NO780186L

NO780186L - Styreanordning for elevatoranlegg.

Info

Publication number: NO780186L
Application number: NO780186A
Authority: NO
Inventors: John Charles Doane; Joseph Bittar
Original assignee: Otis Elevator Co
Priority date: 1977-01-21
Filing date: 1978-01-18
Publication date: 1978-07-24
Also published as: NL7800609A; NZ186049A; BE863152A; ATA42878A; IT1155780B; CA1116325A; AU3234578A; ZA78339B; GB1597641A; FR2377961B1; DE2802526A1; DK29278A; BR7800304A; FI780167A; IT7847731A0; JPS5393546A; CH630318A5; AU507366B2; AT363220B; SE7800708L

Description

Styreanordning for elevatoranlegg.

Oppfinnelsen angår en styreanordning for elevatoranlegg med flere kabiner som betjener et antall etasjer, omfattende gruppestyreutstyr som er felles for et antall kabiner med hovedetasjeregistreringsinnretning som frembringer hovedetasjesignaler, og kabinstyreutstyr for hver kabin med kabinbetjeningsapparat, anropsregistreringsinnretning og kabinposisjonsindikator, av hvilke de to sistnevnte frembringer anrops- og kabinposisjonssignaler, hvilken styreanordning er forbundet både med kabinstyreutstyret og gruppestyreutstyret for å motta kabinanrop og kabinposisjonssignaler og hovedetas j esignaler .

Overbestemmende styreanordninger for grupper av ele-vatorer tilstreber vanligvis opprettholdelse av kabindriften for å betjene etasjene i en bygning uansett om utstyret som styrer kabinene som en overbestemmende gruppe kan svikte. Denne hensikt oppnås vanligvis ved å tilordne et særskilt styreutstyr for hver kabin og felles overbestemmende styreutstyr ut'over de individuelle styreutstyr for styring av kabinene som en overbestemmende gruppe.

Anvendelse av en vanlig datamaskin med kapasitet for

å utføre både styrefunksjonene for hver enkelt kabin i tillegg til de overbestemmende styrefunksjoner for grupper av kabiner har slått lite an i elevatorindustrien til tross for ønske om å oppnå den ovenfor nevnte fordel. Omkostningene hindrer nemlig anvendelsen av en særskilt datamaskin for hver kabin i elevatoranlegget for styring av den tilhørende kabin og en ekstra datamaskin for styring av kabinene i en overbestemmende gruppe. Anvendelsen av særskilte datamaskiner for

elevatoranlegg på denne måte ville kreve en løsning av pro-blemenet ved å overføre styresignaler mellom den overbestemmende datamaskin og hver av datamaskinene for kabinene.

Nyere utvikling i halvlederindustrien har ført til billig produksjon av innretninger slik som mikrodatamaskiner og halvlederlagringsinnretninger som kan programmeres for spesiell anvendelse. Som følge herav er anvendelsen av en særskilt mikrodatamaskin og en lagrings innretning for hver kabin i gruppen, programmert for å styre driften av den til-hørende kabin og en ekstra mikrodatamaskin kombinert med lagringsinnretning programmert for drift av bestemte kabiner som en overbestemmende gruppe blitt økonomisk mulig. Driften av en slik styreanordning er avhengig av påliteligheten av kombinasjonen av datamaskin og hukommelse for styring av de overbestemmende funksjoner ved overføring av signaler til og motta kabinstyresignaler fra datamaskiner og lagringsinnretninger i forbindelse med hver av kabinene i elevatoranlegget.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en styreanordning av den innledningsvis nevnte art som gir den ovenfor nevnte fordel på økonomisk basis.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en programlagringsinnretning som lagrer styreinstruksjonsprogrammer for hver kabin og for grupper av kabiner, en kabinbehandlingsinnretning som er forbundet med- programlagringsinnretningen for i tur og orden å utføre et første sett operasjoner ifølge hvert kabinprogram for å levere et første sett kabinstyresignaler i samsvar med tilhørende kabinanrops- og kabin-posis jonssignaler og tilføre det første kabinstyresignal til det tilhørende kabinbetjeningsapparat, og en gruppebehandlingsinnretning som er forbundet med programlagringsinnretningen og med kabinbehandlingsinnretningen for i tur og orden å ut-føre et andre sett operasjoner ifølge hvert gruppeprogram for å levere gruppestyresignaler i samsvar med de valgte første kabinstyresignaler og hovedetasjeanropssignaler til kabinbehandlingsinnretningen som leverer andre kabinstyresignaler i samsvar med gruppestyresignalene og fordele de andre kabinstyresignaler til vedkommende kabinbetjeningsapparat for å sette den tilhørende kabin i drift i samsvar med hovedetasje-anropssignalene som overbestemmende gruppe.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgår av kravene 2-12.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. IA viser et forenklet blokkskjema for en del av en styreanordning ifølge oppfinnelsen for alle kabiner i et elevatoranlegg for styring av disse som en overbestemmende gruppe. Fig. IB viser et forenklet blokkskjema for en del av styreanordningen ifølge oppfinnelsen med en enkelt kabin i et elevatoranlegg for styring av vedkommende kabin. Fig. 2 viser et forenklet koplingsskjerna for noen hovedetasjeanropskretser i gruppestyreutstyret for et elevatoranlegg ifølge oppfinnelsen. Fig. 3A og 3B viser forenklede koplingsskjemaer for en del av hovedetasjeanropsvelgekretsene for styreanordningen ifølge oppfinnelsen i forbindelse med hovedetasjeanropskretsene på fig. 2. Fig. 4,5 og 6 tilsammen viser et forenklet koplings-skj erna for en del av kretsene i styreanordningen ifølge oppfinnelsen for levering av styresignaler til et anlegg elevatorkabiner som en overbestemmende gruppe. Fig. 7,8,9A og 9B tilsammen viser et forenklet kop-lingsskjema for signaloverføringsutstyret for å forbinde den del av styreanordningen som er vist på fig. 4,5 og 6 med kretsene i hver av kabinene. Fig. 10 viser et forenklet koplingsskjerna for signal-overf øringskretsene i forbindelse med en enkelt kabin for å forbinde kretsene som er vist på fig. 7,8,9A og 9B med vedkommende kabins styrekretser. Fig. 11,12 og 13 viser tilsammen et forenklet kop-lingsskjema for styrekretsen tilhørende en enkelt kabin for frembringelse av signaler for styring av vedkommende kabin.

Fig. 14 viser et forenklet koplingsskjerna for en

del av kabinanropsvelgekretsen i styreanordningen ifølge oppfinnelsen i forbindelse med en enkelt kabin.

Fig. 15 viser et forenklet koplingsskjerna for noen av kabinanropskretsene for en enkelt kabin. Fig. 16 viser et forenklet koplingsskjerna for en kabinstyresignalvelgekrets for en enkelt kabin. Fig. 17 viser et forenklet koplingsskjerna for et kabinbetjeningsapparat for en enkelt kabin. Fig. l8Aj18B og l8C viser koplingsskjemaer for til-koplingskretsene som er vist på fig. 2,15 og 16. Fig.19 viser et tidsdiagram for noen av de signaler som frembringes i styreanordningen ifølge oppfinnelsen.

Styreanordningen på fig. IA og IB anvendes for et elevatoranlegg med et antall kabiner a,b,....h som betjener flere etasjer i en ikke vist bygning. Styreanordningen omfatter et gruppestyreutstyr GCE som er felles for alle kabinene, og kabinstyreutstyr CCE(a) for en kabin a. Styreanordningen omfatter en gruppebehandlingsinnretning GPM, kabinbehandlingsinnretningen CPM som begge er omringet med strekede linjer og programlagringsinnretninger GROM og CROM (a).

Gruppebehandlingsinnretningen GPM og kabinbehandlingsinnretningen CPM omfatter e.t antall kretser som er for-.bundet med linjer av to tykkelser. De tynne linjer representerer individuelle signalledninger som danner forbindelse mellom kretsene og de tykke linjer indikerer et antall signalledninger som forbinder kretsene. Begge typer signalledninger som er vist på fig. IA og IB er også forsynt med pil-hoder som indikerer den ønskede retning av signalstrømmen mellom de forskjellige kretser. De betegnelser som i tillegg har små bokstaver i parantes refererer seg til kretser som tilhører de respektive kabiner i elevatoranlegget.

Gruppebehandlingsinnretningen GPM omfatter en

gruppe signalbehandledere GPU og en tilhørende gruppe logiske kretser som er forbundet med gruppeprogramlagringsinnretningen GROM, gruppestyreutstyret GCE og kabinbehandlingsinnretningen CPM. Toveissignalledningen GDØ-7 forbinder gruppebehandleren GPU med den tilhørende gruppe logiske kretser omfattende den logiske gruppe- kabinkrets G/C, gruppedatalagringsinnretningen GRAM og grupperegisteret GR. Utgangsledningen GAØ-15 fra grupperegisteret GR med den logiske gruppe-kabinkrets G/C, gruppedatalagringsinnretningen GRAM, gruppe-programlagrings innretningen GROM og gruppeutstyrvelgekr?etsen

GESC.

Ledningene GIO-7 og GDOØ-7 forbinder gruppeprogram-lagrinsinnretningen GROM og gruppedatalagringsinnretningen GRAM med gruppeomkoplingsinnretningen GS og ledningen GDØ-7 forbinder gruppeomkoplingsinnretningen GS med gruppebehandleren GPU.

Individuelle signalledninger 1HU, 2HD...THD forbinder gruppestyreutstyret GCE med gruppeutstyrsvelgekretsen GESC

for å motta signaler som representerer registrerte hovedetasjeanrop og tilføre disse via ledningen GDØ til gruppebehandleren GPU. I tillegg hertil leverer gruppebehandleren GPU signaler via ledningen GDØ til gruppeutstyrvelgekretsen GESC for overføring av hovedetasjeanrop tilbakestillingssig-naler via ledningen 1HU, 2HD....THD til gruppestyreutstyret

GCE.

Som vist på fig. IA, forbinder ledningene DTØ(a), DTØ(b)...DTØ(h) den logiske gruppe-kabinkrets G/C individuelt med de logiske kabin-gruppekretser C/G(a), C/G(b) og C/G(h^i som er deler av gruppebehandlingsinnretningen. For enkelthets skyld er de logiske kabin- gruppekretser for kabinene c-g ikke vist. I tillegg forbinder syv signalledninger DT1-DT7 den logiske gruppe-kabinkrets G/C med hver av de logiske kabin-gruppekretser.

Tre ekstra signalledninger XCRDY(a), XCRDY(b) og XCRDY(h) er vist på fig. IA men det er klart at lignende ledninger er anordnet for kabinene c-g, men for enkelthets skyld ikke vist på tegningen. Disse ledninger forbinder den logiske gruppe-kabinkrets G/C med de logiske kabin-gruppekretser C/G(a) etc. Den logiske gruppe-kabinkrets G/C er også forbundet via ledningen GSUS med gruppebehandleren GPU.

Kabinbehandlingsinnretningen CPM på fig. IB omfatter en kabinbehandler CPU(a) og tilhørende logiske kabinkretser som er vist som et antall rektangulære blokker forbundet mellom kabinbehandleren CPU(a), kabinprogramlagringsinnretningen CROM(a), kabinstyreutstyret CCE(a) og den logiske kabin-gruppekrets C/G(a). Det er imidlertid forutsatt tilsvarende kretser for kabinene b-h.

Toveissignalledninger CDØ(a) - CD7(a), forbinder kabinbehandleren CPU(a) med kabindataomkoplingsinnretningen SW(a) og kabinregisteret CR(a). Utgangs ledningene CAØ(a)- CA15 fra kabinregisteret CR(a) forbinder dette med kabindataomkoplingsinnretningen SW(a), kabinprogramlagringsinnretningen CROM(a) og kabinutstyrvelgekretsen CES(a). Kabinda.taom-koplingsinnretningen SW(a) er også forbundet med den logiske kabin-gruppekrets C/G(a) via ledningene GCAØ(a)-GC7(a), GCDØ(a) - GCD7(a) og DTS(a). I tillegg hertil er kabindataomkoplingsinnretningen SW(a) forbundet via ledningene CIOØ(a)-CI07(a) med kabinprogramlagringsinnretningen CRAM(a) og via ledningene CD00(a)-CD07(a) med kabindatalagringsinnretningene CRAM(a). Kabinbehandleren CPU(a) er forbundet med den logiske kabin-gruppekrets C/G(a) via ledningen CSUS(a).

I den følgende beskrivelse av de enkelte deler av styreanordningen ifølge oppfinnelsen er signalnivået binær "1" betegnet med L10 og signalnivået binær "0" er betegnet

med HL1. Videre er flere signalledninger vist på mere enn en figur og i det tilfellet er det etter ledningsbetegnelsen i parantes tilføyet figurnummeret hvor ledningen også opptrer.

Hovedetasjeregistreringskretsene anvender gassut-ladningsrør me kald katode som betjeningsknapper 1HU, 2HD... THD som vist på fig. 2 og for hovedetasjen og etasjene 2-6, 7-11 og 12-T anvendes også slike som vist i U.S.-patentskrift nr. 3.6l4.995 og som det her for enkelhets skyld henvises til. Hver av disse rør er forbundet med en klemme II i en optisk koplingsomformer l8A som vist på fig. 18A og skal beskrives nærmere i forbindelse med denne. Hver optiske koplingsomformer l8A er også forbundet med ledningen BO og ledningen AC1 i mateinnretningen PSI. Mateinnretningen PSI leverer en spenning på ca. 95 volt på ledningen AC1 i forhold til ledningen BO og en spenning på ca. 150 volt på ledningen BO i forhold til jord. Por drift av hovedetasjeanropskretsen er spenningen mellom ledningene AC1 og BO og ledningene BO og jord l80° fase forskjøvet med hverandre.

