NO802427L - Offshore oljeproduksjon. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører lagring og overføring av

olje fra en offshore-brønn.

For tiden blir olje produsert av offshore-brønner stort sett

ført til rørledninger for råolje, hvilke rørledninger strekker seg langs sjøbunnen til et egnet punkt på land. Olje fra rørledningen lagres gjerne i store oljelagre ved eller nær kysten. Bygging av store oljelagre på land og spesielt

bygging av neddykkede råoljerørledninger medfører meget stort kapitalforbruk. Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe midler for levering av olje fra en eller flere offshore-brønner, f.eks. et oljefelt, som ikke krever bygging av store rørledninger på sjøbunnen til land og som gjør det unødvendig, eller i det minste reduserer, nødvendigheten av bygging av lagre på land.

Ifølge et aspekt av foreliggende oppfinnelse er det tilveiébragt

en fremgangsmåte for levering av olje fra en offshore-brønn til land, hvilken fremgangsmåte omfatter de trinn å (a) tilføre olje fra brønnen til et flytende lagringsfartøy stasjonert nær brønnen; og (b) overføre olje ved hjelp av en fleksibel rør-ledning fra det flytende lagringsfartøy til et tankskip som går mellom land og det flytende lagringsfartøyet.

Ifølge et annet aspekt ay oppfinnelsen er det tilveiébragt'et oljelagringsfartøy som er forsynt med (a) en fleksibel slange for levering av olje hvis ene ende er innrettet for forbindelse med fartøyets oljelager; og (b) et understøttelsessystem som kan benyttes til å bære nevnte fleksible slange eller en ytterligere slange forbundet med den fleksible slange slik at den strekker seg fra hekken av oljelagringsfartøyet mot et annet

fartøy. Fartøyet omfatter fortrinnsvis en skive montert i

en føringsinnretning for bevegelse stort sett langs skipets

akse, hvilken skive er konstruert og plassert slik at den fleksible slange kan føres rundt skiven og mates ut fra denne.

Ifølge et tredje aspekt av oppfinnelsen er det tilveiébragt et apparat for fortøyning av et fartøy til sjøs, hvilket apparat omfatter en sokkel plassert på sjøbunnen; en fluidumssvivel;

i det minste et universalledd; og en avstandsbøye med i det minste en fortøyningskjetting festet til denne ved hjelp av hvilken fartøyet kan fortøyes til apparatet.

Olje tilføres fortrinnsvis kontinuerlig til oljelagringsfartøyet og fjernes fra dette i posjoner (ved hjelp av tankskipet).

Oljen tilføres fortrinnsvis direkte til oljelagringsfartøyet fra et undervannsbrønnhode, men den kan imidlertid også tilføres fartøyet fra en oljeproduksjonsplattform.

Det flytende lagringsfartøyet vil hovedsakelig være fortøyet til et sted på sjøbunnen ved eller nær brønnene ved hjelp av midler som tillater fartøyet å innta en stilling i overensstemmelse med de rådende værforhold.. Fortøyningen kan bestå av flere ankerkjettinger eller andre systemer som gir forbindelse med bunnen. Det foretrekkes å benytte et neddykket forankrings-arrangement, fortrinnsvis i form av et oppdriftskammer forbundet med en gravitasjonssokkel og/eller pælet sokkel på grunt vann eller et oppdriftskammer forbundet med en eller flere oppdrifts-forsynte stigerørsøyler som i sin tur er forbundet med en gravitasjonssokkel for store vanndyp både for systemene for grunt og dypt vann er "fortøyningskjettinger" festet til det øverste oppdriftskammer kalt en "avstandsbøye" og er ført inn i skipet ved et punkt ved dettes kjøl. "Fortøyningskjettingen" kan være. en fortøyningslihe bestående fullstendig av kjetting, eller den kan være en kombinasjon av kjetting og wire. Betydningen av kjettingen ligger i dens vekt og str.ekkendrende evne ved endringer i lengden og formen av dens kjedelihje. Eh fremgangsmåte for fortøyning av et fartøy til sjøs ved hjelp

av et slikt apparat ér også tilveiébragt. Dynamisk posisjonering kan benyttes om nødvendig av lagringsfartøyet for å lette uforholdsmessige belastninger i fortøyningen og for å holde

fartøyet i den mest hensiktsmessige stilling når vind, bølger og strøm lager vanskelige sjøforhold. Tre referanser er

fortrinnsvis tilgjengelig for å holde lagringsfartøyet, f.eks.

et skip, i stilling i forhold til fortøyningen.

. For anvendelser på grunt og dypt vann tas fartøyets girebevegelser hensyn til i slangekoblingene i lagringsfartøyet (f.eks. et skip) for å unngå tvinning av slangen(e). Dette kan gjøres i tilfelle av et enkelt stigerør eller en enkelt undervannsslange ved hjelp av en rbterbar tetning eller som beskrevet nedenfor. Når flere slanger benyttes, kan man bruke'en roterende plate bygget inn i skipet over vannlinjen. Stigerørene eller de neddykkede slangene er forbundet med egnede forbindelsesporter på undersiden av den. roterende platen. Fleksible, skruelinjekveilede slanger er festet til forbindelses-portene på oversiden av den roterende platen. Disse fleksible slangene danner en ordnet skruelinjebue. Det vil.være nok fleksibilitet i krumningen og bøyingen av slangene til å til^late.skipet å dreie seg ut av stilling i forhold til den roterende plate 90° både til styrbord og babord uten at det er nødvendig å benytte roterbare tetninger for slangene. Ved fortøyning på grunt vann vil olje passere inn i sokkelen og til fluidumssvivelen montert umiddelbart over denne, hvorfra den vil fortsette i en eller flere slanger til lagringsfartøyet. Ved fortøyning på dypt vann (stort sett over 55 m) vil olje . passere fra et samlérrør på sjøbunnen gjennom et fleksibelt rør til stigerøret over sokkelen. Oljen vil deretter føres gjennom stigerøret eller et rør som er festet til stigerøret

og forløper langs dettes hele lengde. Ved stigerørets topp vil oljen fortsette gjennom fluidumssvivelen og ut til en eller flere fleksible slanger som fører til lagringsfartøyet. I det foretrukkede system for grunt vann er det én leddfor-bindelse, mens det i systemet for dypt vann fortrinnsvis er to eller flere leddforbindelser. Fluidumssvivelen er anordnet over sokkelen i systemet for grunt vann og ved toppen av stigerøret i systemet for dypt vann. I begge tilfeller er fluidumssvivelen fortrinnsvis plassert på en dybde som ikke er

større enn at dykkere kan nå den uten å bruke annet enn

luft som pustegass. Før tilkobling til lagringsfartøyet kan

fortøyningskjettingen henge vertikalt fra toppen av kjetting- ' bjelken på avstandsbøyen, idet dens ende er festet til ned-hengende line og en markeringsbøye på overflaten. Undervannsslangen(e) festet til fluidumssvivelen henger med fordel i en kjedelinje og holdes med sin ende på ca. 20 m dyp under SWIi ved hjelp av en line og en merkebøye.

