NO794050L - Fremgangsmaate og apparat til sveising av skrogseksjoner med laserstraaler. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for automatisering av konstruksjonsarbeidene ved båter og går spe- -

sielt ut på en anordning for fremstilling av skrogseksjoner som blir benyttet ved konstruksjon av ubåter ved hjelp av auto-

matisert lasersveiseutstyr.

Helt siden tidlig i 70-årene har det vært gjort store anstrengelser for å bedre produktiviteten og redusere produksjonsomkostningene innen skipsbyggingsindustrien. En stor del av disse anstrengelser har gått ut på å innføre automatisk ut-rustning og høyt mekaniserte produksjonssystemer av samlebånds-

typen omkring på skipsverftene, og det har vært lagt særlig vekt på bruk av ferdigskårne komponenter, sammenføyning av komponentene til store byggeelementer, og konstruksjon av båter fra bygge-elementene under anvendelse av modulteknikk. j

i

Ved ubåtkonstruksjon blir plater av høyverdig legeringsstål satt sammen til seksjoner, som på siden blir sveiset sammen for å danne den ytre kappe av et sekundært skrogelement. Sirkel-

formete T-rammer sveises fast på kappens innside for å forsterke denne sirkulært og for å danne underseksjoner av skroget. Sveisingen av T-rammene til kappen blir normalt utført på skips-

verft ved hjelp av en mekanisert gassmetallbueprosess. En viktig forutsetning ved denne bueprosess er forvarmingen av de flater som'skal sammenføyes. Dette skjer vanligvis ved hjelp av termo-statstyrte elektriske båndvarmeanordninger. Så vel T-rammens som kappens overflatetemperatur må måles under prosessen for å

sikre at den holder seg innenfor de nødvendige grenser, slik at det oppnås tilfredsstillende sveisfuger, dvs. normalt mellom 90 og 150°C. Dette utgjør en tidkrevende og kostbar del av sveise-arbeidet på skipsverftet.

Under sveiseprosessen kreves det dessuten at buesyeise-apparatet føres mange ganger over skjøten mellom T-rammen og

kappen for a sikre full inntrengning, slik at det blir oppnådd

i

en tilfredsstillende sveis. Etter hver gangs føring av buesveise-apparatet over skjøten, må overflateoksyd, som har dannet seg.

under nevnte føring, fjernes fra sveisflatene for å unngå forurens-ning av sveisen ved etterfølgende føringer. Etter at det er oppnådd en sveis ved den ene side av fugen mellom T-ramme og kappe, må skrogseksjonen vendes for at sveisen på fugens andre side skal kunne bli utført. Denne vendeoperasjon skyldes at det normalt bare kan oppnås tilfredsstillende sveiser når sveisingen utføres ovenfra og ned. På grunn av den usedvanlig høye sveiskvalitet som kreves ved ubåtkonstruksjoner, representerer denne sveising av avstivende T-rammer på kappens innside, hvor det blir benyttet metallbuesveising for å danne sekundære skrogelementer, en svært tidkrevende og kostbar prosess.

Oppfinnelsen tar primært sikte på å øke produktiviteten

og redusere produksjonsomkostningene for skrogseksjoner til ubåter.

I samsvar med oppfinnelsen omfatter en anordning for fremstilling av armerte skrogseksjoner for båtkonstruksjoner dels en støttekonstruksjon som er utformet for periferisk innkapsling av et sekundært kappeelement, i den hensikt å motvirke at dette forskyver seg i radial retning, dels et manøvreringsorgan, som er festet til støttekonstruksjonen for å utøve et radialrettet press mot en ytterflate på det sekundære kappeelementet, i den hensikt å holde dette fast under en sveiseoperasjon, dels indre trykkorganer, som er innrettet til å utøve radialrettet press

på T-rammer som er anbrakt periferisk rundt en innerflate på det sekundære kappeelementet i en forutbestemt aksial posisjon,

