NO802497L - Fremgangsmaate for fremstilling av et veterinaerpreparat - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører behandling av diaré hos levende

dyr, f.eks. kveg og svin.

Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen anvendelse av en klasse av a-adrenerg-agonister ved behandling av diaré hos levende dyr.

Diaré hos levende dyr kan være en alvorlig sykdom hos

unge dyr og kan til og med føre til døden. Diaré innebærer hyppig kolonisering av tynntarmen med enteropatogene stammer av E. coli som produserer varmestabile pg/eller varmelabile enterotoksiner. Disse enterotoksiner stimulerer væskesekresjon i tarm-lumen og forårsaker derfor diaré. Væsketapet som . knytter seg til dette, kan føre til kondisjonstap, redusert vektøkning og ofte til døden. En klasse av forbindelser er nå oppdaget som er effektiv ved terapi av diaré av denne type.

Det må påpekes at mange av de forbindelser som utgjør denne klasse er kjent som vasokonstriktorer hos mennesket, og faktisk har noen av forbindelsene vært anvendt kommersielt som nasal-åpnende midler. En av forbindelsene, tetrahydrozolin,

ble åpenbart i US-patentskrift nr. 2 842 478 som potensiator for CNS-depressive midler, i likhet med dens anvendelse i kom-binasjon med et CNS-depressivt middel for terapi av dyr. Imidlertid er det i det nevnte patentskrift, som ble publisert for over 20 år siden, ingen antydning om at tetrahydrozolin kunne anvendes for behandling av den ovenfor beskrevne spesifikke type av diaré / og i patentskriftet gis det tydelig uttrykk for at de dyr som skulle behandles, var kjæledyr, f.eks. katter, ikke slike husdyr som kveg og svin som i forbindelse med foreliggende oppfinnelse.

Det skulle kanskje også nevnes at visse forbindelser av

den her angitte klasse ble testet primært med hensyn på effek-ter på blodtrykk i en artikkel av Hartmann og Isler, Arch.

Exp. Path. Pharmakol, 1939, 192, s.141-154. I denne artikkel

er det nevnt at noen av forbindelsene har en inhiberende effekt på den isolerte kanintarm. Imidlertid gis det ingen om-tale av disse resultater i resyméet av artikkelen, da det er ganske klart at hovedvekten til artikkelen ligger på blodtrykk-effekter, og naturligvis antydes det intet om at disse resultater kunne gjøre forbindelsene nyttige ved behandling av

diaré , langt mindre at de kunne anvendes for behandling av toksin-stimulert diaré hvis behandling utgjør basis for foreliggende oppfinnelse. Det menes at det faktum at den nevnte artikkel er 40 år gammel, og at det så vidt vi kjenner til, ikke senere er gjort noen åpenbarelse i den retning at relevan-te forbindelser som er beskrevet i den nevnte artikkel, kunne anvendes ved behandling av diaré, hvilket tydelig viser at artikkelen ikke gir noen lære for denne anvendelse av forbindelsene.

Følgelig tilveiebringer oppfinnelsen i ett aspekt en fremgangsmåte for behandling av diaré hos husdyr, og frem-gangsmåten omfatter å administrere til den syke en forbindelse som erkarakterisert vedat den er en a-adrenerg-agonist som har vasokonstrictoraktivitet, og som også erkarakterisert vedformel (I):

hvor:

A er en 2-imidazolingruppe elleren guanidingruppe;

B er en kjemisk binding eller én sammenbindende gruppe med lengde et eller to atomer; og

C er en Cg_^Q-mono- eller bicyklisk gruppe som er enten en aromatisk gruppe, en heteroaromatisk gruppe som inneholder bare ett heteroatom, eller en gruppe som inneholder en aromatisk gruppering; og denne gruppe kan være substituert med C1_4~alkyl, C1_4~alkoksy, halogen eller hydroksyy eller et salt derav.

Forbindelsen som skal administreres må tilfredsstille de tre krav i henhold til foreliggende oppfinnelse.

