NO802143L - Preparat og fremgangsmaate for bekjempelse av stoev-allergener - Google Patents

Description

Støv i private hjem eller "hus-støv" er årsaken til en rekke plagsomme allergisymptomer hos et ukjent antall per-soner som mer eller mindre konstant vil være plaget av nysing og rennende nese eller av heshet og kortpus tet.het. De mulige skadelige effekter av hus-støv har lenge vært kjent. I den senere tid har hus-støv-faunaen, da spesielt artropoder så som forskjellige typer midd og deres avfall blitt gjenstand for undersøkelse i forhold til hus-støv-atopi, en viktig faktor, ved etiologien ved bronkisk astma og rhinitis. De symptomer som resulterer fra en allergi for hus-støv er vanligvis de man finner hos flerårig allergisk rhinitis, nysing, rennende nese og tiltettning av nesen, samt vannaktig og verkende øyne. Disse symptomer kan være identiske med de man finner i forbindelse med sesongmessig høyfeber.

I litteratur^ opptil dags dato finner man ingen an-befalinger med hensyn til bekjempelse av hus-støvmidd. Hverken kjemiske eller helsemessige bekjempelsesmidler synes mulige på grunn av mangel på kunnskaper på feltet.

Videre har det vist seg at de fleste middbekjempende midler har liten effekt ved konsentrasjoner under en prosent som i de fleste tilfelle er for sterk behandling til at de kan brukes inne i hus hvor. man har høy middtetthet, så som madrasser, stoppede møbler etc., hvor mennesker ferdes daglig. Videre har disse behandlinger ikke bekjempet eller kontrol-lert middenes avfall, som også er kjent som en allergenkilde.

Det er følgelig en hensikt.ved foreliggende oppfinnelse å bekjempe allergener som finnes i hus-støv. V

Videre er det en hensikt ved oppfinnelsen å til-veiebringe et preparat eller en sammensettning for bekjempelse av de allergener som finnes i stoffer, og hvor denne sammensettningen kan brukes i miljøer hvor mennesker ferdes.

Enn videre er det en hensikt ved oppfinnelsen å bekjempe avfall fra midd som finnes i stoffer.

Enn videre er det en hensikt ved oppfinnelsen å kunne behandle stoffer slik at man begrenser middene og midd-avfallets bevegelighet, opprettholder et miljø med lav fuktighet omkring middene og isolerer disse fra kritiske næringsstoffer.....

Videre er det en hensikt med oppfinnelsen å kunne påføre et preparat for å bekjempe allergener som finnes i stoffer ved hjelp av en anordning som muliggjør en regulering av påføringshastigheten og at nevnte preparat blir jevnt på-ført, slik at stoffet kan fullstendig belegges, men samtidig vil bli tørt i løpet av et rimlig tidsrom.

Disse andre hensikter ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse.

Forbindelsen mellom forskjellige typer midd, allergi og hus-støv synes å antyde at lindring mot allergi kan oppnåes i et typisk husholdningsmi1jø ved å endre middenes • mikromiljø i de spesifikke områder hvor en. bekjempelse av middenes aktivitet vil ha den største effekt. Videre kan en slik endring av middenes mikromiljø oppnåes på en slik måte at dette er forenlig ved en eventuell eksponering overfor mennesker.

Det er velkjent at disse områder i et typisk hjem erkarakterisert veden dominans av stoffer, så som polstrede møbler, madrasser, seng-underlag og-tapeter, og disse vil gi ideelle vertsmikro-miljøer for forskjellige typer midd. Man har og funnet at de siste stoffer periodevis behandles med en sammensettning som har visse fysiske og kjemiske egenskaper, så kan middenes aktivitet på og i disse stoffer reguleres med en tilsvarende reduksjon av disse stoffers allergipotensiål. Man har videre funnet at formen på pre-paratet er viktig for å bekjempe nevnte midd, og mer spesielt er det viktig å kunne regulere påføringshastigheten, jevnheten på det påførte belegg samt tørketiden på dette. For å oppnå dette har man funnet at en aerosol-dusj med en spesiell sammensettning er effektiv for å redusere middenes aktivitet og for å bekjempe middenes avfall.

