NO791773L - Oppblaasbar innretning til bruk som flytende lense - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en langstrakt innretning beregnet til å flyte i overflaten av vann under bruk. Slike innretninger, kan anvendes som en flytende barriere for helt eller delvis å

omgi olje, avfall eller annet materiale som flyter etter å ha lekket ut eller å ha blitt sluppet ut fra et fartøy eller en konstruksjon i et kystområde eller til sjøs. Det har vært anvendt op<p>blåste slanger av betydelig lengde for dette formål. Imidler-tid har slike slanger bare virket som flytende barrierer for olje i meget begrensede havområder med hovedsakelig rolige overflate-forhold. En slik barriere er ikke egnet til å inneholde olje under vanskelige forhold.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en langstrakt, flytende innretning som flyter i vannoverflaten og kommer i kontakt med vannet i hele sin lengde uten å neddykkes fullstendig, selv om forholdene ved overflaten forandrer seg slik at det ikke er rolige forhold.

I henhold til oppfinnelsen er det kommet frem til en langstrakt, flytende innretning som omfatter hule, oppblåsbare flytelegemer av et fleksibelt, tett material som er anordnet i en rekke, ende mot ende, inne i en hylse dannet av et rørformet hylster av det formerbart material. En slik innretning kan danne en langstrakt barriere når hvert av flytelegemene blåses opp, og konstruksjonen muliggjør en viss grad av sidevegs deformasjon av innretningen ved innbyrdes bevegelse av de tilstøtende ender av flytelegemene,

på lignende måte som for ryggvirvler, samt en viss grad av deformasjon i lengderetningen til de rørformede hylster.

Fortrinnsvis omfatter det rørformede hylster et lag , dannet

av et nett av tråder med høy strekkstyrke. Nettet kan bestå

av flere tråder, med en rekke løkker i innbyrdes avstand langs omkretsen, sammenkoblet med andre tråder, som sammen med trådene som danner løkkene er anordnet i en geodetisk form, slik at den radiale ekspansjon av det rørformede hylster begrenses av løkkene, mens det muliggjøres radial sammentrekking av hylsteret, med proposjonal økning av lengden til hylsteret samt radial ekspansjon av hylsteret i den grad til tillates av løkkene, med proposjonal minskning av lengden til hylsteret. Nettet kan hensiktsmessig være utstyrt med midler for sammensnøring, slik at det kan åpnes i lengderetningen for å gjøre det enklere å fjerne flytelegemene. Fortrinnsvis bør det tas forholdsregler for å oppnå delvis neddykking av innretningen i henhold til oppfinnelsen, fordi det i vind og når vannoverflaten er urolig, slik som i dønninger., er det en tendens til at en slik barriere vil flyte på overflatelaget av olje på vannet, og som skal innringes av barriere. På denne bakgrunn er det fordelaktig at det rørformede hylster også omfatter et indre rørformet lag av fibrøst, vannabsorberende material som befinner seg inne i nettet som utgjør det ytre lag av hylsteret.

Innretningen kan dessuten omfatte en foring av et material med

lav friksjon, mellom flytelegemene' og det rørformede hylster.

To eller flere langstrakte barriereseksjoner kan sammenføyes

ende mot ende, slik at det dannes en lang, flytende lense. Hver barriereseksjon kan pakkes slik at de er klare til bruk, og kan være utstyrt med anordninger som aktiveres automatisk for opp-blåsing, slik at flytelegemene blåses opp når barriereseksjonen skal settes ut.

Barriereseksjonene kan være utstyrt med et nedhengende skjørt

som er anordnet i et siksakmønster langs bunnen.

I det følgende skal beskrives en foretrukket utførelsesform

av oppfinnelsen, under henvisning til de vedføyde tegninger.

Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom et parti av en barriereseksjon i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II i fig. 1.

Fig. 3 viser det ytre nett for en barriereseksjon, lagt ut i et plan, og med visse partier tenkt bortskåret for å vise feste-anordninger ved endene og mellom endene, og figuren viser dessuten enden av et nett for en annen tilsvarende barriereseksjon.

Fig. 4 viser et forstørret utsnitt av nettet vist i fig. 3.