Både systemet for grunt og dypt vann kan forsynes med en ytterligere seksjon slik at de vil bryte overflaten. I dette tilfelle er den ytterligere seksjon fortrinnsvis flensforbundet. med avstandsbøyen, og fortøyningssjakkelen er festet til toppen av den ytterligere seksjon. Med en slik overflatebrytende seksjon er det fordelaktig å benytte en fortøynings-trosse istedenfor en kjettingbjelke og en kjetting. Grunnen til-å innlemme denne dobbelthet er.for at en oljeoperatør skal kunne bruke kun transportfartøyer i de innledende og avsluttende produksjonsfaser av feltets utvikling og kan bruke et lagrings-fartøy når oljeproduksjonens størrelse gjør dette nødvendig.

På grunt vann benytter det foretrukkede arrangement for for-tøyning av det flytende lagringsfartøy seg av et kjettingrør som ér innebygget i fartøyet og som styrer kjettingen til eh vinsj montert på bakkdekket. Kjettingrøret har med fordel en klokkeformet munning for å fordele fortøyningsbelastningen og kan være plassert mellom baugen og fartøyets rotasjonssenter. Fartøyet vil dermed bli i stand til å rotere eller innstille seg etter været omkring fortøyningskjettingsrøret- når.værforholdene endrer seg.

På dypt vann benytter et foretrukket arrangement for fortøyning av det flytende lagringsfartøy seg av en spindelsylinder bygget inn i fartøyet, hvilken sylinder inneholder fortøyningsutstyret, håndteringsutstyr for undervannsslanger, og dykkerutstyr. Spindelsylinderen i skipet er plassert på ét egnet sted, hovedsakelig et. eller annet sted mellom baugen og 1/3 akter, fortrinnsvis like foran rotasjonssenteret. Fartøyet vil dermed være i stand til å rotere eller innrette seg etter været omkring kjettingrøret i spindelsylinderen når værforholdene endrer seg.

Samlerøret på sjøbunnen er festet til oljeledningen ved stige-røret over bunnleddforbindelsen som forbinder stigerøret og sokkelen. Slangestyringen for slangen som fører fra fluidumssvivelen er ballansert og/eller understøttet. Før tilkobling til tankskipet henger fortøyningskjettingen vertikalt ned fra kjettingbommen ved toppen av avstandsbøyen, og dens ende er festet til en line og markeringsbøye. Undervannsslangen festet til svivelen henger i en kjedelinje med sin ende på ca. 20 m vanndyp ved hjelp av en line og en markeringsbøye. Avstands-bøyen i både grunn- og dypvannssystemene er spesielt dimen- . sjonert og formet for optimale motstands- og tilbakebringende krefter og er vanligvis neddykket. En seksjon kan tilføyes til denne slik at den vil bryte overflaten. I dette tilfelle er den tilføyede seksjon fortrinnsvis flensforbundet med av-standsbøyen, og fortøyningssjakkelen kan være festet til toppen av den ytterligere seksjon. Ved bruk av den overflatebrytehde seksjon kan man fortrinnsvis benytte en fortøyningstrosse istedenfor en kjetting. Grunnen for innlemming av denne dobbelthet er for å gi en oljeoperatør mulighet til å benytte kun tankfartøyer i de innledende og avsluttende produksjonsfaser av feltutviklingen og bruke ét lagringsfartøy når størrelsen av oljeproduksjonen tilsier et slikt fartøy.

Det flytende lagringsfartøyet kan ved egen hjelp fortøye til

. den neddykkede fortøyning så snart det er fastslått at undervannsslangen på grunn av strømvirkning ikke har viklet seg rundt.den vertikalt nedadhengende fortøyningskjettingen.

I systemet for grunt vann vil lagringsfartøyet nærme seg fortøyningen mellom markeringsbøyen for slangen og markerings-bøyen for fortøyningskjettingen. Fortøyningskjéttingbøyen og dens line vil så hives ombord på en side av skipet og stuet. Fortøyningskjettingen blir festet til en kontinuerlig wireline som passerer rundt skroget i klyss og inn i og gjennom fortøyningskjettingrøret. Når kjettingen når toppen av for-tøyningskjettingen, vil den bli ført over et spill, og det overskytende av kjettingen vil bli lagret i en kjettingkasse.' Bøyen og linen som markerer undervannsslangen vil så hales ombord på den andre side av lagringsfartøyet like foran slange-skivesystemet som fortrinnsvis er montert på skipets skanse..

En forløper som strekker seg i skivesystemets lengde fra et oljesamlerør ombord og gjennom slangestyringen festes til slangen som i øyeblikket er festet til en puller på skansen. Slangen blir senket og ført gjennom slangestyringen, over

skiven og langs sporet til samlerøret hvor dens ende blir forbundet med en kobling. Avhengig av hvor mange fluider som

føres fra/til fortøyningens fluidumssvivel kan et multippel-slangesystem som benytter slangeskivesystemer på begge sider av skipet brukes. I systemet for dypt vann vil lagringsfartøyet nærme seg fortøyningen mellom merkebøyen for slangen og merke-bøyen for fortøyningskjettingen. Fortøyningskjettingbøyen og dens line hives ombord på en side og stuves. Fortøynings-kjettingen festes til en kontinuerlig wireline som er ført rundt skroget i klyss og inn i og gjennom fortøyningsrøret.

Når kjettingen når- toppen av fortøyningsrøret, blir den festet mens enden føres over et spill. Overskytende kjetting lagres i en kjettingkasse. Bøyen og forbindelseslinen som markerer

. undervannsslangen hives så ombord på skipets andre side.

Slangen eller slangebunten blir festet- til en kontinuerlig wireline som er ført rundt skroget i klyss og inn i•og gjennom slangerøret. Når koblingsenden(e) av slangen(e) ér nådd frem til forbindelsesstedet, blir tilkobling foretatt.

I både gruntvanns- og dyptvannssystemet ville lengden av fortøyningskjetting i vannet være avhengig.av værforholdene og fartøyets dypgående. I gruntvannssystemet er lengden av slange i vannet justerbar mens i dyptvannssystemet forblir.slange-lengdén i vannet fast.

Midlene for overføring av olje fra lagringsfartøyet til et transporttankskip omfatter fortrinnsvis 1) manuell, eller automatisk styrt strekkutløsende fortøyningsvinsj med line, en mekanisk kleminnretning og 2) en eller to oljeslanger. For- ■ tøyningslinen er fortrinnsvis forsynt med "fargemerking" slik at lengden av line som er gitt ut til enhver tid kan ses av den synlige farge. Linen er festet til fraktetankskipet ved hjelp av-en trekkvinsj og/eller stopper. 01jeoveringsslangene forløper over hensiktsmessig hevede A-rammer og henger i kjede-linjer mellom toppen av A-rammene og baugen på fraktetankskipet. Andre arrangementer kan om ønskelig benyttes. Oljeledningene fra A-rammene kan ha fast lengde i system "a" eller varierende lengde i system "b". Andre arrangementer kan benyttes så som en.enkel, bom montert på et roterende bord.