En bekjempelse eller en regulering av middenes aktivitet innbefatter en bekjempelse av såvel biologisk som fysisk aktivitet for nevnte midd og deres avfall, og dette innbefatter deres ytre kitinholdige skjelett og deres eks-kriment er.

Man har funnet at for å oppnå den beste bekjempelse av middenes aktivitet kan oppnåes ved at man endrer mikro miljøet i visse stoffer hvor man tra isjonelt har høy middtetthet, og dette kan gjøres med en beleggende sammensettning som har en tendens til å isolere middene og/eller deres ytre skjelett og deres ekskrimenter. Man har videre funnet at denne type bekjempelse eller kontroll reduserer de allergiske utslag i vesentlig grad. Hvis et passende stoff velges for

å isolere middene og deres avfall, så vil man i tillegg også oppnå at andre kritiske miljøfaktorer så som fuktighetsnivået og næringstilgjengeligheten også kan endres og dette vil ytterligere bibringe til en bedre kontroll eller bekjempelse av middenes aktivitet.

Næringsstoffer for midd innbefatter hudavfall fra mennesker, flass, støvfibrer og matpartikler. En isolering av midd fra disse kritiske næringsstoffer oppnåes ved å belegge visse stoffer som finnes i vanlige hus, hvor midd har en tendens til leve og reprodusere seg. Dette belegget vil da danne en barriere på stoffet mellom de tilstedeværende midd og flyktige næringsstoffer som, har en tendens til å samle seg på disse stoffer etter behandlingen.

Optimale stoffer for å bekjempe og regulere middenes aktivitet innbefatter således beleggende sammensettninger som: (a) begrenser mobiliteten på midd og middenes avfall, (b) opprettholder et mikromiljø med redusert fuktighet omkring middene, og (c) isolerer og/eller hindrer middene fra kritiske

næringsstoffer, og

(d) endrer ikke stoff li gli et en på .verts-substratet,

og

(e) avbryter' normal bruk av verts-substratet i et

minimalt tidsrom.

Det tøl" være innlysende at et godt mikromiljø for. midd er typiske stoffoverflater av den typen man finner i vanlige hus. En behandling av disse overflater vil således være den mest effektive anordning for å bekjempe og/ellér regulere middenes aktivitet..

Sammensettninger ifølge foreliggende oppfinnelse som er egnet for bekjempelse eller kontroll av allergener i stof fer, innbefatter en vanndig, fi lm-dannende sammensettning under trykk med følgende egenskaper:-(a) en minimums film-dannende temperatur (MFT)

under ca. 30°C,

(b) inneholder en polymer eller polymerer med en glassovergangstemperatur (Tg) på mindre enn ca. 20°C, og (c) inneholder et flyktig organisk oppløsningsmid-

del, så som en lav-molekylær alkohol,

(d) gir en film som er hydrofob,.fleksibel, kontinuerlig og som kan fjernes fra substratet med vaskemiddel og vann, og (e) kan spres fra en aerosolbeholder slik at man i alt vesentlig får dannet en kontinuerlig film på stoffet, og hvor filmen blir så tørr at man kan ta på den iløpet av et par minutter, og hvor det tilstedeværende middavfallet ialt vesentlig gjøres ubevegelig.

Flere påfølinger av den type belegg som er beskrevet ovenfor på visse stoffer i hus har vist seg å i vesentlig grad å kunne redusere aktiviteten på midd og deres avfall med en tilsvarende reduksjon i disse stoffers allergipotensial.

Belegget

Foreliggende oppfinnelse beskriver bekjempelse og kontroll av allergener ved at man periodevis belegger visse typer stoffer-med en vanndig, film-dannende sammensettning under trykk, og hvor den resulterende filmen:-(a) har en minimums film-dannende temperatur (MFT)

på under ca. 30°C,

(b) inneholder polymerer med en glassovergangstemperatur (Tg) på mindre enn ca. 20°C, og (c) danner en ialt vesentlig kontinuerlig film som

er tørr iløpet av minutter..

Disse vanndige film-dannende sammensettninger påfø-res hele stoffoverflaten og fukter middene og deres avfall. Når vannet og det organiske oppløsningsmiddelet er fordampet, vil man ha en kontinuerlig polymerisk film som har belagt middene og deres avfall og binder dem til stoffet.

