NO136725B - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat til

bruk ved utlegning av undervannsrørledning fra et fartøy av den typen som er angitt i innledningen til det etterfølgende hoved-

krav.

Ved utlegning av en undervannsrørledning fra et ut-legningsfartøy eller lekter i grunt vann, er det vanlig å tilveiebringe understøttelse og stabilitet til rørstrengen under utlegningsoperasjonen ved hjelp av et apparat som.innen teknikken er kjent som en utligger, hvilken generelt er en mekanisk konstruksjon som strekker seg fra en hengselforbindelse nær ved utlegningsfartøyets akterende og ned til sjøbunnen. Konvensjonelt er utliggerens nedre ende utstyrt med en sko som,understøtter utliggeren for bevegelse langs med sjøbunnen.

En utligger som er lang nok til å nå ned til sjø-

bunnen er imidlertid upraktisk for utlegning av rørledninger på dypt vann med dybder av størrelsesorden 60 - 90 m eller mer og ofte 300 m eller mer. Det er typisk at en utligger mangler den ønskede, eller i noen tilfeller den nødvendige grad av stabilitet når det nedre endeparti av utliggeren ikke er fast understøttet mot sjøbunnen. Skjønt en stor grad av stabilitet kan oppnåes ved å utsette rørledningen for spenning ved utlegningslekteren, selv med en utligger som ikke er understøttet ved sin nedre ende, er den kumulative virkning av rørspenningen og utliggeren ofte utilstrekkelig for utlegning av en rør-ledning på større vanndybder.

Det har innen teknikken lenge vært kjent fordelene

ved å anvende oppdrifts- eller flyteinnretninger for under-støttelse av rørstrengen under utlegningsoperasjonen.

Eksempler på teknikkens stand er U.S.-pat. 2.910.835, 3-262.275, 3.512.367, 3.524.325 og 3.568.456. Videre viser visse av de 'nevnte patenter, spesielt U.S.-pat. 2.910.835 og også 3-512.367 og 3.568.456 individuelt løsbare flyteinnretninger. Ikke desto mindre er det ingen tidligere kjente apparater som muliggjør en praktisk og hurtig innsamling av flyteinnretninger som er individuelt løsgjort fra en rørstreng under utlegning av en undervannsrørledning fra en utlegningslekter eller et fartøy.

I den grad disse flyteinnretninger tidligere er blitt gjeninn-samlet, har det vanligvis vært anvendt et hjelpeinnsamlingsfartøy for å plukke opp de fritt flytende og individuelt løsgjorte flyteinnretninger; men en gjeninnsamling av denne art er både kostbar og tidskrevende.

Det er fra U.S.patent 2.770-950 kjent å feste kabler

til flyteinnretningene, hvilke kabler er forsynt med hjelpe-bøyer som flyter på overflaten. Når flyteinnretningene skal samles inn kan hjelpefartøyet kjøre fram til hver enkelt hjelpe-

bøye, og.-ved å trekke i hjelpebøyens kabel utløses flyteinn— retningen fra rørledningen og flyter opp slik at den kan tas opp av hjelpefartøyet. Dette er også en tidskrevende operasjon, idet hjelpefartøyet må gå frem til hver enkelt hjelpebøye for innsamling av hver -enkelt flyteinnretning.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et apparat av det innledningsvis nevnte slag hvor en fra utlegningsfartøyet kan løsgjøre og hale inn flyteinnretningene etter at disse er løsgjort fra den nedlagte rørledning.

Dette oppnås ved de trekk som er angitt i det etter-følgende hovedkravs karakteristikk.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen er flyteinnretningene innbyrdes forbundet med de hosliggende flyteinnretninger ved hjelp av kabler slik at det dannes en lang rekke av flyteinnretninger innbyrdes forbundet med kabler, hvilken rekke er forbundet med en tilbakeføringsinnretning på fartøyet for innhaling av flyteinnretningene etter tur etter som de løsgjøres fra rørledningen.

Ved en annen utførelsesform er hver enkelt flyteinnretning ved hjelp av en kabel forbundet direkte med tilbake-føringsinnretningen på fartøyet.

I sistnevnte tilfelle kan tilbakeføringsinnretningen omfatte et antall sneller som hver er tilknyttet en separat kabel for innspoling av lengden av den enkelte kabel mellom fartøyet og den tilhørende flyteinnretning. Snellene er da montert ved periferielt adskilte punkter på et dreiebord montert på fartøyet.

