NO800859L - Svingbar stoettearm for foeringsskinne til boreapparat - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en arm beregnet på

å støtte eller bære en føringsskinne for et boreappårat. Oppfinnelsen angår det område for boreapparater hvor disse anvendes til fremføring av en gruvestoll, for utboring av tun-eller og mer generelt for alle typer arbeide under jorden.

På det antydede område foregår utbrytningen av sal-vene mer og mer ved utførelsen av parallelle huller som gjør det mulig å utvide lengden av skuddene og dermed produktivi-teten av byggeplassen i motsetning til den tradisjonelle ut-brytning som betegnes som "V" eller prismatisk, for hvilken bare kilevirkningen er etterstrebet. i sistnevnte tilfelle er helningen av de borede huller i forhold til stollens akse, en grunnleggende parameter for et vellykket resultat av spreng-ningen, begrenset ved lengden av føringsskinnene i avhengighet av stollens bredde.

I mange år har allerede støttearmer for føringsskin-ner vært fremstilt for å bibeholde parallelliteten i størt mulig grad for føringsskinnen. Prinsippet med å bibeholde parallelliteten består for disse armer enten i anvendelsen av en mekanisk innretning med "deformerbart parallellogram", eller i anvendelsen av en rent hydraulisk innretning som omfatter overføring av olje fra en trykksylinder til en annen. Disse virkelig anvendte innretninger har følgende ulemper: Når det gjelder mekaniske parallellogramsystemer forblir retningen av føringsskinnen og dermed av de borede buller ubevegelig. Boreapparatene lider da av manglende allsidig-het for utførelse av forskjellige arbeider utenom den enkle fremføring av stollen. Imidlertid krever gruvearbeider på

en gang presisjon for rettlinjede fremføringer og en stor smidighet i anvendelsen av apparatene.

Når det gjelder de rent hydrauliske systemer er den vesentlige ulempe mangelen på presisjon i parallelliteten mens opprettholdelse av en absolutt parallellitet er en av-gjort nødvendig betingelse for anvendelsen av lange skudd-salver.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å avhjelpe alle disse ulemper ved å fremskaffe en støttearm for føringsskinne som samtidig skal være orienterbar i alle retninger for å kunne passe til forskjellige gruvearbeider, og egnet til å opprettholde en fullkommen parallellitet av føringsskinnen.

For dette formål angår således oppfinnelsen en støttearm av den type som er forsynt med en innretning som gjør det mulig å opprettholde føringsskinnen parallell med seg selv, idet denne støttearm hovedsakelig omfatter en basissvingetapp montert dreibar om en hovedsakelig vertikal akse, en første drivanordning som kan styre dreiningen av basissvingetappen om nevnte akse, en arm svingbart festet til basissvingetappen om en akse vinkelrett på nevnte akse, en annen drivanordning som kan styre svingebevegelsen av armen om sin svingeakse på basissvingetappen, en mellomliggende bæreblokk som befinner seg ved den frie ende av armen og som er montert dreibar om armens lengdeakse, en tredje drivanordning som kan styre dreiningen av bæreblokken, en vugge som bærer føringsskinnen og er svingbart festet på bæreblokken om en akse vinkelrett på armens lengdeakse, en fjerde drivanordning som kan styre bevegelsen av vuggen om dens lengdeakse, manuelle styreorganer for påvirkning av de to første drivanordninger, to forskyvningsgripere som er istand til på en permanent måte å avmerke de to stillingsparametere som er et resultat av bevegelser styrt ved hjelp av de to første drivanordninger, og en tvangsstyring som ved hjelp av regnemas-kiner som kontinuerlig bestemmer de to andre stillingsparametere, avgrenser orienteringen av føringsskinnen slik at denne forblir parallell med seg selv, automatisk styrer de to siste drivanordninger.

De fire dreiebevegelser som omfatter støttearmen, gjør det mulig å anbringe føringsskinnen med en hvilken

som helst orientering mens tvangsstyringen gjør det mulig på en meget nøyaktig måte å opprettholde føringsskinnen parallell med seg selv slik at alle de tilstrebede resultater effek-tivt oppnås.