.Filmer ifølge foreliggende oppfinnelse kan generelt beskrives som:-

(a) hydrofobe,

(b) bøyelige,

(c) kontinuerlige, og

(d) auto-oppløslige.

Beleggenes sammensettninger ifølge foreliggende oppfinnelse er bare effektive så lenge som støvmidd og deres avfall blir gjort ubevegelige og middene holdes under mindre enn optimale vekstbetingelser. Således er det for eksempel kritisk i foreliggende oppfinnelse at den film som påføres forskjellige stoffer må være hydrofobe. Dette betyr at filmen i seg selv ikke må absorbere fuktighet og følgelig under støtte middenes- aktivitet.

Man har videre funnet det kritisk for bekjempelse eller kontroll av middenes aktivitet i stoffene at filmen er auto-oppløslig. Ifølge foreliggende oppfinnelse kan således de påførte filmene oppløses med en annen beleggende sammensettning av oppfinnelsen når denne påføres stoffet. Denne auto-oppløslighetsegenskapen er en funksjon av oppløsligheten på polymeren i sammensettningen og aerosolpåføringsmetodene. pH i den beleggende sammensettningen kan også være. en faktor i så henseende.

De beleggende sammensettninger under trykk ifølge foreliggende oppfinnelse gir bøyelige filmer som fester seg til de forskjellige stoffer som behandles. Vanligvis vil filmene være fra ca. 0,01 til ca. 1 (en) mikron i tykkelse. I-den foretrukne utførelsen av oppfinnelsen vil filmene være fra ca. 0,0025 mm til ca. 0,0125 mm tykke. Filmene har en MFT på mindre enn ca. 30°C, og er ialt vesentlig kontinuerlige når de blir dannet ved romtemperaturbetingelser forutsatt at stoffoverflaten ialt vesentlig blir totalt fuktet med aerosol-dusjen.

Begrensning av bevegeligheten på midd og middavfall Forbindelsen mellom midd og hus-støv-allergi er vel- dokumentert. Man vet imidlertid ikke hvorledes middene står i forhold til de allergiske faktorer. Det er tre systemer ved hjelp av hvilke middprodukter antaes å bli avsatt i hus-støv, og i hvert av disse systemer er avfallet lett bevegelig og har i seg selv en tendens til å bli luftspredd enten som sådan eller som en del av en støvfibe.r. Disse systemer, er følgende:-(1) integumentsystemet som bidrar til en avspalt-ing av hud, væsker i forbindelse med skjelett-skifte samt kjertler med sekresjoner; (2) det reproduktive system gir egg, væsker i forbindelse med befruktning, og andre forbindelser fremstilt ved egglegging og kopulasjon; og (3) tarmkanalsystemet bidrar til ekskrimenter med forskjellige komponenter, samt en tarmforing som er meget lik en peritropisk membran.

Det er således innlysende at en. bekjempelse og kontroll av disse typer rniddavfall oppnåes ifølge foreliggende oppfinnelse ved at man påfører en beleggende sammensettning som binder avfallet til stoffet, hvorved man hindrer eller reduserer avfallets bevegelighet. De beleggende sammensettninger som står under trykk gir en rask-tørkende film som ialt vesentlig er kontinuerlig og som nesten umiddelbart ved påføring gjør avfallet ubevegelig i stoffet. Videre vil belegg ifølge foreliggende oppfinnelse være bøyelige og de vil således beholde sin kontinuitet og innfangning av avfall selv når stoffet bøyes. Netto-ef fekten av å behandle stoff ei- in-fisert med midd og avfall ved hjelp av de foreliggende sammensettninger er at man reduserer antallet levende midd i stoffet. Sekundært vil de belagte stoffer ialt vesentlig bli ugjennomtrengelige for midd som måtte prøve å reinfisere stoffet. Følgelig vil stoffoverflaten ikke lenger være et ideelt mikromiljø for middaktivitet og middene har en tendens til å søke andre miljøer hvorved man reduserer de behandlede stoffers allergi-potensial.

Opprettholdelse av et rnil. jø med redusert fuktighet Populasjonsvekst hos midd står i forhold til den ab-solutte fuktighet i luft både innendørs og utendørs, og nesten enhver forandring i fuktigheten følges av en forandring av antall midd og deres aktivitet.