Flyteinnretningene blir løsgjort fra rørledningen

ved hjelp av manøvreringsinnretninger som reagerer på kontakt med sjøbunnen eller ved regulering fra utlegningslekteren eller fartøyet, f.eks. ved trekk i innhalingskabelen eller kablene. Disse løsgjørings- eller manøvreringsinnretninger vil bli

nærmere omtalt i den etterfølgende beskrivelse sammen med noen utførelsesformer av flyteinnretningene som kan ha regulerbar oppdrift.

Den foreliggende oppfinnelse er spesielt anvendelig

ved utlegning av undervannsrørledninger i dypt vann, men er også anvendbar ved rørledningsutlegningsoperasjoner på grunt vann.

De karakteristiske trekk ved oppfinnelsen vil forøvrig framgå av de etterfølgende krav, og oppfinnelsen vil bli beskrevet nærmere i det etterfølgende med henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 og 2 er et sideriss av en utførelsesform

av oppfinnelsen, anvendt i forbindelse med to framgangsmåter for utlegning av en undervannsrørledning,

fig. 3-4 og 5-6 er riss av to nært beslektede ut-førelsesformer av hensiktsmessige utløsbare festeinnretninger for feste av flyteinnretningen til en rørledning, •fig. 7-8 er riss av en annen utf ørelsesform av hensiktsmessige løsbare festeinnretninger for feste av flyteinnretningen til en rørledning,

fig. 9 sr et sideriss, delvis i snitt, av en enveis ventil hensiktsmessig til bruk i en sammenfoldbar blæreflyteinn-retning ,

fig. 10-11 er sideriss av en ytterligere utførelsesform av flyteinnretning og feste,

fig. 12-13 er plan og sideriss av tilbakeføringsinn-retningen på fartøyet, og

fig. 14 er et sideriss av en del av et gjenoppsamlings-fartøy hensiktsmessig utstyrt for å oppsamle løsgjorte flyteinnretninger.

Det vises til tegningene og spesielt til fig. 1 og 2 hvor det er vist to fremgangsmåter for utlegning av en undervanns-rorledning 10 fra et utlegningsfartoy eller lekter 12 ved bruk av en hensiktsmessig spenningsmaskin 13. Som det vil sees, er den foreliggende oppfinnelse hvorav en utforelsesform er vist i fig. 1

og 2, beregnet til bruk med begge fremgangsmåter.

Som vist i fig. 1 og 2, er et flertall individuelle flyteinnretninger 14 losbart festet til rorledningen 10 ved hjelp

av hensiktsmessige festeinnretninger l6, og hosliggende flyteinnretninger er forbundet med hverandre ved hjelp av en kabelinnretning l8. Flyteinnretningene kan være av et hvilket som helst antall og former, omfattende sylindriske, sfæriske eller ellipsoidale.

Som vist i fig. 3 og 4> innbefatter en hensiktsmessig festeinnretning et bånd 20 som har et brudd eller gap som er losbart festet ved hjelp av en hensiktsmessig mekanisk sperre, hvorav en utforelsesform er angitt med 22. Forst blir båndet plassert lost. rundt rorledningen og sperren festet. Deretter, blir båndet strammet ved hjelp av hensiktsmessig kraftinnretning som f.eks. en fjernbar spennsylinder 24; og spenningen blir opprettholdt ved hjelp av hensiktsmessige midler-slik som et festebeslag 26, hvoretter kraft-innretningen kan fjernes.

Skjont det skulle være klart at festeinnretningen

kan losgjores i avhengighet av en rekke forskjellige stimuli, slik som hydrostatisk trykk, overforing av elektriske signaler trådlost eller med tråd fra utlegningsfartoyet eller fra en,annen kilde, og lignende, foretrekkes for tiden et relativt enkelt mekanisk los-

gjoringssystem. Sperren 22 omfatter f.eks. separate forste og andre deler 28 og 30 fast festet til separate ender av båndet 20 ved hjelp av hensiktsmessige midler slik som nagler 32 eller sveising. Den forste del 28 er fortrinnsvis en integral enhet med en utstikkende flens 34 med en åpning 36 i dane og som har en utstikkende ende 38. Den andre del 30 er fortrinnsvis sammensatt av to seksjoner 4-0 og 42 svingbart montert i forhold til hverandre ved 44» idet seksjonen 40 er fast festet til båndet 20. Seksjonen 42 har en utragende finger 46 og en utragende ende 48. De to deler 28,30 og de to seksjoner 40,42 av den andre: del er slik formet at i sperret stilling, overlapper endene 3& og 48 eller samvirker med hverandre for å danne et lukket oye 50, og fingeren 46 passerer gjennom åpningen 36 i flensen 34- Således sikrer engasjementet av

