NO811584L

NO811584L - Hurtigstoept legeringsbaand med uensartede deler.

Info

Publication number: NO811584L
Application number: NO811584A
Authority: NO
Inventors: Brian Laurance Ward
Original assignee: Allegheny Ludlum Steel
Priority date: 1980-10-22
Filing date: 1981-05-08
Publication date: 1982-04-23
Also published as: KR830005931A; RO82806A; PL231039A1; ES502057A0; KR850000920B1; AT382331B; DE3165829D1; CA1194271A; ES8206236A1; BR8102814A; AU6997481A; MX165980B; EP0050397A3; HU183417B; JPS5772756A; YU96681A; EP0050397B1; EP0050397A2; MX155476A; JPH0478386B2

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et nytt og forbedret metallbåndmateriale, og nærmere bestemt et hurtigstøpt metallbånd med ulike langsgående partier som er metallurgisk bundet til hverandre under støpingen av båndet. Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte og apparatur for fremstilling av slikt bånd.

Oppfinnelsen er rettet på båndmaterialer, både amorfe, krystallinske eller kombinasjoner derav, med ulike partier.

I en foretrukket utførelsesform vedrører oppfinnelsen metall-legeringer i båndform hvori minst et parti av dette er amorft. I foreliggende beskrivelse betyr uttrykket "amorft" en sammensetning hvori minst 50 % er amorft hvilket normalt måles ved røntgendefraksjon.

Fra de tidlige 1900'år har det vært publisert, så som i US-patenter nr. 905.758 og 993.904 at metallbåndmateriale kunne fremstilles kontinuerlig ved å avgi smeltet metall på en bevegelig kjøleoverflate. Nyere arbeider så som US-patent nr. 4.142.571 angir spesifikke raffinementer ibåndstøp-ingsmunnstykket-strukturen for å hjelpe fremstillingen av båndmateriale. Også forskjellige publikasjoner deriblant US-patent nr. 3-856.513 beskriver foretrukne legeringer, spesielt for fremstilling av amorft bånd og trådmateriale.

For visse anvendelser er det funnet fordelaktig å sammen-føye minst 2 stykker av båndmaterialet langsetter deres lengdeakse. Slik sammenføyning kan brukes for å oppnå et bånd med en større total bredde, eller kan brukes for å sammenføye ulike partier. Vanlige teknikker for sammenføy-ning av flere bånd er sveising, slaglodding og lodding. Visse faktorer imidlertid, så som varme og'spesielt varme-gradient som oppstår under sveising, slaglodding og lodding kan påvirke kvaliteten av en slik sammensetning på uheldig måte eller kvaliteten til det multiplekse båndmateriale.

Som forut nevnt vedrører en foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse båndmateriale hvori minst et avvikende parti er amorft. Amorfe metallegeringer er sådanne som fremstilles ved en fremgangsmåte hvori krystall isering unngås, normalt ved ekstremt hurtig kjøling av metallet fra den flytende tilstand. En sådan kjølehastighet er vanlig-vis av størrelsesorden minst ca. 10 4oC pr. sek.. På grunn av deres atomære anordning og sammensetning kan noen amorfe legeringer ha forsterkede egenskaper så som høyere styrke og øket bestandighet mot kjemiske angrep sammenlignet med konvensjonelle krystallinske legeringer. Derfor kan slike amorfe legeringer være ideelt egnet for bruk så som, men ikke begrenset til, barberbladkantmaterialer, på grunn av sine styrke-, hardhets-, strekkfasthetsegenskaper og korrosjonsbestandighet. Visse amorfe materialer er også kjent å ha forsterkede magnetiske og elektriske egenskaper og båndet ifølge foreliggende oppfinnelse kan være ønsket for elektriske anvendelser. ■■

Foreliggende oppfinnelse vedrører likeledes hurtigstøpte krystallinske materialer som har flere anvendelsesområder.Foreliggende oppfinnelse omfatter videre kombinasjoner av ulike krystallinske materialer, ulike amorfe materialer og kombinasjoner derav hvor det ér ønskelig å anvende slike ulike materialer for å redusere de totale kostnadene til blandingematerialet, eller multipleks bånd, eller for å

lokalisere ønskede egenskaper, dimensjoner, etc. av ulike materialer i et sammensatt bånd. For eksempel kan foreliggende oppfinnelse anvendes for å fremstille delikate materialer ved samtidig frembringelse av kantpartier av et mer robust materiale hvilket ville lette håndteringen av det delikate materialet.. Etter fremstilling kunne håndter-ingspartiene lett trimmes fra båndet. Også denne oppfinnelse kunne anvendes for å sammen.føye legeringer som har forskjellige termiske elektriske egenskaper egnet for bruk i

fremstilling av termokupler eller multiple termokupler. Dertil kan foreliggende oppfinnelse anvendes for å støpe bånd med forskjellige dimensjoner gjennom bredden derav for tilsiktet å variere mekanisk styrke, elektriske egenskaper, etc. gjennom båndets tverrsnitt. Videre kan oppfinnelsen brukes for å fremstille bånd med legeringer av forskjellige ekspansjonskarakteristika gjennom tverrsnittet derav. Så-

ledes kan gjennom oppvarming av et slikt bånd en tilsiktet kurvelineær båndkonfigurasjon oppnås. Båndet ifølge oppfinnelsen kan anvendes på flere måter, og de ovennevnte eks-empler er bare for å illustrere dette og skal ikke forstås som noen begrensning av foreliggende oppfinnelses omfang.

Følgelig ønskes et nytt og forbedret multiplekst båndmateriale hvori ulike partier er sammensatt på en måte som ikke skadelig påvirker hverken den totale kvaliteten til slike enkelte båndkomponenter eller helheten til hvert av slike bånd. Likeledes ønskes en ny og forbedret fremgangsmåte og apparat for fremstilling av slike båndkomponenter og multiplekse kombinasjoner. Foreliggende oppfinnelse kan sammenfattes som tilveiebringelse av et nytt og forbedret

■hurtig, avkjølt støpt metallbånd omfattende flere ulike partier hvor hvert parti er metallurgisk legeringsbundet under støpingen til tilstøtende partier langs båndets lengdeutstrekning. I fremgangsmåten og apparatet for fremstilling av slikt bånd avgis en strøm av smeltet metall til en støpeoverflate fra en første smeltedigel og minst en ytterligere ulik strøm av smeltet metall avgis på støpeover-flaten slik at en ytre kant av den ulike strøm kommer i kontakt med den ytre kantdelen av det tilstøtende ulike materialet under dannelse av en metallurgisk legeringsbindihg mellom disse under støping.