Hver av gassutladningsrørene leder strøm fra ledningene B+ - BO når en person berører trykknappen. Dette representerer et hovedetasjeanrop for vedkommende etasje ved tilførsel av øket spenning fra rørets katode til inngangsklemmen II i den optiske.koplingsomformer 18A som leverer et binært signal "0" til ledningen som er forbundet med utgangsklemmen S. For å slette et registrert hovedetasjesignal blir et binært signal "0" tilført via tilbakestillingsledningen 1HUR, 2HUR...THDR til tilbakestillingsklemmen R i den tilhørende optiske kop-lings omforme r som er forbundet med et ledende gassutladnings-rør. Som reaksjon på det binære signal "0" som påtrykkes tilbakestillingsklemmen, vil anodespenningen i røret minske til en verdi mindre enn holdespenningen og røret vil slukke slik at det registrerte anrop slettes. Anropssignaler for etasjer høyere enn hovedetasjen tilføres via ledninger 1HUS, 2HUS j 6HUS, 7HUS, 11HUS og 12HUS til inngangene 12,13,2,3,14 og 15 i par av hovedetasjevelgere 30 og 32 (fig. 3A). På samme måte blir anropssignaler fra etasjer lavere enn hovedetasjen tilført via ledninger 2HDS, 6HDS, 7HDS, 11HDS, 12HDS og THDS til innganger 13,2,3,14,15 og 4 i andre par hovedetas jeanrops velgere 34 og 36 (fig. 3B). Ekstra hovedetasjeanropssignaler tilføres andre innganger. Hver av utgangene 5 i de fire hovedetasjevelgere 30,32,34 og 36 er forbundet

med en felles ledning GDØ for overføring av et binært signal til gruppebehandleren GPU (fig. 4) svarende til et valgt hovedetasjeanrop. Hovedetasjeahrop som bevirker at tilsvarende binært signal overføres via ledningen GDØ velges ved til-førsel av et trebit binært signal på ledningene GAØ, GA1

og GA2 til velgeinngangene 9,10 og 11 i en av de fire velgere og et binært signal "0" via ledningene EU1, EU2, EDI eller ED2 til styreinngangen 7 i en av de fire velgere slik det skal beskrives nærmere nedenfor.

Ledningen GDØ er også felles for inngangene 13 i fire åtte bits adresserbare låsekretser som anvendes som hovedetasjeanropstilbakestillingssignalvelgere 38,40,42 og 44 (fig. 3A og 3B). Et hovedetasjetilbakestillingssignal til-føres selektivt fra en av utgangene 5,6,7,9,10,11 eller 12

til en av de fire velgere via ledningene 1HUR, 2HDR....THDR til tilbakestillingsklemmen i en valgt optisk koplingsomformer l8A som følge av et tilbakestillingssignal som tilføres inngangen 13 i vedkommende velger via ledningen GDØ og som følge av et trebits binært signal som via ledningene GAØ, GA1 og GA2 tilføres datavelgeinngangene 1,2 og 3 i tilsvarende til-bakestillingskrets 38,40,42 eller 44 og et binært signal "0" som via ledningene EU3, EU4, ED3 eller ED4 tilføres styreinngangen 14 i den valgte velger.

Overføring av registrerte hovedetasjeanrop og til-bakestillingssignaler skjer ved hjelp av et par dekodings-

og demultipleksenheter 46 og 48 som anvendes som velgere.

Den første av disse 46 har inngangsklemmer 2 og 14 som er forbundet via ledningen GEXØ til en ytre tilkoplingskrets 72 (fig. 5). Ledninger GRX og GWX forbinder inngangene 1 og 3

med kretsene på fig. 5 mens inngangen 15 beholder jordpotensial. I tillegg hertil forbinder ledningen GA3 inngangsklemmen 13 i enheten 46 med grupperegistere GR(fig. 4). Som følge av signaler som tilføres inngangene i enheten 46 leveres et binært signal "0" fra utgangen 11 eller 12 via ledningene EU3 og EU4 til inngangen 14 i hovedetasjetilbakestillingsenheten 38 resp. 40 eller fra utgangene 6 og 7 via ledninger EU2 eller EU1 til inngangen 7 i hovedetasjeregistreringsen-heten 30 resp. 32 på fig. 3A.

Den andre dekodings-demultipleksenhet 48 på fig. 3B settes i drift som følge av et binært signal "Q" via ledningen i GEX1 fra enheten 72 på fig. 5 til inngangene 2 og 14. Inngangene 15,3,13 og 1 i enheten 48 er via ledningen HL1,

GWX, GA3 resp. GRX forbundet med jordpotensial. Denne enhet arbeider på samme måte som enheten 46 som er beskrevet ovenfor for å levere et binært signal "0" til inngangene 7,6 eller 11, 12. Enheten 48 leverer et binært signal "0" fra utgangen 7 eller 6 via ledningen EDI eller ED2 til inngangen 7 i hovedetas j eanropsregistreringssignalenheten 36 resp. 34 eller fra utgangen 11 eller 12 via ledningen ED3 eller ED4 til inngangen 14 i hovedetasjetilbakestillingsenheten 42 resp. 44.

Fig. 4,5 og 6 tilsammen viser et forenklet kop-lingsskjema for de innbyrdes forbindelser mellom gruppebehandlingsinnretningen GPU og de tilhørende kretser og omfatter seks åttebits dataregistre, en åttebits akkumulator, to åttebits midlertidige registre, en lagringsinnretning for lagring av program og subrutineadresser og en åttebits parallell binær regneenhet som kan utføre addisjon, subtraksjon og logiske operasjoner. Hver av disse operasjoner utføres i et forhåndsbestemt antall tidstilstander eller maskinperioder Tl, T2, T3, T4, T5, TII, WAIT og STOPP som hver krever to tids-perioder av et tidsstyresignal som tilføres inngangene 16 og 15 i gruppebehandlingsenheten GPU som leveres av oscillatoren 50 med en frekvens på 800 kHz. Oscillatoren 50 (fig. 4) kan være av vilkårlig art som leverer et par komplementære pulser med en repetisjonsfrekvens på 800 kHz og har pulsbredde på halvparten av sin periode. Disse pulser tilføres via ledningene G01 og G02 til inngangen 16 resp. 15 i gruppebehandleren GPU. Disse pulser har en form som er vist i tidsdiagrammet på fig. 19 og betegnes G01 og G02. Som følge av tilførsel av disse pulser til gruppebehandleren GPU leverer denne et pulssignal en repetisjonsfrekvens på

ca. 400 kHz med en pulsbredde på halvparten av dens perioder på utgangen 14 via ledningen GSYNC til ytre logiske gruppekretser. Signalet som tilføres via ledningen GSYNC har en form som er antydet med kurven GSYNC på fig. 19- Ledningene GSØ, GS1, GS2 forbinder utgangene 13,12 og 11 i gruppebehandleren med inngangene 3)2 og 1 i en tre til åtte linjers dekoder 70.

En normalt brutt bryter- GST har en klemme forbundet med ledningen HL1 og en annen klemme forbundet med inngangen 18 i gruppebehandleren GPU og betjenes manuelt til sluttet stilling for å tilbakestille til null den interne program-teller i gruppebehandleren. Ledningen GSUS er forbundet med inngangen 17 i gruppebehandleren GPU og med logiske gruppekretser på fig. 9A som skal beskrives nærmere nedenfor.

Som vist på fig. 4 forbinder ledning-ne GDØ, GDI... GD7 gruppebeh adlerens utganger 9,8,...2 med et par 4-bits parallelle toveis drivenheter 54 og 56. Utgangene 3,6,10 og 13 fra disse enheter 54 og 56 er via ledninger GDØ, GD1...GD7 forbundet med innganger 2,3,6 og 7 for overføring av et 8-bits adressesignal og et 8-bits kodesignal i fire bistabile låsekretser 58,60,62 og 64. De fire låsekretser 58,60,62

og 64 svarer til grupperegisteret GR på fig. IA slik det er antydet på fig. 4. Ledningene GW, GDI.... GD7 er også forbundet med utgangene 4,7,9 og 12 i et par datavelger/multi-pleksere 66 og 68 som er betegnet som gruppestyrebryter GS på fig. IA og 4. De overfører gruppedatasignaler via ledningene GDØ-GD7 fra gruppedatalagringsinnretningen GRAM (fig. 6) og gruppebehandlingsinstruksjonssignaler fra gruppeprogramlagringsinnretning GROM til inngangene 3,6,10 og 13 i enhetene 54

og 56. Ledningene GDØ, GD1...GD7 er forbundet med kretser som er antydet i parantes f.eks. med inngangene i et antall omformere på fig. 6 hvis utganger er forbundet med datalagringsinnretningen GRAM på fig.6 .

De bistabile låsekretser 58 og 62 i grupperegistre

GR mottar 8-bits adressesignaler på inngangene 2,3,6 og 7 og leverer komplementet av disse signaler på ledningene GAØ, GA1...GA7 til kretsene på fig. 6 som følge av et binært signal "1" via ledningen GT1 på tidsstyreinngangene 4 og 13-

De bistabile låsekretser 60 og 64 i grupperegistere GR mottar 8-bits kodesignaler på inngangene 2,3,6 og 7 og leverer tilsvarende og komplementære signaler på ledningene GA8, GA9.... GA15, GA8, til de logiske gruppekretser på fig. 5,6,7,8,9A og 9B som følge av et binært signal "1" på tidsstyreinngangene 4 og 13 via ledningen GT2.

Ledningene GSS, GSR, GCS og GD1EN er forbundet med styreinngangen 1 og 15 i datavelgerne 66 og 68 og drivkretsene 54 og 56 forbinder disse innganger med kretsene på fig. 5

slik det skal beskrives nærmere nedenfor.

Gruppebehandleren GPU leverer et 3_bits binært kodet tidsidentifikasjonssignal på ledningene GSØ, GS1 og GS2 fra utgangene 13,12 resp. 11 til velgeinngangene 1,2 og 3 i dekodings/demultiplekskretsen 70 (fig. 5)> Dekoderen 70 anvendes som en 3-8-linjes dekoder som leverer signaler via ledningene GT2, GT1, GTli og GT3 fra utgangene 14,13,12 og 11 til de logiske gruppekretser som er vist på fig..4,5 og 9A.

Ledningene GA14 og GA15 forbinder velgeinngangene 2 og 3 i 2-4 linjedekoderen 74 (fig. 5) med Q utgangene 11 og 8 i den bistabile låsekrets 54 (fig. 4). Dekoderen 74 har to ekstra velgeinnganger 14 og 13 som via ledningene GA10 og GAU er forbundet med Q-utgangene 11 og 8 i den bistabile låsekrets 60 (fig. 4). Styreinngangene 1 og 15 i dekoderen 74 er ved hjelp av ledningen HL1 forbundet med jord og ved hjelp av ledningen GA13 med utgangen 14 i den bistabile låsekrets 64.

Dekoderen 74 leverer et gruppelagringsvelgesignal på utgangen 10 som via ledningen GSS tilføres velgeinngangen 1

i et par datavelgerkretser 66 og 68. To ekstra utganger 11

og 12 er forbundet med inngangene 13 og 12 i en OG-portkrets 80D med to innganger hvis utgang 11 via ledningen GRSE er for-

bundet med to innganger 18 og 19 i en 4-16 linjedekodings-demultiplekser 90 (fig. 6).

Utgangen 11 fra OG-portkretsen 80D er også forbundet med inngangen 2 i en NAND-portkrets 84A hvis andre inngang 1 er forbundet med utgangen 10 i dekoderen 74. Utgangen 3 fra NAND-portkretsen 84A er forbundet med inngangen 5 i en NAND-portkrets 84B med to innganger hvis andre inngang 4 er forbundet via ledningen GRX med utgangen 3 i OG-portkretsen 80A som vist øverst til høyre på fig. 5- NAND-portkretsen 84B leverer et gruppelagringsavlesningssignal via ledningen GRS til styreutgangen 15 i et par datavelgere 66 og 68 (fig. 4).

Den ene halvdel 78B av en dobbelt flip-flop-krets

er med sin inngang 7 forbundet med utgangen 8 i en NAND-portkrets 84C med to innganger 9 og 10 som er forbundet med utgangene 2 og 8 i et par invertere 86A og 86D. Ledninger GPCW og GT3 forbinder inngangene 1 og 9 i de to invertere 86A og 86D med den respektive utgang'7 i 2-4 linjedekoderen 74

og med utgangen 11 i 3-8 linjedekoderen 70. Halvdelen 78B har en tilbakestillingsinngang 8 forbundet med utgangen 4 i inverteren 82B hvis inngang 3 via ledningen G01 er forbundet med utgangen fra oscillatoren 50. Inngangen 9 og tidsstyre-■ inngangen 6 i flip-flop-kretsen 78B opprettholdes på binært nivå "0" som antydet med HL1 og inngangen 12 holdes på binært nivå "1" som antydet med LIO. Flip-flop-kretsen 78B leverer et innføringssignal fra Q-utgangen 11 via ledningen GWX til inngangen 3 i velgerene 46 og 48 ,og til inverteren 82A som er forbundet med inngangen 20 i et par bare avlesbare lagringsinnretninger 96 og 98 (fig. 6) som skal beskrives nærmere nedenfor.

