NO813200L - Fremgangsmaate for fremstilling av antimikrobielle cefem-forbindelser. - Google Patents

Fremgangsmaate for fremstilling av antimikrobielle cefem-forbindelser.

Info

Publication number
NO813200L
NO813200L NO813200A NO813200A NO813200L NO 813200 L NO813200 L NO 813200L NO 813200 A NO813200 A NO 813200A NO 813200 A NO813200 A NO 813200A NO 813200 L NO813200 L NO 813200L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
carboxy
denotes
salt
compound
acid
Prior art date
Application number
NO813200A
Other languages
English (en)
Inventor
Takao Takaya
Hisashi Takasugi
Toshiyuki Chiba
Kiyoshi Tsuji
Original Assignee
Fujisawa Pharmaceutical Co
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from US06/190,970 external-priority patent/US4409217A/en
Application filed by Fujisawa Pharmaceutical Co filed Critical Fujisawa Pharmaceutical Co
Publication of NO813200L publication Critical patent/NO813200L/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D501/00Heterocyclic compounds containing 5-thia-1-azabicyclo [4.2.0] octane ring systems, i.e. compounds containing a ring system of the formula:, e.g. cephalosporins; Such ring systems being further condensed, e.g. 2,3-condensed with an oxygen-, nitrogen- or sulfur-containing hetero ring
    • C07D501/14Compounds having a nitrogen atom directly attached in position 7
    • C07D501/16Compounds having a nitrogen atom directly attached in position 7 with a double bond between positions 2 and 3
    • C07D501/59Compounds having a nitrogen atom directly attached in position 7 with a double bond between positions 2 and 3 with hetero atoms directly attached in position 3
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/04Antibacterial agents