For det første må forbindelsen være en a-adrenerg-agonist. Som velkjent er a-adrenerg-agonister forbindelser som reagerer med en underklasse av cellulære reseptorer for norad-renalin (a-reseptorer) og som resultat av dette fremkaller farmakologiske virkninger som er karakteristiske for slike reseptorer,' se f.eks. R.P. Ahlquist, Am. J. Physiol. 153,

536 (1948)..

For det annet må forbindelsen være en vasokonstriktor. Som kjent, er vasokonstriktorer forbindelser som øker peri-fer resistens mot blodstrømning ved at den vaskulære, glatte muskel trekkes sammen.

For det tredje må forbindelsen naturligvis ha formel (I) .

For fagmannen på området vil det være en enkel sak å identifisere forbindelser som tilfredsstiller disse tre krav. Naturligvis er mange kjente forbindelser også kjent for å ha de nødvendige a-agonist- og vasokonstriktor-aktiviteter, og derfor vil det ikke være nødvendig med ytterligere arbeide for å identifisere slike forbindelser for anvendelse i forbindelse med oppfinnelsen. Hva enten en bestemt ny forbindelse,, eller en bestemt kjent forbindelse med ukjent a-agonist- og/eller vasokonstriktoraktivitet kan anvendes i forbindelse med oppfinnelsen, bestemmes simpelthen ved rutine-farmakologisk testing.

Eksempler på kjente forbindelser som egner seg er:

Det vil forstås av ovenstående at egnede eksempler på ledd B i a-agonist-vasokonstriktorene i henhold til oppfinnelsen inkluderer -CH2~, -CO-CH2~, -CH20-, -NH-, og en direkte kjemisk.binding. Foretrukne eksempler på B inkluderer -CH2~,

-NH- og -CO-CH2-.

Likeledes inkluderer egnede eksempler på den Cg_^Q<->mono-eller bi-cykliske gruppe i C i a-agonist-vasokonstriktoren i henhold til oppfinnelsen aromatiske grupper, f.eks. fenyl.og naftyl; delvis aromatiske grupper, f.eks. tetrahydronaftyl; og heteroaromatiske grupper, f.eks. benzotienyl. Foretrukne eksempler på denne gruppe inkluderer fenyl og naftyl.

Egnede eksempler på eventuelle substituenter for den C, ..-mono- eller bi-cykliske gruppe i C inkluderer metyl,

b —1U

iso-propyl, métoksy, hydroksy og klor. Ofte, hvis tilstede-værende, vil det være to til fire slike substituenter i C. Hvis C er substituert fenyl, inkluderer foretrukne eksempler på slike grupper slike hvor en eller to av de ovennevnte substituenter står orto til leddet B.

I bruk vil a-agoni£fc-vasokonstriktorene bli administrert

i form av preparater.

Således tilveiebringer ett viktig aspekt ved oppfinnelsen et veterinærpreparat for behandling av diaré hos husdyr,

og preparatet omfatter en forbindelse av formel (I) som defi-

nert ovenfor, og en veterinær-akseptabel bærer.

Dette preparat vil naturligvis være tilpasset for administrering til levende dyr, så som kveg eller svin, for-trinnsvis til unge dyr.

Således kan f.eks. preparatet være et formet preparat, f.eks. en bolus (stor tablett), en tablett eller en kapsel.

I slike tilfeller vil naturligvis den veterinær-akseptable bærer bli valgt fra det vanlige område av smøremidler, disperge-ringsmidler, bindemidler, fyllstoffer o.l. Da disse formede preparater skal administreres til dyr, vil de ofte veie minst 1 g, av og til minst 2 g.

Preparatet kan også være en dispersjon eller en løsning av drogeri i et egnet bærestoff for anvendelse sammen med en oral doserer (dette er et velkjent redskap blant utstyr på en gård, omfattende prinsipielt et væskereservoar, et munnstykke tilpasset for innsettelse i munnen på dyr, og en pumpemekanisme hvorved enhetsdoser kan fås fra reservoaret gjennom munnstyk-ket) . Bærestoffet vil som regel være en olje eller vannbasert krem for å sikre homogenitet i de enhetsdoser som administreres.

