NO812902L

NO812902L - Anvendelse av herdbare kunstharpiksblandinger i overflatebelegg og i trykksverte

Info

Publication number: NO812902L
Application number: NO812902A
Authority: NO
Inventors: Horst Krase; Olaf Krull
Original assignee: Schering Ag
Priority date: 1980-08-27
Filing date: 1981-08-26
Publication date: 1982-03-01
Also published as: DE3170697D1; FI72337C; FI72337B; FI812646L; EP0047364A1; DK320881A; EP0047364B1; DE3032215A1

Description

Oppfinnelsen angår anvendelse av herdbare kunstharpiksblandinger for overflatebelegg og for trykksverte for dyptrykk,fleksotrykk' og•silketrykk,bestående fev: epoxydharpiks/ herder-blandinger og cellulosederivater.

Det spesielt i de senere år sterkt økende behov for emballeringsmaterialer, spesielt i konsumvare- og nærings-middelindustrien, har nødvendiggjort endringer i emballerihgs-teknikken. På grunn av disse endringer i emballeringstek-nikken er også i praksis kravene til de anvendte belegg og trykksverter øket hurtig. Den nødvendige høye temperaturbe-standighet for de stadig kortere forseglingstider som anvendes, og den på grunn av de strengere næringsmiddellover nødvendige bestandighet overfor vann, syrer, baser og spesielt fett og oljer, oppvises ikke lenger i tilstrek-

kelig grad av de hittil anvendte termoplastiske bindemidler.

Ved anvendelse av to-komponent-trykksverter på basis

av epoxyharpiks/herder-systerner ble riktignok beleggenes kjemikaliebestandighet forbedret, men likevel er trykke-håstigheten ikke alltid tilstrekkelig stor for praktisk anvendelse. Systemer av denne type er beskrevet i DE-AS 1 494 525. For å oppnå klare oppløsninger må dessuten opp-løsningsmidlet inneholde en relativt stor andel aromater.

På grunn av de hensyn som i den senere tid i stadig sterkere grad må tas til beskyttelse av arbeidsplasser og omgivelser kreves der imidlertid i praksis bindemidler for belegningsmaterialer og trykksverter som er godt oppløse-

lige i aromatfrie oppløsningsmidler. Anvendelse av aromater er også uønsket av teknologiske grunner, da dette kan med-, føre svelling av de ved . fleksotrykk anvendte gummi- og polymerklisjéer.

I DE-AS 2 733 597 og DE-OS 2 811 700 anvendes epoxyd-harpiks/herder-blandinger som er klart oppløselige i aromatfrie oppløsningsmidler, og som i stor utstrekning også tilfredsstiller de praktiske fordringer med hensyn til film-egenskaper og kjemikaliebestandighet. Med hensyn til trykke-

i

hastighet og med hensyn til forseglingsstyrke av den trykte film er det imidlertid fortsattønskelig med forbedringer.

Til den kjente teknikk hører også trykksverter som inneholder en større andel cellulosederivater som binde middel. For å oppnå en tilstrekkelig vedhefting til underlaget som trykkes, er det imidlertid nødvendig samtidig å anvende termoplastiske harpikser og/eller |nyknere som adhe-sjonsfremmende midler. Med disse systemer kan man imidlertid ikke oppnå tilstrekkelig høy forseglingsstyrke og fremfor alt ikke tilstrekkelig høy kjemikaliebestandighet. To-komponent-trykksverter på basis av cellulosederivater og isocyanater gir riktignok i praksis gode filmer, men anvendelsen av

disse systemer er ikke helt problemfri, da de på den ene side er ømfintlige overfor fuktighet og på den annen side ikke tillater anvendelse av de på dette område hovedsakelig anvendte hydroxylgruppeholdige oppløsningsmidler, spesielt de lavere alkoholer, såsom methanol, ethanol og isopropanol.

I US patentskrift nr. 2 865 870 er det beskrevet belegningsmidler på basis av époxyharpiks/herder- blandinger og celluloseacetobutyrater. I dette system anvendes en opp-løsning av en fast epoxyharpiks og et polyaminoamid med en aminhydrogenekvivalent vekt på 237, hvilken ikke gir klare filmer og dessuten må varmherdes.

Oppgaven som lå til grunn for den foreliggende opp-finnelse, var å tilveiebringe herdbare, i aromatfrie opp-løsningsmidler godt oppløselige bindemiddelsysterner som etter avdrivning av oppløsningsmidlet gir fysikalsk tørre og klare filmer, som herder ved romtemperatur eller svakt forhøyet temperatur, som oppviser stor forse<g>lingsstyrke, og som kan anvendes i hurtigarbeidende trykkerimaskiner, under dannelse av belegg eller trykte filmer som tilfredsstiller tidens. fordringer med hensyn til kjemikaliebestandighet.

