NO153092B - Enkeltpunkts fortoeynings- og fluidhaandteringssystem - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et enkeltpunkts fortøynings-

og fluidhåndteringssystem for overføring av et fluid fra en undervanns-rørledning til en ledning forbundet med eller forbindbar med et flytende fartøy fortøyet ved systemet, hvilket system'omfatter en sokkel som i bruk er plasert på sjøbunnen,

et stigerør som er forbundet med sokkelen ved hjelp av et universalledd, hvilket stigerør er fullstendig neddykket i bruk, en fluidsvivel plasert på toppen av stigerøret, en slangestyretunge, og en avstandsbøye montert på toppen av fluidsvivelen via et universalledd.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et system av ovennevnte type sorrv medfører forbedringer og/eller forenklinger i forhold til tidligere kjente systemer.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at stigerøret har positiv oppdrift, at slangestyretungen er festet til fluidsvivelen slik at den virker som en vektarm for å lette rotasjon av fluidsvivelen, og at en kjettingbjelke er montert på toppen av av-standsbøyen på en måte som tillater kjettingbjelken å bevege seg i to ortogonale plan.

Bruken av et__stigerør med positiv oppdrift gir bedre hydrody-namiske egenskaper enn det som var mulig i tidligere kjente konstruksjoner som benytter stigerørsøyler som ikke har positiv oppdrift, men som er forsynt med ett eller flere oppdriftskamre som gir all den oppdrift som kreves av systemet totalt sett. Spesielt gir konstruksjonen ifølge oppfinnelsen større stabilitet og således bedre oppførsel i vanskelige sjøforhold.

Bruken av en konstruksjon som har positiv oppdrift i så å si

hele sin lengde betyr også at det vil foreligge en bedre spen-ningsfordéling når konstruksjonen utsettes for spesielt vanskelige sjøforhold.

Bruken av en slangestyretunge festet til fluidsvivelen slik at den virker som en vektarm for å lette rotasjon av fluidsvivelen gir den åpenbare fordel at konstruksjonen som helhet tillater relativ rotasjon mellom slangen som oljen overføres gjennom og stammen av stigerørsøylen. Videre gjør slangestyretungen det mulig for fluidsvivelen å rotere uavhengig av avstandsbøyen montert på toppen av stigerøret. Sammenlignet med det som er kjent fra NO-PS 143 616 bestyr disse karakteristiske trekk at forbindelsen mellom stigerøret og et fartøy som olje overføres til,

er meget mer fjærende. Konsekvensen av dette er at man reduserer de problemer som er forbundet med å opprettholde en sikker for-tøyning på dypt vann og under vanskelige værforhold. De samme fordeler oppstår ved bruk av en kjettingbjelke montert på toppen av avstandsbøyen på en slik måte at kjettingbjelken kan bevege seg i to ortogonale plan. Den totale konstruksjon er også relativt enkel, sammenlignet f.eks. med de kompliserte arrangementer som er eksemplifisert ved US-PS 3 641 602. Bruken av en relativt

a

enkel konstruksjon av stor stabilitet gir også den fordel at stige-rørkonstruksjonen kan plaseres som en helhet og videre at den kan frigjøres fra manifolden på sjøbunnen. Videre gjør konstruksjonen det mulig å benytte et system bestående av. et oljelagrings-fartøy og ferjetankskip.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av de uselvstendige krav.

Det flytende lagringsfartøy vil hovedsakelig være forføyet til et sted på sjøbunnen ved eller nær brønnene ved hjelp av midler som tillater fartøyet å innta en stilling i overensstemmelse med de rå-dende værforhold. Fortøyningen kan bestå av flere ankerkjettinger eller andre systemer som gir forbindelse med bunnen. Det fore-trekkes å benytte et neddykket forankringsarrangement, fortrinnsvis i form av et oppdriftskammer forbundet med en gravitasjonssokkel og/eller pælet sokkel på grunt vann, eller et oppdriftskammer forbundet med én eller flere oppdriftsforsynte stigerørsøyler som i sin tur er forbundet med en gravitasjonssokkel for store vanndyp. Både for systemene for grunt og dypt vann er "fortøynings-kjettinger" festet til det øverste oppdriftskammer kalt en "av-standsbøye" og er ført inn i skipet ved et punkt ved dettes kjøl. "Fortøyningskjettingen" kan være en fortøyningsline bestående fullstendig av en kjetting, eller den kan være en kombinasjon av kjetting og wire. Betydningen av kjettingen ligger i dens vekt og strekkendrende evne ved endringer i lengden og formen av dens kjedelinje. En fremgangsmåte for fortøyning av et fartøy til sjøs ved hjelp av et slikt apparat er også tilveiebragt. Dynamisk posisjonering kan benyttes om nødvendig av lagringsfartøyet for å lette uforholdsmessige belastninger i fortøyningen og for å holde fartøyet i den mest hensiktsmessige stilling nar vind, bølger og strøm lager vanskelige sjøforhold. Tre referanser er fortrinnsvis tilgjengelig for å holde lagringsfartøyet, f.eks. et skip, i stilling i forhold til fortøyningen.

For anvendelser på grunt og dypt vann tas fartøyets girebevegelser hensyn til i slangekoblingene i lagringsfartøyet (f.eks. et skip) for å unngå tvinning av slangen(ej.

Dette kan gjøres i tilfelle av et enkelt stigerør eller en enkelt undervannsslange ved hjelp av en roterbar tetning eller som beskrevet nedenfor. Når flere slanger benyttes, kan man bruke en roterende plate bygget inn i skipet over vannlinjen. Stigerørene eller de neddykkede slangene er forbundet med

egnede forbindelsesporter på undersiden av den roterende platen. Fleksible, skruelinjekveilede slanger er festet til forbindelses-portene på oversiden av den roterende platen. Disse fleksible slangene danner en ordnet skruelinjebue. Det vil være nok fleksibilitet i krumningen og bøyingen av slangene til å tillate skipet å dreie seg ut av stilling i forhold til den roterende plate 90° både til styrbord og babord uten at det er nødvendig å benytte roterbare tetninger for slangene. Ved fortøyning på grunt vann vil olje passere inn i sokkelen og til fluidumssvivelen montert umiddelbart over denne, hvorfra den vil fortsette i en eller flere slanger til lagringsfartøyet. Ved fortøyning på dypt vann (stort sett over 55 m) vil olje passere fra et samlerrør på sjøbunnen gjennom et fleksibelt rør til stigerøret over sokkelen. Oljen vil deretter føres gjennom stigerøret eller et rør som er festet til stigerøret og forløper langs dettes hele iengde. Ved stigerørets topp vil oljen fortsette gjennom fluidumssvivelen og ut til en eller flere fleksible slanger som fører til lagringsfartøyet.

