NO141710B - Markeringsboeye. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en bøye for markering av en gjenstand i vannet hvor det på bøyen er en holder for en line for forbindelse mellom bøyen og gjenstanden.

Spesielt angår oppfinnelsen en bøye for markering av en gjenstand på havbunnen i nærheten av en flytende konstruksjon.

Slike bøyer benyttes ofte for markering og for trekking av grunn-ankeret for flytende boreplattformer. Det er hensikten med slike bøyer å gjøre posisjonen for ankeret synlig på vannoverflaten og samtidig å danne en anordning for opptrekking av det markerte anker ved eksempelvis forhaling av den flytende konstruksjon.

Det er kjent bøyer av forskjellige utførelser, hvor det til undersiden er festet den ene ende av en line hvis annen ende ved hjelp av en kobling er forbundet med en kjettinglengde som igjen er festet til hodestykket på ankeret. Linen er som regel dannet av tau eller trukket tråd, men kan også være dannet av en kjetting. På oppsiden av bøyen er det anordnet et kryss hvormed bøyen kan innfanges ved hjelp av en kasteline fra et slepefartøy. Til ankerstammen er det tilknyttet en ankerkjetting som på boreplattformen eller en annen flytende konstruksjon er ført til en vinsj. Heving av ankeret skjer på den måte at bøyen først fanges inn ved hjelp av en kasteline fra et slepefartøy, slik at det dannes en trosseforbindelse mellom bøyen og en vinsj på slepe-fartøyet. Slepefartøyet må i denne hensikt manøvrere akterover mot bøyen slik at det unngås at linen eller bøyen kommer i be-røring med propellen. Ved hjelp av vinsjen på slepefartøyet blir så bøyen hevet, over hekken ombord på slepefartøyet, hvor-etter trosseforbindelsen blir løsgjort slik at ankeret kan trekkes direkte ved hjelp av vinsjen på slepefartøyet. Denne operasjon er omstendelig, og spesielt den nødvendige ombord-bringelse av bøyen medfører faremomenter. Sjøgang vanskeliggjør dette arbeid og fører til betydelig større fare for mannskapet på slepefartøyet. Derfor må denne ankerhåndtering avbrytes forholdsvis tidlig i de tilfeller hvor været blir dårligere, slik at det med de forholdsvis høye investeringsverdier for flytende konstruksjoner oppstår betydelige omkostninger.

En arbeidsmåte som hittil har vært benyttet har videre den ulempe at den stive forbindelse, i trekkretningen, mellom bøyen og ankeret er utsatt for sterk slitasje da den energi som overføres til bøyen som følge av bølgebevegelse fører til rykklignende belastninger i lineforbindelsen mellom bøyen og ankeret, slik at lineforbindelsen allerede etter kort tids bruk brytes, og da som regel i nærheten av festepunktene.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å forenkle håndteringen av markeringsbøyen og samtidig å treffe foranstaltninger hvormed levetiden for lineforbindelsen mellom bøyen og gjenstanden (ankeret) blir øket.

For løsning av denne oppgave er det i henhold til oppfinnelsen foreslått at linen ved hjelp av holderen er fritt bevegelig i sin lengderetning på utsiden av bøyen.

Ut fra teknikkens stand er det kjent markeringsbøyer hvor det på bøyen er en holder for en line for forbindelse mellom bøyen og den gjenstand som skal markeres. Fra teknikkens stand er det imidlertid ikke kjent en markeringsbøye av den art hvor linen ved hjelp av holderen er fritt bevegelig i sin lengderetning på utsiden av bøyen.

I den utførelse som er kjent fra eksempelvis det britiske patentskrift 382.726 er linen ført gjennom selve bøyelegemet og er ved den øvre ende forsynt med en fortykkelse. Denne bøye kan derfor bare være tiltenkt for lavere linepåkjenninger og for mindre båter. De vertikalbevegelser som bøyen utsettes for som følge av bølgegang virker som støt- og rykk-belastninger i lengderetningen for linen. Med foreliggende oppfinnelse skal derimot støt- eller rykk-belastninger i linen fullstendig unngås.

Holderen og bøyen skal videre være forbundet med hverandre ved hjelp av elastiske anordninger. Herved oppnås at linen etter at den er fanget inn kan forbindes med vinsj-trossen ombord på et slepefartøy og hales inn, idet bøyen forblir liggende i vannet inntil ankeret trekkes inn. Derved er det mulig å overføre lineforbindelsen til den flytende konstruksjon slik at den kan over-tas ved hjelp av vinsjer ombord på selve konstruksjonen, hvorved bøyen enten forblir festet til konstruksjonen eller hales inn på denne. Ankeret vil ved inntrekking av ankertrossen bli halt inn. For å unngå støtlignende belastninger i lineforbindelsen er det

