NO820203L - Anordning til agning av fiskekroker. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ny anordning og fremgangsmåte til halvautomatisk agning av krokene på langliner som benyttes ved dyphavsfiske.

Langlineredskap som benyttes ved yrkesfiske består av en bunnline som legges ut langs sjøbunnen og holdes på plass i hver ende. Forsyn med agnede kroker sitter festet til bunnlinen med mellomrom. Redskapet blir liggende på sjø-bunnen i tilstrekkelig tid til at fisk blir lokket frem og hales deretter ombord på båten, der fisken tas av og redskapet lagres. Agning av krokene blir nu enten utført for hånd eller ved hjelp av anordninger som finnes på markedet.

De to hovedtyper langlineredskap.som er i bruk

er enten ferdigmontert redskap eller løsbar redskap. Begge settes ut ved ganske enkelt å feste en forankring til en ende og så hive linen ut over akterenden mens båten seiler bort fra forankringen. Når det gjelder permanent montert redskap, er forsynene permanent forbundet med bunnlinen og er enten lagret i lange rammer (på 3-4 meter) med krokene på rammen og bunnlinen hengende i bunter, eller er kveilet opp i stamper med forsynene lagt: på tvers av kveilen. Denne siste lagring krever øvelse og fagkunnskap, og det er lett å gjøre feil.

Når det gjelder løsbart utstyr, er forsynene festet til bunnlinen med en klemme av fjærtråd og er hurtig å ta av. Bunnlinen blir viklet opp på en hydraulisk drevet trommel eller rulle, og forsynene lagres separat på små stativer eller kasser som vanligvis er 60 cm til 1 m lange. Dette system kan stables sammen meget kompakt (kanskje 1/5 av den dekksplass som man ellers ville måtte ha for samme mengde redskap), og det oppstår ikke så lett feil når linen settes eller hales inn.

Både fast redskap og løsbar redskap er tradisjons-messig blitt anvendt og agnes for hånd. Fast redskap krever alltid et mannskap på minst to (vanligvis tre eller fire)

når det benyttes idet én mann fjerner fisken og en annen sørger for oppvikling eller opphengning av forsynene. Løs-bar redskap kan håndteres av én mann.

De tradisjonelle faste og løsbare redskaper med agning for hånd var vanlig helt opp til 19 68 da MUSTAD i Norge innførte halvautomatisk agning som er betegnet som "AUTOLINER" fulgt i 1969 av Marco halvautomatisk agning under merket TILINER". Det skal vises til US patenter nr. 3.377.733, 28.380, 3.903.632 og 3.626.630. Begge systemer benytter bare permanent redskap (på samme måte som i US patent nr. 4.015.359).

MUSTAD (Godø) systemet anvender en agnkasse som retter inn nøyaktig skårede enkelte biter av agn i den bane kroken vil følge, og kroken er også nøyaktig innrettet slik at den vil trenge gjennom agnet ved det sterkeste punkt (gjennom ryggraden). Dette agn sitter godt fast på kroken, men hode og hale av agnfisken må kastes fordi disse deler ikke passer i innretningsmekanismen. Dette representerer et tap på omtrent 15% av agnvekten. Dessuten krever presisjonen ved innretningen en innviklet mekanisme som er kostbar, lett bryter sammen og er begrenset til kostbar sild som agn. Da MUSTAD-systernet anvender permanent montert fiskeredskap som henges i rammer eller stativer, må dessuten ødelagte forsyn byttes ut hver gang redskapet hales inn og lagres da bunter av bunnline ellers ville henge for lavt og skape problemer. Dette nødvendiggjør et stort mannskap (6 til 8 mann) som arbeider med påsetting av forsyn slik at fiskeredskapet kan henges opp riktig, og selv med mange mann på denne jobben må innhalingen stanse for at mannskapet skal kunne utføre knyttingen når stort antall forsyn som er røket blir halt inn samtidig. (Forsyn som er røket er vanlige siden fisken blir redd og biter over forsynet når den er fanget).

MUSTAD-systernet er på grunn av sin nøyaktig^formede krokstyring, begrenset til en krokstørrelse, og anvendelse av rammer krever stor plass idet redskapen må være hengt opp så løst at det ikke oppstår problemer under utsetting. Båter på 65 fot eller mer kreves når standardsystemet anvendes. Spesielle systemer antas å ha blitt montert på mindre fartøyer med lengde på 40 fot eller mer.

MARCO benytter også permanent montert redskap, men redskapet blir her lagret på ruller med eker. Dette trekk gjør det mulig for et forsyn som er ønsket å fortsette uten ut-skiftning fordi bunnlinen vikles på navet av rullen, og redskapet kan behandles uten problemer selv med større gap i avstanden mellom krokene. Dette betyr imidlertid at gapene der krokene mangler ikke fanger fisk, og da redskapet benyttes omigjen og omigjen, vil stadig flere kroker gå tapt kontinuer-lig. Av den grunn kan MARCO-redskapet lagres og settes ut uten utbytting av forsyn som er røket, men dette er ikke ønskelig. Man har altså det samme problem som med MUSTAD-utstyret, dvs. at innhalingen ofte må avbrytes for reparasjon av forsyn.

