NO802734L - Drivladningstenner for ammunisjon. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en drivladningstenner for ammunisjon "med elektrisk tennsystem og en tennladning anordnet

i et tennføringshus.

Det er kjent drivladningstennere for .patronammuni-sjon med tennføringsrør av metall for antennelse av drivlad-ninger av løs pulvermasse (DE-OS 2059665). Tennføringsrøret med deri anordnet tennladning skal sørge for en jevn fordeling av tennflammen i patronhylsens ladningsrom. Utgangspunkt for tennflammen er et trykktett. skrueelement med et elektrisk tennelement i patronhylsens bunn, dvs. ved en ende av tennfør-ingsrøret. Ved særlig kortvarig tenning, som i og for seg er ønskelig, kan det herved oppstå betydelige trykkforskjeller mellom pa.tronhylsebunn og prosjektilets bunn, dvs. i det med drivladningspulver fylte ladningsrom, hvis den til patronhylse-., bunnen hosliggende radielle utstrømningsåpning i tennførlngs-røret åpnes først, noe som ofte er tilfelle. Dette faktum med-fører undertiden uønskede fenomener, som f. eks. sterke trykk-belastninger på drivmiddelkornene, noe som ved lave temperaturer ofte fører til ødeleggelse av drivmiddelkornene. Dette fører i sin tur til uventede gasstrykkøkhinger eller til over-lagringer av trykkbølgereflekser, likeledes forbundet med gasstrykkøkning og utbuling av våpenløpet. Av disse grunner er det nødvendig å forlenge tenningsprose.ssen over lengre tid,

noe som ved mange våpen fører til en økning av minimumsavfyr-ingstid eller ved automatiske våpen til en begrensning av kadensen.

Fra U.S. patent nr. 2434652 er det kjent et tennsystem for rakettdrivverk med en faststoffdrivsats av innvendig brennertype, ved hvilken et langstrakt sentralt tennrør utstrekker seg over hele rakettdrivsatsens lengde og ved sin fremre ende har én elektrisk, tenner. De. til denne tenner før-ende elektriske ledninger går, over hele lengden av tennrøret gjennom dette. Tennrøret er fylt med svartkrutt og har radielle åpninger. Tennpulsen brer seg ut fra den ved den fremre ende anordnede elektriske tenner gjennom tennrøret bakover og bevirker over de siderettede åpninger en antennelse av fast-stoff rakettdrivsatsen. Denne tennprosess forløper på samme måte som den egentlige avbrenning av rakettdrivsatsen ytterst langsomt i sammenligning med en drivladning for ammunisjonen.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er å tilveiebringe en drivladningstenner av den innledningsvis nevnte type, ved hvilken det finner sted en jevn og hurtig fordeling av tennflammene over tennføringsrøret, slik at tennprosessen forløper i. løpet åv kortest mulig tid.

Denne oppgave blir løst ifølge oppfinnelsen ved at tennføringsrøret er utformet som en langstrakt tennf ør±ngshyl<-se, i hvis. aksiale midtområde det elektriske tennsystem er anordnet, hvis tennpulser fordeler seg i tennføringshyIsen bakover og fremover.

Dermed blir dei', innledningsvis omtalte ufordelaktige trykkøkninger ved tennprosessen unngått eller i hvert fall re-dusert og våpenets ildkraft blirøket.. Det elektriske tennsystem er utformet slik at det fra systemet går ut en tennpuls såvel i den foroverrettede del, dvs. mot prosjektilet rettede del av tennføringshylsen,som også i den bakoverrettede del. Tennføringshylsen er derved fortrinnsvis utformet av to ident-iske delhylser. For hver delhylse kan det være anordnet f. eks. et separat elektrisk, ténnelement, som da er anordnet mellom de to delhylser og som er samtidig utløsbare. Fortrinnsvis blir det imidlertid bare benyttet ett eneste ténnelement, som har en gjennomgående aksial utsparing og således også mu-liggjør overføringen av tennpulsen til den side som er vendt bort fra dens tennbro, henholdsvis tennspalten. Særlig egnet til dette er de i DT^-PS 2020016 beskrevne metallsjikttennmid-ler. De omfatter et isolasjonslegeme av glass eller keramikk, med gjennomgående, boring, på hvis endeflater det er anordnet metallsjiktkontakter og en tennbro som delvis dekker over kon-taktene, eller eventuelt også en mellom disse utformet tenn-spalt. Ved hjelp av denne midt- eller sentraltenning av drivladningen blir det oppnådd en symmetrisk flammeutbredelse fra midten fremover og bakover mot patronhylsebunnen. Den lengre vei for tennflammen, som er nødvendig ved den kjente tenning av patronhylsebunnen og som vanligvis betinger et større trykk for å trenge aksialt gjennom hele ladningsrommet, blir unngått.