I system "a" transporterer oljeledningen råolje fra pumperummet til sokkelen på A-rammen(e) hvor dét er et fleksibelt ledd, f.eks. et kiksan-ledd. Oljerøret fortsetter opp A-rammen hvor det er et annet fleksibelt ledd, f.eks. et kiksan-ledd, omtrent midtveis på A-rammen. Den fleksible-oljeslange følger den krummede overflate over A-rammens toppunkt og danner en kjedelinje mellom denne og baugen (og inntakskoblingen) på transporttankskipet. Formen på oljeslangens kjedelinje og justering

for "kjedelinje i vann", eller "kjedelinje i luft" kan tilpasses ved senking eller heving av A-rammens toppunkt til egnet nivå.

A-ranimen i system "a"<p>g system "b" er identisk i alle henseender. Det er ehkonstruksjon med hvert ben hengslet omtrent halvveis langs sin lengde slik at en del av A-rammen kan foldes bak oppå den andre del ved bruk av hydrauliske sylindre montert ved

hvert ben for mykt å kunne senke en del ned på den andre. I utstrakt stilling kan A-rammen heves eller senkes., enten hydraulisk eller ved et taljesystem som omfatter et stivt ben.. Ved. toppen av A-rammen er det anordnet et krummet anlegg med egnet radius for - bøying av slangen og en utvidelse for å tillate sideveis bevegelse av slangen.

■I system "b" transporterer oljeledningen råoljen fra pumperummet til et samlérør på dekk like foran overbygningen. Fleksible rørledninger (oljeslanger) mates fortrinnsvis ut fra samlerøret i statiske trau til skiver (krysshoder) som er slik konstruert at de kan bevege seg i faste spor forover og akterover i en gitt lengde av det flytende lagringsfartøy,.under innvirkning av selvstrammende innretninger, f.eks. selvstrammende vinsjer. De to eller flere fleksible rørledninger og til-hørende utstyr kan anordnes på det flytende lagringsfartøy slik at det øker oljeleveringsmengden fra dette eller for å bruke en slange til å overføre oljé til transporttankskipet og for å overføre forurenset ballastvann fra transporttankskipet til det flytende lagringsfartøy hvor ballastvannet behandles.

01jelagringsfartøyet kan forsynes med et standrørarrangemént forbundet med samlerøret'fra den fleksible slange som et alternativ til skiven montert på føringer som fortrinnsvis,

er festet eller festbar med en konstant strekkanordning og som i bruk forbinder samlerøret med fleksibel slange til transporttankskipet.

Hvor en skive benyttes er denne fortrinnsvis konstruert og plassert slik at oljeslangen kan føres rundt skiven dg mates ut fra lagringsfartøyet, fortrinnsvis under konstant strekk, hvorunder skiven og dens føringsinnretning beveger seg i eller på et spor.

Fortrinnsvis har føringsinnretningen for skiven form av en

slede. Skiven er med fordel.forsynt med et slangestyreapparat for å kontrollere slangens bevegelse rundt skiven.

Til bedre forståelse av oppfinnelsen og for å vise hvorledes' denne kan komme til utførelse, skal det henvises til de ut— førelseseksempler som er vist på tegningen.

Fig. 1 og 2 viser henholdsvis et skjematisk oppriss av et flytende oljelagringsfartøy ifølge oppfinnelsen og en perspek-tivisk skisse av et utsnitt av fartøyet;

fig. 3 viser et fortøyningssystem for dypt vann og déler av et oljeoverføringsarrangement;

fig. 4 illustrerer en overflatebrytende modifikasjon av for-tøyningen vist på fig. 3;

fig. 5 illustrerer et gruntvanns undervannsslangehåndterings-system fra fortøyningen til lagringsskipet;

fig. 6 illustrerer en overflatebrytende modifikasjon av systemet vist på fig. 5;

fig. 7 illustrerer i større detalj deler av fortøyningssystemet på fig. 3; og

fig. 8 viser i forstørret målestokk et utsnitt av systemet illustrert på fig. 5 og 6.

På fig. 1 og 2 er det vist et oljelagringsfartøy som fortrinnsvis er mellom 210 000 og 255 000 tonn og som er forsynt med et samlerør 1 som utgjør utløpet for olje fra fartøyets tanker via pumperummet.' I system "a" festes en oljeledning H til samlerøret 1 og føres gjennom eller rundt et antall konstruk-sjoner før festing til den fleksible oljeslange som er ført over toppen av A-rammen.

I system "b" er en oljeledning H festet til samlerøret 1 og en fleksibel slange forløper i et "statisk" trau til en styrt skive (krysshode) og deretter inn i et "aktivt" trau til og over A-rammen innrettet akterut. Samlerøret er anordnet i en slik høyde at forlengelsesrøret i system "a" eller slangen i system "b" ikke behøver et unødvendig bend.

I system "b" er trauet 3 dypt nok til å oppta en hvilken som helst slangediameter- som benyttes. Slangen H er ført ut av trauet 3 og rundt en skive 5 som er montert på en føringsslede 7. En slahgestyretunge 5 er anordnet for å styre slangen .

ut av det statiske trau 3 og inn på skiven 5, eller omvendt. Slangestyretungen kan ha form av et konkavt skall med spindellagre som slangen kan gli på, hvilke lagre fastholdes til en fot som glir i bunnen av det statiske trau 3. En.lignende slangestyretunge 4' er anordnet på den andre side av skiven 5

bg tjener til å føre oljeslangen inn i et andre slangetrau betegnet som aktivt trau 12.

Slangeskiven kan monteres på føringssleden ved hjélp av et kulelagerarrangement 8. Diameteren av slangeskiven 5 bestemmes hovedsakelig av den minste bøyeradius som kan tolereres av oljeslangen-:- Tangentialkanten av skivens omkrets .er plassert så nær slangetrauene 3 og 12 som mulig for å minimalisere deformering og slitasje av slangen. Når skiven ikke er i bruk, kan den festes mekanisk til fartøyet.

Føririgssleden 7 omfatter en ramme montert på hjul som styres

av to skinner som overlapper toppen av hjulene. Slangestyre-tungene 4 og 4' er festet til føringssleden 7. Videre er bremsesko 6 festet til føringssleden og tjener for det første til å forhindre slangen fra å hoppe ut av skiven 5, og for det andre til. å virke som et nødbremsesystem i tilfelle av funksjons-feil, f.eks. tap av strekk i konstante strekkancrdningen som skal beskrives i det følgende, eller brudd på.oljeslangen.

En selvstrammende vinsj 10 er anordnet på fartøyet og er forbundet via en wire 10' med føringssleden 7 når bljeleverings-apparatet er i bruk. Vinsjen 10 sikrer at skiven 5 holdes med stort sett konstant strekk når olje leveres gjennom slangen H og gir videre drivkraft for bevegelse av skiven 5 langs skinne-gangen 50 når oljeleveranse via slangen H er avsluttet og slangen hales tilbake fra transporttankskipet. En hjelpevinsj kan være anordnet til å bistå med bevegelse av skiven 5 i mot-• satt retning, om nødvendig.

En aksel 9 passerer gjennom skiven 5 og føringssleden 7 og

tjener til å minske påkjenningen på kulelageret 8 når trykk ut-øves mot skiven 5.