Styringen av støttearmen ifølge oppfinnelsen er særlig enkel fordi operatøren bare må betjene de to første drivanordninger som er forbundet med manuelle styreorganer såsom fordelingsventiler hvis det dreier seg om trykksylindre, slik at verdien av de to første parametre fastlegges. Tvangsstyringen bestemmer automatisk de to andre parametre og sty-. rer i avhengighet av disse parametre de to siste drivanord ninger, såsom hydrauliske motorer og sylindre, slik at før-ingsskinnen bibeholdes parallell med en fast retning. De anvendte parametre er særlig verdiene av vinkler som definerer de forskjellige dreiebevegelser eller trigonometriske funksjoner av disse vinkelverdier. Det kan gås frem på forskjellige måter for å bestemme de to siste parametre ut fra de to første.

Den etterfølgende beskrivelse under henvisning til

de skjematiske tegninger viser flere utførelser av dette apparat, idet fig. 1 er et perspektivriss av hele utstyret og viser en første utførelse av en støttearm i samsvar med oppfinnelsen, fig. 2 er et perspektivriss av hele utstyret og viser en annen utførelse av en støttearm ifølge oppfinnelsen, fig. 3 er et skjema som definerer de vinkler som fore-kommer såvel som parametre for avmerking av støttearmens bevegelser, fig. 4 er et skjema som viser den elektrohydrauliske tvangsstyring som gjør det mulig å oppnå parallellitet, for føringsskinnen i en spesiell utførelse, og fig. 5 er et skjema av samme art som det foregående og viser en variant av den elektrohydrauliske tvangsstyring som gjør det mulig å oppnå parallellitet for føringsskinnen.

Fig. 1 viser en støttearm i samsvar med oppfinnelsen betegnet som helhet med henvisningstallet 1, hvilken understøt-ter en føringsskinne 2 for et boreapparat 3. Støttearmen 1

er montert over rammen for en maskinholder, hvilken ramme ikke er vist men dens plan er definert ved de innbyrdes vinkelrette og hovedsakelig horisontale akser OX og OY. Aksen OX er antatt å representere en retning parallell med stollens akse som skal bores ved hjelp av apparatet. Føringsskinnen 2 for boreapparatet må være innstilt parallelt med aksen OX

og opprettholdt i denne orientering.

Støttearmen 1 omfatter et første parti 4 som betegnes basissvingetapp og hvis nedre ende er svingbart festet ved hjelp av et kuleledd 5 til rammen for maskinholderen. Denne basissvingetapp 4 har en akse OZ som er hovedsakelig vertikal, idet kuleleddet 5 befinner seg i punktet 0. Dreiebevegelsen av basissvingetappen 4 om sin akse OZ og markert med pilen 6 er i dette tilfelle styrt ved hjelp av en første trykksylinder 7 festet mellom et fast punkt 8 og en bøyle 9

som stikker frem på siden av basissvingetappen 4.

Ved det øvre parti av basissvingetappen 4 er selve armen 10 svingbart festet om en akse W som er vinkelrett på aksen OZ og således hovedsakelig horisontal. Svingebevegelsen av denne arm 10 om aksen W markert med pilen 11, er i dette tilfelle styrt ved hjelp av en annen trykksylinder 12 som forbinder en bøyle 13 som stikker frem på forsiden av basissvingetappen 4, med en annen bøyle 14 som er utformet under armen 10.

En annen del betegnet den fremre arm 15 er montert glidbart i detindre av armen 10, idet det hele utstyr dannet av armen 10 og den fremre arm 15 utgjør en teleskopisk konstruksjon. Lengden av dette utstyr er regulerbar ved hjelp av en teleskopisk donkraft 16. Den fremre arm 15 bærer ved sin frie ende en aksel 17 langs sin lengdeakse og som tjener til montering av en dreibar mellomliggende bæreblokk 18. Dreiningen av bæreblokken 18 om sin akse, vist ved hjelp av pilen 19, er i dette tilfelle styrt av en motor 20 f.eks. anbragt i en kapsling 21 festet til den fremre arm 15 og forbundet med bæreblokken 18 ved hjelp av tannhjulsoverføring 22 som vist på fig. 1. Man anordner fordelaktigst for denne bæreblokk 18

en mekanisme for kontinuerlig dreiebevegelse med dreibare skjøter for gjennomgang av kretser, uten dødpunkt.

