NO822422L - Tur- eller langrennski. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en tur- eller langrennski.j med en binding for fastholding av en tungeformet forlengelse av en støvelsåle.

Kjente bindinger for tur- eller iamgrennskii består av en kon-struksjon der flere stifter rager opp, for å gripe inn i hull i den tungeformede forlengelse av sålen til en skistøvel.

Den tungeformede forlengelse holdes av en fjærende bøyle, slik at støvelen på denne måte er festet til skien. Bruken av slike bindinger er forholdsvis tungvint. Frem for alt er det van-skelig å bringe hullene i såleforlengelsen i inngrep med de oppover, ragende stifter på bindingen.

Videre er det en ulempe ved disse kjente bindinger at ører

på bindingen rager sideveis ut fra skien, og således bevirker en bremsevirkning i dyp sne. Dessuten må de kjente skibind-inger etter-monteres, fordi transport av skiene med monterte bindinger ikke er mulig eller rasjonelt på grunn av den økede fare for skader på glideflatene og det økede transportvolum. Også etter montering av bindingene er det på grunn av at bindingene rager opp fra skiene fare for skader, særlig på låse-mekanismen (fjærbøylen).

I DD-PS 136 335 (tilsvarer DE-OS 2 815 167 og AT-PS 352 601)

er beskrevet en langrennskibindihg som medfører at det er betydelig lettere å ta skiene av og på sammenlignet med kjente konstruksjoner med ører, fjærbøyler og stifter. Fastholdingen av såleforlengelsen skjer ved hjelp av en snepplås. Forøvrig oppviser den kjente skibinding de ovenfor nevnte ulemper ved de kjente ører.

Formålet ved den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til

en tur- eller langrennski med en binding for fastholding av en fremre, tungeformet forlengelse av en støvelsåle, og som også ved montert binding opptar minimal transportplass og som uten fare for skader på grunn av den monterte binding kan trans-

porteres.

I henhold til oppfinnelsen oppnås dette med de trekk som er angitt i det etterfølgende patentkrav 1.

I henhold til oppfinnelsen er således skibindingen anordnet forsenket i skien. Derved oppnås at skien opptar minimal plass ved transport. Dessuten er det ingen fare for skader på grunn av den monterte binding ved transport.

Fortrinnsvis befinner samtlige deler for fastholding av såleforlengelsen på støvelen seg helt under skiens øvre flate. Det finnes således ingen oppragende deler som hindrer transport av skiene, eller som bevirker øket bremsemotstand ved bruk av skiene.

Heller ikke er det med en ski i henhold til oppfinnelsen nød-vendig å la en fagmann ettermontere bindingene. Oppfinnelsen gjør det mulig for en skifabrikant å fremstille skiene komplett med bindinger, for forsendelse som en kompakt enhet.

For fastholding av såleforlengelsen på støvelen er det i utsparingen anordnet et anslag for såleforlengelsen og en låse-innretning, som samvirker med komplementære låsemidler anordnet på såleforlengelsen. Anslaget er slik utformet at såleforlengelsen, når den er ført inn i utsparingen, griper enten under eller over anslaget.

I henhold til en foretrukket utførelsesform er anslaget som samvirker med såleforlengelsen dannet av et steg som rager over utsparingen. I dette tilfellet bestemmer anslaget bøye-aksen til såleforlengelsen ved heving av støvelens hel (se for eksempel DE-OS 2 754 005).

Som anslag kan også benyttes et fremspring som rager inn i utsparingen, idet fremspringet fortrinnsvis befinner seg ved den bakre tverrvegg i utsparingen, slik at en tilsvarende utformet, hakeformet ende på såleforlengelsen kan gripe bak fremspringet. Fremspringet bestemmer, sammen med tilordnede holde-midler, bøyeaksen for såleforlengelsen ved heving av støvel-helen.

I stedet for det nevnte, enkle fremspring kan også anordnes fremspring som rager inn i utsparingen på begge sider, idet den fremre del av såleforlengelsen eller sideveis utragende neser på denne kan forskyves under fremspringene. Bøyeaksen til såleforlengelsen ved heving av støvelhelen vil ved den sistnevnte utførelsesform bestemmes av de to sideveis utragende neser på såleforlengelsen.