Bremseskoene 6 kan betjenes av en hvilken som helst egnet meka-nisme. I et utførelseseksempel blir en hydraulisk ledning 11'

som mates ut fra en ytterligere vinsj 11, benyttet til å til-sette bremseskoene 6. Den hydrauliske ledning er ikke selvstrammende, og vinsjen 11 betjenes slik at den ikke kan trekke stramt til. Derved forhindres fare for brudd på den hydrauliske ledning som ellers ville være mulig dersom den ble utsatt for strekk som overskrider dens styrke.

Det aktive slangetrau 12 omfatter konkave spindellagre i bunnen av traue-t og sylindriske rullelagre langs trauets sidevegger.

Disse er anordnet for å minske friksjonen mellom slangen og trauet 12, men er ikke nødvendig i det statiske slangetrau 3

fordi det der ikke er noen relativ bevegelse mellom slangen H

og trauets 3 flater. Trauet 12 strekker seg langs fartøyet fra skivens 5. plassering og dens spor til den del av fartøyet som den fleksible oljeslange mates ut fra. Enden av trauet 12 fjernt fra skiven 5 er forsynt med enten et utvidet.slangeutløp 17 på dekksnivå (se fig. 1) eller med en A-ramme som slangen

passerer over toppunktet på (se fig. 3). Slik en A-ramme letter føring av slangen og tillater en forskyvning på mer enn 34° til

babord og styrbord av det flytende lagringsfartøy i forhold til et transporttankskip som olje overføres til. A-rammen er konstruert slik at halvparten av den kan foldes tilbake på

dens nedre del ved hjelp av et hengsel som kan være låst eller ulåst, ved hjelp av et taljesystem med et stivt ben og bruk av

to hydrauliske sylindere som tillater forsiktig senking av toppseksjonen ned på basisseksjonen. I sammenfoldet, stilling kan utstyret anses som stuet, og vedlikehold kan utføres på toppseksjonen. Toppen av A-rammen har en krumningsradius som er tilpasset slangens bøyeradius, og dette parti er utvidet slik at slangen kan bevege seg sideveis innen visse grenser fra sentrum uten hindring eller forkiling av slangen. Dette tillater giring av transporttankskipet. Lengden av den ut-, strakte og låste A-ramme er avhengig av den .tilgjengelige

plass i akterenden av skipet og hvor mye overheng den sammen-foldede A-ramme kan tillates å ha utover skipets hekk. En • horisontal puller 13 (se fig. 1) over slangen og trauet er anordnet foran A-rammens bunnparti i system ."b". og tjener til å holde oljeslangen på plass i trauet 12. Fortøyningssystemet må nødvendigvis ikke være plassert i den stilling som er vist på tegningen. Fortøyningsutstyret omfatter en strekkutløsende og/eller manuelt styrt anordning for en fortøyningsline, f.eks. en vinsj og en dempningsrulle. I de tilfeller hvor slangen føres over til transporttankskipet ved bruk av fortøynings-

linen som styring, kan et antall blokker være anordnet, hvilke

. blokker er forsynt med en klemme og rir langs fortøyningstrossen

i bruk. Klemmene tjener ti 1 å feste oljeslangen via blokkene til fortøyningstrossen. Blokkene og klemmene kan lagres i en hvilken som helst egnet stilling når de ikke er i bruk', og dette er . f or enkelhets skyld angitt med 15 på fig. 1

I utførelseseksempelet vist på fig. 1 er slangen ført gjennom ett eller flere par vertikale slangepullere 16 som kan være plassert nær det utvidete slangeutløp 17. Disse pullerne 16

kan ha.form av vertikale rullende sylindre- som fjærtrykk mot slangen. Man antar at pullerne vil være pmtrent 1,8 m høye. Pullerne bør være fremstilt av et materiale som er i stand til

å fastholde slangen tilstrekkelig uten å skade denne. Istedenfor rullende sylinderpullere kan konkave spindler anordnes for å

gi et strammere- grep på slangen og derved forhindre vertikal bevegelse.

På fig. 1 er fortøyningstrossen angitt generelt med 19, og en enkelt blokk og klemme 20 er vist. Blokkene er lettvektskon-struksjoner festet slik at de kan bevege seg fritt på fortøynings- trossen. Klemmene kan være festet til de respektive blokker ved hjelp av en stang med begrenset bevegelighet ved blokken. Klemmene kan være av en lett tilpassbar og justerbar type for fastholdelse av oljeslangen. Materialet på klemmens innside bør være slik at det gir tilstrekkelig grep om slangen uten å

gi opphav jtil slitasje.

Før oljeslangen H forløper over til det flytende lagringsfartøy,

passerer den i system "b" over en eller flere ruller 18 som

.tjener til å forhindre at slangen treffer skipets reling og som forhindrer slitasje og uheldige belastninger på slangen

når det forekommer betydelige bevegelser i dårlig vær. Lignende ruller kan være plassert ved toppunktet av A-rammen.

I det utførelseseksempel på et oljelagringsfartøy vist på fig. : 3 er slangen H fritt opphengt fra toppunktet av A-rammen over

til transporttankskipet. Kjedelinjen kan justeres slik at den befinner seg fullstendig i luften eller forløper gjennom sjøen.

Et alternativt arrangement (ikke vist) er at oljeoverførings-slangen H er fullstendig neddykket mellom oljelagringsfartøyet og transporttankskipet. Andre slangehåndteringsarrangementer kan også benyttes hvor dette er ønskelig - f.eks. ved bruk av kraner.

Det flytende lagringsfartøy omfatter også forløperutstyr 21 og midler for å la linene bevege seg fritt på overflaten bak lagringsfartøyet. eller henge linene opp bak lagringsfartøyet, f.eks. ved hjelp av en teleskopisk bom. Forløperen kan også skytes over. Et bur kan anordnes for å beskytte forløperens kasteposisjon.

Et. foretrukket fortøyningssystem for grunt vann for bruk ved oppfinnelsen er vist på fig. 5. Fortøyningssystemet omfatter en sokkel 30' plassert på sjøbunnen, til hvilken sokkel ene fluidumssvivel 3 9' er festet. Denne er forbundet med et universalledd som i sin tur er forbundet med en avstandsbøye 4.1',

og på toppen av denne befinner det seg en kjettingbom 42'.

En oljeledning plassert på sjøbunnen er forbundet (direkte eller via et samlerør) med sokkelen 30'. Formen på avstandsbøyen kan avvike fra den stort sett sylindriske fasong vist på fig.

5. En slangestyretunge, så som vist på fig. 3 og 7, kan være festet til fluidumssvivelen i ballansert og/éller understøttet tilstand. Tungen sikrer at slangen går klar av fortøynings-sokkelen og at tilstrekkelig momentarm er tilgjengelig til å rotere fluidumssvivelen som nødvendig. Oljeslangen(e) 44'

ligger i slangestyringstungen og tjener til å overføre olje til lagringstankene i lagringsfartøyet.