I det foretrukkede system for grunt vann er det én leddfor-bindelse, mens det i systemet for dypt vann fortrinnsvis er to eller flere leddforbindelser. Fluidumssvivelen er anordnet over sokkelen i systemet for grunt vann og ved toppen av stigerøret i systemet for dypt vann. I begge tilfeller er fluidumssvivelen fortrinnsvis plassert på en dybde som ikke er større enn at dykkere kan nå den uten å bruke annet enn luft som pustegass. Før tilkobling til lagringsfartøyet kan fortøyningskjettingen henge vertikalt fra toppen av kjettingbjelken på avstandsbøyen, idet dens ende er festet til ned-hengende line og en markeringsbøye på overflaten. Undervannsslangen(e) festet til fluidumssvivelen henger med fordel i en kjedelinje og holdes med sin ende på ca. 20 m dyp under SWL ved hjelp av en line og en merkebøye.

Både systemet for grunt og dypt vann kan forsynes med en ytterligere seksjon slik at de vil bryte overflaten. I dette tilfelle er den ytterligere seksjon fortrinnsvis flensforbundet med avstandsbøyen, og fortøyningssjakkelen er festet til toppen av den ytterligere seksjon. Med en slik overflatebrytende seksjon er det fordelaktig å benytte en fortøynings-trosse istedenfor en kjettingbjelke og en kjetting. Grunnen til å innlemme denne dobbelthet er for at en oljeoperatør skal kunne bruke kun transportfartøyer i de innledende og avsluttende produksjonsfaser av feltets utvikling og kan bruke et lagrings-fartøy når oljeproduksjonens størrelse gjør dette nødvendig.

På grunt vann benytter det foretrukkede arrangement for for-tøyning av det flytende lagringsfartøy seg av et kjettingrør som er innebygget i fartøyet og som styrer kjettingen til en vinsj montert på bakkdekket. Kjettingrøret har med fordel en klokkeformet munning for å fordele fortøyningsbelastningen og kan være plassert mellom baugen og fartøyets rotasjonssenter. Fartøyet vil dermed bli i stand til å rotere eller innstille seg etter været omkring fortøyningskjettingsrøret når værforholdene endrer seg.

På dypt vann benytter et foretrukket arrangement for fortøyning av det flytende lagringsfartøy seg av en spindelsylinder bygget inn i fartøyet, hvilken sylinder inneholder fortøyningsutstyret, håndteringsutstyr for undervannsslanger, og dykkerutstyr. Spindelsylinderen i skipet er plassert på et egnet sted, hovedsakelig et eller annet sted mellom baugen og 1/3 akter, fortrinnsvis like foran rotasjonssenteret. Fartøyet vil dermed være i stand til å rotere eller innrette seg etter været omkring kjettingrøret i spindelsylinderen når værforholdene endrer seg.

Samlerøret på sjøbunnen er festet til oljeledningen ved stige-røret over bunnleddforbindelsen som forbinder stigerøret og sokkelen. Slangestyringen for slangen som fører fra fluidumssvivelen er ballansert og/eller understøttet. Før tilkobling til tankskipet henger fortøyningskjettingen vertikalt ned fra kjettingbommen ved toppen av avstandsbøyen, og dens ende er festet til en line og markeringsbøye. Undervannsslangen festet til svivelen henger i en kjedelinje med sin ende på ca. 20 m vanndyp ved hjelp av en line og en markeringsbøye. Avstands-bøyen i både grunn- og dypvannssystemene er spesielt dimen-sjonert og formet for optimale motstands- og tilbakebringende krefter og er vanligvis neddykket. En seksjon kan tilføyes til denne slik at den vil bryte overflaten. I dette tilfelle er den tilføyede seksjon fortrinnsvis flensfdrbundet med av-standsbøyen, og fortøyningssjakkelen kan være festet til toppen av den ytterligere seksjon.. Ved bruk av den overflatebrytende seksjon kan man fortrinnsvis benytte en fortøyningstrosse istedenfor en kjetting. Grunnen for innlemming av denne dobbelthet er for å gi en oljeoperatør mulighet til å benytte kun tankfartøyer i de innledende og avsluttende produksjonsfaser av feltutviklingen og bruke et lagringsfartøy når størrelsen av oljeproduksjonen tilsier et slikt fartøy.

Det flytende lagringsfartøyet kan ved egen hjelp fortøye til den neddykkede fortøyning så snart det er fastslått at undervannsslangen på grunn av strømvirkning ikke har viklet seg rundt den vertikalt nedadhengende fortøyningskjettingen.

I systemet for grunt vann vil lagringsfartøyet nærme seg fortøyningen mellom markeringsbøyen for slangen og markerings-bøyen for fortøyningskjettingen. Fortøyningskjettingbøyen og dens line vil så hives ombord på en side av skipet og stuet. Fortøyningskjettingen blir festet til en kontinuerlig wireline som passerer rundt skroget i klyss og inn i og gjennom fortøyningskjettingrøret. Når kjettingen når toppen av for-tøyningskjettingen, vil den bli ført over et spill, og det overskytende av kjettingen vil bli lagret i en kjettingkasse. Bøyen og linen som markerer undervannsslangen vil så hales ombord på den andre side av lagringsfartøyet like foran slange-skivesystemet som fortrinnsvis er montert på skipets skanse. En forløper som strekker seg i skivesystemets lengde fra et oljesamlerør ombord og gjennom slangestyringen festes til slangen som i øyeblikket er festet til en puller på skansen. Slangen blir senket og ført gjennom slangestyringen, over skiven og langs sporet til samlerøret hvor dens ende blir forbundet med en kobling. Avhengig av hvor mange fluider som føres fra/til fortøyningens fluidumssvivel kan et multippel-slangesystem som benytter slangeskivesystemer på begge sider av skipet brukes. I systemet for dypt vann vil lagringsfartøyet nærme seg fortøyningen mellom merkebøyen for slangen og merke-bøyen for fortøyningskjettingen. Fortøyningskjettingbøyen og dens line hives ombord på en side og stuves. Fortøynings-kjettingen festes til en kontinuerlig wireline som er ført rundt skroget i klyss og inn i og gjennom fortøyningsrøret.