Blant fordelene ved foreliggende oppfinnelse er muligheten for å kombinere flere ulike partier til et sammensatt båndmateriale med en metallurgisk legeringsbinding mellom til-støtende ulike partier som dannes under støpingen av slikt båndmateriale uten uheldig påvirkning av kvaliteten eller egenskapene til de enkelte båndpartier.

Et formål ved foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et bånd av hurtigstøpt båndmateriale med minst 2 ulike partier som er metallurgisk legeringsbundet langs båndets lengde og derved danner et multiplekst bånd eller sammensatt bånd som har forskjellige egenskaper, struktur eller kvalitet i hver del av båndet.

En annen fordel ved foreliggende oppfinnelse er tilveiebringelse av en fremgangsmåte og et apparat for hurtigstøp-ing av båndmateriale bestående av ulike partier som er metallurgisk legeringsbundet til hverandre langs båndets lengde under støpeoperasjonene uten skadelig å påvirke kvaliteten eller egenskapene til båndmaterialet.

En videre fordel ved foreliggende oppfinnelse er at hvor. styrke, korrosjonsbestandighet og andre egenskaper bare kreves ved en kant eller kantene til båndmaterialet behøver de dyre legeringsbestanddeler så som kobolt og molybden bare og brukes ved slike kantpartier av et multiplekst båndmateriale, hvilket reduserer kostnadene ved båndet.

Et annet formål ved foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et bånd av metallurgisk legeringsbundede amorfe og krystallinske partier uten å bevirke at den amorfe delen krystalliseres under bindingen derav. Et annet formål er å tilveiebringe et bånd av bestanddeler som er sammenføyet i en overgangssone hvor en legering som er formet i overgangssonen har forsterkede egénskaper overfor sådanne i de sarnmenføyede partier.

Disse og andre formål og fordeler vil fremgå klarere ved henvisning til den følgende detaljerte beskrivelse og de medfølgende tegninger. Figur 1 er et tverrsnitt forfra av et apparat ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 2 er et forstørret tverrsnitt av munnstykkeområdet til apparatet som er vist i fig. 1. Figur 3 er et delvis perspektiv som illustrerer et alternativt apparat ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 4 er et perspektiv av støpeoverflaten og båndet som er støpt på denne fra et apparat som er vist i fig. 3. Figur 5 viser ovenfra et alternativt apparat ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 6 viser perspektivisk et alternativt apparat ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 7 er et tverrsnitt av en foretrukket smeltedigel og munnstykke ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 8 er en kurve av en energifordelings-røntgenanalyse for elementet nikkel tatt på tvers av båndet i eksemplet. Figur 9 er en kurve av en energifordelings-røntgenanalyse for elementet silisium tatt på tvers av båndet i eksemplet. Figur 10 er en kurve av Knoop-hårdheten ved en belastning på 200 g tatt på tvers av båndet i eksemplet.

I tegningene illustrerer fig. 1 og 2 et foretrukket apparat ifølge oppfinnelsen. Som vist i fig. 1 inneholder dette apparatet en første smeltedigel 10 med et innvendig hulrom som er konstruert for å motta og romme smeltet metall. Den første smeltedigelen 10 inneholder også et munnstykke 10a hvorigjennom en første strøm av smeltet metall avgis fra hulrommet til en støpeoverflate 18. I en foretrukket utførelsesform støpes det kontinuerlige båndmaterialet 30 på en relativt glatt, ytre overflate 18 av en sirkulær trommel eller hjul 13. Andre konfigurasjoner enn denne sirkulære kan anvendes, f.eks. kan båndet ifølge foreliggende oppfinnelse støpes på et bevegelig belte som vist i fig. 6, på den innvendige flaten av en trommel mellom et par motstående ruller, i en kjølevæske eller lignende.

I en foretrukket utførelsesform består støpeelementet 13

av et vannavkjølt presipiteringsherdet kopperlegeringshjul av ca. 90 % kopper. Kopper og kopperlegeringer velges på

grunn av sin høye termiske ledningsevne, og slitasjebestand-ighet, men også stål, messing, aluminium, aluminiumlegering-er eller andre materialer kan brukes alene, eller multidels-

hjul med hylser av molybden eller andre materialer kan også benyttes. Likeledes, kjøling kan utføres ved bruk av et annet medium enn vann, vann velges på grunn av sine lave kostnader og lette tilgjengelighet.

Under drift av båndstøpingsapparatet ifølge foreliggende oppfinnelse må den utvendige overflaten 18 til støpehjulet 13 kunne absorbere den varme som frembringes ved kontakt mellom smeltet metall ved begynnelsesstøpepunktet, og denne varmen må hovedsakelig ledes inn i kopperhjulet under hver omdreining av. hjulet. Fjerning av denne varmen kan f.eks. utføres ved å føre en tilstrekkelig vannmengde gjennom innvendige kanaler som befinner seg nær overflaten til støpe-hjulet 13. Eventuelt kan kjølemediet føres til undersiden av støpeoverflaten. Selvfølgelig kan kjøleskapteknikker og lignende anvendes for å justere og optimalisere avkjøl-ingshastigheter, f.eks. for å bevirke hjulekspansjon eller kontraksjon under båndstøping.

Enten en trommel, hjul eller belte anvendes for støping, bør støpeoverflaten 18 generelt være glatt og symmetrisk for å maksimalisere jevnheten i båndstøpingen. For eksemp--el bør i visse båndstøpingsoperasjoner hvor det ønskes å støpe jevnt dimensjonert bånd avstanden mellom den ytre støpeoverflaten 18 og flatene som avgrenser åpningen eller munnstykket 10a eller lia som tilfører smeltet metall på støpeoverflaten 18 ikke avvike særlig fra en ønsket eller fastsatt avstand. Denne avstanden skal i det følgende kalles standoff-avstanden eller gap. Gapet ved hvert munnstykke bør normalt holdes hovedsakelig konstant under støpe-operasjonen når det er operatørens hensikt å støpe.jevnt dimensjonerte båndpartier fra dette munnstykket. Hvis imidlertid kontrollerte variasjoner av tykkelsen ønskes enten i den ferdige sammensetning eller i visse sammensatte bånd av sammensetningen, kan en programmert standoff-avstand både for hele munnstykket-komponentanordningen og/eller for hvert munnstykke som bidrar anvendes.

Hvis støpeelementet er en trommel eller et hjul bør element et konstrueres nøyaktig slik at det ikke kommer ut av banen under operasjonen for å sikre jevn båndstøping. Følgelig har man funnet at en trommel eller et hjul som avviker fra banen med ca. 0,5 mm eller mer kan ha en dimensjonal ustabi-litetsorden som, med mindre den korrigeres eller kompenser-es under drift kan være uakseptabel for visse båndstøpings-operasjoner. Man har funnet at akseptabel dimensjonssymme-tri kan oppnås ved å fabrikkere et hjul eller en trommel

fra et enkelt fullstendig stykke av kaldrullet eller smidd kopper. Som ovenfor nevnt kan imidlertid alternative materialer anvendes.