Et par flip-flop-kretser 76A-og 76B er vist øverst til høyre på fig. 5- Ledninger GT1I og GT2 forbinder innstillingsinngangen 10 og tidsstyreinngangen 11 i flip-flop-kretsen 76B med utgangene 12 og 14 i en 3-8 linjedekoder 70. Ledningen L10 forbinder tilbakestillingsinngangen 13 med et binært signalnivå "1" og ledningen HL1 forbinder datainngangen 12 med et binært signalnivå "0". Ledningen GCS forbinder Q-utgangen 9 i flip-flop-kretsen 76B med velgeinngangen 1 i-toveisdrivinnretningene 54 og 56 (fig. 4).

Flip-flop-kretsen 76A har tilbakestillingsinngangen 1 og tidsstyreinngangen 3 forbundet via ledninger GT3 og GT2 med utgangene 11 og 14 fra 3-8 linjedekoderen 70. D inngangen 2 og innstillingsinngangen 4 er forbundet med et binært signalnivå "1" via ledningen L10. Q utgangen 5 i flip-flop-kretsen 76A er forbundet med inngangen 9 i en OG-portkrets 80C med to innganger. Denne portkrets mottar også et pulssignal på inngangen 10 via ledningen GSYNC.

Utgangen 8 fra OG-portkretsen 80C er forbundet med inngangen 4 i OG-portkretsen 80B med to innganger, med inngangen 2 i OG-portkretsen 80A og med inngangen 11 i inverteren 86E. OG-portkretsen 80B mottar også et signal på inngangen 50 via ledningen GPCW fra utgangen 7 i 2-4 linjedekoderen 74 og leverer et signal fra utgangen 6 via ledningen GDIEN til styreinngangen 15 i toveisdrivkretsene 54 og 56. OG-portkretsen 80A mottar også et andre signal på inngangen 1 via ledningen GA14 fra utgangen 10 i den bistabile låsekrets 64 og leverer et signal via ledningen GRX til inngangen 4 i OG-portkretsen 84B.

3-8 linjedekoderen 72 på fig. 5 har to innganger 4 og 5 forbundet med utgangen 9 i 2-4 linjedekoderen 74 og den tredje inngang forbundet med et binært signalinvå "1" representert ved ledningen L10. Ledningene GA4, GA5 og GA6 forbinder utgangene 8,11 og 14 i den bistabile låsekrets 62 med inngangene 1,2 og 3 i 3-8 linjedekoderen 72 for å tilføre et binært signalnivå "0" via en av ledningene GEXØ, GEX1... GEX7 som er forbundet med utgangene 15 ,'l4 ,13 ,12 ,11,10 ,9 og 7-Den del av programlagringsinnretningen-som er tilordnet gruppebehandleren GPU (fig. 4) og antydet på fig. IB som gruppeprogramlagringsinnretningen GROM, er på fig. 6 vist som et par bare avlesbare lagringsinnretninger 92 og 94. Det skal bemerkes at antallet slike innretninger varerier med størrelsen av det program som skal lagres. Hvert av de tolv enheter har sine adresseinnganger 3,2,1,20, 21,19,18 og 17 forbundet parallelt med utgangene 1,14,11 og 8 i den bistabile låsekrets 58 og utgangene 1,14,11 og 8 i den bistabile låsekrets 62 via ledningene GAØ, GA1, GA2, GA3, GA4, GA5, GA6

og GA7 på sådan måte at de to innretninger 92 og 94 som vist

på fig. 6 er forbundet med kretsene 58 og 62.

Hver av de tolv enheter har også sin datautgang 4, 5,6,7,8,9,10 og..11 parallellforbundet med ledningene GIOØ,

GI01, GI02, GI03, GI04, GI05, GI06 og GI07 som er forbundet med inngangene 3,6,10 og 13 i datavelgerparet 66 og 68. I

tillegg er hver av de tolv innretninger med velgeinngangen 14 hver for seg forbundet med en av utgangene 1,2,3,4,5,6,7,8, 9,10,11 og 13 i 4-l6 linjedekoderdemultiplekseren 90.

4-16 linjedekoder/demultiplekser 90 dekoder fire binært kodede signaler som tilføres inngangene 23,22,21 og 20 via ledningene GA8, GA9, GA10 og GA12 fra utgangene 1,14 og 11 i den bistabile låsekrets 60 og fra utgangen 1 i den bistabile låsekrets 64 og leverer et binært signalnivå "0" på

en av sine tolv utganger 1-11 og 13 når et binært signal "0" via ledningen GRSE tilføres inngangene 18 og 19 fra utgangen 11 i OG-portkretsen 80D (fig. 5).

Øverst på fig. 6 er vist den del av de logiske gruppekretser som skal beskrives nedenfor. Hver av parets enheter 96 og 98 på fig. 6 er med sine adresseinnganger 4, 3,2,1,21, 5,6 og 7 parallellforbundet med gruppeadressedelen i grupperegisteret GR (fig. 4) via ledningene GAØ, GA1, GA2, GA3, GA4, GA5, GA6 og GA7. Lagringsinnretningen 96 med vilkårlig tilgang er med datainngangene 9,11,13 og 15 forbundet med utgangene 2,4,6,8 i inverterne 98A, 98B, 98C og 98D. Ledningene GDØ, GDI, GD2 og GD3 forbinder inngangene 1,3,5 og 9

i inverterne 98A, 98B, 98C og 98D med utgangene 3,6,10 og 13

i toveisdrivkretsen 54 som vist på fig. 4. På samme måte er inngangene 9,11,13 og 15 i lagringsinnretningen 98 med vilkårlig tilgang forbundet med utgangene 2,4,6 og 8 i inverterne 100A, 100B, lOOC og 100D. Ledningene GD?, GD5, GD6" og GD7 forbinder inngangene 1,3,5 og 9 i inverterne 100A, 100B, 100C og 100D med utgangene 3,6,10 og 13 i toveisdrivkretsen 56 som vist på fig. 4.

Avlesnings-innføringsinngangen 20 i lagringsinnret-ningene 96 og 98 er forbundet med utgangen 2 i inverteren 82A. Ledningen GWX forbinder inngangen 1 i inverteren. 82A med utgangen 11 i flip-flop-kretsen 78B som vist på fig. 5- Utgangen l8 og 19 i hver av kretsene 96 og 98 er begge forbundet med utgangen 10 i 2-4 linjedekoderen 70 (fig. 5) via ledningen GSS. Inngangen 70 i kretsene 96 og 98 er forbundet med et binært signalnivå "1" via ledningen L10.

Øverst til venstre på fig. 7 er vist et par data-velgemultiplekser 100 og 102. Det første par innganger 2, 5,11 og 14 i datavelgerne 100 og 102 er forbundet via ledninger GAØ, GA1...GA7 med utgangene 1,14,11 og 8 i de bistabile låsekretser 58 og 62 som vist på fig. 4. Det andre par innganger 3, 6, 10 og 13 i datavelgerne 100 og 102 er via ledninger GDØ, GD1...GD7 forbundet med utgangene 3,6,10 og 13 i toveisdrivkretsene 54 og 56 som vist på fig. 4. Ledningen GCDT forbinder velgeinngangen 1 i datavelgerne 100 og 102 med utgangen 11 i flip-flop-kretsen l80B (fig. 9A)

og danner del av en dataoverføringssignalgenerator som skal beskrives nærmere nedenfor.

Utgangen 4 i datavelgeren 100 er forbundet med inngangene 2,5,11 og 14 i hver av et andre par datavelger-multiplekser 116 og ll8.(fig. 7)- Utgangen 4 i datavelgeren 100 er også forbundet med inngangen 3 i datavelgeren 116. Utgangene 7,9 og 12 i datavelgeren 100 er forbundet med inngangene 6, 10 resp. 13 i datavelgeren 116. Utgangene 4,7,9 og 12 i datavelgeren 102 er forbundet med inngangene 3,6,10 resp. 13 i datavelgeren 118. Ledningen G8B forbinder velgeinngangen 1 i datavelgeren 116 og 118 med utgangen 6 i invertereren 170C (fig.9B) som skal beskrives nærmere nedenfor. Ledningen GA13 forbinder inngangen 15 i de fire datavelgere 100, 102, ll6 og ll8 med utgangen 15 i den bistabile låsekrets 64 (fig. 4).

Utgangene 4 og 7 i datavelgeren 116 (fig. 7) er forbundet med inngangen 6 resp. 11 i differensiallinjedrivkretsen 122. Utgangene 9 og 12 i datavelgeren 118 er forbundet med inngangen 6 og 11 i en andre differensiallinjedrivkrets 125-Selv om det ikke er vist på fig. 7 er det underforstått at den andre ekstra differensiallinjedrivkrets er forbundet på samme måte med utgangene 9 og 12 i datavelgeren 116 og med utgangene 7 og 4 i datavelgeren 118.

Den øvre halvdel av differensiallinjedrivkretsen

122 leverer signaler på utgangene 2 og 3 via ledninger DTØ(a) og DTØ(a) til inngangene 11 og 9 i differensiallinjemottageren

. 236(a) (fig. 10). Det er klart at kretsene på fig. 10 bare er

tilordnet kabinen a og at lignende kretser er tilordnet hver av de andre kabiner i anlegget. Utgangene 14 og 13 i differensiallinjedrivkretsen 122 er således forbundet med ledninger DTØ(b) og DTØ(b) med logiske kretser som er tilordnet kabinen b, og det samme gjelder for de øvrige kabiner i anlegget. Differensiallinjedrivkretsen 125 er med utgangene 2,3jl4 og 13 forbundet med toveissignaloverføringsledninger DTØ(g), DTØ(g) , DTØ(h) og DT^(h') for kabinene g og h.

Fire ytterligere differensiallinjedrivkretser 126, 128, 130 og 132 er også vist på fig. 7- Inngangen 6 i linjedrivkretsen 126 er forbundet med utgangen 7 i datavelgeren 100. De øvrige to utganger 9 og 12 i datavelgeren 100 er forbundet med inngangen 11 resp. 6 i linjedrivkretsen 128. Utgangene 4 og 7 i datavelgeren 102 er forbundet med inngangene 11 og 6 i linjedrivkretsen 130. Utgangene 9 og 12

i datavelgeren 102 er forbundet med inngangene 11 og 6 i linjedrivkretsen 132. Differensiallinjedrivkretsene 126, 128, 130 og 132 leverer signaler via "ledningen DT1, DT1...DT7 og DT7 til inngangene i differensiallinjemottagerne 2360a), 238(a), 240(a) og 242(a) som vist på fig. 10 og danner en del av de logiske gruppekretser som er tilordnet kabinen a. Det er klart at disse ledninger er forbundet med kretser svarende til de på fig. 10 som er tilordnet hver av de ytterligere kabiner i anlegget.

De toveis signaloverførings ledninger DTØ, DTØ for hver kabin og ledningene DT1, DT1,DT2...DT7, DT7 som er felles for alle kabiner er også forbundet med inngangene i et antall differensiallinjemottagere l60, l6l, 162 og 163, 150, 152, 154 og 156 som vist på fig. 8. Ledningene DT1 og DT1 er forbundet med inngangene 11 og 9 i differensiallinjemottageren 150. Utgangen 15 i di fferensiallinjemottageren 150 er forbundet med inngangen 6 i datavelgermultiplekseren 156. På lignende måte er signalene på ledningene DT2, DT2, DT3 og DT3 forbundet med differensiallinjemottageren 152 for

å levere signaler til inngangene 10 og 13 i datavelgeren 156. De resterende åtte signalledninger DT4, DT4,DT5, DT5,DT6,

DT6, DT7 og DT7 er forbundet med inngangene i differensial-linj emottagerne 154 og 156 hvis utganger er forbundet med inn-

gangene 3,6,10 og 13 i en andre datavelgermutliplekser 158

som vist på fig. 8.

Fire ytterligere differensiallinjemottagere 16O-I63

er også vist øverst til høyre på fig. 8. Inngangene 11,9,

5 og 7 i hver av differensiallinjemottagerne 160,163 er forbundet med toveis signaloverføringsledningene DTØ og DTØ i to kabiner.

Differensiallinjemottagerne 160-163 leverer kompli-mentet til signaler som tilføres sine innganger til et par datavelgere 156 og 158 som vist på fig. 8. Utgangene 15 og 1

1 differensiallinjemottageren l60 er forbundet med inngangen

2 og 5 i datavelgeren 156. Utgangene 15 og 1 i differensial-linj emottageren l6l er forbundet med inngangen 11 resp. 14 i datavelgeren 156. Utgangene 15 og 1 i differensiallinjemottageren l62 er forbundet med inngangen 2 og 5 i den andre datavelger 158. Videre er utgangen 15 og 1 i differensial-linj emottageren 163 forbundet med inngangen 11 resp. 14 i datavelgeren 158.

Utgangssignalene fra differensiallinjemottagerne

I6O-I63 er også tilført inngangene i en 8-1 linjedatavelger-multiplekser 164 (fig. 8). De felles utganger 15 og 1 i hver linjemottager er forbundet med forskjellig inngang i datavelgeren 164. Utgangen 5 i datavelgeren 164 er forbundet med inngangen 3 i datavelgeren 156. Ledninger GA10, GA9 og GA8 leverer et 3_bits binært kodet velgesignal fra utgangene

11, 14 og 1 i den bistabile låsekrets 60 som er vist på fig.