Denne oppgave løses i henhold til oppfinnelsen ved at der anvendes herdbare kunstharpiksblandinger som bindemiddel i overflatebelegg og i trykkfarver for dyptrykk, fleksotrykk og silketrykk, hvilke kunstharpiksblandinger består av: A. Glycidylforbindelser med mer enn én epoxygruppe pr.

molekyl og epoxyverdier fra 0,35'til 0,70, og

i

B. ceiluloseethere og/eller celluloseestere, og

C. én eller flere aminforbindelser med minst to reaktive aminhydrogenatomer, valgt blant

a) alifatiske polyaminer av den generelle formel

hvor R er en alkylgruppe med 1-4 carbonatomer eller hydrogen, R' er hydrogen eller gruppen -Cr^-CI^-CN, og x er et tall fra 2 til 6, b) polyalkylenpolyaminer av den generelle formel

hvor R er en alkylgruppe med 1-4 carbonatomer

eller hydrogen, mens x er et tall fra 2 til 6 og y er et tall fra 2 til 4, og

c) polyetheraminer av den generelle formel

hvor n er et tall fra 3 til 5, z er 0, 1, 2

eller 3, og R er en alkylengruppe med 1-12 carbonatomer, som eventuelt kan være substituert med en alkylgruppe med 1-4 carbonatomer,

d) cycloalifatiske polyaminer av den generelle formel

2 hvor R er en gruppe 3 4 hvor R er hydrogen eller CH_-, R er -CH - og R 5 er en alkylengruppe, idet denne kan være 'den samme eller ikke for de to sub,ptituenter R^, og kan foreligge 0, 1 eller 2 ganger og kan inneholde 1-3 carbonatomer, e) aminoamidforbindelser og/eller imidazolingruppeholdige aminoamidforbindelser med aminhydrogenekvivalentvekter fra 90 til 175, f) fenol-formaldehyd-amin-kondensasjonsprodukter .(Mannichbaser) med minst to reaktive aminhydrogenatomer,

g) addukter av aminforbindelser i henhold til Ca) - Cf), fremstilt ved omsetning av overskudd av

amin med glycidylforbindelser ifølge A),

D) aromatfrie oppløsningsmidler og eventuelt

E) pigmenter, farvestoffer, akseleratorer, reaktive fortynnere, fyllstoffer og flytemidler.

Oppfinnelsen angår ytterligere en fremgangsmåte ved belegging eller trykking av overflater, hvilken fremgangsmåte utmerker seg ved at der som bindemiddel anvendes kunstharpiksblandinger i henhold til kravene.-

Videre angår oppfinnelsen et middel for anvendelse ved fremgangsmåten ved belegging eller trykking av overflater, hvilket middel utmerker seg ved at det som bindemiddel inneholder kunstharpiksblandinger i henhold til kravene.

Epoxyharpiksene som anvendes i henhold til oppfinnelsen, og som kan anvendes enkeltvis eller i blanding med hverandre, er flytende til halvfaste aromatiske glycidylethere, med mer enn én epoxygruppe pr. molekyl, som avledes fra flerverdige fenoler, spesielt bisfenoler, såsom novolaker, eller flytende alifatiske glycidylethere som avledes fra alifatiske flerverdige alkanoler, spesielt ethylenglycol, propylenglycol, butylenglycol, dipropylenglycol, tripropylen- glycol, tetrapropylenglycol, nonapropylenglycol, tetraethylen-glycol, neopentylglycol, glycerol, pentaerythritt og hvis epoxydverdier ligger mellom 0,30 og 0,7, spesielt mellom 0,50 og 0,6.

For mykning av epoxyharpiksen kan der i tillegg til de i nevnte kortkjedede alkanoler eventuelt samtidig anvendes kommersielle høyeremolekylære polyalkylenpolyetherpolyoler på basis av spesielt ethylenglycol og propylenglycol. Andelen av disse samtidig anvendte alkanoler retter seg etter deres molvekt og den ønskede grad. av mykning av epoxyharpiksen.

Cellulosederivatene som anvendes i henhold til oppfinnelsen, er kommersielle celluloseethere og celluloseestere erholdt ved omsetning av cellulose med alkylhalogenider (ethere) eller lavere monocarboxylsyrer (estere). Cellulosederivatets substitusjonsgrad vil variere med forholdet mellom reaksjons-komponentene.

Særlig foretrukne i henhold til oppfinnelsen er de produkter som er oppløselige i laverekokende organiske opp-løsningsmidler, såsom spesielt: Celluloseethere, såsom ethylcellulose med en substitusjonsgrad på 2,15 - 2,60, fortrinnsvis 2,42 - 2,60, celluloseestere, såsom celluloseacetat, med en substitusjonsgrad på 2,2 - 2,7,

celluloseacetobutyrat med et acetylinnhold på 2 - 30,5%, et butyrylinnhold på 15 - 54% og et hydroxylgruppeinnehold på 0,45 - 4,7%, men spesielt

celluloseacetopropionat med et acrylinnhold på 1,8 -

3,6%, et propionylinnhold på 40 - 46,5% og et hydroxyl-gruppeinnhold på 1,6-5,5%.