På den mellomliggende bæreblokk 18 er en vugge 2 3 svingbart festet, idet svingeaksen for denne vugge 23 er rettvinklet på lengdeaksen for hele det teleskopiske utstyr dannet av armen 10 og den fremre arm 15. Svingebevegelsen av vuggen 2 3 om sin svingeakse, hvilken bevegelse er antydet ved hjelp av pilen 24, er i dette tilfelle styrt av en trykksylinder 25 som forbinder bæreblokken 18 med en bøyle 26 anordnet under vuggen.23.

Føringsskinnen 2 er til slutt forbundet med vuggen 23 ved hjelp av en trykksylinder 27 betegnet forankrings-sylinderen, som gjør det mulig å styre bevegelsen fremover eller tilbake av føringsskinnen 2. På i og for seg kjent måte som ikke utgjør gjenstand for foreliggende oppfinnelse, bærer føringsskinnen 2 en siste trykksylinder 28 som over en kjede-talje 29 styrer forskyvningen av boreapparatet 3 langs før-ingsskinnen for å bevege mineboret 30 frem eller tilbake i forhold til borefronten som befinner seg i et plan parallelt

med planet i YOZ.

I den hittil beskrevne utførelse med henvisning til fig. 1 vil den teleskopiske bevegelse frembragt ved hjelp av trykksylinderen 16 "gå foran" dreiebevegelsen av bæreblokken 18 i pilens 19 retning. Rekkefølgen av disse to bevegelser kan vendes om som vist på fig. 2 som representerer en annen utførelse, hvor dreiebevegelsen tilsvarende den beskrevne, "går foran" den teleskopiske bevegelse.

I denne utførelse er anordningen av basissvingetappen 4 og selve armen med betegnelsen 10 såvel som anordningen av trykksylindrene 7 og 12 for styring av svingebevegelsene langs de respektive piler 6 og 11, ikke forandret. Den for-reste arm 15' er montert i forlengelsen av armen 10 og på en slik måte at den som antydet med pilen 19' kan utføre en dreiebevegelse om armens 10 lengdeakse. Denne bevegelse er her styrt ved hjelp av en motor 20' som f.eks. kan være anbragt i en kapsling 21' festet til armen 10 og tilkoblet den fremre arm 15' ved hjelp av en tannhjulsoverføring 22'.

Den fremre arm 15' er dannet av to elementer 15a og 15b som er montert glidende i hverandre slik at de danner en teleskopisk konstruksjon, idet lengden av dette utstyr er variabel ved hjelp av en teleskopsylinder 16'. På bæreblokken 18' som i dette tilfelle er festet til den frie ende av ele-mentet 15b, er som i det foregående eksempel vuggen 23 svingbart festet som bærer føringsskinnen 2. Helt nøyaktig er svingeaksen for vuggen 23 rettvinklet på lengdeaksen for det teleskopiske utstyr som er dannet av elementene 15a og 15b og dens svingebevegelse indikert med pilen 24 er også styrt ved hjelp av en trykksylinder 25.

I den ene eller andre av de to utførelser som er beskrevet ovenfor, vil anbringelsen av føringsskinnen 2 parallelt med retningen OX i et gitt punkt på et plan parallelt med planet YOZ som representerer borefronten, nødvendiggjøre en påvirkning på de fire dreiebevegelser markert med de respektive piler 6, 11, 19 (eller 19') og 24. Disse bevegelser er bedre definert ved hjelp av fire vinkler som fremgår av fig. 3, hvor den generelle konstruksjon av bærearmen 1 med basissvingetappen 4, selve armen 10, bæreblokken 18 (eller 18') og føringsskinnen 2 er antydet meget skjematisk:

- Dreiningen av basissvingetappen 4 om den hovedsakelig vertikale akse OZ er definert ved hjelp av en første vinkel cC 1. Denne vinkel cC 1 kan på sin side være definert som om den var den vinkel som dannes mellom aksen OX og pro-jeksjonen på planet XOY av armen 10. - Svingebevegelsen av armen 10 om aksen W er definert ved hjelp av en annen vinkel CX 2. Denne vinkel^ 2 kan på sin side være definert som om den var den vinkel som dannes av lengdeaksen for armen 10 i forhold til et plan parallelt med planet XOY. - Dreiningen av bæreblokken 18 (eller 18') om lengdeaksen for armen 10 er definert ved hjelp av en tredje vinkel OC 3. Denne vinkel OS 3 kan på sin side være definert som om den var dreievinkelen for bæreblokken 18 (eller 18') ut fra en akse Z' tatt som utgangsakse, hvilken akse befinner seg i det vertikale plan gjennom armen 10 og som er vinkelrett på nevnte arm. - Endelig er dreiningen av vuggen 23, og dermed av føringsskinnen 2 om svingeaksen for bæreblokken 18 (eller 18') definert ved hjelp av en fjerde vinkel ^4. Denne vinkel °C 4 er ganske enkelt vinkelen mellom retningen for armen 10 og retningen for føringsskinnen 2 eller vuggen 23.