Sperreinnretningen for bindingen omfatter sperremidler anordnet i utsparingen samt komplementære sperremidler tilordnet disse på sålen. Disse sperremidler samvirker slik at det oppnås en innbyrdes sammenhaking. Fortrinnsvis utgjør sperremidlene på sålen oppoverragende fremspring og sperremidlene på bindingen nedoverragende fremspring, eller omvendt, hvilke fremspring kan hakes sammen. Sperremidlene på sålen kan også være fremspring som rager sideveis ut fra såleforlengelsen og kan sneppes inn i tilsvarende utsparinger eller fordypninger i sideveggene til utsparingen for bindingen. Fremspringene er derved enten elastiske eller belastes av et elastisk element.

I henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen er utsparingen en trauformet fordypning med omtrent trapesformet tverrsnitt i skiens lengderetning og omtrent firkantet tverrsnitt på tvers av skiens lengderetning. Ved å utforme anslaget som et tverrsteg befinner dette seg omtrent på høyde med den bakre ende av den plane bunn i utsparingen. Den bakre skråflate i den således utformede utsparing letter innføring av såleforlengelsen i utsparingen og under anslaget, henholdsvis tverrsteget, på skrå ovenfra. Skiløperen kan altså uten problemer føre såleforlengelsen inn i bindingen. Sne som samler seg i utsparingen skyves ut av utsparingen av såleforlengelsen, over den fremre skrå-flate.

I henhold til en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen omfatter sperreinnretningen et i retning omtrent vinkelrett på skiens øvre flate elastisk festet fremspring, som kan gripe bak et tilsvarende utformet fremspring på den fremre ende av såleforlengelsen. Når såleforlengelsen føres tilstrekkelig langt inn i utsparingen og under anslaget som er utformet som tverrsteg, kommer fremspringene på henholdsvis sperreinnretningen og såleforlengelsen i inngrep med hverandre.

Fortrinnsvis er fremspringet på sperreinnretningen anordnet

på undersiden av et betjeningselement som er elastisk lagret for bevegelse om en akse omtrent i skiens tverretning. En slik sperreinnretning er konstruktivt særdeles enkel og lett å betjene. For opphevelse av sperringen er det på oversiden av betjeningselementet, på motsatt ende i forhold til fremspringet, en fordypning for spissen på en skistav, slik at ved utøvelse av trykk på stavspissen og dermed mot fordypningen i betjeningselementet kan dette bringes til en stilling der såleforlengelsen frigjøres. Dreieaksen til betjeningselementet befinner seg således mellom fordypningen og sperrefremspringet.

I henhold til en særlig enkel utførelsesform av sperreinnretningen er betjeningselementet utformet som en plan plate som er festet til skien på begge sider av utsparingen ved hjelp av to bladfjærlignende lasker, som bestemmer dreieaksen til betjeningselementet. Sperrefremspringet på betjeningsplaten befinner seg på undersiden av denne, ved den ende som befinner seg ved tverrsteget som utgjør mothold, og fordypningen for skistavspissen befinner seg på oversiden av den fremre ende til betjeningsplaten. Betjeningsplaten er slik anordnet at den danner en del av skiens overside. Den kan dermed være slik dimensjonert at den frilegger en fremre åpning i utsparingen, gjennom hvilken eventuell sne som har samlet seg i utsparingen kan skyves ut av såleforlengelsen som føres inn bakfra. Det er også mulig å dimensjonere betjeningsplaten slik at hele utsparingen er dekket når såleforlengelsen er ført inn, slik at sne ikke kan trenge inn i utsparingen. En slik dimensjon-ering av betjeningsplaten er særlig fordelaktig ved utførelses-formen angitt i patentkrav 6, ved hvilken et fremspring som rager inn i utsparingen utgjør anslag, og befinner seg ved den bakre ende av utsparingen. Dessuten utgjør betjeningsplaten ved denne utførelsesform mere en holdeanordning enn en sperre-anordning .