Ved den foretrukne anvendelse i henhold til oppfinnelsen anvendes disse cellulosederivater i trykksvertebindemidler i mengder svarende til et mengdeforhold epoxyharpiks/herder-blanding (A+C): cellulosederivat (B) på fra 0,5:1 til 5:1, spesielt fra 1:1 til 3:1.

Store andeler cellulosederivater har en gunstig virk-ning i retning av hurtigtørkende, klebefrie overflater, slik det er ubetinget nødvendig ved bruk av hurtigløpende trykkerimaskiner1ved trykket av rulle mot rulle. For store andeler forringer imidlertid filmens evne til å hefte til underlaget.

Mengden av cellulosederivater som anvendes, er i trykksverter ved trykk fra rulle til rulle begrenset innenfor snevre grenser på grunn' av den 'trykkehastighet som kreves,

mens området er mindre kritisk ved silketrykkmetoden..^j .

Ved den i henhold til oppfinnelsen likeledes mulige anvendelse som påstrykningsmidler og overflatebelegningsmidler, som kan påføres enten maskinelt eller manuelt, er en spontan overflateklebefrihet ikke alltid nødvendig eller ønsket, slik at andelen av cellulosederivater kan tilpasses de krav applika-sjonen fordrer, hvilket innebærer at andeler fra 10:1 til 15:1 er fullt anvendelige.

Mens ethylencellulose og celluloseacetat ikke er for-likelige med andre cellulosederivater, kan celluloseacetobutyrat og celluloseacetopropionat også blandes med hverandre.

De i henhold til oppfinnelsen som herdemiddel anvendte aminforbindelser er: ethylendiamin, propylendiamin, hexamethylendiamin, trimethylhexamethylendiamin, nonamethylendiamin, 1,12-diaminododecan, samt N- og N,N'-cyanethyleringsprodukter av disse diaminérj diethylentriamin, dipropylentriamin, triethylentetramin, tetra-ethylenpentamin, 3-(2-aminoethyl)-aminopropylenamin, bis-(3-aminopropyl)-ethylendiamin; 1,7-diamino-4-oxa-heptan, 1,7-diamino-3,5-dioxa-heptan, 1,10-diamino-4,7-dioxa-decan, 1,10-diamino-4,7-dioxa-5-methyl-decan, 1,ll-diamino-6-oxa-undecan, 1,ll-diamino-4,8-dioxa-undecan, 1,ll-diamino-4,8-dioxa-5-methyl-undecan, • 1,12-diamino-4,8-dioxa-5,6-dimethyl-7-propionyl-undecan, 1,12-diamino-4,9-dioxa-dodecan, 1,13-diamino-4,1O-dioxa-tridecan, 1,13-diamino-4,7-trioxa-5,8-dimethyl-tridecan, 1,14-diamino-4,11-dioxa-tetradecan, .1,14-diamino-4,7,10-trioxa-tetradecan, 1,16-diamino-4,7,10,13-tetra-oxa-hexadecan, 1,2 0-diamino-4,17-dioxa-eicosan; l-amino-4 (y-aminopropyl) -cyclohexan, 3-aminomethyl-3 ,.5 , 5-tri-methyl-cyclohexylamin, 4 , 4 '-diaminodicyciohexy 1-methan, 3,3'-"dimethyl-4,4<1->diaminodicyclohexy1-methan, bis-(aminomethy1)-cyclohexan, 1,4-diamino-cyclohexan; polyamider og imidazolingruppeholdige polyaminoamider på basis av monofettsyrer og polymere fettsyrer og overskudd av aminer med aminhydrogenekvivalentvekter på 90 - 175. Egnede aminoamider og imidazolingruppeholdige aminoamider er de forbindelser som i praksis anvendes i henhold til den kjente teknikk som herdemidler for epoxjyforbindelser, og som er kjent f.eks. fra de tyske patentskrifter nr. 972 -757 og 1 074 856, tyske utlegningsskrifter nr. 1 041 246, 1 089 544, 1 106495, 1 295 869 og 1 250 918, britiske patentskrifter nr. 803 517, 810 248, 873 224, 865 656 og 956 709, belgisk patentskrift nr. 593 299, fransk patentskrift nr. 1 264 244 og US patentskrifter nr. 2.705- 223, 2 712 001, 2 881 194, 2 966 478, 3 002 941, 3 062 773 og 3 188 566.

