NO148939B - Drivladningstenner - Google Patents

Abstract

Drivladningstenner.

Description

Oppfinnelsen vedrører en drivladningstenner for ammunisjon med et elektrisk tennsystem og en i et tennføringshus anbragt tennladning, hvorved tennføringshuset består av et eksotermt forbrennende materiale.

Det kjennes drivladningstennere for patronammunisjon med tennføringsrør av metall til tenning av drivladninger bestå-ende av løs pulvermasse. Tennføringsrøret med deri anordnet tennladning skal sørge for jevn fordeling av tennflammen i patronhylsens ladingsrom. Utgangspunktet for tennflammen er et trykktett skrueelement med et elektrisk tennelement i patronylsens bunn, dvs. i den ene ende av tennføringsrøret. Ved særlig kortvarig tenning, som i og for seg er ønskelig, kan det derved oppstå bety-delige trykkdifferanser mellom patronhylsens bunn og prosjektilets bunn - dvs. i ladingsrommet som er fylt med drivladningspul-ver - når de radielle utstrømningsåpninger i tennføringsrøret,

som ligger nær patronylsens bunn, åpnes først, hvilket ofte er tilfelle. Dette forhold medfører undertiden uønskede fenomener, som f. eks. sterk trykkbelastning av drivmiddelkornene, hvilket ved lave temperaturer ofte fører til ødeleggelse av drivmiddelkornene. Dette fører i sin tur til uventede gasstrykkøkninger eller til overlagring av trykkbølgereflekser, likeledes forbundet med gasstrykkøking og utbuling av prosjektilrøret. Av disse grunner er det nødvendig å utvide tenningsprosessen over et lengre tidsrom, hvilket ved mange prosjektiler fører til øking av den minimale fyrtid eller ved automatiske våpen til begrensning av kadensen.

I forbindelse med utvikling av mer presise våpensyste-mer med større ildkraft spiller også det ytre patronvolum og patronvekten en avgjørende rolle. Ildkraften kan økes betydelig med reduksjon av patronhylsens vekt, fordi tiden til utlading av den tcmskutte patronhylse kan reduseres betydelig. Problemet med ammu-nisjonsforråd og lagring av de tomme patronhylser kan også løses lettere, særlig i pansrede kjøretøyer ved lette og/eller små pat-roner. Av denne grunn er det utviklet "forbrennbare patronylser"

som delvis bare har en metallisk bunn for avtetting i patronla-

geret, hvorved man er interessert i også å kvitte seg med disse metalldeler.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å tilveiebringe en drivladningstenner, som spesielt kan benyttes i forbindelse med forbrennbare patronhylser og bidrar til økt ildkraft og reduksjon av patronvekten.

For å løse denne oppgave foreslås ifølge oppfinnelsen

at tennføringshusets materiale inneholder sekundærbrennstoff og bindemiddel. Det kan derved dreie seg om et kjemisk mer eller mindre enhetlig stoff eller om en blanding av forskjellige stoffer som ikke forbruker energi ved forbrenning, men avgir ekstra ener-

gi til systemet og dermed bevirker en innvendig ballistisk effekt-øking av ammunisjonen. Materialet består fortrinnsvis i det minste av drivmiddelmasse. Andelen av drivmiddelmasse velges i hvert enkelt tilfelle så stor at den eksoterme omsetning av tennførings-huset er sikret med stor pålitelighet..

Som drivmiddelmasse kan det f. eks. brukes nitrocellulose, to-, tre- og flerbasepulver - slik de er kjent fra driv-stoffkjemien - såkalte komposittdrivstoffer - som kjent fra ra-ketteknikken - og/eller blandinger av eksplosive stoffer med bindemidler. Som eksplosive stoffer er ifølge oppfinnelsen oktogen,

især a-oktogen, foretrukket. Heksanitrostilben, triamonoguanidin-nitrat, heksanitrodifenyleter eller dipikrysulfon kan også anven-

des. Som bindemidler anvendes fortrinnsvis ifølge et videre trekk ved oppfinnelsen polyesterharpikser, men også polyuretaner eller andre godt forbrennende kunststoffer kan benyttes.