slik at det dannes en fuge mellom T-rammen og kappens innside på en slik måte at fugen blir egnet for sveising, og til å opprettholde den periferiske aksiale posisjon for T-rammen under sveising, dels organ for fokusering av laserstråling med høy energi mot fugen mellom T-rammen og kappens innside for sveising av T-rammen til kappen, dels organ for å rotere fokuseringsorganet omkring en lengdeakse for det sekundære kappeelementet for periferisk sveising av T-rammene til kappen,

dels organ for aksial forskyvning av nevnte indre trykkorgan og fokuseringsorganet til bestemte posisjoner langs det sekundære kappeelementets lengdeakse inne i dette, og dels organ for å

lede stråling fra en.laser til fokuseringsorganet og mot fugen

for T-sveising av T-rammen til kappen for å danne en skrogseksjon.

Et hovedtrekk ved oppfinnelsen består i et par sveisehoder,

som er anbrakt på motsatte'sider av T-rammen og som er innrettet for T-sveising av T-rammen på kappen. Dessuten er hvert av sveisehodene festet på enden av en teleskoparm, som er innrettet til å bringe sveisehodene i stilling for fokuseringsstråling rettet mot fugen mellom T-rammen og kappen, for å lede strålingen til sveisehodene. Den andre enden av hver enkelt teleskoparm er festet i et hus, som er innrettet for rotasjon omkring en lengdeakse gjennom, det sekundære kappeelementet. Et antall støt-

eller trykkarmer, som er anordnet radialt omkring huset og bevegelig forbundet med dette med sin ene ende, er innrettet til å presse T-rammene mot kappens innside. Dessuten er en aksel,

som er plassert sentralt og symmetrisk i kappen omkring lengdeaksen, anordnet for rotasjon av huset omkring lengdeaksen og forskyvning av dette aksialt langs lengdeaksen.Avbøyningsspeil inne i akselen er utformet for å bøye av en del av!strålingen fra en laserstråle til sveisehodene.

Ved en utførelsesform består støttekonstruksjonen av et

antall massive søyler som er anbrakt i innbyrdes avstand. Ved en annen utførelse er søylene anordnet på skinnespor for forskyvning i radial retning, slik at støttekonstruksjonen kan tilpasse seg etter sekundære kappeelementer med forskjellig diameter og med krumlinjete konturer. Noen av søylene er dess-

uten innrettet til å kunne trekkes tilbake for å danne en åpning i støttekonstruksjonen for gjennomføring av det sekundære kappeelementet.

Hovedfordelen med oppfinnelsen består i den store hastighet

ved gjennomføringen av den samtidige, tosidige T-sveising av T-rammene til kappeseksjonen for å danne skrogseksjoner. Denne samtidige, tosidige T-sveising eliminerer dessuten behovet for å vende kappen for å avslutte sveiseprosessen samt minimaliserer termisk forvridning av de sveiste seksjoner. Ved å benytte lasersveising kan det dessuten anvendes enkle firkantede kant-geometrier i motsetning til de V-formete kanter som blir benyttet ved vanlige sveisfuger, slik at kravene til fugeforberedelser reduseres vesentlig. De hydrauliske støt- eller trykkorganene er innrettet til å bli påvirket av programmerte instruksjoner og automatisk montere, plassere og klemme fast T-rammene til

i'

kappens innside, slik at produktiviteten økes vesentlig og medgått tid blir redusert. Dessuten vil en slik hurtig,

tosidig lasersveising eliminere behovet for å holde det sekundære kappeelementet og T-rammen på en bestemt forvarmings-temperatur i lengre tid, slik at det oppnås en betydelig reduk-

sjon i varmeenergibehovet. Den kombinerte virkning av foran-

nevnte trekk blir en betydelig reduksjon i tid og omkostninger sammenliknet med kjent teknikk.

Oppfinnelsen beskrives nærmere i det følgende under hen-visning til tegningene, hvori:

Fig. 1 viser et forenklet perspektivriss av en utførelses-

form for oppfinnelsen og viser dennes hovedkomponenter.

