NO811307L - Feste. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et feste for et element som skal innrettes på et fast punkt i rommet. Elementet kan være et speil eller en spot-light som skal innrettes mot et fast punkt i rommet. Elementet er dog fortrinnsvis en parabolantenne av det slag, som er.beregnet til å anvendes ved mottaging av TV-signaler fra stasjonære satelitter. Festet er beregnet til å anbringes på en bygning, f.eks. et hus,

en bygningsdetalj, f.eks. en husgavl, en skorsten,. en hus-vegg, et hustak, en mast eller et fundament, f.eks. én i marken forankret pele av betong, jern etc. '(lignende de som forekommer for oppebæring av et solur).

Fester for parabolantenner, hvilke'.er beregnet til å anvendes for mottaging av televisjonsbilder fra geostasjonære satelitter, er kjente. Et kjent feste av dette slag innbefatter et stativ med en i stativet anordnet dreibar antenne, som skal innrettes på den på himmelen synlig stillestående satelitt

Stativet plasseres på et underlag og etter en foretatt grov-innstilling foretas en serie små justeringer av asimut- og elevasjonsvinklene, hvilke justeringer påvirker hverandre,

for at tilfredsstillende innretning skal oppnås.

Et annet kjent feste for parabolantenner innbefatter et vinkelbøyd mastrør på hvilket antennen er fast montert. Mast-røret monteres vertikalt og antennen vris slik at den i asimutretningen peker mot satelitten. Det vinkelbøyde par-tiet har nå slik forutbestemt bøyning relativt loddlinjen at antennen forutsettes å peke omtrent i den riktige elevasjonsretningen. En anordning for innstilling av elevasjonsretningen finnes.

Det første av de ovennevnte kjente festene egner seg kun

for montering på hustak. Festet kan ikke monteres på en vertikal vegg, en skorsten eller på et eksisterende mastrør. Det andre av de ovenfornevnte festene monteres på samme måte som vanlige mastrør og kan således monteres på f.eks. en husgavl . En ulempe med dette festet er dog at elevasjonsvinkelen er bestemt av det vinkelbøyde mastrøret og at således

rør med ulike elevasjonsvinkler i prinsipp må tilvirkes for steder som ligger på ulike breddegrader.

Pen foreliggende oppfinnelse har til oppgave å tilveiebringe et feste av det innledningsvis nevnte slaget, hvilket unngår begrensningene med de kjente festene, er lett å installere på bygninger og bygningsdetaljer, slik som gavler, skorsten-ner, mastrør fundament etc. og som er innstillbart i asimut-og elevasjonsretningene, idet sistnevnte innstillinger skjer i høy grad uavhengig av hverandre. De for oppfinnelsen kjennetegnende trekk fremgår av de vedlagte patentkravene.

Ved at innstillingene i asimut- og elevasjonsretningene kan-gjøres i det nærmeste helt uavhengig av hverandre er det mulig hurtig å foreta en nøye innretning av elementet. Siden elementet grovinnstilles, er det mulig å gjennomføre innret-ningen av elementet mot det faste punktet med kun en asimutvinkelfininnstilling og en elevasjonsvinkelinnstilling. Den rekkefølge, i hvilken de to sistnevnte innretninge skjer, er viktig. Om man starter med asimutvinkelfininnstillingen og deretter utfører elevasjonsvinkelinnstillingen, trenger ingen flere innstillinger foretas, idet elementet peker nå rett mot det faste punktet. Om man derimot begynner med elevasjonsvinkelinnstillingen og siden utfører asimutvinkelfininnstillingen, må normalt en tilkommende etterjustering skje av elevasjonsvinkelen innen elementet peker rett mot det faste punktet.