Oppfinnelsen tilveiebringer derfor også en oral doserer som inneholder en multidose av en forbindelse av formel (I)

i et veterinær-akseptabelt bærestoff.

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen kan også tilsettes til dyrefor eller drikkevann. Derfor tilveiebringer oppfinnelsen også dyrefor eller drikkevann for dyr, inneholdende en forbindelse av formel (I). Det vil være passende å lage disse dyrefor og drikkevannpreparater for dyr med en multidose av drogen, slik at dyret inntar en passende mengde av drogen sammen med foret.

Hos unge dyr er det en spesielt nyttig teknikk å blande

melken som de skal ha, med droger i henhold til oppfinnelsen.

Det vil også være passende å presentere preparatene i henhold til oppfinnelsen som premikser for tilsetning til foret eller drikkevannet.

Preparatene i henhold til oppfinnelsen kan også tilla-ges for injeksjon. I slike tilfeller oppløses den valgte droge passende i vann for injeksjon sammen med midler for juste-ring av tonisitet, om nødvendig.

Det vil ofte være på sin plass å inkludere i de her beskrevne preparater et ytterligere veterinærpreparat, f.eks. et

antibakterielt middel, f.eks. amoxycillin.

Det menes også at forbindelsene i henhold til oppfinnelsen på nyttig måte kan kombineres med det orale redhydratise-ringspreparat som er beskrevet i US-patentskrift nr. 4 164 568.

Det vil forstås at den effektive dose av forbindelsene av forbindelsene av formel (I) på vanlig måte vil være avhengig av slike faktorer som hvor alvorlig diareen er, den sykes

vekt, den spesielle forbindelse som velges, samt lignende vari-able størrelser. Imidlertid menes det at man som en grov lede-snor kan angi at en egnet dose vil være i området 0,05-10 mg/kg, en dose som kan gjentas etter behov.

Det er klart at preparatene i henhold til oppfinnelsen vil inneholde tilstrekkelig forbindelse til å muliggjøre at denne effektive dose administreres på bekvem måte. Eksempelvis kan således anvendelige enhetsdoser av preparatet inneholde 0. 05-500 mg av forbindelsen, mer passende 0,5-400 mg. Naturligvis vil det forstås at mange foretrukne preparater i henhold til oppfinnelsen er i multidoseform, da det'for terapi av dyr ofte er mest ønskelig at man er i stand til å behandle et an-tall dyr hurtig. Slike mult.idosepreparater vil eksempelvis inneholde 1 g av forbindelsen. Avhengig av den eksakte natur av det nevnte multidosepreparat vil det ofte inneholde minst 5 g av forbindelsen, og i spesielle tilfeller så meget som 20 g.

De følgende eksempler illustrerer forbindelsenes anti-diaré-aktivitet, samt resepter for innblanding i veterinærpre-parater.

Biologisk vurdering av forbindelsene

Følgende tester ble utført:

1. Mus

Museunger skilles fra sine mødre kort før bruk. Dyr av alder opp til 15 dager er passende for bruk, men normalt bru-kes dyr som er 7-9 dager gamle. Grupper av dyr doseres med forbindelsen 45 min. før oral inngift av.0,05-0,10 ml kulturfiltrat fremstilt fra en enteropatogen stamme av E.coli. Kontrolldyr får droge-bærerstoff 45 min. før inngift av en lignende mengde kulturfiltrat. Forbindelsene administreres oralt. Dyrene drepes to timer senere, og hele tarmen fjernes. Forholdet mellom tarmvekt og gjenværende kroppsvekt (GW/BW) bestemmes for hvert dyr, og økningen i dette forhold bestemmes ved å subtrahere 0,06 (GW/BW for ubehandlede mus) fra GW/BW for dyret. Drogebehandlede dyr sammenlignes med ubehandlede kontrolldyr. Hvis forbindelsen har hatt en effekt med hensyn til å inhibere væskesekresjonen som forårsakes av det ellerde enterotoksiner som er til stede i kulturfiltratet, så må forholdet tarmvekt/kroppsvekt reduseres hos de behandlede dyr. Prosent væske-inhibering bestemmes av formelen:

2. Kaniner

7-10 dager gamle kaninunger doseres med forbindelsen som skal undersøkes, oralt 45 min. før oral inngift med 50 ml/kg kroppsvekt av materialet fremstilt ved celle-lyse av en enteropatogen stamme av E. coli. Kontrolldyrene får droge-bærerstoff 45 min. før inngift med samme volum materiale. 5-7 timer etter oral administrering drepes dyrene.og bestemmes tarmvekt/ gjenværende kroppsvekt-forhold og prosent væskeinhibering bestemmes som angitt ovenfor.