Fig. 2 viser et forenklet riss av det roterbare huset i

fig. 1 og som er innrettet for fastgjøring av T-rammeformete avstivningsorganer til det sekundære kappeelementet ved fremstilling av et skrogelement.

I samsvar med fig. 1 er et sekundært kappeelement 10 an-

brakt symmetrisk inne i en støttekonstruksjon 12, som består av et antall klemsøyler 14, som er fordelt med innbyrdes avstand periferisk omkring det sylindriske sekundærelement 10 av kappen. Klemsøylene er montert på skinner 16 for radial forskyvning frem eller tilbake. Hver klemsøyle omfatter et antall manøvrerings-organer 18, som er anbrakt i avstand fra hverandre i høyde-retningen for søylen. Organene 18 er innrettet til å presse mot ytterflaten 2 0 av det sekundære kappeelementet og avstive dette under sveiseprosessen. Manøvreringsorganene blir aktivisert av hydraulorganer eller liknende kjente anordninger. Sentralt anordnet inne i den krumlinjeformete kontur som avgrenses av støttekonstruksjonen er en første aksel 22, som roterer rundt en lengdeakse 24 ved hjelp av et rotasjonsdrivverk 26, som er montert ved akselens øvre parti. Et hus 28, som er festet til akselen nedenfor rotasjonsdrivverket og som deltar i dennes rotasjon, fig. 2, bærer et antall støt- eller trykkorganer 30,

som hver omfatter en første arm 32. Nevnte første armer er anordnet periferisk i innbyrdes avstander i husets sentrale del og strekker seg radialt utover fra dette. Trykkorganene omfatter dessuten hver sin andre arm 34, som står i forskyvbart inngrep med en sentral boring (ikke vist) i den første armen for å

bevirke radialrettet forlengelse og sammentrekking.av støt- eller trykkorganene ved hjelp av f.eks. hydrauliske påvirkningsorganer. j i

Nevnte andre armer er hver forsynt med en C-formet klemme 36

ved ytterenden, i den hensikt å fastholde en overdel 38 på en T-ramme 40 og presse T-rammens stegdel 42 mot innsiden 44 på kappeelementet 10 for å danne en fuge mellom disse som er egnet for sveising. Envførste teleskoparm 46 er fast forankret på husets overdel med sin ene ende og som i sin annen ende er ut-

styrt med et første sveisehode 48, mens en andre teleskoparm:

50 er fast forankret på husets bunndel med sin ene ende og som i sin andre ende er forsynt med et andre sveisehode 52. Sveisehodene er innrettet for vinkeldreining på kjent måte for å

stille dem inn på linje med fugen mellom T-rammen og kappeelementets innside 44. Teleskoparmene .46, 50 er på kjent måte anordnet for å forskyve sveisehodene radialt mot og fra innsiden 44 for korrekt innstilling av sveisehodene på motsatte sider av T-rammen, slik at disse kan fokusere strålingen på fugen for å oppnå tilfredsstillende sveiser.

Hvert av trykkorganene 3 0 har et hode 54 i enden av den første armen, og hodet er anbrakt i et hulrom 56 som er utformet periferisk i huset samt forankret i dette ved hjelp av lagre 58. Lagrene bærer hodet og en del av den første armen samt er utformet for å tillate rotasjon av huset 28 sammen med den første akselen 22 omkring lengdeaksen 24 mens trykkorganene blir igjen i stasjonær stilling.

