NO782818L - Fremgangsmaate og anordning for lystetthetsstyring av gassutladningslamper - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for lystetthetsstyring av gassutladningslamper.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for lystetthets-.styring av gassutladningslamper ved hjelp av faseavskjæring av en påtrykt vekselspenning, hvorunder tenning av lampens utladningsstrekning finner sted ved hjelp av en kapasitiv.hjelpeelektrode som i det minste tilnærmet ligger på samme potensial som en av lampeelektrodene. Oppfinnelsen gjelder også en anordning for utførelse av en sådan fremgangsmåte.

Tenning av gassutladningslamper, fremfor alt de meget utbredte lysstoffrør, ved hjelp av en kapasitiv hjelpeelektrode er av vesentlig betydning ved trinnløs lystetthetsstyring ved hjelp av faseskjæring av den påtrykte vekselstrøm med henblikk på tennsikkerheten og den vekslende tennforsinkelse som følge av avioniseringen i brennpausene. Sådanne kapasitive hjelpeelek-troder, som f.eks. foreligger i form av elektrisk ledende ytter-belegg eller gitterformede omhyllinger av utladningskammeret, ligger i enkleste tilfelle på jordpotensial. Dette forholder seg slik på grunn av den enkle tilslutningsmulighet til jord-eller beskyttelselederen i tilsluttede flerfasesystemer, hvilket anses som fordelaktig. Derved oppstår imidlertid ved vanlig" tilslutning av lampens strømforsyning mellom en faseledning og vekselstrømsystemets nullpunkt en usymmetrisk fordeling av det elektriske felt mellom hjelpeelektroden og lampeelektrodene, hvorav den elektrode som er forbundet med nullpunktet i begge vekselspenningens halvperioder hovedsakelig vil ligge på samme potensial som hjelpeelektroden, mens den andre elektrode alltid ligger i et område med større potensialfall og tilsvarende høyere elektriske feltstyrker. I de halvperioder av den påtrykte vekselspenning som tilsvarer et negativt potensial for lampeelektroden med potensial forskjellig fra hjelpeelektroden, hvorved denne elektrode også gjør tjeneste som katode, bevirker den forhøyede feltstyrke en vesentlig forsterkning av lavine-effekten for de elektroner som avgis fra katoden (støtionisasjon) og dermed en vesentlig nedsatt tenningsforsinkelse, mens dette ikke er tilfelle i vekselspenningens halvperioder med motsatt polaritet. Ved e-n og samme innstilling av faseskjæringen oppnås således forskjellig brenntid i innbyrdes påfølgende halvperioder, hvilket vil si en lystetthetsvariasjon i takt med nettfrekvensen, som i motsetning til den lystetthetsvariasjon med dobbelt nettfrekvens som følger av den uunngåelige utslokning etter hver halvbølge, kan oppfattes av det menneskelige øye og virke forstyrrende (nettflimring), særlig ved forholdsvis lave midlere lystettheter, hvilket tilsvarer store faseavskjærings-vinkler.

Det er derfor oppfinnelsens formål å angi en fremgangsmåte og frembringe en anordning for lystetthetsstyring av gassutladningslamper ved regulert faseavskjæring, og som under bibehold av den enkle tilkobling av hjelpeelektroden muliggjør en nedsetning av nettflimret samt en for øyet tilstrekkelig konstant lysstrøm fra lampen også ved lavere lystettheter. Dette oppnås i henhold til oppfinnelsen ved de særtrekk som er angitt i patent-kravene 1 og 12, som henholdsvis angir oppfinnelsens fremgangs-måteaspekter og prinsipielle, koblingstekniske utførelse.

