NO800919L

NO800919L - Varmereflekterende tapet eller veggkledning

Info

Publication number: NO800919L
Application number: NO800919A
Authority: NO
Inventors: Dieter E Aisslinger; Klaus-Werner Pusch; Alexander Hoffmann; Guenther Pusch
Original assignee: Pusch Guenter
Priority date: 1979-04-10
Filing date: 1980-03-28
Publication date: 1980-10-13
Also published as: AU5726880A; EP0020901A1; GR67286B; FI801070A; ES260356U; US4464418A; DE3060937D1; CA1140442A; AU518279B2; ES260357Y; SG43385G; IL59771A0; ES257049U; ES257049Y; US4340634A; ES260357U; EP0020901B1; BR8002217A; HK76885A; ES260356Y

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en varmereflekterende tapet eller veggkledning med et eventuelt klebemiddelforsynt bæremateriale av papir eller kunststoff som på den ene eller begge sider er pådampet et tynt metallskikt og dekket med et lakkbeskyttelsesskikt. Slike veggkledninger finner an-vendelse innen bygningsindustrien eller innen oppvarmingstek-nikken .

Fra tysk bruksmønster 7343047 er der allerede kjent en tapetbane hvor et aluminiumsskikt er anordnet på et hardskum-skikt. For å gjøre yttersiden av aluminiumskiktet penere,

kan dette være preget med mønstre, samtidig som yttersiden av aluminiumss.kiktet kan være forsynt med en beskyttelseslakkering for å oppnå en tilstrekkelig smussavvisning.

Fra tysk patentskrift 677 123 er der kjent et metalltapet hvor metallytterskiktet såvel som det til dette forbundne papir-mellomskikt, er gjennomgående perforert for bedre fuktighets-gjennomslipp, mens de to perforerte,sammenbundne skikt er anordnet på et ytterligere uperforert papirunderlagsskikt.

Fra tysk patentskrift 800 857 er der også kjent et metalltapet av den ovennevnte art, som dessuten er overtrukket med et meget tynt lakkskikt som kan være farvet i vilkårlige toner.

De kjente tapeter er imidlertid beheftet med de samme ulemper, nemlig at de ikke muliggjør en optimal tilbakestråling av romvarme når de er forsynt med farver. Blir der imidlertid på metallskiktet ikke anvendt noe farge, så er det å fastslå

at disse blankvirkende, metalliske overflater av estetiske grun-ner ikke kan aksepteres som tapeter i vanlige beboelsesrom.

Til grunn for den foreliggende oppfinnelse ligger således den oppgave å fremskaffe et varmereflekterende tapet eller veggkledning , slik at der ved en optimal dimensjonering av i og for seg kjente byggeelementer ikke bare oppnås en optimal varmeisola-sjon, resp. refleksjon, men også en estetisk behagelig virkende overflate, samtidig som ulempene med den elektriske ledningsevne for et metalltapet unngås.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved kombinasjon

av følgende trekk:

a) at metallskiktet som er påført bærematerialet og tjener til refleksjon av infrarøde (varme-) strålninger,

er tynnere enn 3 0 nm,

b) at et lakkbeskyttelsesskikt som beskytter metallskiktet mot korrosjon og/eller formidler heftvirkning,

er påført metallskiktet med en tykkelse på noen ym,

c) at der på lakkbeskyttelsesskiktet er påført en lakkering på omkring 10 ym, som i bølgelengdeområdet

4 - 20 ym er hovedsakelig transparent, men som i området

X = 0,4 - 0,8 ym opptrer farvet.

Det er kjent at metallskikt pga. den høye tetthet av frie elektroner reflekterer elektromagnetisk stråling allerede i skikttykkelser som er vesentlig tynnere enn strålingens bølge-lengde. Reflekssjonsstyrken korreleres med overflatemotstanden for metallskiktet og stiger ikke vesentlig mer fra 2 Ohm pr. kvadratmeter for 1 ym < X < 20 ym.