3. Smågriser 2-4 dager gamle smågriser doseres med forbindelsen oralt 45 min. før oral inngift med 25 ml kulturfiltrat fremstilt fra en enteropatogen stamme av E. coli. Kontrolldyrene får droge-bærerstoff 4 5 min. før inngift med samme volum materiale. Dyr observeres med hensyn på diaré i 7 timer, og alvorlighetsgraden av diaré gis karakterer på 0-3 basis for hvert dyr ved time-intervaller. Prosent inhibering hos behandlede dyr bestemmes som følger:

Resultatene som ble oppnådd er gjengitt i tabellen.

Disse resultater viser tydelig det høye aktivitetsnivå

for forbindelsene ved reduksjon av væskesekresjon forårsaket av inngift med et enterotoksin fra en enteropatogen stamme av E. coli.

Aktivitetene av forbindelsene settes i relieff ved sammen-ligning med Lidamidin, som, hvilket kan sees av tabellen, er minst fem ganger mindre aktivt enn forbindelsene i musetesten og inaktivt i kanintesten.

Lidamidin er et kjent anti-diarépreparat, f.eks. som beskrevet i G.N. Mir m.fl., Arzneim-Forsch/Drug Res, 28 (II), hefte 8a (1978), s.1448, hvor det bl.a. ble påstått at Lidamidin inhiberte tarmsekresjon indusert av kolera-toksin.

En rekke forbindelser som påstås å være strukturelt be-slektet med lidamidin, såvel som Lidamidin selv, ble undersøkt med hensyn på forskjellige farmakologiske aktiviteter av G.H. Douglas m.fl., Arzneim-Forsch/Drug Res. 28 (II), hefte 8a. (1978), s.1435 . Disse aktiviteter inkluderte en anti-diaré-test, men det ble ikke presentert noe bevis i denne artikkel i forhold til diaré forårsaket av toksin-indusert tarmsekresjon. 4. Antidiaréeffekt hos smågriser som er infisert med E. coli Smågriser som ikke hadde fått råmelk, ble infisert på første levedag med E. coli P155 ved oral administrering av tilnærmet 3 x 10 g organismer. Da diaré ble observert, ble dyrene inndelt i par etter vekt og etter diaréens alvorlighet,

og ett dyr fra hvert par ble behandlet med amoxycillin 40 mg p.o. mens det annet dyr ble behandlet med 40 mg p.o. + 2 mg/kg p.o. naphazolin-hydroklorid i vann. Vannet og naphazolin-hydrokloridløsningene ble kodet, og dosering og karakterer for alvorligheten av diaréen ble utført "blindt" som.beskrevet i forsøkene med enterotoksin-indusert diaré (ovenfor).

Følgende resultat ble oppnådd:

Resultatet var statistisk signifikant P < 0,001 (t-test)

5.' Thiry- Vella tarm- sløyfemodell hos kalver

In vivo-tester ble utført med hann-kastratkalver, hver med to kirurgisk preparerte Thiry-Vella tarm-sløyfer fremstilt som beskrevet av R.J.Bywater, J.Comp. Path., 80, 565 (1970).

Sløyfene vaskes med saltvann, og deretter etterlates en salttablett i sløyfene i 30 minutter slik at det etableres en basal-absorptiv rate. Etter 30 minutter fjernes væsken i sløy-fene og måles. Varmestabilt E. coli enterotoksin fra E. coli stamme pl6 tilsettes til sløyfe-infusatet som så returneres til sløyfene. Etter ytterligere 30 minutter måles innholdet av sløyfene én gang til, og på dette tidspunkt tilsettes drogen til det sløyfe-perfusatet som skal testes.