MARCO benytter en agnkasse eller binge der bunnlinen passerer over agnet og forsynene henger ned. Her vil forsynene følge en bane som står i en vinkel nedad på 30° fra bunnlinen. I virkeligheten antas dette å være urimelig fordi forsynene vil følge bunnlinen i en parallell bane fordi ingenting holder den frie ende av forsynet vekk fra bunnlinen etterat denne er kommet inn i agnet.

Hos MARCO vil bunnlinen (bortsett fra når en flottør passerer over) passere gjennom agnmassen. Linens.friksjon og knutene på denne skader agnet og reduserer dette til en grøt og reduserer dermed agnets evne til å sitte fast på krokene.

Videre vil bunnlinen hos MARCO, når den passerer over agnet slik at krokene følger med oppad, rive agnet oppad mot bingens åpne topp. Dette fører til at agnmassen gir etter før kroken og reduserer det trykk som er nødvendig for å tvinge krokens spiss inn i et agnstykke. På denne måte vil kroken bryte gjennom overflaten noen ganger og passere over agnet i stedet for gjennom dette. Videre er hos MARCO inn-førings- og utløpssidene av agnkassen laget av metall med en innføringsspalte, noe som fører til at krokene kan hekte seg fast og dermed sløve spissene. På grunn av metallet ved inn-føring og utløp til bingen er MARCO-systernet nødvendigvis begrenset til et meget lite område av krokstørrelser.

Fordi MARCO benytter spoler eller ruller er det noe mer kompakt enn MUSTAD-systernet og krever en båt på 45 fot eller mer. Imidlertid må rullene eller spolene bæres fra det sted der de vikles opp til det sted som linen settes fra og spolene er tunge. Dette representerer ekstra arbeid. På grunn av spolesysternet kan dessuten bare to linestubber settes sammen til en lenke.

Både MUSTAD OG MARCO vil siden de benytter permanent montert redskap og rammer eller spoler med eker, kreve et minste mannskap på to menn, en som håndterer båten og tar seg av fiskene idet de kommer opp mot båtripen og en annen som henger krokene i rammen eller på spolene. Dette mannskaps-behov er ikke knyttet til reparasjon av redskapen, men kommer i tillegg til dette.

I US patent nr. 4.015.359 er det bare vist en agneanordning og intet for innhaling eller lagring av redskapet. Agneanordningen er av en art som tilsvarer MUSTADS ved at den retter inn et enkelt agnstykke i banen for kroken som også er nøyaktig innrettet, og det kreves derfor mange bevegelige deler som er nøyaktig fremstilt. Enheten er kostbar å frem-stille og å holde vedlike.

Alle de nevnte patenter benytter permanent montert redskap og her dermed en begrensning når det gjelder avstanden mellom krokene. Årsaken til dette er at når forsynene en gang er festet til bunnlinen innebærer det betydelig arbeid å knytte dem pånytt med andre mellomrom.

I 1977 ble en ny type bunnline med forsyn, laget som monofilament, innført på verdensmarkedet. Da monofilamenter er gjennomsiktige og usynlige for fisken, vil redskap fiske bedre og av den grunn har de fått vidstrakt anvendelse. Monofilamenter er imidlertid meget stive og spenstige, og er' derfor ikke egnet til å bli hengt på rammer som i MUSTAD-sys ternet. Buntene ville vase seg sammen med hverandre.

Ved systemet i henhold til oppfinnelsen anvendes det en binge eller en agnkasse der på forhånd skåret agn an-bringes i større mengde (på 25 kr eller mer). Krokene trekkes gjennom midtpartiet av denne masse av agnbiter. Hoder og haler kan benyttes og videre kan det benyttes blekksprut eller enhver annen fisk som kan skjæres istykker. Utstyret er

ikke begrenset til nøyaktig skårede kostbare sildebiter.

man kan derimot benytte tilfeldig formede og uensartede biter av agnmateriale. Da dessuten agnkassen er enkel i konstruksjon, er mulighetene for svikt redusert i betydelig grad, og dette gjelder også de opprinnelige omkostninger.

Systemet i henhold til oppfinnelsen der det anvendes avtagbare forsyn som hurtig kan settes på plass, unngår av-brudd i innhalingen fordi det blir mulig å legge forsyn som er røket til side for reparasjon på land. Innhalingen kan dermed fortsette uavbrutt, og den tid fartøyet er i sjøen kan brukes til fisking.

Ved anordningen i henhold til oppfinnelsen blir bunnlinen ført bak en skilleanordning som kan være et rør anbrakt i eller festet til bunnen av bingen med agnet eller er montert eller plassert i ett eller annet annet forhold til agnbingen. Funksjonen for skilleanordningen er å skille bunnlinen og enden av forsyn som er festet til bunnlinen fra agnet i agnbingen. Krokenden av forsynet passerer gjennom en langstrakt spalte i skilleanordningen. Kroken frigjøres fra en krokholder og slippes ned i agnmassen.

Systemet i henhold til oppfinnelsen kan betjenes av én person siden det er tilstrekkelig med bare en person for å fjerne forsynene med eller uten fisk, idet de kommer oppmot relingen. Bunnlinen trenger ingen oppmerksomhet når den spoles over på en trommel eller en rull. Dette er en vesentlig fordel fordi mange linefiskere med småbåter alle-rede arbeider alene og ville ønske velkommen til en agneanordning som passer for deres bruk. Dette er det eneste automatiske agnesystem som kan betjenes av bare en mann.