Dette tilsvarer en skikttykkelse på 14 nm ved aluminium som er det pådampningsmetall som benyttes hyppigst. For også å dekke på den ene side andre metaller, og på den annen side uregel-messigheter ved det pådampede skikt, velges skikttykkelsen opp-til 30 nm. Riktignok er det mulig å.benytte skikt som har større tykkelse, men refleksjonen forbedres ikke ved større skikttykkelser. På den annen side krever større skikttykkelser mer materiale som skal pådampes, hvilket forhøyer fremstillings-kostnadene unødig. Videre blir der ikke ved tiltagende tykkelse av metallskiktet i tilstrekkelig grad sikret at skiktet blir virksomt ved valking og rulling av tapetet, eller bærematerialet blir revet opp i små områder i en spesiell strekke-eller formingsprosess. Først når dette er tilfelle i tilstrekkelig grad, mister det metalliske skikt sin uønskede elektriske ledningsegenskap.

På grunn av valget av et ytterst tynt metallskikt med en skikttykkelse inntil 30 nm, blir det på den ene side sikret at der oppnås en maksimal refleksjon av termisk stråling, og på

den annen side at hele tapetet eller hele veggkledningen ikke blir merkbart avstivet pga. metallskiktet, men blir som vanlig ved hittil kjente tapeter ytterst fleksibelt, slik at et slikt tapet blir ytterst lett å behandle. Man oppnår altså ved maksimal refleksjonsevne et minimalt forbruk av materiale, såvel et tapet som i sin oppførsel ved oppsetting av tapeten praktisk

talt ikke skiller seg fra hittil kjente tapeter.

Et slikt metallskikt har imidlertid først og fremst allerede en slik høy ledningsevne for lavfrekvent vekselspenning og likespenning at der består en stor fare når en veggkledning som har et slikt skikt, får vesentlig kontakt med lysnettet.

Ifølge en hensiktsmessig ytterligere utførelsesform for oppfinnelsen blir nå tapetet eller veggkledningen etter at metallskiktet er påført, underkastet en etterfølgende strekke-og formingsprosess som strekker bærefoliet med metallskiktet slik at flateledeevnen for metallskiktet i praksis blir uvirk-somt pga. de dannede hårriss. Dette kan oppnås ved at man benytter et ytterst tynt metallskikt som med den ytterligere mekaniske bearbeidelse av tapetet med det pådampede metallskikt, f.eks. ved preging, lett lar seg istykkerrive til ytterst små soner. Disse ytterst små områder eller soner som opptrer på denne måte, er hver for seg adskilt av mikrometer brede riss som gjør at den elektriske ledningsevne for skiktet praktisk talt går tapt. Formingsprosessen av bærefolien blir fortrinnsvis utført først etter at i det minste lakkskiktet er blitt påført metallskiktet, fordi lakkbeskyttelsesskiktet må belegges meget tynt, noe som er vanskelig etter formingsprosessen. Bruker man som lakkbeskyttelsesskikt f.eks. et polyesterskikt så vil den elektriske gjennomslagsfasthet være større enn 100 V/ym. Man oppnår altså et tapet som gir en optisk refleksjon av termisk stråling, som med hensyn til stivhet ikke på noen måte skiller seg fra kjente tapeter, og som i forhold til hittil kjente metalltapeter ikke innebærer faren for elektriske kortslutninger.

Tykkelsen av lakkbeskyttelsesskiktet som også tjener som heftformidler for lakkeringen, blir valgt slik at den til for-hindring av korrosjon av metallskiktet ved multippellakkering er fortrinnsvis porefri, men over hele spektralområdet som er vesentlig for varmestrålingen,likevel representerer en god transparent. Alt etter lakk og etter oppdragsprosess, ligger denne tykkelse på noen få mikrometer.