4 til velgeinngangene 9, 10 og 11 i dekoderen 164. Styreinngangen 7 i dekoderen 164 er forbundet via ledningen GA13

til utgangen 15 i den bistabile låsekrets 64 på fig. 4.

Det første eller andre kabinstyresignal som mottas

av gruppebehandleren GPU (fig. 4) tilføres via ledninger GDØ, GD1...GD7 fra datavelgeparet 156 og 158 (fig. 8) til drivkretsene 54 og 56 (fig. 4). Ledningene GRCE og G8B forbinder utgangene 15 og datavelgeinngangene 11 i datavelgerne 156 og 158 med utgangen 8 i NAND-portkretsen 174C (fig. 9A)

og utgangen 9 i datavelgeren 200 (fig. 9B) som skal beskrives nærmere nedenfor.

Fig. 9A viser et forenklet koplingsskjerna for en

del av de logiske gruppekretser som skal beskrives nedenfor som gruppeavbrytningssignalgenerator. Ledningen GD5 forbinder utgangen 6 i toveis drivkretsen 56 (fig. 4) med inngangen 1 i inverteren 170A og med inngangen 16 i flip-flop-kretsen 172A. Innstillingsinngangen 2 i flip-flop-kretsen 172A er forbundet med et binært signalnivå "1" representert ved ledningen L10. Tidsstyreinngangen 1 i flip-flop-kretsen 172A er forbundet med utgangen 4 i inverteren 170B hvis inngang 3 er forbundet med utgangen 6 i NAND-portkretsen 174B med tre innganger.

NAND-portkretsen 174B er med inngangen 3 forbundet via ledningen G01 med oscillatoren 50 med en frekvens på

800 kHz (fig. 4). En andre inngang 4 i NAND-portkretsen 174B er forbundet med utgangen 12 i en inverter 176F hvis inngang 13 er forbundet med utgangen 14 i gruppebehandleren GPU (fig. 4) via ledningen GSYNC. Den tredje inngang 5 i NAND-portkretsen 174B er forbundet med utgangen 3 i et par NAND-portkretser 178A og 178C som danner en flip-flop-krets.

Utgangen 3 i NAND-portkretsen 178A er også forbundet med inngangen 9 i NAND-portkretsen 178C hvis andre inngang 10 er forbundet via ledningen GT2 med utgangen 14 i 3-8 linjedekoderen 70 (fig. 5). Utgangen 8 i NAND-portkretsen I78C er forbundet med inngangen 2 i NAND-portkretsen I78A hvis andre inngang er forbundet via ledningen GT1 med utgangen 13 i 3-8 linjedekoderen 70.

Inngangen 3 i flip-flop-kretsen 172A (fig. 9A) og inngangen 2 i flip-flop-kretsen l80A er forbundet med utgangen 12 i en NAND-portkrets 174A med tre innganger. Ledningen GSYNC forbinder inngangen 1 i NAND-portkretsen 174A og tidsstyreinngangen 1 i flip-flop-kretsen 18OA med utgangen 14 1 gruppebehandleren GPU (fig. 4). De resterende to innganger 2 og 13 i NAND-portkretsen 174A er forbundet med Q utgangene

15 og 11 i de to deler 180A og 180B av en flip-flop-krets.

Q utgangen 15 i flip-flop-kretsen 180 er også forbundet med tidsstyreinngangen 6 i flip-flop-kretsen l80B. Videre er Q utgangen 11 i flip-flop-kretsen l80B forbundet med inngangen 11 i NAND-portkretsen 174C og via ledningen GCDT med velge inngangen 1 i datavelgeparet 100 og 102 (fig. 7) og med velgeinngangen 1 i datavelgeren 200 (fig. 9B).

Tilbakestillingsinngangene 3 og 8 i flip-flop-kretsene 180A og l80B er forbundet med utgangen 11 i NAND-portkretsen 178D med to innganger. Den ene inngang 12 er forbundet med Q utgangen 14 i flip-flop-kretsen 172A og den andre inngang 13 er forbundet via ledningen GA13 med utgangen 15 i den bistabile låsekrets 64 (fig. 4). Ledningen GSUS forbinder Q utgangen 14 med inngangen 17 i gruppebehandleren GPU. Inngangene 4,16,9,12 og 7 i flip-flop-kretsen l80A og inngangen 2 i flip-flop-kretsen 172A holdes på et binært signalnivå "1" representert ved ledningen L10.

NAND-portkretsen 174C er med inngangen 11 forbundet med Q utgangen 11 i flip-flop-kretsen l80B. Ledningen GA13 forbinder dens inngang 10 med utgangen 14 i den bistabile låsekrets 64 (fig. 4). Ledningen GRX forbinder inngangen 9 med utgangen 3 i OG-portkretsen l80A (fig. 5).

Den øvre halvdel av fig. 9B viser et forenklet koplingsskjerna for den del av de logiske gruppekretser som skal'beskrives nærmere nedenfor som kabinavbrytelsessignal-generator. Ledningene GA8, GA9 og GA10 forbinder utgangene 1, 14 resp. 11 i den bistabile låsekrets 60 (fig. 4) med inngangene 1,2 resp. 3 i en binær dekoder 190. Dekoderen 190 har tre innganger av hvilke 2,4 og 5 via ledningen GA13 er forbundet med utgangen 15 i den bistabile låsekrets 64. Den tredje inngang 6 er forbundet med et binært signalnivå "1" representert ved ledningen L10.

Utgangene 15,14,13 og 12 i dekoderen 190- er forbundet med inngangene 3,6,10 og 13 i datavelgermultiplekseren 192.

De øvrige fire utganger 11, 10, 9 og 7 i dekoderen 190 er forbundet med inngangene 3,6,10 og 13 i en andre datavelger 194. De to datavelgere 192 og 194 er med sin andre innstil-lingsinngang 2,5,11 og 14 forbundet med jordpotensial representert ved ledningen HL1. Begge datavelgerne 192 og 194 er med styreinngangen 15 forbundet via ledningen GA13 med utgangen 15 i den bistabile låsekrets 64 og datavelgeinngangen 1 er forbundet via ledningen GAU med utgangen 8 i den bistabile låsekrets 60. Utgangene 4 og 7 i datavelgeren 192 er forbundet med felles innganger 9,10 og 7,6 i differensial-linj edrivkretsene 196AjI96B. På samme måte er utgangene 9 og 12 i datavelgeren 194 forbundet med felles innganger 9

og 10 og 7 og 6 i en andre differensiallinjedrivkrets 198A og I98B.

Utgangene 9 og 12 i datavelgeren 192 og 7 og 9 i datavelgeren 194 er på samme måte forbundet med to differensiallinjedrivkretser (ikke vist). Utgangene 13 og 14 i differensiallinjedrivkretsen 196A er-hver for seg forbundet med differensiallinjemottageren 210(a) (fig. 10) som er tilordnet kabinen a i elevatoranlegget ved hjelp av ledningene XCRDY(a) og XCRDY(a). Det skal bemerkes at de resterende utganger i hver av differensiallinjedrivkretsene på samme måte hver for seg er forbundet med kretser lik de som er vist på fig. 10 tilordnet de enkelte kabiner i elevatoranlegget.

Den nedre halvdel av fig. 9B viser den resterende del av de logiske gruppekretser som er antydet med G/C på fig. IA. Ledningen GSYNC forbinder' utgangen 14 i gruppebehandleren GPU (fig. 4) med inngangen 2 i datavelgeren 200. To ytterligere innganger 11 og 14 i datavelgeren 200 holdes på et binært signalnivå "1" som antydet med ledningen L10. Inngangene 5 og 10 i datavelgeren 200 er forbundet med utgangen 6 i NAND-portkretsen 202B med to innganger. Portkretsen 202B er med den første inngang 4 forbundet med utgangen 7 i dekoderen 190 (fig. 9B) og den andre inngang 5

er forbundet via ledningen GAU med utgangen 9 i den bistabile låsekrets 60 (fig. 4). Den bistabile låsekrets 62 er forbundet via ledningene GA14 og GA14 med inngangen 13 resp. 6 i datavelgeren 200. Ledningen GWX forbinder den siste inngang 3 i datavelgeren 200 med Q-utgangen 11 i flip-flop-kretsen 78B (fig. 5).

Utgangene 4 og 7 i datavelgeren 200 er forbundet med inngangen 9 resp. 7 i et par differensiallinjedrivkretser 204A og 204B. Ledningene GTP, GTP og GDC, GDC forbinder utgangene i et par linjedrivkretser med inngangene i differensiallinjemottageren 2l6(a) (fig. 10).

Utgangen 9 i datavelgeren 200 er forbundet med inngangen 5 i inverteren 170C hvis utgang 6 er forbundet med velgeinngangen 1 i datavelgeren 116 og 118 (fig. 7). Videre forbinder ledningen G8B utgangen 9 i datavelgeren 200 (fig. 9B) med velgeinngangen 1 i datavelgeren 156 og 158 (fig. 8). Utgangen 12 i datavelgeren 200 er via ledningen GCTE forbundet med inngangen 7 og 10 i differensiallinjedrivkretsene 122-130 (fig. 7).

Fig. 10 viser et forenklet koplingsskjerna for kretsene i gruppebehandlingsinnretningen som er tilordnet kabinen a og som er angitt med C/G(a) på fig. IA. Det skal bemerkes at også denne krets er en del av de logiske gruppekretser som er tilordnet kabinen a og at lignende kretser er anordnet for hver av kabinene i elevatoranlegget.

Som tidligere nevnt forbinder signalledningene XCRDY(a) og XCRDY(a) utgangene 14 og 13 i differensiallinjedrivkretsen 196A (fig. 9B) med inngangene 9 og 11 i differensiallinjemottageren 210(a) (fig. 10). Differensial-linj emottageren 210 a er via ledningen CSUS(a) forbundet med inngangen 17 i kabinbehandlingsinnretningen CPU(a) som vist på fig. 11 og med inngangen 9 i inverteren 212D a(fig. 10). Inverteren 212D a er med utgangen 8 forbundet med tilbakestillingsinngangen 3 og 8 i flip-flop-kretsene 2l4A(a) og 2l4B(a). Begge flip-flop-kretsene 2l4A(a) og 2l4B(a) er med innstillingsinngangene 2 og 7 og inngangene 4 og 9 samt 16

og 12 forbundet med et binært signalnivå "1" representert ved ledningen L10. Tidsstyreinngangen 1 i flip-flop-kretsen 2l4A(a) er forbundet med utgangen 2 i differensiallinjemottageren 2l6(a).

Q-utgangen 15 fra flip-flop-kretsen 2l4A(a) er forbundet med tidsstyreinngangen 6 i flip-flop-kretsen 2l4B(a) og inngangen 1 i NAND-portkretsen 2l8A(a) med tre innganger. NAND-portkretsen 2l8A(a) er med sin andre inngang 2 forbundet med utgangen 2 i differensiallinjemottageren 2l6(a) og den tredje inngang 13 er forbundet med Q-utgangen 10 i flip-flop-kretsen 2l4B(a). Utgangen 12 i NAND-portkretsen 2l8A(a) er forbundet med inngangen 3 i inverteren 212A(a) hvis andre utgang 2 er forbundet med tidsstyreinngangen 13 i en bistabil låsekrets 222(a) og tidsstyreinngangen 4 og 13 i et par bistabile låsekretser 224(a) og 226(a).

Som vist nederst til høyre på fig. 10 er utgangen 11 fra flip-flop-kretsen 2l4B(a) forbundet med inngangen 10 i en OG-portkrets 220C(a) med to innganger hvis andre inngang 9

er forbundet med utgangen 2 i differensiallinjemottageren 2l6(a). OG-portkretsen 220C(a) er via ledningen GWD forbundet med inngangene 5 og 11 i datavelgeren 4l6(a) som vist på

fig. 13- Utgangen 11 fra flip-flop-kretsen 2l4B(a) er forbundet med inngangen ,5 i OG-portkretsen 220B(a) hvis andre inngang 4 er forbundet med utgangen 14 i differensiallinjemottageren 2l6(a). Utgangen 6 i OG-portkretsen 220B(a) er forbundet med styreinngangen 10 i differensiallinjedrivkretsen 228(a).

Utgangen 14 i differensiallinjemottageren 2l6(a)

er også forbundet med inngangen 2 i den bistabile låsekrets 222(a) hvis utgang 16 er forbundet med inngangen 1 i OG-portkretsen 220A(a). OG-portkretsen 220A(a) er med sin andre inngang 2 forbundet med utgangen 6 i OG-portkretsen 220B(a) som beskrevet ovenfor og utgangen 3 er forbundet med styreinngangen 10 og 7 i flere differensiallinjedrivkretser

230(a), 232(a) og 234(a) øverst til venstre på fig. 10.

Ledningene CGDØ(a), CGD1(a)....CGD7(a) forbinder inngangene 11 og 5 i fire differensiallinjedrivkretser 228(a), 230(a)j232(a) og 234(a) med utgangene i et par OG-portkretser 412 (a) og 4l4(a) (fig. 13)- Utgangene 13,l433og 2

i differensiallinjemottagerne er forbundet med ledninger DTØ(a)jDTØ(a)3 DT1, DT1,..DT7 og DT7 for tilførsel av datasignaler fra kretsene som er tilordnet kabinen a til gruppebehandleren slik det skal beskrives nærmere nedenfor.