De smeltede materialene som skal støpes i apparatet som her er beskrevet, holdes fortrinnsvis igjen i en smeltedigel eller trakt som er utstyrt med tilsvarende munnstykke. Munnstykket er gjerne, men ikke nødvendigvis, anbrakt i en nedre del av smeltedigelen som vist i tegningene. Munnstykket kan være en integral del av smeltedigelen eller kan bestå av separate materialer som er satt fast i smeltedigelen.

Smeltedigelen er konstruert for å ta imot og romme smeltet metall. Riktige materialer må anvendes for smeltedigelen for å motstå smeltet metall-betingelser, og hvor smeltedigelen'ikke har en monolittisk struktur, må skjøtene og sømm-ene mellom adskilte deler av smeltedigelen sammensettes slik at smeltet metall forhindres i å lekke ut under vedvarende drift.

En foretrukket smeltedigel 10 for kontinuerlig produksjon av hurtigstøpt båndmateriale er illustrert i detalj på fig.

7. Den del av smeltedigelen 10 som rommer det smeltede

metallethvilken er dannet mellom de innvendige flater, kan ha forskjellige former. I en foretrukket utførelsesform har imidlertid et øvre parti av smeltedigelen 10 et betydelig større tverrsnittvolum enn munnstykkeområdet til smeltedigelen 10 for at smeltet metall hodehøyde over munn-. stykket 10a i det vesentlige er upåvirket av mindre variasjoner i smeltet metallvolum i smeltedigelen 10. En slik

struktur bidrar til at det opprettholdes et hovedsakelig

konstant metallostatisk trykkhode ved munnstykket, selv med små variasjoner i metallvolumet som kan opptre i smeltedigelen 10 ved vedvarende eller kontinuerlige støpeoperasjoner. Støpingen kan også utføres under utvendig påsatt trykkutstyr som kunne konstrolleres direkte.

Som vist i fig. 7 foretrekkes det at de innvendige veggene til smeltedigelen 10 konvergerer not hverandre i retning munnstykket 10a, og at slike innvendige vegger er buede, avrundede eller generelt kurvelineære på steder med bøy eller bend i smeltedigelen 10 for å minimalisere metallturbu-lerisen i denne under en støpeoperasjon.

Det området som rommer smeltet metall og er dannet mellom de innvendige veggene til smeltedigelen 10 som er vist i fig. 7 bør være innelukket så som med sidevegger. Det på-pekes at bredden til smeltedigelmunnstykket ifølge foreliggende oppfinnelse ikke skal være begrenset. Man har funnet

at en smeltedigel 10 og munnstykket 10a ifølge foreliggende oppfinnelse kan konstrueres véd først å skjære eller meisle ut keramiske plater så som isolasjonsplater laget av kaolinfibere til den ønskede form så som vist i fig. 7. Hvilket

som helst antall av disse platene 42 kan stables oppå hverandre for å gi den ønskede smeltedigel 10 og munnstykket 10a bredde. Det forventes ikke å foreligge en begrensning av den maksimale bredden til smeltedigelen og munnstykket iføl-ge foreliggende oppfinnelse, og bredder utover 90 cm for båndpartier fra en smeltedigel er omfattet av foreliggende oppfinnelse. Etter at det nødvendige antall plater er stablet, kan de innvendige vegger slipes eller behandles.på annen måte for å gi generelt glatte innvendige vegger over hele bredden til de stablede elementer som danner smeltedigelen 10. Også materialer av ett stykke kan brukes for å lage en monolittisk smeltedigel hvor stabl ing ikke vil være nødvendig. Etter at de utmeislede plater er stablet, kan stabelen anbringes mellom ikke-utmeislede plater, hvilke kan tjene som sidevegger for smeltedigelen 10.

For å holde de stablede platene innbefattet sideveggene

i stilling har man funnet det formålstjenelig å plassere en metallplate mot den utvendige flaten på hver sidevegg og bolte platene sammen på et passende antall steder rundt smeltedigelen og derved sammenpresse digelenheten tett. Med en slik enhet har en minimal mengde smeltet metall tendens til å strømme inn i sømmene mellom platene, men sammenpress-ingen av enheten' får metallet til å størkne og stopper der-med strømmen før den påvirker smeltedigelen på skadelig' måte eller båndstøpingsoperasjonen. Smeltedigelen i foreliggende oppfinnelse kan være satt sammen med keramiske sementer eller lignende, eller kan konstrueres av en monolittisk struktur som ikke krever sammensetning.

Som nevnt befinner et munnstykke seg i hver smeltedigel, fortrinnsvis i deres nedre parti. Munnstykket inneholder en gjennomløpsåpning som er avgrenset mellom de innvendige veggene til smeltedigelen. I en foretrukket utførelsesform som vist i fig. 7 dannes munnstykket 10a mellom en smelte-digelvegg og en innvendig flate av en innsats 50. En del av den innvendige overflaten til innsatsen 50 er fortrinnsvis plassert mot en del av en kant som dannes ved en utvendig flate av smeltedigelen 10. Strukturen til en slik foretrukket smeltedigel er mer fullstendig beskrevet i den samtidige US-ansøkning nr. 148.440 av 9. mai 1980 kalt "Apparat for båndstøping" fra samme søker.

Innsatsen 50 som er beskrevet i en foretrukket smeltedigel

i foreliggende oppfinnelse kan lett utskiftes selv om det foretrekkes at innsatsene 50 og smeltedigelen brukes på nytt, enten sammen eller separat. Skader på en innsats 50 bør ikke gjøre hele smeltedigelen ubrukbar. I tilfelle av slik skade på innsatsen, utskiftes innsatsen 50 bare og prosessen kan fortsette.

I en foretrukket utførelsesform som er vist i tverrsnitt i fig. 7 er innsatsen 50 utstyrt med en fremre kantflate 70. I denne utførelsesformen vender den fremre kantflate 70 mot støpeoverflaten 18 og er plassert innenfor mindre enn 3 mm fra støpeoverflaten 18. Fortrinnsvis er den fremre kantflaten 70 plassert innenfor 2 mm og i en sterkere foretrukket utførelsesform innenfor 0,5 mm fra støpeoverflaten 18. Det foretrekkes også at den fremre kantflate 70 i en slik utførelsesform er hovedsakelig parallell med støpeoverflaten 18 som er bevegelig under denne.