Systemet i henhold til oppfinnelsen er vel egnet for bruk sammen med bunnliner og forsyn som er av monofilamenter. Siden bunnlinen selv om den er av monofilament, blir lagret på én trommel eller en rull, er spenstigheten eller fjæringen i linen uten betydning.

I anordningen i henhold til oppfinnelsen anvendes det flate børster (av den type som anvendes i feiemaskiner for industriell bruk) ved innløp og utløpsområder. Børstene er tilstrekkelig stive til å holde agnet og hindre agnene i å falle ut ved endene av agnkassen, men fleksible nok til å tillate bunnline, forsyn, fester og kroker fritt å passere gjennom dem. Dessuten er børstene myke og kan ikke skade krokene, linene eller agnet.

Da bunnline og forsynfester passerer på den side av skilleanordningen som vender fra agningen og derved Mhdrerr:kohtakt.'méllom'agn'og f es teanordninger, lineknuter og liknende, oppstår det ingen skader på agnet av festeanordninger, lineknuter og liknende. Da agnet holder seg fast, vil det feste seg mer sikkert på kroken og derved øke den gjennomsnittlige virkning ved agningen.

Ved å anbringe en separat stasjonær trommel for bunnlinen og separate bærbare rammer for forsynene blir systemet med kompakt, og det kan lett tilpasses en båt på 25 fot. Dette er en stor fordel fordi de fleste fiskere som driver tradisjonelt langlinefiske, har små båter på omtrent

30 fot.

Da forskjellig fisk fiskes med forskjellige mellomrom mellom krokene (dvs. kveite - 7 rrv avstand mellom krokene og rødhai -lm mellom krokene),må brukere av eksisterende fiskeredskap ha til rådighet forskjellige sett med slikt red-skapt og bytte dem om etterhvert som sesongfiskeriene for-andrer seg. Ved anvendelse av oppfinnelsen der man benytter festeanordninger for forsynene, kan brukeren variere avstanden etter ønske. Han vil derfor bare ha behov for ett sett bunnliner og derved redusere omkostninger og arbeidsinnsats. Selv om systemet i henhold til oppfinnelsen har dette trekk felles med gammelmodig,manuelt agnet redskap med utløsbare forsyn;., er systemet i henhold til oppfinnelsen det eneste halvautomatiske agnesystem som oppviser dette trekk. På grunn av børstene som er plassert ved innløp og utløp i agnkassen, kan et stort område av krokstørrelser anvendes med anordningen i henhold til oppfinnelsen uten skader på denne.

Man oppnår derfor de følgende fordeler og viktige trekk ved den halvautomatiske agneanordning og systemet som oppfinnelsen omhandler: Begrenset krav til lagerplass. Ved å benytte forsynfester og oppvikling av bunnlinen-separat tar lagringen mindre plass. Én mann kan betjene agneanordningen og systemet forøvrig. Andre systemer krever minst to menn og vanligvis flere. Behovet for å reparere forsyn kan utsettes når systemet i henhold til oppfinnelsen anvendes. Slike reparasjoner må utføres etter hver innhaling når andre systemer benyttes. Alle typer materialer kan benyttes i forsynene, innbefattende stive eller slappe materialer. Agneanordningen kan benyttes sammen med et stort antall forskjellige krokstørrelser. Variasjonen av agnene er tilfeldig og av den grunn kan agneanordningen benytte et stort antall forskjellige størrelser på agn og agnmaterialer. Den lave skade på agnen oppnås fordi line og fester føres gjennom en skilleanordning for agn. Agneanordningen er enkel i konstruksjon og vil ikke lett svikte. Den kan repareres med enkelt verk-tøy. Agneanordningen kan brukes sammen med alle vanlige typer bunnlinemateriale og herunder stive monofilamenter. Krokholderne og lagerrammene kan lett bæres av én mann.

Oppfinnelsen består i en anordning for anvendelse ved agning av kroker på langline for dyphavsfiske og omfatter et kar som inneholder agnstykker og en skilleanordning mellom agn og langlinen tilknyttet karet, og stående slik at den strekker seg fra den ene ende av karet til den annen.

Anordningen kan innbefatte en skilleanordning som har en gjennomgående spalte som strekker seg stort sett fra den ene ende av anordningen til den annen.

Anordningen kan videre innbefatte en holder for fiskekroker anbrakt i flukt med karet og skilleanordningen.

Anordningen kan videre innbefatte et agnfangerom anbrakt i flukt med agnkaret på den ende av dette som vender mot krokholderen, idet agnfangerkaret har en oppslisset skilleforlengelse som er rettet inn med skilleanordningen som er knyttet til agnkaret.

Anordningen kan innbefatte et rulleklyss for bunnlinen, anbrakt nær ved den ende av krokholeren som vender fra karet og skilleanordningen.

Anordningen kan innbefatte agnholdebørster som er anbrakt ved hver ende av skilleanordningen og karet.

Anordningen kan videre innbefatte et agnfangekar som er anbrakt i flukt med agnkaret ved den ende som vender fra enden av agnkaret ved krokholderen, mens skilleanordningen er anbrakt i agnkaret med agnfangekaret utstyrt med en oppslisset separatorforlengelse,som er rettet inn med separatoren i agnkaret, og med separatorforlengelsen utført med dempeanordning som skal hindre kroker i å svinge under skilleforlengelsern.