Den vesentlige grunn for å bruke en veggkledning er den estetiske forbedring av veggen eller dekket. Andre funksjoner, også når disse som i det foreliggende tilfelle fremskaffer kvalitetsforbedringer eller innsparing av energi, torde ikke eller bare ubetydelig forringe utseendet.

I den forbindelse må den i første omgang metallisk virkende veggkledning kunne forsynes med en fritt velgbar farve. Vanlige veggf arver er imidlertid basert på bindemidler som på den ene side oppviser kraftige IR-absorpsjonsbånd, og på den annen side påføres med ukontrollert skikttykkelse og inneholder pigmenter hvis utvalg og størrelse bare retter seg etter syns-optiske kriterier. I området for varmestrålingen virker disse farver derfor absorberende, så å si svarte og kalde.

For å oppnå den høye varmerefleksjon, og derved den virk-ning hos en metallisert veggkledning som øker behageligheten resp. reduserer oppvarmingskostnadene, må den med lakkeringen påførte farve være fortrinnsvis transparent i bølgelengdeom-rådet 4-20 ym. Dette oppnås ved bindemiddel som i dette området oppviser ingen eller bare uvesentlig absorpsjon og er oppløst i farvestoffet som selv i dette spektralområde er transparente, og/eller ved pigmenter hvis farve er uavhengig av deres størrelse. Som permeable bindemidler i IR-området, er der kjente f.eks. polymetylen av diazometan, lavtrykkspolyety-len, høytrykkspolyetylen, isomerisert kautsjuk (cyklokautsjuk), forskjellige polyamidsorter, lavmolykulær akrylat osv. Ved en skikttykkelse på 10 ym oppviser slike skikt under 10% IR-totalabsorpsjon.

Tykkelsen av lakkbeskyttelsesskiktet bør være så liten som mulig og helst ikke høyere enn et X/4-skikt for den kor-teste aktuelle IR-bølgelengde. Spesielt gunstig har f.eks.

en skikttykkelse på 0,5 ym vist seg å være. Skiktet kan bestå av de samme bindemiddelmaterialer som ble benyttet for lakkeringen, f.eks. polymetakrylat.

For farvingen eller for påtrykkingen av det bindemiddelskikt som danner lakkeringen, bør der benyttes farvestoffer som er transparente i IR-spektralområdet, f.eks. alzarin-, azo-farvestoffer.

Dersom der i bindemiddelskiktet for dannelse av dette skikt benyttes pigmentpartikler som grunning, så bør helst alle pigmentpartiklene- oppvise en diameter som er mindre enn 1 ym. En eksempelvis brukbar størrelsesfordeling av pigmentpartiklene, er en hvor pigmentdiameteren oppviser en gauss-fordeling på 0,35 ym. Forholdet bindemiddel til pigmentandel bør være størst mulig og skikttykkelsen av lakkeringen bør velges så liten som mulig. Fortrinnsvis velges der en slik skikttykkelse og et slikt bindemiddel-pigmentandelsforhold at der i middel blir løst innlemmet omtrent to lag pigmentpartikler i bindemiddelet, slik at der oppnås en høy transparens av lakkeringsskiktet i det totale aktuelle IR-området. En passende skikttykkelse ligger f.eks. i størrelsesorden 1,5 - 2,0 ym.

Som pigment kan alle de stoffer benyttes som selv ikke oppviser noen IR-molekylresonnans. Slike resonnanser torde opptre ved organiske substanser med radikaler. Passende brukes fortrinnsvis anorganiske pigmentstof f er, f. eks. TiC>2 .

En sammenvirkning av farvepigmentene med innfarvingen

ved oppløselige farvestoffer i bindemiddelskiktet ifølge den ovenfor beskrevne idé kan føre til forskjellige farvevirkninger i det optiske område, hvilket muliggjør en omfattende frihet i farvefremskaffeisen.