Denne parallellitet mellom støpeflaten 18 og innsatsen 50 kan -oppnås ved å plassere et sandpapirark eller lignende mot støpeoverflaten 18 med den kornede siden av sandpapiret mot innsatsen 50. Ved å bevege innsatsen 50 i tett kontakt med støpeflaten 18 med sandpapiret plassert mellom disse og bevege støpeflaten og sandpapiret samtidig forbi innsatsen 50 slipes den fremre kantflaten 70 av den kornede siden av sandpapiret til hovedsakelig fullstendig parallellitet med støpeflaten 18. En slik hovedsakelig fullstendig parallellitet kan oppnås selv når avrundede eller andre kurvelineære støpeoverflater anvendes. For å oppnå sådan parallellitet ved denne fremgangsmåten er 400 eller 600-grit sandpapir funnet passende. Andre flater av smeltedigelen kan bringes til hovedsakelig fullstendig parallellitet ved denne samme metode.

Ved å holde den fremre kantflaten 70 i hovedsakelig fullstendig parallellitet med støpeoverflaten 18 opprettholdes standoff-avstanden eller gapet mellom den fremre kantflaten 70 og støpeflaten 18 over hele lengden. Det er funnet at gapet mellom den fremre kantflaten 70 og støpeoverflaten 18 bør holdes på mindre enn ca. 3 mm for å støpe båndmaterialet med hell. Fortrinnsvis holdes dette gapet på mindre enn ca. 2 mm og for støping av visse legeringer til tynndimen-sjonerte bånd foretrekkes gap på mindre enn 0,5 mm. Alternativt kan hjørnene til innsatsen 50 komme til et punkt ved den fremre kant 70 med en 90° skjøt av den fremre kanten til innsatsen 50 i motsetning til en.definert overflate-lengde som omtalt ovenfor.

Med hensyn til bunnflaten til munnstykket 10a foretrekkes det at denne flaten plasseres så nær som mulig til støpeover- flaten 18 uten å forårsake noen forstyrrelse for støpeover-flaten som er bevegelig under denne. Følgelig kan denne flaten til munnstykket gå knapt klar av støpeoverflaten 18, dvs. kanskje innenfor ca. 0,05 mm. En slik avstand må ikke være så stor at nevneverdig smeltet metall kan renne tilbake her under støping. Forholdsregler kan tas for kantpartiene til. båndmaterialet hvilke kan måtte passere under et parti av en annen nedstrøms smeltedigel.

Smeltedigelene 10 eller 11 er fortrinnsvis laget av ét materiale med meget god isolasjonsevne. Hvis isolasjonsevnen ikke er tilstrekkelig til å holde det smeltede metallet på en relativt konstant temperatur, kan hjelpeoppvarmingsmid-ler så som induksjonsspoler 12 måtte anordnes i og/eller rundt smeltedigelene 10 og/eller 11, eller motstandselement-er slik som tråder kan anordnes. Et passende materiale for smeltedigeler er en isolasjonsplate laget av kaolinfibere, en naturlig forekommende meget ren aluminiumoksyd-kiselgel brent leire. Slikt isolasjonsmateriale er å få kjøpt under handelsnavnet Kaowool HS plater. For vedvarende operasjoner og for støping av legeringer som smelter ved høyere temperatur kan forskjellige andre materialer måtte anvendes for å konstruere smeltedigelen eller munnstykket til smeltedigelen så som kiselgel, aluminiumoksyd, grafitt, aluminium-oksydgrafitt, leirgrafitt, brent leire, kvarts, bornitrid, silisiumnitrid, borkarbid, silisiumkarbid, zirkonoksyd, stabilisert zirkonoksydsilikat, magnesiumoksyd, krom-magnesitt og forskjellige kombinasjoner eller blandinger av slike materialer.

Selv om andre materialer omfattes av foreliggende oppfinnelse, konstrueres innsatsen 50 som danner en del av munnstykket til smeltedigelen fortrinnsvis av bornitrid, silisiumnitrid, silisiumkarbid, borkarbid, zirkonoksyd eller kvarts.

Det er påkrevet at gjennomløpsåpningen til munnstykket 1.0a eller lia forblir åpen og dets form forblir hovedsakelig stabil under båndstøpingsoperasjonen. Det er klart at munn stykkene ikke bør erodere eller tilstoppes særlig under en multipleks båndstøpingssekvens eller visse formål så som opprettholdelse av jevnhet under støpeoperasjonen og av minimalisering av metallstrømturbulens i smeltedigelene kan bekjempes. Således er det klart at visse isolasjonsmaterial-er ikke er i stand til å bibeholde sin dimensjonsstabilitet over lange støpeperioder. For å' unngå dette problemet kan munnstykket 10a eller lia, spesielt den del som defineres ved innsatsen 50, være konstruert av et materiale som bedre kan opprettholde dimensjonsstabilitet og helhet under eks-ponering for høye temperaturer av smeltet metall over for-lengede tidsrom.

Drivsystemet og beholderen for trommelen, hjulet eller en annen støpeoverflate 16 i foreliggende oppfinnelse bør være fast konstruert for å muliggjøre dreining av trommelen uten strukturell ustabilitet hvilket kunne forårsake at trommelen gled eller vibrerte. Spesielt må man være omhyggelig for å unngå resonansfrekvenser ved driftshastighetene for trommelen. Støpeflaten 18 bør kunne bevege seg med en overflatehastighet fra ca. 60 lineære overflatemeter pr. min. til mer enn ca. 3000 lineære overflatemeter pr. min.. Når en trommel anvendes med en omkrets på ca. 2,4 m, svarer denne hastigheten til en trommelhastighet fra ca. 25 omdr. pr. min. til ca. 1250 omdr. pr. min.. En tre hestekrefters reversibel, dynamisk bremset motor med variabel hastighet gir et adekvat drivsystem for en integral kopperstøpetrommel med 5 til 25 cm tykkelse og ca. 2,4 m omkrets. Energibehov-et kan måtte modifiseres avhengig av typen og størrelsen av den anvendte støpeoverflate 18. Støpeoverflaten 18 kan be-veges i en motsatt retning til det som er vist på tegningen, og smeltedigelen kan anbringes på hvilket som helst sted

rundt et sirkulært støpehjul.

I en utf ørelsesform er støpeoverf laten 18 på hjulet eller trommelen i apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse glatt. Det er funnet at for visse anvendelser så som fremstillingen

av amorfe båndpartier kan behandling av den ytre flaten 18 til en støpehjul 13 med 400 grit papir og fortrinnsvis med

600 grit papir gi et produkt med bedre jevnhet.