Ledningene DTØ(a)3DTØ(a)3og DT1 og DT1 er forbundet med inngangene 11, 9, 5 resp. 7 i en differensiallinjemottager 236(a). De øvrige ledninger DT2, DT2... DT7 er forbundet på lignende måte med inngangene i tre ytterligere differensial-linj emottagere 238(a), 240(a) og 242(a) (fig. 10). Ledninger GCBØ(a), GCBl(a)...GCB7(a) forbinder utgangene 14 og 2 i differensiallinjemottagerne 236(a), 238(a)324o(a), 242(a)

med inngangene 736,3 og 2 i et par bistabile låsekretser 224(a) og 226(a).

Ledninger GCAØ(a), GCAl(a), ,GCA2(a)3 GCA3(a) forbinder Q-utgangene 9,10,15 og 16 i den bistabile låsekrets 224(a) med inngangene 2,5,11 resp. 14 i to inngangsdata-velgere 408 (fig. 13). Ledninger GCA4(a), GCA5(a), GCA6(a) og GCA7(a) forbinder på samme måte utgangene 9,10,15 og 16

i den bistabile låsekrets 226(a) med inngangene 2,5,11 og 14

i en andre datavelger 210(a) (fig. 13)-

Ledninger GCBØ(a), GCBl(a)....GCB7(a) forbinder utgangene i differensiallinjemottagerne 236(a), 238(a), 240(a) og 242(a) med inngangene 2,5,11 og 14 i et par datavelgere 400(a) og 402(a) med to innganger (fig. 13)-

Ledningen DTS forbinder Q-utgangen 10 i flip-flop-kretsen 2l4B(a) (fig. 10 med apparatur som skal beskrives nærmere nedenfor i forbindelse med fig. 13-

Fig. 11, 12 og 13 tilsammen viser et forenklet kop-lingsskjema for den del av kretsene i kabinbehandlingsinnretningen og kabinprogramlagringsinnretningen som er tilordnet kabinen a, nemlig CPU(a), CR(a), SW(a), CRAM(a) og CROM(a) på fig. IB. Ekstra kretser i kabinbehandlingsinnretningen og kabinstyreutstyret som er tilordnet kabinen a og som på fig. IB er betegnet med CESC(a) og CCE(a) skal forklares nærmere nedenfor under henvisning til fig. 14,15,16 og 17- Det er klart at lignende kretser vil være anordnet for alle de andre kabiner i anlegget.

En sammenligning av fig. 4 og 5 og fig. 11 og 12 viser at betegnelsene på kretselementene og deres innbyrdes forbindelser er identiske. En videre sammenligning viser at betegnelsene på fig. 4 og 5 er forsynt med en G som første bokstav mens det på fig. 11 og 12 er anvendt en C.

Den del av programlagringsinnretningen som er tilordnet kabinbehandleren CPU(a) (fig. 11) og på fig. IB er betegnet kabinprogramlagringsinnretning CROM(a) er vist på fig. 13 som et par lagringsinnretninger 392(a) og 394(a) som er forbundet med apparaturen på fig. 11 på samme måte som til-hørende gruppeprogramlagringsinnretning på fig. 6 er forbundet med tilhørende apparatur på fig. 5. Det skal bemerkes at betegnelsen på den bare avlesbare lagrings innretning varierer med sammensetningen av det lagrede program.

Den øverste del av fig. 13 viser kabindatalagringsinnretningen og kabindatakoplingsinnretningen. Ledninger

CDØ(a), CDl(a), CD2(a) og CD3(a) forbinder det første sett innganger 3,6,10 og 13 i datavelgeren 400(a) med utgangene 3, 6,10 og 13 i toveisdrivkretsen 354(a) (fig. 11) og ledningene CD4(a), CD5(a), CD6(a) og CD7(a) forbinder det første sett innganger 3,6,10 og 13 i den andre datavelger 402(a) (fig. 13) med utgangene 3,6,10 og 13 i toveisdrivkretsen 356(a) (fig.

11). I tillegg hertil forbinder ledningene GCBØ(a-), GCBl(a).... GCB7(a) det andre sett innganger 2,5,11 og 14 i de to datavelgere 400(a) og 402(a) med utgangene 1 og 15 i fire differensiallinjemottagere 236(a), 238(a), 240(a) og 242(a)

(fig. 10). Datavelgerne 400(a) og 402(a) er med utgangene 4,7,9 og 12 forbundet med datainngangene 9,11,13 og 15 i et

par 1024 bits (256 x 4) datalagrings innretninger 4o4(a) og 406(a).

Ledninger CAØ(a), CA1(a)...CA7(a) er forbundet med

det første sett innganger 3,6,10 og 13 i et andre sett datavelgere 4o8(a) og 4l0(a). Forbindelsene ved hjelp av ledningene GCAØ(a), GCAl(a)...GCA7(a) med datavelgerne 408(a) og 410(a)

er beskrevet tidligere under henvisning til fig. 10. Disse datalagringsinnretninger er med sine utganger 4,7,9 og 12 forbundet med adresseinngangene 4,3,2,1,21 „5,6 og 7 i datalagrings innretningene 4o4(a) og 4o6(a).

De to sett datautganger 10,12,14 og 16 idatalag-ringsinnretningene (404(a) og 406(a) er via ledninger CDOØ(a), CD01(a)...CD07(a) forbundet med innganger 2,5,11 og 14 i et

par datavelgere 366(a) og 368(a) (fig. 11) for overføring av første og andre kabinstyresignal eller gruppestyresignaler fra kabindatalagringsinnretningen til kabinbehandlingsinnretningen CPU(a),(fig. 11). Videre er utgangene 10,12,14 og 16

i datalagringsinnretningene 4o4(a) og 406(a) forbundet med inngangene 1,4,9 og 12 i et par OG-portkretser 4l2(a) og 4l4(a) med to innganger. Utgangene 3,6,8 og 11 fra OG-portkretsene 4l2(a) og 4l4(a) er via ledninger CGDØ(a), CGDl(a).... GCD7(a) forbundet med apparatur som er beskrevet i forbindelse med fig. 10.

Styreinngangene 15 i datavelgeparet 4o8(a) og 4l0(a)

(fig. 13) skal nedenfor betegnes som adressekoplingsinnret-ninger og inngangene 19 i datalagringsinnretningsparet 4o4(a) og 4o6(a) er forbundet med utgangen 4 i datavelgermultipleks-

eren 4l6(a). Innførings-avlesningsklemmen 20 i lagrings-innretningene 404(a) og 4o6(a) og styreinngangene 15 i datavelgerne 400(a) og 402(a) som nedenfor er betegnet kabin-datainngangskoplingsinnretninger er forbundet med utgangen 4 i inverteren 4l8B 3.hvis inngang 3 er forbundet med utgangen 7 i datavelgeren 4l6(a). Utgangen 18 fra datalagringsinnretningene 4o4(a) og 4o6(a) er forbundet med den tredje utgang 9 i datavelgeren 4l6(a). Ledningen L10 forbinder klemmen 17 i datalagringsinnretningene HOk( a) og 4o6(a) med et binært signalnivå "1".

Ledningen DTS(a) forbinder Q utgangen 10 i flip-flop-kretsen 2l4B(a) (fig. 10) med inngangen 1 i datavelgerne 400(a) og 402(a), de to adressevelgere 4o8(a) og 4l0(a) og styresignalvelgeren 4l6(a). Ledningen DTS(a) er også forbundet med inngangen 1 i inverteren 4l8A(a) hvis utgang 2 er forbundet med inngangene 2,5,10 og 13 i OG-portkretsene 4l2(a) og IJlMa) .

Styresignalvelgeren 4l6(a) er med styreinngangen

15 og inngangen 2 forbundet med et binært signalnivå "0" som antydet med ledningen HL1. Ledningen GWD(a) forbinder inngangene 5 og 11 i styresignalvelgeren 4l6(a) med utgangen 8

i OG-portkretsen 220C(a) (fig. 10). Inngangene 3 og 10 i styresignalvelgeren 4l6(a) er forbundet via ledningen CSS(a) med utgangen 10 i datavelgeren 37Ma) (fig- 12). Ledningen CWX(a) forbinder Q-utgangen 11 i flip-flop-kretsen 378B(a) (fig. 12) med inngangen 6 i styresignalvelgeren Hl6(a).

Fig. 14 og 16 viser kabins.tyresignalvelgekretsene som er tilordnet kabinen a og på fig. IB vist som CES(a). Kabinstyresignalvelgeutstyret forbinder kabinbetjeningsinnretningen CCE(a) med kabinbehandleren CPU(a) som skal beskrives nærmere nedenfor og som selektivt overfører binære signaler induktivt fra kabinbetjeningsinnretningen til kabinbehandleren. I tillegg arbeider kabinstyresignalvelge-kretsene i samsvar med vedkommende kabinbehandler for å over-føre et første kabinstyresignal til vedkommende kabinbetjeningsapparat for å styre kabinen a uavhengig og et andre kabinstyresignal til vedkommende betjeningsinnretning for å styre kabinen a som en del av en overbestemmende gruppe.

Ledningen CDØ(a) forbinder utgangen 5 i tre data-velgemultiplekser 430(a), 432(a) (fig. 14) og 434(a)

(fig. 16) med klemmen 3 i toveisdrivkretsen 354(11). Kabin-anropsvelgerne 430(a) og 432(a) og kabintilstandssignalvelgeren 434(a) arbeider i samsvar med et binært signalniå "0" til de respektive styreinnganger 7 og et trebits binært signal som tilføres via ledningene CAØ(a), CAl(a) og CA2(a) fra utgangene 1,14 og 11 i den bistable låsekrets 358(a)

(fig. 11) til deres dataselektive innganger 11,10 og 9 for at velgeren skal levere et av åtte signaler til inngangene 4,3,2,1,15,14,13 og 12 via ledningen CDØ(a). Den valgte apparatur som leverer det binære signalnivå "0" til styreinn-.gangen 7 i den valgte enhet skal beskrives nærmere nedenfor. Datainngangen 13 i 3-8 bits adresserbare låsekretser 438(a),. 440(a) (fig. 14) og 444 (a) (fig. 16) er også forbundet med ledningen CDØ(a) og adresseinngangene 1,2 og 3 er forbundet med ledningene CAØ(a), CAl(a) og CA2(a). 'Som reaksjon på den trebits binære kode som tilføres adresseinngangene og et binært signalnivå "0" som tilføres styreinngangen 14 i en utvalgt av de tre adresserbare låsekretser 438(a), 440(a) og 444(a) vil denne levere et binært signal "0" fra en av utgangene 4,5,6,7,9,10,11 og 12 som svarer til signalet på ledningen CDØ(a). Apparaturen som leverer det binære signalnivå "0" til styreinngangen 14 i en valgt låsekrets skal beskrives nærmere nedenfor.

Styreinngangen 7 i paret av kabinanropsvelgekretsene 430(a) og 432(a) er forbundet med utgangene 6 og 7 i 2-4 linjedekoderen 446(a) (fig. 14). To ytterligere utganger 11 og 12 fra dekoderen 446(a) er forbundet med styreinngangene 14 i anropstilbakestillingsvelgerne 440(a) og 438(a). Ledningen CEXØ(a) forbinder styreinngangene 2 og 14 i velgeren 446(a) med utgangen 15 i 3-8 linjedekoderen 372(a) som er vist på fig. 12. Et innførings- eller avlesningssignal til-føres via ledningen CRX(a) eller CV/X(a) fra utgangen 3 i OG-portkretsen 380A(a) (fig. 12) eller Q-utgangen fra flip-flop-kretsen 378B(a) (fig. 12) til inngangen 1 eller 3 i velgeren 446(a). To ytterligere signalledninger CA3(a) og HL1 forbinder inngangene 13 og 15 i velgeren '446(a) med ut gangen 8 i den bistabile låsekrets 358(a) (fig. 11) og med et binært signalnivå "0" representert ved ledningen HL1.

Styreinngangen 7 i kabintilstandssignalvelgeren 434(a)(fig. 16) er forbundet med utgangen 8 i en NAND-portkrets 442C(a) med tre innganger. Ledningene CA3(a), og CRX(a) forbinder inngangene 9 og 11 i NAND-portkretsen 442C(a) med utgangen 9 i den bistabile låsekrets 358(a) (fig. 11) og med klemmen 3 i OG-portkretsen 380A(a) (fig. 12). Ledningen CEX3(a) forbinder utgangen 12 i 3-8 linjedekoderen 372(a)

(fig. 12) med inngangen 1 i inverteren 448A(a) hvis utgang 2 er forbundet med den tredje inngang 10 i NAND-portkretsen 442C(.a).

Styreinngangen 14 i kabinsignalvelgeren 444(a)

(fig. 16) er forbundet med utgangen 6 i NAND-portkretsen 442B(a) med tre innganger. Ledningen CA3(a)og CWX(a) forbinder inngangene 3 og 5 i portkretsen 442B(a) med utgangen 9 i den bistabile låsekrets 358(fig. 11) og med Q-utgangen 11

i flip-flop-kretsen 378B(a) (fig. 12). Ledningen CEX4(a) forbinder utgangen 11 i 3-8 linjedekoderen 372(a) (fig. 12) med inngangen 3 i inverteren 448B(a) hvis utgang 4 er forbundet med den tredje inngang 4 i portkretsen 442B(a).