Toksisitet

Forbindelsene har vist seg å ha tilfredsstillende tera-peutisk forhold.

Preparat på basis av forbindelsene for veterinær administrering

Eksempel 1

Naphazolin- bolus 10 mg

Boluser med følgende sammensetning ble fremstilt:

Ingrediensene ble ført gjennom en 30 mesh sikt av rust-fritt stål og blandet i en egnet blander.'Den resulterende kompresjonsmiks ble presset direkte på en tabletteringsmaskin slik at man fikk tabletter som hver inneholdt 10 mg naphazolin-hydroklorid.

Eksempel 2

Xylometazolin oral- doser 1 mg/ g

1 kg av følgende blanding ble fremstilt:

Aluminiumstearatet ble dispergert under røring i en por-sjon av solsikkeolje som var oppvarmet til 115°C. Dispersjonen ble tilsatt til resten av solsikkeoljen som var oppvarmet til 140°C. Gelen ble omrørt ved 130°C i 15 minutter og fikk så avkjøle uten røring til romtemperatur. Det møllede xylometazolin-hydroklorid ble dispergert i den avkjølte gelba-se og så ført gjennom en kolloidmølle slik at man fikk en fin, homogen dispersjon. Dispersjonen ble fylt i plastflasker som

. var' forsynt-med en doseringspumpe.

Eksempel 3

Clonidin- injeksjon 0, 5 mg/ ml

1 liter av følgende blanding ble fremstilt:

Clonidin-hydrokloridet og natriumkloridet ble oppløst i injeksjonsvannet, og løsningen ble filtrert og fylt i glass-ampuller. Ampullene ble sterilisert ved autoklavering.

Eksempel 4

BS 100- 141 Premiks

En premiks med følgende sammensetning ble fremstilt:

Ingrediensene ble blandet sammen i en båndblander slik at man fikk en homogen blanding. Premiksen ble blandet inn i dyrefor i en rate av 1 kg pr. metrisk tonn for tilveiebringel-se av en konsentrasjon av 10 g av BS 100-141 pr. metrisk tonn.

Eksempel 5

Naphazolin løselig pulver

1 kg av følgende blanding ble fremstilt:

Naphazolin-hydrokloridet og laktosen ble siktet og blandet sammen i en egnet blander slik at. man fikk et homogent pulver. Pulveret ble fylt i krukker. Pulveret ble anvendt i en rate av 0,5 g pr i gallon av drikkevann for medikering av griser.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et veterinærpreparat tilpasset for administrering til levende dyr for behandling eller forhindring av diaré, karakterisert ved å tilknytte til hverandre en forbindelse som er en a-adrenerg-agonist og som har vasokonstriktoraktivitet og har formel (I)

hvor A er en 2-imidazolingruppe eller en guanidingruppe; B er en kjemisk binding eller en forbindende gruppe som er ett eller to atomer i lengde; og C er en Cg_10 -mono- eller bicyklisk gruppe som enten er en aromatisk gruppe, en heteroaromatisk gruppe som inneholder bare ett heteroatom, eller en gruppe som inneholder en aromatisk andel; og gruppen C kan være substituert med C] __4~ alkyl, C^ _4~ alkoksy, halogen eller hydroksyl; eller ét salt derav, og en veterinærakseptabel bærer for denne.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det som bærer anvendes et forstoff eller drikkevann for de levende dyr.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at preparatet fremstilles som en premiks for administrering i f<5rstoff eller drikkevann.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det som bærer'anvendes en oralt admi-nistrerbar olje- eller vannbasert krem.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det som bærer anvendes vann for injeksjon.

6. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at det fremstilles et preparat i multidoseform som inneholder minst 5 g av forbindelsen av formel (I).

7. Fremgangsmåte som angitt i krav .1, karakterisert ved at det fremstilles et preparat i formet enhetsdoseform som veier minst 1 g.

8. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at det som forbindelse av formel (I) anvendes en som er utvalgt blant:

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller. 4, karakterisert ved at preparatet fylles i en oral doserer.

10. Oral doserer som inneholder et preparat som angitt i krav 1 eller 4.