I en eksempelvis drift av apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse som vist i fig. 1 eller 3 avgis smeltet metall til en første oppvarmet smeltedigel 10 og til en andre smeltedigel 11, selv om slik metallavgivelse.kan foregå

i rekkefølge i stedet for samtidig. En oppvarmingsanord-ning slik som en induksjonsspole med motstandstråd 12 kan anordnes i og over smeltedigelene 10 og 11 for å gi eller opprettholde relativt konstant smeltet metalltemperaturer etter ønske. Under driften av apparatet ifølge foreligg-, ende oppfinnelse kan metall helles direkte inn i forut opp-varmede smeltedigeler. Slike metallforvarmingstemperaturer<:>og oppvarming av smeltedigelene med hjelpeanordninger bør forhindre størkning eller tilstopning av munnstykket under begynnelsen på støpeoperasjonen, og temperaturen til det flytende metallet bør deretter holde hver smeltedigel på tilstrekkelig temperatur til å sikre uavbrutt smeltet metall-strøm' gjennom hvert munnstykke. For visse anvendelser bør munnstykket oppvarmes utenfra under støpeoperasjonen.. Også metallet som tilføres smeltedigelene kan overoppvarmes for å tillate et visst températurtap uten uheldig påvirkning av 'metall strømmen.

I en utførelsesform bør en metallostatisk hodehøyde i smeltedigelene opprettholdes på et relativt konstant nivå under støpeoperasjonen for å sikre at et relativt konstant stat-isk hodetrykk opprettholdes ved munnstykket. Dette kan oppnås ved først å helle smeltet metall i hver smeltedigel opp til den ønskede høyde og deretter kontrollere hastigheten hvormed ytterligere smeltet metall helles i denne smeltedigelen for å opprettholde det metallostatiske hodet. Hastigheten hvormed ytterligere smeltet metall tilføres smeltedigelen bør være i vesentlig overensstemmelse med hastigheten hvormed metall strømmer fra munnstykket på støpe-overflaten 18 under dannelse av det multiplekse båndmaterialet ifølge foreliggende oppfinnelse. Opprettholdelse av en relativt konstant høyde av metall i smeltedigelene garanter-er at det smeltede metallstrømtrykket gjennom det respektive munnstykket opprettholdes relativt konstant slik at det ikke uheldig påvirker støpeoperasjonen eller kvaliteten av båndmaterialet. Som ovenfor nevnt kan alternativt utvendig pålagt trykk anvendes for å kontrollere trykket ved munnstykkene.

I foreliggende oppfinnelse støpes et hurtig avkjølt metallbånd 30 på støpeoverflaten 18. Slikt båndmateriale 30 består av flere ulike partier så som partier a, b, c og d i fig. 5 eller partier a^, b, og a^i fig. 6. Hvert enkelt parti av båndet 30 er metallurgisk legeringsbundet til kantene til de tilstøtende partier langs hele båndets lengde. Videre opptrer slik metallurgisk legeringsbinding som en integral del av båndstøpingsoperasjonen.

Båndet 30 med flere ulike partier kalles "multiplekst bånd" eller "sammensatt bånd" i foreliggende søknad. Det multiplekse bånd 30 i foreliggende oppfinnelse er ment å omfatte et bånd med minst to ulike materialer metallurgisk legeringsbundet sammen.langs båndets lengdeutstrekning. Denne metallurgiske legeringsbinding opptrer under støpeoperasjon-en som danner båndet. "Minst to forskjellige materialer" betyr fortrinnsvis to forskjellige sammensetninger, men et slikt uttrykk kan også omfatte et multiplekst bånd som har den samme sammensetning men andre egenskaper som er forskjellige slik som, men ikke begrenset til, elektrisk mot-standsevne, permeabilitet, ledningsevne, kjernetapkarakter-istika, flytestyrke, hardhet, atomær anordning, dimensjon, korrosjonsbestandighet, termisk utvidelse, farge og lignende.

For å illustrere dette kan et parti av et multiplekst bånd ifølge foreliggende oppfinnelse ha ekspansjonskarakteristika som avviker fra et tilknyttet nærliggende parti. Ved således å oppvarme eller avkjøle sådant bånd kan et tilsiktet kurvelineært båndmateriale oppnås. Foreliggende oppfinnelse kan også anvendes for a frembringe multiplekse bånd med amorfe båndpartier som er metallurgisk legeringsbundet til krystallinske båndpartier. Når et bånd av amorft materiale sammenbindes ved konvensjonelle midler inklusive oppvarming så som sveising til et bånd av krystallinsk materiale blir det amorfe båndet meget sprøtt fordi temperaturen det utsettes for overskrider krystallisasjonstemperaturen. Ved foreliggende oppfinnelse derimot er avkjølingshastigheten så rask at krystallisering av det amorfe båndpartiet i det vesentlige unngås bortsett fra muligens i overgangssonen.

Den raske avkjølingen av en båndstøpingsoperasjon kan også være fordelaktig ved fremstilling av visse krystallinske båndmaterialer. Hurtig avkjølte krystallinske legeringer generelt utvikler gjerne en sterkt ønsket mikrostruktur som er finere enn konvensjonelt fremstilt krystallinske materialer. Også hurtigstøpte krystallinske materialer kan inne-holde ønskede legeringsfaser som ikke finnes i konvensjonelle krystallinske materialer og følgelig kan hurtigstøping unngå eller forhindre dannelsen av skadelige legeringsfaser. Dertil kan hurtigstøping gi nye legeringsfaser i krystallinske materialer, hvilke selv om de er metastabile i alminne-lighet har forbedrede egenskaper.

I en foretrukket utførelsesform vedrører foreliggende oppfinnelse fremstillingen av multiplekst bånd 30 med et amorft legeringsparti som dannes med et tilstøtende metall- eller metallegeringsparti, hvilket kan være amorft eller ikke, idet sistnevnte parti danner en enhet med den førstnevnte amorfe legeringsdel. I foreliggende oppfinnelse kan de multiple båndpartier støpes samtidig tilstøtende hverandre på støpeoverflaten 18 som vist i utførelsesformen som er illustrert i figurene 1 og 2. I denne utførelsesform av-setter munnstykkene 10a og lia begge en strøm av smeltet metall 20 og 22, henholdsvis pli omtrent den samme tversgå-ende linje på tvers av støpeoverflaten 18 tilstøtende hverandre. Som best vist i fig. 2 løper strømmer av smeltet metall sammen til en sammenføyning og en faktisk legering av de to sammenløpende strømmer opptrer virkelig ved grense-flaten som også kalles overgangssonen. Avkjølingshastighet-en er så rask under støpingen av metallbåndmaterialet at de møtende strømmer ikke får tilstrekkelig oppholdstid til å påvirke helheten av den andre metallstrømmen utenfor overgangssonen særlig uheldig. Derfor påvirkes sammensetningen, dimensjonen, hårdheten, styrken,strekkfastheten, korrosjons-bestandigheten og andre egenskaper hos en del av båndet ikke uheldig ved kontakten mellom tilstøtende partier selv

i smeltet tilstand.