Fig. 15 viser et forenklet koplingsskjerna for kaldkatodegassutladningsbetjeningsknappene for hovedetasjen og etasjene 2,'6,7,H,12 og T i den bygning hvor elevatoranlegget er installert. Det er klart at ytterligere kabinan-ropsregistreringskretser for resten av etasjene er forbundet på samme måte.

Anoden i hver av rørene lC(a), 2C(a)...TC(a) har en spenning på 135 volt via ledningen B+ fra en strømkilde PSI (fig. 3) som er beskrevet ovenfor,og katodene er forbundet via en katodemotstand RCL1, RCL2...RCLT som er forbundet med strømkildens andre forbindelsesledning BO. Ledningene Cl(a), C2(a)...CT(a) forbinder katoden i det tilhørende rør med en optisk koplingsomformer l8A som skal beskrives nærmere nedenfor. Disse omformere er forbundet med ledningene BO og AC1

i strømkilden PSI.

Kabinanropsregistreringssignaler for kretsene på

fig. 15 opptrer på ledningene lCS(a), 2CS(a), 6CS(a), 7CS(a), HCS(a), 12CS(a) og TCS(a) og tilføres inngangene 12,13,2 og 3 i anropsvelgeren 430(a) (fig. 14 ) og 14,15 og 4 i anropsvelgeren 432(a) (fig. 14).

Anropstilbakestillingssignal for hver anropsregi-streringskrets som er vist tilføres fra utgangene 12,11,6 og 5 i anropstilbakestillingsvelgeren 438(a) (fig. 14) og utgangene 10,9 og 4 i anropstilbakestillingsvelgeren 440(a)

via ledningene lCR(a), 2CR(a), 6CR(a), 7CR(a), HCR(a), 12CR(a) og TCR(a) til tilbakestillingsinngangen R i omformeren 18A.

Fig. 17 viser et forenklet koplingsskjerna for styre-apparaturen som er tilordnet kabinen a. Elevatorkabinen 10(a) og motvekten ll(a) er opphengt i heisewire 12(a) fra

en wireskive 13(a). Kabinen 10(a) betjener 16 etasjer Ll-Lt slik som resten av kabinene i gruppen (ikke vist).

Wireskiven 13(a) er montert på aksen for rotoren MA^a) for en likestrømsheisemotor som også er utstyrt med en elevatorbremse BR(a). Motorankeret MA(a) er forbundet parallelt med generatorankeret GA(a) og i serie med sin felt-vikling GSEF(a) for likestrømgeheratoren i en motor-generator-enhet. Motorfeltviklingen MF(a) og generatorfeltviklingen GF(a) mottar begge strøm fra en selveksitert generator med

et anker EA(a) som også er forbundet med en felles aksel for motor-generatorenheten (ikke- vist).

To rekker normalt sluttede dørsonekontakter DlZ(a)

og D2Z(a) forbinder ledningen V2(a) med den ene ende av energiseringsspolen i døråpnebryteren D0(a). Ledningen D0(a) forbinder den andre ende av energiseringsspolen i døråpne-bryteren D0(a) med klemmen 02 i en reledrivkrets l8C(a)

(fig. 16) hvis inngang 13 er forbundet med utgangen 4 i relévelgeren 444(a) (fig. 16).

Energiseringsspolen i startbryteren ST(a) er også forbundet med ledningen V2(a) og ledningen G0(a) som på samme måte er forbundet med klemmen 02 i en andre reledrivkrets l8C(a) (fig. 16) hvis inngangsklemme 13 er forbundet med utgangen 7 i relédri vvelgeren 444 (a). Relévelgeren 444,(a) har to ekstra klemmer 5 og 6 forbundet med inngangen 13 i et ytterligere par relédrivkretser l8C(a) som er forbundet via ledningene AU og AD til den ene ende av innstillingsspolen og en ende av tilbakestillingsspolen i retningsholdebryteren DG(a)

(fig. 17).

Serieforbundede portkontakter GS(a) og dørkontakter DS(a) bringes i sluttet tilstand når kabinen eller etasje-porten er lukket og leverer spenningen på ledningen V2(a)

via ledningen DFC til inngangen 12 i omformeren l8B(a). Om-formerens utgang 01 er forbundet med inngangen 14 i signalvelgeren 434(a). En annen dørbryter 0L(a) som betjenes når elevatordøren er helt åpen, forbinder ledningen V2(a) med ledningen DFO(a). Denne sistnevnte ledning er forbundet med inngangen 12 i omformeren l8B(a) hvis utgang 01 er forbundet med inngangen 13 i signalvelgeren 434(a).

Kabinbetjeningsapparaturen som er tilordnet kabinen a omfatter et par avanserte gulvposisjonsbørster FPU(a) og FPD(a) og en virkelig gulvposisjonbørste FPB(a) er montert

på synkronpanelet i en gulvvelger for kontakt med gulvposi-sjonskontaktene FPCl(a), FPC2(a)...FPCT(a) som er forbundet med matriksen MT(a) for å levere binære signaler som representerer den avanserte kabinposisjon og den virkelige kabinposisjon. Den aktuelle etasjepos isjonbørste er forbundet ved normalt sluttet driftsbryterkontakt H2(a) med ledningen V2(a) når kabinen a befinner seg ved en etasje slik at matriksen leverer et binært kodet signal som representerer den virkelige kabinposisjon til kabinposisjonssignalledningene CPl(a), CP2(a), CP4(a), CP(a) og CPl6(a). Disse ledninger er forbundet med inngangsklemmen 12 i fem omformere l8B(a) hvis utganger 01 er forbundet med inngangene 15,1,2,3 og 4 i signalvelgerne 434(a).

Normalt brutte driftsbrytekontakter Hl(a) forbinder ledningen V"(a) med ledningen V3(a) som også er forbundet med ledningen RUN(a) som forbinder denne med inngangen 12 i omformeren l8B(a) hvis utgang er forbundet med inngangen 12 i kabintilstandsvelgeren 4 34 (a).

Etasjeposisjonsbørstene UlS(a), U2S(a), DlS(a) og D2S(a) i de ovenfor nevnte velgere er innstilt for å sam-virke med de serieforbundne etasjeposisjonskontakter lSC(a) og 2SC(a) når kabinen befinner seg i en forhåndsbestemt avstand fra disse etasjer.

Hovedetas j eanrop^-• og kabinanropregistreringskretser som er beskrevet ovenfor er forbundet med omformerne l8A som vist på fig. l8A. Hver av disse kretser reagerer på registrering av tilsvarende anrop for å levere et binært signal "0" på utgangen S. Por å tilbakestille et anrop blir et binært signal "0" tilført inngangen R som bevirker at signalet på ledningen AC1 tilføres klemmen II.

Inngangskretsene l8B(a) (fig. 16) er vist på fig. l8B. Som reaksjon på et inngangssignal på klemmen 12 vil hver av disse omformere levere et binært signal "0" på sin ut-gangsklemme 01.

De fire relédrivkretser l8C(a) er vist på fig. l8C. Som reaksjon på et binært signal "0" på inngangsklemmen 13 i hver av disse relédrivkretser leveres tilstrekkelig jordpotensial på inngangene 02 slik at et tilhørende relé energiseres.

For å forstå hvorledes styresystemet arbeider for at hver kabin i anlegget skal arbeide som en del av en overbestemmende gruppe skal det nedenfor beskrives hvorledes gruppebehandlingsinnretningen GPM mottar de første kabinstyresignaler fra kabinbehandlingsinnretningen CPM og leverer gruppestyresignaler til kabinbehandlingsinnretningen som leverer andre kabinstyresignaler som reaksjon herpå og leverer disse signaler til kabinbetjeningsapparaturen som er tilordnet hver kabin i anlegget slik at de arbeider som deler av en overbestemmende gruppe. Det antas at kabinbehandlingsinnretningen CPM i anlegget omfatter en særskilt kabinbehandler og tilhør-ende logiske kabinkretser både for hver enkelt kabin i anlegget og at hver kabinbehandler i tur og orden utfører et første sett operasjoner ved å utføre et kabinprogram med instruksjoner for levering av de første kabinstyresignaler som reaksjon på kabinanropssignaler og kabinposisjonssignaler som leveres til kabinbetjeningsapparaturen for vedkommende kabin slik at denne arbeider som foreskrevet. Det er klart at kabinbehandleren og de tilhørende logiske kabinkretser for hver kabin arbeider på samme måte slik at beskrivelsen av overføring av de første kabinstyresignaler og gruppestyresignaler mellom kabinbehandleren CPU(a) og de tilhørende logiske kabinkretser for en enkelt kabin f.eks. a og gruppebehandlingsinnretningen like godt kan anvendes for signaloverføring mellom kabinbe-handlerne og deres tilhørende logiske kabinkretser hver for seg til ytterligere kabiner i anlegget.

Det antas også at gruppebehandlingsinnretningen omfatter en gruppebehandler GPU og tilhørende logiske gruppekretser og at gruppebehandleren i tur og orden utfører et andre sett operasjoner ifølge et gruppeprogram for å motta hovedetasjeanropssignaler fra gruppestyreutstyret GCE (fig. 2) og første kabinstyresignaler og levere gruppestyresignaler til utvalgte kabinbehandlere og deres tilhørende logiske kabinkretser

U.S.-patentskrift nr. 3•614.995 viser apparatur for styring av et antall elevatorkabiner som en overbestemmende gruppe. Det fremgår også at hver enkelt kabin kan arbeide ifølge registreringer av kabinanrop og signaler som tilkjennegir posisjonen av kabinen og forårsake at den tilhørende kabin arbeider på en bestemt måte. F.eks. når kabinen stopper i avstand fra en etasje i hvilken kabinanropet er registrert, skal kabinen begynne en stoppeoperasjon for vedkommende etasje.

Ved denne operasjon vil den trinnvise rekkefølge av instruksjoner omfatte et kabinprogram som'inneholder en subrutine som bevirker overføring av informasjon som indikerer registrering av et kabinanrop for en bestemt etasje til vedkommende kabins kabinbehandler CPU(a) for f.eks. kabinen a.

På samme måte blir informasjon som indikerer posisjonen av kabinen a ved stopp i avstand fra etasjen for registrert anrop også overført til kabinbehandleren CPU(a).

Frembringelsen av informasjon for registrering av et kabinanrop i kabinen a f.eks. for syvende etasje, frembringes et signal ved hjelp av den optiske kopler og omformer 18A

som er tilordnet vedkommende.kabin a og den syvende etasje som tilveiebringer et binært signal "0". Dette signal tilføres kabinanropsvelgeren 430(a) (fig. 14).

Den subrutine ved hvilken kabinbehandleren CPU(a) mottar kabinanropsinformasjon fra syvende etasje fra kabinanrops velgeren 430(a) startes av programtelleren i kabinbehandleren CPU(a). En telleverdi summeres til programtelleren ved avslutningen av hvert driftsintervall Tl for kabinbehandleren for at denne trinn for trinn mottar den neste instruksjon fra sin kabinprogramlagringsinnretning CROM(a)

(fig. 13).

Under de antatte forhold vil instruksjonen som mottas fra kabinprogramlagringsinnretningen CROM(a) bringe kabinbehandleren CPU(a) til å motta signalet som tilføres via ledningen 7CS(a) til kabinanropsvelgeren fl30(a). For å

flytte informasjon fra ledningen 7CS(a) til behandleren er det kjent at kabinbehandleren CPU(a) må inneholde i tillegg til en 8-bits driftskode eller instruksjon mottatt fra sin programlagringsinnretning CROM(a), må inneholde en l6-bits adressekode. Denne kode identifiserer klemmen 3 i anropsvelgeren 430(a) med hvilken ledningen 7CS(a) er forbundet og sørge for at signalet på denne ledning overføres til kabinbehandleren CPU(a).

Adressekoden i kabinbehandleren CPU(a) bevirker at registerne 358(a), 362(a), 360(a-) og 364(a) leverer 16 tilsvarende signaler via ledningene CAØ(a) til CA15(a) i løpet av tidsintervallene Tl og T3 for behandleren. Signalene på ledningene CAØ(a), CAl(a) og CA2(a) tilføres klemmene 11,10

og 9' i anropsvelgeren 430(a) for valg av signal som tilføres denne via ledningen 7CS(a) og for levering av et tilsvarende signal på utgangen 5. Signalene på ledningene CA10(a), CA13(a), CAlMa) og CA15(a) er slik at de bevirker at dekoderen 374(a) leverer et binært signal "0" på utgangen 9-Dette tilføres dekoderen 372(a) som reaksjon på adressen som er inneholdt i signalet på ledningene CA4(a), CA5(a) og CA6(a) leverer et binært signal "0" på ledningen CEXØ(a). Adressesignalet som tilføres via ledningen CA3(a) og det binære signal "0" på ledningen CEXØ(a) tilføres multiplekseren 446(a) og ved mottagning av et binært signal "1" via ledningen CRX(a) og et binært signal "0" via ledningen CWX(a) vil multiplekseren levere et binært signal "0" på inngangen 7 i anropsvelgeren 430(a). Et ..binært signal "1" tilføres via ledningen CRX(a) under tidsintervallet T3 fordi under det foregående tidsintervall T2 ble et binært signal "0" tilført via ledningen CT2(a) til flip-flop-kretsen 376(a) for levering av et binært signal "1" til OG-portkretsen 380(c) fra utgangen

5. I løpet av den første halvdel av tidsintervallet T3

leveres et binært signal "1" via ledningen CSYNC fra behandleren CPU(a). Dette bevirket et binært signal "1" på ledningen CT3A(a) som i kombinasjon med det binære signal "1"

på ledningen CA14(a) som komplement til det kodede drifts-signal på ledningen CAl4(a) bevirker at OG-portkretsen 380A(a) leverer et binært signal "1" på ledningen CRX(a). Et binært signal "1" leveres på ledningen CWX(a) fordi behandleren utfører en avlesning og ved begynnelsen av tidsintervallet T3 leveres et binært signal "1" på ledningen C01(a)

som tilbakestiller flip-flop-kretsen 378B(a) og bevirker at

et binært signal "0" leveres til ledningen CWX(a).