Når kjettingen når toppen av fortøyningsrøret, blir den festet mens enden føres over et spill. Overskytende kjetting lagres i en kjettingkasse. Bøyen og forbindelseslinen som markerer undervannsslangen hives så ombord på skipets andre side. Slangen eller slangebunten blir festet til en kontinuerlig wireline som er ført rundt skroget i klyss og inn i og gjennom slangerøret. Når koblingsenden(e) av slangen(e) er nådd frem til forbindelsesstedet, blir tilkobling foretatt.

I både gruntvanns- og dyptvannssysternet ville lengden av fortøyningskjetting i vannet være avhengig av værforholdene og fartøyets dypgående. I gruntvannssystemet er lengden av slange i vannet justerbar mens i dyptvannssystemet forblir slange-lengden i vannet fast.

Midlene for overføring av olje fra lagringsfartøyet til et transporttankskip omfatter fortrinnsvis 1) manuell eller automatisk styrt strekkutløsende fortøyningsvinsj med line, en mekanisk kleminnretning og 2) en eller to oljeslanger. For-tøyningslinen er fortrinnsvis forsynt med "fargemerking" slik at lengden av line som er gitt ut til enhver tid kan ses av den synlige farge. Linen er festet til fraktetankskipet ved hjelp av en trekkvinsj og/eller stopper. 01jeoveringsslangene forløper over hensiktsmessig hevede A-rammer og henger i kjede-linjer mellom toppen av A-rammene og baugen på fraktetankskipet. Andre arrangementer kan om ønskelig benyttes. Oljeledningene fra A-rammene kan ha fast lengde i system "a" eller varierende lengde i system "b".. Andre arrangementer kan benyttes så som en enkel bom montert på et roterende bord.

I system "a" transporterer oljeledningen råolje fra pumperummet til sokkelen på A-rammen(e) hvor det er et fleksibelt ledd, f.eks. et kiksan-ledd. Oljerøret fortsetter opp A-rammen hvor det er et annet fleksibelt ledd, f.eks. et kiksan-ledd, omtrent midtveis på A-rammen. Den fleksible oljeslange følger den krummede overflate over A-rammens toppunkt og danner en kjedelinje mellom denne og baugen (og inntakskoblingen) på transporttankskipet. Formen på oljeslangens kjedelinje og justering for "kjedelinje i vann" eller "kjedelinje i luft" kan tilpasses ved senking eller heving av A-rammens toppunkt til egnet nivå.

A-rammen i system "a" og system "b" er identisk i alle henseender. Det er en konstruksjon med hvert ben hengslet omtrent halvveis langs sin lengde slik ,at en del av A-rammen kan foldes bak oppå den andre del ved bruk av hydrauliske sylindre montert ved hvert ben for mykt å kunne senke en del ned på den andre. I ut-strakt stilling kan A-rammen heves eller senkes, enten hydraulisk eller ved et taljesystem som omfatter et stivt ben. Ved toppen av A-rammen er det anordnet et krummet anlegg med egnet radius for bøying av slangen og en utvidelse for å tillate sideveis bevegelse av slangen.

I system "b" transporterer oljeledningen råoljen fra pumperummet til et samlerør på dekk like foran overbygningen. Fleksible rørledninger (oljeslanger) mates fortrinnsvis ut fra samlerøret i statiske trau til skiver (krysshoder) som er slik konstruert at de kan bevege seg i faste spor forover og akterover i en gitt lengde av det flytende lagringsfartøy, under innvirkning av selvstrammende innretninger, f.eks. selvstrammende vinsjer. De to eller flere fleksible rørledninger og til-hørende utstyr kan anordnes på.det flytende lagringsfartøy slik at det øker oljeleveringsmengden fra dette eller for å bruke en slange til å overføre olje til transporttankskipet og for å overføre forurenset ballastvann fra transporttankskipet til det flytende lagringsfartøy hvor ballastvannet behandles.

01jelagringsfartøyet kan forsynes med et standrørarrangement forbundet med samlerøret fra den fleksible slange som et alternativ til skiven montert på føringer som fortrinnsvis er festet eller festbar med en konstant strekkanordning og som i bruk forbinder samlerøret med fleksibel slange til transporttankskipet.

Hvor en skive benyttes er denne fortrinnsvis konstruert bg plassert slik at oljeslangen kan føres rundt skiven og mates ut fra lagringsfartøyet, fortrinnsvis under konstant strekk, hvorunder skiven og dens føringsinnretning beveger seg i eller på et spor.

Fortrinnsvis har føringsinnretningen for skiven form av en slede. Skiven er med fordel forsynt med et slangestyreapparat for å kontrollere slangens bevegelse rundt skiven.

Til bedre forståelse av oppfinnelsen og for å vise hvorledes denne kan komme til utførelse, skal det henvises til de ut-førelseseksempler som er vist på tegningen.

Fig. 1 og 2 viser henholdsvis et skjematisk oppriss av et flytende oljelagringsfartøy ifølge oppfinnelsen og en perspek-tivisk skisse av et utsnitt av fartøyet;

fig. 3 viser et fortøyningssystem for dypt vann og deler av et oljeoverføringsarrangement;

fig. 4 illustrerer en overflatebrytende modifikasjon av for-tøyningen vist på fig. 3;

fig. 5 illustrerer et gruntvanns undervannsslangehåndterings-system fra fortøyningen til lagringsskipet;

fig. 6 illustrerer en overflatebrytende modifikasjon av systemet vist på fig. 5;

fig. 7 illustrerer i større detalj deler av fortøyningssystemet på fig. 3; og

fig. 8 viser i forstørret målestokk et utsnitt av systemet illustrert på fig. 5 og 6.

På fig. 1 og 2 er det vist et oljelågringsfartøy som fortrinnsvis er mellom 210 000 og 255 000 tonn og som er forsynt med et samlerør 1 som utgjør utløpet for olje fra fartøyets tanker via pumperummet. I system "a" festes en oljeledning H til samlerøret 1 og føres gjennom eller rundt et antall konstruksjoner før festing til den fleksible oljeslange som er ført over toppen av A-rammen.

I system "b" er en oljeledning H festet til samlerøret 1 og en fleksibel slange forløper i et "statisk" trau til en styrt skive (krysshode) og deretter inn i et "aktivt" trau til og over A-rammen innrettet akterut. Samlerøret er anordnet i en slik høyde at forlengelsesrøret i system "a" eller slangen i system "b" ikke behøver et unødvendig bend.