For å kompensere den nevnte usymmetri i lampeelektrodenes felt-forhold opprettes i henhold til foreliggende fremgangsmåte en usymmetri i faseskjæringsvinklene, hvilket vil si i tennings-utløsningen som med et større eller mindre tidsintervall går forut for utladningens begynnelse for halvperiodene med motsatt polaritet i den påtrykte vekselspenning. Under utnyttelse av en taktsignalkilde med dobbelt nettfrekvens og en referansesignalkilde med etterkoblet komparator, som bestemmer de tennings-utløsende skjæringstidspunkter for taktsignalet og referansesignalet, bevirker den nettfrekvente forskyvningssignalkilde i den angitte kretskobling over et blandingsledd en faseforskyvning av referansesignalet og/eller taktsignalet fra. den opprinnelige faseverdi eller tidsforløp og dermed den ønskede innbyrdes forskyvning mellom tenningsutløsningene i de på-følgende halvperioder av den påtrykte vekselspenning. Særlig gunstig og enkelt er det herunder å tilføre et korrigerende forskyvningssignal til referansesignalkilden, som forøvrig normalt avgir et tidsmessig hovedsakelig konstant grunnsignal, idet referansesignalkilden tilsluttes en tilsvarende signal-kilde.

Prinsipielt kan det oppnås en viss reduksjon av nettflimret

ved lamper av foreliggende art allerede ved innføring av en konstant korrigerende innbyrdes forskyvning mellom tennings-utløsningen i påfølgende halvperioder av den påtrykte vekselspenning .

En særlig effektiv løsning oppnås imidlertid i henhold til en videreutviklet utførelse av oppfinnelsen ved korrigerende faseforskyvning av tenningsutløsningen i samsvar med en størrelse som er avhengig av lystetthetsstyringens faseavskjæringsvinkel. Herved kan det på enkel måte tas hensyn til tenningsforsinkel-sens avhengighet av strømgjennomgangen i den forutgående brenn-periode samt av varigheten av den forutgående brennpause. Herunder kan det også tas hensyn til øyets forskjellige følsom-het for flimmer ved forskjellige lystettheter.

Ved den nevnte styring av.faseskjæringen under bestemmelse av faseskjæringsvinkelen utfra skjæringstidspunktet mellom et taktsignal med dobbelt nettfrekvens og et styrbart referansesignal frembringes den nettfrekvente signalkomponent av det sistnevnte signal, i henhold til en særlig hensiktsmessig ut-førelsesform av oppfinnelsen, med et halvbølgelignende tids-forløp som strekker seg over en del av en nettspenningsperiode. Når den påtrykte vekselspenning uten ytterligere faseforskyvning anvendes for frembringelse av det halvbølgelignende tidsforløp,

r

vil dette f. eks... strekke seg over i det minste .en del av en halvperiode. Den forskyvning av det halvbølgelignende signal-foirløp i taktsignalets amplityderetning som oppnås ved forskyvning av faseskjæringen sammen med størrelseforandringen av

den hovedsakelig konstante referansesignalkomponent, frembringer uten videre en forandring av tenningsutløsningens faseforskyv-ningsvinkel i avhengighet av nevnte konstante referansesignalkomponent, hvilket vil si av den ukorrigerte faseskjæringsvinkel og dermed av den midlere lystetthet, samt med en maksimalverdi i det midlere styreområde. Dette gir allerede i mange tilfeller en tilstrekkelig tilpasning til den tidligere omtalte faseskjæringsavhengige tenningsforsinkelse og således til øyets flimmerfølsomhet. I tillegg til dette kan det imidlertid for amplityden av den nettfrekvente referansesignalkomponent med enkle midler innføres en ytterligere avhengighet av den konstante referansesignalkomponent og den ukorrigerte faseskjæringsinn-stilling, med det formål og ytterligere forbedre den ønskede tilpasning. En sådan amplitydeforandring av den nettfrekvente referansesignalkomponent er i alle fall å anbefale ved anvendelse av et firkantformet tidssignal for denne signalkomponent, som da vil ha et konstant forløp i snittområdet med taktsignalet.