Enhver stilling av føringsskinnen 2 svarer til be-stemte verdier av de fire vinkler cx 1 , oc 2, °c 3 og Oc4, hvilke ikke forandres ved teleskopbevegelser som ikke er tatt i betraktning her. Hvis man bestemmer at føringsskinnen 2 skal forbli parallell med aksen OX er de fire verdier av de an-gjeldende vinkler innbyrdes forbundet ved hjelp av følgende ligninger:

ved anvendelse av de grunnleggende trigonometriske funksjoner på vinklene ck 1 ,<<>X2, °< 3 og<Oi>4. Hvis verdiene av de to

vinkler<0>^ og "^2 er kjent, er det mulig derav å avlede de for de to andre vinkler CX 3 og <^ K 4 ved anvendelsen f. eks.

av ligningene (I) og (II). Denne fremgangsmåte anvendes for den viste elektrohydrauliske styring i form av skjemaet vist på fig. 4.

To hydrauliske fordelingsanordninger 31 og 32 med .manuell styring er anordnet respektive for styring av matningen til trykksylinderen 7 og til trykksylinderen 12, og således av dreiebevegelsen av basissvingetappen 4 og helningen av armen 10 i pilenes 6 og 11 retning. Vinklene^CI ogC<2 er således gitt umiddelbart ved den styring som påtrykkes av operatøren.

Verdiene av vinklene<C>K^ og °C2 innstilles til enhver tid av de respektive mottagere 33 og. 34. Den første mottager 33 som f.eks. er anbragt ved toppen av basissvingetappen 4 (se fig. 1 og 2), har en mekanisk forbindelse antydet ved 35 på fig. 4, med det organ som forskyves ved hjelp av trykksylinderen 7. Den leverer en elektrisk størrelse, såsom en spenning V1, direkte forbundet med verdien av vinkelenOC1. Den annen mottager 34 anbragt f.eks. på leddforbindelsen for armen 10 med basissvingetappen 4 (se fig. 1 og 2) har en-mekanisk forbindelse antydet ved 36 på fig. 4, med det organ som forskyves ved hjelp av trykksylinderen 12. Den leverer en elektrisk størrelse såsom en spenning V2 direkte forbundet med verdien av vinkelen<X2. De to mottagere 33 og 34 er forskyvningsmottagere av potensiometertypen med variabel magne-tisk motstand eller annet, fortrinnsvis dreier det seg om kjente mottagere av den type som leverer utgangsverdier direkte proporsjonalt med trigonometriske funksjoner av målte verdier for vinkelforskyvninger.

Systemet omfatter to elektroniske kalkulatorer 37 og 3 8 som ved sin inngang mottar den ene og den annen av verdiene V1 og V2 som respektive representerer vinkelen°C1 ogo<2. Den første kalkulator 37 leverer ved sin utgang en elektrisk størrelse Ve3, såsom en spenning, som representerer verdien av vinkelenOC3 avledet av °C1 og<X 2 ved hjelp av ligningen (II) antydet ovenfor. Parallelt hermed leverer en annen kalkulator 38 ved sin utgang en elektrisk størrelse Ve4, såsom en spenning, som representerer verdien av vinkelen4 avledet av <X 1 og°<2 ved hjelp av ligningen (I) antydet ovenfor. De to kalkulatorer 37 og 38 bestemmer således fort-satt verdiene°f3 og <X4 som skal tas hensyn til i avhengighet avc<1ogoC2 for å oppnå at føringsskinnen 2 forskyves parallelt med seg selv.