Alternativt kan det multiple båndpartiet støpes suksessivt på støpeoverflaten 18 som vist i utførelsesformene som er illustrert i figurene 3 og 4. I en slik utførelsesform til-føres en strøm av smeltet metall fra en smeltedigel 10 til støpeoverflaten 18. En annen -smeltedigel.11 befinner seg nedstrøms for den første smeltedigelen 10 i forhold til støperetning.en som er illustrert ved pilen i fig. 3. Den andre smeltedigelen 11 har et munnstykke lia som må plasseres slik at et utvendig kantparti av den andre strømmen av metall kommer i kontakt med et utvendig kantparti av det første metallet for å gi en metallurgisk legeringsbinding mellom disse under støping. Den første strømmen kan være smeltet, delvis størknet eller også totalt størknet når den andre strømmen kommer i kontakt med den utvendige kanten. Det som kreves ved støpeoperasjonen er at en metallurgisk legeringsbinding dannes mellom disse ettersom det multiplekse båndet dannes.

Selv om utviklingen er diskutert under hensyn til to strømm-er av metall som gir et duplekst bånd kan ethvert antall forskjellige partier legeringsbindes metallurgisk sammen i foreliggende oppfinnelse. F.eks. illustrerer fig. 5 et<0>multiplekst bånd sammensatt av 4 partier a, b, c og d støpt fra 4 separate smeltedigeler A, B, C og D. Også fig. 6 illustrerer et triplekst bånd som kan støpes ved å plassere 2 strømmer av metall fra 2 separate munnstykker i en felles smeltedigel A nær begge kantpartiene av et enkelt båndparti b, fra trakten B hvilket gir et multiplekst bånd med partiera^, b og a metallurgisk legeringsbundet under støping.

I denne utførelsesformen separeres de 2 munnstykkene til smeltedigelen A fortrinnsvis ved en bro med omtrent samme bredde som det sentrale båndpartiet b.

Under dannelse av den metallurgiske legeringsbinding mellom tilstøtende uensartede partier, sammensmeltes slike uensartede- båndpartier med hverandre. Skjøten mellom tilstøtende uensartede partier som kalles "overgangssonen" i foreliggende oppfinnelse går gjennom båndene fra den øvre flaten til den nedre flaten i en retning som hovedsakelig er parallell med båndets lengdeakse. Selv om overgangssonen er illustrert i brukne linjer i tegningen behøver det ikke være lett å se en slik overgangssone ved vanlig betraktning.

En foretrukket utførelsesform ifølge oppfinnelsen kan ved-røre fremstillingen av barberbladkilder. I en slik utførelsesform velges sammensetning av metallet i den første digelen 10 fortrinnsvis slik at en amorf legering dannes med styrkeegenskaper, hårdhet, seighet og korrosjonsbestandighet hvilke egenskaper er generelt ønskelige for å danne skjærekantpartiet til et barberblad. Sammensetning av metallet i den andre smeltedigelen 11 kan velges slik at man får et passende bakgrunnsmaterialet for skjærekantpartiet til båndet.

EKSEMPEL

Et to-stykks, eller dupleks metallegeringsbånd ble dann-

et ifølge foreliggende oppfinnelse ved å bruke 2 smeltedigeler i likhet med det som er illustrert i fig. 3. Støpe-overf laten bestod av en 3,8 cm utvendig flate av et 20 cm diameter kopperhjul som ble dreiet med en hastighet på 32 m pr. sek. med rotasjonsaksen hovedsakelig horisontal. I dette eksempel kalles smeltedigelen som befinner seg litt nedstrøms i forhold til den andre smeltedigelen, "den før-str smeltedigel". Den første smeltedigel 11 var laget av silisiumoksyd og hadde et generelt sirkulært tverrsnitt med en innvendig diameter på 10 mm som smalnet til et spaltet munnstykke med innvendige dimensjoner på 5 mm x 0,42 mm. Bunnflaten til munnstykket ble holdt ca..0,43 mm over støpe-flaten, og munnstykket var plassert hovedsakelig parallelt med aksen til hjulet. Den første smeltedigelen 10 inneholdt ca. 8,4 g av en legeringsammensetning FeQ^Si^B]_2f bereget som atomprosent. Denne legeringen kalles i det følgende Legering I.

Den andre smeltedigelen 10 som'også var laget av silisiumoksyd hadde et sirkulært tverrsnitt med en innvendig diameter på 10 mm som smalnet over 24 mm til en sirkulær åpning med en innvendig diameter på ca. 0,64 mm. Bunnflaten til munnstykket ble holdt på ca. 0,43 mm over støpeflaten. Den andre smeltedigelen 10 ble forskjøvet ca. 5 mm fra den før-ste smeltedigelen i motsatt retning av hjulets rotasjon. Den andre smeltedigelen 10.inneholdt ca. 5,6 g av en leger-ingssammensetning Fe4QNi4QB20bereget som atomprosent. Legeringen kalles i det følgende Legering II.

En kant av munnstykkeåpningen til den andre smeltedigelen

10 ble plassert på samme omkretslinje i forhold til hjulet som en kant av munnstykkeåpningen til den første smeltedigelen, slik at de 2 munnstykkeåpninger ikke ville overlappe vesentlig ved ombytting.

I dette eksempel lå begge smeltedigelene 10 og 11 i det generelle plan som hjulet beskrev. Målt i motsatt retning av hjulets rotasjon er den første smeltedigelen 11 1,5° fra vertikalen og den andre smeltedigelen 12 40° fra vertikalen. I dette eksemplet ble smeltedigelene oppvarmet til ca. 1350°C med en induksjonsoppvarmingsspole for å smelte innholdene i dem. Atmosfæren i smeltedigelene var argon ved atmosfæretrykk, selv om beskyttende atmosfærer ikke er av- . gjørende i foreliggende oppfinnelse. Støpeoverflaten ble beveget forbi munnstykkene med en overflatehastighet på 32 lineære meter pr. sek. og smeltedigelene fikk samtidig over-trykk med argon for utpressing av innholdene, den første smeltedigelen 11 med 0,136 atmosfærer og den andre smeltedigelen 10 med 0,476 atmosfærer. Et kontinuerlig dupleks-båhd ble dannet som løftet fra støpeoverflaten i løpet av ca. 1/2 sekund.