På annen måte enn som angitt ovenfor i forskjellige varianter

ved overlagring av et hovedsakelig konstant referansesignal med en nettfrekvent signalkomponent, kan den korrigerende fase-skjæringsforskyvning i henhold til en spesiell utførelsesform av oppfinnelsen også oppnås ved anvendelse av et taktsignal med dobbelt nettfrekvens samt med forskjellig amplityde og/eller steilhet i innbyrdes påfølgende perioder. En sådan modifisering av taktsignalets tidsforløp i innbyrdes påfølgende perioder (dobbelt nettfrekvens) tilsvarer videre overlagring av en periodisk nettfrekvent signalkomponent og kan nærmere bestemt oppnås i praksis ved hjelp av kjente koblingskomponenter, f.eks. på grunnlag av vanlige pulsgeneratorer for sagtannspenning.

Den muliggjør imidlertid i foreliggende sammenheng bestemmelse

av korrigert faseskjæringsvinkel med et konstant og således særlig enkelt innstillbart referansesignal.

En annen videreutvikling av foreliggende oppfinnelsesgjenstand for faseskjæringsstyring av gassutladningslamper under anvendelse av et periodisk taktsignal og et referansesignal be-nytter seg av et taktsignal med nedsatt steilhet i signålperiodens begynnelse- og/eller et sluttoråde. Et sådant tidsforløp av taktsignalet muliggjør en relativ økning av styre- eller inn-stillingsfølsomheten for lystettheten ved forholdsvis små og naturligvis også ved forholdsvis store faseskjæringsvinkler, hvilket vil si henholdsvis ved forholdsvis høy og forholds-

vis lav lystetthet. Dette betyr en tilpasning til øyets føl-somhet for lystetthetsforandringer i avhengighet av forskjellige utgangsnivåer for lystettheten.

Dette forhold utnyttes ved en videreutviklet utførelse av oppfinnelsen, hvorunder taktsignalet avledes ved avsnittsvis omkobling eller utkobling av den påtrykte vekselspenning. På

denne måte kan f.eks. et taktsignal med sagtannlignende tids-forløp og avtagende steilhet ved såvel små som store faseskjæringsvinkler oppnås ved enkel polaritetsomkobling av en sinusformet vekselspenning i innbyrdes påfølgende toppunkter

(90° og 270°), hvorunder disse omkoblingspunkter ved faseforskyvning av det behandlede vekselspenningssignal legges til begynnelsespunkt og sluttpunkt av den påtrykte vekselspennings halvperioder. Steilheten av taktsignalet avtar da i den annen halvdel av en halvperiode av den påtrykte spenning, slik det er ønskelig, mens taktsignalet oppviser tiltagende steilhet i den første halvdel av en sådan halvperiode. Dette gir den ovenfor angitte optimalisering av styreforløpet.

Det skal påpekes at de ovenfor angitte utførelsesformer av oppfinnelsen utgjør en vesentlig bestanddel av en faseskjæringsstyring med utligning av usymmetri, men også uavhengig av en sådan utligning med fordel kan anvendes for forbedret tilpasning av styringsfølsomheten til øyets følsomhet overfor lystetthetsforandringer ved lystetthetsstyring av gassutladningslamper .