Derved er det på. fordelaktig måte mulig å redusere det for tenning nødvendige trykk, dvs. å anordne en svakere tenning,

og således unngå de tenningshetingede trykkbølger, noe som tillater kortere tenntider og dermed en reduksjon av den mini-male avfyr.ingstid, henholdsvis økning av kadensen.

Virkningen av midttenningen er i sammenligning med --. w vanlig bunntenning desto mer virkningsfull jo lengre tennfør-ingshylsene er totalt. Midttenningen blir derfor vanligvis benyttet ved en totallengde på mer enn 100 mm, men kan i enkelt-tilfeller naturligvis også benyttes ved kortere lengder for tennføringshylsen, f. eks. ca. 50 mm, hvis det fremdeles har vist seg fordelaktig. Den rørformede tennføringshylse utstrekker seg vanligvis i hvert fall tilnærmet over hele lengden til ladningsrommet, dvsv fra patronhylsebunnen helt eller nesten frem til ipros jektilbunnen. Det er imidlertid også mulig å ut-føre tennføringshylsen kortere, slik at den_f. eks. bare utstrekker seg over halvdelen av laderommets aksiale lengde.

Også ved slike eventuelt forholdsvis korte lengder må det i hvert enkelt tilfelle utprøves om den symmetriske midttenning kan anvendes fordelaktig w

Midttenningen er særlig fordelaktig i forbindelse

med tennføringshylser av eksotermt omsettbare materialer, da de muliggjør en.konstruktivt gunstig utførelse med fremragende tenningsadf erd . Herved kan isolss jonslegemet til metalltenn-sjiktmidlet istedet for.å bestå av glass, keramikk eller lignende bestå .av eksotermt omsettbart materiale, såsom nitro-cellu.lose, fiberforsterket bæremateriale, såsom epoksydharpiks med glassfibervevnad, eller av andre.forbrennbare materialer. Midttenningen kan imidlertid prinsipielt også benyttes i forbindelse med de kjente tennføringshylser av såkalt forbrukbart materiale eller til og med av metall, da den også her muliggjør et gunstig trykkforløp under tennfasen og dermed en forkortelse av tenningen. Ved metalliske tennføringshylser må da selvføl-gelig minst den ene tilførselsledning for det elektriske tennsystem føres elektrisk isolert fra hylsens bunn til midttennsystemet,. mens tennføringshylsen selv virker som massetilkob-ling.

Ved tennføringshylser av forbrukbart materiale eller, et foretrukket eksotermt omsettbart -materiale, som samtidig ut-gjør en elektrisk isolator, er det meget enkelt å få til en egnet metallisering av overflaten eller en valgfri elektrisk, led-ningsføring til kontaktdannelse for tennsystemet.

Til metallisering av de forbrennbare deler kan det benyttes forskjellige metoder, såsom sikttrykktekniske, klebe-tekniske, galvanotekniske metoder osv. Ved egnet valg av kon-taktmaterialer .og ved påføring i meget tynne sjikt oppnås for-brenning av de metalliske lederbaner. Typiske lederbanemate^rialer er kobber, pyrometall, aluminium, sølv, gull, sølv-palladiumlegeringer eller lignende, f. eks. i form av folier og/eller sikttrykkpastaer og/eller galvaniske overtrekk.'