I motsetning til dypvannssystemet hvor den undervanns oljeledning passerer opp gjennom et slangerør i skipet og lengden av slange i vannet er fast, gir gruntyannssysteitiet anledning til å

hive undervannsslangen 44' opp langs siden 60 av skipet gjennom en "stinger" 51 til en vertikalt plassert skive 52 som glir i skinner 53 langs skipssiden 60 (se fig. 8). Skivens stilling regulerer méngden av slange i vannet og tillater således justering innen visse grenser av slangens kjedelinje i forhold til lengden av fortøyningskjetting fra lagringsfartøyet til fortøyningen. Ruller 54 er anordnet for å jevne ut slangens bane mot skiven

52. På skipet forløper slangen over skiven 52 og langs ruller

55 til det midtskips samlerør hvor dens koblingsende forbindes med en rask frigjørbar kobling.

En eller flere slanger kan håndteres på denne måte på en eller

.begge sider av lagringsfartøyet. Fortøyningens avstandsbøye

er plassert tilstrekkelig dypt til at den ikke påvirkes nevne-verdig av bølgevirkning og slik at den gir optimal virkning av fortøyningskjettingen.

På fig. 3a er det vist et foretrukket utførelseseksempel på

et fortøyningssystem for dypt vann for bruk ved oppfinnelsen. Fortøyningssystemet omfatter en sokkel 30 plassert på sjøbunnen,bg et stigerør 32 er festet til sokkelen ved hjelp av et universalledd 31. En oljerørledning 33 plassert på sjøbunnen er forbundet via et.samlerør 34 og en fleksibel bunnslange 35 til en oljeledning 36 som er anordnet på utsiden eller inn-siden av stigerøret 32. Ved toppen av stigerøret er det anordnet en plattform 37 rundt en kobling 38, og på toppen av denne er det anordnet en fluidumssvivel 39 som er koblet til

"et universalledd 40. En avstandsbøye 41 er festet til uriiver-salleddet 40, og en fortøyningskjetting 42 strekker seg fra1

en kjettingbom, som kan rotere om to akser på toppen av av-standsbøyen, til oljelagringsfartøyet. Formen på avstands-bøyen kan avvike fra den stort sett sylindriske konstruksjon som er vist på fig. 3a. En slangestyretunge 43 er festet til fluidumssvivelen 39 og danner en kanal som oljeslangen (e) 44 føres gjennom. Slangestyretungen er understøttet eller ballansert slik at den tjener som vippearm for rotasjon av fluidumssvivelen. Slangen tjener til å føre olje fra oljeledningen 36 til lagringstankene i lagringsfartøyet. Avstandsbøyen er plassert tilstrekkelig dypt til ikke å utsettes for sterk bølgevirkning.

I utførelseseksempelet vist på fig. 4 er avstandsbøyen modi-• fisert for å endre dens egenskaper og den er her forlenget opp til overflaten ved hjelp av et sylindrisk element 45. Dette "er •over vannlinjen forbundet ved hjelp av en fortøyning 46 til baugen av oljelagringsfartøyet eller transporttankskipet. Denne modifikasjon kan benyttes både for gruntvanns- og dyptvanns-fortøyningen.

Lagringskapasiteten av det flytende lagringsfartøy kan være så stor som nødvendig, og målet er generelt sett å tillate konstant' tilførsel av olje fra oljebrønnene til det flytende lagrings-^fartøy samtidig med at oljen leveres i posjoner fra det flytende lagringsfartøy til transporttankskipene. Transporttankskipene kan tenkes å ha en kapasitet på mellom 80 000 og 100 000 tonn, men mindre fartøyer, f.eks. med 60 000 tonns kapasitet, kan være vel så nyttig i visse tilfeller.

Det flytende lagringsfartøy kan ha et hovedfremdriftsmaskineri på omtrent 26 000 - 28 000 hk. Fartøyet kan være forsynt med "dynamisk assistanse" fremdrift for å lette fortøyningskrefter bygget opp ved fartøyets bevegelse eller girebevegelser og for å holde fartøyet i optimal likevektsposisjon i forhold til de innvirkende krefter.

Dynamisk assistanse skiller seg fra dynamisk posisjonering ved at dens funksjon ikke er å holde skipet på et fast sted i forhold til sjøbunnen. Dynamisk assistanse vil benytte en hvilken som helst eller flere av et stort antall valgte punkter og retninger gitt visse miljøkriteria, fortøyningsparametere, og fartøyets dypgående og størrelse.

I tillegg til å virke som hovedoljelagringsfartøy kan det

flytende lagringsfartøy også benyttes for oljeproduksjonsanlegg i tilfeller hvor undervanns brønnavslutning benyttes. Anlegg for rensing av oljen før.transport til et raffineri kan være'Inkludert i det flytende lagringsfartøy. Bruk av. lagrings-fartøyet som beskrevet kan muligens tillate oljeproduksjon uten bruk av en produksjonsplattform med selvunderstøttende eller flytende konstruksjon.

Den foreslåtte fremgangsmåte for- tilførsel av olje fra det flytende lagringsfartøy til et transporttankskip skal beskrives i det følgende under henvisning til fig. 3a, b. Først vil transporttankskipet stevne med sikker kurs inntil den er ca.

60 m fra lagringsfartøyet. Transporttankskipet har allerede

plukket opp den flytende eller kastede forløper fra partiet 21. Alternativt kan forløperen overføres, på dette stadium ved hjelp

av en teleskoperende bom montert under en av A-rammene (se fig. 3b). Fortøyningstrossen og filekjettingén 19 festet til for-løperen hales fra det flytende lagringsfartøy over til transporttankskipet. På dette trinn vil i system "b" skiven 5 og føringssleden 7 sammen med oljeslangen H være i fremre

posisjon mot midtskips som vist på fig.. 3a. I system "b" vil

45 m eller så med slange være festet på lagringsfartøyet. Når

fortøyningstrossen. eir festet, vil transporttankskipet holde seg i posisjon omtrent .45 - .75 m bak det flytende lagrings-fartøy, avhengig av værforholdene, transporttankskipets last og slangelengde, av sikkerhetsmessige grunner. Så snart en egnet avstand mellom det flytende lagringsfartøy og transporttankskipet er oppnådd, vil transporttankskipet, dersom dens propellstyring 'er fin nok, slå revers og gi en bestemt spenning i .fortøyningslinen slik at rykkpåkjehninger unngås. En for-

løper festet til fortøyningstrossen og festet til leverings-

enden av oljeslangen H trekkes så langsomt over til transporttankskipet og fører med seg oljeslangen H. Under denne prosessen blir i tilfelle av system "a" slangen forsiktig senket fra

sin stuvede stilling ned i vannet og halt til transporttankskipet.

