NO783796L - Fremgangsmaate til banepaalegging paa dekk - Google Patents

Description

"Fremgangsmåte til banepålegging på dekk"

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til banepålegging på dekk eller en regummieringsteknikk, hvor et bøyelig hylster eller en kappe benyttes for dannelse av en fluidumtett kapsling rundt en erstatnings-slitebane som omgir den ringformede ytterflate av et slitt dekk og er innrettet til permanent å festes på dette ved varmebehandling i et trykkammer. Nærmere bestemt gir oppfinnelsen anvisning på hvordan de nød-vendige fluidumtette forhold kan oppnås i kapslingen. Med fluidumtett skal her forstås både gass- og væsketett.

Ved en regummieringsteknikk av den ovennevnte art er det kjent at man ikke oppnår en tilfredsstillende sammenbinding mellom en ny slitebane og dekket som skal regummieres, dersom luft og/ eller andre fluider befinner seg i vulkaniseringssonen mellom sUtebanen og dekket under varmebehandlingen i et trykkammer.

Det er også kjent at man rundt en slik sone kan anordne en kapsling ved hjelp av en bøyelig kappe med tilsluttede lufte-organer, som luften eller fluidet kan suges ut gjennom etter at man har oppnådd de nødvendige fluidumtette betingelser hos kappen rundt sonen. Ifølge kjent teknikk foreslås der forskjellige måter å oppnå dette fluidumtette forhold hos kappen. En måte er ved hjelp av en mekanisk klemmeanordning med motstående klemmer som kappens kanter fastholdes ved hjelp av, se US-PS 3 966 535, 3 846 201 og 3 802 978. Denne teknikk er meget pålitelig i og med at fremskaffelsen av det ønskede fluidumtette forhold ikke er avhengig av de spesielle overflate-egenskaper hos dekket som skal regummieres, eller av et nøyaktig forhold mellom dekkets og kappens størrelser. Imidlertid er en klemmeinnretning av ovennevnte art forholdsvis dyr å anskaffe, vedlikeholde og bruke. I sistnevnte henseende er klemmeorgahets brukskostnad spesielt høy når det er slik konstruert at klemmene ikke tillater regummiering av dekket montert på kundens felg, men krever demontering av dekket fra felgen før regummiering og etterfølgende montering av dekket etter regummieringen.

En annen kjent teknikk innbefatter mekanisk fastspenning

av en eller flere deler av kappen mot et eller flere av flate-partiene av stammen av det dekk som skal regummieres (se US-PS

2 976 910, fig. 1 - 6, US-PS 3 779 832 og 3 884 740). Selv om endel anordninger som utnytter denne teknikk, kan være noe rimeligere i anskaffelse, vedlikehold og bruk enn de først ovenfor beskrevne anordninger, kan de likevel ikke på en pålitelig måte fremskaffe det nødvendige fluidumtette forhold hos kappen, og de krever i noen tilfeller et spesialkonstruert varmekammer som bare rommer ett dekk omgangen. I sistnevnte henseende er det naturligvis mye mer økonomisk og ønskelig om de organer som skal tette kappen, er av en slik art at de tillater en flerhet av dekk å bli varmebehandlet samtidig i en stor, romlignende trykkammer-konstruksjon. I US-PS 3 769 121 er der beskrevet regummiering i et kammer av den ovenfor omtalte art av et dekk som er omgitt av en bøyelig kappe som strekker seg helt rundt dekkstammen og den nye sUtebanen på denne og har overlappende kanter. Et lignende konstruert og anordnet "heldekkende" hylster beskrives i US-PS 2 966 936. Bortsett fra den diskutable pålitelighet hos tetningen som på denne måte oppnås, kan det ovennevnte arrangement ikke anvendes for regummiering av et dekk montert på kundens felg, og det krever dessuten et forholdsvis stort hylster av spesiell form og konstruksjon.