Tennføringshuset, som i første omgang tjener til un-

der tenning å fordele tennflammen jevnt i ladingsrommet som inneholder drivladingspulveret, vil selv forbrenne med eksoterm reaksjon. Til forskjell fra tennføringshus av såkalte oppbruk-

bare materialer, f. eks. kunststoff, som PVC eller papp, som forbrenner langsommere og ikke bidrar til den interne ballist-

iske effektøking, men tvert om forbruker ekstra energi til forbrenning, gir tennføringshuset et positivt, internt ballistisk

energibidrag til effektøking. Et tennføringshus av drivmiddelmasse eller lign. har den fordel fremfor et metallisk tennføringshus at det er lett å forme, f. eks. ved presstøping, slik at valgfrie tenngeometrier kan fremstilles på en enkel måte. Derved oppnås

god stabilitet overfor bøyning, vibrasjon, slag m.v.

Tennladningen som er anordnet i tennføringshuset, kan f. eks. foreligge i form av flere innbyrdes parallelt anordnede strenger av svartkrutt, især svovelfattig svartkrutt, såkalte "benitestrands". Det anvendes imidlertid fordelaktig en tennladning av en tennstoffri termisk blanding, også kalt hetpartikkel-tennmasse, som på kjent måte i det minste hovedsakelig består av et anorganisk reduksjons- og oksydasjonsmiddel, som f. eks. bor og kaliumnitrat. Disse blandinger, som brenner gassfattig og med høy temperatur, er fordelaktige i denne forbindelse med henblikk på den ringe oppdemmingsvirkning som tennføringshuset ifølge oppfinnelsen har i forhold til de kjente anordninger av metall. Tennladingen av termisk blanding kan f. eks. ha formen av flere ringformede, pressede tabletter anordnet bak hverandre i tennfør-ingshuset, hvorved tennflammen fra det elektriske tenningssystem kan spre seg gjennom tablettenes sentrale kanal. Eventuelt kan

tablettene også forbindes med tennføringshuset ved klebing.

Hvis ytterligere øking av tennføringshusets mekaniske stivhet og formbestandighet skulle være hensiktsmessig i enkelte tilfeller, kan f. eks. følgende forsterkningsinnlegg tas i bruk: 1. Innlegg av trådvev, fortrinnsvis av brennbare metaller, som aluminium, magnesium, pyrometall, bor m.v. 2. Innlegg av ikke-metallisk art i form av vev eller netting, f. eks. av kullstoff (grafitt) kunststoffibre m.v.

3. Fiberflor, fortrinnsvis cellulose eller nitrocellulose.

4. Ikke-forbrennbare innlegg opp til ca. 50 vektprosent, bereg-net på den totale mengde, fortrinnsvis materialer som nedbry-tes ved trykkoppbygning i patronen, f. eks. glassfibre. 5. Kombinasjoner av materialene som nevnt i punkt 1 - 4 i form av en lamelloppbygning.

Tennføringshuset kan videre være utformet med en i det minste delvis porøs struktur, for at dets eksoterme forbrenning eventuelt skal kunne påskyndes ved hjelp av den således forstørrede overflate. For dette formål kan det i ett eller flere r av de forannevnte stoffer, som f. eks. nitrocellulose eller et-to-basepulver, innarbeides et oppløselig salt, f. eks. kaliumnitrat, som etter formgivning av tennføringshuset ved ekstrudering, presstøping eller lignende løses ut igjen, f. eks. ved hjelp av vann, slik at det gjenstår tilsvarende hulrom.

Hvis tennføringshuset er fremstilt av to eller flere deler, kan disse forbindes med hverandre, fortrinnsvis ved klebing. Som klebemiddel kan det f. eks. benyttes klebestoff handels-(R)

ført under betegnelsene IS 12 og Sicomet (<R>) 50 (firma Sichel-Werke, Hannover). Men også polyesterharpikser, polyuretaner eller lignende kan benyttes til forbindelse av delene og evenuelt også til å feste tennføringshuset i den metalliske bunnskrue anordnet i patronhylsens bunn eller til å forbinde huset med andre deler. Fortrinnsvis benyttes "klebestoffer" som fører til tverrbinding av tennføringshusets deler, idet disse deler utsettes for over-flateoppløsning eller svelling og deretter kan forbindes direkte med hverandre for dannelse av en homogen struktur. Ved et tennfør-ingshus som er fremstilt av nitrocellulose kan det som slikt "klebestoff" f. eks. benyttes en nitrocelluloselakk, hvis oppløs-ningsmiddelandel (f. eks. aceton) bevirker oppløsning av overflaten. Etter fordampning av oppløsningsmidlet vil det praktisk talt ikke foreligge fremmedlegemer på forbindelsesstedet.