I hehold til en annen utførelsesform av oppfinnelsen kan sperreinnretningen som er tilordnet utsparingen omfatte i det minste en tapp anordnet i utsparingen, hvilken samvirker med en tilsvarende åpning eller fordypning i såleforlengelsen, idet tappen utenfra, mot virkningen av et elastisk element, kan bringes til en stilling der den frigir såleforlengelsen.

For å feste såleforlengelsen i utsparingen kan dessuten være anordnet en kleminnretning, som hovedsakelig bare holder såleforlengelsen fast i utsparingen.

Det er også mulig å anordne en kjent type skibinding med fjær-bøyle i utsparingen, så lenge det sikres at holde- eller feste-midlene ikke rager opp over skiens øvreflate.

Fremstillingsteknisk er det en særlig fordel at utsparingen

er utformet som et element av plast, stål eller lignende, som kan monteres i skien. Sammenføyningen mellom dette element og skien kan fordelaktig utføres ved hjelp av liming, innskum-ming og/eller fastskruing.

Når både anslaget og sperreinnretningen utgjør deler av det element som danner utsparingen, kan den separat fremstilte binding som helhet anbringes i en tilsvarende åpning i skien og festes til denne, for eksempel limes.

Når enheten som danner binding fremstilles av plast, utformes denne fortrinnsvis som en enkelt del (sprøytestøpt).

For å øke sidestabiliteten til skistøvelen er den bakre skrå-flate i utsparingen utstyrt med i det minste en føringsrille eller en føringsribbe i skiens lengderetning, hvilken kan fort-sette utenfor utsparingen i retning bakover, eventuelt til skiens bakre ende, og samvirker med en tilsvarende føringsrib-be eller- rille på undersiden av skistøvelen og samvirker med denne. Føringsrillen eller føringsribben utgjør således en del av bindingen i henhold til oppfinnelsen.

For øvrig tilsvarer bredden av den tungeformede såleforlengelsen omtrent åpningsbredden til utsparingen i skien, hvorved det også oppnås en viss sideføring av skistøvelen i forhold til skien.

Når såleforlengelsen ligger i samme plan som støvelsålen for øvrig, vil støvelen i ubelastet tilstand rage skrått oppover når den er festet til bindingen, på grunn av den bakre skrå-flate i bindingen. Dette fører til den overraskende fordel at det ved fraspark, når skien heves bakerst, oppnås en optimal vinkel mellom støvel og ski og mellom skien og underlaget.

I henhold til oppfinnelsen kan helen på skistøvelen være noe høyere enn vanlig, for å minske avstanden mellom undersiden av støvelen og oversiden av skien i heiområdet og for å gi skiløperen en mere foroverbøyd stilling ved utforkjøring.

Ved den sistnevnte løsning kan støvelsålen være utformet med kileformet tverrsnitt sett fra siden.

I henhold til oppfinnelsen kan såleforlengelsen ogåå være av-bøyd noe nedover, for å lette innføringen i en utsparing med en bakre skråflate.

For ytterligere å øke sideføringen av støvelen kan den bakre skråflate i utsparingen gå over i en flat fordypning, med en bredde som er litt større enn bredden til såleforlengelsen og en dybde som er litt mindre enn tykkelsen til såleforlengelsen. Denne fordypning tjener til delvis å oppta såleforlengelsen,

og gir således øket sideføring også når skohelen er hevet.

Anordningen av en flat fordypning er særlig fordelaktig ved

den utførelsesform der anslaget er dannet av et sperrefremspring ved den bakre kant av utsparingen, idet såleforlengelsen ved denne utførelsesform bare føres en kort lengde inn i utsparingen. Den sidestabiliserende virkning av sideveggene i utsparingen

er derfor forholdsvis liten ved denne utførelsesform. Side-føringen skjer altså hovedsakelig ved hjelp av den nevnte fordypning som befinner seg umiddelbart bak den bakre ende av utsparingen.

For å oppnå bedre feste av enheten som utgjør utsparing, anslag og eventuelt sperreinnretning i skien er enheten fortrinnsvis, på undersiden og i skiens lengderetning, utstyrt med en bakover og/eller forover ragende, neseformet fremspring, som danner en slags mothaker.