En annen videreutvikling av foreliggende oppfinnelsesgjenstand, som likeledes har anvendelse utover utligning av usymmetri ved faseskjæringsstyring, består i at det ved en størrelse av referansesignalet over amplityden av et periodisk taktsignal ved bakflanken av taktsignalet frembringes en kortvarig forandring av referansesignalet eller taktsignalet inntil det oppnås en innbyrdes skjæring av de to signaler. Ved en overskridelse av det utstyringsområde som kan utnyttes for skjæringspunktbe-stemmelse, hvilket vil si ved meget små faseskjæringsvinkler, fremtvinges således likevel et skjæringspunkt. Herved, ute-lukkes at det ved en sådan overstyring ikke lenger kan frembringes differensielle tenningsimpulser. Differensierende ' overføringselementer foreligger imidlertid alltid i praksis mellom skjæringspunktbestemmelsen og lampens effektbryter, f.eks. en tyristorbryter.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet ved hjelp av ut-førelseseksempler og under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser et prinsippskjerna for et lystoffrør med faseavskjæringsstyring, Fig. 2 viser et tidsdiagram for forskjellige signaler som opp-trer i den kobling som er vist i fig. 1, Fig. 3 viser et karakteristisk diagram for tenningsforsinkelsen og den avskjæringskorreksjon som funksjon av faseskjærings-vinklen som oppnås i den viste kobling i fig. 1, Fig. 4 er et tidsdiagram for en modifisert faseavskjæringsstyring med utligning av usymmetri, Fig. 5 er et blokkskjema for en innretning for faseavskjæringsstyring i henhold til fig. 4, og Fig. 6a og fig. 6b viser hvert sitt tidsdiagram for en ytterligere modifisering av faseavskjæringsstyringen med utligning av usymmetri.

I fig. 1 er det vist et lysstoffrør L med to elektroder Eg og

E^som er oppvarmet ved hjelp av lavspenningskilder Hq og H^, samt en jordet hjelpeelektrode E^, idet elektrodene EQog E^ gjennom drosselspoler Dr^og Dr^ samt en tyristoromkobler LS er innkoblet mellom en faseleder PH og nullederen MP i et veksel-strømsystem. Omkobleren LS mottar i løpet av hver halvperiode av den påtrykte vekselspenning u nen tenningspuls fra en tenningstransformator Tr^ som utgjør utgangsenhet for' en faseavskjæringsstyring Ps, og kobles ut ved hver nullgjennom-gang av den tilførte vekselspenning ved slukning av vedkommende tyristorer.Faseavskjæringsstyringen PS mottar over en nett-transformator Trn en lavspent referansevekselspenning , som er jordet på den ene side, såvel som en jordsymmetrisk like-spenning UQover en likeretter G.

Faseavskjæringsstyringens oppbygning og arbeidsfunksjon vil bli nærmere forklart under henvisning til signaldiagramet i fig. 2.

F.eks. en aktiv referansesignalkilde Q , hvis effektforskyvning på ikke vist måte kan utledes fra likespenningen U^, avgir en manuelt innstillbar eller på annen måte regulerbar styrespenning U , hvis grenseverdier U og U , = U_ ,„ er antydet i fig. 2.

r rmin rmaks 0/2 ^ Den til enhver tid foreliggende verdi av U rbestemmer utløsnings-terskelen for et terskelverdi-blandingsledd M rsom utgjøres av en enkel transistor og fra en forskyvningssignalkilde Q som

w

annen inngangsstørrelse tilføres en vekselspenning u w, som fast-legger avskjæringsforskyvningen. Så lenge u w er positivt større enn U^, sperrer blandeleddet M , således at det på den inverterende inngang til en komparator K utført som differensial forsterker, foreligger et referansesignal u som ved spennings-deling i summeringsmotstandene R og Rq er bestemt ved for-skjellen mellom Uq og U . Den ikke inverterende inngang til komparatoren K tilføres fra en taktsignalkilde Q sdet taktsignal ug som er antydet i fig. 2 og svinger jordsymmetrisk med sagtannlignende tidsforløp. Ved ukorrigert skjæringstidspunkt tzmellom u^ og ug blir utgangssignalet fra K, ved tilstrekkelig stor forsterkning eller ved ikke vist hjelp av en trigger eller lignende, spranglignende positiv og frembringer over et tennings-differensieringsledd D^ en tenningspuls til hjelpetyristoren V , som i sin tur kobler inn effektomkobleren LS gjennom tennings-transf ormatoren Tr z •• Derved bestemmer' U rfaseavskjæringsvinklen

j<P z, målt mellom tidspunktet t^på bakflanken av ug og t^, hvorved t^ved synkronisering sammenfaller med nullgjennom-gangene for vekselspenningen u^. Derved er det antatt at u er i fase med den påtrykte vekselspenning u^. Periodene av taktsignalet u smed dobbelt nettfrekvens tilsvarer altså

den påtrykte vekselspenningshalvperioder.