I system "b" er trauet 3 dypt nok til å oppta en hvilken som helst slangediameter som benyttes. Slangen H er ført ut av trauet 3 og rundt en skive 5 som er montert på en føringsslede 7. En slangestyretunge 5 er anordnet for å styre slangen ut av det statiske trau 3 og inn på skiven 5, eller omvendt. Slangestyretungen kan ha form av et konkavt skall med spindellagre som slangen kan gli på, hvilke lagre fastholdes til en fot som glir i bunnen av det statiske trau 3. En lignende slangestyretunge 4' er anordnet på den andre side av skiven 5

og tjener til å føre oljeslangen inn i et andre slangetrau betegnet som aktivt trau 12.

Slangeskiven kan monteres på føringssleden ved hjelp av et kulelagerarrangément 8. Diameteren av slangeskiven 5 bestemmes hovedsakelig av den minste bøyeradius som kan tolereres av oljeslangen-^ Tangentialkanten av skivens omkrets er plassert så nær slangetrauene 3 og 12 som mulig for å minimalisere deformering og slitasje av slangen. Når skiven ikke er i bruk, kan den festes mekanisk til fartøyet.

Føringssleden 7 omfatter en ramme montert på hjul som styres

av to skinner som overlapper toppen av hjulene. Slangestyre-tungene 4 og 4' er festet til føringssleden 7. Videre er bremsesko 6 festet til føringssleden og tjener for det første til å forhindre slangen fra å hoppe ut av skiven 5, og for det andre til å virke som et nødbremsesystem i tilfelle av funksjons-feil, f.eks. tap av strekk i konstant strekkancrdningen som skal beskrives i det følgende, eller brudd på oljeslangen.

En selvstrammende vinsj 10 er anordnet på fartøyet og er forbundet via en wire 10' med føringssleden 7 når oljeleverings-apparatet er i bruk. Vinsjen 10 sikrer at skiven 5 holdes med stort sett konstant strekk når olje leveres gjennom slangen H og gir videre drivkraft for bevegelse av skiven 5 langs skinne-gangen 50 når oljeleveranse via slangen H er avsluttet og slangen hales tilbake fra transporttankskipet. En hjelpevinsj kan være anordnet til å bistå med bevegelse av skiven 5 i motsatt retning, om nødvendig.

En aksel 9 passerer gjennom skiven 5 og føringssleden 7 og tjener til å minske påkjenningen på kulelageret 8 når trykk ut-øves mot skiven 5.

Bremseskoene 6 kan betjenes av en hvilken som helst egnet meka-nisme. I et utførelseseksempel blir en hydraulisk ledning 11' som mates ut fra en ytterligere vinsj 11, benyttet til å til-sette bremseskoene 6. Den hydrauliske ledning er ikke selvstrammende, og vinsjen 11 betjenes slik at den ikke kan trekke stramt til. Derved forhindres fare for brudd på den hydrauliske ledning som ellers ville være mulig dersom den ble utsatt for strekk som overskrider dens styrke.

Det aktive slangetrau 12 omfatter konkave spindellagre i bunnen av trauet og sylindriske rullelagre langs trauets sidevegger. Disse er anordnet for å minske friksjonen mellom slangen og trauet 12, men er ikke nødvendig i det statiske slangetrau 3 fordi det der ikke er noen relativ bevegelse mellom slangen H

og trauets 3 flater. Trauet 12 strekker seg langs fartøyet fra skivens 5 plassering og dens spor til den del av fartøyet som den fleksible oljeslange mates ut fra. Enden av trauet 12 fjernt fra skiven 5 er forsynt med enten et utvidet slangeutløp 17 på dekksnivå (se fig. 1) eller med en A-ramme som slangen passerer over toppunktet på (se fig. 3). Slik en A-ramme ietter føring av slangen og tillater en forskyvning på mer enn 34° til babord og styrbord av det flytende lagringsfartøy i forhold til et transporttankskip som olje overføres til. A-rammen er konstruert slik at halvparten av den kan foldes tilbake på

dens nedre del ved hjelp av et hengsel som kan være låst eller ulåst, ved hjelp av et taljesystem med et stivt ben og bruk av

to hydrauliske sylindere som tillater forsiktig senking av toppseksjonen ned på basisseksjonen. I sammenfoldet stilling kan utstyret anses som stuet, og vedlikehold kan utføres på toppseksjonen. Toppen av A-rammen har en krumningsradius som er tilpasset slangens bøyeradius, og dette parti er utvidet

slik at slangen kan bevege seg sideveis innen visse grenser fra sentrum uten hindring eller forkiling av slangen. Dette tillater giring av transporttankskipet. Lengden av den ut-strakte og låste A-ramme er avhengig av den tilgjengelige

plass i akterenden av skipet og hvor mye overheng den sammen-foldede A-ramme kan tillates å ha utover skipets hekk. En horisontal puller 13 (se fig. 1) over slangen og trauet er anordnet foran A-rammens bunnparti i system "b" og tjener til å holde oljeslangen på plass i trauet 12. Fortøyningssystemet

må nødvendigvis ikke være plassert i den stilling som er vist

på tegningen. Fortøyningsutstyret omfatter en strekkutløsende og/eller manuelt styrt anordning for en fortøyningsline, f.eks. en vinsj og en dempningsrulle. I de tilfeller hvor slangen føres over til transporttankskipet ved bruk av fortøynings-linen som styring, kan et antall blokker være anordnet, hvilke blokker er forsynt med en klemme og rir langs fortøyningstrossen i bruk. Klemmene tjener ti 1 å feste oljeslangen via blokkene til fortøyningstrossen. Blokkene og klemmene kan lagres i en hvilken som helst egnet stilling når de ikke er i bruk, og dette er for enkelhets skyld angitt med 15 på fig. 1.

I utførelseseksempelet vist på fig. 1 er slangen ført gjennom ett eller flere par vertikale slangepullere 16 som kan være plassert nær det utvidete slangeutløp 17. Disse pullerne 16

kan ha form av vertikale rullende sylindre som fjærtrykk mot slangen. Man antar at pullerne vil være omtrent 1,8 m høye. Pullerne bør være fremstilt av et materiale som er i stand til

å fastholde slangen tilstrekkelig uten å skade denne. Istedenfor rullende sylinderpullere kan konkave spindler anordnes for å

gi et strammere grep på slangen og derved forhindre vertikal bevegelse.

På fig. ij^er fortøyningstrossen angitt generelt med 19, og en enkelt blokk og klemme 20 er vist. Blokkene er lettvektskon-struksjoner festet slik at de kan bevege seg fritt på fortøynings-trossen. Klemmene kan være festet til de respektive blokker ved hjelp av en stang med begrenset bevegelighet ved blokken. Klemmene kan være av en lett tilpassbar og justerbar type for fastholdelse av oljeslangen. Materialet på klemmens innside bør være slik at det gir tilstrekkelig grep om slangen uten å

gi opphav.:til slitasje.