Båndet var flatt med en bredde på ca. 4,5 mm. Båndpartiet som kom fra den første smeltedigelen 11 var ca. 2,7 mm bredt og ca. 30 pm tykt med den øvrige del ca. 50 um tykk. Ribben var seig og ved brudd under forsøk viste den ingen foretrukken deling ved skjøten eller overgangssonen. Begge partier av båndet i dette eksemplet var amorfe.

Man har funnet at utover en meget liten avstand fra skjøten mellom de to deler av ribben av en størrelsesorden mindre enn 0,5 mm er sammensetningen av et parti ikke kontaminert med metaller fra den andre. Således ble ved analyse av nikkel på hjulsiden av båndene en kraftig nikkeltopp observert for 1,6 mm som falt til null topphøyde over en avstand på 0,05 mm ved skjøten. Se nikkelkurven som er vist i fig.

8 hvor høyden av nikkelkurven er direkte proporsjonal med

mengden av nikkel i Legeringen II partiet av båndet. Også en søking etter silisium hadde et skarpt avbrudd ved skjøt-en som deretter falt til null topphøyde. Se silisiumkurven som er vist i fig. 9 hvor høyden av silisiumkurven er direkte proporsjonal med mengden av silisium i Legering I delen av båndet. Den horisontale aksen til kurven i fig. 8 og 9 angir avstand idet kurvedelen strekker seg over en fullstendig avstand på ca. 4 mm.

Kurven i fig.10 viser Knoop-hårdheten til denne stripen ved en belastning på 200 g. Kurven viser at overgangssonen, dvs. utstrekningen av skjøten hvor Legering I og II båndpartier er metallurgisk legeringsbundet sammen, har en bredde på ca. 1,15 mm. Som vist i fig. 10 forblir styrken til Legering I og II henholdsvis hovedsakelig jevn utenfor overgangssonen. Det skal bemerkes at selv om styrken til båndet ved overgangssonen normalt har en verdi mellom styrken av de tilstøtende partier ved visse legeringer, kan den metallurgiske legeringsbinding ved overgangssonen ha en styrke som er høyere eller lavere enn den for de tilstøten-de partier, eller overgangssonen kan bestå av en separat legering med andre ønskede egenskaper så som korrosjonsbestandighet, elektrisk motstand og lignende. Ved riktige valg av uensartede legeringer kan således en kbmbinasjons-legering dannes innenfor overgangssonen. Likeledes kan riktige legeringer velges hvilket kunne gi krystallinske båndpartier og en amorf overgangssone eller omvendt.

Generelt har overgangssonen som er metallurgisk legerings-bindende ulike båndpartier en-identifiserbar bredde på mindre enn ca. 1,5 mm eller mindre enn ca. 5 ganger gjennom-snittsdimensjonen til de sammenbundede uensartede partier.. Fortrinnsvis er bredden av overgangssonen mindre enn 3 ganger den gjennomsnittlige dimensjon eller tykkelse av de sammenbundede partier.

Selv om spesielt et duplekst bånd er omtalt, er det altså mulig å fremstille multiplekse bånd med hvilket som helst antall uensartede partier gjennom foreliggende oppfinnelse. F.eks. kan et multiplekst bånd fremstilles som har en foretrukket sammensetning for en skjærekant av et barberblad på begge ytterkanter og et mellomliggende bredt bånd av passende materiale for bakgrunn for skjærekantmaterialet. Et slikt bånd kan så formes til dobbeltkantede barberblader eller kan spaltes på langs til enkeltkantede barberblader.

I et annet eksempel kan skjærekantsammensetningen for rustfritt stål brukes for et sentralt parti av båndet som deretter spaltes på langs gjennom det sentrale parti til å gi 2 bånd med dupleks form. En mulig fordel ved slike trip-lekse bånd er at det opprettholder formen når det kveiles for lagring og etterfølgende behandling.

Under kontinuerlig støping av multiplekst båndmateriale har man observert tendens av båndet 30 til å klebe på støpeover-flaten 18 over et betydelig parti så som flere meter eller mer forbi munnstykket. Dette fenomen er fordelaktig ved støping av multiplekse bånd gjennom forskjøvede munnstykker slik som vist i fig. 3, 5 og 6, men det er forståelig at hvis båndmaterialet forblir på den roterende støpetrommel eller hjul 13 gjennom en full omdreining kunne skade oppstå på smeltedigelene. Man har funnet at bruken av et doktorblad så som et knivtypeelement som rider ved eller nær trommeloverflaten 18 omtrent 75 cm til 1,8 m fra munnstykket kan motvirke slik klebing. Med en slik anordning kan det støpte bånd fjernes fra trommelen av et slikt doktorblad. Et slikt doktorblad er funnet særlig nyttig ved fremstilling av tynnere amorfe båndmaterialer som viser seg å ha større tendens til å hefte på støpeoverflaten 18 enn krystallinske båndmaterialer gjør. Det antas at kraften som holder båndet tilbake på overflaten skyldes kvaliteten av den termiske kontakt mellom båndet og støpeoverflaten. Alternative anordninger så som en luftkniv kan også anvendes for å skille båndet fra hjulet.

Støpingen av multiplekse båndmaterialer.med relativt høy kvalitet som eventuelt inneholder amorfe båndpartier, hvilke for formålet for foreliggende oppfinnelse inneholder materialer som er minst 50 % amorfe, er realiserbare og prak-tiske ved bruk av apparatet og fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor.. Avkjølingshastighetene må forståelig nok normalt være høyere for amorfe materialer sammenlignet med krystallinske materialer. Om nødvendig kan kjølehastighet-ene akselereres så som ved økning av støpeoverflatens hastighet eller lignende.

Typiske legeringer som kan støpes til multiplekse bånd ifølge foreliggende oppfinnelse er sådanne hvori minst et parti består av en legering med jern, nikkel, kobolt og kombinasjoner eller blandinger derav som en hovedbestanddel.Hovedbestanddeler er slike som dominerer sammensetningen slik at ikke noe annet element foreligger i en større mengde basert på atomprosenter. Slike legeringer inneholder gjerne som mindre bestanddeler silisium, bor, fosfor, karbon, aluminium, vanadium, beryl, krom og kombinasjoner eller blandinger derav. Bare tilfeldige forurensninger mindre enn 1 %

.og fortrinnsvis mindre enn 0., 1 % bør foreligge i slike legeringer. Som ovenfor nevnt er slike legeringer fortrinnsvis amorfe, men krystallinske legeringer og kombinasjoner av krystallinske og amorfe legeringspartier omfattes av det multiplekse bånd ifølge foreliggende oppfinnelse. Foretrukne jernbaserte legeringer for partier av båndet ifølge foreliggende oppfinnelse inneholder følgende<1>:

Selv om den foretrukne utførelsesform er beskrevet ovenfor i illustrerende hensikt, vil en fagmann kunne foreta tall-rike variasjoner av detaljer innenfor..oppfinnelsesidéens ramme.