i tillegg til den elastiske forbindelse mellom bøyen og holderen anordnet elastiske mellomledd i lineforbindelsen. Spesielt er det fordelaktig med anordning av et elastisk mellomledd i nærheten av ankeret, for å hindre brudd i lineforbindelsen i dette området. Samtidig kan dette elastiske mellomledd være utformet som et oppdriftslegeme, som ved utkasting av ankeret letter oppnåelse av den ønskede funksjon og den riktige posisjon for ankeret. De elastiske mellomledd og de elastiske forbindelsesanordninger kan hensiktsmessig være utformet som støtdempere med lange dempingsslag, slik at bøyen kan følge bølgebevegelsene under overvinnelse av støtdempervirkningen uten rykklignende belastninger i lineforbindelsen med ankeret. Det kan her være nødvendig med dempingsslag på opptil flere meter. Endelig kan det med den fri, øvre ende av linen som er trukket gjennom holderen på bøyen, og som er utformet med et tykkere parti med større diameter enn den fri diameter i holderen, være forbundet med et lineparti med flyteevne, som stadig driver i vannoverflaten slik at det eksempelvis kan fanges inn ved hjelp av en båtshake fra et slepefartøy for å

unngå den omstendelige, akteroverrettede bevegelse mot bøyen for utkasting av en kasteline.

«\ • - ■• .

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives under henvisning til ved-føyde tegning som skjematisk viser et utførelseseksempel.

Fig. 1 viser et brukseksempel for oppfinnelsen.

Fig. 2 viser, i større målestokk, markeringsbøyen med et lengde-snitt gjennom et mellomledd utformet som støtdemper. Fig. 3 viser, i større målestokk, og i snitt, befestigelsen av holderen til bøyen. 1 det viste utførelseseksempel er det fra en boreplattform 1 eller en annen flytende konstruksjon utlagt ett eller flere ankere 2 for sikring av posisjon i forhold til havbunnen. Den anker-trosse eller ankerkjetting 3 som er forbundet med ankerstammen er ført til en vinsj i vinsjhuset 4 på boreplattformen 1. En markeringsbøye 5 er festet til hodestykket på ankeret 2. Et kort kjettingstykke 6 forbinder hodestykket på ankeret 2 med en støtdemper 7 som samtidig kan være utformet som oppdriftslegeme. Støtdemperen 7 er over en patentsjakel 8 eller annen koblings-anordning forbundet med den ene ende av en line 9, som er fritt bevegelig i lengderetningen gjennom en holder 10 og som ved sin annen ende har en fortykkelse 11 som er større enn den fri diameter i holderen 10. Til fortykkelsen 11 er det forbundet den ene ende av et linestykke 12, som kan flyte, og hvis annen ende er markert eksempelvis ved hjelp av en flottørkule 13 og som stadig driver i eller på vannoverflaten. Holderen 10 er ledd-forbundet med bøyen 5 og er fortrinnsvis forbundet med denne ved hjelp av elastiske anordninger 14, slik det fremgår av fig. 3. De elastiske anordninger 14 har form av støtdempere med lengst mulig dempingsslag. For dette formål, og også for utformning av mellomleddet 7, er det hensiktsmessig å benytte kunststoffhylser som omslutter en stiv trekkstang hvis ene ende er forbundet med holderen og hvis annen ende ligger mot den ene endeflate av den kunststoffhylse som på den annen side ligger mot bøyen. Også fjærelementer, elastiske sakser o.l. kan benyttes. Hensiktsmessig er de elastiske anordninger 14 anbragt i vanntette hus.

De elastiske anordninger 14 for befestigelse av holderen 10 til bøyen 5 kan hensiktsmessig være anordnet i en kanal i bøye-legemet. Som holder 10 kan det benyttes et enkelt ringformet klyss som er anordnet utenfor bøyen 5 slik at linen 9 kan føres gjennom klysset på utsiden av bøyen. Det er imidlertid også mulig å anordne en kanal i bøyen 5 slik at linen 11 kan beveges fritt i lengderetningen gjennom bøyelegemet.

For ankermanøvrering blir det flytende linestykket 12 fanget

inn fra slepefartøyet 15, f.eks. ved hjelp av en hake og forbundet med linen på en vinsj 16 ombord på slepefartøyet. Ved hjelp av vinsjen 16 kan nå ankeret 2 trekkes direkte idet bøyen 5 forblir i vannet. Avbrudd av innhalingsoperasjonen forut for trekking av ankeret, for frikobling av linestykket 12 er hensiktsmessig. Etter at ankeret 2 er trukket blir ankerkjettingen 3 trukket inn til den flytende konstruksjon 1, slik at ankeret kan trekkes ombord på denne eller festes hengende på denne. Fra slepefartøyet 15 blir nå enden av linen 9, henholdsvis det bare ensidig frikoblede linestykket 12 ført over til mannskapet på den flytende konstruksjon 1, slik at markeringsbøyen kan tas ut av vannet eller festes til konstruksjonen 1.

Claims (3)

1. Bøye for markering av en gjenstand i vann, hvor det på bøyen er en holder for en line for forbindelse mellom bøyen og gjenstanden, karakterisert ved at linen (9) ved hjelp av holderen (10) er fritt bevegelig i sin lengderetning på utsiden av bøyen (5).

2. Bøye som angitt i krav 1, karakterisert ved at holderen (10) på utsiden av bøyen (5) er utformet som et ringklyss.

3. Bøye som angitt i krav 2, karakterisert ved at ringklysset (10) og bøyen (5) er innbyrdes forbundet ved hjelp av elastiske anordninger (14) .