Under asimutvinkelfininnstillingen og under elevasjonsvinkelinnstillingen er de innstillingsorgan med hjelp av hvilke innstillingene iverksettes selvholdende, dvs. den innstilte stilling flyttes ikke f.eks. p.g.a. et vindstøt eller på grunn av at installatøren med begge hendene slipper antennen eller antennefestet og instillingen f.eks. kalibrerer et signalstyrkeinstrument med hvis hjelp antenneinnretningen gjennomføres. Hele installasjons- og instillingsforløpet blir derved hurtig, enkelt og nøyaktig.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere nedenfor i tilslutning til! de vedlagte tegningene, i hvilke fig. 1 i perspektivriss viser et feste ifølge oppfinnelsen, figurene 2-4 i sideriss viser ulike monteringer av festet ifølge oppfinnelsen, figur 5 i planriss ovenfra, i forstørret skala og i anderledes pro-porsjoner relativt fig. 1 viser en i festet inngående bjelke, figur 6 i planriss ovenfra og i samme skala som fig. 5 viser en rundt bjelken i fig. 5 dreibar plate, fig. 7 er et sideriss langs linjen VII-VII i fig. 3, fig. 8 i perspektivriss viser en detalj av asimutvinkelfininnstillingen sett skrått nedenfra, fig. 9 i perspektivriss viser samme detalj som fig.

8 men sett skrått ovenfra og med påmontertpivottapp, fig. 10

i perspektivriss viser elevasjonsvinkelinnstillingsorganet, fig. 11 i plan snittriss viser en detalj av elevasjonsvinkelinnstillingsorganet i fig. 10, fig. 12 er et diagram som viser den bane med hvilken en tenkt sentral stråle fra elementets sentrum beveger seg i rommet ved innstillingen mot det faste punktet om asimutvinkelfininnstillingen etter-følges av elevasjonsvinkelinnstillingen og fig. 13 er et diagram som viser den bane langs hvilken en tenkt sentral stråle fra elementets sentrum beveger seg i rommet ved innstillingen mot det faste punktet om man begynner med å innstille ele-vas jonsvinkelen .

Fig. 1 viser et element i form av en parabolantenne 1 med et mikrobølgehode 2. Antennen tilsluttes til festet med hjelp av en ringformet holder 3. I den viste utførelsesfor-men av oppfinnelsen er festet montert' på et vesentlig vertikalt mastrør 4. Festet innbefatter en aksel, som i denne utførelses formen av oppfinnelsen er en hylse 5, hvilken er tredd over mastrøret 4. Et ikke vist tilhold, f.eks.

et rørstykke kan være forankret i masten 4 for å oppebære hylsen på mastrøret til hylser låst mot. mastrøret 4 med hjelp av nedenfor beskrevne låseorgan.

Fig. 2 viser hvordan et feste, som er montert på et mastrør ifølge oppfinnelsen, monteres på taket av et hus. Ved A er mastrøret 4 fast montert på et stativ, som er fastskrudd

på taket. Ved B går mastrøret gjennom taktet og er forankret til en takstol. Ved C går mastrøret 4 gjennom taket og er

forankret til en takbjelke. T tilfellet B og C er mastrøret på vanlig måte tettet mot yttertaket ved hjelp av en såkalt takstuss (ikke vist). I fig. 2 er akselen i form av en hylse, som er tredd på mastrøret ifølge fig. 1. I fig. 3 vises festet å være fastsatt til en skorsten ved hjelp av bånd,

som er fastspente rundt skorstenen. I hvert bånd sitter en vanlig holder. Festets aksel er her fastsatt til holderen med hjelp av vanlige U-bolter D. Ved å løsne disse U-bolter D kan festets asimutretning grovinnstilles, hvoretter U-boltene tilstrammes. Akselen trenger i denne utførelses-formen ikke nødvendigvis være en hylse, men kan f.eks. være en massiv stav. I fig. 4 vises hvordan festet kan settes fast på en vegg ved hjelp av vanlige konsoller og U-bolter. Ved å løsne på U-boltene kan grovinnretning i asimutretningen foretas.