Ved mottagning av det binære signal "0" på inngangen

7 leverer anropsvelgeren 430(a) et binært signal "0" på ledningen CDØ(a) til klemmen 3 i toveis drivkretsen 35Ma). Da behandleren befinner seg i tidsintervallet T3 og en avlesning finner sted,vil det binære signal "0" og det binære signal "1" som tilføres via ledningene CCS(a) og CDIEN(a), vil signaler som frembringes på ledningene GCS(a) og CDIEN(a)

(fig. 4) når gruppebehandleren GPU(a) mottar data fra kabindatalagringsinnretningen CRAM(a) for kabinen a. Disse signaler på ledningene CCS(a) og CDIEN(a) utvirker komplementet av signalet på ledningen CDØ(a) som tilkjennegir registrering av kabinanrop fra syvende etasje som tilføres kabinbehandleren CPU(a) for midlertidig lagring.

Av det foregående fremgår hvorledes andre signaler

som tilkjennegir annen informasjon om elevatorkabinen over-føres fra kabinstyreutstyret til kabinbehandleren CPU(a). Informasjon som f.eks. indikerer at elevatorkabinen a befinner seg i stoppavstand fra den syvende etasje, overføres

via børsten FPU(a) eller FPD(a) (fig. 17), avhengig av be-vegelsesretningen av kabinen og kontakten FP7(a) i forhold til matriksen MT(a). Binære signaler som indikerer denne informasjon overføres via utgangsledningen CPl(a) til CPl6(a)-

fra matriksen MT(a). Disse binære signaler tilføres de til-hørende velgere l8B(a). Utgangssignalene fra velgerne l8B(a) overføres via ledningen CDØ(a) til kabinbehandlingsinnretningen CPU(a) på samme måte som signaler som indikerer registrering

av kabinanrop i syvende etasje.

Kabinbehandlingsinnretningen CPU(a) (fig. 11) anvender signalene som indikerer at kabinen befinner seg i stoppeavstand fra syvende etasje og at et kabinanrop i syvende etasje er registrert for å styre kabinen til å stoppe i syvende etasje. Den gjør det ved tilsammen å frembringe et signal om at en stopp skal påbegynnes. Det vil da leveres et signal via ledningen CDØ(a) til klemmen 13 i dekoderen 444 for å levere et utgangssignal på utgangen 7 som bringer den tilhørende reledrivkrets l8C(a) til å levere et binært signal "1" på ledningen GO(a). Dette signal tilført spolen ST(a) (fig. 17) vil utløse den tilhørende stoppbryter og bevirke at kabinen stopper på ønsket måte i samsvar med etterfølgende utløsning av bryterne FE(a)3E2A(a), EIA(a), H(a) og U(a) eller D(a) avhengig av kabinens bevegelsesretning.

Det er ønskelig å lagre signalet på ledningen

CDØ(a) som bevirker frembringelse av det binære signal "1" på ledningen GO(a) i kabindatalagringsinnretningen CRAM(a)

(fig. 13) i den hensikt å ha det i beredskap for senere anvendelse. Dette skjer fordi behandleren i sin trinnvis operasjon mottar en 8-bits bevegelsesinstruksjon for lagring av signalet på denne måte. Denne instruksjon fastholdes i kabinbehandleren CPU(a) og indikerer at et signal svarende til det på ledningen GO(a) skal flyttes til kabindatalagringsinnretningen CRAM(a). I tillegg hertil er også en l6-bits adressekode inneholdt i kabinbehandleren CPU(a).

De første åtte av disse sistnevnte seksten signaler tilføres via ledningene CAØ(a) - CA7(a) til datavelgeren 408(a) og 4l0(a) for å forberede adresseringen av kabindatalagringsinnretningen CRAM(a). Disse signaler vil etter anvendelse i kabindatalagringsinnretningen forårsake lagring av et signal svarende til det på ledningen GO(a) i posisjonen for dets tilsvarende adresse indikert ved signaler som tilføres via ledningene CAØ(a) til CA7(a).

De siste åtte av de seksten signaler tilføres ledningene CA8(a)-CA15(a). Disse signaler er slik at de bringer apparaturen på fig. 12 til å levere et binært signal "0" på ledningen C.RSE(a) og et binært signal "1" på ledningen CWX(a). Det første av disse signaler skyldes en del av koden som til- føres via ledningene CA10(a)3 CAll(a), CA13(a)3CAl4(a) og CA15(a) som nå er endret fra det tidligere beskrevne ved at signalet på ledningen CAlMa) har den binære verdi "1". Det sistnevnte signal på ledningen CWX(a) er binært "1" under det tredje tidsintervall T3 for kabinbehandlingsinnretningen fordi under dette intervall er signalet på ledningen CT3(a) binær "0" og under en lagringsoperasjon er også signalet på ledningen CPCW(a) også binær "0" fordi kodesignalet CAl4(a) og CA15(a) begge er binær "1". De binære signaler "0" på ledningene CT3(a) og CPCW(a) bevirker at flip-flop-kretsen 378B(a) leverer et binært signal "1" på ledningen CWX(a).

Signalene på ledningene CSS(a) og CWX(a) tilføres en velger 4l6(a) (fig. 13) og sammen med det binære signal "1" som opptrer på ledningen DTS(a) bevirkes at velgeren leverer et utgangssignal for å forberede kabinbehandlingsenheten CPU(a) for innføring av informasjon, dvs. å lagre signaler som indikerer informasjon i kabindatalagringsinnretningen CRAM(a). Et binært signal "1" t-ilføres på ledningen DTS(a) som resultat av det binære signal "0" på ledningen GA13 som kode for gruppebehandleren som alltid er binær "0" med unn-tagelse av når kabinbehandleren GPU(fig. 4) skal kommunikere med kabinbehandlingsutstyret slik det skal beskrives nærmere nedenfor. Dette bevirker at linjedrivkretsen 196A (fig. 9B) leverer et binært signal "0" på ledningen XCRDY(a)til mottageren 210(a) (fig. 10). Dette frembringer et binært signal "0" på klemmene 3 og 8 i flip-flop-kretsene 214A og 214B og tilbakestiller disse og bevirker et binært signal "1" på ledningen DTS(a).

Det binære signal "1" på ledningen DTS(a) sammen med utgangssignalene fra koplingsinnretningen 4l6(a) inn-stiller velgerne 4o8(a) og 4l0(a) for overføring av adressesignalene på ledningene CAØ(a) - CA7(a) til kabindatalagringsinnretningen CRAM(a) for overføring av signalet som svarer til det på ledningen G0(a) til kabindatalagringsinnretningen via.datavelgerne 400(a) og 402(a). Signalet som svarer til det på ledningen G0( a )o verf øres via ledningen C.DØ( a) via velgeren 400(a) i den neste operasjonsrekke følge. Dette finner sted fordi kabinbehandlingsinnretningen CPU(a) påvirkes av 8-bits skyvesignalet for å skyve dette signal ut gjennom ledningen CDØ(a) umiddelbart etter å ha overført adressesig-.nalene. Som følge herav vil signalet som svarer til det på ledningen GO(a) skyves langs ledningen CDØ(a) til datavelgeren 400(a) og gjennom denne til en posisjon i kabindatalagringsinnretningen CRAM(a) som følge av 8-bits adressen

som tidligere er overført av kabinbehandlingsenheten CPU(a).

Uttak av lagret informasjon fra datalagringsinnretningen CRAM(a) ved hjelp av kabinbehandlingsinnretningen CPU(a) svarer til den operasjon ved hvilken kabinbehandlingsinnretningen lagrer informasjon i datalagringsinnretningen. Forskjellen mellom lagring og uttak er at under den sistnevnte operasjon må l6-bits adressesignalet være slik at apparaturen på fig. 12 endrer tilstanden for signalet på ledningen CWX(a) til binært "0" fra binært "1" som tilveie-bringes under lagringen. Dette binære signal "0" tilføres via ledningen CWX(a) på samme måte som tidligere beskrevet

for overføring av signalet som svarer til det på ledningen G0(a) til databehandlingsenheten CPU(a). Tilstandsendringen finner sted etter avsluttet tidsinteravll T3 når signalet på ledningen CT3(a) og signalet på ledningen C01(a) blir binære signaler "0" hvoretter et binært signal "0" tilføres klemmen 8 i flip-flop-kretsen 378B(a). Signalet på ledningen CWX(a) er ikke endret til binær "1" under tidsintervallet T3 for en avlesning slik som under lagring fordi under avlesningen er signalet på ledningen CPCW(a) ikke binær "0" slik som under lagringen. Følgelig forblir flip-flop-kretsen 378B(a) i tilbakestillet tilstand under avlesningen og fortsetter å levere et binært signal "0" på ledningen CWX(a).

Dette muliggjør avlesning av informasjon fra kabindatalagringsinnretningen CRAM(a) (fig. 13), dvs. at kabindatalagringsinnretningen leverer utgangssignaler på ledningene CDOØ(a)-CD007(a) under avlesningen i motsetning til dets mottagning

av signaler fra kabinbehandlingsenheten CPU(a) som tilføres via ledningene CDØ(a) - CD7(a) under lagringen.

Også betjeningssignalene er slik at de endrer tilstanden for signalet på ledningen CSS(a) til binært "0" på

en måte som vil fremgå tydelig av den nedenfor følgende for-

klaring på hvorledes et binært signal "0" tilføres ledningen GSS når gruppebehandleren GPU(a) mottar data. Dette binære signal "0" på ledningen CSS(a) muliggjør at signaler på ledningene CDOØ(a) til CD07(a) overføres av datavelgerne 366(a) og 368(a).

Kabinbehandlingsenheten CPU(a) kan styres av instruksjoner som er lagret i kabinprogramlagringsinnretningen CROM(a) og mottar fra denne via ledningene CIOØ(a)-CI07(a), slik at etter avslutning av en stopp som følge av kabinanrop i syvende etasje kan behandleren CPU(a) overføre signaler for kansellering av anropet. Dette vil bety en lagringsoperasjon lik avlesningsoperasjonen for kabinanropet i syvende etasje for overføring til denne av et signal som indikerer dette.. Forskjellen mellom lagringsoperasjonen og avlesningsoperasjonen er at adressekoden bevirker frembringelse av et binært signal "1" på ledningen CWX(a) under tidsintervallet T3 i motsetning til frembringelsen av et binært signal "1" på ledningen CRX(a). Også under lagringsoperasjonen blir et binært signal "0" overført via ledningen CDØ(a) til klemmen 13 i kabinanroptilbakestillingsvelgeren 438(a) i motsetning til avlesningsoperasjonen'da et binært signal "0" overføres via ledningen CDØ(a) fra klemmen 5 i kabinanropsvelgeren 430(a) som tidligere forklart.

Som følge av at det binære signal "0" tilføres klemmen 13 i velgeren 438(a) og koden som svarer til syvende etasje på ledningene CAØ(a), CAl(a).og CA2(a) og det binære signal "1" på ledningen CWX(a), frembringer velgeren 438(a) et signal på ledningen 7CR(a) som tilføres via omformeren l8A for å slette kabinanrop fra syvende etasje ved hjelp av røret 70(a) og dermed kansellering av anropet.

Det skal antas at et kabinanrop for syvende etasje ikke er registrert i kabinen a men at kabinbehandleren CPU(a) har utført operasjoner i samsvar med en kabinposisjon subrutine hvorved posisjonen av kabinen a er lokalisert i stoppeavstand under den syvende etasje indikert av børsten FPU(a) som berører kontakten FPC7(a) og dette er lagret i en bestemt posisjon i kabindatalagringsinnretningen CRAM(a), og at kabinbehandleren CPU(a) har etablert en bevegelse oppover for kabinen a. Følgelig blir et binært signal "0" tilført via ledningen AU(a) til innstillingsspolen SDG(a) slik at ret-ningsreleet energiseres for å opprettholde retningen av den opprettede bevegelsesretning. Det antas også at gruppebehandleren GPU har utført operasjoner i samsvar med en hovedetas j eanropsubrutine og har mottatt et signal som indikerer registreringen av et anropssignal for syvende etasje. Videre antas at under den trinnvise drift har gruppebehandleren mottatt kabinposisjonsinformasjon for kabinen a som er lagret i vedkommende kabindatalagringsinnretning CRAM(a) og har frembragt et signal som skal overføres til kabindatalagringsinnretningen for kabinen a for at denne skal stoppe for det registrerte anropssignal i syvende etasje.

For å forstå hvorledes gruppebehandlingsinnretningen GPU arbeider for å motta signaler direkte fra og lagres signaler direkte i kabindatalagringsinnretningen CRAM(a) skal det nedenfor beskrives hvorledes kabinposisjoninformasjon for kabinen a mottas av gruppebehandlingsinnretningen og hvorledes et signal for å begynne en stopp av kabinen a i syvende etasje overføres fra gruppebehandlingsinnretningen GPU til kabindatalagringsinnretningen CRAM(a).