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Communicable Diseases (AREA)
  • Oncology (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Cephalosporin Compounds (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av hittil ukjente cefem-forbindelser og farmasøytisk godtagbare salter derav. Oppfinnelsen angår særlig en fremgangsmåte for fremstilling av hittil ukjente cefem-forbindelser og farmasøytisk godtagbare salter derav som har antimikrobiell virkning, og som derfor kan anvendes for fremstilling av farmasøytiske preparater som kan anvendes for terapeutisk behandling av infeksjonssykdommer hos mennesker og dyr.
De beskrevne cefem-forbindelsene og farmasøytisk godtagbare salter derav er virksomme mot forskjellige patogene mikroorganismer og kan anvendes som antimikrobielle midler, særlig for oral administrering.
De nye cefem-forbindelsene kan illustreres ved den generelle formel I
hvor
R"<*>" betegner eventuelt beskyttet amino,
R 2betegner eventuelt beskyttet karboksy-lavere alkyl,
R 3 betegner halogen eller lavere alkoksy, og
R 4betegner eventuelt beskyttet karboksy.
Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av de hittil ukjente cefem-forbindelser med den generelle formel I kan illustreres med følgende reaksjonsskjema:
Fremgangsmåtevariant 1 eller et salt derav Fremgangsmåtevariant 2 eller et salt derav
eller et salt derav
Fremgangsmåtevariant 3
eller et salt derav eller et salt derav Fremgangsmåtevariant 4 eller et salt derav
eller et salt derav
Fremgangsmåtevariant 5 eller et salt derav
eller et salt derav.
12 3 4
I de ovenstående formler har R , R , R og R de ovenfor angitte betydninger,
R^betegner beskyttet amino,
r| betegner beskyttet karboksy-lavere alkyl,
Rj<2>betegner karboksy-lavere alkyl, og
r| betegner beskyttet karboksy.
Det vil være klart at forbindelsene med formlene I, Ia, Ib, Ic, Id, le og If og utgangsforbindelsen med formel III omfatter syn-isomerer, anti-isomerer og blandinger derav. I forbindelsene med formel I betyr en syn-isomer den ene geometriske isomer som har delstrukturen illustrert ved følgende formel
(hvor R 1 og R 2 har den ovenfor angitte betydning), og en anti-isomer den andre geometriske isomer som har delstrukturen illustrert ved følgende formel
(hvor R 1 og R 2 har de ovenfor angitte betydninger).
Egnede farmasøytisk godtagbare salter av forbindelsene
med formel I er vanlige ikke-toksiske salter, og kan f.eks.
være et metallsalt så som et alkalimetallsalt (f.eks. et natrium- eller kaliumsalt), et jordalkalimetallsalt (f.eks. et kalsium- eller magnesiumsalt), et ammoniumsalt, et organisk basesalt (f.eks. et trimetylamin-, trietylamin-, pyridin-, pikolin-, dicykloheksylamin- eller N,N<1->dibenzyletylendiamin-salt), et organisk syresalt (f.eks. et acetat, maleat, tartrat, metansulfonat, benzensulfonat, formiat eller toluensulfonat),
et uorganisk syresalt (f.eks. et hydroklorid, hydrobromid, sulfat eller fosfat) eller et salt med en aminosyre (f.eks. arginin, asparaginsyre eller glutaminsyre).
Egnede eksempler og eksempler på forskjellige definisjoner
i det ovenstående og den følgende beskrivelse som ligger innenfor oppfinnelsens omfang, angis mer detaljert i det følgende.
Betegnelsen "lavere" angir en gruppe med 1-6 karbonatomer hvis ikke annet er angitt.
En "beskyttet aminogruppe" kan hensiktsmessig være en acylaminogruppe eller en aminogruppe substituert med en vanlig beskyttelsesgruppe, f.eks. ar-lavere alkyl, som kan bære minst én egnet substituent (f.eks. benzyl eller ' trityl) .
En egnet acyldel i "acylamino" kan være en alifatisk acylgruppe eller en acylgruppe som inneholder en aromatisk eller heterocyklisk ring. Egnede eksempler på slike acyl-grupper er lavere alkanoyl (f.eks. formyl, acetyl, propionyl, butyryl, isobutyryl, valeryl, isovaleryl, oksalyl, succinyl og pivaloyl); lavere alkoksykarbonyl (f.eks. metoksykarbonyl, etoksykarbonyl, propoksykarbonyl, 1-cyklopropyletoksykarbony1, isopropoksykarbonyl, butoksykarbonyl, tert.butoksykarbony1, pentyloksykarbonyl og heksyloksykarbonyl); lavere alkansulfonyl (f.eks. mesyl, etansulfonyl, propansulfonyl, isopropansulfonyl og butansulfonyl); arensulfonyl (f.eks. benzensulfonyl og tosyl); aroyl (f.eks. benzoyl, toluoyl, xyloyl, naftoyl,. ftaloyl og indankarbonyl); ar-lavere alkanoyl (f.eks. fenylacetyl og fenylpropionyl); og ar-lavere alkoksykarbony1 (f.eks. benzyloksykarbonyl og fenyletyloksykarbonyl). Acyldelene angitt ovenfor kan ha minst én egnet substituent, f.eks. halogen
(f.eks. klor, brom, fluor og jod). Foretrukne eksempler på acylamino omfatter lavere alkanoylamino, og en særlig foretrukket acylaminogruppe er formamido.
Egnede "beskyttede karboksygrupper" og "beskyttede karboksydeler" i uttrykket "beskyttet karboksy-lavere alkyl"
er f.eks. forestret karboksy, og egnede eksempler på ester-
delen i slike forestrede karboksydeler kan være lavere alkylestere (f.eks. en metyl-, etyl-, propyl-, isopropyl-, butyl-, isobutyl-, pentyl-, heksyl- eller 1-cyklopropyletylester) som kan ha minst én egnet substituent, f.eks. lavere alkanoyloksy-lavere alkylestere (f.eks. en acetoksymetyl-, propionyloksy-metyl-, butyryloksymetyl-, valeryloksymetyl-, pivaloyloksy-metyl-, 1- eller 2-acetoksymety1-, 1- eller 2-propionyloksy-etyl- eller heksanoyloksymetylester), lavere alkansulfonyl-lavere alkylestere (f.eks. 2-mesyletylester) eller mono-
(eller di- eller tri-) halogen-lavere alkylestere (f.eks. en 2-jodetyl- eller 2,2,2-trikloretylester); lavere alkenylestere (f.eks. en vinylester eller allylester); lavere alkynylestere (f.eks. en etynyl- eller propynylester); ar-lavere alkylestere som kan ha minst én egnet substituent (f.eks. en benzyl-, 4-metoksybenzyl-, 4-nitrobenzyl-, fenyletyl-, trityl-, benzhydryl-, bis(metoksyfenyl)metyl-, 3,4-dimetoksybenzyl-
eller 4-hydroksy-3,5-di-tert-butylbenzylester); arylestere som kan ha minst én egnet substituent (f.eks. en fenyl-, 4-klorfenyl-, tolyl-, tert-butylfenyl-, xylyl-, mesityl- eller kumenyl-ester).
Foretrukne eksempler på de forestrede karboksydeler
angitt ovenfor er lavere alkoksykarbony1 (f.eks. metoksykarbonyl, etoksykarbonyl, propoksykarbonyl, isopropoksykarbonyl, butoksykarbony1, isobutoksykarbonyl, tert-butoksykarbonyl, pentyloksykarbonyl, tert-pentyloksykarbonyl, heksyloksykarbonyl og 1-cyklopropyletoksykarbonyl), mono- eller di- eller tri-fenyl-lavere alkoksykarbonyl (f.eks. benzyloksykarbonyl og benzhydryloksykarbonyl) som kan ha en nitrogruppe (f.eks. 4-nitrobenzyloksykarbony1), og lavere alkanoyloksy-lavere
alkoksykarbonyl (f.eks. acetoksymetoksykarbonyl, 1- eller 2-propionyloksyetoksykarbonyl, 1- eller 2-acetoksyetoksy-karbonyl, 1-, 2- eller 3-acetoksypropoksykarbonyl, pivaloyloksy-raetoksykarbonyl og heksanoyloksymetoksykarbonyl), og særlig foretrukne grupper er 4-nitrobenzyloksykarbonyl og pivaloyloksy-metoksykarbonyl.
Egnede "lavere alkyldeler" i betegnelsene "karboksy-
lavere alkyl" og "beskyttet karboksy-lavere alkyl" er metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, tert-butyl, pentyl og heksyl.
Foretrukne eksempler på karboksy-lavere alkyl er karboksymety1, 1-karboksyetyl, 2-karboksyetyl, 1-karboksypropyl, 2-karboksypropyl, 3-karboksypropyl, 4-karboksybutyl, 5-karboksypentyl, 6-karboksyheksyl, 1-karboksyisopropy1, 1- etyl-l-karboksyetyl og 2-metyl-2-karboksypropyl, og en særlig foretrukket gruppe er karboksymetyl.
Foretrukne eksempler på beskyttet karboksy-lavere alkyl
er forestret karboksy-lavere alkyl, spesielt lavere alkoksykarbonyl-lavere alkyl (f.eks. metoksykarbonylmetyl, etoksy-karbonylmetyl, propoksykarbonylmetyl, tert-butoksykarbonylmetyl, 2- etoksykarbonyletyl, 2-etoksykarbonylpropyl, 4-etoksykarbonyl-butyl, 1-tert-butoksykarbonylisopropyl, 1-tert-butoksykarbonyl-1-metylpropy1, 4-tert-butoksykarbonyl-buty1, 5-tert-butoksy-karbonylpenty1 og 6-butoksykarbonylheksy1), mono-, di- eller tri-feny1-lavere alkoksykarbonyl-lavere alkyl (f.eks. benzyloksy-karbonylmetyl, benzhydryloksykarbonylmetyl, trityloksykarbonyl-metyl, 1- eller 2-benzyloksykarbonyletyl, 1-, 2- eller 3-benz-hydryloksykarbonylpropyl, 4-benzhydryloksykarbonylbutyl, 5-benzhydryloksykarbonylpentyl og 6-benzhydryloksykarbonylheksyl), og særlig foretrukne grupper er tert-butoksykarbonylmetyl og benzhydryloksykarbonylmety1.
"Halogen" er hensiktsmessig klor, brom eller jod,
særlig klor eller brom, spesielt klor.
"Lavere alkoksy" omfatter hensiktsmessig metoksy, etoksy, propoksy, isopropoksy, butoksy, pentyloksy og heksyloksy, fortrinnsvis metoksy.
Fremgangsmåten for fremstilling av forbindelsene med
formel I forklares detaljert i det følgende.
Fremgangsmåtevariant 1
Forbindelsene med formel I eller salter derav kan fremstilles ved å omsette en forbindelse med formel II eller et reaktivt derivat derav ved aminogruppen eller et salt derav med en forbindelse med formel III eller et reaktivt derivat derav ved karboksygruppen eller et salt derav.
Egnede reaktive derivater ved aminogruppen i forbindelsen med formel II omfatter Schiffske baser av iminotypen eller den tautomere isomer av enamintypen som er dannet ved omsetning av forbindelsen med formel II med en karbonylforbindelse så som aldehyd eller keton; et silylderivat som er dannet ved omsetning av forbindelsen med formel II med en silylforbindelse så som bis(trimetylsilyl)acetamid; og et derivat som er dannet ved omsetning av forbindelsen med formel II med fosfortriklorid eller fosgen.
Egnede salter av forbindelsene med formel II og III omfatter syreaddisjonssalter, f.eks. organiske syresalter (f.eks. acetat, maleat, tartrat, benzensulfonat og toluensulfonat) og uorganiske syresalter (f.eks. hydroklorid, hydrobromid, sulfat og fosfat); metallsalter så som alkali-metallsalter eller jordalkalimetallsalter (f.eks. natrium-, kalium-, kalsium- og magnesiumsalt); ammoniumsalt og organiske aminsalter (f.eks. trietylamin- og dicykloheksylaminsalt).