Anvendelse av en mindre mantel, åpenbart uten en tilhørende bruk av klemmeinnretninger, er beskrevet i US-PS 3 976 910 (fig.6a) og GB-PS 746 375. Selv om det i det britiske patentskrift angis at "fukting av eller påføring av litt klebemiddel på flatene ... vil forbedre tetningen", er påliteligheten av tetningen mellom hylsteret eller kappen og dekkets sider ved metoden ifølge begge patentskrifter åpenbart først og fremst basert på en tett sammen-trekkende pasning mellom hylsteret og delene som omsluttes av dette. Slike arrangementer krever anskaffelse, vedlikehold og selektiv bruk av et stort antall hylstre, hvis størrelser er nøy-aktig tilpasset alle de forskjellige størrelser av dekk som skal regummieres. Videre må hvert hylster oppvise en stor grad av elastisk sammentrekkbarhet, og dersom man ikke tar hyppige ut-skiftninger med på kjøpet, bør de være i stand til å bibeholde denne egenskap også etter å ha vært utsatt for gjentatt oppvarming under bruk. Betydelige utlegg vil være forbundet med an-skaffelsen av hylstre av den ovennevnte art og med deres bruk, ettersom de må strekkes på plass ved montering. Videre har sidene av det dekk som skal regummieres, ofte ujevne flatepartier på

grunn av enten groper eller lignende fra tidligere bruk av dekket, eller på grunn av innstøpte størrelsesangivelser eller andre symboler på dekket. Det er meget tvilsomt om regummieringsteknikken ifølge disse patentskrifter vil kunne danne en tett forbindelse mellom hylstret og et dekk som har ujevne dekksider, selv om hylstret ble strukket stramt, og selv om de motstående ytterflater av hylstret og dekksidene ble "fuktet" eller påført et klebemiddel.

I US-PS 3 689 337 og GB-PS 1 277 642 er der beskrevet et regummieringskammer, hvori der utføres en provisorisk sammenbinding i nærheten av hver sidekant av et bindemiddelskikt mellom den nye slitebane og dekkdelene, som deretter utsettes for behandling i kammeret. Ved en første utførelsesform ifølge patentskriftene blir den provisoriske sammenbinding utført med en varmering som utfører vulkanisering av bindemiddelskiktets kanter, og som forut for dette anvendes til mekanisk å sammenklemme et omsluttende hylster mot dekket. Andre utførelsesformer går ut på andre frem-gangsmåter til å oppnå den ønskede provisoriske innvendige sammenbinding, idet noen gir anvisning på anvendelsen av et eller flere "ark", "folier" eller "overtrekk", som "bindes", "limes", "sveises" eller "støpes" på plass. I hvert enkelt tilfelle blir den ønskede provisoriske forbindelse mellom komponentene tilsynelatende full-ført før delene behandles i det oppvarmede trykkammer.

Fra US-PS 3 904 459 og 3 989 563 er det kjent hvordan man kan eliminere et bøyelig hylster i forbindelse med en regummierings-operasjon i et kammer. Til oppnåelse av dette foreslås det å

feste den nye slitebane på et dekk som skal regummieres, ved hjelp av et bindemiddelskikt som, som følge av forvarming og/eller en spesiell blanding, er mer plastisk enn det vanlige elastiske bindemiddel av gummi som normalt brukes ved regummieringsoperasjoner.

I patentskriftene blir det helt riktig påstått at det vanlige bindemiddel savner nødvendig plastisitet ved romtemperatur for i tilstrekkelig grad å fylle alle luftlommer som finnes i de dekk-soner som middelet skal påføres. Selv om det ifølge patentskriftene som angitt ovenfor tas sikte på å eliminere bruken av et bøyelig hylster eller en "evakueringsmantel" ved regummierings-operasjonen, blir et slikt hylster eller en mantel beskrevet i et eksempel. Imidlertid er der ikke nevnt noen måte til å oppnå et tett forhold mellom endekantene av hylstret eller mantelen og dekkets underliggende sider.

Andre patentskrifter som kan være av interesse for den foreliggende oppfinnelse, er US-PS 3 935 045, 3 895 985, 3 894 897 og 3 793 116.