I anordningen kan dempemidlene være en perpendikulær plate som er plassert under skilleforlengelsen og strekker seg stort sett over lengden av denne forlengelse.

I anordningen kan krokholderen eller en forlengelse av denne strekke seg over agnkaret.

Anordningen kan ha et rulleklyss for understøttelse av vekten av og styring av langlinen, anbrakt ved den ende av anordningen som ligger ved krokholderen og en sliteplate for understøttelse av vekten av og styring av langlinen ved den ende av anordningen som vender fra rulleklysset.

Oppfinnelsen går også ut på en fremgangsmåte til agning av kroker på en langline for dyphavsfiske, omfattende bevegelse av bunnlinen for langlinen forbi en agn-bunnline-skilleanordning anbrakt i tilknytning til et kar som inneholder agnstykker og periodisk feste av forsyn, omfattende festeanordning, fortom og fiskekrok til bunnlinen som er i bevegelse slik at den del av forsynet som er festet til bunnlinen passerer gjennom skilleanordningen mellom agn og bunnline og en del av fortommen og fiskekroken strekker seg forbi skilleanordningen, slik at kroken ved bevegelse av bunnlinen stikker inn i ett av agnstykkene og dermed blir agnet.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen innebærer at forsynene lagres på en krokholder som orienterer og plas-serer krokene slik at deres evne til å hugge fast et agnstykke forbedres, mens forsynet orienteres for å lette feste av forsynets festeanordning til bunnlinen.

Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen blir bunnlinen og de påsittende forsyn, etterat krokene på disse er blitt egnet ved gjennomgang gjennom karet som inneholder agn, ført til en skilleforlengelse som er aksialt rettet inn med skilleanordningen mellom agn og bunnline, og er tilknyttet et kar som holder tilbake agn som muligens kan ha falt av agnede kroker.

Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen blir forsynene, krokene og agnet ført gjennom agnbørstene etter at krokene på forsynene er blitt agnet.

Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er dempeanordninger for de agnede kroker anbrakt ved skilleforlengelsen for å hindre de agnede kroker i å svinge fritt eller å bli vaset sammen med bunnlinen eller agnfangerkaret.

Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen anvendes det rulleklyss for bunnlinen til understøttelse av vekten og til styring av bunnlinen ved holdeanordningen for krokene og inn i skilleanordningen mellom agn og bunnline, og sliteplater er anvendt for å bære vekten av og styre bunnlinen fra agnfågerkaret.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjen-gitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1 viser agneanordningen sett i p^rgjbpektiv, fig. 2 viser agneanordningen sett fra siden,

fig. 3 viser agneanordningen sett ovenfra,

fig. 4 viser agneanordningen sett fra siden og delvis i snitt,

fig. 5 viser hoveddelene av agneanordningen sett

i perspektiv med delene trukket fra hverandre,

fig. 6 viser i detalj børster sett fra siden,

fig. 6a viser børstene sett ovenfra,

fig. 7 viser agneanordningen sett fra en ende med

rulleklyss,

fig. 8, 9, 10 og 11 viser snitt tatt etter linjene A-A, B-B, C-C og D-D på fig. 2,

fig. 12 viser agneanordningen sett fra den ende som vender fra rulleklysset.

fig. 13 og 14 viser krokhalcLer og forsyn med holderen sett fra en ende,

fig. 15 viser oppbygningen og delene av et forsyn,

fig. 16 og 17 viser en båt sett henholdsvis fra siden og ovenfra under setting av langlineredskap med agneanordningen ,

fig. 18 og 19 viser en båt sett fra siden og ovenfra under innhaling av langlineredskap, og

fig. 20, 20a og 20b viser henholdsvis i perspektiv og sett fra siden, en sliteplate.

På fig. 1 består den halvautomatiske agneanordning for langlinen av et bor 1 med støe ben 2 ved hver ende, et rulleklyss 3 ved en ende, en krokholder 4 (som skal holde krok festet til fortommen), svivel og festeanordning, og disse deler kalles samlet for forsyn 16.

En glider 5, en plastfjær 6 (ikke vist på fig. 1), en brakett 7 og en plate 8 med hakk, • anbrakt over boret ved rulleklyssehden, en agnkasse 9 og et sett børster 10, en binge 11, en skilleanordning 12 (kan bare delvis sees på fig. 1) anbrakt på midten av boret 1, en agnfanger 13 og en lagringsramme 14 med en stavliknende krokholder 4.

Fig. 1 viser også hvorledes bunnlinen 15 mates gjennom agneanordningen og tar opp festeanordningen på forsynet 16. Boret 1 kan være laget av 5 mm aluminium som er skåret til og boret for feste av de andre deler. Boret 1 kan ha en lengde på 2% m og en bredde på \ m, samt en høyde på 1 m. Benene 2 ved hver ende kan også være av aluminium.

Rulleklysset 3 kan være laget av to ruller med dype spor for styring av bunnlinen 15 inn i arbeidsområdet. Krokholderen 4 kan være et stykke rustfritt stålrør med en innvendig diameter på 6 mm og utvendig diameter på 12 mm. Det bør være rustfritt stål av hensyn til korrosjonen, og røret er forsynt med to rustfrie stålskiver som er sveiset på plass ved den venstre ende for å holde røret i stilling i agneanordningen eller på lagringsrammen 14.