Før oljeslangen H forløper over til det. flytende lagringsfartøy, passerer den i system "b" over en eller flere ruller 18 som tjener til å forhindre at slangen treffer skipets reling og som forhindrer slitasje og uheldige belastninger på slangen når det forekommer betydelige bevegelser i dårlig vær. Lignende ruller kan være plassert ved toppunktet av A-rammen.

I det utførelseseksempel på et oljelagringsfartøy vist på fig.

3 er slangen H fritt opphengt fra toppunktet av A-rammen over til transporttankskipet. Kjedelinjen kan justeres slik at den befinner seg fullstendig i luften eller forløper gjennom sjøen.

Et alternativt arrangement (ikke vist) er at oljeoverførings-slangen H er fullstendig neddykket mellom oljelagringsfartøyet og transporttankskipet. Andre slangehåndteringsarrangementer kan også benyttes hvor dette er ønskelig - f.eks. ved bruk av kraner.

Det flytende lagringsfartøy omfatter også forløperutstyr 21.og midler for å la linene bevege seg fritt på overflaten bak lagringsfartøyet eller henge linene opp bak lagringsfartøyet, f.eks. ved hjelp av en teleskopisk bom. Forløperen kan også skytes over. Et bur kan anordnes for å beskytte forløperens kasteposisjon.

Et foretrukket fprtøyningssystem for grunt vann for bruk ved oppfinnelsen er vist på fig.. 5. Fortøyningssystemet omfatter en sokkel 30' plassert på sjøbunnen, til hvilken sokkel ene fluidumssvivel 39' er festet. Denne er forbundet med et universalledd som i sin tur er forbundet med en avstandsbøye 41', ■ og på toppen av denne befinner det seg en kjettingbom 42'. En oljeledning plassert.på sjøbunnen er forbundet (direkte eller via et samlerør) med sokkelen 30'. Formen på avstandsbøyen kan avvike fra den stort sett sylindriske fasong vist på fig.

5. En slangestyretunge, så som vist på fig. 3 og 7, kan være festet til fluidumssvivelen i ballansert og/eller understøttet tilstand. Tungen sikrer at slangen går klar av fortøynings-sokkelen og at tilstrekkelig momentarm er tilgjengelig til å rotere fluidumssvivelen som nødvendig. 01jeslangen (e) 44'

ligger i slangestyringstungen og tjener til å overføre olje til lagringstankene i lagringsfartøyet.

I motsetning til dypvannssysternet hvor den undervanns oljeledning passerer opp gjennom et slangerør i skipet og lengden av slange i vannet er fast, gir gruntvannssysternet anledning til å

hive undervannsslangen 44' opp langs siden 60 av skipet gjennom en "stinger" 51 til en vertikalt plassert skive 52 som glir i skinner 53 langs skipssiden 60 (se fig. 8). Skivens stilling regulerer mengden av slange i vannet og tillater således justering innen visse grenser av slangens kjedelinje i forhold til lengden av fortøyningskjetting fra lagringsfartøyet til fortøyningen. Ruller 54 er anordnet for å jevne ut slangens bane mot skiven

52. På skipet forløper slangen over skiven 52 og langs ruller

55 til det midtskips samlerør hvor dens koblingsende forbindes med en rask frigjørbar kobling.

En eller flere slanger kan håndteres på denne måte på en eller begge sider av lagringsfartøyet. Fortøyningens avstandsbøye er plassert tilstrekkelig dypt til at den ikke påvirkes nevne-verdig av bølgevirkning og slik at den gir optimal virkning av fortøyningskjettingen.

På fig. 3a er det vist et foretrukket utførelseseksempel på

et fortøyningssystem for dypt vann for bruk ved oppfinnelsen. Fortøyningssystemet omfatter en sokkel 30 plassert på sjøbunnen, og et stigerør 32 er festet til sokkelen ved hjelp av et universalledd 31. En oljerørledning 33 plassert på sjøbunnen er forbundet via et samlerør 34 og en fleksibel bunnslange 35 til en oljeledning 36 som er anordnet på utsiden eller inn-siden av stigerøret 32. Ved toppen av stigerøret er det anordnet en plattform 37 rundt en kobling 38, og på toppen av denne er det anordnet en fluidumssvivel 39 som er koblet til

et universalledd 40. En avstandsbøye 41 er festet til universalleddet 40. og en fortøyningskjetting 42 strekker seg fra en kjettingbjelke, som kan rotere om to akser på toppen av av-standsbøyen, til oljelagringsfartøyet. Formen på avstands-

bøyen kan avvike fra den stort sett sylindriske konstruksjon som er vist på fig. 3a. En slangestyretunge 43 er festet til fluidumssvivelen 39 og danner en kanal som oljeslangen(e) 44 føres gjennom. Slangestyretungen er understøttet eller ballansert slik at den tjener som vippearm for rotasjon av fluidumssvivelen. Slangen tjener til å føre olje fra oljeledningen 36 til lagringstankene i lagringsfartøyet. Avstandsbøyen er plassert tilstrekkelig dypt til ikke å utsettes for sterk bølgevirkning.

I utførelseseksempelet vist på fig. 4 er avstandsbøyen modi-fisert for å endre dens egenskaper og den er her forlenget opp til overflaten ved hjelp av et sylindrisk element 45. Dette er over vannlinjen forbundet ved hjelp av en fortøyning 46 til baugen av oljelagringsfartøyet eller transporttankskipet. Denne modifikasjon kan benyttes både for gruntvanns- og dyptvanns-fortøyningen.

Lagringskapasiteten av det flytende lagringsfartøy kan være så stor som nødvendig, og målet er generelt sett å tillate konstant tilførsel av olje fra oljebrønnene til det flytende lagrings-fartøy samtidig med at oljen leveres i posjoner fra det flytende lagringsfartøy til transporttankskipene. Transporttankskipene kan tenkes å ha en kapasitet på mellom 80 000 og 100 000 tonn, men mindre fartøyer, f.eks. med 60 000 tonns kapasitet, kan'være vel så nyttig i visse tilfeller.

Det flytende lagringsfartøy kan ha et hovedfremdriftsmaskineri på omtrent 26 000 - 28 000 hk. Fartøyet kan være forsynt med "dynamisk assistanse" fremdrift for å lette fortøyningskrefter bygget opp ved fartøyets bevegelse eller girebevegelser og for å holde fartøyet i optimal likevektsposisjon i forhold til de innvirkende krefter.