I det følgende skal beskrives foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen, under henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser et utsnitt av en ski, med en binding i henhold til oppfinnelsen, vist i perspektiv. Fig. 2 viser, sett i lengdesnitt, en annen utførelsesform av bindingen.

Fig. 3 viser bindingen i fig. 2 sett ovenfra.

Fig. 4 viser en tredje utførelsesform av bindingen, sett i lengdesnitt.

Fig. 5 viser bindingen i fig. 4 sett ovenfra.

Fig. 6 viser en fjerde utførelsesform av bindingen, sett i lengdesnitt. Fig. 7 viser en femte utførelsesform av bindingen, sett ovenfra. Fig. 8 viser bindingen i fig. 7 sett i et snitt etter linjen VIII - VIII i fig. 7.

I fig. 1 er bare vist en utsnitt av skien12 som bindingen 10 befinner seg i, sett i perspektiv. Bindingen 10 er utformet som en enkelt del 32, og er forsenket ned i skien 12. Oversiden av bindingen 10 flukter med oversiden 14 av skien. Ingen deler rager over oversiden 14 av skien.

Bindingen 32 omfatter en utsparing 16, med et tverrsnitt som

er trapesformet i skiens lengderetning og firkantet på tvers av skiens lengderetning, og en fremre tungeformet forlengelse av en ikke vist støvelsåle, utformet med tilsvarende dimensjon-er, kan føres inn i utsparingen. Såleforlengelsen griper derved under et anslag i form av et tverrsteg 18 i utsparingen 16, og tverrsteget bestemmer bøyeaksen til såleforlengelsen. Tverrsteget 18 rager omtrent opp til planet for skiens øvre flate 14.

På den side av tverrsteget 18 som vender mot skispissen er det

i utsparingen 16 anordnet en sperreinnretning 20, som omfatter en betjeningsplate 26 som er lagret for å dreie elastisk om en akse 3 6 på tvers av skiens lengderetning, og et sperrefremspring 24 befinner seg på den bakre ende av platen og rager nedover. Sperrefremspringet 24 er anordnet på undersiden av betjeningsplaten 26. Det samvirker med et tilsvarende, oppover ragende sperrefremspring på den frie, fremre ende av såleforlengelsen som kan føres inn i utsparingen 16, for å oppnå sammenhaking. Sperrefremspringet 24 er fortrinnsvis bøyd litt forover, mens det oppover ragende sperrefremspring på oversiden av såleforlengelsen på den ikke viste støvel er bøyd noe bakover. Derved oppnås en lettere sammenhaking av sperrefremspring-ene og en sikrere fastholding av støvelen på skien.

Den elastiske dreielagring av betjeningsplaten 2 6 på skien, det vil si i bindingen 32 i det viste eksempel, skjer ved hjelp av en til hver side av utsparingen 16 ragende, bladfjærlignende lask 28, 30, som bestemmer dreieaksen 36 til betjeningsplaten 26. Betjeningsplaten 26 og de bladfjærlignende lasker 28, 30 er i dette utførelseseksempel deler i ett med bindingsdelen 32. Det samme gjelder for tverrsteget 18. Således er hele bindingen 10 i det viste utførelseseksempel en enkelt del.

De bladfjærlignende lasker 28, 30 holdes, slik det er vist på tegningen, ved hjelp av tilsvarende L-formede innsnitt i sideveggene i bindingsdelen 32.

Det er også mulig bare å feste betjeningsplaten 26 ved hjelp av elastiske forbindelsesteg som rager langs dreieaksen, det vil si linjen 36, og er festet til begge sidevegger i bindingsdelen 32 eller til skien 12.

På den fremre ende av betjeningsplaten 26 er det på dennes overside en fordypning 34 for spissen til en skistav, slik at det ved utøvelse av en kraft mot fordypningen oppnås en dreie-bevegelse av betjeningsplaten om aksen 36, for å frigjøre såleforlengelsen. Ved at det trykkes mot fordypningen 34 heves sperrefremspringet 24, slik at sperrefremspringet på oversiden av den ikke viste såleforlengelsen frigjøres.