Fig. 5 viser et snitt etter linjen V-V i fig. 4, og illustrerer en detalj ved nettet. Fig. 6 og 7 viser midler for innbyrdes sammenkobling av barriere-seks joner . Fig. 8 viser en sammenkoblingsanordning et sted mellom endene på nettet.

Fig. 9 viser hvordan en barriereseksjon kan være opprullet på

en snelle og med en ende sammenkoblet med en annen barriere-seks jon . Fig. 10 viser i perspektiv utlegging av barriereseksjoner, for å danne en barriere rundt et oljeflak, og

Fig. 11 viser et snitt etter linjen XI-XI i fig. 10.

Som vist i fig. 1 og 2 omfatter en barriereseksjon et rør 11

av beskyttende material, hvilket i dette eksempel er omtrent 100 meter langt og 1,1 m i diameter. Røret 11 omfatter et indre lag 12 av fibrøst material, slik som dyrehår, som er festet i en fleksibel matte samt et ytre lag 13 som omgir det indre lag 12. Tykkelsen av det ytre lag kan passende være omtrent 50 mm.

De midler som binder det fibrøse material til matten kan inneholde antifungicide stoffer samt brannhindrende stoffer, for å hindre ødeleggelse undér lagring. Det ytre lag 13 er fortrinnsvis laget av flertråds, plastbelagt wire med høy strekkstyrke, men det kan også anvendes galvanisert tråd eller annet passende material.

Røret 11 er en hylse som inneholder flere sylinderiske flytelegemer 14 anordnet ende mot ende. Det indre lag 12 av røret 11 er foret med et plastmaterial med lav friksjon. Hvert flytelegeme 14 er bygget opp av et fleksibelt, tett material, f.eks. armert neopren, PVC, hyperlon, butyl eller polyuretan. Endeveggene til hver flytelegeme 14 holdes sammen innbyrdes ved hjelp av en stropp 15 inne i legemet 14. Stroppene 15 er kortere enn den aksiale lengde til den sylinderiske vegg i legemet 14. Således vil flytelegemene 14 være i kontakt med hverandre langs omkretspartiene av endeveggene, idet de midtre partier av endeveggene ligger i avstand fra hverandre, slik at det er dannet et hulrom mellom hvert par av flytelegemer 14.

Hvert flytelegeme 14 er utstyrt med en sylinder 16 som inneholder komprimert luft eller CC^, anbragt på den ene endevegg til hvert flytelegeme,. i hulrommet mellom dette legeme og det følgende i rekken. Et gassutløp fra hver sylinder 16 kommuniserer med det indre av det tilhørende flytelegemet 14 via et passende rør

(ikke vist) som er ført gjennom veggen i flytelegemet 14. Hver sylinder 16 er utstyrt med en nødventil som kan åpnes ved hjelp av en snor.

Rør 17 rager inn i hvert hulrom mellom flytelegemene 14. Hvert rør 17 er ført gjennom røret 11, og setter hulrommet i forbindelse med utsiden av barriereseksjonen.

1oppbygningen av nettet i laget 13 er vist i fig. 3, 4 og 5.

Laget 13 er dannet ved sammenføyning av de langsgående kanter

av et hovedsakelig firkantet nett, vist flatlagt i fig. 3. Nettet omfatter en rekke parallelle, rette tråder 18 av plastbelagt wire, som forløper over hele..bredden av nettet, hovedsakelig vinkelrett

med lengdeaksen, samt andre siksaktråder 19 av plastbelagt wire, som rager i hele lengden av nettet. Trådene 18 og 19 er koblet sammen slik at de har dannet et nettverk, med trekantede mellomrom som har form av hovedsakelig likesidede trekanter når nettet er i den form det inntar p.g.a. sin egen elastisitet. Trådene 18 og 19 er sammenføyd i hjørnene til de trekantede mellomrom.

De langsgående kanter av nettet er dannet av siksakformede, plast-belagte wirer 20 og avstanden mellom hver bøy på hver wire 20

er omtrent 4 ganger avstanden mellom hver bøy på siksaktrådene 19. Siksakmønstrene langs de to langsgående kanter er komplemen-tære, slik at når de er sammenføyd for å danne det rørformede _ lag 13, vil skjøten mellom kantene forløpe i en siksakbane langs røret.