Dynamisk assistanse skiller seg fra dynamisk posisjonering ved

at dens funksjon ikke er å holde skipet på et fast sted i' forhold til sjøbunnen. Dynamisk assistanse vil benytte en hvilken

som helst eller flere av et stort antall valgte punkter og retninger gitt visse miljøkriteria, fortøyningsparametere,

og fartøyets dypgående og størrelse.

I tillegg til å virke som hovedoljelagringsfartøy kan det flytende lagringsfartøy også benyttes for oljeproduksjonsanlegg i tilfeller hvor undervanns brønnavslutning benyttes. Anlegg for rensing av oljen før transport til et raffineri kan være inkludert i det flytende lagringsfartøy. Bruk av lagrings-fartøyet som beskrevet kan muligens tillate oljeproduksjon uten bruk av en produksjonsplattform med selvunderstøttende eller flytende konstruksjon.

Den foreslåtte fremgangsmåte for tilførsel av olje fra det flytende lagringsfartøy til et transporttankskip skal beskrives i det følgende under henvisning til fig. 3a, b. Først vil transporttankskipet stevne med sikker kurs inntil den er ca. 60 m fra lagringsfartøyet. Transporttankskipet har allerede plukket opp den flytende eller kastede forløper fra partiet 21. Alternativt kan forløperen overføres på dette stadium ved hjelp av en teleskoperende bom montert under en av A-rammene (se fig. 3b). Fortøyningstrossen og filekjettingen 19 festet til for-løperen hales fra det flytende lagringsfartøy over til transporttankskipet. På dette trinn vil i system "b" skiven 5 og føringssleden 7 sammen med oljeslangen H være i fremre posisjon mot midtskips som vist på fig. 3a. I system "b" vil 45 m eller så med slange være festet på lagringsfartøyet. Når fortøyningstrossen er festet, vil transporttankskipet holde seg i posisjon omtrent 45 - 75 m bak det flytende lagrings-fartøy, avhengig av værforholdene, transporttankskipets last og slangelengde, av sikkerhetsmessige grunner. Så snart en egnet avstand mellom det flytende lagringsfartøy og transporttankskipet er oppnådd, vil transporttankskipet, dersom dens propellstyring er fin nok, slå revers og gi en bestemt spenning i fortøyningslinen slik at rykkpåkjenninger unngås. En for-løper festet til fortøyningstrossen og festet til leverings-enden av oljeslangen H trekkes så langsomt over til transporttankskipet og fører med seg oljeslangen H. Under denne prosessen blir i tilfelle av system "a" slangen forsiktig senket fra sin stuvede stilling ned i vannet og halt til transporttankskipet.

Ved system "b" beveger skiven 5 seg fra midtskipsområdet på

det flytende lagringsfartøy i retning akterover mot lagrings-fartøyets hekk. Etterhvert som oljeslange mates ut fra trauet 12 og føres ved opphengning i fortøyningslinen blir klemmere 20 festet rundt dens omkrets med jevne mellomrom, hvilke klemmer føres med av deres blokker som kan bevege seg fritt langs fortøyningstrossen. Når oljeslangen er kommet ombord i transporttankskipet, blir en rask frigjørbar kobling satt inn i en tilsvarende kobling på transporttankskipet for således å komplettere oljestrømningslinjen. Hvor en A-ramme benyttes blir slangen ført fra trauet 12 over A-rammen som har en innebygget fortsettelse av trauet 12 og en egnet krumningsradius over sitt toppunkt. Oljeslangen hales ombord i transporttankskipet, og en rask frigjørbar kobling settes på plass i en tilsvarende kobling. Skiven 5 strammes så ved hjelp av vinsjen 10 slik at oljeslangen holdes i konstant strekk. Under disse forhold er forbindelsen mellom det flytende lagringsfartøy og transporttankskipet fjærende og kan tillate ekstra 45 m ad-skillelsesbevegelse mellom fartøyene. Sideveis driving av et fartøy i forhold til de andre kan toleres fra slangens side så lenge baugen på transporttankskipet ikke beveger seg sideveis mer enn 30 m til babord eller styrbord for lagringsfartøyets lengdeakse. Olje pumpes gjennom oljeslangen fra tankene i det flytende lagringsfartøy til tankene i transporttankskipet. Når overføringen er ferdig blir ovennevnte operasjoner foretatt i omvendt rekkefølge slik at oljeslangen trekkes tilbake fra transporttankskipet og dens lengde, som kan være 300 m, håndteres ved bevegelse av skiven 5 langs sitt spor i retning bort fra transporttankskipet.

For raskere overføring av olje er det flytende lagringsfartøy forsynt med et dobbelt leveringssystem som vist på.tegningen. Dljeslangen kan med fordel være opptil 50 eller 60 cm i dia-meter, noe som tillater høy oljeoverføringshastighet. Lettere håndtering og transporttankerens manøvrerbarhet kan imidlertid betinge 30 cm ledninger.

Levering av olje fra ledningen 33 på sjøbunnen til oljelagrings-fartøyet kan skje kontinuerlig. Således elimineres problemer forbundet med raske trykkendringer i oljeledningene.

En fremgangsmåte for installasjon av fortøyningsarrangementet vist på fig. 3 skal beskrives i det følgende eksempel.

Etter at sokkelen og stigerøret er bragt på plass blir innretningen bestående fluidumssvivelen med flenset eller Graylock-typekobling, slangestyretunge, universalleddet og av-standsbøyen forbundet med stigerøret separat eller sammen på følgende måte, idet det gjøres bruk av enten en forankret lekter, et fartøy med dynamisk posisjonering eller en dynamisk assistert lagringstank som senere skal fortøyes til fortøyningen. Det benyttes en forlengbar brokran som har en rekkevidde ut fra fartøyet på 7,5 - 9 m og som er stor nok til å løfte og bevege innretningen enkeltvis eller i deler. Denne kran benyttes til å svinge delene eller innretningen til vertikal stilling på en kontrollert måte idet det benyttes vinsjer og en "tippeslede" som er montert på styreskinner og hvis stilling reguleres ved hjelp av en vinsj. (Denne sleden kan være sledene 7 vist på fig. 1 og 2). I den vertikale stilling fastholdes toppen av avstandsbøyen i en ramme for å unngå svingninger. Styrewirere fra to selvstammende vinsjer eller andre hivkompen-serende innretninger er ført fra deres respektive skivestillinger på brokranrammen gjennom fiksturer av karabintype som er festet til avstandsbøyen. To dykkere tar disse wirene ned til dykkeplattformen på toppen av stigerøret og fester dem i forut-bestemte posisjoner motsatt hverandre. Wirene strammes ved hjelp av selvstrammende vinsjer eller andre strammeinnretninger.