Ved system "b" beveger skiven'5 seg fra midtskipsområdet på

det flytende lagringsfartøy i retning akterover mot lagrings-fartøyets hekk. Etterhvert som oljeslange mates ut fra trauet

12 og føres ved opphengning i fortøyningslinen blir klemmere

20 festet rundt dens omkrets med jevne mellomrom, hvilke klemmer føres med av déres blokker som kan bevege seg fritt langs fortøyningstrossen. Når oljeslangen er kommet ombord i transporttankskipet, blir en rask frigjørbar' kobling satt inn i en tilsvarende kobling på transporttankskipet for således å komplettere oljestrømningslinjen. Hvor en A-ramme benyttes,

blir slangen ført fra trauet 12 over A-rammen som har en innebygget fortsettelse av trauet 12 og en egnet krumningsradius over sitt toppunkt. Oljeslangen hales ombord i transporttankskipet, og en rask frigjørbar kobling settes på plass i en tilsvarende kobling.. Skiven 5 strammes så ved hjelp av vinsjen 10 slik at oljeslangen holdes i konstant strekk. Under disse

forhold er forbindelsen mellom det flytende lagringsfartøy og transporttankskipet fjærende og kan tillate ekstra 4 5 m ad-skillelsesbevegelse mellom fartøyene. Sideveis driving av et fartøy i forhold til de andre kan toleres fra slangens side så■lenge baugen på transporttankskipet ikke beveger seg sideveis mer enn 30 m til babord eller styrbord for lagringsfartøyets lengdeakse. Olje pumpes gjennom oljeslangen fra tankene i det flytende lagringsfartøy til tankene i transporttankskipet. Når overføringen, er ferdig blir ovennevnte operasjoner foretatt i omvendt rekkefølge slik åt oljeslangen trekkes tilbake fra transporttankskipet bg dens lengde, som kan være 300 m, håndteres ved bevegelse av skiven 5 langs sitt spor i retning bort fra transporttankskipet.

For raskere overføring av olje er det flytende lagringsfartøy forsynt med et dobbelt leveringssystem som vist- på tegningen. Oljeslangen kan med fordel være opptil 50 eller 60 cm i dia-meter, noe som tillater høy oljeoverføringshastighet. Lettere håndtering og transporttankerens manøvrerbarhet kan imidlertid betinge 30 cm ledninger.

Levering av olje fra ledningen 33 på sjøbunnen til oljelagrings-fartøyet kan skje kontinuerlig. Således elimineres problemer forbundet med raske trykkendringer i oljeledningene.

En fremgangsmåte for installasjon av fortøyningsarrangementet vist på fig. 3 skal beskrives i det følgende eksempel..

Etter at sokkelen og stigerøret er bragt på plass blir innretningen bestående fluidumssvivelen med flenset eller Graylock-typekobling, slangestyretunge, universalleddet og av-standsbøyen forbundet med stigerøret separat eller sammen på følgénde mate, idet. det gjøres bruk av enten en forankret lekter, et fartøy med dynamisk posisjonering eller en dynamisk assistert

lagringstank som senere skal fortøyes til fortøyningen. Det benyttes en forlengbar brokran som har en rekkevidde ut fra fartøyet på 7,5 - 9 m og som er stor nok.til å løfte og bevege innretningen enkeltvis eller i deler. Denne kran benyttes til å svinge delene eller innretningen til vertikal stilling på én kontrollert måte idet det benyttes vinsjer og en "tippeslede" som er montert på styreskinner og hvis stilling reguleres ved hjelp av en vinsj. (Denne sleden kan være sledene

7 vist på.fig..1 og 2). I den vertikale stilling fastholdes

toppen av avstandsbøyen i en ramme for å unngå svingninger.

Styrewirere fra to selvstammende vinsjer eller andre hivkompen-serende innretninger er ført fra deres respektive skivestillinger på brokranrammen gjennom fiksturer av karabintype som er festet til avstandsbøyen. To dykkere tar disse wirene'ned til dykkeplattformen på toppen av stigerøret og fester dem i forut-bestemte posisjoner motsatt hverandre. Wirene strammes ved hjelp av selvstrammende vinsjer eller andre strammeinnretninger.

To porter som kan åpnes ved hjelp av ventiler på avstandsbøyen

har på dette tidspunkt blitt åpnet, en ved bunnen av bøyen og den andre nær eller på toppen. På selve bøyekonstruksjonen

er det en spesielt konstruert oppdriftsseksjon som ikke affi-seres av bøyerummet som står i forbindelse med de to portene. Denne spesielle bøyeseksjonen tjener til å holde innretningen vertikal når deri befinner seg i vannet, men den holder ikke innretningen flytende, dvs. den gir ikke noen positiv oppdrift for avstandsbøyen eller den fullstendige innretning.

Når innretningen senkes ned i vannet, noe som foregår langsomt for å tillate vannet å strømme inn og drive luft ut fra bøyens hovedlegeme, styres den av to strammewirere som er festet til

dykkerplattformen 37 ved toppen av stigerøret. Dykkerne, som

har forbindelse med overflaten, kontrollerer den endelige nedsenkning av innretningen og dens sammenførirtg med stige-røret. Koblingen av flenstype eller Graylpck-type festes. Linen som ble benyttet til å senke innretningen, slakkes. Den

øvre port' på avstandsbøyen lukkes, og'et forutbestemt kvantum vann presses ut gjennom den nedre port ved å pumpe luft inn i avstandsbøyen ved hjelp av en luftledning fra overflaten. Løfte/senkewiren adskilles fra bøyen, og de to styrewirene frigjøres fra karabinføringene på bøyen. Bunnporten lukkes så skikkelig. Kjettingen.senkes og festes til avstandsbøyen. Oljeslangen senkes- og festes til svivelen. Styrewirene be-

nyttes til å senke både kjettingen og slangen. Styrewirene frigjøres fra dykkerplattformen. Den type fartøy på over-

flaten som benyttes ved festingen av innretningen bestemmer den endelige fremgangsmåte for festing av liner og merkebøyer eller kjetting og slangefeste til fortøyningen og slange-posisjoner i lagringsfartøyet.

Etter at innretningen er bragt i stilling, vil den vanligvis vedlikeholdes av et team luftdykkeré fra det flytende lagrings-fartøy fortøyet til gruntvanns- eller dyptvannsfortøyningén.

Når det er nødvendig med hovedoverhaling eller utskifting av

deler som ikke kan g.jøres under vann eller fortøyningen skal

demonteres, kan innretningen løftes til overflaten og hives

ombord enten ved hjelp av en forankret lekter, et dynamisk posisjonert hjelpefartøy eller det dynamisk assisterte lagrings-fartøy som har vært fortøyet til fortøyningen. Dersom en. forankret lekter eller et dynamisk posisjonert hjelpefartøy , benyttes, frigjøres fortøyningskjettingen og oljeslangen fra .lagringsfartøyet og festes til wirer med markeringsbøyer. Fortøyningskjettingen henger rett ned langs siden av fortøyningen, og oljeslangen henger i en kjedelinje. I'de tilfeller hvor det dynamisk assisterte lagringsfartøy skal løfte innretningen,

er det ikke først nødvendig å frigjøre fortøyningskjettingen og oljeslangen fra fartøyet.