fingeren 46 i flensens 34 åpning 36 delene 28,30 til hverandre; det skulle imidlertid være klart at en svingebevegelse av seksjonen 42 i forhold til seksjonen 40 omkring svingepunktet 44 i urviserens retning som vist i fig. 3, vil frigjore fingeren 46 fra åpningen 34

og derved frigjore sperren 22. Svingebevegelse av seksjonen 42 som nettopp omtalt, kan bevirkes ved hjelp av kamvirkningen til en kile eller et anslagslegeme 52 som trekkes av en kabel 54 gjennom oyet 50 f^a hoyre mot venstre som vist i fig. 4«

Kn sperre 56 tilsvarende sperren 22, er vist i fig. 5 og 6. Delene 58, 60 fast festet til båndet 20 ved hjelp av hensiktsmessige midler slik som nagler 62 eller sveising, har fremspringende flenser 64,66 med respektive åpninger 68-,70 i disse. Et par armer 72,74 med fremspringende ender 76,78 som er beregnet til å overlappe og samvirke med hverandre i en sinkeforbindelse og som har åpninger 80,82 ved de andre ender, er svingbart montert i forhold til delene 58,60 ved hjelp av konvensjonelle midler slik som en aksel 84. I den sperrede stilling som vist i fig. 5j er delene 58,60 festet til hverandre ved hjelp av akselen 84 som har et seks-kantet bolthode 86 ved en ende og som ved den andre ende ved hjelp av konvensjonelle midler som f.eks. sveising, har fast festet et nokkellegeme 88. Minst en av armene 72,74 er fast festet til enten akselen 84 eller nokkellegemert 88 slik at svingebevegelse av armene i urviserens retning som vist i fig. 6, vil bevirke en svingning av nokkellegemet 88 og bringe dette i flukt med nokkelåpningen 80 som

passerer gjennom i det minste flensen 64 av delen 58. Den nettopp

omtalte svingebevegelse kan bevirkes ved hjelp av kamvirkningen av et anslagslegeme 92 som trekkes av en kabel 94 gjennom et oye 96

fra hoyre mot venstre som vist i fig. 6. Det skulle være klart at når nokkellegemet bringes i flukt med nokkelåpningen, vil nokkellegemet fritt kunne passere gjennom flensen 64 til delen 58 for således å losgjore båndet 20 som står under spenning.

Sperrene 22 og 56 reagerer begge overfor kamvirkningen til et anslagslegeme trukket av en kabel gjennom et atskill-bart oye. Det skulle være åpenlyst at ved å trekke i kablen fra utlegningsf artoyet , er det mulig manuelt å styre frigjoringspunktet for flyteinnretningene ganske enkelt ved å forkorte eller forlenge lengden av kablen mellom utlegningsfartoyet og anslagslegemet. Videre skulle det være klart at flyteinnretningene kan losgjores i en forutbestemt orden som f.eks. annenhver en ved et punkt og resten ved et lavere punkt, ganske enkelt ved å nytte anslagslegemer av to forskjellige storrelser og oyer. Ved å anbringe et lite anslagslegeme nærmere utlegningsfartoyet og et storre anslagslegeme lenger vekk og deretter alternere oyestorrelsene, vil det lille anslagslegemet passere de to store oyer, men bevirke frigjoring av sperrene med små oyer. Selvsagt kan andre variasjoner i frigjdringsmonstrene oppnås på lignende vis. Når det nyttes andre variasjoner enn serie-frigjoring i utforelseseksemplet som vist i fig. 1 og 2, kan det være nodvendig å feste hver flyteinnretning til dens neste hosliggende like flyteinnretning, dvs. en som vil bli frigjort ved samme punkt.