To porter som kan åpnes ved hjelp av ventiler på avstandsbøyen har på dette tidspunkt blitt åpnet, en ved bunnen av bøyen og den andre nær eller på toppen. På selve bøyekonstruksjonen er det en spesielt konstruert oppdriftsseksjon som ikke affi-seres av bøyerummet som står i forbindelse med de to portene. Denne spesielle bøyeseksjonen tjener til å holde innretningen vertikal når den befinner seg i vannet, men den holder ikke innretningen flytende, dvs. den gir ikke noen positiv oppdrift for avstandsbøyen eller den fullstendige innretning.

Når innretningen senkes ned i vannet, noe som foregår langsomt for å tillate vannet å strømme inn og drive luft ut fra bøyens hovedlegeme, styres den av to strammewirere som er festet til dykkerplattformen 37 ved toppen av stigerøret. Dykkerne, som har forbindelse med overflaten, kontrollerer den endelige nedsenkning av innretningen og dens sammenføring med stige-røret. Koblingen av flenstype eller Graylock-type festes.

Linen som ble benyttet til å senke innretningen, slakkes. Den øvre port på avstandsbøyen lukkes, og et forutbestemt kvantum vann presses ut gjennom den nedre port ved å pumpe luft inn i avstandsbøyen ved hjelp av en luftledning fra overflaten. Løfte/senkewiren adskilles fra bøyen, og de to styrewirene frigjøres fra karabinføringene på bøyen. Bunnporten lukkes så skikkelig. Kjettingen senkes og festes til avstandsbøyen. Oljeslangen senkes og festes til svivelen. Styrewirene benyttes til å senke både kjettingen og slangen. Styrewirene frigjøres fra dykkerplattformen. Den type fartøy på over-

flaten som benyttes ved festingen av innretningen bestemmer den endelige fremgangsmåte for festing av liner og merkebøyer eller kjetting og slangefeste til fortøyningen og slange-posisjoner i lagringsfartøyet.

Etter at innretningen er bragt i stilling, vil den vanligvis vedlikeholdes av et team luftdykkere fra det flytende lagrings-fartøy fortøyet til gruntvanns- eller dyptvannsfortøyningen.

Når det er nødvendig med hovedoverhaling eller utskifting av deler som ikke kan gjøres under vann eller fortøyningen skal demonteres, kan innretningen løftes til overflaten og hives ombord enten ved hjelp av en forankret lekter, et dynamisk posisjonert hjelpefartøy eller det dynamisk assisterte lagrings-fartøy som har vært fortøyet til fortøyningen. Dersom en forankret lekter eller et dynamisk posisjonert hjelpefartøy benyttes, frigjøres fortøyningskjettingen og oljeslangen fra lagringsfartøyet og festes til wirer med markeringsbøyer. Fortøyningskjettingen henger rett ned langs siden av fortøyningen, og oljeslangen henger i en kjedelinje. I de tilfeller hvor det dynamisk assisterte lagringsfartøy' skal løfte innretningen, er det ikke først nødvendig å frigjøre fortøyningskjettingen og oljeslangen fra fartøyet.

To dykkere frigjør styrewirene som er festet til dykkerplattformen. De fører wirene gjennom karabiner fiksturene som inngår i avstandsbøyen. Oljeslangen og kjettingen frigjøres på dette tidspunkt og løftes til overflaten. Løftelinen festes til toppen av bøyen og henges slakt. Oljeledningen på stigerøret blir lukket eller vil ha blitt lukket før løfting av slangen, kjettingen eller innretningen begynner. Avstandsbøyens hovedlegeme fylles ved bruk av en vanninnløpsventil og en luftventil ved bunnen, hhv. toppen eller nær toppen av bøyen. Det er nok oppdrift i den spesielt konstruerte oppdriftsseksjon i toppen av bøyen til å holde denne i vertikalstilling. Når hoved-legemet er fylt med vann, åpnes de to store portene, en ved toppen og en ved bunnen. Koblingen av Graylock-type eller flenstype under fluidumssvivelen løsnes, og slakken i løfte-linen hales teit. Innretningen løftes til overflaten, hvorpå vann automatisk vil tømmes fra avstandsbøyen når innretningen løftes klar av vannet. Ved toppen av løftebevegelsen føres bøyen inn i en holderramme for å unngå svingninger. Styrewirene frigjøres fra karabiner-fi/S^turene på bøyen, og de frigjøres også fra dykkerplattformen på toppen av stigerøret. En merkebøye settes ut for å markere stigerørets posisjon. Brokranen som holder innretningen trekkes inn inntil innretningen befinner seg i en slik stilling at den kan festes til "tippesleden" som befinner seg i semi-vertikal stilling. Når innretningen er festet, senkes tippesleden til horisontal stilling. Løftelinen- frigjøres fra innretningen. Tippesleden føres så innad på sine skinner til et sted hvor vedlikehold på innretningen eller utskifting av deler kan utføres. Løfte-takkelet på brokranen kan benyttes til å flytte store deler av innretningen.

Når det er nødvendig, f.eks. i nødstilfeller, vil undervannsslangen automatisk frigjøres eller føres ut gjennom bunnen av skipet ved hjelp av en kontinuerlig wire som henger i en kjedelinje, og identifiseres ved hjelp av en overflatebøye som frigjøres fra skipssiden. Fortøyningslinen festet til vinsjen frigjøres og føres gjennom trosserøret og markeres ved hjelp av overflatebøyen festet til kjettingen ved hjelp av en line. Kjettingen henger i vertikal stilling.

I et utførelseseksempél på oppfinnelsen er avstandsbøyen konstruert slik at den kan modifiseres for å danne den konstruksjon som er vist på fig. 4. Dette omfatter en todelt konstruksjon, hvorav den øvre del kan endres for å gi en forlengelse til overflaten som vist på fig. 4. Denne forlengelse kan benyttes som følger. Transporttankskipet vil nærme seg overflatefor-lengelsen av innretningen som har en flytende trosse og en for-løper. Undervannsslangen som henger i en kjedelinje med koblingsenden på 20 m vanndyp er forsynt med en bøye, og dens forløper er festet til forløperen for den flytende trosse. Forløperen vil fanges opp fra skipets baug og bringes ombord, hvoretter den hales inn slik at trossen følger med og kan festes ved hjelp av en vinsj eller puller. Forløperen for oljeslangen bringes på dekk, og oljeslangen vil følge denne. Oljeslangens koblingsende festes til den raskt frigjørbare kobling. Etter at plasting av tankskipet er fullført, utføres fremgangsmåten i omvendt rekkefølge og linene slippes i vannet.

