i lukket stilling.

2. Hemostatisk klemme som angitt i krav 1,karakterisert vedat låseanordningene som er anbrakt ved benenes frie ender, omfatter et fremspring og en fordypning i den frie ende av hvert ben, der fremspringet stikker ut ved den frie ende av et ben for å bli låst sammen med fordypningen ved den frie ende av det annet ben, slik at innbyrdes tverrbevegelse mellom de innadvendte klemme-flater på benene hindres når klemmen er i lukket stilling.

3. Hemostatisk klemme som angitt i krav 1,karakterisert vedat låseanordningene som er anbrakt ved de frie ender av benene omfatter et fremspring som ligger i avstand fra den innadvendte klemflate på ett ben og en fordypning i den innadvendte klemflate på det annet ben, der fremspringet og fordypningen er beregnet på å hindre innbyrdes tverrbevegelse mellom de innadvendte klemflater på benene når klemmen er i lukket stilling.

4. Hemostatisk klemme som angitt i krav 1, 2 eller 3,karakterisertvedatdeto ben har gripeorganer for en påsetningsanordning, anbrakt på utsiden av benene ved deres frie ender.

5. Hemostatisk klemme som angitt i krav 4,karakterisert vedat gripeorganene for påsetningsanordningen omfatter sylindriske knaster som er anbrakt på utsiden av hvert ben og strekker seg på tvers av benets bredde.

6. Hemostatisk klemme, omfattende to ben som har innadvendte klemflater for blodkar stående overfor hverandre, der det første ben ved sin indre ende slutter i en bøy som danner en krokdel og stikker ut fra den innadvendte klemflate, mens det annet ben ved sin indre ende avsluttes på en slik måte at det kan gripe sammen med krokdelen på det første ben, og ved at hengselanordninger forbinder de to ben ved deres nevnte indre ender, idet de to ben er drei-bare om hengselanordningen fra en åpen stilling til en lukket stilling, samt ved at benene ved deres frie ender avsluttes i låseanordninger med midler som er beregnet på å hindre innbyrdes tverrbevegelse mellom de innadvendte klemflater for blodkar på benene når klemmen er i lukket stilling.

7. Hemostatisk klemme som angitt i krav 6,karakterisert vedat de to ben har gripeorganer for påsetningsanordninger anbrakt på utsiden av benene ved deres frie ender.

8. Hemostatisk klemme som angitt i krav 6 eller 7,karakterisert vedat låseanordningene ved benenes frie ender omfatter et fremspring og en fordypning ved enden av hvert ben, og ved at fremspringet står i avstand fra den frie ende av ett ben for å låse sammen med fordypningen ved den frie ende av det annet ben, slik at innbyrdes bevegelse mellom de innadvendte klemflater på benene hindrer når klemmen er i lukket stilling.

9. Hemostatisk klemme som angitt i krav 6 eller 7,karakterisert vedat låseanordningene ved benenes frie ende omfatter et fremspring på en forlengelse av den innadvendte klemflate på ett ben og en fordypning som ligger i en forlengelse av den innadvendte klemflate på det annet ben, og ved at fremspringet og fordypningene er formet for å hindre tverrbevegelse mellom de innadvendte klemflater når klemmen er i lukket stilling.

10. Klemme som angitt i krav 6,karakterisert vedat gripeorganene for påsetningsanordningen omfatter minst en sylindrisk knast som er anbrakt på utsiden av hvert ben og strekker seg over benets bredde.

11. Klemme som angitt i krav 1, 2, 6, 7 eller 10,karakterisert vedat den består av biologisk aksepterbare absorberbare polymerer.

12. Klemme som angitt i krav 11,karakterisert vedat polymeren er valgt fra gruppen som består av homopolymerer eller kopolymerer av glykolid, laktid og p-dioksanon.

13. Klemmen som angitt i krav 1, 2, 6, 7 eller 10,karakterisert vedat den består av biologisk aksepterbare ikke-absorberbare polymerer.

14. Klemme som angitt i krav 13,karakterisert vedat den nevnte polymer er valgt fra gruppen som består av nylon, polyester og polypropylen.