Den første akselen 22 har en sentralt gjennomgående boring

60, hvori det. er anordnet en første avbøyningsplate 62 og en første reflektorflate 64 som er innrettet til å avskjære og reflektere en del av en stråle 66 som passerer gjennom boringen via en første åpning 68 i den første akselens vegg 70. Den første avbøyningsplaten ligger optisk på linje med et første fokuserings-speil 72 i det første sveisehodet via en første kanal 74 gjennom den første teleskoparmen 46, husets overdel og den første åpningen. En andre avbøyningsplate 76, som i den sentrale boringen er aksialt forsatt i forhold til den første avbøyningsplaten, har en reflektorflate 78 for å reflektere den del av strålen 66 som passerer den første avbøyningsplaten, mot et andre fokuserings-speil 80 i det andre sveisehodet 52. Den andre avbøyningsplaten ligger optisk på 'linje med det andre fokuseringsspeilet via en andre åpning 82 i akselveggen 70 og en andre kanal 84 gjennom husets bunndel og den andre teleskoparmen 50. Fokuseringsspeilenes form representerer kjent teknikk for fokusering av stråling gjennom

sveiseskjermer 86 mot fugen mellom T-rammen og innsiden 44.

Av fig. 1 fremgår at en andre aksel 88, som er roterbart

lagret med sin ene ende ved den første akselens 22 nedre parti ved hjelp av lagre 90, som tillater fri rotasjon av den første akselen inne i den andre akselen, er koplet til et elevatordrivverk 92 for å heve og senke den andre akselen og huset,

som er festet på denne via den første akselen ved hjelp av i og for seg kjente midler, eksempelvis ved hjelp av et krenhjul 94

med innvendige spiralformete gjenger (ikke vist), som står i inngrep med spiralformete gjenger 96 på utsiden av den andre : akselen, og et drev 98 som står i inngrep med utvendige tenner 100 på kronhjulet. Drevet er anordnet for rotasjon ved hjelp av en passende motor 102, f.eks. en servomotor. Sistnevnte lagre 90 tillater rotasjon av den andre akselen 88 under dens opp- og nedadgående bevegelse, mens den første akselen forblir stasjonær. Lagrene tillater også rotasjon av den første akselen mens den

andre akselen forblir stasjonær. Elevatordrivverket er vanligvis forsynt med forsenkninger nedenfor et horisontalplan gjennom den nedre ende 104 av det sekundære kappeelementet. Elevatordrivverket, som er anordnet i en forsenkning 101, er innrettet til å senke enden med de andre lagrene 90 på den andre akselen tilstrekkelig langt nedenfor nevnte horisontalplan for å sveise T-rammene nær enden 104 på kappen, og til å heve den andre

akselen tilstrekkelig høyt slik at trykkorganene 30 kan presse T-rammene mot innsiden 44 ved kappeelementets øvre ende 106.

Den første akselen 22 er innrettet for fråkopling fra den andre akselen for å tillate bruk av f.eks. en portalkran for henholdsvis å fjerne og innføre den første akselen og huset.

Nevnte portalkran eller et stillas (ikke vist) er anbrakt over

det sekundære kappeelementet. Rotasjonsdrivverket 26 omfatter et andre kronhjul 108, som er symmetrisk plassert omkring den første akselen og er festet på denne, slik at fullstendig omdreining av kronhjulet medfører fullstendig omdreining av den første akselen. Et andre drev 110, som står i inngrep med kron-ahv jueln etps austsvenedne dimgoe totr enn(eikrk, e evr iasnto)r.dnet for rotasjon ved hjelp

Det fremgår av fig. 2 at en påfyllingsslange'112, som

strekker seg langs den første akselen, står i forbindelse med en påfyllingskanal 114 i huset, for tilførsel av hydraulvæske til hodene 54 på trykkorganene, i den hensikt å aktivere og

i

deaktivere trykkorganene på kjent måte. Påfyllingsslangen kan forbindes med huset på et hvilket som helst hensiktsmessig sted som ikke påvirker rotasjonen av sveisehodene.