Ifølge et videre forslag føres den elektriske fil-førselsledning til tenningssystemet fra patronhylsens bunn over i det minste hovedsakelig hele lengden av tennføringshyl-den, dvs. ikke bare over dennes bakre del, men også over dens fremre del. Tilførselsledningen forløper således praktisk talt fra patronhylsens bunn til den fremre ende av tennføringshyl-sen og tilbake igjen, hvorved tennsystemet kan være innkoblet i tilbakeledningen eller fremføringsledningen. Ledningens ut-, strekning også. over den fremre del av tennføringshylsen har den fordel at feilfunksjoner ved. skyting, dvs. forsinket tenning, ved en eventuelt forutgående mekanisk ødeleggelse av tennfør-ingshylsen er utelukket, uavhengig av om denne ødeleggelse opp-trer ilbakre eller fremre del, idet den elektriske ledning bry^ tes i begge deler, og tenningssystemet således ikke legger seg utløsbart. Denne virkning er særlig tilstede ved de foran nevnte metalliske ledebaner i meget tynne sjikt som er påført direkte på den elektrisk isolerende tennføringshylse. Denne sikkerhet mot feilfunksjon som følge av eventuell mekanisk ødeleggelse av tennføringshuset ér av stor praktisk, betydning. Anordningen av ledningen i den fremre del av tennføringshylsen har forøvrig også den fordel at begge deler kan utføres ident-iske, slik at produksjon og montering forenkles.

Ifølge oppfinnelsen er det videre foreslått at det. sentrale tennsystem anordnes i en mansjett lignende forbindel-!- seshylse, som med sine to ender griper over tennføringshylsens to deler i et bestemt område, og i dette område er forbundet med delene, fortrinnsvis ved klebning.

Til forbedring av den såkalte "sannsynlighet for treff ved første skudd" blir det benyttet elektroniske metoder for korrigering av skytetabellen, ved hvilken det ved måling tas. hensyn til.endringer av rørgjennomgangstiden og munnings-hastigheten i avhengighet av drivmiddeltemperaturen. Videre • blir det benyttet elektroniske metoder for automatisk regi-strering av ammunisjonstypen, som f. eks. ammunisjon med "Wuchtgeschoss", ammunisjon med panserbrytende stridshoder og lignende, slik at en feil ved bruk av gal;.skytetabell eller galt regneprogram ved fyrledningsregneren utelukkes. For de forskjellige elektroniske metoder blir det benyttet tempera-turmåler og elektroniske komponenter, såsom dioder, kondensatorer, motstander osv., med funksjoner f. eks. som beskrevet i DT-AS- 2059665.

For å anbringe slike elektriske komponenter oijså i

en drivladningsténner ifølge oppfinnelsen på.en slik måte at de elektriske ledninger som er nødvendige i drivladningstenneren blir så enkle og korte som mulig og at de elektriske komponenter dessuten under tenningsprosessen ikke frembringer noen beskadigelser av våpenet, er det i hensiktsmessig videreutform-ing av oppfinnelsen foreslått at de elektriske komponenter anordnes på tennsystemet i midtområdet av tennføringshylsen eller er forbundet over de elektriske ledninger med tennsystemet. Den vesentlige fordel ved denne anordning av de elektriske komponenter i området ved midttenningen er den fullstendige ødeleggr-else av komponentene av keramikk, glass,, kunststoff, silisium-krystaller, metalliske koblingstråder osv., som skjer ved det meget høye trykk og den meget høye temperatur på dette sted. Denne ødeleggelse er meget viktig, slik..at ingen større partiku ler skader våpenets løp.

For anbringelse av de elektriske komponenter kan det benyttes adaptere av forbrennbart materiale, som har utsparin-ger for opptak av de elektriske komponenter og på endesiden f. eks. klebes til blokken som danner tennsystemet..

Med henblikk, på.utligning av mulige lengdeforandrin-ger for drivladningstenneren, hvis størrelse avhenger av de be-nyttede materialer og det temperaturområde i hvilket drivladningstenneren skal brukes, kan det være fordelaktig ifølge oppfinnelsen å foreta den elektriske tilkobling via en avfjæ-ret kontaktbolt som er ettergivende forskyvbar i aksial ret-ning, men derved hele tiden presser mot den elektriske måteled-;'-.. ning til tennsystemet, som er utført på tennføringshuset.