Fig. 1 viser øvrige hoveddetaljer i festet ifølge oppfinnelsen. En bjelke 6 er fast anbragt til, f.eks. sveiset på,

en holder 7 som i sin tur er fast anbragt til, f.eks. sveiset på, hylsen 5. Bjelkens lengdeakse er vesentlig vinkel-rett mot hylsens lengdeakse. Som det fremgår av fig. 5 er hylsen 5 anbragt usymmetrisk langs bjelken for å gi plass til mikrobølgehodet 2 (jfr. fig. 1). I det tilfellet at antenne mangler mikrobølgehode er hylsen hensiktsmessig anbragt sym-metrisk, dvs. midt på bjelken 6. Ved å dreie hylsen 5 rundt mastrøret 4 grovinnrettes antennen i asimutretningen. Grovinnstillingen skjer således over et område fra 0-360°. Hylsen låses i den grovinnstilte asimutvinkelen (som regnes i forhold til en fast retning, f.eks. nord) ved hjelp av to låseskruer 8 og 9 plassert oventil respektive nedentil på hylsen. Hver låseskrue er gjenget i hver sin mutter, som er sveiset på hylsens manteloverflate og som går gjennom en ikke vist åpning i hylsens vegg, hvilken åpning ligger midtoverfor mutteren.

En plate 10, f.eks. L-profilbjelke, er leddbart oppebæret

av bjelken 6 ved endreietapp 11 (jfr. fig. 6) i form av en til platen sveiset bolt, som strekker seg oppad gjennom en motstående åpning 12 (fig. 5) i bjelken 6. Platen 10 henger

således i bjelken 6 med hjelp av en ikke vist mutter og er dreibar relativt bjelken. I hver ende av platen 10 er en mutter 13 respektive 14 (fig. 6) fastsveiset med mutternes lengdeakser liggende i horisontalplanet. Mutternes plas-sering er slik at en tenkt linje 15, som sammenfaller med mutternes lengdeakser skjærer lengdeaksen for dreietappen 11, dvs. dreiningssentrum for asimutvinkelfininnstillingen. Hver mutter er beregnet til å motta hver sin deri gjenget pivottapp 16. Pivottappenes lengdeakser ligger således i grenseflaten mellom platen 10 og bjelken 6. To motstående festevinkler 17 (fig. 1 og fig. 9) er fast forbundet, f.eks. skrudd i holderen og er dreibart anordnet på pivottappene 16, hvorved parabolantennen således er dreibart forbundet med festet og kan dreie seg rundt akselen 15 for innstilling av elevasjonsvinkelen og, som ovenfor nevnt, rundt den vesent-lige vertikale dreietappen 11 for fininnstilling av asimutvinkelen. Den relative dreiebevegelsen mellom platen og bjelken tilveiebringes med et asimutvinkelfininnstillingsorgan 18 i form av en installasjonsskrue 19 (jfr. fig. 8 og 9),

som strekker seg mellom platen og bjelken og som er svingbart forbundet med platen 10 og med bjelken 6 i hver sin. leddtapp 20 respektive 21. Leddtappen 21 er svingbart anordnet i et utvidet parti 22 på bjelken 6 og innstillingsskruen er gjenget i en ikke vist åpning, som strekker seg radielt tvers gjennom leddtappen 21. Den fremre spissen av innstillingsskruen 19 har ingen gjenger, men er jevn og strekker seg gjennom en likeledes radielt, gjennomgående, ikke vist åpning i leddtappen 20. Den fremre spissen er dreibar i denne åpning men er forankret mot aksiell bevegelse relativt leddtappen 2 0 ved hjelp av et ikke vist kuleledd eller ved hjelp av på begge sider av denne anbragte låsebrikker, sakssplint eller lignende (ikke vist). Leddtappen 20 er dreibart anordnet i en boring

i en tunge 23, som rager ut fra mutteren 13. I innstillingsskruens motsatte ende sitter et plan innstillingsratt 24. Av ovenstående fremgår at asimutvinkelfininnstillingsorganet er selvlåsende (selvsperrende).