Bunnen av utsparingen 16 er i det viste eksempel dannet av en bakre skråflate 38, en fremre skråflate 42 og en horisontal bunn 22. Den bakre skråflate 38 er utstyrt med en føringsrille 40 i skiens lengderetning, og rillen fortsetter bakover utenfor utsparingen 16, slik at en føringsribbe på undersiden av en ikke vist støvel kan gripe inn i rillen.

Betjeningsplaten 26 som er elastisk lagret i bindingsdelen 32 eller skien 12 er slik dimensjonert at det er en fremre åpning til utsparingen 16, gjennom hvilken eventuell sne som befinner seg i utsparingen 16 kan skyves ut når såleforlengelsen føres inn gjennom den bakre innføringsåpning til utsparingen 16 og under tverrsteget 18.

Bindingsdelen 32 er fortrinnsvis limt fast i skien 12. Den

kan imidlertid også være løsbart forbundet med skien 12

ved hjelp av vanlige skrueforbindelser. Den sistnevnte løs-ning har den fordel at bindingen 10 lett kan skiftes ut, for eksempel dersom den elastiske lagring til betjeningsplaten 26 brister eller blir for svak.

I området ved bindingen 10 vil det på grunn av utsparingen 16 for bindingsdelen 32 oppstå en viss svekning av skien. Denne svekning kan uten videre motvirkes ved hjelp av en tilsvarende armering av sidevangene og den undre del av skien i dette området. Som armering kan fortrinnsvis anvendes glassfiber.

Det er også mulig å anvende fjærstål som armering.

Som nevnt tilsvarer naturligvis bredden til den såleforlengeise som kan føres inn i utsparingen 16 omtrent bredden til utsparingen 16, hvorved det oppnås god sideføring av støvelen, uavhengig av føringsrillen 40. Tykkelsen til såleforlengelsen kan dimesjoneres slik at den med et oppoverragende fremspring som skal samvirke med fremspringet 24 i sperreinnretningen 2 0 kan føres under tverrsteget 18 med liten klaring.

Den flate på det nedover ragende sperrefremspring 24 som

vender mot skiens bakre ende er fortrinnsvis avskrådd for-

over og nedover. På tilsvarende måte er den fremre flate av sperrefremspringet på oversiden av såleforlengelsen avskrådd bakover og oppover. På denne måte blir det lettere å bøye betjeningsplaten 26 og sperrefremspringet 24 oppover ved inn-føring av såleforlengelsen i bindingen 10. Sammenlåsingen på-virkes ikke av dette.

I stedet for den beskrevne sperreinnretning kan det også an vendes sideveis virkende sperremidler, som befinner seg i sideutsparinger på såleforlengelsen, idet låsingen kan opp-heves ved å bevege disse midler mot virkningen av et elastisk element. Også en omvendt anordning av de nevnte sperremidler kan anvendes.

De elastiske elementer i sperremidlene kan derved være slik anordnet at de i likhet med en sikkerhetsbinding utløses au-tomatisk ved overskridelse av en bestemt trekkraft i såleforlengelsen.

Ved utførelsesformen vist i fig. 2 og 3 er deler som allerede er beskrevet i forbindelse med fig. 1 gitt de samme henvisningstall som i denne figur.

Utførelsesformen vist i fig. 2 og 3 skiller seg fra utførelses-formen i fig. 1 hovedsakelig bare ved at den fremre skråflate 42 i utsparingen 16 er erstattet av en vertikal vegg 42". Betjeningsplaten 26 er dessuten slik dimensjonert at den i sperrestilling fullstendig dekker utsparingen 16 i området mellom tverrsteget 18 og den fremre vegg 4 2'. Dessuten er det på bindingen vist i fig. 2 og 3 ingen føringsriller som tilsvarer føringsrillen 40 vist i fig. 1, men to føringsrib-ber 4 0'.

Ved utførelsesformen i fig. 2 og 3 oppnås det at sne ikke kan trenge inn i utsparingen 16 når en såleforlengelse befinner seg i bindingen.