Egnede reaktive derivater ved karboksygruppen i forbindelsen med formel III er f.eks. et syrehalogenid, et syre-acid, et syreanhydrid, et aktivert amid eller en aktivert ester. Egnede eksempler på disse kan være et syreklorid eller . syrebromid; et blandet syreanhydrid med en syre så som substituert fosforsyre (f.eks. dialkylfosforsyre, fenylfosforsyre, difenylfosforsyre, dibenzylfosforsyre og halogenerte fosfor-syrer) , dialkylfosforsyre, svovelsyrling, tiosvovelsyre, svovelsyre, alkylkarbonsyre (f.eks. metylkarbonat og etyl-karbonat), alifatisk karboksylsyre (f.eks. pivalinsyre, pentan-syre, isopentansyre, 2-etylsmørsyre eller trikloreddiksyre), eller aromatisk karboksylsyre (f.eks. benzoesyre); et symmetrisk syreanhydrid; et aktivert amid med imidazol, 4-substituert imidazol, dimetylpyrazol, triazol eller tetrazol; eller en aktivert ester (f.eks. cyanometyl-, metoksymetyl-, dimetyl-
+
iminometyl- [(CH^)2N=CH~]/vinyl-, -propargyl-, p-nitrofenyl-,
2,4-dinitrofenyl-, triklorfenyl-, pentaklorfeny1-, mesyl-fenyl-, fenylazofenyl-, fenyltio-, p-nitrofenyltio-, p-kresyltio-, karboksymetyltio-, pyranyl-, pyridyl-, piperidyl- og 8-kinolyl-tioester) eller en ester med en N-hydroksyforbindelse (f.eks. N,N-dimetylhydroksylamin, l-hydroksy-2- (1H)-pyridon, N-hydroksy-succinimid, N-hydroksyftalimid, l-hydroksy-6-klor-lH-benzo-triazol). Disse reaktive derivater kan fritt velges avhengig av den type av forbindelsen med formel III som skal anvendes.
Omsetningen utføres normalt i et vanlig oppløsningsmiddel så som vann, aceton, dioksan, acetonitril, kloroform, metylenklorid, etylenklorid, tetrahydrofuran, etylacetat, N,N-dimetylformamid eller pyridin eller et hvilket som helst annet organisk oppløsningsmiddel som ikke har ugunstig innvirkning på reaksjonen. Disse vanlige oppløsningsmidler kan også anvendes i blanding med vann.
Når forbindelsen med formel III anvendes i fri syreform eller i saltform ved omsetningen, utføres denne fortrinnsvis i nærvær av et vanlig kondensasjonsmiddel, f.eks. N,N<1->dicyklo-heksylkarbodiimid; N-cykloheksyl-N<1->morfolinoetyl-karbodiimid; N-cykloheksyl-N'-(4-dietylaminocykloheksyl)karbodiimid; N,N<1->dietylkarbodiimid; N,N<1->diisopropylkarbodiimid; N-etyl-N'- (3-dimetylaminopropy1)karbodiimid; N,N-karbonyl-bis(2-metyl-imidazol); pentametylenketen-N-cykloheksylimin; difenylketen-N-cykloheksylimin; etoksyacetylen; 1-alkoksy-l-kloretylen; trialkylfosfitt; etylpolyfosfat; isopropylpolyfosfat; fosforoksyklorid (fosforylklorid); fosfortriklorid; tionyl-klorid; oksalylklorid; trifenylfosfin; 2-etyl-7-hydroksy-benzisoksazoliumsalt; 2-etyl-5-(m-sulfofenyl)isoksazolium-hydroksyd-intramolekylært salt-; 1-(p-klorbenzensulf onyloksy)-6-klor-lH-benzotriazol; eller et såkalt Vilsmeier-reagens som er fremstilt ved omsetning av dimetylformamid med tionyl-klorid, fosgen eller fosforoksyklorid.
Omsetningen kan også utføres i nærvær av en uorganisk eller organisk base, f.eks. et alkalimetallhydrogenkarbonat (f.eks. natriumhydrogenkarbonat eller kaliumhydrogenkarbonat), et alkalimetallkarbonat (f.eks. natriumkarbonat eller kaliumkarbonat), et jordalkalimetallkarbonat (f.eks. kalsiumkarbonat), tri (lavere alkyl).amin (f.eks. trimetylamin eller trietylamin) , pyridin, N-(lavere alkyl)morforin eller N,N-di(lavere alkyl)- benzylamin. Reaksjonstemperaturen er ikke kritisk, og omsetningen utføres vanligvis ved en temperatur fra avkjøling til oppvarmning.
Ved denne omsetning oppnås en syn-isomer av den ønskede forbindelse med formel I fortrinnsvis ved å utføre omsetningen av forbindelsen med formel II med den tilsvarende syn-isomer av utgangsforbindelsen med formel III, f.eks. i nærvær av et Vilsmeier-reagens som angitt ovenfor, og under omtrentlig nøytrale betingelser.
Fremgangsmåtevariant 2
Forbindelsen med formel Ib eller et salt derav kan fremstilles ved at en forbindelse med formel Ia eller et salt derav underkastes en reaksjon for å fjerne karboksy-
2
beskyttelsesgruppen pa R a.
Egnede salter av forbindelsen med formel Ia er som eksemplifisert for forbindelsene med formel I.
Denne elimineringsreaksjon kan utføres på lignende
måte som beskrevet nedenfor for fremgangsmåtevariant 4.
Det ligger innenfor oppfinnelsens ramme at andre beskyttede karboksy- og/eller beskyttede aminogrupper omdannes til tilsvarende frie karboksy- og/eller aminogrupper under reaksjonen eller ved et efterbehandlingstrinn.
Fremgangsmåtevariant 3
Forbindelsen med formel Id eller et salt derav kan fremstilles ved at en forbindelse med formel Ic eller et salt derav underkastes en reaksjon for å fjerne aminobeskyttelsesgruppen pa R .
a
Egnede salter av forbindelsen med formel Ic er f.eks. et metallsalt, et ammoniumsalt eller et organisk aminsalt som eksemplifisert for forbindelser med formel II.
Elimineringsreaksjonen utføres på vanlig måte, f.eks. ved hydrolyse; reduksjon; en metode hvor forbindelsen med formel Ic, hvor R^ er acylamino, behandles med et iminohalogeneringsmiddel eller et iminoforetringsmiddel, hvorefter den resulterende forbindelse om nødvendig hydrolyseres. Hydrolysen kan være en metode hvor det anvendes en syre eller en base eller et hydrazin. Disse metoder kan velges avhengig av arten av den beskyttelsesgruppe som skal fjernes.
Blant disse metoder er hydrolyse under anvendelse av
en syre en av de mest almindelige og foretrukne metoder for å eliminere beskyttelsesgrupper så som substituert eller usubstituert alkoksykarbony1, f.eks. lavere alkoksykarbonyl (f.eks. tert-butoksykarbonyl eller tert-pentyloksykarbonyl), lavere alkanoyl (f.eks. formyl eller acetyl), cykloalkoksy-karbonyl, substituert eller usubstituert aralkoksykarbonyl, f.eks. mono-, di- eller tri-fenyl-lavere alkoksykarbonyl (f.eks. benzyloksykarbonyl eller benzhydryloksykarbonyl), aralkyl (f.eks. benzyl eller trityl), substituert fenyltio, substituert aralkyliden, substituert alkyliden eller substituert cykloalkyliden.
Egnede syrer omfatter organiske og uorganiske syrer så
som maursyre, trifluoreddiksyre, benzensulfonsyre, p-toluen-sulfonsyre og saltsyre, og en særlig foretrukket syre er en som lett kan fjernes fra reaksjonsblandingen på vanlig måte, f.eks. ved destillasjon under redusert trykk, f.eks. maursyre, trifluoreddiksyre eller saltsyre. Syrene kan velges avhengig av arten av den beskyttelsesgruppe som skal fjernes.
Når elimineringsreaksjonen utføres med en syre, kan den ut-føres i nærvær eller fravær av et oppløsningsmiddel. Egnede oppløsningsmidler omfatter vann og vanlige organiske opp-løsningsmidler som ikke har ugunstig innvirkning på reaksjonen, f.eks. metanol, etanol, propanol, tetrahydrofuran eller blandinger derav.
Elimineringsreaksjonen under anvendelse av trifluoreddiksyre kan utføres i nærvær av anisol. Hydrolyse under anvendelse av hydrazin anvendes vanligvis for å fjerne en amino-beskyttelsesgruppe av ftaloyl- eller succinyl-typen.
Elimineringsreaksjonen under anvendelse av en base anvendes for å fjerne en acylgruppe så som trifluoracetyl. Egnede baser er f.eks. uorganiske baser og organiske baser
som nevnt ovenfor.
Reduktiv eliminering anvendes generelt for å eliminere beskyttelsesgrupper så som halogenalkoksykarbonyl (f.eks. trikloretoksykarbonyl), substituert eller usubstituert aralkoksykarbonyl (f.eks. benzyloksykarbonyl) og 2-pyridyl-metoksykarbonyl. Egnede metoder for denne reduksjon er f.eks. reduksjon med et alkalimetallborhydrid (f.eks. natriumborhydrid eller natriumcyanoborhydrid), reduksjon med en kombinasjon av et metall (f.eks. tinn, sink eller jern) eller dette metall sammen med en metallsaltforbindelse (f.eks. kromklorid eller kromacetat) og en organisk eller uorganisk syre (f.eks. maursyre, eddiksyre, propionsyre eller saltsyre) og katalytisk reduksjon. Egnede katalysatorer for katalytisk reduksjon omfatter vanlige katalysatorer, f.eks. Raney-nikkel, platina-oksyd og palladium/kull.
Blant beskyttelsesgruppene kan acylgruppen generelt fjernes ved hydrolyse. Spesielt fjernes halogensubstituerte alkoksykarbonyl- og 8-kinolyloksykarbonyl-grupper vanligvis ved behandling med et tungmetall så som kobber eller sink.
Blant beskyttelsesgruppene kan acylgruppen også fjernes ved behandling med et iminohalogeneringsmiddel (f.eks. fosforoksyklorid) og et iminoforetrende middel, f.eks. en lavere alkanol (f.eks. metanol eller etanol), om nødvendig fulgt av hydrolyse.
Reaksjonstemperaturen er ikke kritisk og velges hensiktsmessig avhengig av arten av aminobeskyttelsesgruppen og elimineringsmetoden som nevnt ovenfor, og reaksjonen utføres fortrinnsvis under milde betingelser, f.eks. under avkjøling eller ved lett forhøyet temperatur.
Det ligger innenfor foreliggende oppfinnelses ramme at andre beskyttede amino- og/eller beskyttede karboksygrupper omdannes til tilsvarende frie amino- og/eller frie karboksygrupper under reaksjonen eller ved et efterbehandlingstrinn.
Fremgangsmåtevariant 4
Forbindelsen med formel If eller et salt derav kan fremstilles ved at en forbindelse med formel le eller et salt derav underkastes en reaksjon for å fjerne karboksy-beskyttelsesgruppen på R 4.
a
Egnede salter av forbindelsen med formel le er f.eks. de syreaddisjonssalter som er gitt som eksempler for forbindelsene med formel II.
Ved denne elimineringsreaksjon kan alle vanlige metoder for å fjerne karboksybeskyttelsesgrupper anvendes, f.eks. hydrolyse, reduksjon og anvendelse av en Lewis syre. Når karboksybeskyttelsesgruppen er en ester, kan den elimineres ved hydrolyse eller ved anvendelse av en Lewis syre. Hydrolysen utføres fortrinnsvis i nærvær av en base eller en syre. Egnede baser er f.eks. uorganiske baser og organiske baser som angitt ovenfor.