For at man skal unngå eller i det minste redusere de innledningsvis omtalte, uheldige trykkø-kninger ved tenning og dermed øke våpenets ildkraft, kan det være fordelaktig å utforme tennføringshuset som en langstrakt tennføringshylse, hvor det elektriske tenningssystem er anordnet i midtområdet. Det elektriske tenningssystem er derved utformet slik at det utgår en tenn-puls både til den forover, dvs. mot prosjektilet rettede del av tennføringshylsen og til den bakoverrettede del. Tennføringshyl-sen er derved fordelaktig utformet av to identiske hylsedeler. For hver hylsedel kan det da anordnes f. eks. et separat elektrisk tennelement, hvorved tennelementene er anordnet mellom de to hylsedeler og kan utløses samtidig. Fortrinnsvis benyttes dog ba-re et enkelt tennelement, som har en gjennomgående aksial uttagning og således også muliggjør overføring av tennpulsen til den side som vender bort fra tennbroen, henholdsvis tennspalten. Særlig egnet for dette et metallsjikttennmidler, som beskrevet i tysk patentskrift 2020016. De omfatter et isolasjonslegeme av glass eller keramikk med en gjennomgående boring, på hvis kortfla-ter det er anordnet metallsjiktkontakter og en tennbro som delvis avdekker kontaktene eller eventuelt en tennspalte utformet mellom dem. Ved denne midt- eller sentraltenning av drivladningen oppnås en symmetrisk flammeutbredelse fra midten forover og bakover til patronhylsebunnen. De lengre baner av tennflammen, som er nødven-dige ved den kjente tenning av patronhylsebunnen og vanligvis be-tinger et større trykk for å trenge aksialt gjennom hele ladingsrommet, unngås her. Derved blir det på en fordelaktige måte mulig å redusere det nødvendige trykk for tenning, dvs. anordnet en sva-kere tenning og således unngå de tenningsbetingede trykkbølger, hvilket muliggjør kortere tenningstid og dermed reduksjon av den minimale avfyringstid, henholdsvis øking av kadensen.

Virkningen av midttenningen er desto mer effektiv i forhold til den konvensjonelle bunntenning jo større total lengde tennføringshylsene har. Midttenningen benyttes således som regel ved en total lengde på mer enn 100 mm, men kan i enkelte tilfeller også brukes for kortere tennhylser, f. eks. ved 50 mm lange hyl-ser, såfremt dette viser seg å være fordelaktig. Den rørformede tennføringshylse strekker seg normalt i det minste tilnærmet over hele laderommets lengde, dvs. fra patronylsebunnen helt eller nes-ten frem til prosjektilets bunn. Det er også mulig å gjøre tennføringshylsen kortere, slik at den f. eks. bare strekker seg over halvparten av laderommets aksiale lengde. Også ved slike eventuelt forholdsvis korte lengder må det i hvert enkelt tilfelle utprøves om den symmetriske midttenning ifølge oppfinnelsen kan anvendes med fordel.

Midttenningen er spesielt fordelaktig i forbindelse med . tennføringshylser av eksotermt omsettbare materialer, idet den mu-liggjør en konstruktiv gunstig utførelse med fremragende tennings-adferd. I denne forbindelse kan metallsjikttennmidlets isolasjonslegeme i stedet for av glass, keramikk eller lignende, også bestå av eksotermt omsettbart materiale, som nitrocellulose, fiberforr sterket bæremateriale, som ekpoksydharpiks med glassfibervev eller et annet forbrennbart materiale. Midttenningen kan i prinsippet også benyttes i forbindelse med de kjente tennføringshylser av såkalt forbrukbart materiale eller endog av metall, idet den også her muliggjør et gunstig trykkforløp under tenningsfasen og dermed en forkortelse av tenningen. Ved metalliske tennføringshylser må selsagt tilførselsledningen(e) for det elektriske tennsystem fø-res elektrisk isolert fra hylsens bunn til midttennsystemet, mens tennføringshylsen selv virker som massetilkobling.

Ved tennføringshylser av- forbrukbart materiale eller av foretrukket eksotermt omsettbart materiale, som samtidig danner en elektrisk isolator, er det meget enkelt å få til en egnet metallisering av overflaten eller en valgfri elektrisk lednings-føring til kontaktering av tennsystemet. Til metallisering av de forbrennbare komponenter kan de forskjellige metoder, som sikt-trykktekniske, klebetekniske, galvanotekniske metoder m.v. tas

i bruk. Ved et egnet utvalg av kontaktmaterialene og ved påføring i meget tynne sjikt oppnås forbrenning av de metalliske lederbaner. Typiske lederbanematerialer er kopper, pyrometall, aluminium, sølv, gull, sølv-palladiumlegeringer eller lignende, f. eks. i form av folier og/eller sikttrykkpastaer og/eller galvaniske belegg.