Avskjæringsvinklen ( f z liksom også ytterligere fasevinkler som. vil bli omtalt i det følgende, er antydet i tidsdiagrammet i fig. 2, idet det er tatt hensyn til vinkelfrekvensen w for den påtrykte vekselspenning.

Når nå vekselspenningen u^ underskrider styrespenningen U , hvilket i henhold til fig. 2 er tilfellet mellom t^ og t^,

så blir.blandeleddet M ledende, og over summeringsmotstandene R , R , R. overlagres U , u oq Un på den inventerende inngang

rwO * r w . 0

av komparatoren K for dannelse av det resulterende referansesignal u , som nå inneholder de halvbølgeformede signalkomponen-ter u . Grunnfrekvensen av den sistnevnte tilsvarer frekvensen

P

av den påtrykte vekselspenning u^. Dermed foreligger for de antydede negative halvperioder av u og u , hvori den lampeelektrode E^, som har potensial forskjellig fra hj elpeelektroden E^og således påtrykkes høyere feltstyrke, er positiv i forhold til Eq og derfor er underlagt en relativ høy tenningsforsinkelse, en tidsmessig fremskyvning av tenningsutløsningen med nedsatt avskjæringsvinkel ^ z^., hvorved det oppnås en mer eller mindre fullstendig kompensasjon av den usymmetri av tenningsforsinkeIsene som betinges av hjelpeelektroden.

Det korrigerte avskjæringstidspunkt t Z , K og dermed korreksjonen av avskjæringsvinklen A & avhenger, slik det vil fremgå av fig. 2, av amplityden A u^ av den nettfrekvente signalkomponent u^ og dermed på grunn av terskelverdi-blandeleddet M av den tidsmessige hovedsakelig konstante utgangsverdi for referansesignalet u^_, samt i sin tur også av tidsforløpet av u^. såvel som u .

P

En justeringsmulighet med henblikk på A utgjøres i foreliggende utførelseseksempel av forskyvningssignalkilden Q wsom er utført som potensiometer. Dessuten kan den faseforskyver Ph wsom er stiplet antydet i fig. 1, innkobles mellom Q w og ^ ut^ r, således at det oppnås en forskyvning av den maksimale avskjæringskorreksjon til et område med mindre lystetthet. Faseforholdet

for u r tilsvarer da ikke lenger fasen av u , således at synkro-w a n2niseringen av taktsignalet u shensiktsmessig bør avledes direkte fra u^ .

tr

Tidsforløpet av u , slik det er antydet i fig. 2, avledes i referansesignalkilden Qs ved hjelp av et 90° fasedreiningsledd Ph med etterfølgende polaritetsomkobler P for u . En inver-

s tr teringsforsterker Vl. med to kanaler stiller for hver nett-spenningshalvperiode et avsnitt mellom 270° og, 90° av den sinusformede spenningskurve i beredskap, idet dette avsnitt over en omkobler S ved hjelp av en koblingsforsterker V over-føres synkront med den nevnte halvbølge polaritetsriktig til den ikke inverterende inngang for komparatoren K. En sådan utførelse har som fordel enkel og nøyaktig synkronisering såvel som ønsket steilhetsnedsettelse av tidsforløpet ved forholdsvis lave og forholdsvis høye avskjæringsvinkler og dermed for henholdsvis høye og lave lystettheter.