Glideren 5 kan være av et stykke av en rund stål-stang av rustfritt stål med en diameter på 12 mm og en lengde på 38 cm, der den venstre ende har en tappforbindelse slik at den passer lett inn i enden av krokholderen 4, hvor-ved den høyre ende av holderen blir stående på plass på agneanordningen. Glideren 5 stikker også inn i agnkassen 9 et stykke foråt krokene skal gli langs krokholderen 4, over på glideren 5 og deretter godt inn i agnkassen 9. På denne måte vil krokene falle ned i agnkassen 9 i god avstand fra veggene slik at mulighetene til at krokene skal bli hektet på veggene av agnkassen 9 blir eliminert.

Plastfjæren 6 (vist på fig. 2) er i et typisk eksempel holdt fast i en metallbrakett over krokholderen 4

og glideren 5 for å utøve et fast, nedadrettet trykk på de kroker som henger på holderen 4, for derved å hindre krokene i å hoppe av denne når de glir langs holderen 4 og glideren 5.

Braketten 7 kan være av aluminium og skrudd fast til boret 1 for å holde sammen krokholderen 4, plastfjæren 6 og glideren 5 i stilling.

Platen 8 med hakk kan være av aluminium og er iuet typisk eksempel sveiset fast til den øvre og forreste flate på venstre side av braketten 7 for å holde høyre ende av krokholderen 4 på plass (slik det sees på fig. 1).

Angnkåssen 9 kan også være av aluminium med en tykkelse på f.eks. 3 mm, og den kan være omtrent 15 cm bred, 35 cm høy og 50 cm lang. Angkassen 9 er beregnet på å inne-holde en masse av ferdig skåret agn som krokene vil passere gjennom.

Børstene 10 kan bestå av fire seksjoner av børster av den type som anvendes til feiing i industrien med en tykkelse på omtrent 10 mm, 12,5 cm brede og 35 cm lange. Disse er anbrakt i spalter ved endene av agnkassen 9 for å holde agnet på plass i denne kasse og allikevel tillate krokene og linene å passere gjennom.

Bingen 11 kan være av 3 mm aluminiumplate og passer over den åpne topp av agnkassen 9. Den er beregnet på å inne-holde skåret agn i en slik mengde at det utøves et trykk på skåret agn slik at den ende av glideren 5 der krokene slippes inn i agnkassen 9, alltid vil være neddykket i agn.

Skilleanordningen 12 er fortrinnsvis laget av rustfrie stålplater for å tåle korrosjonen, der platetykkelsen tilsvarer nr. 16. Den kan være festet til bunnen av agnkassen 9 og er bøyet utad ved den venstre ende for å lette innføring av forsyn 16. Den er spaltet opp langs toppen for å tillate en del av forsynet 16 og kroken å stikke inn i agnet i agnkassen 9, samtidig med at bunnline 15 og festeanordninger styres gjennom agnet uten å være i berøring med dette. Dette hindrer skade på agnet ved berøring mellom dette og festeanordningene, bunnlinen 15 og eventuelle knuter denne må ha.

Agnfangeren 13 kan være laget av nr. 2 0 rustfri stålplate. Den strekker seg fra den høyre ende av agnkassen 9 (sett på fig. 1) til enden av boret 2 og heller nedad for å gjøre det mulig for overskytende agn til å falle ned i en kurv., (ikke vist) . Agnfangeren kan også ha en forlengelse 22 til skilleanordningen 12 som i virkeligheten danner en fort-settelse av denne mot den høyre ende av agnfangeren 13 (som vist på fig. 1). Veggene 25a i skilleforlengelsen 25 strekker seg til bunnen av agnfangeren 13 for derved å hindre at pas-serende kroker med påsittende agn svinger fritt under for-langelsen 25, og dermed går i vase eller løper under bunnlinen. Denne utførelse hindrer at agn blir slått av krokene.