Utformningen av sammenføyningen .21 ved spissene av de trekantede mellomrom i nettet er vist i fig. 4 og 5. Hver sammenføyning 21 er selvlåsende, og utført av to deler. De to delene 22 i hver sammenføyning 21 er like, og støpt av plast, sammenføyd side mot side. Sidene på delene 22 for hver sammenføyning 21 har en midtre utsparing samt spor 23 som forløper radialt fra utsparingen 24, og deler av wirene 18, 19 eller 20 er ført inn i sporene og utsparingen, slik at wirene sammenføyes i sammenføyningen 21. Hver del 22 av sammenføyningen har tre hull 2 5 samt tre hoder 26 plassert vekselvis rundt det parti 27 som omgir den midtre utsparing 24. Hvert hull 25 er innsnevret ved den ene ende. Aksialt adskilte rygger 28 er utformet i hvert av sporene 23. Når hver sammenføyning 21 er satt sammen, trykkes dens to deler 22 sammen slik at hodene 26 på hver del 22 sneppes på plass i tilhørende huller 25 i den annen del. Ryggene 28 i hvert spor 23 skjærer seg inn i plastbelegget på wirene 18, 19 eller 20 som er ført inn i sporene 23. Wirene 18 og enten wirene 19 eller kantwirene 20, eller begge deler, som sammenføyes ved hjelp av hver sammenføyning 21 holdes sammen mellom de to deler 22, slik som vist i fig. 5.

Wirene 18 og 19, som er sammenføyd i hver av de tre sammenføyn-inger 21 som er anordnet med mellomrom langs hvert parti av de siksakformede kantwirer 20 som forløper mellom bøyene i wiren 20, er dannet av en sammenhengende lengde av plastbelagt wire, som også danner en løkke 29 på den motsatte side av sammenføyningen 21. Løkkene 29 langs de siksakformede kanter av nettet anvendes som øyer for å binde de to kanter sammen, slik at det dannes en langsgående siksakskjøt langs det rørformede lag 13.

Endene av wirene 18 ved bøyene til hver siksakformede kantwire

20 holdes fast til denne wire 20 av sammenføyningen 21 i bøyen. Disse wirer 18 kan være fortykket i endene, idet de fortykkede ender holdes på plass inne i hulrommet dannet av utsparingene 4

i delene 2 2 som danner hver sammenføyning 21.

Det rørformede nett 13 har to særpreg som følger av den måte nettet er oppbygget på. For det første har nettet et geodetisk mønster. For det annet er endene av de rette wirer 18 på en . effektiv måte sammenføyd ved sammenføyningen av de siksakformede, langsgående kanter dannet av wirene 20. Således utgjør de rette wirer 18 en rekke løkker i omkretsen, og som begrenser den radiale ekspansjon av det rørformede nett 13, mens fordi lengden av hver rette wire 18 mellom parene av sammenføyninger 21 kan bøye seg, det kan inntreffe radial sammentrekning av det rørformede nett 13, med en proposjonal økning av rørets lengde.

Fig. 1 og 2 viser at barriereseksjonen har et skjørt 31 som henger ned fra røret 11. Den øvre kant av skjørtet 31 er festet til det ytre nett 13 ved hjelp av et tau 3 2 som forbinder de to sik-sakf ormede, langsgående kanter av nettet sammen for dannelse av det rørformede lag 13. Skjørtet 31 vil således henge ned fra røret 11 etter et siksakmønster, fordi den øvre kant av skjørtet følger den siksakformede sammenføyning i nettet 13. Den nedre kant av skjørtet 31 er utstyrt med en ballastkjetting 33.

Dannelsen av den langsgående, siksakformede søm gjør det mulig

å åpne konstruksjonene i lengderetningen, for å forenkle fjern-else av flytelegemene 14 og det beskyttende lag 12 av fibermatte. Et hvilket som helst antall barriereseksjoner, som hver kan være 100 m lange, men også kan ha andre dimensjoner, kan sammenkobles

slik som vist i fig. 6 og 7, ved hjelp av en rekke løkker 34

og hekteelementer 35 som er anordnet rundt omkretsen til endene av det ytre lag 13, slik som vist i fig. 3. Løkkene 34 og hekteelementene 35 er festet til en wire 36, som i sin tur er festet til nettet på en slik måte at sammenføyningen kan oppta strekk-belastningen på nettet 13. I valgte mellomrom langs lengden av det sylinderiske nett 13 er videre anordnet wirer 37 som omgir røret 11 og er festet til nettet 13 for å danne feste for ringer 38 beregnet for fortøyning (se fig. 8).