I fig. 7 og 8,er det vist en sperre 36 som reagerer på legemets 98 kontakt med sjobunnen. Som vist mer detaljert i fig. 8, er delen 98 svingbart montert ved et punkt 100 til et kam-legeme 102 som er svingbart montert ved et punkt 104. En kamfdiger 106 er svingbart forbundet med punktet 108; og som vist i fig. 8 i den sperrede stilling, er et stopplegeme 110 festet til en ende av kamfolgeren anbragt i den nedad lukkede ende av en sliss 112 i delen 114 som er svingbart montert ved et punkt ll6. Det er således klart at stopplegemet 110 i slissen 112 forhindrer frigjoring av sperren 96 i den sperrede stilling som vist i fig. 8. Imidlertid vil oppad bevegelse av legemet 98 ved kontakt med sjobunnen, frembringe en svingebevegelse av kamlegemet 102 omkring pmktet 104 motsatt av urviserens retning som vist i fig. 8. Kamlegemet 102 vil deretter frembringe en svingebevegelse av folgelegemet 106 omkring punktet 108 i mot urviserens retning som vist i fig. 8; og stopplegemet 110

vil ri ut av slissen 112 og derved frigjøre sperren 96.

Det skulle være åpenlyst at enhver av de i det foregående nevnte sperresystemer kan nyttes i en hver av utfdrelses-formene ifolge den foreliggende oppfinnelse,- og at også andre typer av frigjoringsteknikker kan anvendes.

I den utforelsesform av oppfinnelsen som er gitt i fig. 1 og 2, anvendes flyteinnretningene for å tilveiebringe en oppdrift på rorledningen inntil et forutbestemt punkt ved sjobunnen i fig. 2 og ovenfor denne i fig. 1. Ved det forutbestemte punkt ved hvilket flyteinnretningene blir frigjort fra rorledningen, kan det være onskelig å sikre at det deretter blir tilfort meget liten eller ingen oppdriftskraft til rorledningen. I det tilfellet i utforelsesformen som vist i fig. 1 og 2, blir hosliggende flyteinnretninger forbundet ved hjelp av kabelinnretning og flyteinnretningenes oppdrift må reduseres ved frigjoring fra rorledningen idet ellers mengden av frigjorte flyteinnretninger ville frembringe en kumulativ oppdriftsvirkning på rorledningen ved frigjoringspunktet.

Skjont flyteinnretningenes oppdrift kan reduseres ved hvilken som helst hensiktsmessig teknikk, som f.eks. fylling, er det for tiden foretrukket å nytte en oppblåst men sammenfallbar blære som flyteinnretning for utforelsesformen som vist i fig. 1 og 2. Som det kan sees i fig. 7 og 95 er en normalt lukket enveisventil ll8 festet til den ovre ende av hver sammenfallbar blære 120, hvilken kan være fremstillet av gummi eller lignende. Hver ventil omfatter en arm 122 svingbart montert ved en ende 124 til flyteinnretningene idet den andre ende av armen 122 er svingbart montert til et stempel 126 som er fjærende forspent mot sin lukkede eller nedre stilling ved hjelp av en fjær 128. I sin lukkede stilling, holder -et stempel 126 en elastisk leppeventil 130 i den lukkede stilling i anlegg mot en rist eller skjerm 132, og stempelet 126 som er nedenfor portene 134» virker som en lukket stempelventil. Armen 122.er forbundet ved hjelp av kabelinnretninger 18 til de foregående flyteinnretninger.

I drift vil spenning i kabelinfiretningen l8 frembragt ved frigjoring av de foregående flyteinnretninger, bevirke en oppad-bevegelse av armens 122 stempelende og derved åpne stempelventilen og frigjore leppeventilen. Oppdriftstrykket fra luft eller gass i blæren 120, vil åpne leppeventilen mot det hydrostatiske trykk og tillater luften å unnslippe. Risten eller skjermen under leppeventilen muliggjor bruk av meget folsom og meget elastisk gummi i leppeventilen; det er ganske viktig å tillate unnslippelse av luften uten å.slippe inn noen vesentlige mengder av vann. Sammen-fallingsprosedyren er en mer onskelig fremgangsmåte for å redusere flyteinnretningenes oppdrift enn fylling, ettersom den fdlgende oppsamling av lettere flyteinnretninger er meget lettere.

I overensstemmelse med den foregående beskrivelse,

blir så godt som all luft i bisaken sluppet ut for frigjoring av flyteinnretning fra rorstrengen, for derved effektivt å forhindre oppdriftsakkumulering ved frigjoringspunktet. En meget liten mengde oppdrift,vanligvis onskelig endog etter frigjoring av den innelukkede luft, kan oppnås ved bruk av en flyter 136 festet til flyteinnretningen ved hjelp av en hvilken som helst hensiktsmessig teknikk.