To dykkere frigjør styrewirene som er festet til dykkerplattformen. De fører wirene gjennom karabiner fiksturene som inngår i avstandsbøyen. Oljeslangen og kjettingen frigjøres på dette tidspunkt og løftes til overflaten. Løftelinen festes til toppen av bøyen og henges slakt. Oljeledningen på stigerøret blir lukket eller vil ha blitt lukket før løfting-av slangen, kjettingen eller innretningen begynner. Avstandsbøyens hovedlegeme fylles ved bruk av en vanninnløpsventil og en luftventil ved bunnen, hhv. toppen eller nær toppen av bøyen. Det er nok oppdrift i den spesielt konstruerte oppdriftsseksjon i toppen av bøyen til å holde denne i vertikalstilling. Når hoved-legemet er fylt med vann, åpnes de to store portene, en ved toppen og en ved bunnen. Koblingen av Graylock-type eller flenstype under fluidumssvivelen løsnes, og slakken i løfte-linen hales teit. Innretningen løftes.til overflaten, hvorpå vann automatisk vil tømmes fra avstandsbøyen når innretningen løftes klar av vannet. Ved toppen av løftebevegelsen føres bøyen inn i en holderramme for å unngå svingninger. Styrewirene frigjøres fra karabiner-fiskturene på bøyen, og de frigjøres også fra dykkerplattformen på toppen av stigerøret. En merkebøye settes ut for å markere stigerørets posisjon. Brokranen som holder innretningen trekkes inn inntil innretningen befinner seg i en slik .stilling at den kan festes til "tippesleden" som befinner seg i semi-vertikal stilling.-Når innretningen er festet, senkes tippesleden til horisontal stilling. Løftelinen frigjøres fra innretningen. Tippesleden føres så innad på sine skinner til et sted hvor vedlikehold på innretningen eller utskifting av deler kan utføres. Løfte-takkelet på brokranen kan benyttes til å flytte store deler av innretningen.

Når det er nødvendig, f.eks. i nødstilfeller, vil undervannsslangen automatisk frigjøres eller føres ut gjennom bunnen av skipet ved hjelp av en kontinuerlig wire som henger i en kjedelinje, og identifiseres ved hjelp av en overflatebøye som frigjøres fra skipssiden. Fortøyningslinen festet til vinsjen frigjøres og føres gjennom trosserøret og markeres ved hjelp av overflatebøyen festet til kjettingen ved hjelp av en line. Kjettingen henger i vertikal stilling.

I et utførelseseksempel på oppfinnelsen er avstandsbøyen konstruert slik. at den kan modifiseres for å danne den konstruksjon som er vist på fig. 4. Dette omfatter en todelt konstruksjon, hvorav den øvre del kan endres for å gi en forlengelse til overflaten som vist på fig. 4. Denne forlengelse kan benyttes som følger. Transporttankskipet vil nærme seg overflatefor-lengelsen av innretningen som har en flytende trosse og en for-løper.. Undervannsslangen som henger i en kjedelinje med koblingsenden på 20 m vanndyp er forsynt med en bøye, og dens forløper er festet til forløperen for den flytende trosse. Forløperen vil fanges .opp fra skipets baug og bringes ombord, hvoretter den hales inn slik at trossen følger med og kan

festes ved hjelp av en vinsj eller puller. Forløperen for oljeslangen bringes på dekk, og oljeslangen vil følge denne. Oljeslangens koblingsende festes til den raskt frigjørbare kobling. Etter at plasting av tankskipet ér fullført, utføres fremgangsmåten i omvendt rekkefølge og linene slippes i.vannet.

Forbindelsen mellom lagringsfartøyet og transporttankskipet er, som forklart ovenfor, fjærende og tillater betydelig demping av fortøyningskreftene mellom fartøyene. Dette er av betydning, spesielt i nødssituasjoner så som tap av fortøyningslinen mellom fartøyene. Under slike forhold vil mannskapet ha tid til å utføre en ordnet avvikling og/eller frikobling av oljeslangen H.

For å hjelpe den "dynamiske assistanseoperas.jon" og for å bidra til retningsstyring av lagringsfartøyet, kan det benyttes luft-rør hvis vinkler i forhold til vinden kan endres. Ett eller flere luftror kan innrettes på skipets akterparti for å bidra til å styre lagringsfartøyets girebeyegelse og øke lengde-stabiliteten av fartøyet i forhold til miljøbetingelsene. Muligheten for at luftrorene kan bidra med en foroverrettet kraftvektor på samme måte som et seil er forutsett og kan bidra til å minske kreftene som fortøyningen og fortøyningskjettingen utsettes for. Coandaeffekten kan også utnyttes til å bedre effektiviteten og kraften fra luftrorene. Hvor det benyttes mer enn ett luftror kan deres angrepsvinkel være lik eller forskjellig for å gi optimal effektivitet av den nødvendige kraft. Rorene kan innstilles manuelt eller automatisk. De kan være laget av seilduk eller metall, avhengig av hva som viser seg å være best i forhold til. den innebyggede Coandaeffekt og totale virkningsgrad og omkostning.

Luftrorene blir fortrinnsvis plassert hvor de utefra skipets

gitte fasong vil utnytte den laminære strøm av luft over og rundt skipet på beste måte. ' Turbulent luft vil bi søkt unngått så mye som mulig.

Coandaeffekten kan utnyttes på tre måter. Den første utnyttelse involverer avskjerming av frontseksjonen av hvert ror.

Skjermene på hver side av roret kan være faste, roterbare og/ eller tilbaketrekkbare. Betjeningsmekanismen for utskyving

eller tilbaketrekking av skjermene kan være manuell eller automatisk, mekanisk, hydraulisk eller elektrisk betjent.

Den andre utnyttelse av effekten retter luft med høy hastighet langs overflaten av luftroret ved å innlemme luftdyser orientert og plassert på egnet måte, og antallet av disse vil tillate dekkning av hele flaten av enten den ene eller begge sider av luftroret. Utformningen av omgivelsene rundt åpningen av hver luftdyse har en kritisk fasong som tillater mest effektiv for-deling av luften inn i den laminære strømning av luft med høy hastighet langs roret. Luftstrømmene med høy hastighet vil komme fra et langt rørlignende kammer anordnet i forbindelse med den vertikale akse som luftroret roterer om, dvs. dets mast. Luften i det rørlignende kammer vil holdes under et minimum av. trykk som må bestemmes, hvilket trykk kan opprettholdes enten naturlig eller ved hjelp av en vifte via en, luftkanal.

Den tredje utnyttelse av effekten kan oppnås ved hjelp av formen på overflaten av selve luftroret.

Styringen av innretningen, (den relative innretning) av luftrorene kan. skje ved hjelp av mekaniske, hydrauliske eller elektriske midler. Trykktransduktorer kan benyttes til å måle krefter som kan analyseres matematisk for å optimalisere den forønskede krafteffekt..