Hvis det kreves meget stor mekanisk trykkstyrke for bunnskruen, f. eks. opp til 7000 - 8000. bar, har det videre vist seg fordelaktig å utstyre bunnskruen med et spesielt elastisk, utvidbart tetningselement, som under gasstrykkvirk-ningen legger seg tettende, mot nærliggende, bunnskruevegger.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av. utførelseseksempler som er fremstilt på tegningen, som viser: fig. 1 et skjematisk, lengdesnitt gjennom en drivladningstenner,

fig. 2 i forstørret målestokk, et lengdesnitt gjennom tennsystemet for drivladningstenneren på fig. 1,

fig. 3 et koblingsskj erna for en elektrisk, kobling

som kan anbringes i en drivladningstenner,

fig. 4 et tennsystem svarende til systemet ifølge

fig. 2, men forsynt med ekstra elektronikkadaptere for opptak av koblingskompohentene som er vist på fig. 3,

fig. 5 i sterkt forstørret målestokk en lederbane

som er innesluttet mellom to forbrennbare legemer, og

fig. 6 et lengdesnitt gjennom en bunnskrue.

Den på. fig. 1 viste drivladningstenner har en metall-isk, meget trykkfast bunnskrue 1, som skrus inn i patronhylsebunnen. I bunnskruen 1 er det anordnet den trykkfaste, elektrisk isolerte midtk.ontakt.il som står i forbindelse med den elektriske tilførselsledning for tennsystemet, mens bunnskruen 1 benyttes som massepol for tennsystemet.

I bunnskruen 1 er den bakre del 2 av den rørformede tennføringshyIse innsatt, hvis lengde, tilsvarer omtrent den halve lengde for drivladningstenneren. Delen 2 av tennførings- hylsen er forlenget med den fremre del 22 av tennføringshylsen. Til forlengelse benyttes den mansjettlignende forbindelseshylse 3, som griper om de to deler 2 og 22 muffelignende over en del av deres lengde. I iidten av forbindelseshylsen 3 er tennsystemet .4 anbragt.

Den fremre ende av delen 22 av tennføringshylsen er .lukket med den ytre tilspissede kappe 7 under hvilken tildek-ningsskiven 6 befinner seg. Den kjegleformede kappe 7 sikrer på fordélaktig måte at ved innsetting av prosjektilet i. patronhylsen, hvor drivladningstenneren er skrudd inn og drivladningspulver er påfylt, det ikke kommer til en uønsket høy komprimering av drivladningspulveret mellom drivladningstenneren og pro-sjektilbunnen, da de enkelte drivpulverkorn glir til side for kappen 7 og dermed kan unnvike. Denne fare for komprimering og eventuelt også ødeleggelse består spesielt hvis drivladningstenneren utstrekker seg til eller nær inntil prosjektilets bunn, hvilket med fordel er tilfelle.

En ytterligere avslutningsskive eller tildekningsskive 6 er anordnet i det indre av bunnskruen 1. Delene 2 og 22. på tennføringshylsen er hver fylt med en tennladning 5 og har de i lengderetning forløpende elektriske lederbaner a og b, av hvilke lederbanen a er forbundet med bunnskruen 1 som massepol og lederbanen b med midtpolen 11, idet de. er innspent f. eks. mellom den bakre tildeknings.skiye 6 og midtpolen 11. Lederbanene er f. eks. fremstilt av klebbar kobberfolie "1181" fra firma 3M-Company, Neuss.

Lederbanen eller tilførselsledningeh a forløper fra bunnskruen 1 på utsiden av tennføringshylsens del 2, over forbindelseshylsen 3, tennføringshylsens fremre del 22 til den fremre ende, blir der ombøyet og går tilbake langs delen 22 til tennsystemet, hvor den er forbundet elektrisk ledende med en kontakt. Den andre kontakt på tennsystemet er forbundet med lederbanen eller tilførselsledningen b som innvendig fører, langs den bakre del 2 av tennføringshylsen til midtpolen 11. Begge lederbaner er altså forbundet med tennsystemet 4, hvorved en av de to er ført i en omvei over den fremre rørformede del 2 2 for også ved dens eventuelt opptredende mekaniske øde leggelser å forhindre en ufordelaktig utløsning av tennsystemet 4.