Som fordelaktige ved anvendelsen ifølge oppfinnelsen har de amminoamider og imidazolingruppeholdige aminoamider vist seg å være, som er fremstilt ved omsetning av: e (1) monocarboxylsyrer, såsom rettkjedede eller for- grenede alkylcarboxylsyrer med 16 - 22 carbonatomer, fortrinnsvis med 18 carbonatomer, såsom spesielt de naturlig forekommende fettsyrer såsom palmetinsyre, stearinsyre, oljesyre, linolje-syre, linolensyre og talloljefettsyre, eller

e (2) de ved polymerisasjon av umettede naturlig forekommende, og syntetiske énbasiske alifatiske fettsyrer med 16 - 22 carbonatomer, fortrinnsvis 18

carbonatomer, ved hjelp av kjente metoder frem-stillbare såkalte dimere fettsyrer (jfr. f.eks. tyske offentliggjørelsesskrifter nr. 1 443 938

og 1 443 968, tysk patentskrift nr. 2 118 702

og tysk utlegningsskrift nr. 1 280 852). Typiske i handelen forekommende polymeriserte fettsyrer har omtrent den følgende sammensetning: monomere syrer 5- 15 vekt% dimere syrer 60- 80 vekt% trimere og høyerefunk-

sjonelle syrer 10- 35 vekt% Det kan imidlertid også anvendes andre fettsyrer, hvis innhold av trimerer og høyerefunksjonelle

syrer eller hvis innhold av dimerer er blitt an-riket gjennom egnede des tillasjonsmetoder, eller fettsyrer som er blitt hydrogenert etter kjente metoder, eller

e (3) carboxylsyrer erholdt ved copolymerisering av umettede høyere fettsyrer med 16 - 22 carbonatomer, spesielt 18 carbonatomer, eller av deres estere med aromatiske vinylforbindelser (se f.eks. britisk patentskrift nr. 803 517) eller av d.ijuy carboxylsyrer erholdt ut fra addisjonsproduktene av acrylsyre med høyere monomere fettsyrer med

16 - 22 carbonatomer, som er erholdt ved carboxy-lering av umettede monomere fettsyrer med 16. - 22 carbonatomer, eller

e (4) syrer fremstilt ved addering av fenol eller sub-stitus j onsprodukter av fenol til umettede monocarboxylsyrer såsom hydroxyfenylstearinsyre (se f .eks. tysk offentliggjørelsesskrift nr.. 1 54 3 754) eller 2 ,2-bis-(hydroxyfenyl)-valeriansyre, eller addisjonsprodukter av fenol

•og polycarboxylsyrer, såsom dimere fettsyrer

(se f.eks. US patentskrift nr. 3 468 920)

méd polyaminer i et mengdeforhold mellom amingrupper og car-boxylgrupper som er større enn 1.

Vanligvis blir syrene i de ovennevnte grupper anvendt enkeltvis ved kondensasjonen med polyaminene, men også blandinger kan anvendes. En særlig betydning i faget har polyaminoamidene og polyaminoimidazolinene av de under punktene e (1) og 2 (2) nevnte monomere og polymere fettsyrer fått, og disse foretrekkes derfor for anvendelse i henhold til oppfinnelsen.

Som aminkomponenter som i henhold til oppfinnelsen anvendes for fremstilling av polyaminoamidene anvendes polyaminer såsom

e (5) polyalkylenpolyaminer av den generelle formel II, såsom polyethylenpolyaminer, som f.eks. diethylentriamin, triethylentetramin, tetra-ethylenpentamin, eller polypropylenpolyamin,

samt de ved cyanethylering av polyaminer, spesielt av ethylendiamin, med påfølgende hydrogenering erholdte polyaminer (brosjyre fra BASF AG, 1976) eller

e (6) eventuelt substituerte alkylenpolyaminer av

den generelle formel I, såsom ethylendiamin, propy lendiamin,. -bu ty lendiamin))---hexy lendiamin og blandinger av to eller flere av de under punktene e(5) og 2(6) nevnte aminer. Det foretrekkes å anvende de under punkt e(5) nevnte'polyaminer.

De i henhold til oppfinnelsen foretrukne aminoamider og imidazolingruppeholdige aminoamider har aminhydrogenekvivalentvekter på fra 90 til 175.

Som Mannichbaser forståes i tilknytning til oppfinnelsen reaksjonsprodukter av fenoler, formaldehyd og flerverdige aminer. Som fenoler kan der anvendes monofenoler, såsom fenol, ortho-, metha- og para-cresol, de isomere xylenoler, para-tert-butylfenol, para-nonylfenol, a-nåfthol,. (3-nafthol, samt di- og polyfenoler såsom resorcin, hydrokinon, 4,4<1->dioxy-difenyl, 4,4'-dioxydi fenylether, 4,4'-dioxydifenylsulfon,4,4<1->di-oxyfenylmethan og bisfenol A, samt de som novolaker betegnede kondensasjonsprodukter av fenol og formaldehyd.