Lagerrammen 14 kan også være av aluminium. Den er fortrinnsvis utført med flenser på sidene og har hakk langs toppen for opphengning av krokholderne 4. Fig. 2 viser agneanordningen sett fra siden. Rulleklysset 3 er montert ved en ende av boret 1. Krokholderen 4 er montert over og til høyre for rulleklysset 3 i tilknytning til glideren 5, fjæren 6, braketten 7 og platen 8 som har hakk. Disse fører inn i agnkassen 9 som på sin side fører over i agnfangeren 13. Her skal det pekes på at glideren 5 strekker seg ut over angkassen 9 for å sikre at krokene faller ned i det midtre område av agnkassen foråt krokene ikke skal hekte seg fast i agnkassens vegger. Fig 3 viser agnkassen sett ovenfra med rulleklyss 3, krokholder 4, glider 5, brakett 7, plate 8 med hakk, agnkasse 9 og børster 10. Her ser man i detalj skilleanordningen 12 som strekker seg i flukt med og danner forbindelse til forlengelsen 25 slik at det fremkommer en sammenhengende innrettet passasje gjennom agnkassen 9 og agnfangeren 13. Man ser også plasseringen av sliteplaten 24 som er festet til enden av forlengelsen 25. Sliteplaten 24 (som skal be-skrives mer i detalj under tilknytning til fig. 20, 20a, 20b) danner en slite- og lagerflate for bunnlinen 15, som under arbeidsbetingelser utøver betydelig kraft (på hundreder av kilo) på enden av forlengelsen 25. Fig. 4 viser agneanordningen delvis i snitt, og man ser den måte hvorpå bunnlinen 15 er ført gjennom rulleklysset 3, under krokholderen 4, gjennom skilleanordningen 12 i agnkassen 9 og til slutt gjennom forlengelsen 25 og agnfangeren 13. Forsynet 16 for kroken 17 som henger på krokholderen 4, blir festet med en passende festeanordning til bunnlinen 15 når den er i bevegelse, og da med de ønskede mellomrom. Fig. 4 viser i rekkefølge hvorledes kroken 17 trekkes av enden av glideren 5 (godt over agnkassen 9) og hvorledes den etter å ha tatt opp agn fra agnkassen 9, passerer gjennom agnfangeren 13. Fig. 5 viser i perspektiv, hoveddelene som utgjør agneanordningen med delene trukket fra hverandre, og man ser også hvorledes de er satt sammen. Dette gjelder krokholderen 4, glideren 5, fjæren 6, platen 8 med hakk, agnkassen 8 (med børster 10 og skilleanordning 12) og agnfangeren 13 sammen med forlengelsen 25, som bærer veggene 25a. Man ser også bingen 11 som passer delvis inn i agnkassen 9. Fig. 6 og 6a viser i detalj børstene 10 med bust og deres oppbygning. Bustene 10b er spent fast i en rett U-formet rygg 10a. Fig. 7 viser agneanordningen sett fra den ende der rulleklysset 3 sitter, og man ser krokholderen 4, fjæren 6, braketten 7, platen 8 med hakk, agnkassen 9 og børstene 10. Fig. 8, 9, 10 og 11 representerer henholdsvis snitt tatt etter linjene A-A, B-B, C-C og D-D på fig. 2, og viser hver for seg, krokholderen 4 med fjær 6 og brakett 7 ,angkassen 9 med skilleanordning 12, og tilslutt agnfangeren 13 med forlengelse 25. Orienteringen av forsynet 16 skal det legges merke til idet det passerer fra snittet

A-A og gjennom anordningen til snittet D-D. Det skal spesi-elt pekes på i fig. 11 og 12 at den smale passasje som kroker med agnen må følge hindrer disse agnede kroker i å svinge fritt,og man sikrer derved at krokene passerer uten at de valses sammen gjennom agnfangeren 13. Fig. 12 viser agneanordningen sett fra den ende som vender fra rulleklysset 3. Man ser boret 1, benene 2, glideren 5, fjæren 6, børstene 10, forlengelsen 25, agnfangeren 13 og sliteplaten 24. Fig. 13 viser i detalj en foretrukken måte å henge opp krokene 17 på i forbindelse med krokholderen 4 og ved hjelp av den fleksible platefjær 6 som er festet til braketten 7. Forsynet 16 henger da i kroken 17. Fig. 14 viser hvorledes kroken og forsynet kan henges den motsatte vei på krokholderen 4 påvirket av fjæren 6 på braketten 7. Fig. 15 viser oppbygningen av et typisk forsyn for langlineredskap. Forsynet 16 består av en fiskekrok 17 som er festet til en fortom 18, og denne er ved hjelp av en svivel 19, forbundet med festeanordningen 20. Festeanordningen 20 blir manuelt festet til bunnlinen 15 som etter agning av krokene, settes ut på havbunnen. Bunnlinen 15 kan være en flettet line med en diameter på 6-8 mm. Fortommen 18 kan være et stykke av sterkt snøre eller monofilament, flettet eller snodd.

Bunnlinen 15 er viklet opp på og kan mates ut fra en trommel 22 som er hydraulisk drevet og som gir ut bunnline 15 når denne skal settes ut på havbunnen, og trekker linen inn når linen skal lagres for fremtidig bruk.

Fig. 16 og 17 viser henholdsvis sett fra siden og ovenfra, hvorledes langlinen agnes med den halvautomatiske agneanordning med setting av linen fra en fiskebåt 21 med trommel 22 og trinser 23.

Fig. 18 og 19 viser henholdsvis, sett fra siden

og ovenfra, hvorledes langlinen med fisk trekkes inn i båten 21. Bunnlinen 15, når eten trekkes inn, ledes utenom agneanordningen og vikles direkte på trommelen/. 2 2..

Fig. 20, 20a, 20b viser i detalj hvorledes sliteplaten 24 er bygget opp. Den er med hensiktsmessige midler festet til enden av forlengelsen 25. Sliteplaten er beregnet på å bli tilpasset formen på forlengelsen 25, og er lett utskiftbar. Bunnlinen 15 vil, særlig når den er lagt ut på havbunnen, utøve en kraft på hundreder av kilo på enden av agneanordningen. Sliteplaten 24 er beregnet på å tåle denne kraft og på å danne en glatt, utskiftbar slite- og støtteflate som bunnlinen 15 og festeanordningen 20 kan passere over.

Bruken av agneanordningen ved langlinefiske og

med en fisker er nærmere forklart i det følgende.

Forsynene 16 blir ved klargjøring lagret på krokholderne 4 og krokholderne 4 stilles opp i lagerrammen 14. Bunnlinen 15 og linen til bøyen er viklet opp på trommelen 22. Forankringene og bøyene er stilt opp ved relingen akterut på båten 21. Skåret agn befinner seg i bøtter og noe av agnet tømmes i bingen 11 for å fylle denne og agnkassen 9.