Egnede syrer er f.eks. organiske syrer (f.eks. maursyre, eddiksyre og propionsyre) og uorganiske syrer (f.eks. saltsyre, bromhydrogensyre og svovelsyre).
Denne hydrolyse utføres vanligvis i et organisk opp-løsningsmiddel, f.eks. et av de som er angitt i forbindelse med hydrolysen i fremgangsmåtevariant 3, vann eller et blandet oppløsningsmiddel.
Reaksjonstemperaturen er ikke kritisk og velges hensiktsmessig avhengig av arten av karboksybeskyttelsesgruppen og elimineringsmetoden.
Eliminering under anvendelse av Lewis syre foretrekkes
for å eliminere substituerte eller usubstituerte ar-lavere alkylestere, og utføres ved at en forbindelse med formel le eller et salt derav omsettes med en Lewis syre, f.eks. bor-trihalogenid (f.eks. bortriklorid eller bortrifluorid), titantetrahalogenid (f.eks. titantetraklorid eller titan-tetrabromid), tinntetrahalogenid (f.eks. tinntetraklorid eller tinntetrabromid), aluminiumhalogenid (f.eks. aluminiumklorid eller aluminiumbromid) eller trihalogeneddiksyre (f.eks. trikloreddiksyre eller trifluoreddiksyre). Denne eliminerings-reaks jon utføres fortrinnsvis i nærvær av et kationopptagende middel (f.eks. anisol eller fenol),og utføres vanligvis i et oppløsningsmiddel så som nitroalkan (f.eks. nitrometan eller nitroetan), alkylenhalogenid (f.eks. metylenklorid eller etylenklorid) , dietyleter eller karbondisulf id eller et hvilket som helst annet oppløsningsmiddel som ikke har ugunstig innvirkning på reaksjonen. Disse oppløsningsmidler kan anvendes i form av blandinger derav. Reaksjonstemperaturen er ikke kritisk,
og reaksjonen utføres vanligvis under avkjøling, ved romtemperatur eller under oppvarmning..
Den reduktive eliminering kan fortrinnsvis anvendes for
å eliminere beskyttelsesgrupper såsom halogen-lavere alkylestere (f.eks. 2-jodetyl- eller 2,2,2-trikloretylester) eller ar-lavere alkylestere, som kan bære en nitrogruppe (f.eks. benzyl- eller p-nitrobenzylester).•
Den reduksjonsmetode som anvendes for eliminerings-reaks jonen, kan f.eks. være reduksjon under anvendelse av en kombinasjon av et metall (f.eks. sink eller sinkamalgam) eller et salt av en kromforbindelse, f.eks. kromklorid eller kromacetat) og en organisk eller uorganisk syre (f.eks. eddiksyre, propionsyre eller saltsyre) og vanlig katalytisk reduksjon i nærvær av en vanlig metallisk katalysator (f.eks. palladium/kull eller Raney-nikkel).
Den reduktive eliminering utføres vanligvis i nærvær av
et oppløsningsmiddel som ikke har ugunstig innvirkning på reaksjonen, f.eks. metanol, etanol, propanol eller dietyleter eller blandinger derav. Reaksjonstemperaturen er ikke kritisk, og reaksjonen utføres vanligvis fra avkjøling til oppvarmning.
Denne reaksjon for eliminering av karboksybeskyttelsesgruppen kan også omfatte at den beskyttede aminogruppe i forbindelsen med formel le omdannes til en fri aminogruppe, avhengig av reaksjonsbetingelsene og arten av beskyttelsesgruppe, under reaksjonen og/eller ved behandling efter reaksjonen.
Fremgangsmåtevariant 5
Forbindelsen med formel le eller et salt derav kan fremstilles ved at forbindelsen med formel If eller et salt derav underkastes en reaksjon for å innføre karboksybeskyttelsesgruppen.
Det ved denne reaksjon anvendte middel som innfører
en karboksy-beskyttelsesgruppe, kan f.eks. være et vanlig forestringsmiddel som kan innføre en "esterdel" som nevnt ovenfor i karboksygruppen i forbindelsen med formel If, f.eks. den tilsvarende alkohol eller en reaktiv ekvivalent (f.eks. et halogenid så som klorid, bromid eller jodid, et sulfonat,
et sulfat eller en diazoforbindelse).
Reaksjonen kan også utføres i nærvær av en base, og egnede eksempler på en slik er de som er angitt under forklaringen til fremgangsmåtevariant 1, og reaksjonen kan fortrinnsvis utføres i nærvær av metalljodid (f.eks. natriumjodid).
Denne reaksjon utføres normalt i et vanlig oppløsningsmiddel som ikke har ugunstig innvirkning på reaksjonen, f.eks. N,N-dimetylformamid, tetrahydrofuran, dioksan, metanol eller etanol eller blandinger derav.
Reaksjonstemperaturen er ikke kritisk, og reaksjonen utføres vanligvis under fra avkjøling til en noe forhøyet temperatur.
Når en alkohol anvendes som det middel som innfører
en karboksy-beskyttelsesgruppe, kan reaksjonen utføres i nærvær av et kondensasjonsmiddel som angitt under fremgangsmåtevariant 1.
Oppfinnelsen omfatter også omdannelse av den ene type tautomere isomer til den annen type isomer under omsetningen og/eller ved et efterbehandlingstrinn ved hver fremgangsmåtevariant .
Hvis forbindelsene med formel I fremstilles i form av
den frie syre i 4-stillingen og/eller i oksimdelen, og/eller hvis forbindelsene med formel I har en fri aminogruppe, kan disse omdannes til et farmasøytisk godtagbart salt derav som angitt ovenfor på vanlig måte.
Forbindelsene med formel I og farmasøytisk godtagbare salter derav er hittil ukjente forbindelser som oppviser kraftig antimikrobiell virkning og hemmer veksten av et bredt spekter av patogene mikroorganismer, deriblant grampositive og gramnegative mikroorganismer, og de er nyttige som antimikrobielle midler, særlig for oral administrering. For terapeutiske formål kan forbindelsene anvendes i form av et farmasøytisk preparat som inneholder disse forbindelsene som aktiv bestanddel sammen med farmasøytisk godtagbare bærestoffer, f.eks. organiske eller uorganiske faste eller flytende eksipienser som er egnet for oral, parenteral eller utvortes administrering. De farmasøytiske preparatene kan være kapsler, tabletter, dragéer, salver eller suppositorier, oppløsninger, suspensjoner eller emulsjoner. Om ønsket kan det i de ovennevnte preparater innføres hjelpestoffer, stabilisatorer, fuktemidler eller emulgatorer, buffere og andre vanlig anvendte additiver.
Selv om doseringen av forbindelsene med formel I vil variere efter og avhenge av pasientens alder og tilstand, har en gjennomsnittlig enkeltdose på ca. 10 mg, 50 mg, 100 mg, 250 mg, 500 mg og 1000 mg av de nye forbindelsene vist seg å være effektiv for behandling av infeksjonssykdommer som er forårsaket av patogene mikroorganismer. Generelt kan det administreres mengder på mellom 1 mg/kg kroppsvekt og ca. 6000 mg/kg kroppsvekt eller mer pr. dag.
De nye forbindelsenes anvendelighet, antimikrobielle virkninger og urinære og biliære utskillelse er illustrert nedenfor for noen representative forbindelser.
1) Antimikrobielle virkninger
Forsøksmetode
Den antibakterielle virkning in vitro ble bestemt ved
den dobbelte agarplatefortynningsmetode, som beskrives nedenfor.
Et øyefull av en kultur av hver teststamme i tryptikase-soya-dyrkningsvæske (10 g levedyktige celler/ml) som hadde vokst natten over, ble utstrøket på hjerteinfusjonsagar (HI-agar) inneholdende graderte konsentrasjoner av den aktuelle prøveforbindelse, og den minimale inhiberende konsentrasjon (MIC) ble uttrykt i ug/ml efter inkubering ved 37°C i 20 timer.
Prøveforbindelse
7-[2-karboksymetoksyimino-2-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer).
Forsøksresultater
2) Urinær og biliær utskillelse
Forsøksmetode
1) Urinær utskillelse
Prøveforbindelsen (100 mg/kg) ble administrert oralt til grupper på hver 3 rotter, og det ble oppsamlet urinprøver ved 0-24 timer.
2) Biliær utskillelse
Grupper på 3 rotter som var bedøvet ved intraperitoneal administrering av pentobarbital, bie fiksert i ryggleie, og en polyetylenkanyle ble innført i gallegangen. Galleprøver ble oppsamlet ved 0-24 timer efter oral administrering av 100 mg/kg av prøveforbindelsen. Det antibiotiske nivå i galleprøvene ble analysert med standardoppløsninger som var fremstilt fra 1/15M fosfatbuffer med pH-verdi 7, og den biliære gjenvinning ble beregnet.
Prøveforbindelser
A) 7- [2-karboksymetoksyimino-2-(2-aminotiazol-4-yl)-acet-amido]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer)
(herefter betegnet forbindelse A).
B) 7- [2-karboksymetoksyimino-3-(2-aminotiazol-4-yl) acet-amido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer)
(herefter betegnet forbindelse B).
Forsøksresultater
Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen illustreres nærmere ved de følgende eksempler.
Eksempel 1
20 ml tørt tetrahydrofuran og 2,1 g 2-(tert-butoksy-karbonylmetoksyimino)-2-(2-formamidotiazol-4-yl)-eddiksyre (syn-isomer) settes til et Vilsmeier-reagéns som er fremstilt fra 0,6 g tørt N,N-dimetylformamid, 2,4 ml tørt etylacetat og 1,4 g fosforoksyklorid på vanlig måte, og den resulterende blanding omrøres ved en temperatur på mellom -3 og +3°C i 30 minutter, hvorved man får en oppløsning som inneholder den aktiverte syre. 50 ml tørt etylacetat og 5,4 g N-(trimetylsilyl)acetamid settes til 2,5 g 4-nitrobenzyl-7-amino-3-klor-3-cefem-4-karboksylat-hydroklorid, og det omrøres ved 40°C i 20 minutter. Til oppløsningen settes oppløsningen inneholdende den aktiverte syre ved -10°C, og det omrøres ved en temperatur på mellom
-10 og -5°C i 30 minutter. 40 ml vann settes til den resulterende oppløsning, som får stå ved romtemperatur. Den
organiske fase fraskilles, vaskes to ganger med mettet natriumhydrogenkarbonatoppløsning og derefter med mettet natriumkloridoppløsning og tørres over magnesiumsulfat. Oppløsningen inndampes til tørrhet og utgnies med diisopropyleter. Bunnfallet isoleres ved filtrering og tørres, hvorved man får 3,9 g 4-nitrobenzyl-7-[2-(tert-butoksykarbonylmetoksy-imino)-2-(2-formamidotiazol-4-yl)-acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylat (syn-isomer).
IR-spektrum (nujo<l>)<:><v>maks= 1780, 1730, 1680 og 1640 cm"<1>. NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 1,45 (9H, s),