Dessuten muliggjør lederbanen som er ført til den fremre ende av drivladningstenneren på en fordelaktig måte en eventuell elektrisk forbindelse med prosjektilet, idet den fremre ende av drivladningstenneren er utført som stikkforbind-élse, som griper inn i prosjektilets bunn og forbinder lederbanen med elektriske elementer i prosjektilet. På denne måte kan innstilling av prosjektiltidstenneren foretas ved innmat-ing av tilsvarende elektriske informasjoner.

Delene 2 og 22 av tennføringshylsen har radiale gjennombrytninger 23, gjennom hvilke tennflammen kan slå ut i det "ytre ladningsrom. Tennføringshylsen 2, 22, forbindelseshylsen 3, kappen 7 og tildekningsskivene 6 består fortrinnsvis av eksotermt forbrennbart materiale, især i hvert fall i det vesentlige av drivmiddel, slik at de forbrenner eksotermt under tennprosessen. De kan f. eks. være utformet som pressle-gemer og inneholde et bindemiddel.

På fig. 2 er tennsystemet vist i forstørret målestokk. Det inneholder metallsjiktelementet 42, som har et isolasjonslegeme. av glass, keramikk, presstoff, drivmiddel eller lignende, som ved endesidene er utstyrt med metallsjxkt-kontakter. Mellom metallsjiktkontaktene befinner det seg for-^trinnsvis en tennbro., Et slikt metallsjiktelement er beskrevet i DT-PS 2020016. Metallsjiktelementet 42 befinner seg i en ringformet utsparing, som er dannet mellom to aksielt overfor hverandre anbragte tennelementholdelegemer 41, 41'. Endesidene ligger an mot ringskivene 12 av f. eks. tinnbronse, av hvilke den ene er forbundet med tilførselsledningen a og den andre med tilførselsledningen b. Tilførselsledningene<a og b er her i området ved tennsystemet 4 ført noe annerledes enn på fig. 1. Tennbroen er ikke..synlig på tegningen. Metall-sj iktelementet 4 2 er omgitt" av det ringformede sentrerings-^legeme 48, som sørger for en sentrering av metallsjiktelementet 4 2 i det indre av utsparingen mellom tennelementholdelege-mene 41,41'.

Til metallsjiktelementet 42 fører aksielle boringor fra bågg§§iå§# åV fe<g>nneiåmGnteholdelegemene 41»41', hvilke boringer er fylt med innpréssede primærtennladninger 45. Mot endene er boringene utvidet. Disse utvidelser er fylt med de innpréssede tennforsterkérladninger 43. De utvidede boringer er lukket med tildekningsskiver 4 4 som danner de endesidige begrensninger for tennelementlegemene 41, 41' og i området ved. ladningene 43 har aksielle hull 49.

Hele det på fig. 2 viste midttennsystem er utformet som kompakt symmetrisk blokk, hvis deler er innbyrdes sammen-klebet, sammenpresset eller på annen måte fast forbundet. Samtlige deler med unntak av metallsjiktene til metallsjiktelementet 4 2 og eventuelt dets isolasjonslegemer, hvis de er utformet av glass, keramikk eller lignende, består i overveiende grad av brennbart materiale, fortrinnsvis et eksotermt reagerende materiale, særlig et drivmiddel. Tennsystemet 4 befinner seg i det indre av forbindelseshylsen 3 (fig. 1). mellom endene til tennføringshylsedelene 2 og 22.

Blir det lagt en spenning mellom midtpolen 11 og den metalliske bunnskrue 1, så går en strøm gjennom lederbanen b som ligger i det indre av delen 2 til en pol på metallsjiktelementet 4 2 og videre over tennbroen til den andre side og til lederbanen a. Denne er ført rundt den forbrennbare tennførings-hylseendedel 2 2 og fører videre over forbindelseshylsen 3 og den likeledes forbrennbare tennføringshylsedel 2 tilbake til bunnskruen 1.