Utførelsesformen vist i fig. 4 og 5 skiller seg fra utførelses-formene i fig. 1 til 3 hovedsakelig ved at tverrsteget 18 som utgjør anslag er erstattet av et fremspring 18' som rager inn i utsparingen 16 og er anordnet på den bakre tverrvegg i utsparingen 16. Dette fremspring 18' er utformet slik at en hakeformet ende 47 på en såleforlengelse 46 (vist med strek- punkt linjer) kan gripe under fremspringet, slik det er vist i fig. 4. Sperringen av såleforlengelsen i utsparingen 16 skjer ved hjelp av et holdeelement 24som er utformet på

en elastisk lagret betjeningsplate 26' foran såleforlengelsen. Holdeelementet 24' er således elastisk lagret i bindingsdelen 32 eller i skien ved hjelp av betjeningsplaten 26'. Ved denne utførelsesform er holdeelementet 24' utformet som en vulst, hvorved det sikres en viss rullebevegelse til den hakeformede ende 4 7 på såleforlengelsen 4 6 ved heving av støvelhelen,

på vulsten. Etter som holdeelementet 24', det vil si den ende av betjeningsplaten 26' som vender mot såleforlengelsen, ved heving av støvelhelen ikke trykkes inn i utsparingen 16 av

såleforlengelsen, er holdeelementet 24' understøttet av støt-teelementer 24' på bunnen 22 i utsparingen 16. Støtteelement-ene 24' kan, slik som vist i fig. 5, være dannet av to verti-kale ribber langs sideveggene i utsparingen 16. Den elastiske lagring til betjeningsplaten 26' skjer som i de ovenfor beskrevne eksempler ved hjelp av bladfjærlignende lasker 28', 3 0'. Ved hjelp av disse lasker bestemmes også dreieaksen 36' til betjeningsplaten 26' (fig. 5).

Ved utøvelse av en kraft mot fordypningen 34 heves holdeelementet 24', og den hakeformede ende 47 på såleforlengelsen 46 frigjøres.

Utførelsesformen vist i fig. 4 og 5 oppviser også et annet særpreg, nemlig en flat fordypning i tilslutning til fremspringet 18' som utgjør anslag. Bredden av denne flate fordypning 45 er litt større enn bredden til såleforlengelsen 46. Dybden til fordypningen 45 er litt mindre enn tykkelse til såleforlengelsen 46. For øvrig er, slik det fremgår av fig. 4, tykkelsen til såleforlengelsen 4 6 i området ved fordypningen 45 større enn den er utenfor denne. Ved hjelp av fordypningen 45 oppnås øket sideføring, også når støvelhelen er hevet. Fordypningen 4 5 er særlig av stor betydning ved utførelsesformen vist i fig. 4 og 5, fordi sideveggene i utsparingen 16 ved denne utførelsesform gir en meget mindre side-føring enn for eksempel ved utførelsesformen vist i fig. 1 til 3.

For øvrig er også i fig. 4 og 5 de deler som er beskrevet i forbindelse med fig. 1 til 3 gitt de samme henvisningstall som i disse figurer.

Utførelseseksempelet vist i fig. 6 skiller seg fra eksempelet

i fig. 4 og 5 bare ved en annen utformning av holdeelementet 24' og utformningen av den ende av såleforlengelsen 46 som vender mot holdeelementet. Holdeelementet 24' er i utførelses-formen vist i fig. 6 utformet som en oppover og forover ragende skråflate. På tilsvarende måte er den fremre ende av såleforlengelsen 46 utformet med et parti som er skrådd forover.

På denne måte sikres at holdeelementet 24' ved heving av støvel-helen presses mot støtteribbene 24<11>og at den hakeformede ende 47 på såleforlengelsen 46 holdes fast.