I foretrukne utførelser vil fortøyningen mellom lagringsfartøyet og transporttankskipet bestå av: (a) en filekjetting;

(b) et syntetisk fiberrep; og

(c) wire. Ved hekken av lagringsf artøyet. vil det være plassert en wire-vin.sj . Over denne vil det befinne seg én oppspolingstrommel . for fiberrepet. Akterut for wirevinsjen, som kan være en ettergivende vinsj, vil det befinne seg en konkav rulle med tykke ender som fortøyningslinen vil passere over. Rulleren holdes i en gitt høyde over og akter for wirevinsjen ved hjelp av to armer som dreier seg om en akse. Armene holdes i stilling ved hjelp av fjærer eller hydraulisk styrte donkrafter.. Den konkave rulle, armene og betjeningsmekanismen kalles demperen. Demperen er konstruert og justert slik at den absor-berer en del av de sykliske sjokkbelastninger i fortøynings- linen. Dette hindrer ekstraordinære bevegelser av transporttankskipet og unngår aksentuerte bevegelser av dette. Fiberrepet festes ikke til en puller eller vinsj, og av denne grunn blir dets levetid lenger.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for levering av olje fra en offshore brønn til land, karakterisert ved de trinn å (a) tilføre olje fra brønnen, eller fra en produksjonsinnretnirig assosiert med brønnen, til et flytende lagringsfartøy fortøyet nær brønnen eller produksjonsinnretningen; (b) føre et transporttankskip fra land til oljelagringsfartøyet; (c) fortøye transporttankskipet til oljelagringsfartøyet; (d) overføre olje fra oljelagringsfartøyet til transporttankskipet ved hjelp av en fleksibel slange som i sin ene ende er forbundet med oljelagrings-fartøyets oljelager og som med sin andre ende strekker seg direkte eller via slangeforlengelser til transporttankskipet;

   (e) stabilisere overføringen.av olje ved å bringe den fleksible slange til å bevege seg i en stort sett U-formet bane før den forlater oljelagringsfartøyet, hvilken bane dannes av en første slangeunderstøttende kanal, en bevegelig skive som den fleksible slange er ført rundt, og en andre slangeunderstøttende kanal, hvilken bevegelig skive er montert på en styreinnretning for å bevege seg langs en bane som strekker seg stort sett langs fartøyets akse, og er festet til en anordning som gir konstant strekk for at relativ bevegelse mellom oljelagringsfartøyet og transporttankskipet kan opptas ved hjelp' av skivens bevegelse langs sin bane for således å mate ut en større eller mindre lengde av fleksibel slange i henhold til avstanden til enhver tid mellom oljelagringsfartøyet og transporttankskipet; (f) frakoble tilførselen av olje når et forutbestemt kvantum er blitt over-ført til transporttankskipet; og (g) føre transporttankskipét tilbake til land.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at under overføringen av olje fra det flytende lagrings-fartøy til transporttankskipet blir posisjoneringen av i det minste fartøyet eller tankskipet i forhold til hverandre hjulpet

   av styrende luftror anordnet på fartøyet eller tankskipet.
3. 3. 01jelagringsfartøy som er forsynt med (a) en fleksibel slange (H) for levering av olje, idet en ende av slangen er innrettet til å kunne forbindes med oljelageret (1) i fartøyet;

   og (b) et slangestyresystem som er konstruert slik at det mottar og understøtter den fleksible slange, karakterisert ved at slangestyresystemet omfatter (i) en bevegelig skive (5) som er innrettet slik at den fleksible slange kan føres over denne, hvilken skive er montert på en styreinnretning (7) for å bevege seg langs en bane, eksempelvis et par parallelle skinner (50), som strekker seg hovedsakelig langs fartøyets akse fortrinnsvis i en større del av fartøyets lengde, hvilken skive fortrinnsvis er festet til en anordning som gir konstant strekk så som en selvstrammende vinsj (10); (ii) en første slange-understøttendé kanal (3) som er posisjonert på en side av nevnte spor for understøttelse av den fleksible slange mellom dennes forbindelse med oljelageret i fartøyet og den bevegelige skive' (5); og (iii) en andre slangeunderstøttende kanal (12) plassert på motsatt side av sporet i forhold til den første slangeunderstøttendé kanal, for å understøtte den fleksible slange mellom den bevegelige skive (5) og en ende av fartøyet,

   hvorved den fleksible slange kan understø ttes i en stort sett

   U-formet bane som dannes av den første slangeunderstøttendé kanal (3), den bevegelige skive (5) og den andre slangeunder-

   støttendé kanal (12) mellom sin forbindelse med oljelageret i fartøyet og nevnte ene ende av fartøyet.
4. 4. Fartøy ifølge krav 3, karakterisert ved at styreinnretningen for den bevegelige skive har form av en slede (7) som er innrettet til å bevege seg på nevnte spor (50).
5. 5. Fartøy ifølge krav 4, karakterisert ved at skiven understøttes på sleden ved hjelp av et kulelagerarrangement (8).
6. 6. Fartøy ifølge krav 3, 4 eller 5, karakterisert ved at slangestyretunger (4, 4') er anordnet på skiven (5) og er innrettet til å styre den fleksible slange mellom skiven og den første og andre slangeunderstøttendé kanal (3, 12).
7. 7. Fartøy ifølge krav 3, 4, 5 eller 6, karakterisert ved .at den fleksible slange er forbundet ved sin ene ende til et, fast manifold (1) som står i forbindelse med fartøyets oljelager, hvilket manifold befinner seg inntil en i ende av den første slangeunderstøttendé kanal (3)..
8. 8. Fartøy ifølge et av kravene 3-7, karakterisert ved at lagerelemen.ter er anordnet i den andre slangeunderstøttendé kanal, mot hvilke lagérelementer den fleksible slange kan gli når den bevegelige skive beveger seg.
9. 9. Fartøy ifølge et av kravene 3-8, karakter,i-s e r t ved at hver av den første og andre slangeunder-støttendé kanal er utformet som et langstrakt trau på fartøyets dekk.
10. 10. Fartøy ifølge et av kravene 3-9, karakterisert ved at fartøyet er forsynt med et ytterligere

    .understøttelsessystem som den fleksible slange eller en slange-forbindelse forbundet med den fleksible slange kan bæres for å strekke seg fra akterenden av oljelagringsfartø yet mot et annet fartøy som befinner seg bak oljelagringsfartøyet.
11. 11. Fartøy ifølge krav 10, karakterisert ved en slangeutmatningsinnretning, eksempelvis flere horisontale og vertikale styredeler, er anordnet for å føre slangen fra slangestyresystemet til det ytterligere understøttelses-system.
12. 12. Fartøy ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at nevnte ytterligere understøttelsessystem omfatter et forlengbart rammeverk i form av en A-ramme som i utstrakt tilstand er innrettet til å holde nevnte fleksible slange over nivået av fartøyets akterstevn, fortrinnsvis ved å rage oppad i en spiss vinkel over fartøyets akterstavn.
13. 13. Fartøy ifølge et av kravene 3 - 12, karakterisert ved at fartøyet videre er forsynt med et for-tøyningsrør (T) med klokkeformet munning, hvilket rør med fordel er plassert i den fremre del av fartøyet, hvorved fartøyet kan holdes i posisjon ved hjelp av en fortøyning.
14. 14. Fartøy ifølge krav 13, karakterisert j

    .ved at fortøyningsrøret utgjør en del av et spindel-arrangement (S) som også er innrettet til å motta en slange eller slanger (44) som i bruk fører olje fra brønnen til far-tøyet.
15. 15. Fartøy ifølge et.ay kravene 3-14, karakterisert ved at fartøyet videre er forsynt med luftror.
16. 16. Fartøy ifølge et av kravene 3 - 15, karakterisert ved at fartøyet videre er forsynt med midler for å dempe sykliske krefter som har en tendens til å oppstå i en fortøyning mellom fartøyet og et transporttankskip.