Man har kunnet fastslå at standardiserte hunnlige nord-amerikanske hus-støv-midd har en konstant likevekts-varm-masse som er uavhengig av vanndampaktiviteten i det omkring-liggende miljø sålenge denne befinner seg over den kritiske likevektsaktiviteten (CEA=0.70 ved 25°C.) Når middene holdes i et miljø hvor vanndampaktiviteten er under CEA, så. vil for-dampningshastigheten være større enn absorpsjonshastigheten, og man vil få et netto vanntap så lenge denne tilstand opp-rettholdes.

Man har videre fastslått at vanntapshastigheten for midd sorn holdes i en dehydrert tilstand er omvendt proporsjo-nal med luftens vanndampaktivitet. Således har man kunnet finne at for vanndarapaktiviteter på. 0,5^5»0,225 og 0,00, så vil vanntapshastigheten henholdsvis være 1,11, 1, k0 og 1,77$> pr. time ved 25°C. Midlere overlevelses tid ved disse de-hydrerende aktiviteter er 6S>t55°S ^3 timer, henholdsvis. Standardiserte hunner inneholder 81 vektprosent vann, og de kan tollerere vanntap på opptil 46,5% før døden inntreffer.

Det tør således være innlysende at det å belegge stoffer med høy ruiddtetthet med sammensettninger under trykk ifølge foreliggende oppfinnelse meget effektivt vil kontrollere middenes mikromiljø og derved redusere niidd-populas j o-nene. Denne bekjempelse eller kontroll kan i det minste til-skrives den hydrofobe natur man. finner på de kontinuerlige og fleksible filmer som påfører stoffet. Etter.luft-tørking vil disse belegg gi filmer som har meget lav vannspenning. Således vil disse filmer ha en tendens til å holde et fuk-tighetsnivå som er mindre enn det som er nødvendig for opprettholdelse av middenes aktivitet, dvs. en'CEA på mindre

enn 0,7 ved 25°C. Dette vil resultere i et miljø som er fiendtlig overfor middaktivitet.

Isolering av midd fra kritiske næringsstoffer Hus-støv-midd foretrekker næringsstoffer så som hudavfall fra mennesker, flass, tørt hår, vegetabilske fibrer, så som lo, gjær og gelatin. Stoffer hvor midd har en tendens til å samle seg og som er belagt med beleggende sammensettninger under trykk ifølge foreliggende oppfinnelse har vist seg å gi begrenset tilgjengelighet av slike næringsstoffer for nevnte midd. Ettersom de beleggende sammensettninger i seg selv ikke er et næringsstoff for middene, så vil de kontinuerlige beleggende sammensettninger ha en tendens til å regulere aktiviteten på de midd som ikke blir immobilisert ved at disse sultes ut.

Polymeren

Polymerer som er egnet for beleggende sammensettninger under trykk ifølge foreliggende oppfinnelse kan generelt beskrives som alkali- eller syre-oppløslige, med en glassovergangstemperatur på mindre enn ca. 20°C og i stand

til å danne en film ved mindre enn 30°C. De foretrukne polymerer ifølge oppfinnelsen vil generelt ha relativt lav mole-kylvekt. Slike polymerer innbefatter syrefunksjonelle eller basefunksjonelle monomerer og monomerer innenholdende en vinylgruppe. Egnede polymerer som inneholder monomerer kan

ytterligere beskrives som syremonoraerer, basiske monomerer, myke monomerer og eventuelt hydrofobe monomerer.

Myke monomerer er de monomerer som gir fleksible eller bøyelige homopolymerer med et> sprøhetspunkt på under ca. 20°C. Foretrukne myke monomerer er vinylacetat, alkyl-esterene av akrylsyre, hvor nevnte alkylgruppe har fra 1 til 12 karbonatomer, så som metyl-akrylat, etyl-akrylat, butyl-akrylat, heksyl-akrylat, 2-etylheksyl-akrylat og lauryl-akrylat; samt høyere alkyl-estere av metakryl-syre hvor nevnte høyere a.lky lgruppe har fra 2 til 12 karbonatomer, så som butyl-metakrylat, 2-etylheksyl-metakrylat og lauryl-rnetakrylat. De foretrukne myke monomerer er etylakrylat og butyl-akrylat.