Koplingen på trommelen 22 frigjøres slik at trommelen kan rotere fritt. Enden av bøyelinen festes ved trommelen 22 og føres gjennom kasteblokkene og tilbake til agneanordningen , der den legges rundt rulleklysset 3 og føres gjennom røret 12 inntil den kan gripes ved akterenden av agnfangeren 9. Noe slakk trekkes gjennom og bøyelinen festes til bøyen og merkeflagget. Redskapet er da klart til utsetting.

Båten 21 settes så i bevegelse forover og bøye og merkeflagg kastes ut ved akterenden. Den motstand disse yter mot bevegélse gjennom vannet trekker bøyelinen av trommelen 22 og bort fra båten 21. Når bøyelinen er trukket helt ut, bremses trommelen 22 og linen stanses. Bøyelinen bindes til bunnlinen 15 mens den er lagret på trommelen 22 slik at den frie ende av bunnlinen 15 trekkes gjennom blokkene, rulleklysset 3 og røret 12 inntil den blir synlig ved akterenden av agneanordningen. Ved dette punkt blir ankeret bundet fast til bunnlinen 15 og også kastet ut akterut.

Båten 21 settes da i langsom bevegelse mens ankeret som faller til bunnen,vil fortsette å trekke bunnlinen 15

av trommelen 22. Sålenge båten 21 beveger seg bort fra ankeret, vil utsetting av bunnlinen 15 finne sted slik at bunnlinen hele tiden passerer gjennom agnanordningen og uten-bords .

En krokholder 4 tas ut fra lagringsrammen 14, skyves opp under fjæren 6 og stilles på plass på glideren 5 (den høyre ende skyves over tappen mens den venstre ende hviler på platen 8 med hakk). Det kan være fra 125 til 150 forsyn på holderen 4. Den som foretar utsettingen griper forsynet 16 som befinner seg til høyre, i festeanordningen 20 med sin høyre hånd og fester festeanordningen 20 til bunnlinen 15 og fjerner deretter hånden hurtig. Linen 15 som er i bevegelse, trekker festeanordningen 20 bort, inn i skilleanordningen 12 og trekker samtidig forsynet 16 med kroken 17 langs holderen 4 og glideren 5 og gjennom børstene 10 inn i agnkassen 9.

Strakte inne i agnet vil kroken 17 falle av enden av glideren 5, og ved å bli trukket gjennom agnet med krok-spissen vendt forover vil den tilfeldig hugge fast i et agnstykke på sin bane. Når kroken 17 når frem til det neste sett børster 10, ved den høyre ende av agnkassen 9, vil børstene 10 utøve et forsiktig trykk som setter agnet godt fast på kroken 17 og skyver av agnstykker som bare er lett hektet opp.

Festeanordningen 20 og bunnlinen 15 fortsetter langs skilleanordningen 12, og når fortommen 18 og kroken 17 trekkes gjennom børstene 10, kan de rive med seg andre løse agnstykker. Disse faller ned på det skråttstilte gulv i agnfangeren 13 og fortsetter ned i en kurv for deretter å bli tømt opp i bingen med jevne mellomrom. Enden av forsynet 16 med den agnede krok 17 stikker da opp gjennom spalten på toppen av fylleanordningen 12 og henger ned langs

siden av denne og deretter langs forlengelsen 25.

Avstanden fra toppen av spalten til bunnen av agnfangeren 13 ved den høyre ende er større enn lengden av forsynet 16 som stikker ut. På grunn av dette vil den egnede krok 17 ikke treffe kanten når den forlater båten. Dette reduserer tapet av agn. På dette punkt forlater forsynet 16 agneanordningen og båten 21, og i og med at forsynet er festet til bunnlinen 15, faller det til havbunnen.

Dette fortsetter idet forsynene 16 kan plasseres med et hvilket som helst ønsket mellomrom, inntil hele lenken av bunnline 15 er satt ut og man har nådd frem til den neste bøyeline. Da avbremses trommelen 22 igjen og det neste anker bindes til enden av bøyelinen og kastes overbord akterut. Båten 21 fortsetter inntil hele bøyelinen er trukket av trommelen 22, hvoretter denne igjen avbremses og den frie ende av bøyélinen knyttes løs og festes til bøye- og merkeflagg som settes overbord akterut. På denne måte blir en hel lenke satt ut med agnede forsyn 16, og den er for-ankret, merket med bøyer og blir etterlatt på sjøbunnen for at fisken skal finne den.

Når redskapet har ligger tilstrekkelig lenge på havbunnen til at man venter at en viss mengde fisk er blitt fanget, vil fiskeren lete etter merkeflaggene og manøvrere opp til ett av dem. Han griper dette og trekker det ombord, der bøyen og merkeflagget knyttes løst og lagres ved relingen akterut. Den frie ende av bøyelinen føres gjennom blokkene og bindes til den frie line som er viklet på trommelen 22. Drivkoplingen for trommelen 2 2 koples inn og den hydrau-liske motor startes opp. Oppvikling av bøyelinen begynner og ankeret trekkes opp fra bunnen sammen med enden av bunnlinen 15 og eventuell fisk som henger på krokene. Når ankeret kommer frem til relingen, stanses trommelen 22, ankeret knyttes av og lagres akterut, og trommelen 22 startes pånytt. Nu trekkes bunnline 15 og forsyn 16 inn. Etterhvert som forsynene 16 kommer opp til relingen frigjøres festeanordningene 20. De som har fisk kan kastes ut på dekk mens tomme kroker 17 lagres på krokholderen 4 i rammen 14. Dette fort setter inntil den annen ende av bunnlinen 15 kommer opp sammen med det annet anker som tas av og lagres. Bøyelinen hales inn på trommelen 22 inntil den siste bøye og tilhør-ende merkeflagg kommer ombord. Disse blir også knyttet løs og lagret. Krokene 17 fjernes fra fiskegapet og de gjen-værende forsyn 16 lagres på krokholderen 4. Alt er deretter klart til ny utsetting.