Ved hjelp av strømmen vil tenningsbroen 4 2 på metallsjiktelementet 4 2 tennes. I. forbindelse, med primærtennladnin-gene 45, som befinner seg i det midtre tennsystem 4 og står i aktiv innbyrdes forbindelse gjennom den aksiale boring 50 med metallsjiktelementet 42 og avfyringsforsterkerladningene 43, blir tennladningene 5 (fig. 1)' tent. Tennflammene vil i avhengighet av dimensjoneringen av de boringer 23 som befinner seg i tennføringshylsen 2, 22 slå momentant eller forsinket ut i det ytre ladningsrom.

Det midtre tennsystem 4 er symmetrisk utformet. I avhengighet av tennbroens stilling på metallsjiktelementet 4 2 vil enten primærtenninger 4 5 på høyre eller på venstre side av metallsjiktelementet 42 tenne først. Tennflammen slår så gjennom boringen 50 og tenner den andre primærtennladning 45. På denne måte vil begge tennforsterkningsladninger praktisk talt tennes samtidig, og tennflammene vil. bre; sqg symmétrisk bakover og forover i tennføringshylsene 2, 22 med utgangspunkt i midten.

Når alle tennblandinger, som består av blandinger som brenner hurtigere enn de omgivende forbrennbare komponenter er fullt virksomme, tennes den drivpulverladning som ligger rundt drivladningstenneren i patronhylsen.. De høye forbrenn-ingstemperaturer og det høye trykk som så dannes ved avfyrin-gen "bevirker at hele den forbrennbare del av drivladningstenneren forbrenner fullstendig under avfyringstiden..

Det midtre tennsystem er i forbindelse med tennfør-ingshuset oppbygget av mest mulig like komponenter, slik at omkostningene for produksjon og montering blir lavest mulige. En videre fordel ved tenning som innledes umiddelbart i sentrum eller tilnærmet midt i. en drivpulverladning er den meget hurtige tenning med en forholdsvis liten mengde tennblandinger, hvorved det oppnås ytterligere, en reduksjon av omkostningene ved økt ildkraft av våpenet.

Ifølge det på. fi.g. 3 viste koblingseksempel er det foruten metallsjiktelementet, som er elektrisk kjennetegnet med motstanden R„ u, ytterligere tre elektriske komponenter, nemlig kondensatoren C^, temperaturføleren NTC og dioden D. Denne kobling tjener på den ene side til bestemmelse av ammunisjonstypen og til å måle drivladningspulverets temperatur og dels til tenning av tennsystemet Rz. Under målefasen ligger det ved punktet b en positiv likespenning, som er overlagret en veksel-spenning med mindre høyde. Dioden D forhindrer i denne fase utløsning av tennsystemet Rz. , Med vekselspenningen bestemmes den vekselstrømsmotstand som fremkommer fra kondensatoren CK

og NTC-motstanden som er en vekselstrømsmotstand. Forskyvnin-gen av den ohmske motstandsverdi for NTC-motstanden i avhengighet av temperaturen forandrer den reelle komponent av den komplekse vekselstrømsmotstand. Med en analyseanordning deles

den komplekse vekselstrømmotstand i reelle og imaginære komponenter. Temperaturen er tilordnet den reelle komponent, ammu-nisjonsidentifiseringen er tilordnet den imaginære komponent, som er uavhengig av temperaturen. Hvis det f. eks. monteres forskjellige kondensatorer CR for hver ammunisjonstype, kan man ved lik målefrekvens for vekselspenningen skille mellom de forskjellige ammunisjonstyper i overensstemmelse med de forskjellige imaginære komponenter.

Når det skal tennes, legges den positive likespenning til punktet a og..dermed frigis strømmen gjennom dioden D over tennsystemet Rz. Da motstandsområdet for NTC-motstanden er valgt noen desimalpotenser større enn tennsystemet Rz, vil det energiforbruk som skyldes innkoblingen av NTC-motstanden ikke svekke den korrekte utløsning av tennsystemet Rz.

På fig. 4 er det vist et tennsystem 4', som vidtgå-ende tilsvarer tennsystemet 4 på. fig. 2, men i tillegg inneholder de elektriske komponenter fra koblingen på fig. 3. Disse er anbragt i plateformede adaptere 46, 4 7 som er anbragt ved tildekningsskivene 44.