Et første arbeidsorgan 3 9 som mottar ved en av sine innganger verdien Ve3 som representerer den ønskede vinkel

<=<3, styrer en fordelingsinnretning 40 som på en automatisk måte styrer matningen av motoren 20 (eller 20 ' ), her antatt som hydraulisk, og således vinkelstillingen av bæreblokken 18 (eller den fremre arm 15' med bæreblokken 18'). En tredje mottager 41 som har en mekanisk forbindelse antydet ved 42 med det parti som forskyves av motoren 20 (eller 20') leverer en elektrisk størrelse såsom en spenning Vs3 direkte forbundet med den reelle verdi av vinkelen°C3 i hvert øyeblikk. Mottageren 41 er alt etter tilfellet montert på: akselen 17 som bærer bæreblokken 18 (se fig. 1) eller for-bindelsen mellom armen 10 og den fremre arm 15' (se fig. 2). Størrelsen Vs3 blir ført inn igjen ved en inngang på arbeidsorganet 39 som styrer fordelingsinnretningen 40 med et signal W3 i avhengighet av forskjellen mellom den foreskrevne verdi som utgjøres av verdien Ve3, og verdien Vs3.

På en tilsvarende måte styrer et annet arbeidsorgan 43 som ved en av sine innganger tar imot størrelsen Ve4 som representerer denønskede vinkel°C4, en hydraulisk fordelingsinnretning 44 som på en automatisk måte styrer matningen av trykksylinderen 25 og dermed av svingebevegelsen av vuggen 23. En fjerde mottager 45 anbragt på vuggens 23 svinge-

akse på bæreblokken 18 (eller 18'), har en mekanisk forbindelse merket med 46 med det parti som forskyves av trykksylinderen 25. Den leverer en elektrisk verdi såsom en spenning Vs4 direkte forbundet med den reelle verdi av vinkelen C* C 4 i ethvert øyeblikk. Størrelsen Vs4 føres inn igjen ved en inngang på arbeidsorganet 43 som styrer fordelingsinnretningen 44 ved hjelp av et signal W4 avhengig av forskjellen mellom den fastsatte verdi utgjort av størrelsen Ve4, og størrelsen Vs4.

De hydrauliske kretser 47, 48, 49 og 50 som for-syner respektive sylindrene 7 og 12, motoren 20 (eller 20') og trykksylinderen 25, er virkeliggjort på klassisk måte og representert med de vanlige symboler.

Hvis man betrakter funksjonen av hele det elektrohydrauliske styresystem på fig. 4 i forhold til konstruk-sjonen av bærearmen 1, bemerker man at dreiebevegelsene styrt av motoren 20 (eller 20') og trykksylinderen 25 frem-kommer automatisk i avhengighet av de dreiebevegelser som styres av trykksylindrene 7 og 12, på hvilke operatøren har en direkte påvirkning for å opprettholde føringsskinnen 2 parallell med seg selv. Man bemerker også at motoren 20 (eller 20') og trykksylinderen 25 i dette.tilfellet styres "parallelt", uten innbyrdes påvirkning av bevegelsen av den ene på den annen.

Det er ikke lenger tilfellet i den variant av det elektrohydrauliske styresystem som er vist fremdeles skjematisk på fig. 5.

Det parti som omfatter fordelingsinnretningene 31 og 32 med manuell betjening og mottagerne 33 og 34 som avgir størrelsene V1 og V2 representative for vinkleneoO ogc>C2, er ikke modifisert. Som i det foregående er anordnet to kalkulatorer. 37' og 38 for bestemmelse av de teoretiske verdier av de andre vinkler°<.3 ogc\4.

Her mottar kalkulatoren 38 også ved sine innganger størrelsen V1 og størrelsen V2 som respektive representerer vinkelen°ci og vinkelen°C2. Denne kalkulator avgir ved sin utgang en elektrisk størrelse Ve4, såsom en spenning som representerer verdien av vinkelen°C4 avledet av °^1 og<C>X2

ved anvendelse av ligningen (I) vist foran. Kalkulatoren 38 bestemmes således kontinuerlig verdien°c4 som må tas hensyn til i avhengighet av verdiene av°C1 ogoc2 for å oppnå at føringsskinnen 2 vil bli forskjøvet parallelt med seg selv. Som ved tilfellet på fig. 4 er trykksylinderen 25 styrt fra kalkulatoren 38 takket være en kretssløyfe som er lukket og omfatter et arbeidsorgan 43, en automatisk styrt fordelingsinnretning 44 og en mottager 45 som leverer en størrelse

Vs4 umiddelbart forbundet med den reelle verdi av vinkelen CX 4 og hvert øyeblikk.