3,93 (2H, q, J=16,0Hz), 4,63 (2H, s), 5,26 (1H, d, J=5,0Hz),
5,48 (2H, s) , 5,96 (1H, dd, J = 5,0Hz, 8,0Hz), 7,45 (1H, s) , 7,72 (2H, d, J=9,0Hz), 8,28 (2H, d, J=9,0Hz), 8,55 (1H, s) , ~9~,72 (1H, d, J=8,0Hz).
Eksempel 2
4,02 g 4-nitrobenzyl-7-amino-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylat-hydroklorid og 3,62 g 2-(tert-butoksykarbonyl-metoksyimino)-2-(2-formamidotiazol-4-yl)-eddiksyre (syn-isomer) behandles på lignende måte som beskrevet i eksempel 1, hvorved man får 6,8 g 4-nitrobenzyl-7-[2-(tert-butoksykarbonyl-metoksyimino)-2-(2-formamidotiazol-4-yl)-acetamido]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylat (syn-isomer).
IR-spektrum (nujol): v , = 3400-3150, 1770, 1720, 1680, 1600
og 1530 cmi
NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 1,46 (9H, s),
3,70 (2H, bred s), 3,86 (3H, s), 4,66 (2H, s), 5,26 (1H, d,
J=5Hz), 5,36 (2H, m), 5,70 (1H, d,d, J=5,8Hz), 7,53 (1H, s),
7,65 (2H, d, J=8Hz), 8,20 (2H, d, J=8Hz), 8,50 (1H, s), 9,56
(1H, d, J=8Hz).
Eksempel 3
40 ml metanol, 20 ml tetrahydrofuran og 0,3 ml eddiksyre settes til 3,8 g 4-nitrobenzyl-7-[2-(tert-butoksykarbonyl-metoksyimino)-2-(2-formamidotiazol-4-yl)acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylat (syn-isomer). 1,9 g 10% palladium/kull inneholdende 3 ml vann settes til oppløsningen som under-
kastes katalytisk reduksjon i 4 timer. Efter fjernelse av palladium/kull ved filtrering inndampes filtratet i vakuum.
Til residuet settes etylacetat og vann, og oppløsningen innstilles på pH 7,5 med mettet natriumhydrogenkarbonatoppløsning. Efter fraskillelse av den vandige fase settes etylacetat til denne, og pH reguleres til 2,0 med 10%ig saltsyre. Etylacetat-fasen fraskilles. Den organiske oppløsning vaskes med mettet natriumkloridoppløsning, tørres over magnesiumsulfat og inndampes i vakuum. Residuet utgnies med diisopropyleter, hvorefter det utfelte stoff isoleres ved filtrering og tørres, og man får 2,31 g 7-[2-(tert-butoksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-formamidotiazol-4-yl)acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksy1-syre (syn-isomer).
IR-spektrum (nujo<l>)<:>v IT13.K S = 3160, 1780, 1720 og 1670 cm"<1>.
Eksempel 4
6,8 g 4-nitrobenzyl-7-[2-(tert-butoksykarbonylmetoksy-imino)-2- (2-formamidotiazol-4-yl)acetamido]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylat (syn-isomer), 60 ml metanol, 60 ml tetrahydrofuran, 6 ml eddiksyre, 10 ml vann og 3,5 g 10% palladium/kull behandles på lignende måte som beskrevet i eksempel 3, hvorved man får 3,8 g 7-[2-(tert-butoksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-formamidotiazol-4-yl)acetamido]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer).
IR-spektrum (nujo<l>)<:>v kg = 3250, 1770, 1680, 1590 og 1540 cm"1. NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-d^): 6 (ppm) = 1,47 (9H, s),
3,63 (2H, s), 3,78 (3H, s), 4,65 (2H, s), 5,18 (1H, d, J=5Hz), 5,62 (1H, d,d, J=5,8Hz), 7,53 (1H, s), 8,53 (1H, s), 9,56
(1H, d, J=8Hz).
Eksempel 5
15 ml metanol og 0,8 g konsentrert saltsyre settes til
2,2 g 7-[2-(tert-butoksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-formamido-tiazol-4-yl)-acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer), og det omrøres ved romtemperatur i 2 1/2 time. Til den resulterende oppløsning settes 50 ml etylacetat og 50 ml vann, hvorefter oppløsningens pH-verdi reguleres til 7,5 med mettet natriumhydrogenkarbonatoppløsning. Den vandige fase fraskilles, mettes med natriumklorid og reguleres til pH 3,0
med 10%ig saltsyre. Efter tilsetning av vann ekstraheres oppløsningen med etylacetat. Ekstrakten vaskes med mettet
natriumkloridoppløsning, tørres over magnesiumsulfat og inndampes i vakuum. Residuet utgnies med diisopropyleter, og det utfelte stoff isoleres ved filtrering og tørres, hvorved man får 1,72 g 7-[2-(tert-butoksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer).
IR-spektrum (nujol): v rn.ci.K. S = 1770, 1720, 1660 og 1610 cm"<1>. NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-d^): 6 (ppm) = 1,44 (9H, s), 3.84 (2H, q, . J=18,0Hz), 4,58 (2H, s), 5,29 (1H, d, J=5,0Hz), 5.85 (1H, dd, J=5,0Hz, 8,0Hz), 6,80 (1H, s), 7,27 (2H, bred s), 9,57 (1H, d, J = 8-,0Hz) .
Eksempel 6
3,7 g 7-[2-(tert-butoksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-formamidotiazol-4-yl)acetamido]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer), 40 ml metanol og 2,1 ml konsentrert saltsyre behandles på lignende måte som beskrevet .i eksempel 5, hvorved man får 2,8 g 7-[2-(tert-butoksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer).
IR-spektrum (nujol): v , = 3350-3150, 1760, 1720 (skulder), 1670, 1620 og 1530 cm .
NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-d^): 6 (ppm) = 1,45 (9H, s), 3,6 (2H, s), 3,78 (3H, s), 4,58 (2H, s), 5,15 (1H, d, J=5Hz), 5,57 (1H, d,d, J=5,8Hz), 6,9 (1H, s), 9,43 (1H, d, J=8Hz).
Eksempel 7
3,0 ml metylenklorid, 1,6 ml anisol og 6,4 ml trifluoreddiksyre settes til 1,6 g 7-[2-(tert-butoksykarbonylmetoksy-imino) -2-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer), og det omrøres ved romtemperatur ill/2 time. Til den resulterende oppløsning settes diisopropyleter, og det utgnies. Det utfelte stoff isoleres ved filtrering og vaskes med diisopropyleter. Til residuet settes vann og etylacetat, hvorefter oppløsningens pH-verdi reguleres til 7,5 med mettet natriumhydrogenkarbonatoppløsning, og den vandige oppløsning fraskilles. Den vandige oppløsning vaskes med etylacetat og innstilles på pH 2,2 med fortynnet saltsyre. Det utfelte stoff isoleres ved filtrering, vaskes med vann
og tørres over fosforpentoksyd, hvorved man får 0,71 g 7-[2-karboksymetoksyimino-2-(2-aminotiazol-4-yl)-acetamido]-3- klor-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer).
IR-spektrum (nuj<ol>)<:>^maks = 3250, 1770 og 1660 cm 1. NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 3,86 (2H, q, J=18/0Hz), 4,63 (2H, s), 5,29 (1H, d, J=4,5Hz), 5,86 (1H, dd, J=4,5Hz, 8,0Hz), 6,83 (1H, s), 9,59 (1H, d, J=8,0Hz).
Eksempel 8
2,7 g 7-[2-(tert-butoksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-amino-tiazol-4-yl)-acetamido]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer), 10 ml metylenklorid, 2,2 g anisol og 12 g trifluoreddiksyre behandles på lignende måte som beskrevet i eksempel 7, hvorved man får 1,1 g 7-[2-karboksymetoksyimino-2-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer).
IR-spektrum (nujol) : v max , s= 1760og 166'0 cm
NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 3,67 (2H, s),
3,83 (3H, s), 4,73 (2H, s), 5,20 (1H, d, J=5Hz), 5,62 (1H, d,d, J=5Hz, J=8Hz), 7,05 (1H, s), 9,60 (1H, d, J=8Hz).
Eksempel 9
. Det fremstilles et Vilsmeier-reagens fra 1,5 g N,N-dimetylformamid og 3,2 g fosforoksyklorid i 6 ml etylacetat på vanlig måte. Til dette reagens i 80 ml etylacetat settes 7,9 g 2-(benzhydryloksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-formamidotiazol-4- yl)eddiksyre (syn-isomer) under omrøring og isavkjøling,
og omrøringen fortsettes ved samme temperatur i 30 minutter for fremstilling av den aktiverte syreoppløsning. 14,9 g N-(trimetylsilyl)-acetamid settes til en omrørt suspensjon av
6,6 g 4-nitrobenzyl-7-amino-3-klor-3-cefem-4-karboksylat-hydroklorid i 70 ml tetrahydrofuran, og omrøringen fortsettes ved 38-43°C i 30 minutter. Til denne oppløsning settes den aktiverte syreoppløsning fremstilt ovenfor ved -10°C, hvorefter det omrøres ved samme temperatur i 30 minutter.
Til reaksjonsblandingen settes vann og etylacetat, og den fraskilte organiske fase vaskes med mettet vandig natriumhydrogen-karbonatoppløsning og vann og tørres over magnesiumsulfat.
Efter fjernelse av oppløsningsmidlet får man 11,5 g 4-nitrobenzyl- 7-[2-(benzhydryloksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-formamido-tiazol-4-yl)acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylat (syn-isomer) .
IR-spektrum (nujo<l>)<:><v>maks= 1780, 1725 og 1680 cm<1>. NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 3,87 (2H, q, J=18,0Hz), 4,92 (2H, s), 5,33 (1H, d, J=4,0Hz), 5,46 (2H, s) 5,97 (1H, dd, J=4,0Hz, J=8,0Hz), 6,88 (1H, s) , 7,16-7',57
(11H, m), 7,67 (2H, d, J=8,0Hz), 8,20 (2H, d, J=8,0Hz), 8,50 (1H, s), 9,80 (1H, d, J=8,0Hz), 12,52 (1H, bred s).
De nedenfor angitte forbindelser fremstilles ved å omsette 7-amino-cefem-forbindelser med de tilsvarende syrer på lignende måte som beskrevet i eksempel 9.
Eksempel 10
7-[2-(tert-butoksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-formamidotiazol-4-yl)-acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer). IR-spektrum (nujo<l>)<:>^ ma](. s = 3160, 1780, 1720og 1670 cm"<1>.
Eksempel 11
7- [2-(tert-butoksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-formamidotiazol-4-yl)-acetamido]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer). IR-spektrum (nujo<l>)<:><v>maks = 3250, 1770, 1680, 1590 og 1540 cm"<1>. NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 1,47 (9H, s),
3,63 (2H, s), 3,78 (3H, s), 4,65 (2H, s), 5,18 (1H, d, J=5Hz), 5,62 (1H, d,d, J=5,8Hz), 7,53 (1H, s), 8,53 (1H, s), 9,56
(1H, d, J=8Hz).
Eksempel 12
7-[2-(tert-butoksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer). IR-spektrum (nujo<l>)<:><v>makg = 1770, 1720, 1660 og 1610 cm<-1>. NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 1,44 (9H, s),
3.84 (2H, q, J=18,0Hz), 4,58 (2H, s), 5,29 (1H, d, J=5,0Hz), 5.85 (1H, dd, J=5,0Hz, J=8,0Hz), 6,80 (1H, s), 7,27 (2H, bred s), 9,57 (1H, d, J=8,0Hz).
Eksempel 13
7-[2-(tert-butoksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-acetamido]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer). IR-spektrum (nujol): ^ maks = 3350-3150, 1760, 1720 (skulder), 1670, 1620 og 1530 cm"<1>.
NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 1,45 (9H, s), 3,6 (2H, s), 3,78 (3H, s), 4,58 (2H, s), 5,15 (1H, d, J=5Hz), 5,57 (1H, d,d, J=5,8Hz), 6,9 (1H, s), 9,43 (1H, d, J=8Hz).
Eksempel 14
7-[2- (benzhydryloksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-formamidotiazol-4-yl)-acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer). IR-spektrum (nujo<l>)<:><v>maks<=><3>170,1770, 1730 og 1670 cm"<1>. NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 3,67 (2H, q, J=18,0Hz), 4,91 (2H, s), 5,27 (1H, d, J=5,0Hz), 5,88 (1H, dd, J=5,0Hz, J=8,0Hz), 6,87 (1H, s), 7,14-7,60 (11H, m), 8,48 (1H, s), 9,74 (1H, d, J=8,0Hz), 12,59 (1H, bred s).
Eksempel 15
Pivaloyloksymetyl-7-[2-(benzhydryloksykarbonylmetoksyimino)-2- (2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylat (syn-isomer).
IR-spektrum (nujo<l>)<:><v>maks = 3280, 3190, 1740. (bred), 1680 og 1610 cm"<1>.
NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd~dg): 6 (ppm) = 1,14 (9H, s),
3,83 (2H, q, J=18,0Hz), 4,83 (2H, s), 5,28 (1H, d, J=4,0Hz), 5,73-6,06 (3H, m), 6,73 (1H, s), 6,84 (1H, s), 7,14-7,48
(10H, m), 9,63 (1H, d, J=8,0Hz).
Eksempel 16
11,4 g 4-nitrobenzyl-7-[2-(benzhydryloksykarbonyl-metoksyimino)-2-(2-formamidotiazol-4-yl)acetamido]-3-klor-3- cefem-4-karboksylat (syn-isomer) oppløses i en blandet oppløsning av 40 ml metanol, 40 ml tetrahydrofuran og 0,4 ml eddiksyre. Efter tilsetning av 5,7 g 10% palladium/kull underkastes blandingen katalytisk reduksjon i en hydrogenstrøm ved romtemperatur og under atmosfæretrykk. Efter frafiltrering av katalysatoren inndampes filtratet under redusert trykk.
Vann og etylacetat settes til residuet som derefter innstilles på pH 7,5 med mettet vandig kaliumkarbonat. Den fraskilte organiske fase innstilles på pH 2,0 med 10% saltsyre og ekstraheres med etylacetat. Ekstrakten vaskes med mettet vandig natriumkloridoppløsning og tørres over magnesiumsulfat. Efter fjernelse av oppløsningsmidlet får man 7,76 g 7-[2-(benzhydryloksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-formamidotiazol-4-yl)-acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer). IR-spektrum (nujo<l>)<:>^ maks = 3170, 1770, 1730 og 1670 cm"<1>. NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 3,67 (2H, q, J=18/0Hz), 4,91 (2H, s), 5,27 (1H, d, J=5,0Hz), 5,88 (1H, dd, J=5,0Hz, J=8,0Hz), 6,87 (1H, s), 7,14-7,60 (11H, m), 8,48
(1H, s), 9,74 (1H, d, J=8,0Hz), 12,59 (1H, bred s).
De nedenfor angitte forbindelser fremstilles ved å redusere den tilsvarende 4-nitrobenzylester av cefem-forbindelsene med 10% palladium/kull på lignende måte som beskrevet i eksempel 16.
Eksempel 17
7- [2-(tert-butoksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer). IR-spektrum (nujo<l>)<:>^ ma] <iS = 1770, 1720, 1660 og 1610 cm<-1>. NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 1,44 (9H, s), 3.84 (2H, q, J=18,0Hz), 4,58 (2H, s), 5,29 (1H, d, J=5,0Hz), 5.85 (1H, dd,J=5,0Hz, 8,0Hz), 6,80 (1H, s), 7,27 (2H, bred s), 9,57 (1H, d, J=8,0Hz).
Eksempel 18
7- [2-(tert-butoksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-acetamido]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer). IR-spektrum (nujo<l>)<:><v>makg = 3350-3150, 1760, 1720 (skulder), 1670, 1620 og 1530 cm-<1>.
NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 1,45 (9H, s),
3,6 (2H, s), 3,78 (3H, s), 4,58 (2H, s), 5,15 (1H, d, J=5Hz), 5,57 (1H, d,d, J=5,8Hz), 6,9 (1H, s), 9,43 (1H, d, J=8Hz).
Eksempel 19
7-[2-karboksymetoksyimino-2-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer).
IR-spektrum (nujol):^maks = 3250,1770 og 1660 cm NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 3,86 (2H, q, J=18,0Hz), 4,63 (2H, s), 5,29 (1H, d, J=4,5Hz), 5,86 (1H, dd, J=4,5Hz, J=8,0Hz), 6,83 (1H, s), 9,59 (1H, d, J=8,0Hz).
Eksempel 20
7-[2-karboksymetoksyimino-2-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido] - 3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer).
IR-spektrum (nujo<l>)<:><v>maks = 1760og 1660 cm
NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 3,67 (2H, s), 3,83 (3H, s), 4,73 (2H, s), 5,20 (1H, d, J=5Hz), 5,62 (1H,
d,d, J=5,8Hz), 7,05 (1H, s), 9,60 (1H, d, J=8Hz).
Eksempel 21
Natrium-7-[2-(benzhydryloksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-amino-tiazol-4-yl)acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylat (syn-isomer) .
IR-spektrum (nujo<l>)<:><v>maks = 1750, 1660 og 1600 (bred) cm"<1.>NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 3,57 (2H, q, J=18,0Hz), 4,86 (2H, s), 5,13 (1H, d, J=5,0Hz), 5,66 (1H, dd, J=5,0Hz, J=8,0Hz), 6,77 (1H, s), 6,88 (1H, s), 7,13-7,58
(10H, m),-9,55 (1H, d, J=8,0Hz).
Eksempel 22
Til en oppløsning av 7,6 g 7-[2-(benzhydryloksykarbonyl-metoksyimino)-2-(2-formamidotiazol-4-yl)acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer) i 50 ml metanol og 25 ml tetrahydrofuran settes 2,4 g konsentrert saltsyre, og blandingen omrøres ved romtemperatur i 3 timer. Til reaksjonsblandingen settes 30 ml vann, og den resulterende blanding innstilles på pH 7,0 med mettet vandig natriumkarbonat. Det organiske oppløsningsmiddel fjernes, og den resulterende vandige opp-løsning omrøres under isavkjøling. Det utfelte faste stoff isoleres ved filtrering, vaskes med kaldt vann og med etylacetat og tørres over fosforpentoksyd i vakuum, hvorved man får 6,11 g natrium-7-[2-(benzhydryloksykarbonylmetoksyimino)- 2- (2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylat (syn-isomer).
IR-spektrum (nujo<l>)<:><v>maks = 1750, 1660 og 1600 (bred) cm 1. NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 3,57 (2H, q, J=18,0Hz), 4,86 (2H, s), 5,13 (1H, d, J=5,0Hz), 5,66 (1H, dd, J=5,0Hz og 8,0Hz)/6,77 (1H, s), 6,88 (1H, s), 7,13-7,58 (10H, m), 9,55 (1H, d, J=8,0Hz).
De nedenfor angitte forbindelser fremstilles ved å
omsette cefem-forbindelser som bærer en formamidogruppe, med konsentrert saltsyre på lignende måte som beskrevet i eksempel 22.
Eksempel 23
7-[2-karboksymetoksyimino-2-(2-aminotiazol-4-yl)-acetamido]-3- klor-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer).
IR-spektrum (nujol) : vmaj<s - 3250, 1770 og 1660 cm NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 3,86 (2H, q, J=18,0Hz), 4,63 (2H, s), 5,29 (1H, d, J=4,5Hz), 5,86 (1H, dd, J=4,5Hz og 8,0Hz), 6,83 (1H, s), 9,59 (1H, d, J=8,0Hz).
Eksempel 24
7-[2-karboksymetoksyimino-2-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer).
IR-spektrum (nujo<l>)<:><v>ma]cs = 1760 og 1660 cm<1>.
NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 3,67 (2H, s),
3,83 (3H, s), 4,73 (2H, s), 5,20 (1H, d, J=5Hz), 5,62 (1H, d,d, J=5 og 8 Hz), 7,05 (1H, s), 9,60 (1H, d, J=8Hz).
Eksempel 25
Pivaloyloksymetyl-7-[2-(benzhydryloksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylat (syn-isomer).
IR-spektrum (nujo<l>)<:><v>maks = 3280, 3190, 1740 (bred), 1680 og 1610 cm<-1>.
NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 1,14 (9H, s),
3,83 (2H, q, J=18,0Hz), 4,83 (2H, s), 5,28 (1H, d, J=4,0Hz), 5,73-6,06 (3H, m), 6,73 (1H, s), 6,84 (1H, s), 7,14-7,48 (10H, m), 9,63 (1H, d, J=8,0Hz).
Eksempel 26
Pivaloyloksymetyl-7-[2-karboksymetoksyimino-2-(2-aminotiazol-4-yl)-acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylat (syn-isomer). IR-spektrum (nujol): vmakg - 3300, 1780, 1755 og 1670 cm"<1.>NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 1,16 (9H, s),. 3,89 (2H, m), 4,58 (2H, s), 5,28 (1H, d, J=5,0Hz), 5,73-6,00 (3H, m), 6,75 (1H, s), 9,53 (1H, d, J=8,0Hz).
Eksempel 27
Til en oppløsning av 4,0 g natrium-7-[2-(benzhydryloksy-karbony lmetoksyimino) -2-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylat (syn-isomer) i 40 ml N,N-dimetylformamid settes en oppløsning av 1,5 g jodmetylpivalat i 4,5 ml N,N-dimetylformamid ved 0°C, og blandingen omrøres ved denne temperatur i 15 minutter. Til reaksjonsblandingen settes 150 ml etylacetat og 100 ml vann, og den fraskilte organiske fase vaskes med mettet vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsning og med vann og tørres over magnesiumsulfat. Efter fjernelse av oppløsningsmidlet får man 3,91 g pivaloyloksymetyl-7-[2-(benzhydryloksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylat (syn-isomer). IR-spektrum (nujol): v , = 3280,3190, 1740 (bred), 1680 og 1610 cm" .
NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 1,14 (9H, s), 3,83 (2H, q, J=18,0Hz), 4,83 (2H, s), 5,28 (1H, d, J=4,0Hz), 5,73-6,06 (3H, m), 6,73 (1H, s), 6,84 (1H, s), 7,14-7,48
(10H, m), 9,63 (1H, d, J=8,0Hz).
Eksempel 28
5,8 g trifluoreddiksyre settes til en oppløsning av 3,8 g pivaloyloksymetyl-7-[2-(benzhydryloksykarbonylmetoksyimino)-2-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylat (syn-isomer) i 15,2 ml metylenklorid og 1,1 g anisol under isavkjøling, og blandingen omrøres ved romtemperatur i 1 time. Til reaksjonsblandingen settes diisopropyleter under omrøring, og det utfelte faste stoff isoleres ved filtrering og vaskes med diisopropyleter. Dette faste stoff settes til en blanding av etylacetat og vann, hvorefter pH-verdien innstilles på 7,5
med mettet vandig kaliumkarbonatoppløsning. Den fraskilte vandige oppløsning innstilles derefter på pH 2,5 med 10% saltsyre, og det utfelte stoff isoleres ved filtrering, vaskes med vann og tørres over fosforpentoksyd i vakuum, hvorved man får 2,36 g pivaloyloksymetyl-7-[2-karboksymetoksyimino-2-(2-amino-tiazol-4-yl)acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylat (syn-isomer). IR-spektrum (nujo<l>)<:><v>maks = 3300, 1780, 1755 og 1670 cm"<1>. NMR-spektrum (dimetylsulfoksyd-dg): 6 (ppm) = 1,16 (9H, s),
3,89 (2H, m), 4,58 (2H, s), 5,28 (1H, d, J=5,0Hz), 5,73-6,00
(3H, m), 6,75 (1H, s), 9,53 (1H, d, J=8,0Hz).