Under drift innsettes det et prefabrikert kappesekundær-element 10 mellom klemsøylene 14 ved hjelp av en portalkran,

et stillas (ikke vist) e.l. som er plassert over støttekonstruk-sjonen. Manøvreringsorganene 18 langs hver enkelt søyle aktiveres på kjent måte for å utøve radialrettede trykk mot det-sekundære kappeelementets utside, slik at kappen fastlåses under sveisingen. Det overliggende stillas e.l. utnyttes deretter for å plassere

en T-ramme periferisk omkring kappens innside på et første sted i høyderetningen i nærheten av det sekundære kappeelementets nedre ende 104. Huset 28, den første akselen 22 og rotasjonsdrivverket 26 innføres deretter i kappeelementet, idet trykkorganenes 3 0 C-formete klemmer 36 bringes på linje med T-rammens overdel, hvoretter trykkorganene aktiveres ved hjelp av hydrau-

liske anordninger .e.1., hvorved C-klemmen låses omkring T-rammens overdel og presser stegdelen 42 mot kappeelementets innside 44. Trykkorganene holder stegdelen fast til anlegg mot kappeinnsiden under dannelse av en fuge mellom disse for sveising. Dessuten holder trykkorganene T-rammen fast i dens aksiale posisjon under sveiseprosessen.

Så snart T-rammen er brakt i stilling mot nevnte innside,

blir sveisehodene 48, 52 plassert på linje med fugen over og under T-rammen ved å forlenge teleskoparmene 46, 50, slik;at sveisehodene føres nær inntil fugen, og ved rotasjon av sveisehodene på kjent måte for å plassere disse på linje med skjøten. Laserstråling fra en kilde (ikke vist) utenfor anordningen ledes gjennom den sentrale boringen 60 i den første akselen hvor en del av strålingen blir avbrutt og reflektert av den første avbøyningsplaten 62 gjennom en første kanal 74 og inn i sveisehodet hvor det første fokuseringsspeilet 72 fokuserer strålingen på fugen for å forme en T-sveis, mens den gjenværende del av strålingen passerer til den andre avbøyningsplaten 76 og ledes gjennom den andre kanalen 84 og inn i det andre sveise-

hodet 52 hvor det andre fokuseringsspeilet 80 fokuserer strå-

lingen på fugens underside for å forme en T-sveis i denne.

Hvert enkelt trykkorgan ' 30 er med sitt hodeparti 54 anbrakt

i hulrommet 56 i huset 28 og er ved hjelp av lagre 58 roterbart lagret, slik at huset kan rotere ved rotasjon av den første ,

i

akselen mens trykkorganene holdes stasjonære ved press mot T-rammene. Når den tosidige sveisingen av T-rammens stegdel til kappen er satt igang, roteres den første akselen med regulert hastighet ved hjelp av rotasjonsdrivverket 26, slik at sveisehodene samtidig leder stråling mot fugen og former en kontinuerlig sveis langs hele T-rammens omkrets når sveisehodene beveger seg langs det sekundære kappeelementets indre diameter. Det kan på kjent måte benyttes fyllmateriale ved formingen av-.T-sveisene.

Etter sveising av en T-ramme langs kappens hele periferi, avbrytes laserstrålingen, trykkorganene deaktiveres og trekkes bort fra T-rammen, og sveisehodene justeres slik at de kan forskyves forbi T-rammens overdel såmt teleskoperes radialt innover. Elevatordrivverket 92 blir deretter aktivert for å heve den andre akselen 88 et /stykke som er tilstrekkelig til å plassere trykkorganene på linje med en andre aksial posisjon langs kappens innside, og en ny T-ramme innføres i kappens indre og plasseres i flukt med nevnte andre aksiale posisjon på innsiden av kappen på kjent måte, hvoretter trykkorganene aktiveres, slik at den C-formete klemmen griper om T-rammens overdel og skyver T-

rammen mot nevnte innside 4 4 for å danne en fuge som egner seg for sveising. Deretter blir den foran beskrevne sveiseprosess gjentatt for å sveise T-rammen til kappen. Prosessen gjentas for hver rekke T-rammer inntil T-rammer er blitt sveiset fast til kappeflaten periferisk langs den fulle lengde av det sekundære kappeelementet for å danne et ferdig skrogelement for båtkonstruksjon.

Så snart T-rammene er blitt fastsveiset, fjernes huset 28, den første akselen 22 og rotasjonsdrivverket 26 fra skrogele-mentet ved hjelp av nevnte stillas e.l., hvoretter den andre akselen senkes ned i elevatordrivverket 92 og det ferdige skrog-elementet fjernes fra støttekonstruksjonen ved hjelp av stillaset.