Når barriereseksjonen, med skjørtet 31, er pakket klar til bruk, slik som vist i fig. 9, er seksjonen flatlagt slik at det er dannet en sammenhengende, beltelignende konstruksjon med en bredde som tilsvarer halve omkretsen til den rørformede innretning i oppblåst tilstand. I flatlagt form er innretningen opprullet på en snelle 39 med en slik diameter at hele den flatlagte barriereseksjon får plass innenfor ytterdiameteren til snellen 39. Det er hensiktsmessig at barriereseksjonen opprulles på snellen 39 opp ned, med skjørtet 31 øverst. Ved pakkingen føres snorene 41 for ventilene til alle flytelegemene 14, med unntak av flytelegemet ved en ende av røret 11, gjennom den fibrøse massen 12 og gjennom det ytre lag 13, og er festet til en annen del av det ytre lag 13.

Den snor som ikke er ført gjennom det fibrøse lag 12 og det ytre lag 13 er ved den ende av røret 11 der hekteelementene 35 befinner seg. Disse hekteelementer 35 og den nevnte snor er forbundet med en slisset plate på trommelen for snellen 39.

For å utføre pakkingen slippes all luft eller gass ut av flytelegemene 14, og en klemmemekanisme 42, som; omfatter en trykk-pute 43 på en ende av en fjærbelastet arm 44 som er svingelagret for at trykkputen 4 3 skal kunne bevege seg radialt innover mot sentrum av trommelen, utøver et trykk mot matten 12, hvilket minsker volumet av matten til omtrent 50% av mattens volum i ikke-komprimert tilstand, slik at trommelens kapasitet utnyttes effektivt.

Klemmemekanismen 4 2 virker også som en innretning som hindrer utilsiktet utrulling og for stor rotasjonshastighet når innretningen trekkes ut fra trommelen 39. Ved pakkingen er det dessuten tatt /.hensyn til og skaffe plass for sylinderene 16 med luft eller gass, anordnet for hvert flytelegeme 14.

Hver sylinder 16 er omtrent 100 mm i diameter, og dette over-stiger tykkelsen til den sammenpakkede barriereseksjon. Plass for sylinderene 16 oppnås ved at materialet i den fibrøse matte som omgir sylinderene 16 kan trykkes inn i de indre og ytre lag av de ytre partier av barriereseksjonen, slik at det skaffes plass.

Når innretningen trekkes ut fra snellen, foregår dette på

følgende måte. Til å begynne med vil snorene 41 som er festet til ventilene for luft/eller gassylinderene 16 strammes. Etter som utrullingen fortsetter vil snoren 41 aktivere den tilhørende sylinderventil, hvoretter snoren brister. Utrullingen kan fortsette, og hvert flytelegeme 14 vil bli blåst opp slik som beskrevet.

Det korrekte trykk for oppblåsingen oppnås ved at sylinderene 16 har en bestemt størrelse, slik at det oppstår et bestemt trykk når innholdet i sylinderene er sluppet ut. Trykket kan f.eks.

være omtrent 1,5 kp/cm 2 i noen tilfeller, men kan i andre tilfeller være mindre eller større. Etterhvert som hvert flytelegeme 14 blåses opp, vil den fibrøse matte 12 som omgir den dannede sylinder også få en sy 1 inder isk" form, og'vil . halde si f ast mellom flytelegemet 14 og det ytre nett 13. Den største diameter som hvert flytelegeme 14 kan blåses opp til, bestemmes av den tilbakeholdende virkning som løkkene dannet av omkretswirene 18

på nettet 13 utøver.

Når hele.lengden av barriereseksjonen er trukket ut fra lagringssnellen 39 frigjøres det ytre nett 13 fra den indre trommel i snellen 39, ved at hekteanordningene 35 løses fra den slissede plate. Når hekteanordningene 35 er løst fra sitt feste, aktiveres den siste ventil av snoren som er festet til den slissede plate,

og har tilstrekkelig lengde til at flytelegemet 14 vil være

fjernet fra snellen 39 før oppblåsning av det siste flytelegemet 14 finner sted.