Ved drift av den forste utfdrelsesform, blir individuelle flyteinnretninger 14 losbart festet ved atskilte punkter til rorledningen 10 på utlegningsfartoyet 12 ved los anbringelse av båndet 20 rundt rorledningen med de tilhorende sperremekanismer sikret. Båndet kan være festet til flyteinnretningene på en hvilken som helst konvensjonell måte slik som med en svivelforbindelse, enten for eller etter at båndet er strammet til rundt rorledningen ved hjelp av den fjernbare strekksylinder 24. Hver flyteinnretning er ut-

styrt med en enveisventil 118 som har en arm 122 forbundet med (fen foregående flyteinnretning ved hjelp av kabelen 18. Kort for en hvilken som helst gitt flyteinnretning når sitt forutbestemte fri-gjoringspunkt., vil spenningen i kabelen l8 mellom ventilarmen og den foregående flyteinnretning som bevirkes av den lille oppdrift som tilveiebringes av flyterne I36 på de frigjorte flyteinnretniger, åpne ventilen slik at hovedsakelig all luft i flyteblærene, slippes ut. Selvsagt er sammenfallingen av flyteblæren uavhengig av den etterfølgende frigjoring av flytelegemet fra rorledningen som frem-bringes ved påvirkning av den spesielle sperreinnretning som nyttes. Som.tidligere beskrevet, kan sperreinnretningen frigjores eller åpnes ved kontakt med sjobunnen eller ved å fore et anslagslegeme gjennom et oye ved hjelp av en 'kabel som forer til utlegningsf artoyet. Etter at sperren er åpnet, atskilles båndet og flyteinnretningen'frigjores derved og utover en spenning på kabelen som er festet til ventilarmen på den neste flyteinnretning. Det skulle være åpenlyst at en separat lang kabel må festes til den forste flyteinnretning og strekke seg

opp til utlegningsfartoyet for oppsamling av denne;

idet de etterfølgende flyteinnretninger alle er forbundet i en streng eller kjede ved hjelp av kabelinnretningen 18 slik at deres oppsamling blir gjort meget enkel. Selvsagt kan den forste kabel til den forste flyteinnretning strekke seg til et hjelpeoppsamlingsfartoy eller den kan utelates.Flyteinnretningen plukkes da opp senere.Bn fordel ved denne og andre utforelsesformer er lettheten ved oppsamling av frigjorte flyteinnretninger idet det ikke er nodvendig å oppsamle individuelt fritt flytende flyteinnretninger ved helt tilfeldige punkter på vannflaten. Ved bruk av denne utforelsesform, uavhengig av hvor de forste flyteinnretninger blir oppsamlet,

er alle de etterfølgende flyteinnretninger koplet sammen og oppsamling av disse etterfølgende flyteinnretninger kan utfores ganske hurtig.'

I de to utforelsesformer som er vist i fig. 10 og 11 og fig. 12 og 13, er det av grunner som vil bli åpenlyse, ikke nød-vendig å nytte en flyteinnretning som har den egenskap at oppdriften kan reduseres.

I fig. 10 er det vist en generelt sfærisk oppdrifts-innretning 138 som har en heisekrok eller oye 140 ved sin topp. Flyteinnretningen 138 er losbart festet til rorledningen 10 ved hjelp av "festeinnretningen 16 i samsvar med enhver av de for nevnte teknikker; imidlertid er de individuelle flyteinnretninger ikke forbundet med de hosliggende flyteinnretninger i samsvar med denne ut-.forelsesform av oppfinnelsen. I stedet er kabelen 142 losbart forbundet med en ende til rorledningen 10 ved hjelp av et rykbart bånd 144 eller lignende og den andre ende til flyteinnretningen via en strammeinnretning slik som en fjærbelastet snelle I46, friksjons-innretning eller lignende. På dette vis etter at flyteinnretningen er anbragt og frigjort på samme generelle måte som i den foregående utforelsesform, vil flyteinnretningen fortsatt være festet til rorledningen via kabelen 142. Flyteinnretningens oppdriftskraft er "imidlertid tilstrekkelig til å frembringe akkurat nok strekk i kabelen 142 for å overvinne forspenningen i snellen 146 som derved gir ut