Den elektriske tilførselsledning til tenningssystemt kan være ført fra patronhylsens bunn over i det minste hovedsakelig hele lengden av tennføringshylsen, dvs. ikke bare over dennes bakre del, men også over hylsens forreste parti. Tilfør-selsledningen forløper således praktisk talt fra patronylsens bunn til forreste ende av tennføringshuset og tilbake igjen, hvorved tenningssystemet kan være koblet inn i tilbake- eller fremledningen. Ledningens utstrekning, også over forreste del av tennføringshylsen, har den fordel at feilfunksjoner ved skyt-ing, dvs. forsinket tenning ved en eventuell foregående mekanisk ødeleggelse av tennføringshylsen, er utelukket, uavhengig av om denne ødeleggelse opptrer i bakre eller forreste del, idet den elektriske ledning brytes i begge deler og tenningssystemet således ikke lenger er utløsbart. Denne virkning er særlig hensiktsmessig ved de ovenfor omtalte, elektriske lederbaner i meget tynne sjikt, som er direkte anbragt på den elektrisk isoler-ende tennføringshylse. Denne sikkerhet mot feilfunksjon som føl-ge av eventuell mekanisk ødeleggelse av tennføringshuset er av stor praktisk betydning. Anordningen av ledningen i fremre del av tennføringshylsen har forøvrig også den fordel at begge deler kan utføres identisk, slik at produksjon og montering for-enkles .

Det sentrale tenningssystem kan videre være anordnet i en mansjettlignende forbindelseshylse, som ved begge ender griper over -tennføringshylsens begge deler over et bestemt område og i dette område fortrinnsvis er forbundet med nevnte deler ved klebing.

Til bedring av såkalt sannsynlighet for treff ved første skudd benyttes elektroniske metoder for korrigering av skytetabellen, hvor det ved måling tas hensyn til endringene av rørgjennomløpstiden og munningshastigheten i avhengighet av driv-middeltemperaturen. Dessuten benyttes elektroniske metoder for automatisk registrering av ammunisjonstypen, som f. eks. ammunisjon med "Wuchtgeschoss", ammunisjon av panserbrytende krigsho-der m.v., slik at en feil ved bruk av gal skytetabell eller et galt regneprogram i fyrledningsregneren utelukkes. For de forskjellige elektroniske metoder benyttes temperaturmålere og elektroniske komponenter, som dioder, kondensatorer, motstander m.v., med funksjoner f. eks. som beskrevet i tysk utlegningsskrift 2059665.

For at slike elektriske komponenter også skal kunne anbringes i drivladningstenneren ifølge oppfinnelsen på en slik måte at de elektriske ledninger som er nødvendige i drivladningstenneren blir så enkle og korte som mulig, og at de elektriske komponenter heller ikke fremkaller beskadigelse av våpenet under tenningen, kan de elektriske komponenter anordnes ved tenningssystemet i tennføringshylsens midtparti og via elektriske ledninger forbundet med tenningssystemet. Ved denne anordning av de elektriske komponenter i midttenningsområdet oppnås en fullstendig ødeleggelse av komponentene av keramikk, glass, kunststoff, silisiumkrystaller, metalliske koblingstråder m.v., som skjer ved det meget høye trykk og den meget høye temperatur på dette sted. Denne ødeleggelse er meget viktig, slik at ingen større partikler skader våpenets rør.

Til anordning av de elektriske komponenter kan det benyttes adaptere av forbrennbart materiale, som har uttagninger til opptagelse av de elektriske komponenter, og på kortsiden f. eks. klebes til blokken som danner tenningssystemet.

Med henblikk på utligning av mulige lengdeforandringer av drivladningstenneren, hvis størrelse avhenger av de benyttede materialer og det temperaturområde i hvilket drivladningstenneren skal brukes, kan den elektriske tilkobling foretas via en avfjæret kontaktbolt, som er elektrisk isolert innsatt i patron-hylsebunnens bunnskrue og er ettergivende forskyvbar i aksial retning, men derved til enhver tid presser mot den elektriske mateledning til tenningssystemet, som er utført på tennførings-huset.

Hvis det kreves meget stor mekanisk trykkfasthet av bunnskruen, f. eks. opp til 7000 - 8000 bar, kan bunnskruen for-synes med et spesielt, elastisk utvidbart tetningselement, som under gasstrykkvirkning legger seg tettende mot nærliggende bunn-skruevegger.