Bidragene fra de forskjellige styrespenninger og signaler er i foreliggende utførelseseksempel avstemt slik i forhold til hver-andre at korreksjonen av faseavskjæringen først blir virksom ved avskjæringsvinkler over 90°. Deretter smiger . A omtrent til midten av den annen halvdel av halvperioden, for fremtil fullstendig mørkeutstyring atter å avta til null. En karakter-istikk A ( j>^ over ( j? z med et sådant forløp er antydet i fig. 3. Den avtagende korrektur med redusert lystetthet er, som tidligere angitt, i alminnelighet ikke forstyrrende. Til sammenligning er i fig. 3 også forløpet av den differensierte tenningsforsinkelse A ( j? over f( > z antydet kvalitativt. Som det vil fremgå finner, det ved midlere lystettheter sted en vidtgående kompensasj onstilpasning mellom kurvene A ( j?^og A ^() ^ .

For å oppnå sikrere full utstyring og nullutstyring av lystettheten er grenseverdiene urrninog urma^sfor referansesignalet i henhold til fig. 2 innstilt henholdsvis under og over grenseverdiene av taktsignalet u . Om nå ved innstilling av u . ,

s J rmm hvilket vil si uten skjæring mellom u^ og ug over tennings-differensieringsleddet D å kunne utløse innkoblirigen av effektomkobleren LS og hjelpetyristoren V ved tidspunktet t^,

er det i henhold til fig. 1 anordnet et kompensasjons-differen-sieringsledd D, k som på inngangssiden er forbundet med taktsignalkilden Qg og på utgangssiden med den inverterende inngang for komparatoren K over et rettet blandeledd M, i form av en koblings-transistor. Dette ledd D^ frembringer ved tidspunktet tQ for bakflanken av u s en kort puls ud ,, som overlagrer seg med urmin og derved frembringer en tilsvarende positiv tenningspuls på utgangssiden av komparatoren K. Det rettede blandeledd M^. for-hindrer derved en påvirkning av spenningsforholdene i avskjærings-styringen utenfor varigheten av differensialpulsen u^. Prinsipielt kan forøvrig også en tilsvarende skjæringskorreksjon anordnes,

for taktsignalet ug.

I fig. 4 er det antydet en mulighet for avskjæringskorreksjon med likeledes sinus/sagtann-formet taktsignal u s, men med firkantformet tidsforløpe- for en periodisk referansesignalkomponent u ,i et forenklet tidsdiagram av samme art som i fig. 2. Ved konstant amplityde A u^_ av denne signalkomponent vil det åpen-bart oppnås en tiltagende skjæringsvinkelkorreksjon A z frem til mørkeutstyring, samt i samsvar med den avtagende steilhet av tidsforløpet for u . Et lineært sagtannforløp for u kan

s s imidlertid anvendes for en eventuelt ønsket konstant avskjæringskorreksjon med hensyn på^z.Når f. eks. et lineært sagtannf orløp av ug foretrekkes av koblingstekniske grunner, kan på den annen side praktisk talt hvilket som helst ønsket kurveforløp av A p( > ^ over realiseres på grunnlag av avhengigheten av amplityden

A u^ av u , henholdsvis p < . Også en ytterligere fasefor-' skyvning mellom den periodiske komponent av u rpå den ene side og ug, henholdsvis u il på den annen side, slik som antydet i fig. 1 ved hjelp av faseforskyveren Phw, kan frembringes for å konsen-trere eller begrense avskjæringskorreksjonen til bestemte deler av halvperiodene av den påtrykte spenning.

For virkeliggjørelse av den sistnevnte utførelsesform kan det anvendes en kretskobling som vist i fig. 5. Her er det skjema-tisk antydet en kilde Q pfor en rektangelformet, periodisk referansesignalkomponent u med amplitydestyreinngang Ea og synkroniseringsinngang Es. Amplitydestyringen av u i avhengighet av referansesignalet u^oppnås gjennom et justerings-ledd St, således at forandringssteilheten av u' rmed hensyn på ur kan hensiktsmessig tilpasses. I et blandeledd M overlagres u og u . Det resulterende referansesignal overføres sammen med det taktsignal u som kommer fra en kilde Q, til komparatoren K, som liksom i fig. 1 styrer effektomkobleren LS. Herved er de vesentlige koblingselementer for utførelsesvarianten i fig. 4 antydet.