Det vil være klart for fagfolk på grunnlag av den ovenstående beskrivelse at mange endringer og modifikasjoner er mulige ved utøvelse av oppfinnelsen, uten at man avviker fra oppfinnelsens ånd og omfang. Oppfinnelsens omfang er derfor som angitt i de følgende krav.

Claims (16)

1. Anordning for bruk ved agning av kroker på langline til dypvannsfiske, med et kar som inneholder agnstykker,karakterisert veden skilleanordning som skal holde agn og langline fra hverandre, anbrakt i tilknytning til karet og stikkende stort sett fra den ene ende til den annen av dette.

2. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat skilleanordningen har en spalte som strekker seg i det vesentlige fra den ene til den annen ende av skilleanordningen.

3. Anordning som angitt i krav 2,karakterisert vedat en holder for fiskekroker er anbrakt i flukt med agnkaret og skilleanordningen.

4. Anordning som angitt i krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat et agnfangerkar er anbrakt i flukt med agnkaret ved den ende av dette som vender fra den ende av agnkaret som vender mot krokholderen, hvilket agnfangerkar har en slisset skillerforlengelse som er i flukt med skilleanordningen på agnkaret.

5. Anordning som angitt i krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat et rulleklyss for bunnlinen er anbrakt ved den ende av krokholderen som vender fra karet og skilleanordningen.

6. Anordning som angitt i krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat børster som holder agn tilbake er anbrakt ved hver ende av skilleanordningen og karet.

7. Anordning som angitt i krav 3,karakterisert vedat et agnfangerkar er anbrakt i flukt med agnkaret ved den ende som vender fra den ende av agnkaret som ligger mot krokholderen, idet skilleanordningen er anbrakt i agnkaret og at agnfangerkaret har en slisset skilleforlengelse som står i flukt med skilleanordningen i agnkaret, der skilleforlengelsen innbefatter dempeanordninger som skal hindre krokene i å svinge under skilleforlengelsen.

8. Anordning som angitt i krav 7,karakterisert vedat dempeanordningen er en perpendikulær flate som er anbrakt under skilleforlengelsen og strekker seg stort sett over hele lengden av denne forlengelse.

9. Anordning som angitt i krav 8,karakterisert vedat krokholderen eller en forlengelse av denne strekker seg over agnkaret.

10. Anordning som angitt i krav 9,karakterisert vedet rulleklyss for understøttelse av vekten av og styring av langlinen, er anbrakt ved den ende av anordningen som ligger ved krokholderen,og at en sliteplate for understøttelse av vekten av og styring av langlinen er anbrakt ved den ende av anordningen som vender fra rulleklysset.

11. Fremgangsmåte til agning av krokene på en langline for dyphavsfiske,karakterisert ved: (a) føring av bunnlinen for langlinen forbi en skilleanordning mellom agn og bunnline, anbrakt i tilknytning til et kar som inneholder agnstykker (b) periodisk feste av forsyn, omfattende festeanordning, fortom og fiskekrok til bunnlinen som er i bevegelse, slik at den del av forsynet som er festet til bunnlinen passerer gjennom skilleanordningen mellom agn og bunnline og en del av fortommen og fiskekroken stikkende utenfor skilleanordningen slik at kroken, ved bevegelse av bunn linen, huker fast i ett av agnstykkene og derved blir agnet.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11,karakterisert vedat forsynene er lagret på en krokholder som orienterer og holder krokene for å øke krokenes evne til å hekte fast i et agnstykke, og orienterer forsynene for å lette feste av forsynenes festeanordninger til bunnlinen.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 12,karakterisert vedat bunnlinen og de festede forsyn, etterat krokene er blitt agnet ved passering gjennom karet som inneholder agnstykker, passerer gjennom en skilleforlengelse som er aksialt i flukt med skilleanordningen mellom agn og bunnline, og er anbrakt i tilknytning til et kar som tar vare på eventuell agn som kan falle av agnede kroker.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, 12 eller 13,karakterisert vedat etterat forsynenes kroker er agnet, trekkes forsyn, kroker og agn mellom børster som holder agn tilbake.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 13,karakterisert vedat dempeanordninger for agnede kroker er anbrakt i tilknytning til skilleforlengelsen for å hindre de agnede kroker i å svinge fritt eller komme i vase med bunnlinen eller med agnfangerkaret.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15,karakterisert vedat rulleklysset for bunnlinen benyttes for å understøtte vekten av og å styre bunnlinen ved krokholdeanordningene og inn i skilleanordningen mellom agn og bunnline, og at sliteplater anvendes for å bære vekten av og for å styre bunnlinen fra agnfangerkaret.