Et trekk ved innretningen i henhold til oppfinnelsen er at når flytelegemene er blåst opp vil hylsteret være fleksibelt, men det vil beholde sin sylinderform uten å brette eller folde seg, samtidig med at det i nødvendig grad vil tøye seg etter vannoverflaten, det vil si etter overflatelengden mellom to punkter når denne er større enn den rette linje mellom punktene, slik som når sjøen er rolig. Fleksibiliteten for barriereseksjonen oppnås ved en kombinasjon av krefter som utøves av "ryggvirvel"-systemet med flytelegemene 14, som utøver en radial og langsgående kraft gjennom hele den sylinderiske konstruksjon i seksjonen. Kombinasjonen av de to krefter motvirkes av det geodetiske arrangement av det ytre nett 13, som tillater ekspansjon og kontraksjon av hylsteret samtidig med en proporsjonal variasjon av lengden. Forlengelse motvirkes av den radiale kraft fra flytelegemet 14, og radiale utvidelser motvirkes av de langsgående krefter som flytelegemene 14 utøver mot hverandre. Hvert flytelegeme 14 kan bevege seg i forhold til nabolegemet. Friksjon mellom legemene hindres ved anordningen av en foring av et plastmaterial som har liten friksjon.

Hovedformålet med det fibrøse, indre lag 12, er å gi beskyttelse av flytelegemene 14 mot nettet 13 eller andre komponenter som kan komme i kontakt med flytelegemene og bevirke slitasje. I tillegg har det indre lag 12 den beregnede virkning at det holder på vann og gir ballast for å øke stabiliteten, og gi en kontrollert neddykking til en forutbestemt dybde, slik at innretningen ikke løftes opp av vannet ved virkningen av vind eller bølger, og . videre gir det fibrøse lag, i kombinasjon.med nettet 13, en over-flate med høy friksjon for bølgedempning når væsker støter mot innretningen. Stabiliteten økes ytterligere av vann i hulrommene mellom flytelegemene 14, hvilket kommer inn i hulrommene gjennom rørene 17.

Når det ikke trengs en barriere som er lukket, f.eks. en barriere som rager tvers over et havneinnløp eller en fjordarm, kan de hekteanordninger som. danner midler for endesammenføyning festes til hverandre for å gi tetning ved enden av seksjonen.

Som et alternativ til den maskestruktur som er beskrevet ovenfor, under henvisning til fig. 3 og 4, kan maskene være firkantede og dannet ved hjelp av knuter, eller de kan være tredd gjennom wirene i krysningspunktene, og videre kan en rekke enkeltwirer være vridd og flettet sammen i krysningspunktene.

Ved en utførelsesform der barriereseksjonen ikke er beregnet til

å komme i kontakt med klipper eller andre ujevnheter langs kysten, skipsvrak eller sjøbunnen, slik det kan inntreffe p.g.a. tidevann, kan nettet være laget av syntetisk eller naturlige fibre, og kan være knyttet eller flettet.

En typisk praktisk anvendelse av en barriereseksjon i henhold til oppfinnelsen er for å hindre olje på overflaten i å drive bort fra f.eks. en lekkende oljetanker som har gått på grunn, slik som vist i fig. 10. En forutgående beregning kan gi en indika-sjon av det samlede areal som trengs for å holde på den utlekkede olje, og fra denne informasjon kan den samlede lengde av barrieren beregnes. Barrieren kan bringes på plass på en meget enkel måte, ved bruk av store eller små trålfartøyer eller minesveipere, eller en fiskebåt med dekk eller et lite kystfraktfartøy. En eller flere sammenpakkede lenser på hver sine fundamenter kan lastes ombord i et fartøy, der lensen eller lensene festes til dekket for å lette utlegging av barrieren over akterstevnen, eller festet diagonalt, når det dreier seg om andre typer far-tøyer, slik at barrieren kan settes ut over babord eller styrbord side.