Den vesentlige fordel ved å anbringe de elektriske kompoenter i midttennsystemet består i den fullstendige ødeleggelse av komponentene av keramikk, glass, kunststoff, halvleder-materiale og de metalliske tilkoblingstråder på grunn av det meget høye trykk og de meget høye temperaturer som fremkommer ved tenning. Disse ødeleggelser er overordentlig viktige, for at ingen større partikler skal skade våpenløpet.

Da alle fire. byggekomponenter er anordnet i lengderetning i midtområdet av drivladningstenneren, er det bare nød-, vendig med to lederbaner a og b for tilkobling av samtlige komponenter. Da temperaturmålingen er mest fordelaktig i midten av drivladningen, er anbringelsen av temperaturføleren NTC nær ved metallsjiktelementet 42 overordentlig gunstig. Hvis de øvrige komponenter, såsom identifikasjonskondensatoren CK og dioden D blir anordnet i den nærliggende, metalliske bunnskrue 1, så ville det bli nødvendig med minst tre tilfør-selsledninger til komponentene i sentrum.

De av forbrennbare, særlig ekstermt forbrennbare materialer fremstilte elektronikkadaptere 4 6 og 4 7 danner den mekaniske holder for de elektriske komponenter. De er forsynt med langsgående boringer, i hvilke komponentene er anbragt.

Det fremgår at det ved de inntegnede ledningsføringer bare kreves to tilkoblinger. Byggedelene CR, NTC og D fyller fullstendig utsparingene i adapterne 46, 47. Deres elektriske tilkoblinger ligger i adapternes 46, 47 endesideplan.

Foruten den allerede nevnte fordel ved den enklere føring av de elektriske tilførselsledninger til midttennsystemet viser fig. 4 også den geometriske symmetri for komponentene som muliggjør en universell anvendelse i form av et byggesett-system. Når det er behov for drivladningstenneré uten elektriske komponenter, utelates ganske: enkelt elektronikkadapterne 46, 47. Derved oppnås en betydelig forenkling ved masseproduk-sjon av de forskjelligste forbrennbare tennsystemer og dermed reduksjon av produksjonsomkostningene.

Da de mekaniske komponenter ifølge oppfinnelsen består av forbrennbare materialer, kan hele den mekaniske forbindelse utføres ved klebning. Dette har den fordel at f. eks. det sikres en ektéi-kryssbinding av materialene og dermed praktisk talt ingen mekanisk svekkede forbindelsessteder. Lederbanetek-nikken for elektrisk forbindelse av de elektriske funksjons-elementer må utføres tilsvarende modifisert. F. eks. bør de elektriske lederbaner ha en nettlignende oppbygging, slik at de materialer som skal forbindes kan kryssbindes gjennom passasjeåpningene i lederbanene ved egnet trykkteknikk.

Eksemplet på fig. 5 viser et sømsted som viser prin-sippet for kryssbinding ved forbindelse mellom to forbrennbare byggedeler. Lederbanen 9 blir derved innesluttet av de to forbrennbare legemer 8 og 10. Gjennom siktåpningene 51 kan legemene 8 og 10 ved sterk, sammentrykning og ved bruk av lederbanen 9 med en tykkelse mellom 2 ym og 50 ym kryssbindes ved hjelp av klebestoffet. De inntegnede tverrlinjer skal derved betegne molekylkryssbindingen.

Den på fig. 6 viste bunnskrue har et grunnlegeme 1 av fortrinnsvis messing, som er innskrubart i den metalliske