Ved utførelsesformen vist i fig. 7 og 8 er såleforlengelsen

46' utformet med et nedover skrådd parti, tilpasset det trapes-formede tverrsnitt til utsparingen 16 i skiens lengderetning. Videre har såleforlengelsen 46' en langsgående sliss 57, og

ved den indre ende av slissen er dannet en omtrent sirkelrund åpning 48. I stedet for en elastisk virkende sperre- eller sneppinnretning er det anordnet en formsluttende sperreinnretning 20' for å feste såleforlengelsen 46' i utsparingen 16. Sperreinnretningen 20' omfatter et holdeelement 49 (holdeskive) som kan dreie om en vertikal akse i utsparingen, og såleforlengelsen 46' kan skyves inn under holdeskiven. På undersiden av holdeskiven 4 9 er utformet en sperredel 50 som har en bredde som omtrent tilsvarer bredden til slissen 57 og en lengde som omtrent tilsvarer diameteren til åpningen 48. På sperredelen 50 er utformet en dreietapp 51, som er dreibart lagret i bunnen 22 eller i et lagerelement 52 i bunnen. Fastholdingen

av holdeskiven 49 i lagerelementet 52 skjer ved hjelp av en holdeskive 53 som er festet til den frie ende av tappen 51

og samvirker med fjærbelastede sperreknaster 54. Holdeskiven 53 samvirker slik med sperreknastene 54 at den flate sperredelen 50 sperres enten i skiens lengderetning eller i dens tverretning. Særlig viktig er sperringen av sperredelen 50

i skiens tverretning, for å hindre utilsiktet utglidning av såleforlengelsen fra utsparingen 16 ved bruk av skien. For betjening av sperreinnretningen 20' er det på oversiden av holdeskiven 49 anordnet en omtrent korsformet fordypning 55,

i hvilken en tilsvarende utformet stavspiss kan føres inn.

Det kan imidlertid i stedet være anordnet en enkelt sliss, tilsvarende slissen i et skruehode .

Diameteren til holdeskiven 4 9 er fortrinnsvis bare litt mindre enn bredden til utsparingden 16, for å sikre en tilstrekkelig fastholding av såleforlengelsen i utsparingen 16. Den ytre omkrets av holdeskiven 4 9 behøver ikke å være sirkelrund, men kan også være oval.

Utsparingen 16 er som i de øvrige utførelsesformer fortrinnsvis en enkelt del, idet den beskrevne sperreinnretning 20' og lagringen er festet i skien uavhengig av utsparingen. Det er imidlertid også mulig å utføre utsparingen, sperreinnretningen og lagringen som sammenhengende deler som monteres i skien samlet.

En meget enkel løsning kjennetegnes ved at det på såleforlengelsen er anordnet en oppover ragende, fjærbelastet trykknapp, som kan føres inn i en tilsvarende dimensjonert åpning (boring) i tverrsteget 18, idet oversiden av trykknappen er samvirke med en skistavspiss har en fortrinnsvis trauformet fordypning. Fortrinnsvis er oversiden av trykknappen litt skrådd fra for-siden og bakover, for å lette innføringen av såleforlengelsen i utsparingen og under tverrsteget.

Claims (18)

1. Tur- eller langrennski med en binding for fastholding av en fremre, tungeformet forlengelse av en støvelsåle, karakterisert ved at bindingen (10) er anordnet forsenket i skien (12), fortrinnsvis slik at ingen deler av bindingen rager over oversiden av skien, og at bindingen omfatter en utsparing (16) i skiens lengderetning, i hvilken såleforlengelsen kan festes.

2. Ski som angitt i krav 1, karakterisert ved at utsparingen (16) er tilordnet et anslag, fortrinnsvis i form av et tverrsteg (18) i utsparingen eller et fremspring (18') som rager inn i utsparingen, og som såleforlengelsen i innført stilling griper under, over eller bak.

3. Ski som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at fremspringet (18 <1> ) som rager inn i utsparingen befinner seg ved den bakre vegg i utsparingen (16), slik at en tilsvarende utformet, hakeformet ende (47) på såleforlengelsen (46) kan gripe bak fremspringet.

4. Ski som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at hver langside i utsparingen (16) er tilordnet et fremspring som rager inn i utsparingen, under hvilket den fremre del av en såleforlengelse kan skyves inn.