Oppfinnelsen er illustrert ved utførelseseksempler på tegningen og skal i det følgende beskrives nærmere under henvis-nings til denne, hvor

fig. 1 er et skjematisk lengdesnitt gjennom en drivladningstenner,

fig. 2 viser et lengdesnitt av tenningsrøret for drivladningstenneren ifølge fig. 1 i større målestokk,

fig. 3 er et koblingsskjerna for en elektrisk kobling som kan anbringes i en drivladningstenner,

fig. 4 viser et tenningssystem som svarer til systemet ifølge fig. 2, men er forsynt med ekstra elektronikkadaptere for opptagelse av koblingskomponentene, som vist på fig. 2,

fig. 5 viser en lederbane, som er innesluttet mellom forbrennbare legemer i sterkt forstørret gjengivelse, og

fig. 6 er et lengdesnitt av en bunnskrue.

Drivladningstenneren, som vist på fig. 1, har den metalliske meget trykkfaste bunnskrue 1, som skrus inn i patronhylsens bunn. I bunnskruen 1 er den trykkfaste, elektrisk isolerte midtkontakt 11 anordnet, som står i forbindelse, med den elektriske forsyningsledning for tenningssystemet, men bunnskruen 1 benyttes som massepol for tenningssystemet.

Bakre del av den rørformede tennføringshylse, hvis lengde svarer til ca. halve drivladningstennerens lengde, er innsatt i bunnskruen 1. Tennføringshylsens del 2 er forlenget ved forreste del 22 av tennføringshylsen. Forlengelsen oppnås ved hjelp av den mansjettaktige forbindelseshylse 3, som griper muffelignende over en del av delens 2 hhv. 22 lengde. Midt i forbindelseshylsen 3 foreligger tenningssystemet 4.

Forreste ende av tennføringshylsens del 22 er lukket med den utvendig tilspissede kappe 7, under hvilken det foreligger en. dekkskive 6. Den konusformede kappe 7 vil på en fordelaktig måte sikre at det ved innsetting av prosjektilet i patronhylsen, hvor drivladingstenneren er skrudd inn og drivlad-ingspulver er påfylt, ikke skjer en uønsket sterk komprimering av drivladingspulveret mellom drivladingstenneren og prosjektilets bunn, idet de enkelte drivladingskorn glir til side for kappen 7 og dermed kan unnvike. Denne fare for komprimering og eventuelt også ødeleggelse foreligger især, når drivladingstenneren strekker seg frem til eller nær inntil prosjektilets bunn, hvilket med fordel er tilfelle.

Ytterligere en dekkskive 6 er anordnet i bunnskruens 1 indre. Delene 2 og 22 av tennføringshylsen er hver fylt med tennlading 5'og har de langsgående, elektriske lederbaner a og b, av hvilke lederbanen a ér forbundet med bunnskruen 1 som massepol og lederbanen b er forbundet med midtpolen 11, idet den f.eks. er fastspent mellom bakre dekkskive 6 og midtpolen 11. Lederbanene er f.eks. fremstilt av klebbar kopperfolie 1181 fra firma 3M-Company, Neuss.

Lederbanen eller forsyningsledningen a går fra bunnskruen 1 på utsiden av tennføringshylsens del 2 over forbindelseshylsen 3, forreste del 22 av tennføringshylsen frem til dennes forreste ende, omstyres der mellom kappen 7 og forreste dekkskive 6 og løper tilbake på delen 22 frem til tenningssystemet, og er elektrisk ledende forbundet med tenningssystemets ene kontakt. Tenningssystemets andre kontakt er forbundet med lederbanen eller forsyningsledningen b, som går innvendig langs bakre del 2 av tennføringshylsen til midtpolen 11. Begge lederbaner er således forbundet med tenningssystemet 4, hvorved en av dem er ført en "omvei" over forreste, rørformede del 22, for å hindre en uheldig utløsning av tenningssystemet 4, hvis forreste del skulle bli mekanisk ødelagt.

Dessuten muliggjør lederbanen som er ført til forreste ende av drivladingstenneren, på en fordelaktig måte en eventuell elektrisk forbindelse med prosjektilet, idet forreste ende av drivladingstenneren utføres som stikkforbindelse, som griper inn

i prosjektilets bunn og forbinder lederbanen med elektriske ele-menter i prosjektilet. På denne måte kan innstilling av en pro-sjektiltidstenner foretas ved innmating av tilsvarende elektriske informasjoner.

