NO300536B1 - Drivankersystem for skip - Google Patents

Description

Det er av mange grunner ønskelig å kunne overføre fluid så som olje eller gass mellom to tankskip i åpen sjø, og ved å ha tilgjengelig gode og fleksible løsninger for slik fluid- eller lastoverføring kan man bl.a. få en bedre utnyttelse av skipsflåten. God fleksibilitet med hensyn til lastoverføring vil særlig ha stor verdi for en flåte med ulike typer laste/losseutstyr ombord på de enkelte skip.

Hittil kjente måter å overføre fluid på mellom tankskip 1 åpen sjø har vist seg problematiske under såkalte marginale værforhold (ved signifikante bølgehøyder over 2 m). Dersom to skip som skal sammenkoples for lastoverføring nemlig beveger seg med eget fremdriftsmaskineri for å holde en minste styrehastighet (maskineriet i stilling "sakte fart") vil hastigheten forover eller akterover likevel gjerne være på minst ca. 5 knop, og det vil da være uforsvarlig å foreta sammenkoplingen og den etterfølgende lastoverføring mellom skipene, idet risikoen for sammenstøt vil være for stor. Hvis på den annen side skipsmaskineriet slås av vil de kunne drive av ukontrollert og risikere å bli liggende med siden mot bølger og vind, og også da vil det oftest være problema-tisk å få til en lastoverføring fra det ene skip til det andre.

Andre måter å overføre fluid på, f.eks. slik som ved drivstofftilførsel til militære fartøyer vil heller ikke kunne anvendes særlig fordelaktig for tankskip hvor skipenes og laste-slangenes dimensjoner er langt grovere og hvor konsekvensene ved en eventuell direkte kontakt mellom skipene vil være langt mer alvorlig.

På denne bakgrunn foreslås et drivankersystem for å tillate fluidtransport mellom to skip, særlig for sikker og effektiv lasting av hydrokarboner mellom tankskip i åpen sjø. Oppfinnelsens system skal nå beskrives nærmere, og det vises samtidig til tegningene, hvor: Fig. 1 viser en sammenkopling mellom to tankskip for å utføre fluidtransport med et drivankersystem i henhold til oppfinnelsen, fig. 2 viser et slikt system på det ene av skipene, og fig. 3 viser drivankersystemet i aktivert tilstand.

På fig. 1 er vist et første skip 1 med en lasteslange 2 ved akterenden og en trommel 3 eller en liknende lagrings-anordning for lasteslangen. Lasteslangen kan eventuelt også lagres på en horisontal løpebane. I akterenden er det videre anordnet en fortøyningstrosse 4. På figuren vises dessuten, fortøyd til det første skip 1 baugpartiet av et andre skip 5 som fortrinnsvis er et bøyelasteskip med gode manøvreringsegenskaper ved at det er utrustet med et system for dynamisk posisjonering (DP) for styring av trustere forut og akter og vridbare hovedpropeller. Når DP-systemet er aktivert vil fortøyningstrossen 4 tjene som en ekstra sikkerhetsanordning mellom skipene. Typisk avstand mellom skipene kan være 80-100 m når de er fortøyd til hverandre.

Den frie ende av lasteslangen 2 fra det første skip er koplet til et bauglastesystem 6 av tradisjonell type på det andre skip 5.

Det første skip 1 har, som fig. 2 viser som et eksempel, forut et drivankersystem 7 med to ankerwirer 10, 10', en på hver side av skipet. Wirene har betydelig lengde, f.eks. 1000 - 2000 m og er festet til sin respektive dekkmonterte vinsj 11 for oppkveiling. Hver wire har en slepekjetting 9, 9' i motsatt ende, og i slepekjettingens frie ende henger et bunnlodd 8, 8' med avrundet fasong og uten ankerkroker. En vertikal eller skråstilt kjettingsjakt 12 strekker seg fra skipsdekket og ned til skipsbunnen.

Når drivankersystemet ikke er i bruk holder vinsjen 11 ankerwirene 10, 10' oppkveilet, mens slepekjettingene 9, 9' henger vertikalt og utstrukket i hver sin kjettings jakt 12. Vinsjens trekk i wiren kan være noe større enn det som tilsvarer vekten av bunnlodd 8, 8' og slepekjetting, eller kjettingens øvre ende kan være fastspent under strekk ved hjelp av en stopper 13 på dekket, hvorved vinsjen avlastes. I begge tilfeller blir bunnloddet trukket med en viss kraft opp mot/i kjettings jaktens munning 14 i skipsbunnen for å lukke sjakten. Av denne grunn kan bunnloddet i det minste øverst være kjegle- eller kuleformet og sjaktmunningen 14 tilsvarende komplementært utformet.

Når drivankersystemet skal tas i bruk stanses det første skips fremdriftsmaskineri, slepekjettingene med bunnlodd senkes ned til sjøbunnen, og ankerwirene gis ut etterhvert som skipet driver av og gradvis dreier seg i vindens og strømmens retning, idet dreiningen bevirkes ved drivankersystemets bremsing. Fig.