5. Ski som angitt i krav 2-4, karakterisert ved at sperremidlene på såleforlengelsen rager oppover, mens sperremidlene (24) i bindingen rager nedover, eller omvendt, for oppnåelse av en gjensidig sammenhaking og dermed fastholding av såleforlengelsen i utsparingen (16) .

6. Ski som angitt i krav 2-5, karakterisert ved at sperremidlene på såleforlengelsen er sideveis utragende fremspring, som kan føres inn i tilsvarende fordypninger i sideveggene i utsparingen (16), eller omvendt, idet fremspringene enten er utformet elastisk eller er belastet av elastiske elementer.

7. Ski som angitt i krav 4, karakterisert ved at det er utformet førings-spor i utsparingen (16), med en bredde som er litt større enn tykkelsen til såleforlengelsen.

8. Ski som angitt i krav 1 - 7, karakterisert ved at utsparingen (16) er en trauformet fordypning med omtrent trapesformet tverrsnitt i skiens lengderetning og omtrent firkantet tverrsnitt på tvers av skiens lengderetning.

9. Ski som angitt i krav 8, karakterisert ved at tverrsteget (18) befinner seg omtrent på høyde med den bakre ende av bunnen (22) i utsparingen (16) .

10. Ski som angitt i krav 2-9, karakterisert ved at sperreinnretningen (20) for såleforlengelsen omfatter et omtrent vinkelrett på skiens øvre flate (14) elastisk lagret fremspring (24), innrettet til å gripe bak et tilsvarende utformet fremspring på den fremre ende av såleforlengelsen.

11. Ski som angitt i krav 10, karakterisert ved fremspringet (24) på sperreinnretningen (20) er utformet på undersiden av et betjeningselement (betjeningsplate 26) som er elastisk lagret for å dreie om en akse omtrent på tvers av skien lengderetning.

12. Ski som angitt i krav 11, karakterisert ved at betjeningselementet (betjeningsplaten 26) er festet til begge sidene av utsparingen (16) ved hjelp av to bladfjærlignende lasker (28, 30), som bestemmer dreieaksen (36) til betjeningselementet.

13. Ski som angitt i krav 2-7, karakterisert ved at sperreinnretningen omfatter et elastisk lagret holdeelement (24 <1> ), som er innrettet til å trykke mot såleforlengelsen i utsparingen (16) og å for-hindre utilsiktet utglidning av denne.

14. Ski som angitt i krav 13, karakterisert ved at holdeelementet (24') er anordnet på et betjeningselement (betjeningsplate 26') som er elastisk lagret for dreining om en akse som rager omtrent på tvers av skiens lengderetning.

15. Ski som angitt i krav 2-7, karakterisert ved at sperreinnretning omfatter i det minste en tapp anordnet i utsparingen (16), hvilken tapp samvirker med en tilsvarende åpning eller fordypning i såleforlengelsen, idet tappen mot virkningen av et elastisk element kan bringes til den stilling der såleforlengelsen frigjøres.

16. Ski som angitt i krav 1-15, karakterisert ved at utsparingen (16) er dannet som en bindingsdel (32) av plast, stål eller lignende, idet forbindelsen mellom denne bindingsdel og skien skjer ved hjelp av klebing, skumming og/eller skruer, og at anslaget (tverrsteget 18, fremspringet 18') samt sperreinnretningen (20) er utformet i ett med den bindingsdel (32) som danner utsparingen (16) .

17. Ski som angitt i krav 1, karakterisert ved at det for fastholding av såleforlengelsen i utsparingen (16) er anordnet en sperre (20') for inngrep med såleforlengelsen, idet sperren fortrinnsvis omfatter en holdeskive (49) som kan dreie om en vertikal akse i utsparingen, idet såleforlengelsen kan skyves inn under holdeskiven, og at en sperredel (50) er innrettet til, ved dreining av holdeskiven (49) å komme i sperrende inngrep med såleforlengelsen.

18. Ski som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det på såleforlengelsen er anordnet en oppover ragende fjærbelastet trykknapp, som er innrettet til å føres inn i en tilsvarende dimensjonert åpning (boring) i tverrsteget (18), idet oversiden av trykknappen har en fordypning beregnet for innføring av spissen av en skistav.