Regummieringsteknikken ifølge den foreliggende oppfinnelse innebærer en forbedring i forhold til den kjente metode, hvor der i et kammer utøves varme og trykk på en på forhånd forberedt anordning bestående av en dekkstamme, en ny slitebane rundt dekkstammen og et ventilert, mykt hylster eller kappe, hvis midtparti dekker slitebanen, og hvis kanter ligger an mot hver sin dekkside. Dersom den nye slitebane består av forvulkanisert gummi, noe som normalt er tilfellet ved regummieringsteknikker av foreliggende art, innbefatter anordningen dessuten et gummipute-bindemateriale som hovedsakelig inneholder uvulkanisert gummi, mellom de motstående

ytterflater av den nye slitebane og dekkstammens omkrets. I henhold til oppfinnelsen forsynes den ovennevnte anordning under oppbyggingen med første og andre ringformede bånd av gummipute-bindemateriale. Båndene har fortrinnsvis en bredde på ca. 50 mm og en tykkelse på ca. 1,5 mm og blir plasert mellom hver sin hylsterkant og de dekksider som disse overlapper. Fordi gummiputematerialet i båndene fortrinnsvis kan ha en vanlig sammensetning, vil materialet ha en tilstrekkelig grad av "klebrighet" og en tilstrekkelig lav grad av plastisitet ved romtemperatur til å tillate at båndene raskt og lett kan påføres og klebes til dekksidene før det bøyelige hylster plaseres over disse. En påføringskraft kan fortrinnsvis utøves ved hjelp av en håndvalse på hylstrets kanter over gummibåndene. Dette sikrer en midlertidig sammenklebning mellom hylstrets kanter og båndene og overflødiggjør anvendelsen av et hylster som har nøyaktig passende størrelse og/eller en stor grad av elastisk sammentrekningsevne. Ved påføringen blir også eventuelle hulrom i de underliggende overflater av dekkets sidevegger i det minste delvis fylt med elastisk gummiputemateriale fra

båndene, men der oppnås ikke en fluidumtett forbindelse mellom hylstrets kanter og de underliggende dekksider ved hjelp av de mellomliggende, elastiske gummibånd. Den begrensede grad av plastisitet hos det elastiske gummimateriale i båndene medfører at disse ved romtemperatur ikke er i stand til å gjennomgå en tilstrekkelig plastisk flytning for dannelse av en fluidumtett forbindelse mellom hylstrets kanter og dekksidene. Heller ikke søker man gjennom forvarming, anvendelse av klemmeinnretninger eller annet å opprette en fluidumtett forbindelse mellom de ovennevnte deler før den tildannede anordning plaseres i et vanlig kammer av den type hvor varme- og trykkbehandling kan utføres. Etter at anordningen er blitt plasert i kammeret og forbindelse med det bøyelige hylstrets ventilorganer er opprettet på vanlig måte, blir temperatur og trykk i kammeret øket, slik det er vanlig. Det er funnet at når temperaturen i kammeret øker, vil det elastiske gummimateriale i båndene gjennomgå plastisk flytning og danne en fluidumtett forbindelse mellom hylstrets kanter og dekksidene. Dette skjer ved en kammertemperatur på ca. 65°C, dersom det elastiske gummimateriale har en vanlig sammensetning. Etter oppnådd fluidumtett forbindelse mellom hylstrets kanter og dekksidene kan der skaffes og vedlikeholdes et lavt trykk (i forhold til trykket i kammeret) i hylstret ved hjelp av de tilkoblede ven-tilasjonsorganer. Behandlingen utføres så på vanlig måte, dvs. luft eller annet fluidum evakueres gjennom ventilasjonsorganene fra det område som tettende omsluttes av hylstret, mens temperatur og trykk i kammeret økes til de endelige ønskede verdier og opprett-holdes over en periode som gir permanent sammenbinding mellom den nye slitebane og dekket. Dette skjer normalt i løpet av 5 - 6 timer ved en temperatur på ca. 100°C og et trykk på ca. 0,57 - 0,60 MPa (80 - 85 psi). Etter at den ovennevnte behandling i kammeret er avsluttet, blir kammeret åpnet, og hylstret og båndene av det nyvulkaniserte, elastiske gummimateriale fjernes fra det re-gummierte dekk. Fortrinnsvis finner dette sted før anordningen kjølner til romtemperatur og mens den synkende temperatur er ca. 65°C, idet man har funnet at båndene lett kan skrelles eller trekkes av fra dekkets sider og hylstrets kanter så lenge de ovennevnte deler til en viss grad fortsatt er varme. Den overraskende letthet som båndene kan fjernes med, beror sannsynligvis i det minste delvis på det forhold at de motstående ytterflater av dekk sidene og hylstrets kanter ikke har vært utsatt for oksydfjernende "polering" eller lignende behandling under oppbyggingen av anordningen og derfor bibeholder en oksydfilm som motvirker vedvarende binding av båndene til de nevnte underlag.

Fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse skaffer på en pålitelig måte en fluidumtett forsegling mellom hylstrets kanter og de underliggende dekksider, selv om overflatene av dekket oppviser symbolbetegnelser eller andre ujevnheter. Fremgangsmåten er uavhengig av klemmeinnretninger, regummieringsfelger, hylstre som er spesialkonstruert eller har nøyaktige størrelser, eller spesielt sammensatt elastisk gummimateriale. Dessuten er den eneste oppvarming som inngår ved utøvelsen av oppfinnelsen, den som skjer ved vanlig kammerbehandling, hvilket innebærer eliminering av behovet for foregående oppvarming av arbeidsobjektet eller noen av dettes deler.

Andre trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende beskrivelse av et utførelseseksempel under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et oppriss av et dekk med et delvis bortskåret hylster tildannet i henhold til oppfinnelsen og plasert i et skjematisk vist kammer av den art som brukes ved den aktuelle regummieringsmetode.

Fig. 2 er et snitt i større målestokk etter linjen 2-2

på fig. 1.

Den på figurene 1 og 2 viste sammensatte enhet 10 omfatter et dekk 12 montert på en felg 14. Forut for regummieringen av dekket 12 er dettes omkrets blitt slipt og deretter etter tur omgitt med et skikt av gummipute-bindemateriale 16 og en erstatnings-slitebane 18. Slitebanen 18 kan være av en relativ hard, forvulkanisert slitégummi. Gummiputematerialet i skiktet 16 er av vanlig handelsført sammensetning og består hovedsakelig av uvulkanisert gummi.

Dessuten innbefatter den sammensatte enhet 10 et bøyelig hylster eller kappe 20 med hovedsakelig U-formet tverrsnitt og med en utluftningsventil 21. Kappen 20 kan på kjent måte lett dannes av en innerslange av gummi og er dermed økonomisk fordelaktig. Når kappen 20 påføres enheten 10, legges midtpartiet rundt den nye slitebane 18, mens kantene av kappen 20 legges mot hver sin dekkside 22 resp. 22'.

Så langt er de beskrevne deler og de fremgangsmåteskritt

som anvendes ved sammenstilling av enheten 10, av vanlig art og kjent for fagfolk. En ytterligere forklaring i denne forbindelse torde derfor være unødvendig for forståelsen av den følgende beskrivelse av oppfinnelsen: I samsvar med oppfinnelsen blir enheten 10 ved oppbyggingen forsynt med ringformede bånd 24, 24' av elastisk gummipute-bindemateriale mellom dekksidene 22, 22' og de overliggende kanter av kappen. Båndene 24, 24' plaseres fortrinnsvis på hver sin dekkside 22, 22' uten noen forutgående polering eller annen oksydfjernende behandling før påføringen av kappen 20 på enheten 10. Hvert bånd 24, 24<*>plaseres radialt innenfor dekkets slitebaneflate og skiktet 16 med den omgivende slitebane 18. Båndene 24, 24' plaseres fortrinnsvis midt på dekkets sidevegger 22, 22' på den konvekst buede overflate, slik det er vist på tegningen. Gummipute-materialet i båndene 24, 24' er fortrinnsvis av vanlig sammensetning med hovedsakelig uvulkanisert gummi. Når båndene 24, 24' er fremstilt av vanlige eller lignende gummisammensetninger, har de tilstrekkelig styrke til at de lett kan håndteres manuelt og påføres dekksidene 22, 22' og tilstrekkelig "klebrighet" til å hefte til dekksidene, selv om disse ikke er polert eller lignende for fjerning av oksydfilm.