Når det gjelder kalkulatoren 37' mottar denne ved sine innganger for det første størrelsen V1 som representerer vinkelenocl, og for det annet størrelsen Vs4 som representerer vinkelen°(4. Således er denne størrelse Vs4 ikke bare innført påny i arbeidsorganet 43, men også tilført kalkulatoren 37'. Sistnevnte kan således ved sin utgang avlevere en elektrisk størrelse Ve3, såsom en spenning, som er representativ for verdien av vinkelen<=>C3 avledet av ©C1 ogOC4 under anvendelse av ligningen (III) beskrevet ovenfor. Kalkulatoren 37' bestemmer således kontinuerlig verdien 0^3 som må tas hensyn til i avhengighet av verdiene for °C1 og e>C 2 men forbigående under mellomkomst av^4 for å oppnå at føringsskinnen 2 vil forskyves parallelt med seg selv. Som ved tilfellet på fig. 4 er motoren 20 (eller 20') styrt fra kalkulatoren 37' takket være en sløyfekobling som er lukket og omfatter et arbeidsorgan 39, en fordelingsinnretning 40 styrt automatisk og en mottager 41 som leverer en størrelse Vs3 direkte forbundet ved den reelle verdi av vinkelen <X3 i hvert øyeblikk.

Det vil forstås at resultatet av hele utstyret fremkommet med den elektrohydrauliske styring ifølge fig. 5, er den samme som den som oppnås med styringen ifølge fig. 4, hvilket resultat fører til en parallellitet av føringsskinnen 2.

Forandringen av armens lengde fremkommet ved virk-ningen av teleskopsylinderen 16 (eller 16') påvirker ikke denne parallellitet av føringsskinnen 2 fordi skinnen forskyves ganske enkelt parallelt med seg selv under bevegelsen med forlengelse av armen.

Oppfinnelsen gjør det også mulig å ta i betraktning en forbedring overfor tidligere kjente bærearmer når det gjelder den innledende fastkiling av føringsskinnen 2 (eller forskjellige føringsskinner) i boreapparatet, for innstilling parallelt med gruvegangens akse. Det skal her minnes om at de vanlige organer består i å regulere føringsskinnen (eller føringsskinnene) på et boreapparat ved å regulere innstillingen av hele apparatet ved hjelp av en kompleks sammensetning av trykksylindre under anvendelse av betydelige krefter som opphever apparatets vekt, hvilke er bokstavelig talt "klebet" til bakken og forskyves i forhold til denne slik at dets akse faller sammen med den for gruvegangen, virkeliggjort f.eks. ved hjelp av en laserstråle. Utform-ningen av den her beskrevne arm tillater i virkeligheten regulering av enhver bærearm for et apparat på en slik måte at man til å begynne med anbringer føringsskinnen 2 parallelt med gruvegangens akse ved å anordne svingeaksen OZ hovedsakelig vertikalt, ved at en vinkelinnstilling tillater den å innta en hvilken som helst posisjon i det indre av en kjegle 51 med vertikal akse og senter i punktet 0

(se fig. 1 - 3). Mekanisk er denne regulering sikret ved hjelp av to hydrauliske hjelpesylindre 52 og 53 med aksene rettvinklet på hverandre, montert mellom de faste punkter 54 og 55 og toppen av basissvingetappen 4, idet disse to sylindre styres adskilt takket være en uavhengig styring, for å virkeliggjøre den ønskede innstilling. Selvsagt er kulelagre 5 anordnet bl.a. for å tillate denne regulering.

En annen mulighet for regulering av den opprinnelige fastkiling av føringsskinnen i forhold til gruvegangens akse kan bestå i å regulere aksen for føringsskinnen under anvendelse av de forskjellige bevegelser av bærearmen 1

uten innblanding av styringene for å føre dem i en retning parallell med gruvegangens akse konkretisert f.eks. ved hjelp av en laserstråle. Når først denne posisjon er oppnådd, må en manuell regulering av størrelsene V1 og V2 ut-føres for å gi dem verdier i samsvar med ligningene I, II og III antydet ovenfor. Denne fremgangsmåte gjelder også

i tilfellet av flere føringsskinner.

Fra det øyeblikk hvor den opprinnelige fastkiling av føringsskinnen 2 er utført vil vedlikeholdet av parallelliteten ifølge den valgte retning foregå som beskrevet ovenfor.