patronhylse.. I grunnlegemet 1 befinner det seg en utsparing 52

i hvilken den trykkfaste midtpol 11 av f. eks. stål, og tetningselementet 53 av fortrinnsvis messig, eller også et elastisk, stål er anbragt. Videre er det i tetningselementet 53 elektrisk isolert overfor dette anordnet den fjærende kontaktstift 55 sammen med huset 54. Midtpolen 11 og kontaktstiften 55 er ved hjelp av isolasjonene 56, henholdsvis huset 54 av hårdt, trykkfast kunststoff, f. eks. presstofflaminat, elektrisk isolert mo4 grunnlegemet 1. Kontaktstiften 55 avstøtter seg ved hjelp av den forspente skrufjær 57 av stål, fjærbronse eller lignende, som fortrinnsvis også er forgylt, mot midtpolen 11 og bakre tildekningsskive 6 for tennføringshylsen 2 og står således i. elektrisk ledende forbindelse med nevnte deler. Bunnskruens trykktetthet oppnås ved de ringformede kraver 58, 59 på. det elastisk deformerbare tetningselement 53, som avstøtter seg bakover mot midtpolen 11. Den indre sylindriske krav 58 ligger i anlegg mot huset 54, mens den ytre krave 59 ligger i anlegg mot utsparingens 52 vegg i grunnlegemet 1. Mellom de to kraver er det utformet det ringformede trykkrom 60. Den fremre kant på den ytre krave 59 griper formsluttende inn i utsparingens 52 ringformede spalte 61, idet utsparingen med sin ringformede kant 62 er ombøyet mot kravekanten. Ved denne forspenning av tetningselementet 53 ved monteringen oppnås en forholdsvis god tetning mot grunnlegemet 1. Når gassene ved avfyring av drivladningstenneren strømmer inn i trykkrommet 60, vil kraven 59

på grunn av det meget høye gasstrykk presses mot grunnlegemet 1, mens den indre, krave 58 presses mot huset 54, slik at det oppnås en perfekt tetning av bunnskruen,., som har vist seg å.

være effektiv ved trykk opptil 7000 - 8000 bar.

Claims (8)

1. Drivladningstenner for ammunisjon med elektrisk tennsystem og i et tennføringshus anbragt tennladning, karakterisert ved at tennfø ringshuset er utformet som langstrakt tennføringshylse (2, 22) i hvis aksiale midtområde det elektriske tennsystem (4, 4') er anordnet, hvis tennpulser utbrer seg fremover og bakover i tennføringshylsen (2, 22).

2. Drivladningstenner ifølge krav 1, karakterisert ved .at den elektriske ledning fra patronhylsebunnen (1) til tennsystemet (4,. 4') i hvert fall i det vesentlige er ført over hele lengden til tennføringshylsen (2, 22).

3. Drivladningstenner ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at tennsystemet (4, 4'). er anordnet i en mansjettlignende forbindelseshylse (3), som med sine ender griper rundt de to deler (2, 22) av tennføringshylsen i et visst område og er forbundet med disse fortrinnsvis ved klebning.

4. Drivladningstenner ifølge, ett av kravene 1-3, karakterisert ved at det på tennsystemet (41) i midtområdet av tennfø ringshylsen er anordnet elektriske komponenter (Cj,, NTC, D)., som er forbundet med tennsystemet ved hjelp av elektriske ledninger.

5. Drivladningstenner ifølge krav 4, karakterisert ved at det på minst en endeside av tennsystemet (4') er anordnet en adapterplate (46, 47) av forbrennbart materiale, som i hvert fall har en utsparing for opptak av den el--, ler de elektriske komponenter.

6. Drivladningstenner ifølge ett, av kravene 1-5, med en med tennføringshuset forbundet bunnskrue og i denne elektrisk isolert anordnet midtpol, karakterisert ved at midtpolen (11) er forbundet med den ene tilførsels-ledning (b) til tennsystemet (4, 4'). over en i et hus (54) anordnet kontaktstift (55), som avstøtter seg mot en hele tiden på denne innvirkende kraft fra en på. forhånd spent elektrisk ledende fjær (57) på midtpolen (11) og på tennføringshuset.

7. Drivladningstenner ifølge krav 6, karakterisert ved at huset (54) til kontaktstiften (55) er omgitt av et tetningselement (53), som bakover avstøtter seg på midtpolen (11), henholdsvis mot bunnskruen (1) og har to forover-ragende ringformede kraver (58, 59) med mellomliggende utformet ringrom (60), hvorved den indre krav (58) ligger an mot huset (54) og den ytre krave (59) mot veggen til utsparingen (52). i. bunnskruen (1). i

8. Drivladningstenner ifølge krav 7, karakterisert ved at den fremre kant på den ytre krav (59). holdes formsluttende i ringspalten (61). til utsparingen (52).