NO820802L - Anordning ved fortoeyningsboeye for baater. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører én anordning ved en fortøyningsbøye av den type som er angitt i innledningen til det etterfølgende patentkrav for derved å etablere et bøyefortøy-ningssystera som tilfredsstiller følgende krav: a) Et bøyefortøyningssystem hvor løst fortøyningsutstyr trekkes ned under bøya når det ikke er i bruk samtidig som det lett kan

trekkes opp når det skal brukes.

b) Et bøyefortøyningssystem med maksimalt avfjærende egenskaper. c) Et bøyefortøyningssystem hvor bøya kan forankres mest mulig

vertikalt over forankringspunktet.

d) Et bøyefortøyningssystem hvor mest mulig av systemets vekt bæres av systemet selv.

Ad a) Ved tradisjonelle bøyefortøyningssystemer er man hen-vist til å feste fortøyningsutstyret, "sabben", i bøya hver gang båten skal fortøyes. Dette kan dels pga. avstanden fra båtens dekk til bøya, men også pga. bøyas og båtens relativt forskjel-lige bevegelser være vanskelig og undertiden når vær, vind, bølger og strøm er imot praktisk talt umulig. Problemet kan løses ved at sabben ér permanent festet til bøya og flyter i sjøen rundt bøya hvorfra den lett kan fiskes opp med f.eks. en båtshake når den skal brukes. Denne måten å løse problemet på medfører imidlertid store ulemper og faremomenter idet forbipasserende båter lett kan få slikt drivende tauverk i propeller, ror e.l. Ulem-pene og faremomentene er særlig store i trange havner og farvann og båteiere oppfordres derfor stadig til å avholde seg fra slik praksis. Problemet kan også løses på<den måte som er beskrevet i fransk pat. nr. 1.525.028 og US pat. nr. 3.950.806, nemlig ved bruk av bøyer med en vertikalt gjennomgående kanal hvorigjennom fortøynings- og forankringsutstyret kan gli fritt. Benyttes slike bøyer sammen med relativt tungt forankringsutstyr som festes direkte i fortøyningsutstyret,- sabben - eller båten, vil vekten av forankringsutstyret trekke dette og/eller fortøyningsutstyret ned gjennom bøya når det ikke er festet til båten. Utstyres den frie enden av fortøyningsutstyret, evt. forankringsutstyret med f.eks. en ring slik dimensjonert at den ikke kan gli ned gjennom bøya, vil fortøynings- og forankringsutstyret bli hengende rett under bøya når det ikke er i bruk samtidig som det det vil være lett å få tak i ringen og ved hjelp av denne trekke fo/rtøynings-utstyret opp gjennom bøya når det skal brukes. Av grunner som fremgår av det følgende er heller ikke denne metoden brukbar til praktiske formål.

Ad bl Skal den sist beskrevne metode få de nødvendige avfjærende egenskaper må det brukes ekstra langt og tungt forankringsutstyr, f.eks. kjetting, som ligger på bunnen når systemet er ubelastet, men som ved at det heves fra bunnen tillater bøya å fjerne seg horisontalt fra forankringspunktet. Forankringsutstyrets vekt vil motvirke en slik horisontal bevegelse av bøya og således danne grunnlag for de nødvendige avfjæringsegenskaper. Denne måte å løse avfjæringsproblemet på, medfører imidlertid andre ulemper forårsaket av forankringsutstyrets lenge og vekt.

Ad c) Forankringsutstyrets lengde vil hvis avfjæringsproblemet løses på den ovenfor beskrevne måte, gjøre det umulig å plassere bøya noenlunde stasjonært loddrett over forankringspunktet, moringen. Dette gjør fremgangsmåten ubrukelig i trange havner eller i situasjoner hvor man måtte ønske et i utgangspunktet fast fortøyningspunkt, f.eks. ved fortøyning mot brygge eller land med bøye som akterfeste". ,

Ad d) Samtidig vil vekten av forankringsutstyret fra bunnen og opp til båten måtte løftes og henges på båten hver gang den skal fortøyes. Da denne vekt av grunner som er nevnt ovenfor må være betydelig, gjør dette avfjæringsmetoden tungt anvendelig samtidig som dea vil medføre ekstra belastning på så-vel båten som på fortøyningsutstyret.