For å foreta andre arbeider enn de som krever parallelliteten av føringsskinnen 2 kan man anordne at parametrene °< 3 og°C4 skal være variable uavhengig av parametrene <=< 1 oq°^ 2, idet den elektrohydrauliske styring er satt ut av drift. Motoren 20 (eller 20') og trykksylinderen 25 er i dette tilfellet matet ved hjelp av to supplerende fordel-ingsinnretninger hhv. 56 og 57 forbundet med tilhørende hydrauliske organer, såsom særlig kretsvelgerne 58 - 61 antydet på fig. 4 og 5. De fire dreiebevegelser indikert med pilene 6, 11, 19 (eller 19') og 24, kan da være styrt på ad-skilte måter, idet armen i dette tilfellet blir universal og egner seg for alle tenkelige arbeider i tillegg til rettlinjede fremføringer: bolting, fjernelse av steinmel, dybde-målinger, løsbryting osv. Det skal bemerkes at fordelingsinnretningene 56 og 57 vist som om de var manuelt betjente, også kan være elektrisk, hydraulisk eller pneumatisk drevet. Etter at bærearmen har vært anvendt på denne måte, kan til-bakeføringen til automatisk parallellitet foregå enten ved hjelp av en tilbakeføring til null av paramatrene o(1 , <=>C2, oC3 og <=< 4, oppnådd ved hjelp av markering av disse spesielle posisjoner på sylindrene 7 og 12 og på de organer som drives med dreiebevegelse ved hjelp av motoren 20 (eller 20'), såvel som ved anbringelse mot anslag av sylinderen 25 enten ved gjen-innføring i styresløyf ene av de fastlagte verdier f or <X"1 og ©C 2 som på forhånd er ført inn i hukommelsen før avbrytelsen av arbeidet med automatisk parallellitet.

Anvendelsene av bærearmen for føringskinnen ifølge oppfinnelsen er meget forskjellige, innenfor området med boreapparater. Således kan denne bærearm være montert på et understell som forskyver seg på skinner, på gummihjul, på belter, eller på labber, den kan bære et boreapparat som kun er roterende eller et slagboreapparat og den kan drives ikke . bare ved hjelp av hydrauliske sylindre og motorer, men også mer vanlig ved hjelp av hvilke som helst drivorganer.

Claims (9)

1. Støttearm for føringsskinne til et boreapparat av den art som er utstyrt med en innretning som gjør det mulig å bibeholde føringsskinnen parallell med seg selv, karakterisert ved at den omfatter en basissvingetapp (4) montert dreibar om en akse (OZ) som er hovedsakelig vertikal, en første drivanordning (7) som kan styre dreiebevegelsen av basissvingetappen (4) om nevnte akse (OZ), en arm (10, 15) svingbart festet til basissvingetappen (4) om en akse (W) vinkelrett på nevnte akse (OZ), en annen drivanordning (12) som kan styre armens (10, 15) svingebevegelse om sin svingeakse (W) på basissvingetappen (4), en mellomliggende bæreblokk (18) som befinner seg ved den frie ende av armen (10, 15) og montert dreibar om armens lengdeakse, en tredje drivanordning (20) som kan styre dreiebevegelsen av nevnte bæreblokk (18), en vugge (23) som bærer føringsskinnen (2) og er svingbart festet på bæreblokken (18) om en akse vinkelrett på armens (10, 15) lengdeakse, en fjerde drivanordning (25) som kan styre bevegelsen av vuggen (23) om dens svingeakse, manuelle styreorganer (31 og 32) for påvirkning av de to første drivorganer (7 og 12), to mottagere (33 og 34) for forskyvning som kan avmerke på en permanent måte de to stillingsparametre (<X1 ogoC2) som er et resultat av bevegelser styrt ved hjelp av de to første drivorganer (7 og 12), og en styring (37 - 46) som under mellomkomst av kalkulatorer (37 og 38) kontinuerlig bestemmer de to andre stillingsparametre (CX 3 og Oc4) som definerer orienteringen av føringsskinnen (2) slik at denne forblir parallell med seg selv, og automatisk styrer de to siste drivorganer (20 og 25).

2. Støttearm ifølge krav 1, karakterisert ved at armen (10, 15) svingbart festet til basissvingetappen (4) er utstrekkbar ved hjelp av et teleskopisk organ (1.6) uten forandring av føringsskinnens (2) orientering.