I stedet for det viste organet 19-24 for tilveiebringelse av relativebebegelse mellom bjelken 6 og platen 10 kan f.eks. en i begge ender leddbart fastsatt vantskrue brukes. Også en dreibar kamskive, f.eks. eksenter kan brukes for å tilveiebringe denne bevegelse, idet i sistnevnte tilfellet er bjelken og platen forspent mot hverandre, f.eks. ved hjelp av én skrufjær.

Den fininnstilte azimutvinkelen låses ved hjelp av to bolt-forbindélser (fig. 5 og 6) anordnet på hver sin side av dreietappen 11. Hver boltforbindelse går gjennom en åpning 25 i platen 10 og en sektorformet åpning 26 i bjelken 6. Sektor-enes sentrum går gjennom dreietappen 11. Av figurene 8 og 9 fremgår det at hver boltforbindelse innbefatter en bolt 27 og en låsemutter 28.. Under asimutfininnstillingen tilstrammes de, idet platens 10 overflate låses mot undersiden av bjelken 6.

Et elevasjonsvinkelinnstillingsorgan 29 (fig. 1 og 10) strekker seg mellom antennen 1 og hylsen 5 samt er leddbart forbundet med hver og en av disse enheter; til hylsen ved hjelp av en leddtapp 30 og til antennen ved hjelp av en et kuleledd 31.- Innstillingsorganet'er utført i form av en innstillingsskrue 32 som er gjenget i den i en lagerhylse 33 dreibare leddtappen 30. Lagerhylsen 33 er stivt forbundet, f.eks. sveiset, i hylsen 5. Leddtappen 30, vist i detalj i fig. 11, består av en gjenget tapp. med et utvidet hode 34. En boring 3 5 går tvers gjennom det utvidede hodet 3 4 og i denne boring er innstillingsskruen 32 gjenget. Midt overfor boringen 35 finnes avlange gjennomgående åpninger 36 opptatt i mahtelflaten av lagerhylsen 22 slik at innstillingsskruen er dreibar et stykke rundt lagerhylsens lengdeakse. Leddtappen 30 kan låses mot rotasjon relativt lagerhylsen 33 ved hjelp av en mutter 37, som er gjenget i enden av leddtappen 30.

Kuleleddet 31 (fig. 10) innbefatter en kule 38, som er fast forbundet, f.eks. fastskrudd, i den fremre spissen av innstillingsskruen 32. Kulen 38 er innspent mellom to plater 39, 40, hver og en forsynt med koniske eller sfæriske for-dypninger, i hvilke kulen hviler. Platen 40 som kan være en integrert del av parabolantennen er fastsatt til holderen 3, f.eks. ved skruing. Platen 40 kan også være en integrert del -av holderen 3. Ved hjelp av en låseskrue 41, som går gjennom platen 39 med klaring og som er gjenget i bare den undre platen 40 kan kulens 38 stilling låses fast mellom platene 39, 40. Ved innstilling av elevasjonsvinkelen løsnes først mutteren 37 og deretter løsnes kuleleddet ved hjelp av låsskruen 41. Innstillingsskruen 32 roteres deretter ved dreining - ar* et i .enden fastsatt håndtak 42 til maksimal signalstyrke oppnås fra antennen. Deretter låses kuleleddet 31 og til slutt låses leddtappen med mutteren 37.

På kuleleddet virker bare aksielle krefter, dvs. krefter ret-tet i den aksielle retningen for innstillingsskruen. Ingen sidekrefter virker på kuleleddet, ettersom alle slike krefter opptas av den tverrgående bjelken 6. Kuleleddet er nødvendig for å oppta bevegelsen rundt akse AZ^, beskrevet nedenfor,

og innstillingsskruens vinkelforandring.