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med den generelle formel I
hvor R betegner eventuelt beskyttet amino, R 2betegner eventuelt beskyttet karboksy-lavere alkyl, R 3 betegner halogen eller lavere alkoksy, og R 4 betegner eventuelt beskyttet karboksy, eller farmasøytisk godtagbare salter derav, karakterisert ved at 1) en 7-amino-3-cefem-forbindelse med den generelle formel II
hvor R 3 og R 4har den ovenfor angitte betydning, eller et reaktivt derivat derav ved aminogruppen eller et salt derav, omsettes med en karboksylsyre med den generelle formel III
hvor R 1 og R 2 har den ovenfor angitte betydning, eller et reaktivt derav ved karboksygruppen eller et salt derav, eller2) en forbindelse med den generelle formel Ia
2 13 hv4 or R a betegner beskyttet karboksy-lavere alkyl, og R , R og R har den ovenfor angitte betydning, eller et salt derav, underkastes en reaksjon for å fjerne karboksy-beskyttelses- gruppen i R 2 for å danne en forbindelse med den generelle a formel Ib
2 13 4 hvor Rfa betegner karboksy-lavere alkyl, og R , R og R har den ovenfor angitte betydning, eller et salt derav, eller 3) en forbindelse med den generelle formel Ic
1 2 3 4 hvor R betegner beskyttet amino, og R , R og R har den cl ovenfor angitte betydning, eller et salt derav, underkastes en reaksjon for å fjerne amino-beskyttelsesgruppen i R <a>1 for å danne en forbindelse med den generelle formel Id
2 3 4 hvor R , R og R har den ovenfor angitte betydning, eller et salt derav, eller4) en forbindelse med den generelle formel le
4 12 3 hvor R abetegner beskyttet karboksy, og R , R og R har den ovenfor angitte betydning, eller et salt derav, underkastes en reaksjon for å fjerne karboksy-beskyttelsesgruppen i R a4for å danne en forbindelse med den generelle formel If
12 3 hvor R , R og R har den ovenfor angitte betydning, eller et salt derav, eller5) en forbindelse med den generelle formel If
12 3 hvor R , R og R har den ovenfor angitte betydning, eller et salt derav, underkastes en reaksjon for å innføre en karboksy-beskyttelsesgruppe for å danne en forbindelse med den generelle formel le
12 3 4 hvor R , R , R og R ahar den ovenfor angitte betydning, eller et salt derav.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen fremstilles i syn-isomer-form.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det fremstilles forbindelser hvor R betegner amino eller acylamino, R 2 betegner karboksy-lavere alkyl eller forestret karboksy-lavere alkyl, R <3> betegner halogen eller lavere alkoksy, og R <4> betegner karboksy eller forestret karboksy.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det fremstilles forbindelser hvor R <1> betegner amino eller lavere alkanoylamino, R 2 betegner karboksy-lavere alkyl, lavere alkoksykarbonyl-lavere alkyl eller mono-, di- eller trifenyl-lavere alkoksykarbonyl-lavere alkyl, R 3 betegner klor eller metoksy, og R 4betegner karboksy, nitrofenyl-lavere alkoksykarbonyl eller lavere alkanoyloksy-lavere alkoksykarbonyl.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det fremstilles 7-[2-karboksymetoksyimino-2-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer).
6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det fremstilles 7-[2-karboksymetoksyimino-2-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-metoksy-3-cefem-4-karboksylsyre (syn-isomer).
7. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det fremstilles pivaloyloksymetyl-7-[2-karboksy-metoksyimino-2-(2-aminotiazol-4-yl)acetamido]-3-klor-3-cefem-4-karboksylat (syn-isomer).
NO813200A 1980-09-26 1981-09-21 Fremgangsmaate for fremstilling av antimikrobielle cefem-forbindelser. NO813200L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US06/190,970 US4409217A (en) 1977-03-14 1980-09-26 Cephem compounds