Sure monomerer er monoetylenisk umettede forbind- eiser som har minst en, og fortrinnsvis bare en, karboksyl-syregruppe. Eksempler på slike monomerer innbefatter akrylsyre, metakrylsyre, itakonsyre, maleinsyre og krotonsyre;. monoalkylestere av itakon og maleinsyrer hvor nevnte alkylgruppe har fra 1 til 8 karbonatomer, så som metyl, etyl, butyl, heksyl og oktyl. De foretrukne sure monomerer er akryl og metakrylsyre.

Basiske monomerer er monoetyleniske umettede umettede forbindelser som har minst en, og fortrinnsvis bare en base-funksjonell gruppe. Eksempler på slike monomerer innbefatter dimetylaminoetyl-metakrylat, dimetylamino-etylakrylat, t-butylarninoetyl-nietakrylat, t-butylaminoetyl-akrylat, dietylaminoetyl-metakrylat, dietylaminoetyl-akrylat, 2-vinylpyri-din, dirnetylaminof enyl-akrylat, vinyl-amin og etylenimin.

De foretrukne basiske monomerer er t-butylaminoetyl-metakrylat og dimetylaminoetyl-metakrylat.

Egnede hydrofobe monomerer som kan inngå i den akryl-iske polymeren er lavere alky1-metakrylater hvor nevnte la-ver ealkylgruppe har fra 1 tii 3 karbonatomer, så som metyl-metakrylat, etyl-metakrylat og isopropy1-metakrylat; cyklo-alkyl-akrylater og metakrylater hvor nevnte cykloalkylgruppe har fra 5 til 7 karbonatomer, så som cykloheksy1-akrylat og cykioheksyl-metakrylat; samt harde vinylmonomerer så som styren. De foretrukne hydrofobe monomerer er styren og lavere-alkyl-metakrylater, da spesielt metyl-metakrylat.

Angitt i tabell I nedenfor er eksempler på foretrukne syrefunksjonelle polymerer som kan brukes i beleggende sammensettninger under trykk ifølge foreliggende oppfinnelse. Sammensettningen av polymerene er angitt i vektprosent av de tilstedeværende monomerer. I tillegg til dette er glassovergangstemperaturen Tg, på disse polymerer vist. Det er underforstått at et glassovergangstemperaturområde fra -9°C til lk°C definerer polymerer som gir bøyelige filmer som ikke sprekker opp når substratet bøyes.

Angitt i tabell II nedenfor er eksempler på foretrukne basefunksjonelle polymerer som kan brukes i foreliggende sammensettninger.. Sammensettningen av polymerene er angitt i vektprosent av de tilstedeværende monomerer. I tillegg er glassovergangstemperaturen Tg, for disse polymerer vist.

Fremgangsmåter for fremstilling av de foretrukne polymerer som kan brukes, i beleggende sammensettninger under trykk ifølge foreliggende oppfinnelse, er velkjente og generelt kan. de fremstilles ved en. addisjons- eller emu ls j onspor-. lymeris ering. Således kan polymerene i tabell I fremstilles på.følgende måte. For hver 100 deler monomer som brukes så blandes 3 deler av et overflate-aktivt middel,, så som natrium lauryl-sulfat og 0,5 deler av en startforbindelse så som ammonium persulfat med 300 deler destillert vann. Emulsjons-polymerisering utføres ved å oppvarme natrium lauryl-sulfatet i vann til 80°C. under et inert gass-dekke i en reaktor ut-styrt med en røremekanisme. Ammonium-persulfatet blir først tilsatt hvoretter man tilsetter blandingen av monomerer til den vanndige blandingen iløpet av en time. Reaksjonsbland-ingen holdes så på reaksjonstemperaturen i en time og blir så avkjølt.

Aut o- oppløslighet

En auto-oppløslighet er den egenskaj} ved den tør-kede filmen som gjør at filmen helt eller delvis kan gjenopp-løses når den eksponeres overfor en etterfølgende påføring av den filmdarinende sammensettningen. Den egenskapen er nødven-dig for å oppnå, optimal bekjempelse eller regulering av middenes avfall og selve middene i stoffet som er. eksponert overfor en kontinuerlig forurensning av flass og andre næringsstoffer som tiltrekker midd. Slike steder innbefatter laken, putevar og polstrede møbler.