Delene 2 og 22 av tennføringshylsen har radiale uttagninger 23, gjennom hvilke tennflammen kan slå ut i det ytre ladingsrom. Tennføringshylsen 2 og 22, forbindelseshylsen 3, kappen 7 og dekkskivene 6 består fortrinnsvis av et eksoterrmt forbrennbart materiale, især i det minste for en vesentlig del av drivmiddel, slik at de forbrenner eksotermt under tenningsprosessen. De kan f.eks. være utført som'presstøpelegemer og inneholde et bindemiddel.

I fig. 2 er tenningssystemet 4 vist i større målestokk.

Det inneholder metallsjikt-elementet 42, som har et isolerings-legeme av glass, keramikk, presstoff, drivmiddel e.l., som på kortsidene er forsynt med metallsjiktkontakter. Mellom metall-sjiktkontaktene foreligger fortrinnsvis en tenningsbro. Et slikt metallsjiktelement er beskrevet i tysk patentskrift 20 20 016. Metallsjiktelementet 42 befinner seg i. en ringformet uttagning, som dannes mellom to aksialt mot hverandre stilte tennelement-holdere 41, 41'. Kortsidene er i anlegg mot ringskivene 12, f.eks. av tinnbronse, av hvilke den ene er forbundet med forsyningsledningen a og den andre med forsyningsledningen b. For-syningsledningene a og b er her utført noe annerledes i området for tenningssystemet 4 enn ifølge fig. 1. Tenningsbroen er ikke synlig i tegningen. Metallsjiktelementet 42 er omgitt av det ringformede sentreringslegeme 48, som sørger for sentrering av metallsjiktlegemet 42 inne i uttagningen som dannes mellom tennelementholderne 41, 41'.

Til metallsjiktlegemet 42 går aksiale boringer fra begge sider av holderne 41, 14'. Disse boringer er fylt med de innpressede primærtennladinger 45. Mot endene er boringene ut-videt. Disse utvidelser er fylt med de innpressede tennforsterk-erladinger 43. De utvidede boringer er lukket med dekkskiver 44, som danner kortsidebegirensningene av tennelementholderne 41,41' og har aksiale huller 49 i området for ladingene 43.

Hele midtre tennsystem som vist i fig. 2, er utført som en kompakt, symmetrisk blokk, hvis deler er sammenklebet, presset eller forbundet på annen måte. Samtlige deler, unntatt metallsjiktene for metallsjiktelementet 42 og eventuelt dets isolasjonslegeme - hvis dette er utført i glass, keramikk e.l. - består i det vesentlige av brennbart materiale, fortrinnsvis et eksotermt reagerende materiale,, især et drivmiddel. Tenningssystemet 4 befinner seg i forbindelseshylsens 3 indre (fig. 1) mellom kortendene av tennføringshylsedelene 2 og 22.

Hvis det opprettes en spenning mellom midtpolen 11 og den metalliske bunnskrue 1, vil det flyte en strøm gjennom lederbanen b, som ligger i delens 2 indre, til en pol for metallsjikt-elementet 42 og videre, via tenningsbroen til den andre siden og lederbanen a. Denne er ført rundt den forbrennbare tennførings-hylsedel 22 og går videre over forbindelseshylsen 3 og den likeledes forbrennbare tennføringshylsedel 2 tilbake til bunnskruen

Ved hjelp av den flytende strøm vil tenningsbroen 42

på metallsjiktelementet 42 tennes. I forbindelse med primær-tennladingene 45, som befinner seg i det midtre tenningssystem 4 bg står i aktiv innbyrdes forbindelse gjennom den aksiale boring 50 i metallsjiktelementet 42, og tenningsforsterkerladingene 43 blir tennl-adingene 5 (fig. 1) tent. Tennf lammene vil i avhengighet av dimensjoneringen av de boringer 23 som befinner seg i tennføringshylsen 2, 22 slå momentant eller forsinket ut i det ytre ladingsrom.

Det midtre tenningssystem 4 er symmetrisk utført. I avhengighet av tenningsbroens stilling på metallsjiktelementet 42 vil enten primærtenningen 45 på høyre eller på venstre side av metallsjiktelementet 42 tenne først. Tennflammen slår så gjennom boringen 50 og tenner den andre primærtennlading 45. På denne måte vil begge tennforsterkningsladinger praktisk talt tennes samtidig og tennflammene vil bre seg symmetrisk bakover og forover i tennføringshylsen 2, 22, med utgangspunkt i midten.

Når alle tennblandinger, som består av blandinger som forbrenner hurtigere enn de omgivende, forbrennbare komponenter, er fullt virksomme, tennes den drivpulverlading som ligger rundt drivladingstenneren i patronhylsen. De høye forbrenningstempera-turer og det høye trykk som så dannes ved avfyring, bevirker at hele den forbrennbare del av drivladingstenneren forbrenner fullstendig under avfyringstiden.