Etter at båndene 24, 24' er festet på dekksidene 22, 22', plaseres kappen 20 slik som vist i forhold til de andre komponenter av enheten 10. Dette kan lett utføres fordi oppfinnelsen ikke nødvendiggjør eller er avhengig av en nøyaktig eller trang pasning mellom kappen 20 og de andre komponenter i enheten 10. Når kappen 20 er bragt på plass, blir der fortrinnsvis utøvet heftekrefter, f.eks. ved hjelp av ikke viste håndvalser, på kappens kantpartier som dekker båndene 24, 24'. Dette er tjenlig av to grunner. For det første sikres der kontakt og midlertidig sammenhefting mellom kantpartiene av kappen 20 og båndene 24, 24', selv om kappen har en forholdsvis løs pasning og dens ytterflater bærer en oksydfilm. For det annet sikrer man at eventuelle ujevnheter eller hulrom

i dekkets sideflater som ligger direkte under båndene 24, 24<*>, i det minste delvis fylles av gummimaterialet i båndene. I denne forbindelse er tykkelsen av båndene 24, 24' tilstrekkelig stor, fortrinnsvis minst 1,5 mm, til på den ovenfor angitte måte å utjevne slike eventuelle ujevnheter eller hulrom som normalt finnes i dekk-

sidene på grunn av mindre overflateskader og/eller nærværet av påstøpte symboler på dekket. Dessuten er bredden av båndene 24, 24', som fortrinnsvis er ca. 50 mm, tilstrekkelig til radialt å dekke de fleste, om ikke alle, slike ujevnheter eller hulrom i dekksidenes ytterflater som båndene ligger over.

Etter å være blitt oppbygget på den ovennevnte måte

plaseres enheten 10 i et kammer 26 som er skjematisk vist på fig.1 og er av en type som er innrettet til å utsette enheten 10 for behandling ved forhøyet temperatur og trykk i den hensikt ved vulkanisering av skiktet 16 å skaffe en permanent sammenbinding mellom slitebanen 19 og dekket 12. Kammeret 26 innbefatter en varmekilde 28 for oppvarming av kammeret, et innløpsrør 30 for innføring av

fluidum under trykk, f.eks. luft, fra en ytre kilde 32 og en ledning 43 som ved den ene ende er tilsluttet ventilen 21 på hylstret 20. Den annen ende av ledningen rager ut av kammeret 26 og kan være åpen mot omgivelsene (som vist) eller om så ønskes, være tilsluttet en vakuumpumpe eller lignende (ikke vist). Isteden-for som vist på tegningen å slippe inn uoppvarmet luft i kammeret 26 for oppvarming, kan der anvendes forvarmet luft eller et annet

fluidum, f.eks. damp. Etter at enheten 10 er blitt plasert i kammeret 26 og ledningen 34 er forbundet med ventilen 21, stenges en ikke vist dør til kammeret, og varmekilden 28 og fluiduminnløps-røret 30 blir henholdsvis innkoblet og åpnet. På dette tidspunkt er temperaturen i kammeret 26 den samme som omgivelsestemperaturen, og ved en slik temperatur har båndene 24, 24<*>i enheten 10 ikke tilstrekkelig plastisitet til å kunne formes og danner således ikke en fluidumtett forbindelse mellom hylstrets kantpartier og dekkets sidevegger 22, 22<*>. Ved temperatur- og trykkøkning i kammeret 26 vil imidlertid materialet i båndene 24, 24' bli mykere og gjennomgå en økende plastisk flytning og for første gang danne en fluidumtett forbindelse mellom kantpartiene av kappen 20 og motsvarende partier av dekksidene 22, 22". Dette skjer i god tid før kammeret 26 får den endelige, ønskede vulkaniseringstemperatur, normalt

ca. 100°C, og vanligvis skjer det når kammertemperaturen er ca. 65°C. Etter at der er oppnådd en tetning mellom kantpartiene av kappen

20 og sideveggene 22, 22<*>, blir der via ledningen 34 etablert en

utsugningsvirkning som i de områder som omsluttes av hylstret 20

og ligger radialt utenfor båndene 24, 24', gir et lavt trykk i forhold til kammerets trykk. Dette er naturligvis det ønskede resultat.