Utsettingen starter med legging av et passende anker 45, som fortrinnsvis er festet til en ende av en kabel 46 som består av en passende lengde kjetting festet til ankeret med en sjakkel, samt en lengde av passende wire, som ved hjelp av en sjakkel er festet til en forankringsring 47 på barriereseksjonen. Når det første anker 45 er festet, kan utleggingsfartøyet fortsette sakte fremover, og barriereseksjonen, som blåses opp automatisk, vil trekkes ut fra lagringssnellen 39. På bestemte steder, avhengig av omstendighetene, utlegges flere ankere 45 og festes til barriereseksjonen. Før en barriereseksjon har kommet helt klar av fartøyet, fastgjøres den først, slik at snellen 39 kan fjernes og en annen snelle bringes frem, slik at barriereseksjonene kan forbindes med hverandre ved hjelp av hekteanordningene 35 og løkkene 34 anordnet på endene av hver seksjon. Når forbindelsen er opprettet kan den første seksjon slippes ut, og prosessen med utlegging av den neste seksjon fortsetter inntil et tilstrekkelig antall seksjoner er lagt ut til å danne en lukket ring. Når dette er fullført, kan flere ankere festes i nærheten av de første ank-erene 45, for å holde barrieren på plass, idet barrieren, dersom den bare er forankret til et ankersystem, vil kunne innta flere stillinger, drevet av tidevann og forankringskablene, som fortrinnsvis har en lengde som er tre ganger den maksimale dybde der lensen befinner seg.

Fig. 10 viser at hver barriereseksjon har en forankringsring 47 festet til hver ende av ballastkjettingen 33. Tilkoblingen er vist mer detaljert i fig. 11, og omfatter en kort line 48 som forbinder forankringsringen 47 med en annen ring 49 som holdes av ballastkjettingen 33, og som også er koblet til et par liner 51

og 52 som forløper til et par ringer 38 på det ytre nett 12. Med mellomrom langs ballastkjettingen 33, mellom hvert par av ringer 49, er det ytterligere ringer, fra hvilke,.som vist i fig.10,

korte liner 53 med forskjellige lengder forløper til en øvre line 54 som forløper i en bue mellom forankringsringene 47. Den øvre line 54 tjener til å hindre at skjørtet 31 trekkes inn under barriereseksjonen på grunn av tidevannstrøm.

En seksjon av barrieren - kan utlegges og festes slik at den midler-tidig kan fjernes for å slippe båter i det omringede område.

I en annen anvendelse kan barriereseksjonen lagres ved kysten,

på et passende sted der et havneinnløp eller en fjordarm kan stenges

i et påkommende tilfelle. I såfall kan barrieren trekkes tvers over havneinnløpet eller fjordarmen ved hjelp av en wire fra den motsatte side, eller den kan trekkes ved hjelp av et passende fartøy, og i begge tilfeller kan en rekke seksjoner kobles sammen på land. Barrieren som er trukket over havneinnløpet eller fjordarmen kan deretter festes med ankeret, slik som beskrevet tidligere i forbindelse med dannelsen av en ring. Alternativt kan for-ankringsbøyer være permanent anbragt i passende stillinger for bruk i nødstilfeller.

I en annen anvendelse kan barrieren brukes for å omringe en lekkasje eller et frakteskip med olje som har gått på grunn. I noen tilfeller kan det være nødvendig å legge barrieren ut i sjøen slik at endene befinner seg på land over den høyeste vannstand. Strømning av olje under barrieren der denne er i kontakt med bunnen over større eller mindre lengder, avhengig av vannstanden, vil hindres av skjørtet 31.

Fastgjøring av skjørtet 31 etter en siksaklinje langs bunnen av nettet 13 gjør at barriereseksjonen kan variere i lengde uten å påvirkes av skjørtet 31. Slike uhindrede lengdevariasjoner av barriereseksjonen muliggjøres også p.g.a. bueformen til den øvre kablen 54 og , om ønskelig, av at ballastkjettingen 33 er anordnet i buer.

Når som helst etter at barrieren har tjent sin hensikt kan den trekkes påLland eller ombord i et fartøy, der luften eller gassen slippes ut gjennom særskilte ventiler fra hvert oppdriftskammer. Flytelegemne 14 og nettet 13 kan bringes tilbake til produsenten for rensing og sammenpakking.

Den fibrøse matte 12 kan bringes på land og brennes eller„an-vendes på hvilken som helst passende måte.