Som flerverdi<g>e aminer kan man anvende de under punkter Ca) og C b) nevnte diaminer, men spesielt hexamethylendiamin, trimethylhexamethylendiamin, diethylentriamin, triethylentetramin og xylyiendiamin og blandinger av disse aminer. Egnede er likeledes de ved aminutskiftning fremstilte Mannichbaser som er beskrevet i tysk offentliggjørelsesskrift nr. 2 805 853.

De under punkter Ca) -Cf) nevnte aminforbindelser kan foraddukteres med en del av den for fullstendig herding nødvendige mengde epoxyharpiks. For dette formål anvendes fortrinnsvis de lavereviskøse alifatiske og aromatiske glycidylethere, såsom neopentylglycoldiglycidylether eller bisfenol-A-diglycidylether eller bisfenol-F-diglycidylether. Addukte-ringsgraden bestemmes ut fra de i hvert tilfelle anvendte amin- og epoxyharpikskomponenter og reguleres slik at total-blandingen gir klare filmer.

De under punkt C) nevnte komponenter kan anvendes så-

i

vel enkeltvis som i blanding med hverandre.

Anvendelse av de på dette område vanlige alkoholiske, fenoliske og aminiske akselleratorer foretrekkes i henhold til oppfinnelsen ved anvendelse av herdemidlene ifølge punkter Ca) -Cd) og C g) for å oppnå raskere herdning ved romtemperatur. Slike forbindelser er f.eks. benzylalkohol, furfurylalko-hol, nonylfenol, para-tert^butylfenol, dimethylaminomethyl-fenol og tris-(dimethylaminomethyl)-fenol.

Om nødvendig kan man dessuten også anvende de på de^te^ område vanlige reaktive fortynnere, såsom cresylglycidylether, p-tert-butylfenylglycicylether, fenylglycidylether, alkyl-hexylglycidylether.

For blandingene som anvendes i henhold til oppfinnelsen, velges oppløsningsmidlet også under hensyntagen til den trykkemetode som skal anvendes.

Således benyttes der ved trykkemetoder med stor trykkehastighet (rotasjonstrykk) raskt fordampende oppløsnings-midler, såsom blandinger av lavere alifatiske alkoholer med 1-4 carbonatomer, estere, såsom eddiksyreethylester,

-propylester, -isopropylester, -butylester og -isobutylester

og ketoner, såsom aceton, methylethylketon, methylisobutyl-keton og methyl-n-butylketon.

For trykkemetoder med liten trykkehastighet, såsom f.eks. ved silketrykkmetoden, og likeledes ved overflate-belegning/ kan man også anvende oppløsningsmidler med relativt lang fordampningstid, såsom de på dette område vanlige glycol-ethere og -ace.tater, eventuelt i blanding med andre for den valgte trykkemetode egnede oppløsningsmidler.

Ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan

både uorganiske og organiske substrater trykkes eller belegges. Det dreier seg om de i trykkeriindustrien vanlige folier

av f.eks. polyamider, polyestere eller polyesteramider, varmeømfintlige folier av f.eks. polyethylen og polypropylen, coekstruderingsfolier av polyethylen og polypropylen, ube-handlede eller med polymerer belagte eller med nitrocellulose lakkerte celluloseglassfolier, papir, kartong og eventuelt polyvinylklorid og dets copolymerer, samt metallfolier, såsom f.eks. aluminiumfolier. Eventuelt kan der også anvendes kom-binasjoner av disse materialer. Belegging kan foretas på de i byggesektoren vanlige materialer, såsom f.eks. betong, metall, tre og kunststoffer.

Fremstilling av materialene

1. Epoxyharpiksmaterialer

a) I en blanding bestående av 10,0 g et&anol, 2 7,2 g ethylacetat og 37,0 g aceton oppløses 15,0 g novolak-epoxyharpiks (epoxydverdi = 0,56) og 10,8 g celluloseacetopropionat under omrøring og svak oppvarmning.

Etter avkjøling er oppløsningen ferdig til bruk

(eksempel 16, tabell 3).

b) I en blanding bestående av 50,0 ethylacetat og 10,0 g methylethylketon blir 10,5 g novolak-epoxyharpiks

(epoxydverdi = 0,56), 10,5 g bisfenol-A-epoxyharpiks (epoxydverdi = 0,52) 14,0 g cellulosepropionat og 5,0 g ketonharpiks oppløst under omrøring og svak oppvarmning. Etter avkjøling erholdes en blanding som er ferdig

til bruk, og som oppviser en svak uklarhet, som imidlertid ikke.har noen innflytelse på glansen av den ferdige trykte film (eksempel 28, tabell 2)..