Til grunn for den foreliggende oppfinnelse ligger også

den tanke at det varmereflekterende tapet ifølge oppfinnelsen, resp. en tilsvarende veggkledning, bare kan være av økonomisk såvel som nasjonaløkonomisk nytte, når et slikt tapet resp. en slik veggkledning også faktisk blir akseptert av forbrukerne. Dette kan bare oppnås når et slikt tapet kan behandles med rimelige midler, dvs. uten spesielt utstyr og uten kostbare fremgangsmåter, som f.eks. uten behov for et spesialklebestoff,

og når et slikt tapet, resp. en slik veggkledning, kan trykkes med vanlige trykkmønstre, slik at de foreliggende forbruksøns-ker kan tilfredsstilles.

Disse krav lar seg spesielt oppfylle ved et varmereflekterende tapet hvor bærematerialet består av et tynt spesialpapir som er dekket med et tynt forlakkskikt som metallskiktet, lakkbeskyttelsesskiktet og lakkeringen er påført, og hvor bærematerialet er påført et tapetråpapir ved hjelp av et kasjeringsklebemiddel.

Et slikt tapet lar seg uten videre behandle ifølge tra-disjonelle tapetseringsmetoder. Videre kan tapetets ytterside trykkes med vanlige trykkmønstre ved hjelp av vanlige tryk-ningsmetoder. Begge egenskaper gjør tapetet forbrukervennlig, slik at det også kan benyttes økonomisk og gir den ønskede na-sjonaløkonomiske gevinst ved innsparing av varmeenergi. I og med at tapetet kan trykkes med vanlige trykkmønstre, skaffes der et tapet som bevirker den samme behagelighetsfølelse som hittil kjente tapeter, men i tillegg bringer med seg den vesentlige fordel at det gir en betydelig energibesparelse ved romoppvarming.

Som forklart ovenfor blir metallskiktet, fordi dette er påført som et meget tynt skikt, revet i stykker ved valking og rulling av tapetet, slik dette vanligvis finner sted ved tapet-seringsoperasjoner, hvorved tapetet blir helt vanndampgjennom-trengelig. Derved oppnås den ytterligere fordel at et slikt tapet selv pm det oppviser en varmestrålerefleksjon på over 60%, likevel ikke virker som en dampsperre, men tillater en fuktighetsutveksling med den bakenforliggende vegg. Derved skaffes der en romatmosfære på samme måte som ved hittil vanlige papirtapeter.

Ifølge en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen, blir lakkeringen erstattet med et et- eller flerfarvet farvetrykk, hvis farver er hovedsakelig transparente i området 4-20 ym, idet lakkbeskyttelsesskiktet tjener som grunning for denne farvetrykk.

Denne forholdsregel har den store fordel i motsetning til en lakkering, at de trykkemetoder som brukés ved ferdigstillel-sen av tapetet, kan benyttes videre. Den synlige side, resp. yttersiden, kan påføres et hvilket som helst ønsket mønster, uten at der opptrer et metallisk utseende som ved de hittil kjente termisk reflekterende tapeter. Virkningen av den høye refleksjon i området for bølgelengder fra 5-25 ym, blir pga. denne trykk ikke eller uvesentlig forringet. Ved passende farvepigmentvalg og farvebindemiddelvalg kan der fremstilles forskjellige farvetoner og mønstre i en eller flere trykningsoperasjoner.

Fortrinnsvis utføres den ovenfor beskrevne trykningsope-rasjon på det ovenfor beskrevne spesialpapir før kasjeringsopera-sjonen med tapetråpapiret finner sted.