3 illustrerer denne situasjon, og det fremgår at også en del av ankerwirene blir liggende på sjøbunnen eller langsomt blir trukket langs denne. Det er av betydning at bunnloddene ikke er utformet som ankere, men i stedet er avrundet for å kunne bli trukket langs bunnen under utøvelse av motstand, sammen med sin tilhørende slepekjetting. Den slepemotstand som et skip med et slikt drivankersystem påvirkes av vil være bestemt av vekt og lengde av slepe-kjettinger og tilkoplede ankerwirer. Ønsker man en særlig stor slepemotstand, f .eks. dersom det skip som skal tjene som lektings-skip er stort, kan man bruke meget grov slepekjetting og ha et stort og tungt bunnlodd 8. Slepemotstanden kan også innen gitte grenser varieres ved å endre lengden på den ankerwire som kommer til å slepe langs sjøbunnen.

Fortrinnsvis og som illustrert på fig. 3 har skipets drivankersystem to sett med wire/kjettingutstyr. Det gis da mulighet til å justere skipets avdriftsretning eller "heading" noe ved å la wire/kjettingutstyret ha forskjellig lengde langs bunnen på styrbord og babord side.

Ved at skipets avdrift på denne måte blir styrt av drivankersystemet vil skipets posisjon under avdriften tilnærmet bli rett opp mot de fremherskende værkrefter. Derved blir vind-påvirkningen relativt liten, siden det areal vinden møter blir langt mindre enn hvis skipet skulle tillates fri avdrift, idet det da ville hatt tendens til å bli liggende mer på tvers av bølge-og vindretningen. En slik ukontrollert avdrift vil dermed bli betydelig større, mot f.eks. 4-5 knop når vindstyrken f.eks. er 50 knop.

Med oppfinnelsens drivankersystem installert antas at en lektingsoperasjon vil kunne gjennomføres med minimal risiko også ved store vindhastigheter og ved bølgehøyder (angitt som signifikant bølgehøyde Hs) på opp til 5 - 6 m.

En lasteoperasjon, f.eks. olje/gassoverføring fra et første til et andre tankskip i åpen sjø, vil med systemet kunne foregå i følgende trinn: a) Det første skip stanser fremdriftsmaskineriet og aktiverer drivankersystemet, hvoretter skipet tillates å drive av og dreie seg i stilling med baugen mot værkreftene (bølger, vind og strøm). Alternativt kan man for å spare tid først dreie skipet opp mot vinden, deretter reverseres fremdriftsmaskineriet slik at skipet ved egen hjelp starter bevegelse i avdriftsretningen, og så slås

maskineriet av og drivankersystemet aktiveres.

b) Når det første skips 1 avdrift akterover, er stabil manøvreres det andre skip 5 inn med sin baug mot dets akterende

og legges i stilling foran denne, idet det med "foran" her menes i forhold til det første skips bevegelsesretning. Manøvreringen kan f .eks. utføres på den måte som er vanlig ved fortøyning/opp-kopling til en bøyeinstallasjon til havs. Deretter koples skipene sammen, og det andre skip kan ved hjelp av sitt DP-system sørge for å holde en tilnærmet konstant avstand til det første skip. c) Bauglastesystemet 6 aktiveres og etablerer fluidtransport-forbindelse mellom skipene ved hjelp av lasteslangen 2, og fluid-overføringen kan begynne. d) Ved endt lasteoperasjon koples skipene fra hverandre, det første skip hiver inn lasteslangen og fortøyningstrossen og

vinsjer inn ankerwiren inntil bunnloddet trekkes opp til tetning av sjaktmunningen, og skipene kan gå til sine bestemmelsessteder.

På denne måte kan hydrokarbonfluid overføres sikrere og raskere fra et skip til et annet, ved hjelp av oppfinnelsens system, sammenliknet med kjente måter, selv ved marginale værforhold og i rom sjø.

Claims (2)

1. Drivankersystem (7) for skip og innrettet for: å la et første skip (1) drive av akterover under påvirkning av værkreftene, men i kontrollert og bremset bevegelse, og tillate fluidtransport til eller fra et andre skip (5) i åpen sjø, og hvor systemet omfatter minst én ankerwire (10, 10') med betydelig lengde, en dekkmontert vinsj (11) for oppkveiling av ankerwiren eller -wirene (10, 10' ), og en stopper (13), KARAKTERISERT VED: et bunnlodd (8, 8') med avrundet fasong og uten ankerkroker, en slepekjetting (9, 9' ) hvis nedre, frie ende er festet til bunnloddets (8, 8' ) øvre ende, mens slepekjettingens øvre ende er festet til ankerwiren (10, 10'), og en i og for seg kjent vertikal eller skråstilt kjettings jakt (12) fra det første skips (1) dekk og ned til en sjaktmunning (14) i skipsbunnen, for opptak av slepek jett ingen.

2. Drivankersystem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at bunnloddet (8, 8' ) i det minste ved sin øvre ende er kjegle- eller kuleformet, og at sjaktmunningen (14) i bunnen av det første skip (1) er utformet komplementært til bunnloddets (8) kjegle- eller kuleform.