2 . Herdermaterialer-

a) I en blanding bestående av 7,0 g ethanol, 6,0 g ethylacetat og 5,5 g aceton oppløses 2,7 g dipropylentriamin under omrøring, hvoretter det tilsettes 3,8 g bisfenol-A-epoxyharpiks (epoxydverdi = 0,52) . Etter oppvarmning i 3 timer ved 4 0 - 50°C avkjøles blandingen til romtemperatur. Herderoppløsningen er da ferdig til bruk (eksempel 16, tabell 4). b) I'17,1 g ethanol oppløses 7,9 g herder nr. 13 (tabell 2) under omrøring. Oppløsningen er umiddelbart klar til

bruk (eksempel 28, tabell 4).

Bruksferdige blandinger med riktig blandingsforhold erholdes når man til 100 g av oppløsningene ifølge henholds-vis la) og lb) tilsetter 25 g av oppløsningene ifølge henholds-vis 2a) og 2b) og blander godt (eksempler 16 og 28, tabell 5) .

i

På tilsvarende måte fremstilles samtlige av de i

tabellene 3 og 4 oppførte harpiks- og herdermaterialer og de i tabell 5 oppførte blandinger.

Fremstilling av trykksverter

Etter ferdigfremstillingen blir epoxyharpiksoppløs-ningene pigmentert under anvendelse av.de £.trykksverteindustrien vanlige dispergeringsinnretninger. For dette formål kan der anvendes organiske og uorganiske pigmenter og'H' f. II likeledes oppløselige farvestoffer i de på dette område vanlige mengder. Etter blandingen av herderkomponenten og epoxyharpikskomponenten i det riktige blandingsforhold (se tabell V) fortynnes de ferdige trykkfarver til den viskosi-tet som kreves ved den trykkemetode som skal anvendes.

Med et utvalg av de således fremstilte trykkfarver ble det med en kommersiell trykkemaskin foretatt trykking

på polyethylen og alumin.iumfolie fra rulle på rulle. Trykkene var fysikalsk tørre straks oppløsningsmidlet var fordampet, slik at det ikke ble iakttatt noen klebning eller avsmitting av trykksverten til baksiden av den opprullede folie. Etter henstand i 7 dager ved romtemperatur ble trykkene underkastet en utførlig, i trykksverteindustrien vanlig test. Verdiene for de mekaniske, kjemiske og termiske bestandig-hetsegenskaper er oppført i tabellene VI og VII.

Beskrivelse av de anvendte testmetoder

1. Vedheftningsstyrke

Bestemmelsen - av styrken av vedheftningen av trykk-filmer til et underlag ble foretatt med "Tesafilm"-strimler.

I hvert tilfelle ble 10 påklebede strimler hurtig eller'langsomt revet av.

2. Avskrapningsbestandighet

Trykkfilmene.ble skrapet mer eller mindre sterkt med fingerneglen.

3. Kjemisk bestandighet

Etter henstand i 24 timer i det aktuelle kjemikalium blir trykkfilmens mekaniske egenskaper, såsom hefteevne og motstandsdyktighet mot'skraping Og skrubbing undersøkt direkte etter uttagningen fra testmediet og likeledes etter 10 minutters oppholdstid i luft.

4. Motstandsdyktighet mot forsegling

Ca. 4 cm brede strimler av trykk på aluminiumfolie

brettes med trykkside mot trykkside og forsegles mot hverandre ved temperaturer stigende fra 80° til 250°C i en Brugger-forseglingsautomat ved anvendelse av en trykkbelastning på 1 kg/cm 2 og en forseglingstid på 1 sekund. Etter avkjøling<1>foretas utbretting og bedømmelse.

Bedømmelse ved testmetoder 1- 3

1 meget bra (film uten lyter)

2 bra (isolerte, punktformige skader)

3 tilfredsstillende (tydelige skader)

4 tilstrekkelig (store flater av filmen skadet)

5 utilstrekkelig (filmen ødelagt)

Bedømmelse ved testmetode 4

0 filmen absolutt lytefri

1 knitring, men ingen beskadigelse av filmen

2 mindre enn 5% av filmen skadet

3 mindre enn 10% av filmen skadet

4 mindre enn 25% av filmen skadet

5 mer enn 2 5% av filmen skadet

Som de angitte verdier viser, ble det ved anvendelse av de nye kunstharpiksblandinger som trykksvertebindemidler oppnådd meget god kjemikaliebestandighet og fremfor alt tydelig bedre varmebestandighet (motstandsdyktighet mot forsegling) enn for de tidligere kjente to-komponentige trykksverter på epoxyharpiksbasis ..