Det midtre tenningssystem er i forbindelse med tennførings-huset oppbygget av mest mulig like komponenter, slik at omkostningene for produksjon og montering blir lavest mulige. Ytterligere en fordel ved tenning som innled-es umiddelbart i sentrum eller tilnærmet midt i en drivpulverlading er den meget hurtige tenning med en forholdsvis ringe mengde tennblandinger, hvorved det oppnås ytterligere en reduksjon av omkostningene ved økt ildkraft av våpnet.

Ifølge koblingseksemplet som vist i fig. 3, foreligger det foruten metallsjiktelementet, som er elektrisk betegnet ved motstanden Rz ytterligere tre elektriske komponenter, nemlig C^, temperaturføleren NTC og dioden D. Denne kobling tjener dels til å

bestemme ammunisjonstypen og måle drivladings-pulverets temperatur og dels til tenning av tenningssystemet . Under måle-fasen har punkt b en positiv likespenning, overlagret av en vekselspenning som ikke er fullt så høy. Diosen D vil i denne fase hindre utløsning av tenningssystemet R Li. Med vekselspenn-ingen bestemmes den vekselstrømmotstand som fremkommer fra kon-densatoren Qv og NTC-motstanden. Forskyvning av den ohmske mot-standsverdi av NTC-motstanden i avhengighet av temperaturen endrer den reelle komponent av den komplekse vekselstrømsmot-stand. Med en analyseanordning deles den komplekse vekselstrøms-motstand i reelle og imaginære komponenter. Temperaturen er tilordnet den reelle komponent, ammunisjonsidentifiseringen er tilordnet den imaginære komponent, som er uavhengig av temperaturen. Hvis det f.eks. monteres forskjellige kondensatorer Cv for hver ammunisjonstype, kan man ved lik målefrekvens av veksel-spenningen skjelne blant de forskjellige ammunisjonstyper i over-ensstemmelse med de forskjellige imaginære komponenter.

Når det skal tennes, legges den positive likespenning til punkt a og dermed frigis strømmen gjennom dioden D over tenningssystemet R Zr. Da motstandsområdet for NTC-motstanden er valgt noen desimalpotenser større enn tenningssystemets Rz,

vil det energiforbruk som skyldes innkoblingen av NTC-motstanden ikke svekke den korrekte utløsning av tenningssystemet Rz.

I fig. 4 er det vist et tenningssystem R', som er

svært likt systemet 4 ifølge fig. 2, men i tillegg inneholder de elektriske komponenter for koblingen ifølge fig. 3. Disse komponenter er anordnet i plateformede adaptere 46, 47 som er anbrakt inntil dekkskivene 44.

Den' vesentlige fordel ved å anbringe de elektriske komponenter i det midtre tenningssystem består i fullstendig ødeleggelse av komponentene av keramikk, glass, kunststoff, halvledermateriale og av de metalliske tilknytningstråder som følge av det meget høye trykk og den meget høye temperatur som oppstår ved tenning. Denne ødeleggelse er særdeles viktig-for at ingen større partikler skal kunne skade våpenrøret.

Da alle fire komponenter er anordnet i lengderetning

i drivladingstennerens midtparti, kreves bare to lederbaner a og b for tilkobling av samtlige komponenter. Da temperaturmålingen er mest fordelaktig midt i drivladingen, er anbringelse av temperaturføleren NTC ved metallsjiktelementet 42 særdeles gunstig. Hvis de øvrige komponenter, som identifikasjonskondensa-toren C K og dioden D, ble anordnet i den nærliggende, metalliske bunnskruen 1, ville det bli nødvendig med minst tre forsynings-ledninger til komponentene i hylsens sentrum.

Elektronikkadapterne 46, 47, som er fremstilt av forbrennbart, spesielt eksotermt forbrennbart materiale, danner den mekaniske holder for de elektriske komponenter. De er forsynt med langsgående boringer, hvor disse komponenter er anordnet. Det fremgår at det ved de inntegnede ledningsføringer bare kreves to tilkoblinger. Komponentene Cv, NTC og D fyller ut-tagningene i adapterne 46, 47 helt. Deres elektriske tilkoblinger ligger i adapternes 46, 47 kortsideplan.

Foruten den allerede nevnte fordel ved en enklere legging av den elektriske ledning til det midtre tenningssystem, viser fig. 4 den geometriske symmetri av komponentene, som muliggjør universalanvendelse i form av et byggesettsystem. Når det er be-hov for drivladingstennere uten elektriske komponenter, utelates gangske enkelt elektronikkadapterne 46, 47. Derved oppnås en betydelig forenkling ved masseproduksjon av de forskjelligste forbrennbare tenningssystemer og dermed reduksjon av produksjonsom-kostningene .