.tilstrekkelig lengde idet flyteinnretningen stiger til overflaten. Ved å nytte en liten forspenning på snellen, skulle det være klart

at så snart flyteenheten har nådd overflaten, reduseres spenningen i kabelen 142 og det vil ikke bli gitt ut mer kabel. Således etter at de individuelle flyteinnretninger er frigjort fra rorledningen,

vil de fortsatt være losbart forankret til rorledningen slik at de frigjorte flyteinnretninger vil være anbragt i et nesten jevnt monster på overflaten. Oppsamling av de individuelle flyteinnretninger kan deretter utfores ved hjelp av et hjelpeoppsamlingsfartoy 148 som vist i fig. 14. Oppsamlingsfartoyet kan være utstyrt, fortrinnsvis ved baugen, med et hensiktsmessig apparat for å bryte det brytbare bånd 144 og for sikring av flyteinnretningen. Apparatet kan omfatte en gaffelloftemekanisme 150 eller annen type av platt-

form for sikring av flyteinnretningen. Etter at flyteinnretningen er sikret til oppsamlingsfartoyet, blir.det brytbare bånd 144 brudt ved hjelp av hvilke somhelst hensiktsmessige midler, såsom strekk i kabelen 142, eksplosive midler som påvirles ved hjelp av radiesignaler eller lignende.

En hovedsakelig lignende utforelsesform er vist i

fig. 11 hvor hovedforskjellen er at flyteinnretningens 152 ellipsoidale form har minst en innvendig stottestang I54. Ved å nytte en ellipsoidalt formet flyteinnretning forbundet med rorledningen med en viss grad av svingefrihet, vil flyteinnretningen innstille seg selv i flukt med undervannsstrommer og derved frembringe et minimalt drag. Skjont det for tiden foretrekkes at flyteinnretningene i ut-forelsesformene som vist i fig. 10 og 11 og fig. 12 og 13 er frenr-i stillet av metall, er det klart at andre materialer også kan nyttes.

Ytterligere utforelsesformer av den foreliggende oppfinnelse er vist i fig. 12 og 13. Ifolge denne utforelsesform er en separat kabel 156 forbundet med hver flyteinnretning og med en snelle 158 montert på et dreiebord l60 på utlegningsfartoyet 12. Dreiebordarrangementet forhindrer kablene 156 fra å bli sammenviklet under anbringelsen av flyteinnretningene og tillater i tillegg bruk av en enkel, fast anbragt kraftdrevet kjoks 162 for innspoling av flyteinnretningene etter at de er frigjort fra rorledningen i forbindelse med hvilke som helst av de for nevnte teknikker. Hensiktsmessig kan det anordnes en kran I64 på utlegningsfartoyet for å

hjelpe til med forflytning av de oppsamlede flyteinnretninger.

Det er klart at mange modifikasjoner og variasjoner

av den foreliggende oppfinnelse er mulig i lys av den ovennevnte

lære. F.eks. kan det nyttes andre typer av enveisventiler for å

sammenfalle de sammenfallbare blærer i den forste utforelsesform;

Claims (3)

1. og det er mulig å redusere oppdriften til et stivt flytelegeme ved å fylle dette eller ved å redusere det piaseringsvolumet som f.eks. ved et stempel sylinderarrangement. Videre er det en mengde måter'på hvilke flyteinnretningene kan festes losbart til rorledningen, slik som en eksplosiv kopling, en trykkavhengig mekanisk kopling og så videre. 1. Apparat til bruk ved utlegning av undervannsrør-ledning fra et fartøy, omfattende et antall flyteinnretninger eller flytelegemer (14), fester (16) for individuelt, løsbart feste av hvert flytelegeme (14) til rørledningen (10) og på- virkningsinnretninger for selektiv operering av festene (16) for frigjøring av flytelegemene (14), karakterisert ved at et kabelarrangement forbinder flytelegemene (14) med en tilbakeføringsinnretning på fartøyet, hvilken tilbake-føringsinnretning virker på kabelarrangementet for innhaling av flytelegemene til fartøyet etter at flytelegemene er løs-gjort fra rørledningen.
2. 2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at kabelarrangementet omfatter et antall separate kabler, idet hver kabel forbinder et enkelt flytelegeme med tilbakeføringsinnretningen på fartøyet.
3. 3. Apparat ifølge krav 2, karakterisert<y.>e d at tilbakeføringsinnretningen på fartøyet omfatter et antall sneller, hver av hvilke er tilknyttet en separat kabel, dette for innspoling av lengden av den enkelte kabel mellom fartøyet og det tilhørende flytelegeme, hvilke individuelle sneller er montert ved periferielt adskilte punkter på et dreiebord montert på fartøyet.