Alternativt kan noen av klemsøylene 14 være innrettet til

å kunne trekkes tilbake under overflaten, slik at det sekundære kappeelementet lett kan skyves inn i og ut av det hylster som avgrenses av støttekonstruksjonen. Når kappen så omsluttes radialt av søylene, forlenges de tilbaketrukne søylene til korrekt høyde for å danne mothold for manøvreringsorganene, slik at disse kan utøve press mot kappens utside.

Ved en utførelsesform for oppfinnelsen er klemsøylene anordnet på skinner 16 slik at støttekonstruksjonen kan tilpasses etter sekundære kappeeleraenter med forskjellige diametre og om-kretsform. Det er også mulig å anbringe det sekundære kappeelementet på et dreibart bord for å rotere kappeseksjonen peri-

ferisk omkring den første og andre akselen. Ved en slik utførel-sesform er det første og andre lasersveisehodet anordnet sta-sjonært, mens trykkorganene 30 roterer sammen med det sekundære kappeelementet i huset under utnyttelse av lagrene 46. Det er dessuten mulig å utføre støttekonstruksjonen 12 i form av en kontinuerlig vegg av betong e.l., og en slik konstruksjon kan benyttes ved sveising av sekundære kappeelementer med ens tverrsnittsdiameter.

Det turde ha fremgått at oppfinnelsen går ut på samtidig forming av T-sveisen i topp og bunn av fugen mellom T-ramme og kappeinnside for å minimalisere termisk distorsjon av metallet og de resulterende skadelige virkninger. Den samtidige topp- og bunnsveising av T-rammene øker i vesentlig grad hastigheten ved sveisingen av T-rammen til det sekundære kappeelementet. Da sveisene blir dannet samtidig over og under T-rammen samt kontinuerlig i et eneste trinn, elimineres den tidligere nød-vendige rengjøring av sveisflatene mellom føringene av sveise-apparatet. Dessuten elimineres behovet for å utføre en sveising oyenfra og ned på T-rammens ene side og deretter ved det sekun-

dære kappeelementet for sveising ovenfra og ned på T-rammens andre side.

Det turde være klart for fagfolk at oppfinnelsen kan modi-fiseres innenfor de rammer etterfølgende patentkrav trekker opp uten å fravike oppfinnelsens beskyttelsesomfang.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av forsterkete skrogseksjoner for båtkonstruksjon, karakterisert ved at et sekundært kappeelement periferisk omsluttes av en støttekonstruk-sjon, som er innrettet til å presse radialt mot en ytterflate på sékundærelementet for å forhindre radial forskyvning av det sekundære kappeelementet, at T-rammer innføres i det sekundære kappeelementet, at T-rammene blir plassert periferisk rundt en indre flate på kappeelementet og i en første forutbestemt aksial posisjon, at trykkorgan og organ for fokusering av stråling for sveising av T-rammene til innsiden innføres i kappeelementet, at trykkorganene bringes på linje med T-rammenes aksiale posisjon, at trykkorganene aktiveres, hvorved klemmer på trykkorganene griper om T-rammene og presser disse mot kappeelementets innside for å danne en fuge mellom disse som er egnet for T-sveising og for å opprettholde T-rammenes aksiale stilling, at fokuseringsorganene plasseres på linje med fugen, hvorved et første sveisehode blir liggende på linje med en første side av fugen for å utsette denne for stråling i en bestemt radial stilling og hvor et andre sveisehode blir liggende på linje med en andre side av fugen for å utsette denne for samtidig stråling i samme radiale stilling, at det første og det andre sveisehodet samtidig blir tilført stråling for T-sveising av T-rammen til nevnte innside, at sveisehodene dreies mens de tilføres stråling for å utføre periferisk T-sveising av T-rammene til innsiden, at trykkorganene deaktiveres, hvorved klemmene frigir T-rammene og forskyves radialt innover for å tillate aksial forskyvning av klemmene forbi T-rammene, som er sveiset fast til innsiden, og at sveisehodene føres radialt bort fra skjøten slik at de kan forskyves aksialt forbi T-rammene, som er fastsveiset til innsiden.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakteri-' sert ved at fugen blir tilført tilsatsmateriale mens den tilfø res stråling for å danne T-sveiser.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at ytterligere T-rammer innføres i det sekundære kappeelementet,.at T-rammene blir anbrakt periferisk rundt nevnte innside i en andre aksial posisjon, at trykkorganenes høydestilling justeres slik at klemmene blir liggende på linje med T-rammene i den andre aksiale posisjon, at sveisehodene bringes på linje med fugens topp og bunn i en bestemt radial i stilling, at sveisehodene tilføres stråling for samtidig å danne T-sveiser på fugens to sider i nevnte radialstilling, at sveisehodene dreies periferisk langs fugen for å tilføre denne stråling kontinuerlig og T-sveise T-rammens totale omkrets tii <l-> nevnte innside, at organene deaktiviseres og trekkes tilbake fra T-rammen, at sveisehodene trekkes tilbake fra T-rammen, at prosessen fortsettes inntil T-rammene er blitt sveiset periferisk fast til kappeelementets innside ved bestemte aksiale posisjoner for å danne en båtskrogseksjon, og at skrogseksjonen fjernes fra støttekonstruksjonen.