Selve auto-oppløsligheten eller selvoppløslighets-prosessen regulerer en mengde film som igjen avsettes på stoffet ved gjentatte påføringer av sammensettninger ifølge foreliggende oppfinnelse. Således vil. ikke bare midd og middavfall bli innfanget, men også forurensninger så som flass. Sammensettninger ifølge foreliggende oppfinnelse har se.lv-oppløslighet når polymeren inneholder en passende mengde av p[[-f øls omme monomerer og hydrofobe monomerer1, slik at man ved en nøytralisering av den pH-følsomme delen av polymeren så. vil .sistnevnte forandre seg fra en tilstand med hensyn til ikke-oppløslighet i vanndig medium til en tilstand som har oppløslighet. Denne overgangen markeres ved forandringer i egenskapene på den vanndige polymersammensettningen så som forandringer i viskositet og/eller forandringer i optisk tetthet. De pH-følsomme monomerer er samlet i syrernonomerer som er angitt i tabell I og de.basiske monomer er ..s om er angitt i tabell II. I tillegg til dette vil nøytralisasjonsgraden på de pH-.f øls omme grupper som finnes i polymeren også påvir-ker graden av selvoppløslignet som utvises av sammensettningen .

Auto-oppløs ligliet eller selvoppløs lignet oppnåes ved hjelp av polymerene i tabell I ved at man tilsetter passende mengder av alkali, f.eks ammonium-hydroksyd, morfolin, trietanolamin, natriumhydroksyd eller andre vanlige kjente ba-ser, hvorved man får en oppløsning med en resulterende pH på mellom 7 og. 10.

På lignende måte vi.l selvoppløslighet bli frembragt med polymerer i tabell II ved at man tilsetter passende mengder av syrer, f.eks eddikksyre, sitronsyre, fosforsyre, salt-syre eller andre kjente syrer, slik at man får. en oppløsning med en pH mellom ca. 7°S ca. k.

Oppløsningsmidlet

De vanndige film-dannende sammensettninger ifølge foreliggende oppfinnelse påføres stoffoverflaten og fukter midd og middavfall. For å få optimal kontroll bør filmen tørke iløpet av et pai- minutter. Fortrinnsvis tørker opp-løsningen iløpet av fem minutter når den dusjes på stoffet, hvorved man får en polymerisk film som har fuktet middene og middavfallet og derved binder dem til stoffet. Det er følg-elig kritisk for det foreliggende formål at beleggene som påføres substratet tørker relativt raskt. Man har funnet at en tilsettning av relativt flyktige organiske oppløsnings-midler så som lavmolekylære alkoholer vil akselerere tørke-hastigheten. Foretrukne alkoholer i så henseende innbefatter etyl, isopropyl, isobutyl og tertiær butylalkohol. Vanligvis vil det organiske oppløsningsmidde1 utgjøre fra ca. 5 til ca. 50 vektprosent, fortrinnsvis fra ca. 5 til ca.

25 vektprosent av den totale sammensettningen.

Eksempler på sammensettninger av filra-dannende sammensettninger som egner seg for beleggende sammensettninger under trykk ifølge foreliggende oppfinnelse, er angitt i tabell III.

Drivmidlet

Det er kritisk for. formålet ved foreliggende oppfinnelse at den f ilm-dannende sammensettningen lean påføres stoffet på en regulert måte og at det spredde materialet tørkes slik at det kan berøres kort tid etter påføring, f.eks iløpet av tre til femten minutter. Man har funnet at den pådusjede sammensettningen ikke trenger å trenge dypt inn i visse stoffer, f.eks av den type man finner på stoppede møbler, seng-underlag etc., for å være effektiv ved kontroll og bekjempelse av midd. I virkeligheten vil en overfuktning av stoffet ha skadelige effekter så som forlenget tørketid, og dette vil redusere sammensettningens evne til å irnmobilisere midd. I tillegg til dette kan også,stoffligheten på det behandlede stoffet endre seg som et resultat av overfuktning. Man har således funnet at selve påføringsmåten er nær for-bundet med den totale effekt av foreliggende oppfinnelse. Foreliggende oj5pfinnelse beskriver således at man påfører den film-dannende sammensettningen ved hjelp av et aerosol-drivmiddel som står under trykk.