Claims

1. Hurtig avkjølt, støpt metallbånd omfattende flere uensartede partier, karakterisert ved at hvert parti er metallurgisk legeringsbundet under støpingen til tilstøtende partier langs båndets lengdeutstrekning.

2. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at minst 2 tilstøtende partier av båndet har uensartede atomære anordninger.

3. Bånd ifølge krav 2, karakterisert ved at minst ett uensartet parti av båndet er amorft.

4. Bånd ifølge krav 2, karakterisert ved at minst ett uensartet parti av båndet er krystallinsk.

5. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at den metallurgiske legeringsbinding dannes i en overgangssone som er amorf og hvor de uensartede partier som støter til denne overgangssonen er krystallinske.

6. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at tilstøtende uensartede partier er amorfe og den metallurgiske legeringsbinding dannes ved en overgangssone mellom disse som er krystallinsk.

7. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at minst ett uensartet parti av dette båndet er rustfritt stål.

8. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at minst 2 tilstøtende partier av dette båndet' har avvikende kjemiske sammensetninger.

9. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at minst 2 tilstøtende partier av båndet har uensartet tykkelse.

10. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at minst 2 tilstøtende partier av båndet har uensartede korrosjonsbestandighets-egenskaper.

11. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at minst 2 tilstøtende partier av båndet har uensartede elektriske egenskaper.

12. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at minst 2 tilstøtende partier av båndet har uensartede ekspansjonskarakteristika.

13. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at minst ett parti omfatter en legering med hoved-bestanddeler valgt fra gruppen bestående av jern, nikkel og kobolt og blandinger derav, og mindre bestanddeler valgt fra gruppen bestående av silisium, bor, fosfor, karbon, aluminium, vanadium, beryllium, krom og blandinger derav med ubetydelige forurensninger.

14. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at minst ett parti er minst 50 % amorft og har en sammensetning av Feon _ 'Si_ _ Bn. 1C basert på atomære oi) — ob 3 — 1 1U — lb prosentdeler.

15. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at minst ett parti er minst 50 % amorft og har en sammensetning av Fe_r . _. Ni B basert på atomære ^ 36-43 36-43 17-22 prosentdeler.

16. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at minst ett parti er minst 50 % amorft og har en sammensetning av Fe00 B Si basert på atomære prosentdeler. o U 1 Z o

17. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at minst ett parti er minst 50 % amorft og har en sammensetning av Fe7 g B^^ Si^. basert på atomære prosentdeler.

18. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at minst ett parti er minst 50 % amorft og har en sammensetning av Feg-^ B, -. Si,, basert på atomære prosentdeler.

19. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at minst ett parti er minst 50 % amorft og har en sammensetning av Feg4 B Si^ basert på atomære prosentdeler.

20. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at den metallurgiske binding dannes i en overgangssone mellom partier med en bredde på mindre enn ca. 1,5 mm.

21. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at den metallurgiske binding dannes ved.en overgangssone mellom partier med en bredde mindre enn 5 ganger den gjennomsnittlige tykkelsen til de sammenbundede partier.

22. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at den metallurgiske binding dannes ved en overgangssone med mekanisk styrke som ér større enn de 2 tilstøtende bundede partier.

23. Bånd ifølge krav 1, karakterisert ved at den metallurgiske legeringsbinding dannes ved en overgangssone med en lavere mekanisk styrke enn den til begge de tilstøtende bundede partier.

24. Fremgangsmåte ved støping av metallisk bånd med flere uensartede partier som er metallurgisk legeringsbundet langs båndets lengdeutstrekning karakterisert ved at man avgir en første strøm av smeltet metall fra et munnstykke i en første smeltedigel til en støpeoverflate som beveger seg med en hastighet fra 60 til 3000 lineære overflatemeter pr. min. forbi munnstykket og avgir minst en ytterligere ulik strøm av smeltet metall fra et munnstykke i en smeltedigel til denne støpeoverflaten slik at et utvendig kantparti av denne minst ene ytterligere strøm kommer i kontakt med et utvendig kantparti av det tilstøténde ulike metall hvilket gir en metallurgisk legeringsbinding mellom disse under støping.

25. Apparat for støping av metallisk bånd med flere uensartede partier som er metallurgisk legeringsbundet langs båndets lengderetning karakterisert ved at en første smeltedigel med et innvendig hulrom for å ta imot og romme metall og et munnstykke hvorigjennom en første strøm av smeltet metall avgis fra hulrommet til en støpe-overf late som befinner seg innenfor ca. 3 mm fra munnstykket og er bevegelig forbi munnstykket med en hastighet fra 60 til 3000 lineære overflatemeter pr. min., minst en ytterligere smeltedigel med et innvendig hulrom for å ta imot og romme smeltet metall og et munnstykke hvorigjennom minst en ytterligere ulik strøm av smeltet metall avgis fra hulrommet til støpeoverflaten som befinner seg ca.

3 mm fra munnstykket idet minst en ytterligere smeltedigel har et munnstykke slik plassert at et utvendig kantparti av denne minst ene- ytterligere strøm kommer i kontakt med et ■utvendig kantparti av tilstøtende ulike metall hvilket gir en metallurgisk legeringsbinding mellom disse under støping.

26. Apparat ifølge krav 25, karakterisert ved at smeltedigelen er konstruert av et smeltet metall-bestandig materiale valgt fra gruppen silisiumoksyd, aluminiumoksyd, grafitt, åluminiumoksydgrafitt, leirgrafitt, brent leire, kvarts, bornitrid, silisiumnitrid, silisiumkarbid, borkarbid, zirkonoksyd, stabilisert zirkonoksydsilikat, magnesiumoksyd, krom-magnesitt, kaolinfibere og kombinasjoner av disse.

27. Apparat ifølge.krav 25, karakterisert ved at minst en del av munnstykket i denne smeltedigelen er konstruert av et smeltet metall-bestandig materiale fra gruppen silisiumoksyd, aluminiumoksyd, grafitt, aluminium-oksydgrafitt, leirgrafitt, brent leire, kvarts, bornitrid, silisiumnitrid, silisiumkarbid, borkarbid, zirkonoksyd, stabilisert zirkonoksydsilikat, magnesiumoksyd, krom-magnesitt, kaolinfibere og kombinasjoner av disse.