4. Anordning for gjennomføring av fremgangsmåten i samsvar med krav 1-3 for å fremstille forsterkete skrogseksjoner for båtkonstruksjon, karakterisert ved en støtte-konstruksjon for periferisk omslutting av et sekundært kappeelement for å motvirke radial forskyvning av dette, indre trykkorgan som er innrettet til å utøve radialt press mot T-rammer, som er anordnet periferisk omkring en indre flate på kappeelementet i en bestemt aksial posisjon, mot nevnte indre flate for å danne en fuge mellom disse for T-sveising og for å opprettholde T-rammens periferiske, aksiale stilling under sveisingen, organ for fokusering av stråling på fugen for sveising av T-rammen til kappeelementet, organ for dreining av fokuseringsorganene omkring en lengdeakse for kappeelementet for å lede strålen periferisk langs fugen for periferisk sveising av T-rammen til kappeelementet, organ for aksial forskyvning av de indre trykkorganer og fokuseringsorganene i bestemte stillinger langs lengdeaksen i kappeelementet, og organ til å lede stråling fra en laser, som kan frembringe tilstrekkelig stråling for sveising til fokuseringsorganene.

5. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at støttekonstruksjonen består av et antall søyler, som er fordelt i periferiretningen med innbyrdes mellomrom.

6. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved manøvreringsorganer, som er anordnet aksialt langs hver søyles lengde for å frembringe radialrettet trykk mot kappeelementets utside for å holde kappeelementet fast under sveisingen.

7. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved organ for radial forskyvning av søylene for å omslutte kappeelementer med forskjellige diametre og krum-linjet form.

8. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at organene for rotasjon av fokuseringsorganene omfatter dels en første aksel for innføring i kappe- i elementets sentrale del langs lengdeaksen og for fjernelse fra denne ved hjelp av stillasanordning e.l. som er anbrakt ovenfor støttekonstruksjonen, dels et hus som periferisk om-slutter den første akselen og er fast forankret til denne og som fastholder fokuseringsorganene på denne, idet huset og fokuseringsorganene roterer sammen med den første akselen omkring den langsgående aksen, samt dels et rotasjonsdrivverk, som er festet til den første akselen for å rotere denne.rundt lengdeaksen.