Istedetfor det ovenfor viste elevasjonsvinkelorganet 29 kan man bruke en vantskrue, som leddbart fastsatt i antennen respektive aksen.

Som et lengdeforanderlig element tilsvarende innstillingsskruen 32 kan man også bruke to mot hverandre liggende staver, rør etc. forsynt med gjennomgående hull, hvilke føres midt overfor hverandre, hvoretter et låseorgan, f.eks. splint, boltforråd etc. føres inn gjennom de to midt overfor hverandre beliggende hull og fikserer den innstilte elevasjonsretningen.

Av ovenforstående beskrivelse fremgår det tydelig at grovinnstillingen av asimutvinkelen skjer rundt en akse, betegnet

med AZg i fig. 1, som sammenfaller med hylsens 5 lengdeakse, mens f ininnstillingen av asimutvinkelen skjer rundt en. annen akse, betegnet med AZ^ i fig. 1, hvilken går gjennom dreietappen 11 og kuleleddet 31. Ved at akselen 15, rundt hvilken elementet dreies ved innstillingen av elevasjonsvinkelen,

går gjennom dreietappen 11 og ved at ■'akselen 15

ligger i grenseflaten mellom bjelken 10 og platen 6, vil en tenkt sentral stråle, som utgår fra antennen, ved manøvrer-ing av elevasjonsinnstillingsorganet peke mot et punkt i rommet som da beveger seg langs en loddrett linje. Dette inne-bærer at innstillingene i asimut- og elevasjonsretningene er i høy grad uavhengige av hverandre. Dette illustreres tydelig i forbindelse med figurene 12 og 13, som viser den bane en ten-'kt sentral stråle fra antennen tilbakelegger i rommet fra et punkt X, som tilsvarer det punkt der man havner når antennen er blitt grovinnstilt i asimut- og elevasjonsretningene, til et punkt 0, som tilsvarer det faste punktet i rommet mot hvilket antennen skal rettes. Asimutvinkelfininnstillingsorganet har i utgangspunktet bjelken 6 anordnet parallellt med platen 10, dvs. dreiningsvinkelen mellom disse enheter er null.. Ved dreining av platen 10 relativt bjelken 6, dvs. ved asimutvinkelfininnstillingen følger den tenkte sentrale strålen den med stiplede linjer markerte parabolformede banen i rommet.

Ifølge fig. 12 foretas først en asimutvinkelfininnstilling fra punktet X inntil antennen peker rett under det faste punktet 0 (hvilket kjennetegnes gjennom maksimal signalstyrke målt på en feltstyrkemåler), idet den sentrale strålen følger den av pilen 43 avmerkede banen. Deretter foretas elevasjonsvinkelinnstillingen. fra spissen av pilen 43 opp mot det faste punktet 0, idet den sentrale strålen følger den av pilen 44 markerte banen (når maksimal signalstyrke er oppnådd, er punktet 0 blitt påtruffet ) . Skulle nå akselen eller hylsen 5 ikke være absolutt loddrett anordnet, men helle en vinkelo<L mot vertikalen, ville den sentrale strålen ved den sistnevnte innstillingen bevege seg langs den stiplede linjen i fig. 12 hvilken stiplede linje likeledes danner vinkelen oC mot vertikalen (markert med.punktsti<p>let linje).

Hvis man ved innretning av antennen fra punktet X til punk-

tet 0 istedet begynner med elevasjonsinnstillingen fra punktet X opp til i høyde med punktet 0, idet den sentrale strålen beskriver den av pilen 45 markerte banen og siden gjør asimut-vinkelf ininnstillingen, hvorved den sentrale strålen følger den

av pilen 46 markerte banen, oppstår en elevasjonsvinkelfeil A, hvilken må korrigeres med en fornyet elevasjonsvinkelinnstilling, fra spissen av pilen 46 til punktet 0, idet den sentrale strålen følger den av pilen 47 markerte banen. I dette tilfellet kreves således (bortsett fra grovinnstillingen av elevasjons- og asimutvinklene) tre innstillinger mot bare to om man går frem på den i fig. 12 illustrerte måten.