Ved den her nevnte oppfinnelse er de ovenfor nevnte krav tilfredsstillet samtidig som de ovenfor nevnte ulemper og faremomenter er unngått. Dette er oppnådd ved den i kravet nevnte festeanordning som tillater systemet å virke som beskrevet nedenfor og anskueliggjort i fig. 1, 2, 3 og 4.

Systemet består av et flytelegme A med en vertikalt gjennomgående kanal B og en festeanordning C, forankringsutstyret D, fortøyningsutstyret E, feste- og griperingen F og forbindelsen G. Forsåvidt gjelder fortøyningsutstyret E må . en i figwy. rene 2, 3 og 4 nærmere vist del bestå av tungt materiale som f.eks. kjetting. Forøvrig kan det til forankringsutstyret D, fortøy- ningsutstyret E og forbindelsen G benyttes tau, kjetting e.l. etter ønske. Ved bruk av tau blir systemet lettere samtidig som avfjæringseffekten, p^g.a. tauets elastisitet, vil Øke. Forbindelsen G kan utgjøre en del av festeanordningen C eller bestå av en separat del. Den kan også unnværes dersom forankringsutstyret D festes direkte til festeanordningen C og for-tøyningsutstyret E^festes til forankringsutstyret D et stykke nedenfor bøya. Feste- og griperingen F må gis en utforming som hindrer den i å gli ned gjennom kanalen B samtidig som den må være lett å få tak i med f.eks. en båtshake. En utførelse er vist i fig. 1 og 2.

Når systemet ikke er i bruk vil vekten av fortøyningsut-styret E^trekke hele fortøyningsutstyret ned gjennom bøya så langt som gripe- og festeringen F tillater. Denne siste vil da befinne seg oppe på bøya mens fortøyningsutstyret E vil henge rett under bøya uten mulighet til å sjenere den øvrige ferdsel, se fig. 2.

Når systemet skal brukes trekkes fortøyningsutstyret E ved hjelp av gripe- og festeringen F opp igjennom kanalen B og festes til båten H, se. fig 3 og 4.

Når systemet belastes vil det kunne gi den nødvendige avfjæringseffekt ved at bøya motvirket åv dens oppdrift trekkes ned i vannet og nærmer seg den rette linje mellom moringen I og båten H, hvorved forankringsutstyret D og fortøyningsutsty-ret E strekkes ut mot denne linjen, se fig 4. Avfjæringskraf-ten vil være større jo nærmere bøya kommer den rette linjen mellom båten H og moringen I. Den vil m.a.o. være sterkt pro-gressiv hvilket er svært gunstig.

Når belastningen på systemet reduseres vil bøya igjen stige mot overflaten og trekke båten tilbake til utgangspunktet.

Uten festeanordningen C som patentkravet gjelder ville bøya A fritt kunne gli oppover fortøyningsutstyret E når sysr ternet belastes. Den vil da ikke utøve noen motstand mot at forankringsutstyret D og fortøyningsutstyret E nærmer seg den rette linjen mellom båten H og moringen I og følgelig heller ikke gi noen avfjæringseffekt. Oppfinnelsen er følgelig helt avgjørende for bøyefortøyningssystemets avfjæringseffekt og vil derfor ha stor betydning for etableringen av et praktisk anvendelig bøyefortøyningssystem.

Claims (1)

1. Anordning vedrørende en fortøyningsbøye bestående av et flytelegme (A) forsynt med en vertikalt gjennomgående kanal (B), karakterisert ved en på bøyas (A) underside,

   og på eller nær ved den gjennomgående kanals (B) utløp anbragt festeanordning (C) for feste av lenke, tau, kjetting eller annen forbindelsesanordning.