De foretrukne drivmidler er flytende hydrokarboner som er gassformede ved romtemperatur, flytende halogenerte hydrokarboner som er gassformede ved romtemperatur og inerte kompressible gasser. Foretrukne hydrokarbon-drivmidler innbefatter mettede alifatiske hydrokarboner så som propan, bu-tan, isobutan, n-pentan og' isopentan. Foretrukne halogenerte hydrokarboner innbefatter diklordifluoretan, diklortetrafluor-etan, triklortrifluoretan og difluormetan. Foretrukne inerte kompressible gasser som kan brukes som drivmidler innbefatter nitrogenoksyd, nitrogen og karbondioksyd. Man kan også bruke blandinger av to eller flere drivmidler. Andre brukbare drivmidler innbefatter normale og grenede heksaner og heptaner.

Drivmidlet brukes fortrinnsvis i en mengde som er tilstrekkelig til å utdrive hele beholderens innhold. Vanligvis vil man således bruke en drivmiddelmengde som varierer fra 5 til 50 vektprosent, fortrinnsvis fra 5 til 20 vektprosent av den totale sammensettningen. Sammensettningen vil vanligvis bli drevet ut av beholderen i form av et skum eller en fin overflatedusj. Trykket i beholderen vil vanligvis være fra. 0,35 til 5>27 kg. pr. cm over atmosfærisk trykk.

Beleggende sammensettninger under trykk Beleggende sammensettninger under trykk i følge foreliggende oppfinnelse innbefatter følgende:

(a) en polymer,

(b) vann,

(c) et organisk oppløsningsmiddel, og (d) et drivmiddel.

De følgende eksempler illustrerer utførelser av oppfinnelsen. Det er underforstått at disse eksempler kun er illustrerende og at oppfinnelsen som sådan ikke begrenses av det som er angitt i disse eksempler.

For å oppnå optimale egenskaper av drivmidlet tilsetter man sammensettningen ofte små mengder av et drivmiddel-stabiliserende overflateaktivt middel, typisk fra ca. 1 til ca. 5 prosent. Foretrukne stabiliserende overflateaktive midler i så henseende er velkjente, og kan f.eks være polyoksyetylen sorbitan-alkyler, alkyl-fenoksypolyetoksy-etanoler, polyoksyetylen-alkylestere og alkylaryl-polyeteralkoholer.

Påføring av belegget

Det er blitt fastslått at artropoder så som forskjellige typer midd laar en t oppveks tp er i ode som årlig er avhengig av klimaet. For eksempel så vil man i tempererte fuktige kli-maer ha en toppvekstperiode for disse midd fra juli til okto-ber. I tillegg til dette har man observert at det er en høy korrelasjon mellom maksimal innendør fuktighet og levende midd som er tilstede under disse toppvekstperioder.

Man har nå funnet at visse optimale minnevertsstof-fer som finnes i hus behandles med sammensettning ifølge foreliggende oppfinnelse før slike toppvekstperioder, så vil middpopulasjoner og avfall fra disse i vesentlig grad bli redusert og man får en tilsvarende reduksjon av disse stoffers allergipotensial. Som beskrevet i tabell IV så ble således visse kritiske stoffer som finnes hus, selektivt behandlet før og under en oppvekstperiode for å kontrollere og regulere middenes aktivitet og for å unngå en reinfisering av midd, hvorved man reduserte de behandlede stoffers allergipotensial.

Det er visse områder i et typisk hus som er mer gun-stig for iniddaktivitet enn andre. Nevnte områder innbefatter madrasser, s engunder lag, polstrede møbler og tepper. De tette middpopulasjoner som- man ofte finner i madrasser skyldes delvis at man har et overskudd av hudavfall fra mennesker og plantefiber, og disse er kjente foretrukne næringsstoffer for midd. I tillegg til dette så vil en madrass gi de beste optimale og konstante fuktighetsforhold som er tilgjengelig i huset. Man har funnet at middene stort sett lever.- i over- -• .

flatelaget av madrassen. Det er velkjent at madrasser kan

være et reservoar for middaktivitet i de fleste hus, og at en madrass kan være en kilde f oi- reinfisering av midd. Et fore-trukket område for behandling ifølge foreliggende oppfinnelse er således i hele madrassoverflaten og sengeunderlaget som

sådan. Fortrinnsvis bør denne behandling skje periodevis gjennom hele året.