Når seksjonen overhales av produsenten, anbringes en ny fibrøs matte 12 i innretningen, for fornyet bruk av denne.

Tverrsnittet til barriereseksjonen kan være sylinderisk eller

en hvilken som helst form.

Hvert flytelegeme kan ha et skjørt langs kanten av en ende, idet

et nabolegeme ved denne ende føres inn i det hulrom som omgis av skjørtet. Den indre flate av skjørtet kan fores med et plast-

material som gir liten friksjon. Strømning av vann mellom foringen kan oppnås ved hjelp av små perforeringer rundt skjørtet.

Tykkelsen av de rette wirer 18 i det ytre nett 13 kan være mindre

enn for de ytre wirer i nettet, for å lette radialkontraksjon av det rørformede nett 13 samtidig med langsgående forlengelse av det rørformede nett 13.

Claims (12)

1. Langstrakt innretning til bruk som oppsamlingslense,karakterisert vedat den omfatter oppblåsbare flytelegemer (14) av fleksibelt, tett material, anordnet i en rekke, ende mot ende, inne i en hylse dannet av et rørformet hylster (11) av deformerbart material.

2. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert vedat det rørformede hylster (11) omfatter et lag (13) dannet av et nett av et trådformet material med høy strekkstyrke.

3. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert vedat nettet (13) er et fler-trådet nett som omfatter en rekke aksialt adskilte løkker i omkretsen, sammenkoblet med andre tråder eller wirer (19, 20) som, sammen med trådene (18) som danner løkkene er anordnet i et geodetisk mønster.

4. Innretning som angitt i krav 2 eller 3,karakterisert vedat nettet (13) er utstyrt med en søm (32), slik at det kan åpnes i lengderetningen for å forenkle uttagning av flytelegemene.

5. Innretning som angitt i krav 2-4,karakterisert vedat hylsteret (11) også omfatter et indre rørformet lag (12) av fibrøst, vannabsorberende material innenfor nettet.

6. Innretning som angitt i krav 1-5,karakterisert vedat den omfatter en foring av et material med liten friksjon, mellom flytelegemene (14) og det rørformede hylster (11).

7. Innretning som angitt i krav 1-6,karakterisert vedat et skjørt (31) er festet utvendig på hylsteret (11), i et siksakmønster langs dette.

8. Innretning som angitt i krav 7, karakterisert vedat skjørtet (31) er festet til hylsteret (11) ved hjelp av den søm (32) som danner sammen-føyningen i nettet og forløper etter et siksakmønster, mellom endene av hylsteret (11).

9. Innretning som angitt i krav 1-8,karakterisert vedat den omfatter anordninger for automatisk oppblåsning, omfattende en beholder (16) med komprimert eller flytendegjort gass for hvert flytelegeme (14), innrettet til å aktiveres for oppblåsning av det tilhørende flytelegemet når innretningen settes ut til bruk fra sammenpakket tilstand, idet hvert flytelegeme (14) har sin beholder (16) festet på utsiden av en ende.

10. Innretning som angitt i krav 7-9,karakterisert vedat den omfatter et langstrakt, fleksibelt strekkelement (54) som forbinder et par fortøyningsringer (47) for ankerkabler, og som er opphengt i fleksible kabler eller liner (48, 53) som er tilkoblet den kant av skjørtet , (31) som befinner seg lengst bort fra hylsteret (11),idet lengden av hver kabel eller line (48, 53) i avstand fra midten av denne kant er større enn lengden til den kabel eller line (48, 53) som er nærmest midten av kanten.

11. Innretning som angitt i krav 10, karakterisert vedat hver f orankringsring (47). for ankerkjettingen er tilkoblet, ved hjelp av en av kablene e.l.

(48) , en annen ring (49) som er festet til kanten og er forbundet med to innbyrdes adskilte steder på det ytre nett (13) ved hjelp av kabler (51, 52).

12. Innretning som angitt i krav 1-11,karakterisert vedat det mellom de enkelte flytelegemer (14) er dannet et hulrom, omgitt av tilstøtende om-kretspartier av endeveggene til nabo-flytelegemer (14), idet hulrommene kommuniserer med utsiden av hylsteret (11) ved hjelp av i det minste et rør (17) som forløper fra hulrommet og gjennom veggen i hylsteret (11).