Claims

1. Anvendelse av herdbare kunstharpiksblandinger som bindemiddel i overflatebelegg og i trykksverter for dyptrykk, fleksotrykk og silketrykk, hvilke kunstharpiksblandinger ,(jH| • består av: A. Glycidylforbindelser med mer enn én epoxygruppe pr. molekyl og epoxyverdier fra 0,35 til 0,70, og B. celluloseethere og/eller celluloseestere, og C. én eller flere aminforbindelser med minst to reaktive aminhydrogenatomer, valgt blanta) alifatiske polyaminer av den generelle formel

hvor R er en alkylgruppe med 1-4 carbon atomer eller hydrogen, R' er hydrogen eller gruppen -CH2 -CH2 -CN, og x er et tall fra 2 til 6, b) polyalkylenpolyaminer av den generelle formel

hvor R er en alkylgruppe med 1-4 carbonatomer eller hydrogen, mens x er et tall fra 2 til 6 og y er et tall fra 2 til 4, og c) polyetheraminer av den generelle formel

hvor n er et tall fra 3 til 5, z er 0, 1, 2 i eller 3, og R''" er en alkylengruppe med 1 -.12 carbonatomer, som eventuelt kan være substituert med en alkylgruppe med 1-4 carbonatomer, d) cycloalifatiske polyaminer av den generelle formel

hvor R 2 er en gruppe VI i

3 4 hvor R er hydrogen eller CH^ -, R er ~ CE^~ og R^ er en alkylengruppe, idet denne kan være den samme eller ikke for de to substituenter R , og kan foreligge 0, 1 eller 2 ganger og kan inne holde 1-3 carbonatomer, e) aminoamidforbindelser og/eller imidazolingruppeholdige aminoamidforbindelser med aminhydrogenekvivalentvekter fra 90 til 175, f) fenol-formaldehyd-amin-kondensasjonsprodukter (Mannichbaser)med minst to reaktive aminhydrogenatomer, g) addukter av aminforbindelser i henhold til Ca) - Cf), fremstilt ved omsetning av overskudd av amin med glycidylforbindelser ifølge A), D) aromatfrie oppløsningsmidler og eventuelt E) pigmenter, farvestoffer, akseleratorer, reaktive fortynnere, fyllstoffer og flytemidler.

2. Anvendelse av herdbare kunstharpiksblandinger ifølge krav 1, karakterisert ved at der som glycidy lforbi#tdelser i henhold til punkt A) anvendes glycidylethere på basis av novolaker med epoxydverdier fra 0,50 til 0,60..

3. Anvendelse av herdbare kunstharpiksblandinger ifølge krav 1, karakterisert ved at der som aminforbindelser ifølge punkt C) anvendes monocyanethylert trimethylhexamethylendiamin, dipropylentriamin, 1,12-diamino-4,1-dioxa-dodecan, isoforondiamin, aminoamid på basis av en C^g-monocarboxylsyre og tetraethylen-pentamin, aminoamid på basis av dimeriserte fettsyrer og triethylentetramin eller Mannichbaser på basis av fenol, formaldehyd og trimethylhexamethylendiamin eller p-tert-butylfenol, formaldehyd og trimethylhexamethylendiamin og xylylendiamin.

4. Anvendelse av herdbare kunstharpiksblandinger ifølge krav 1, karakterisert ved at der som harpiks/herder-blandinger anvendes blandinger av A) novolak-glycidylether med en epoxydverdi på fra 0,55 til 0,57 og B) celluloseacetopropionat i en mengde av fra 1:1 til 3:1, beregnet på basis av epoxyharpiks/herdermengde, og C) et addukt av • neopen tylglycolglycidylether og dipropylentriamin med en aminhydrogenekvivalentvekt på 71.

5. Anvendelse av harpiks/herder-blandinger ifølge krav 4, karakterisert ved at der som herdemiddel ifølge punkt C) anvendes en blanding av dipropylendiamin (aminhydrogenekvivalentvekt 2 8) og Mannichbasen av p-tert-butylfenol, formaldehyd og trimethylhexamethylendiamin og xylylendiamin (aminhydrogenekvivalentvekt 2 4) . i

6. Anvendelse av harpiks/herder-blandinger ifølge krav 4, karakterisert ved at der som herdemiddel anvendes en blanding av et addukt av isoforondiamin og bisfenol-A-diglycidylether (epoxydverdi 0,52) med benzylalkohol og nonylfenol som aksellerator, med en aminhydrogenekvivalentvekt for blandingen på 111, og Mannichbasen av p-tert-butylfenol, formaldehyd og trimethylhexamethylendiamin og xylylendiamin (aminhydrogenekvivalentvekt 2 4) .

7. Anvendelse av harpiks/herder-blandinger ifølge krav 4, karakterisert ved at der anvendes en blanding av et- addukt av isoforondiamin og bisfenol-A-diglycidyleth er (epoxydverdi 0,52) med benzylalkohol og nonylfenol som aksellerator og en aminhydrogenekvivalentvekt av blandingen på 111, og dipropylentriamin.