Eksemplene 2 3 til 31

Forskjellig beleggende sammensettninger under trykk er beskrevet i tabell IV nedenfor, og disse ble påført forskjellige stoffoverflater. Disse belegg som står under trykk gir raskt-tørkende filmer som er hydrofobe, bøyelige, kontinuerlige og selvoppløslige.

Det fremgår av de etterfølgende eksempler at forskjellige belegg under trykk kan påføres en rekke forskjellige stoffer for derved å regulere middaktivitet og således redusere stoffenes allergipotensial. Det. fremgår av disse eksempler at man her har utviklet et system for bekjempelse og kontroll av midd i et typisk husmiljø. Et slikt system krever en periodevis behandling av visse stoffoverflater og mindre ofte behandling av andre. Det er antatt at hvis disse behandlinger utføres på alle kritiske stoffer i et hus,

så vil man i vesentlig grad redusere middaktivitet. og derved allergipotensialet i slike miljøer.

Den følgende tabell angir eksempler på påføring av sammensettninger fra tabell III. Det er underforstått at de sammensettninger som er angitt 1 tabell III så vel som påføringene er typiske, men er ikke uttømmende eller ute-lukkende på noen som helst måte.

Claims (9)

1. Artikkel som er egnet for regulering'av allergener i stoffer,karakterisert vedå bestå av: (a) en beholder under trykk, hvori det finnes1 (b) en. vanndig, film-dannende beleggende sammensettning (c) et organisk oppløsningsmiddel, og (d) et drivmiddel; og hvor sammensettningen når denne blir påført et substrat ved pådusjing fra aerosolbeholderen, raskt tørker, slik at man får en ialt vesentlig kontinuerlig film, og hvor nevnte sammensettning har en minimumsfilmdannende temperatur på under ca. 30°C., og innbefatter en hydrofob polymer med en glassovergangs temperatur på mindre enn ca. 20°C.

2. Artikkel ifølge krav 1,karakterisertved at nevnte polymer er sammensatt av syrefunksjonelle monomerer og monomerer inneholdende en vinylgruppe.

3. Artikkel ifølge krav 2,karakterisertved at nevnte karboksylsyremonomer er valgt fra gruppen bestående av metakrylsyre, akrylsyre og blandinger av disse, og at monomeren inneholdende en vinylgruppe er valgt fra gruppen bestående av etylakrylat, metylakrylat, n-butyl-akrylat og blandinger av disse. k.

Artikkel ifølge krav 3>karakterisertved at polymeren innbefatter en effektiv mengde av en syremonomer, slik at nevnte polymer blir vannoppløslig ved tilsetting av en base, valgt fra gi-uppen bestående av ammo-niumhydroksyd, morfolin, natriumhydroksyd og trietanolamin.

5. Artikkel ifølge krav 4,karakterisertved at filmen har en minimumsfilm-dannende temperatur på mellom -^i og l4°C. , at polymerkomponenten i filmen har en glassovergangstemperatur på mellom -9 og l4°C, at sammensettningen har en pH fra 7 til 10, og at filmen er selvopp-løslig.

6. Artikkel ifølge krav 1,karakterisertved at nevnte organiske dppløsningsmiddel er en lavmole-kylær alkohol.

7. Artikkel ifølge krav 6,karakterisertved at nevnte lavmolekylære alkohol er til stede i mengder på mellom 5 og 25 vektprosent og er valgt fra gruppen bestående av etyl, isopropyl, isobutyl og tertiær butyl alkohol .

8. Artikkel ifølge krav 1,karakterisertved at den beleggende sammensettningen inneholder en polymer sammensatt av monomerer inneholdende en basisk funk-sjonell gruppe og monomerer inneholdende en vinylgruppe.

9. Artikkel ifølge krav 8,karakterisertved at polymeren er sammensatt av aminobasiske monomerer, myke monomerer og hydrofobe monomerer.