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO813200L true NO813200L (no) 1982-03-29

Family

ID=22703550

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO813200A NO813200L (no) 1980-09-26 1981-09-21 Fremgangsmaate for fremstilling av antimikrobielle cefem-forbindelser.

Country Status (11)

Country Link
EP (1) EP0048915B1 (no)
JP (1) JPS5785394A (no)
AR (1) AR231450A1 (no)
AT (1) ATE20069T1 (no)
CA (1) CA1176240A (no)
DE (1) DE3174719D1 (no)
DK (1) DK416681A (no)
ES (1) ES8302719A1 (no)
FI (1) FI66620C (no)
HU (1) HU185657B (no)
NO (1) NO813200L (no)

Families Citing this family (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
EP0115770B2 (en) * 1983-01-07 1996-06-19 Takeda Chemical Industries, Ltd. Thiazole Derivatives
US5359057A (en) * 1986-02-07 1994-10-25 Hoffmann-La Roche Inc. Acylation of amines
CN102911186B (zh) * 2012-11-13 2014-11-05 天津青松华药医药有限公司 一种头孢唑肟钠的制备及精制方法

Family Cites Families (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JPS53103493A (en) * 1977-02-18 1978-09-08 Takeda Chem Ind Ltd Cephalosporin derivatives and process for their preparation
PH17188A (en) * 1977-03-14 1984-06-14 Fujisawa Pharmaceutical Co New cephem and cepham compounds and their pharmaceutical compositions and method of use
FR2421907A1 (fr) * 1978-04-07 1979-11-02 Roussel Uclaf Nouvelles cephalosporines derivees de l'acide 7-/2-(2-amino 4-thiazolyl)2-(carboxymethoxyimino/acetamido 3-substitue cephalosporanique, leur procede de preparation et leur application comme medicaments

Also Published As

Publication number Publication date
DK416681A (da) 1982-03-27
EP0048915B1 (en) 1986-05-28
DE3174719D1 (en) 1986-07-03
FI66620B (fi) 1984-07-31
JPH0337557B2 (no) 1991-06-05
AR231450A1 (es) 1984-11-30
CA1176240A (en) 1984-10-16
ES505714A0 (es) 1982-12-01
EP0048915A2 (en) 1982-04-07
JPS5785394A (en) 1982-05-28
HU185657B (en) 1985-03-28
EP0048915A3 (en) 1983-01-05
ATE20069T1 (de) 1986-06-15
FI66620C (fi) 1984-11-12
FI812978L (fi) 1982-03-27
ES8302719A1 (es) 1982-12-01

Similar Documents

Publication Publication Date Title
JPH0639464B2 (ja) チアゾリル酢酸化合物
US5401734A (en) Cephem compounds
JPS6337114B2 (no)
SE453086B (sv) 2-(2kloracetamidotiazol-4-yl)-2-oximinoettiksyraderivat till anvendning som mellanprodukt for framstellning av motsvarande cefalosporinderivat
EP0001125B1 (en) Cephalosporin derivatives, processes for their preparation and pharmaceutical compositions containing them
NO820292L (no) Fremgangsmaate for fremstilling av antimikrobielle cefem-derivater
JPH0368028B2 (no)
CA1152062A (en) 3,7-disubstituted-3-cephem-4-carboxylic acid compounds and processes for the preparation thereof
EP0184227B1 (en) 2-oxymino 2-aminothiazolyl acetic acid derivatives and processes for preparation thereof
EP0008442B1 (en) 2-lower alkyl-7-substituted-2 or 3-cephem-4-carboxylic acid compounds, processes for their preparation and pharmaceutical compositions containing them
US4772682A (en) Cephem compounds
SE450384B (sv) Nya cefemforeningar och forfarande for deras framstellning
EP0045937B1 (en) New cephem compounds and processes for preparation thereof
NO822053L (no) Fremgangsmaate for fremstilling av nye cefemforbindelser, samt farmasoeytisk akseptable salter derav
FR2563832A1 (fr) Nouveaux derives cephem, procede pour la preparation de ces nouveaux composes, compositions pharmaceutiques contenant au moins un de ces composes et intermediaires de synthese pour leur preparation
JPH0635465B2 (ja) 新規セフエム化合物およびその製造方法
NO172893B (no) Analogifremgangsmaate for fremstilling av nye terapeutisk aktive cefem-forbindelser
WO1992021683A1 (en) New cephem compounds
US4736039A (en) New cephem compounds and processes for preparation thereof
JPH0323554B2 (no)
US4409217A (en) Cephem compounds
JPS59122497A (ja) 新規セフエム化合物およびその製造法
NO813200L (no) Fremgangsmaate for fremstilling av antimikrobielle cefem-forbindelser.
GB2103205A (en) New cephem compounds
US4507293A (en) Antimicrobial cephem compounds