For å muliggjøre en behandling av tapetet mest mulig i overensstemmelse med kjente håndverksmessige forholdsregler, velger man tapetråpapiret i størrelsesorden 100 - 200 g/m 2, det metallbetrukne, tynne spesialpapir i størrelsesorden 10 -

50 g/m 2og det mellomliggende kasjerklebeskikt påføres i en tykkelse i størrelsesorden 10 ym. Denne skiktkombinasjon har allerede vært prøvet i praksis med godt resultat. Under utvik-lingen av tapetet ifølge oppfinnelsen ble det funnet at kasjerskiktet som opprinnelig bare tjente det formål å fastklebe tapetråpapiret med bærematerialet, ble slik utformet at det i tillegg overtar følgende funksjoner: 1. Kasjerskiktet som f.eks. består av polyvinylklorid, og ved det ferdige tapet forbinder tapetråpapiret med spesialpapiret og ligger i den mekanisk nøytrale sone, blir fortrinnsvis mykt innstilt, slik at kasjerskiktet skaffer tapetet smidighet og bøyelighet ved tapetsering. På denne måte blir det også mulig for en amatør å anbringe dette tapet på veggene uten vanskeligheter. 2. Ved den passende kjemiske sammensetning av kasjerskiktet, forhindres tapetets brennbarhet og flammebarhet. 3. Kasjerskiktet utgjør pga. den kjemiske sammensetning en ...korros jonsbeskyttelse - av metallskiktet mot alkaliske bestanddeler som trenger ut fra muren.

Dersom rom forsynes med et slikt tapet, så unngår man kuldesløret (se Energiespartips Band 2, Veroffentlichung des Bay. Ministeriums fiir Wirtschaft und Verkehr av Sept. 1978) .

Omfangsvegger absorberer i henhold til deres overflate-temperatur og emisjonsforhold beboerens kroppsvarme. Dersom denne varme reflekteres fra tapetet får man i rommet et strå-lingsklima som oppfyller behagelighetsbetingelsene ved lav tem-peratur .

Dette forhold har en vesentlig økonomisk betydning og gjør det mulig å senke luft- og værelsestemperaturen i oppvar-mede rom med minst 2 - 5°C, uten psykologiske forstyrrelser.

Ifølge ålment tilgjengelige publikasjoner medfører en senkning av romtemperaturen på 3°C en for våre dager viktig innsparing på ca. 18% av oppvarmingsmidler.

Et spesielt behagelig romklima oppnås i og med at metallskiktet er utformet så tynt at det rives i stykker ved valking og rulling av tapetet, hvorved hele tapetet blir vanndampgjen-nomtrengelig.

I det følgende vil oppfinnelsen bli nærmere beskrevet under henvisning til tegningen som viser foretrukne utførelses-former for oppfinnelsen. Fig. 1 er et snitt gjennom en første utførelsesform for tapetet ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et snitt gjennom en annen utførelsesform for tapetet ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 er et snitt gjennom en tredje utførelsesform for et tapet ifølge oppfinnelsen.

På fig. 1 er der vist et tapet hvor der på et bæremateriale 1 som fortrinnsvis består av et papirmateriale, er påført et meget tynt metallskikt 2, fortrinnsvis pådampet. Det av bærematerialet 1 og det på dette påførte metallskikt 2 tildannede skiktmateriale, blir før den videre bearbeidelse behand-let fortrinnsvis mekanisk, f.eks. ved preging, slik at metallskiktet 2 rives opp i så små soner som mulig. Deretter blir • der på metallskiktet 2 påført et tynt lakkbeskyttelsesskikt 3. På den frie side av lakkbeskyttelsesskiktet blir deretter den egentlige lakkering 4 påført, hvori der kan være oppløst et farvestoff, f.eks. i et bindemiddel, eller dispergert i form av pigmenter.

Den grunnleggende idé bak det foreliggende tapet går ut på at den termiske energi i et værelse forblir i værelset ved refleksjon fra veggene, og ikke oppvarmer disse.