3. Støttearm ifølge krav 2, karakterisert ved at den utstrekkbare arm består av en hovedarm betegnet (10) og en fremre arm (15) montert glidende i hverandre på en måte som danner en teleskopisk konstruksjon, idet nevnte bæreblokk (18) er montert dreibar ved den frie ende av den fremre arm (15).

4. Støttearm ifølge krav 2, karakterisert ved at den utstrekkbare arm består av en hovedarm (10) og en fremre arm (15') montert dreibart i forlengelsen av hovedarmen (10), idet den fremre arm (15'.) på sin side er dannet av to elementer (15a og 15b) montert glidende i hverandre, slik at der dannes en teleskopisk konstruksjon, idet nevnte bæreblokk (18') er festet til den frie ende av et av elementene (15b) i den fremre arm.

5. Støttearm ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at de to første drivorganer forbundet med manuelle styreorganer (31 og 32) er to hydrauliske trykksylindre (7 og 12) mens de to siste drivorganer styrt automatisk ved styreinnretningene (37 - 46) er respektive en hydraulisk motor (20) og en hydraulisk sylinder (25).

6. Støttearm ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at styringen omfatter to kalkulatorer (37 og 38) som mottar den ene og den andre ved deres innganger to størrelser (V1 og V2) som er representative for to stillingsparametre (<X1 ogoc2) som respektive er kjenne-tegnet ved de to nevnte forskyvningsmottagere (33 og 34), idet hver kalkulator ved sin utgang gir en størrelse (hhv. Ve3 og Ve4) som er representative for den ønskede verdi av en av de to andre stillingsparametre (°<.3 og °<4), idet det tredje drivorgan (20) er styrt ved en av sine størrelser (Ve3) mens det fjerde drivorgan (25) er styrt ved det annet av disse størrelser (Ve4) under mellomkomst av de to sløyfe-kretser som omfatter respektive en tredje mottager (41) som kan i hvert øyeblikk detektere den reelle verdi av det tredje stillingsparameter (c\ 3) og en fjerde mottager (45) som kan i hvertø yeblikk detektere den reelle verdi av det fjerde stillingsparameter (°^4).

7. Støttearm ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at styringen omfatter to kalkulatorer (37' og 38) som ved sin utgang leverer en størrelse (hhv. Ve3 og Ve4) som er representative for den ønskede verdi av en av de to andre stillingsparametre (<<=*> 3 og<=<4), idet det tredje drivorgan ér styrt fra en av disse størrelser (Ve3) mens den fjerde drivanordning (25) er styrt fra den annen av disse størrelser (Ve4) under mellomkomst av.de to sløyfe-kretser som omfatter respektive en tredje mottager (41) som kan i hvert øyeblikk detektere den reelle verdi av den tredje stillingsparameter3) og en fjerde mottager (45) som kan i hvert øyeblikk detektere den reelle verdi av den fjerde stillingsparameter (°C4), idet en av disse to kalkulatorer (38) ved sine innganger mottar to størrelser (V1 og V2) som er representative for to stillingsparametre (»<.1 og oc2) markert ved hjelp av de to første forskyvningsmottagere (33 og 34), ut fra hvilke størrelser man bestemmer størrel-sen (Ve4) som er representativ for den ønskede verdi av den fjerde parameter (°<4), mens den annen kalkulator (37') ved sine innganger mottar for det første størrelsen (V/1 ) som er representativ for den ene ( <C> X1) av de to første stillingsparametre, og for det annet størrelsen (Vs4) levert av den fjerde mottager (41) og representativ for den reelle verdi av den fjerde parameter ( <c\>4 ),' ut fra hvilke størrelser man bestemmer størrelsen (Ve3) som er representativ for den tredje parameter (^3) eller omvendt i den forstand at rol-lene for de tredje og fjerde parametre ( °c 3 og cx 4) her kan være omvendte.

8. Støttearm ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at styringen (37 - 46) er slik beregnet at den kan settes ut av drift, idet de fire drivorganer (7, 12, 20 og 25) da kan være påvirket på en uavhengig måte i forhold til hverandre.

9. Støttearm ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at basissvingetappen (4) er svingbart festet ved hjelp av et kuleledd (5) på understellet for bæreanordningen, idet dens dreieakse (OZ) til å begynne med er innstillbar ved hjelp av to hjelpesylindre (52 og 53) med vinkelrette akser og med uavhengig styring.