Forbindelsen mellom lagringsfartøyet og transporttankskipet er, som forklart ovenfor, fjærende og tillater betydelig demping av fortøyningskreftene mellom fartøyene. Dette er av betydning, spesielt i nødssituasjoner så som tap av fortøyningslinen mellom fartøyene. Under slike forhold vil mannskapet ha tid til å utføre en ordnet avvikling og/eller frikobling av oljeslangen H.

For å hjelpe den "dynamiske assistanseoperasjon" og for å bidra til retningsstyring av lagringsfartøyet, kan det benyttes luftror hvis vinkler i forhold til vinden kan endres. Ett eller flere luftror kan innrettes på skipets akterparti for å bidra til å styre lagringsfartøyets girebevegelse og øke lengde-stabiliteten av fartøyet i forhold til miljøbetingelsene. Muligheten for at luftrorene kan bidra med en foroverrettet kraftvektor på samme måte som et seil er forutsett og kan bidra til å minske kreftene som fortøyningen og fortøyningskjettingen utsettes for. Coandaeffekten kan også utnyttes til å bedre effektiviteten og kraften fra luftrorene. Hvor det benyttes mer enn ett luftror kan deres angrepsvinkel være. lik eller forskjellig for å gi optimal effektivitet av den nødvendige kraft. Rorene kan innstilles manuelt eller automatisk. De kan være laget av seilduk eller metall, avhengig av hva som viser seg å være best i forhold til den innebyggede Coandaeffekt og totale virkningsgrad og omkostning.

Luftrorene blir fortrinnsvis plassert hvor de utefra•skipets gitte fasong vil utnytte den laminære strøm av luft over og rundt skipet på beste måte. Turbulent luft vil bi søkt unngått så mye som mulig.

Coandaéffekten kan utnyttes på tre måter. Den første utnyttelse involverer avskjerming av frontseksjonen av hvert ror. Skjermene på hver side av roret kan være faste, roterbare og/ eller tilbaketrekkbare. Betjeningsmekanismen for utskyving eller tilbaketrekking av skjermene kan være manuell eller automatisk, mekanisk, hydraulisk eller elektrisk betjent.

Den andre utnyttelse av effekten retter luft med. høy hastighet langs overflaten av luftroret ved å innlemme luftdyser orientert og plassert på egnet måte, og antallet av disse vil tillate dekkning av hele flaten av enten den ene eller begge sider av luftroret. Utformningen av omgivelsene rundt åpningen av hver luftdyse har en kritisk fasong som tillater mest effektiv for-deling av luften inn i den laminære strømning av luft med høy hastighet langs roret. Luftstrømmene med høy hastighet vil komme fra et langt rørlignende kammer anordnet i forbindelse med den vertikale akse som luftroret roterer om, dvs. dets mast. Luften i det rørlignende kammer vil holdes under et minimum

av trykk som må bestemmes, hvilket trykk kan opprettholdes enten naturlig eller ved hjelp av en vifte via en luftkanal.

Den tredje utnyttelse av effekten kan oppnås ved hjelp av formen på overflaten av selve luftroret.

Styringen av innretningen (den relative innretning) av luftrorene kan skje ved hjelp av mekaniske, hydrauliske eller elektriske midler. Trykktransduktorer kan benyttes til å måle krefter som kan analyseres matematisk for å optimalisere den forønskede krafteffekt.

I foretrukne utførelser vil fortøyningen mellom lagringsfartøyet og transporttankskipet bestå av: (a) en filekjetting;

(b) et syntetisk fiberrep; og

(c) wire.

Ved hekken av lagringsfartøyet vil det være plassert en wire-vinsj. Over denne vil det befinne seg en oppspolingstrommel for fiberrepet. Akterut for wirevinsjen, som kan være en ettergivende vinsj, vil det befinne seg en konkav rulle med tykke ender som fortøyningslinen vil passere over. Rulleren holdes i en gitt høyde over og akter for wirevinsjen ved hjelp av to armer som dreier seg om en akse. Armene holdes i stilling ved hjelp av fjærer eller hydraulisk styrte donkrafter. Den konkave rulle, armene og betjeningsmekanismen kalles demperen. Demperen er konstruert og justert slik at den absor-berer en del av de sykliske sjokkbelastninger i fortøynings-linen. Dette hindrer ekstraordinære bevegelser av transporttankskipet og unngår aksentuerte bevegelser av dette. Fiberrepet festes ikke til en puller eller vinsj, og av denne grunn blir dets levetid lenger.

Claims (5)

1. Enkeltpunkts fortøynings- og fluidhåndteringssystem for overføring av et fluid fra en undervanns-rørledning (3 3) til en ledning (44) forbundet med eller forbindbar med et flytende fartøy fortøyet ved systemet, hvilket system omfatter (a) en sokkel (30) som i bruk er plasert på sjøbunnen, (b) et stigerør (32) som er.forbundet med sokkelen ved hjelp av et universalledd (31), hvilket stige-rør er fullstendig neddykket i bruk, (c) en fluidsvivel (39) plasert på toppen av stigerøret (3'2)_, (d) en slangestyretunge (43) , og (e). en avstandsbøye C41) montert på toppen av fluidsvivelen (39) via et universalledd (40), karakterisert ved(1) at stigerøret (32) har positiv oppdrift, (2) at slangestyretungen (43) er festet til fluidsvivelen (39) slik at den virker som en vektarm for å lette rotasjon av fluidsvivelen (39), og (3) at en kjettingbjelke er montert på toppen av avstandsbøyen (41) på en måte som tillater kjettingbjelken å bevege seg i to ortogonale plan.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at avstandsbøyen (41) har stort sett sylindrisk form.

3. System ifølge et foregående krav, karakterisert ved at en rørledning (36) er plassert på siden av stigerøret (32).

4. System ifølge et foregående krav, karakterisert ved at en fortøyningskjetting (42) éller trosse er forbundet med toppen av avstandsbøyen (41).

5. System ifølge et foregående krav, karakterisert ved at sokkelen (30) er en gravitasjonssokkel.