9. Anordning i samsvar med krav 8, karakterisert ved at nevnte fokuseringsorgan omfatter dels et første sveisehode for fokusering av stråling på den ene siden av fugen mellom T-rammen og innsiden, dels en første teleskoparm, som strekker seg radialt fra huset mot kappeelementets innside og som har en første ende, som er forankret på det første sveisehodet, idet den første teleskoparmen er innrettet til å justere avstanden mellom det første sveisehodet og kappeelementets innside, dels et andre sveisehode for fokusering av stråling på fugens andre side, og dels en andre teleskoparm som strekker seg radialt fra huset mot kappeelementets innside og som har en første ende, som er forankret i en bunndel av huset, samt en andre ende, som er festet til det andre sveisehodet, idet den andre teleskoparmen er innrettet for justering av avstanden mellom det andre sveisehodet og kappeelementets innside.

10. Anordning i samsvar med krav 8, karakterisert ved at de indre trykkorganene er fordelt i periferiretningen med innbyrdes mellomrom og strekker seg radialt fra huset mot kappeelementets innside, og at hvert enkelt trykkorgan omfatter dels en første arm med et hode i den ene enden, hvilket hode er forskyvbart lagret i et hulrom som forløper periferisk i en sentral del av huset slik at det forblir sta- . sjonært når huset roterer omkring lengdeaksen, dels ea andre arm som er innrettet for forskyvbart inngrep i en sentral boring i den første armen, i den hensikt å tillate forlengelse og sammentrekking av trykkorganene i radialretningen, og dels en klemme som er festet til enden av den andre armen for å presse T-rammer radialt mot kappeelementets innside for å danne fuger mellom disse og for å holde T-rammen i stilling under sveisingen.

11. Anordning i samsvar med krav 10, karakterisert ved organ for å aktivere trykkorganene til å presse mot T-rammen.

12. Anordning i samsvar med krav 8, karakterisert ved at organene for aksial forskyvning av de indre trykkorganene og fokuseringsorganene omfatter dels en andre aksel med en første ende som er utformet for roterbar montering på den nedre ende av den første akselen under huset, slik at den første akselen kan rotere omkring lengdeaksen inne i den andre akselens ende mens den andre akselen står stille, og dels et elevatordrivverk for heving og senking av den andre akselen og derved av huset for å plassere de indre trykkorganene og fokuseringsorganene på linje med valgte aksiale posisjoner langs kappeelementets innside.

13..- Anordning i samsvar med krav 12, karakterisert ved at elevatordrivverket er utformet med ut-sparinger nedenfor et horisontalplan gjennom kappeelementets nedre ende for å tillate forskyvning av kappeelementet inn i og ut av støttekonstruksjonen.

14. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved at noen av søylene er innrettet til å forskyves, slik at støttekonstruksjonen har en sideåpning for passasje av et kappeelement. !

15.A nordning i samsvar med krav 9, karakterisert ved at den første og den andre teleskoparmen er montert i huset med innbyrdes avstand i vertikalretningen for å tillate at det første og det andre sveisehodet kan fokusere stråling samtidig på begge sider av fugen i en radial stilling.

16. Anordning i samsvar med krav 9, karakterisert ved at organene for å lede stråling til fokuseringsorganene omfatter dels en første kanal mellom en åpning i den første akselens vegg, gjennom husets øvre del og gjennom den førs'te teleskoparmen til det første sveisehodet, dels en andre kanal som strekker seg fra en andre åpning i den første akselens sidevegg, gjennom husets nedre del og gjennom den andre teleskoparmen til det andre sveisehodet, dels en første avbøynings-plate, som er anbrakt i en sentral boring i den første akselen og som er utformet med en reflektorflate i siktelinjeforbindelse med det første sveisehodet via den første kanalen for å motta en del av en stråle som passerer gjennom den sentrale kanalen og reflektere den mottatte strålingen via den første kanalen til det første sveisehodet, og dels en andre avbøyningsplate, som er anbrakt i den sentrale boringen i den første akselen og som er utformet med en reflektorflate i siktelinjeforbindelse med det andre sveisehodet via den andre kanalen for å motta en del av den stråling som har passert forbi den første avbøyningsplaten og for å reflektere den mottatte strålingen via den andre kanalen til det andre sveisehodet.