Den ovenfor beskrevne fremgangsmåten av oppfinnelsen kan på på mange måter modifiseres og varieres innenfor rammen for oppfinnelsens grunntanke.

Claims (9)

1. Feste for et element (1), som skal gis en fast innstilling, hvor festet er beregnet til å anbringes på en bygning, begningsdetal j , fundament etc, karakterisert ved en aksel (5), som er anordnet dels dreibart i og dels vesentlig loddrett til en holder (4), som i sin tur er montert på bygningen eller tilsvarende, hvorved det dannes et asimut-vinkel-grovinnstillingsorgan, et asimutvinkel-fininnstillings-organ (18) som innbefatter dels en plate (10), som er dreibart montert til en på akselen (5) fast anbragt, tverrgående bjelke (6) og som dreier seg rundt en mellom bjelken og platen anordnet dreietapp (11) og dels et organ (19-24) for dreining av platen relativt bjelken rundt dreietappen, idet elementet (I) er dreibart montert til platen ved hjelp av to pivottapper (16), hvilkes lengdeakser sammenfaller med og skjærer dreie-tappens (11) lengdeakse, et lengdeforanderlig elevasjonsvinkelinnstillingsorgan (29), som på i og for seg kjent måte strekker seg mellom et punkt på elementet (1) og et på akselen (5), og er leddbart fastsatt i hvert av disse punkter, idet ledd- puktet ved elementet tillater dreining av elementet i asimut-og elevsjonsretningene, hvorved ved manøvrering av asimut-vinkelf ininnstillingsorga.net (6, 10, .11) elementet (1) dreier seg rundt en tenkt akse (AZf ) som går gjennom dreietappen (II) og elevasjonsvinkelinnstillingsorganets leddpunkt ved elementet.

2. Feste som angitt i krav 1, karakterisert ved at pivottappenes lengdeakser ligger i grenseflaten mellom platen (10) og bjelken (6).

3. Feste som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at akselen er en hylse (5).

4. Feste som angitt i krav 1, ka, rakterisert ved at organet (19-24) i asimutvinkelfininnstillingsorganet (18) innbefatter et lengdeforanderlig organ, f.eks. en fininnstillingsskrue (19), som strekker seg mellom platen (10) og bjelken (6) og som er leddbart fastsatt såvel i platen som i bjelken.

5. Feste som angitt i krav 1, karakterisert ved at elevasjonsvinkelinnstillingsorganet innbefatter en innstillingsskrue (32).

6. Feste som angitt i krav 1, karakterisert ved at en låseanordning for låsing av festet med derpå fastsatt element i den fininnstilte asimutstillingen, innbefatter to motstående boltforbindelser (27, 28), som hver strekker seg mellom platen og bjelken gjennom hver sin sektorfor-mede, gjennomgående åpning (26), hvilken sektor har dreietappen (11) som sentrum.

7. Feste som angitt i krav 3, karakterisert ved at elevasjonsvinkelinnstillingsorganets innstillingsskrue (32) er leddbart oppstøttet til hylsen ved hjelp av en leddtapp (30) eller et kuleledd.

8. Feste som angitt i krav 7, karakterisert ved at innstillingsskruen (32) i sin mot antennen vendte ende er fast forbundet'med et kuleledd (31) beregnet for å fastsettes i elementet i nevnte punkt.

9. Feste som angitt i krav 1 eller 3, karakterisert ved at asimutvinkelgrovinnstillingsorganet innbefatter i det minste en gjennom hylseveggen forløpende låseskrue (8, 9) eller i det minste en U-bolt (D) som på løs-bar måte klemmer fast akselen mot holderen.