På i og for seg nærliggende måte kan kilden Q, slik det er stiplet antydet i fig. 5, styres over en nettfrekvent synkro-niseringskobling Sy, som følgelig aktiveres i takt med nettfrekvensen to , på sådan måte at det i innbyrdes påfølgende perioder av taktsignalet frembringes amplityde- og/eller steil-hetsforskjeller eller lignende nettfrekvente avvikelser i tids-forløpet. Disse kan i sin tur utnyttes for en avskjæringskorreksjon med det formål å oppnå utligning av usymmetri.

I fig. 6a og 6b er tilsvarende fremgangsmåtevarianter antydet. Avvikende amplityder eller amplitydestillinger for sagtann-flanken i påfølgende perioder i henhold til fig. 6a gjør det mulig, liksom avvikende steilheter i henhold til fig. 6b,

ved konstant ref eransesignal ur å oppnå korreksjon a2

av avskjæringsvinklen. Den tilsvarende nettfrekvente signalkomponent eller parameter kan f.eks. innstilles, slik som antydet i fig. 6a, på sådan måte at det ved mørkeutstyring av utladningen ved den foretrukkede lampeelektrode, ved utladning av den andre elektrode allerede oppnås en korreksjon a fl>zq av avskjæringsvinklen som utligner maksimale tenningsforsinkelse.

Det kan dessuten anvendes en funksjonelt avhengig, automatisk styring av steilhets- og amplitydeavvik i påfølgende perioder av taktsignalene u SX 1 og u S ^„ - i avhengighet av avskjæringsvinklen eller lystettheten,- slik det er antydet ved de stiplede tids- forløp i fig. 6a og 6b. ' Koblingsteknisk kan denne automatiske styring f.eks. oppnås ved den antydede stiplede styreforbindelse X i fig. 5 mellom referansesignalkilden Q r og synkroniserings-koblingen Sy eller direkte til taktsignalkilden Q.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for lystetthetsstyring av gassutladningslamper ved hjelp av faseavskjæring av en påtrykt vekselspenning, hvorunder tenning av lampens utladningsstrekning finner sted ved hjelp av en kapasitiv hjelpeelektrode som i det minste tilnærmet ligger på samme potensial som en av lampeelektrodene, karakterisert ved at i de halvperioder av vekselspenningen som tilsvarer et negativt potensial for nevnte lampeelektrode med omtrent samme potensial som hjelpeelektroden, overfor lampeelektroden med potensial forskjellig fra hjelpeelektroden, utløses tenningen ved en tidligere spenningsfase enn i de øvrige halvperioder av vekselspenningen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte faseforskyvning av tenningsutløsningen finner sted med en størrelse som er avhengig av lystetthetsstyringens avskjæringsvinkel.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at nevnte faseforskyvning ■av tenningsutløsningen utføres med en maksimalverdi for avskjæringsvinkler i den annen halvdel av vedkommende halvperiode av den påtrykte vekselspenning.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller 3, og hvorved faseavskjæringsvinklen bestemmes ved skjæringstidspunktet mellom et periodisk taktsignal med dobbelt nettfrekvens og et styrbart referansesignal,■- karakterisert ved at nevnte referansesignal (u ) omfatter en periodisk signalkomponent (u ) med en grunn- P frekvens tilsvarende den påtrykte vekselspenning.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at den periodiske, nettfrekvente signalkomponent (U p) i referansesignalet (ur) oppviser et halvbølgelignende tidsforløp som strekker seg over en del av en periode av den påtrykte vekselspenning.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at den periodiske, nettfrekvente signalkomponent (Upr) i referansesignalet (u^.) oppviser et rektangelformet tidsforløp som strekker seg over en del av en periode av den påtrykte vekselspenning.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at amplityden (A u ) av den periodiske nettfrekvente signalkomponent (u , u ) forandres i avhengighet av referansesignalets størrelse, som er hovedsakelig tidsmessig konstant.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 5 - 7, karakterisert ved at et taktsignal (u -, u 9) med dobbelt nettfrekvens og forskjellig amplityde og/eller steilhet i innbyrdes påfølgende perioder anvendes for faseavskjæringsstyringen.