Da de mekaniske komponenter ifølge oppfinnelsen består av forbrennbart materiale som avgir energi, kan hele den mekaniske forbindelse oppnås ved klebning. Dette har den fordel at det f.eks. sikres ekte kryssbinding av materialene, slik at det praktisk talt ikke oppstår mekanisk svekkede forbindelsessteder. Lederbaneteknikken for elektrisk forbindelse av de elektriske funksjonselementer må utføres tilsvarende modifisert som følge av den spesielle klebeteknikk. De elektriske lederbaner bør f.eks. ha en nettlignende oppbygning, slik at de materialer som skal forbindes kan kryssbindes gjennom passasjeåpningene i lederbanene ved en egnet trykkteknikk.

Eksemplet i fig. 5 viser et skjøtparti, som illustrer-

er kryssbindingsprinsippet ved forbindelse av to forbrennbare komponenter. Lederbanen 9 omsluttes derved av de to forbrennbare legemer 8 og 10. Gjennom åpningene 51 kan legemene 8 og 10 ved sterk sammentrykking og ved bruk av en lederbane 9 med en tykk-else mellom ca. 2 og 50 yiiin kryssbindes ved hjelp av klebestoff et. De inntegnede tverrlinjer skal derved betegne molekylkryssbind-ingen.

Bunnskruen som vist i fig. 6 har et basislegeme 1, fortrinnsvis av messing, som kan skrues inn i den metalliske patronhylsebunnen . I basislegemet 1 ses uttagningen 52, hvor den trykkfaste midtpol 11 av f.eks. stål og tetningselementet 53 fortrinnsvis av messing eller et elastisk stålmateriale er anordnet. Videre er den fjærende kontaktstiften 55, sammen med huset 54 anordnet i tetningselementet 53, elektrisk isolert overfor dette. Midtpolen 11 og kontaktstiften 55 er ved hjelp av isolasjonene 56 hhv. huset 54 av hardt, trykkfast kunststoff, f.eks. press-støpt laminat, elektrisk isolert mot basislegemet 1. Kontaktstiften 55 er ved hjelp av den forspente skruefjær 57 av stål, fjærbronse e.l., som fortrinnsvis også er forgylt, avstøttet mot midtpolen 11 og bakre dekkskive 6 for tennføringshylsen 2 og står således i elektrisk ledende forbindelse med nevnte deler. Bunnskruens trykktetthet oppnås ved de ringformede krager 58,59 på det elastisk deformerbare tetningselement 53, som avstøtter seg bakover mot midtpolen 11. Den indre, sylindriske krage 58 er i anlegg mot huset 54, mens den ytre krage 59 er i anlegg mot uttagningens 52 vegg i basislegemet 1. Mellom de to kragene er det ringformede trykkrom 60 utformet. Forreste kant av ytre krage 59 griper form-tilsluttet inn i uttagningens 52 ringformede spalte 61, idet uttagningen med sin ringformede kant 62 er flenset mot kragekanten. Ved denne forspenning av tetningselementet 53 ved monteringen oppnås en forholdsvis god tetning mot basislegemet 1. Når gassene "ved avfyring av drivladingstenneren strømmer inn i trykkrommet 60, vil kragen 59 på grunn av det meget høye gasstrykk presses mot basislegemet 1, mens indre krage 58 presses mot huset 54, slik at det oppnås en perfekt tetning av bunnskruen, som har vist seg å være effektiv ved trykk opp til 7000 til 8000 bar.

Claims (5)

1. Drivladningstenner for ammunisjon, med et elektrisk tennsystem og i et tennføringshus anbragt tennladning, hvorved tennføringshuset består av et eksotermt forbrennende materiale, karakterisert ved at tennføringshusets (2, 3, 22) materiale inneholder sekundærsprengstoff og bindemiddel.

2. Drivladningstenner ifølge krav 1, karakterisert ved at sekundærsprengstoffet er oktogen, særlig a-oktogen.

3. Drivladningstenner ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at bindemidlet er en polyesterharpiks.

4. Drivladningstenner ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at tennføringshusets (2, 3, 22) materiale inneholder ikke brennbare innlegg av et materiale som oppdeles ved trykkoppbygging.

5. Drivladningstenner ifølge krav 4, karakterisert ved at det i tennføringshusets (2, 3, 22) materiale er innleiret glassfibre.