Denne effekt kan nå understøttes ved at det ifølge fig. 1 tildannede tapetskiktmateriale med skiktene 1-4 anbringes på en preget, nuppet eller bølget termisk isolasjonsbane 15 som innelukker luftstrømmene og på festesiden bærer et klebeskikt 16, slik dette er vist på fig. 2. På denne figur er skiktene I - 4 vist på fig. 1 betegnet med tilsvarende henvisningstall II - 14.

Bæreren 17, som isolasjonsbanen 15 er anbragt på, kan ifølge utførelseseksemplet på fig. 2 bestå av et skiktmateriale som består av et bæremateriale 21, et på dette påført metallskikt 22, såvel som en lakkering 23, idet der på den frie side av bærematerialet 21 er påført et klebeskikt 26 som tjener til å feste tapetet eller veggkledningen på en vegg. Det på fig. 2 viste system består således i praksis av to lag av de sammenholdte skikt 11 - 14, resp. 21 - 23, som er forbundet med hverandre ved hjelp av en preget, nuppet eller bølget mel-lombærer 15 av papir eller kunststoff som innelukker luft-eller gassrom. I den forbindelse er det selvsagt ikke nødven-dig å forsyne det.lag av dette sammensatte system som vender mot veggen med den optisk virkende lakkering 14. Under disse synspunkt blir foruten den termiske refleksjon også den termiske ledningsevne forhindret, slik at varmeledningen inn i veggen reduseres vesentlig.

Den ovenfor beskrevne gjenstand skaffer et tapet eller en veggkledning med farvestoffbelegg som oppviser en IR-strå-lingsrefleksjon på over 60%. Hittil kjente tapeter med farve-stof fbelegg oppviser en IR-strålerefleksjon på høyst 5 - 10%.

På fig. 3 er der vist en utførelsesform for tapetet ifølge oppfinnelsen, hvor et tynt skikt av et spesialpapir 31 er anordnet på et tapetråpapir 37 over et kasjerklebeskikt 38, hvilket spesialpapir 31 på den side som vender bort fra kasjer-klebeskiktet 38 er dekket med et forlakkskikt 39. På forlakkskiktet eller metallforlakkskiktet er der pådampet et tynt metallskikt 32, f.eks. av aluminium. På metallskiktet 32 er der påført et tynt lakkbeskyttelsesskikt 33, hvorpå der er påført lakkeringen 34. Som det allerede er nevnt, kan lakkeringen være dannet ved hjelp av en mono- eller polyfarvet farvetrykk, idet lakkbeskyttelsesskiktet 33 tjener som en grunning for denne farvetrykk.

I det følgende vil der bli angitt et utførelseseksempel på en foretrukken tapetsammenstilling, idet skiktrekkefølgen a - g er angitt fra innersiden til yttersiden av tapetet:

a) Underlag av råpapir med en styrke på 150 g/m 2.

b) Kasjerklebeskikt av polyvinylklorid med en tykkelse

på 10 ym.

c) Spesialpapir av et vannbestandig papir med en styrke på 50 g/m<2>og med et derpå påført lakkskikt av PVC-kopoly-

mer med en tykkelse på 1,5 ym.

d) Aluminiumskikt med tykkelse 20 nm.

e) Lakkskikt av PVC-kopolymer med en tykkelse på

■ 0,5 ym.

f) Lakkeringsskikt med et bindemiddelskikt av polymetakrylat av 20 ym tykkelse. I bindemiddelskiktet var

der dispergert TiC^-pigmentpartikler med en diameter mindre enn 1 ym. Bindemiddel/pigmentpartiklene utgjorde en vektandel på 50%. g) Lakkeringsskiktet var påtrykt med et alzarinfarve-stoff av 2 ym tykkelse som trengte inn i skiktet.