9. Fremgangsmåte for lystetthetsstyring av gassutladningslamper ved hjelp av faseavskjæring av en påtrykt vekselspenning, hvorunder avskjæringsvinklen er bestemt ved avskjæringstids-punktene mellom et periodisk taktsignal med dobbelt grunnfrekvens i forhold til den påtrykte spenning og et styrbart referansesignal, særlig som angitt i et av de forutgående patentkrav, karakterisert ved at det anvendes et taktsignal (us ) med nedsatt steilhet med hensyn på tiden i begynnelse-og/eller endeområdet av signalets taktperiode.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at taktsignalet (ug) avledes ved omkobling eller utkobling av visse avsnitt av den påtrykte vekselspenning.. '

11. Fremgangsmåte for lystetthetsstyring av gassutladningslamper ved hjelp av faseavskjæring av en påtrykt vekselspenning, hvorunder faseavskjæringsvinklen bestemmes av skjæringstidspunktet mellom et periodisk taktsignal og et styrbart referansesignal, særlig som angitt i et av de forutgående patentkrav, karakterisert ved at det ved verdier av referansesignalet (ur ) som ligger utenfor amplityden av det periodiske taktsignal (u ), ved bakflanken (tn ) av taktsignalet frembringes en kortvarig forandring av referansesignalet eller taktsignalet inntil det oppnås en skjæring mellom de to signaler.

12. Anordning for utførelse av fremgangsmåter som angitt i krav 1-11, og utstyrt med en taktsignalkild e og en referansesignalkilde, som for bestemmelse av faseavskjæringen av den påtrykte vekselspenning er tilsluttet en komparator, karakterisert ved at i det minste en av nevnte signalkilder, fortrinnsvis referansesignalkilden (Qr) er forbundet med en forskyvningssignalkilde (Qw ) innrettet for vekslende innstilling av f aseavskjæringsvinklen ( ( p ) for innbyrdes påfølgende halvperioder av den påtrykte vekselspenning (un) .

13. Anordning som angitt i krav 12, karakterisert ved at referansesignalkilden (Q ), henholdsvis taktsignalkilden (Q ), er tilsluttet forskyvningssignalkilden (Q ) gjennom et blandeledd (M ) med en styr- W IT bar terskelverdi for den periodiske referansesignalkomponent (Up). i avhengighet av referansesignalet (ur) •

14. Anordning som angitt i krav 12 eller 13, karakterisert ved at forskyvningssignalkilden (Qw ) er tilsluttet den påtrykte vekselspenning (un ) gjennom en faseforskyver (Ph ).

15'. Anordning som angitt i krav 12 - 14, karakterisert ved at taktsignalkilden (Q ) omfatter en polaritétsomkobler (P), som over et fasedreieledd (P hg) er tilsluttet den påtrykte vekselspenning (un)•

16. Anordning som angitt i krav 12 - 15, karakterisert ved at den omfatter et dif f erensieringsledd (D^,) som på sin inngangsside er forbundet med taktsignalkilden (Q ) og på sin utgangsside gjennom et S retningsvirkende blandeledd (M^J er forbundet med faseavskjæringsstyringen, samt innrettet for kompensasjon av bortfall av skjæringspunkt mellom referansesignalet (u ) og taktsignalet ( <u>s ).