8. Anvendelse' av harpiks/herder-blandinger ifølge krav 1 - 7, karakterisert ved at der som cellulosekomponent ifølge punkt B) anvendes celluloseacetopropionat.

9. " Fremgangsmåte ved belegging eller trykking av overflater, karakterisert ved at der som bindemiddel anvendes kunstharpiksblandinger bestående av: A. Glycidylforbindelser med mer enn én epoxygruppe pr. molekyl og epoxyverdier fra 0,35 til 0,70, og B. celluloseethere og/eller celluloseestere, og C. én eller flere aminforbindelser med minst to reaktive aminhydrogenatomer, valgt blanta) alifatiske polyaminer av den generelle formel

hvor R er en alkylgruppe med 1-4 carbonatomer eller hydrogen, R' er hydrogen eller gruppen -Cr^ -Cr^ -CN, og x er et tall fra 2 til 6,b) polyalkylenpolyarniner av den generelle formel

hvor R er en alkylgruppe med 1-4 carbonatomer 'VI eller hydrogen, mens x er et tall fra 2 til 6 og y er et tall fra 2 til 4, og c) polyetheraminer av den generelle formel

hvor n er et tall fra 3 til 5, z er 0, 1, 2 eller 3, og R er en alkylengruppe med 1-12 carbonatomer, som eventuelt kan være substituert med en alkylgruppe med 1-4 carbonatomer, d) cycloalifatiske polyaminer av den generelle formel

2 hvor R er en gruppe

3 4 hvor R er hydrogen eller CH_-, R er -CH - og 5 R J Å R er en alkylengruppe, idet denne kan være den samme eller ikke for de to substituenter R^, og ikan foreligge 0, 1 eller 2 ganger og kan inneholde 1-3 carbonatomer, e) aminoamidforbindelser og/eller imidazolingruppeholdige aminoamidforbindelser med .aminhydrogenekvivalentvekter fra 90 til 175, f) fenol-formaldehyd-amin-kondensasjonsprodukterVI (Mannichbaser)med minst to reaktive aminhydrogen^ atomer, g) addukter av aminforbindelser i henhold til Ca) Cf), fremstilt ved omsetning av overskudd av amin med glycidylforbindelser ifølge A), D) aromatfrie oppløsningsmidler og eventuelt E) pigmenter, farvestoffer, akseleratorer, reaktive fortynnere, fyllstoffer og flytemidler.

10. Middel for anvendelse ved fremgangsmåten ifølge krav 9, karakterisert ved at det som bindemiddel inneholder kunstharpiksblandinger bestående av: A. - Glycidylforbindelser med mer enn én epoxygruppe pr. molekyl og epoxyverdier fra 0,35 til 0,70, og B. celluloseethere og/eller celluloseestere, og C. én eller flere aminforbindelser med minst to reaktive aminhydrogenatomer, valgt blanta) alifatiske polyaminer av den generelle formel

hvor R er en alkylgruppe med 1-4 carbonatomer. eller hydrogen, R' er hydrogen eller gruppen -CH2~ CH2 -CN, og x er et tall fra 2 til 6, i b) polyalkylenpolyaminer av den generelle formel

hvor R er en alkylgruppe med 1-4 carbonatomer i eller hydrogen, mens x er et tall fra 2 til 6 og y er et tall fra 2 til 4, og. c) polyetheraminer av den generelle formel

hvor n er et tall fra 3 til 5, z er 0, 1, 2 eller 3, og R er en alkylengruppe med 1-12 carbonatomer, som eventuelt kan være substituert med en alkylgruppe med 1-4 carbonatomer,d) cycloalifatiske polyaminer av den generelle formel

hvor R^ er en gruppe

3 4 hvor R er hydrogen eller CH_-, R er -CH„- og5 R J . R ^ R er en alkylengruppe, idet denne kan være den samme eller ikke for de to substituenter R^, og kan foreligge 0, 1 eller 2 ganger og kan inne-i holde 1-3 carbonatomer, e) aminoamidforbindelser og/eller imidazolingruppeholdige aminoamidf orbindelser med aminhydrogen--ekvivalentvekter fra 90 til lhs, f) f enol-f ormaldehyd-amin-kondensas jonsprodukteip| , (Mannichbaser)med minst to reaktive aminhydrogenatomer, g) addukter av aminforbindelser i henhold til Ca) - Cf), fremstilt ved omsetning av overskudd av amin med glycidylforbindelser ifølge A), D) aromatfrie oppløsningsmidler og eventuelt E) pigmenter, farvestoffer, akseleratorer, reaktive fortynnere, fyllstoffer og flytemidler.