Claims

1. Varmereflekterende tapet eller veggkledning med et eventuelt klebemiddelforsynt bæremateriale av papir eller kunststoff som på den ene eller begge sider er pådampet et tynt metallskikt og dekket med et lakkbeskyttelsesskikt, karakterisert ved at

a) metallskiktet (2) som er påført bærematerialet (1) og tjener til refleksjon av infrarøde (varme-) strålinger, i praksis er tynnere enn 30 nm, b) at et lakkbeskyttelsesskikt (3) som beskytter metallskiktet (2) mot korrosjon og/eller formidler heftvirkning, er påført metallskiktet (2) med en tykkelse på noen mikrometer, c) at der på lakkbeskyttelsesskiktet er påført en lakkering (4) på omkring 10 ym, som i bølgelengdeområdet 4 - 20 ym er hovedsakelig transparent, men som i området X = 0,4 - 0,8 ym opptrer farvet.

2. Tapet som angitt i krav 1, karakterisert ved at metallskiktet (2) etter påføringen på bærematerialet blir strukket så meget i en etterfølgende strekk- eller formingsprosess for bærefolien (1) at metallskiktets flateledningsevne praktisk talt blir uvirksom pga. de derved dannede hårriss.

3. Tapet som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den infrarød-gjennomtrengelige, men lys-ugjennomtrengelige lakkering (4) består av et infrarød-gjennom- trengelig kunststoff, hvori der er oppløst i det minste ett farvestoff som absorberer synlig lys.

4. Tapet som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den infrarød-gjennomtrengelige, men lys-ugjennomtrengelige lakkering (4) består av et infrarød-gjennom-trengelig kunststoffskikt (4), hvori der på kjent måte er inn-blandet pigmenter som gir farve i det synlige, optiske område.

5. Tapet som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at bærematerialet (11) er anordnet på en preget, nuppet eller bølget bane (15) av termisk isolerende materiale, som innelukker luftstrømmer og på festesiden bærer et klebeskikt.

6. Tapet som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at to eller flere lag av bærematerialet (11, 21) er forbundet ved pregede, nuppede eller bølgede mellom-bærere av papir eller kunststoff som innelukker luft- eller gassrom.

7. Tapet som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at bærematerialet (31) består av et tynt spesialpapir som er dekket av et tynt forlakkskikt (39) som metallskiktet (32), lakkbeskyttelsesskiktet (33) og lakkeringen (3 4) er påført, og at bærematerialet (31) er anordnet på et tapetråpapir (37) ved hjelp av et kasjeringsklebemiddel (38).

8. Tapet som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at lakkeringen (4, 34) er dannet ved et mono- eller polyfarvet farvetrykk, hvis farver er hovedsakelig transparente i bølgelengdeområdet 4-20 ym, og at lakkbeskyttelsesskiktet (3, 13, 23, 33) tjener som en grunning for dette farvetrykk.

9. Tapet som angitt i krav 8, karakterisert ved at der i farvetrykket er fremskaffet forskjellige farvetoner og mønstre i en eller flere trykningsoperasjoner ved hjelp av passende farvepigmentvalg og farvebindemiddelvalg.

10. Tapet som angitt i et av kravene 7-9, karakterisert ved åt tapetråpapiret (37) velges i størrelses- orden 100 - 200 g/m 2, at det tynne spesialpapir (31) som på den ene side er påført forlakkskiktet (39) velges i størrelses-orden 10 - 50 g/m 2, og at tykkelsen på det mellomliggende ka-sjeringsklebeskikt (38) er av stø rrelsesorden ca. 10 ym.

11. Tapet som angitt i et av kravene 7-10, karakterisert ved at kasjeringsklebeskiktet (38) består av et kunststoffskikt som ivaretar følgende funksjoner: a) gjør kombinasjonen av papirskiktene (31 og 37) fleksibel pga. sin elastisitet, og b) reduserer brennbarheten og flammebarheten pga. den kjemiske oppbygning, og c) tjener som beskyttelse for det pådampede metallskikt (32) mot alkaliske bestanddeler som trenger ut fra muren.

12. Tapet som angitt i krav 11, karakterisert ved at kunststoffskiktet består av polyvinylklorid.