Temperatur og trykk i kammeret fortsetter deretter å øke til de ønskede sluttverdier, vanligvis ca. 100°C resp. 0,57 - 0,60 MPa, og holdes på disse verdier tilstrekkelig lenge, vanligvis

ca. 5-6 timer, til fullstendig å vulkanisere skiktet 16, ved hvis hjelp erstatningsslitebanen 18 forenes med omkretsflaten av dekket 20. I løpet av dette tidsrom gjennomgår båndene 24, 24' også en fullstendig vulkanisering. Til tross for dette har man funnet at båndene 24, 24<*>lett kan trekkes av fra dekksidene 22, 22' og fra kappen 20, etter at behandlingen av enheten 10 i kammeret er avsluttet og tilførselen av trykkluft og varme til det indre av kammeret 26 er opphørt. Dette gjelder spesielt dersom avtrekningen finner sted før enheten 10 er tillatt å kjølne fra den høye vulkaniseringstemperatur til omgivelsestemperatur. Fortrinnsvis fjernes båndene fra delene av enheten 10 hår den synkende temperatur er ca. 65°C. Den letthet som båndene 24, 24' kan fjernes med, skyldes sannsynligvis for en stor del at kappens og dekksidenes overflater under oppbyggingen av enheten 10 ikke er blitt utsatt for sliping eller lignende behandling for fjerning av oksyd-filmen fra overflaten.

Etter at kappen 20 er skilt fra båndene 24, 24' og fjernet fra enheten 10, kan kappen på nytt anvendes for regummiering på den ovenfor beskrevne måte.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til banepålegging eller regummiering av dekk, hvor der oppbygges en enhet som omfatter et dekk, et lag av elastisk bindende gummimateriale og en overliggende erstatnings-slitebane rundt omkretsytterflaten av dekket, samt et bøyelig hylster (kappe) hvis midtparti dekker erstatningsslitebanen, og hvis kantdeler ligger an mot dekkets sidevegger, idet slitebanen er innrettet til å festes permanent til dekket gjennom behandling av enheten i et kammer forsynt med anordninger for heving av temperatur og trykk og for evakuering av fluidum fra hylstrets indre, karakterisert ved at enheten før behandlingen i kammeret forsynes med første og andre ringformede bånd av gummipute-bindemiddelmateriale, idet ringene strekker seg mellom hylstrets kantdeler og sideveggene av dekket som dekkes av hylstret, samtidig som båndene før behandlingen i kammeret er ute av stand til å etablere en fluidumtett forbindelse mellom hylstrets kantdeler og dekkets sidevegger, at enheten plaseres i kammeret, at kammerets temperatur og trykk økes for å fremkalle plastisk flytning i gummiputebåndene og dermed fremskaffe en fluidumtett forbindelse mellom hylstrets kantdeler og dekkets sidevegger dekket av hylstret, at fluidum evakueres fra det indre av hylstret etter etableringen av den fluidumtette tetning mellom hylstrets kantdeler og dekkets sidevegger, at enheten holdes ved forhøyet temperatur og trykk i kammeret tilstrekkelig lenge for permanent sammenbinding av slitebanen med dekket, og at hylstret og gummiputebåndene fjernes fra enheten etter at enhetens behandling i kammeret er avsluttet.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at båndene fjernes fra enheten før denne er avkjølt til omgivelsestemperatur etter avsluttet behandling i kammeret.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at båndene fjernes fra enheten ved en temperatur på ca. 65°C.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det trinn å forsyne enheten med båndene, innbefatter at hvert bånd festes på resp. dekksider, og hylstrets kantdeler deretter plaseres slik at de dekker båndene og dekkets sidevegger.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert yed at klebefremmende krefter utøves på de av hylstrets kantdeler som dekker båndene av gummipute-bindemiddelmateriale, før temperatur og trykk i kammeret økes.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at båndene er ca. 50 mm brede og minst ca. 1,5 mm tykke, og at det trinn å forsyne enhetene med båndene, innbefatter plasering av båndene omtrent midt på dekkets sidevegger på radial avstand fra dekkets omkretsflate.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den fluidumtette tetning etableres når temperaturen i kammeret er ca. 65°C.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det trinn hvor enheten forsynes med båndene, innbefatter hefting av båndene på de ytterflater som hører til dekkets upolerte sidevegger og hovedsakelig ligger midt på veggene, at hylstrets kantdeler deretter plaseres slik at de dekker båndene og dekkets sidevegger, og at klebefremmende krefter deretter utøves på de kantdeler av hylstret som ligger direkte utenpå båndene.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at båndene fjernes fra enheten før denne har kjølnet til omgivelsestemperatur etter behandlingen av enheten i kammeret.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at båndene fjernes når enhetens temperatur er ca. 65°C.