Subrutinen ved hvilken gruppebehandleren mottar kabinposisjonsinformasjon fra kabindatalagringsinnretningen startes av programtelleren i gruppebehandleren. Det er vel kjent at en telleverdi adderes til programtelleren ved avslutning av hvert tidsintervall Tl for gruppebehandleren slik at denne i tur og orden mottar neste instruksjon fra sin gruppeprogramlagringsinnretning GROM. Etter mottagningen av denne 8-bits instruksjon, anvendes denne i gruppebehandleren og 16-bits adressekoden som omfatter posisjonen i kabindatalagringsinnretningen CRAM(a) lagres. Adressekodesignalene i gruppebehandleren GPU overføres via drivkretsene 54 og 56

til ledningene GDØ - GD7 for lagring i registerne 58,62,60

og 64 i de . to tidsintervaller Tl og T2.

Under den siste fjerdedel av tidsintervallet Tl bevirker et binært signal "0" på ledningen GT1 at NAND-portkretsen 178a leverer et binært signal "1" på sin utgang.

Under den andre halvdel av tidsintervallet T2 leveres et bi nært signal "1" på ledningen G01 og et binært signal "0" på ledningen GSYNC. Som følge herav vil NAND-portkretsen 170B levere et binært signal "1" til klemmen 1 i flip-flop-kretsen 172A. Samtidig blir et binært signal "0" tilført via ledningen GD5 til klemmen 16 og komplementet tilført klemmen 4. Ved begynnelsen av siste fjerdedel av tidsintervallet T2 til-føres et binært signal "0" på ledningen GT2 slik at utgangen fra portkretsen 178A leverer et binært signal "0". Som følge herav vil et binært signal "0" også tilføres klemmen 1 i flip-flop-kretsen 172A som leverer et binært signal "0" på ledningen GSUS.

Signalet på ledningen GSUS tilføres klemmen 17 i gruppebehandleren GPU for å avbryte dens vanlige operasjons-rekkefølge ved slutten av tidsintervallet 12. Denne avbryt-else fortsetter i fire ventetilstander før behandleren trer inn i tidsintervallet T3- På denne måte vil gruppebehandleren uansett usynkronisme mellom gruppebehandleren og kabinbehandleren, vente et tilstrekkelig tidsrom for å sikre at før begynnelsen av tidsintervallet T3 er operasjonstilstanden i kabinbehandleren avbrutt ved slutten av tidsintervallet T2 slik det skal forklares nærmere nedenfor.

I mellomtiden og som følge av tilførsel av adresse-kodesignaler på ledningene GDØ - GD7, leveres utgangssignaler på ledningene GAØ til GA15 og GA8 til GA15, idet signalene på de sistnevnte ledninger er komplementet til signaler på ledningene GA8 til GA15. Disse signaler frembringes av registerne 58,60,62 og 64. Det binære signal "1" på ledningen GA13 bevirker at to-fire linjedekoderen 74 og OG-portkretsen 80D leverer et binært signal "1" på ledningene GRSE og GSS. Disse signaler tilføres klemmene 18 og 19 i gruppedatalagringsinnretningen GRAM og hindrer at gruppelagringsinnretningen reagerer på adressesignaler på ledningene GAØ-GA7-

Da gruppebehandleren GPU skal motta signaler fra kabindatalagringsinnretningen CRAM(a) for kabinen a, er de tre signaler på ledningene GA8, GA9 og GA10 kodet for å identifisere kabinen a som den valgte kabin for levering av signaler. Disse tre signaler tilsammen med de binære signaler "1" på ledningene GAU og GA13 og det binære signal "0" på led ningen GA13 bevirker at 3_8 linjedekoderen 190, datavelgerne 192 og 194 og linjedrivkretsen I96A leverer et binært signal 1 på ledningen XCRDY(a). Dette signal tilføres differensial-linj emottageren 210 og bevirker at denne leverer et binært signal "1" på ledningen CSUS(a) som tilføres klemmen 17 i kabinbehandleren CPU(a) for kabinen a og bevirker avbrudd av dens operasjon ved slutten av neste tidsintervall T2.

Før frembringelsen av det binære signal "0" på ledningen GSUS (fig. 9A) som bevirker avbrudd i gruppebehandleren GPU (fig. 4) var signalet på ledningen GSUS av motsatt tilstand. På det tidspunkt dette signal og et lignende signal på ledningen GA13 (fig- 9A) (signalet på ledningen GA13 er alltid binær "1" unntatt når gruppebehandleren kommuniserer med kabinutstyret) bevirket av tilførselen av det binære signal "0" på klemmene 3 og 8 i flip-flop-kretsen l80A og l80B. Dette bevirker et binært signal "0" på ledningen GCDT. Mens dette signal fortsetter og etter at signalet på ledningen GA13 er blitt binært "0", blir adressesignalene på ledningene GA1 - GA7 (fig. 4) overført til datavelgerne 100 og 102 via ledningene GCD1-GCD7 til de fire differensialdrivkretser 126, 128, 130 og 132 som vist på fig. 7.

På dette tidspunkt tilføres et binært signal "0" via ledningen G8B (fig. 7 og 9B) fordi det binære signal "0" på ledningene GA13 dg GCDT (fig. 9B) bevirker at det binære signal "1" på ledningen L10 til inngangen 11 i datavelgeren 200 tilføres ledningen G8B og komplementet til ledningen G8B. På samme måte blir signalet som tilføres på ledningen L10 til inngangen 14 tilført ledningen GCTE.

Som følge herav tilføres de binære signaler som til-føres via ledningene GA13 og G8B, overføres signalene fra klemmen 4 i velgeren 100 (fig. 7) som er tilført klemmen 3

i velgeren 116 og klemmene 2,5,11 og 14 i begge velgerne 116 og 118, via ledningene GCDØ(a) - GCDØ(h). Disse signaler til-føres inngangene i differensiallinjedrivkretsene 122,123,124 og 125 som vist på fig. 7- Som følge av disse signaler og det binære signal "1" som tilføres via ledningen GCTE vil disse drivkretser levere tilsvarende og komplementære signaler på ledningene DTØ ( a ) og DTjJ(a) til DTØ(h) og DTØ (h ) .

Som følge av signalene som tilføres via ledningene GCD1-GCD7 og det binære signal "1" på ledningen GCTE leverer differensiallinjedrivkretsene 126, 128,130 og 132 signaler på ledningene DT1 og DT1 - DT7 og DT7 til det andre sett differensiallinjemottagere 236,238,240 og 242 som vist på

fig. 10. Signalet på ledningene DT1, DT1, DT2....DT7 er felles for differensiallinjemottagerne som er tilordnet kabinen a som vist på fig. 10 såvel som linjemottagerne som er 'tilordnet ytterligere kabiner (ikke vist), men svarer til de på fig. 10 og er tilordnet hver ytterligere kabin. Ledningene DTØ(a) og DTøTa) - DTØ(h) og DTØ(h) for hver av disse kabiner er forbundet bare med linjemottagerne som er tilordnet vedkommende kabin.

Differensiallinjemottagerne 236(a), 238(a), 240(a)

og 242(a) overfører et 8-bits binært signal svarende til adressesignalet via ledningene GCBØ(a) - GCB7(a) til inngangene i et par bistabile låsekretser 224(a) og 226(a) som er vist på fig. 10. Det tilsvarende uts.tyr for andre kabiner arbeider på samme måte og skal derfor ikke beskrives,ytterligere.

Under det tidsintervallet i hvilket 8-bits adressesignalene overføres fra de bistabile låsekretser 58 og 62

til de bistabile låsekretser 224(a) og 226(a), fortsetter gruppebehandleren GPU og leverer signaler via ledningen GSYNC til klemmen 2 i velgeren 200 (fig. 9B). Som følge av hver av disse pulser leveres en tilsvarende puls på ledningen GTP fra linjedrivkretsen 204A. Den andre av disse pulser bevirker at linjemottageren 2l6(a) (fig. 10) og flip-flop-kretsene 2l4A(a) og 2l4B(a) leverer binære signaler "1" til de tilhørende innganger i NAND-portkretsen 2l8A(a). Som følge herav leverer inverteren 212A(a) et binært signal "1" til låsekretsene 224(a) og 226(a) for at disse skal lagre det 8-bits adressesignal som tilføres deres inngangsklemmer. Dette-bevirker at disse låsekretser leverer 8-bits adressesignaler som representerer adressen til posisjonen i kabindatalagringsinnretningen CRAM(a) via ledningene GCAØ(a)-GCA7(a) til datavelgeparet 4o8(a) og 4l0(a) som vist på. fig. 13.

I mellomtiden har det binære signal "0" på ledningen GAU (fig. 9B) bevirket at NAND-portkretsen 202B, velgeren 200 og linjedrivkretsen 204B frembringer et binært signal "1"

på ledningen GDC. Dette tilføres via mottageren 2l6(a)

(fig. 10) til klemmen 2 i låsekretsen 222(a) i hvilken den lagres som følge av det binære signal "1" som leveres av inverteren 212A(a) som tidligere beskrevet. Ved slutten av pulsen på ledningen GTP som bevirker at inverteren 212A(a) leverer det binære signal "1", leverer flip-flop-kretsen 2l4B(a) (fig. 10) et binært signal "0" på ledningen DTS(a). Samtidig frembringes et binært signal "1" på klemmen 11

i flip-flop-kretsen 2l4B(a). Dette sammen med det binære signal "1" på ledningen GDC bevirker at OG-portkretsen 220B(a) leverer et binært signal "1". Slutten av pulsen på ledningen GSYNC som bevirker at pulsen på ledningen GTP av-sluttes, bevirker også at flip-flop-kretsen l80B (fig..9A) endrer signalet på ledningen GCDT til binær "1".

Dette forårsaker at det binære signal "1" som leveres til ledningen GDC (fig. 9B) av det binære signal "1" på ledningen GAU, opphører. Imidlertid blir dette erstattet av. et binært signal "1" som leveres som følge av det binære signal "1" på ledningen GAlT.

Det binære signal "1" fra portkretsen 220B(a) til-føres klemmen 10 i linjedrivkretsen 228(a) og til en inngang

i OG-portkretsen 220A'(a). Den andre inngang mottar også et binært signal "1" og som følge derav mottar inngangene 7 og 10 i drivkretsene 230(a), 232(a) og 23^(a) samt inngangen 7

i drivkretsen 228(a) også binære signaler "1". Følgelig er hver av drivkretsene 228(a), 232(a) og 234(a) innstillet til å overføre signaler via ledningene DTØ(a) og DTØ(a) - DT7(a)

og DT7(a) til disse via ledningene CGDØ(a) - CGD7(a).

Signalet på ledningen DTØ(a) som vist tilført inngangen i differensiallinjemottageren 160 leverer dette signal til 3_8 linjedekoderen 164. Det binært kodede signal som til-føres via ledningene GA8, GA9 og GA10 bevirker at 3-8 linjedekoderen 164 velger det binære signal som tilføres via ledningen CGBØ(a) til inngangen 4 og leverer et tilsvarende signal fra utgangen 5 via ledningen CGBØ til inngangen 3 i datavelgeren 156 (fig. 8). Hvis en annen kabin var valgt,

ville signalene på ledningene GA8, GA9 og GA10 velge signalet for denne kabin tilført ledningen CGBØ. I tillegg blir signalene på ledningene DT1 til DT7 tilført via ledningene CGB1 til CGB7

til inngangene i datavelgerne 156 og 158 (fig. 8). Signalene svarer til signalene som tilføres via ledningene CGBØ -

CGB7 til inngangene 3,6,10 og 13, tilføres utgangene 4,7,9

og 12 i datavelgeparet 156 og 158 slik det skal beskrives nedenfor. Utgangene i datavelgeparet 156 og 158 er forbundet ved hjelp av ledningene GDØ - GD7 til klemmene i toveis drivkretsene 54 og 56 som vist på fig. 4 for tilførsel av binære signaler som representerer data som er lagret i datalagringsinnretningen CRAM(a) til datainngangene i gruppebehandleren GPU.

På dette tidspunkt leverer flip-flop-kretsen 78B (fig. 5) et binært signal "0" på ledningen GWX. Dette skyldes at flip-flop-kretsen er tilbakestillet ved slutten av det siste tidsintervall T3 for gruppebehandleren GPU (fig. 4) av de binære signaler på ledningene GT3 og G01. Det binære signal "0" på ledningen GWX sammen med det tidligere nevnte binære signal "1" på ledningen GCDT (fig. 9B) leverer et binært signal "0" på ledningen GTP. Dette opprettholder ut-gangssignalet fra OG-portkretsen 220C(a) (fig. 10) på ledningen GWD(a) som binært signal "0".

De binære signaler "0" på ledningene DTS(a), GWD(a) og HL1 bevirker at datavelgeren 4l6(a) (fig. 13) leverer binære utgangssignaler "0" på utgangene 4,7 og 9> Disse bevirker at datavelgerne 4o8(a) og 4l0(a) leverer adressesignaler på ledningene GCAØ(a) - GCA7(a) til kabindatalagringsinnretningen CRAM(a). Som følge av utgangssignalene fra datavelgeren 4l6(a) leverer kabindatalagringsinnretningen CRAM(a) signaler som er lagret i denne adressert ved adressen på ledningene CDOØ(a)-CD07(a). Disse signaler er når de tilføres kabinutstyret på fig. 11 ikke effektive for å tilveiebringe et resultat i det minste fordi kabinbehandlingsinnretningen befinner seg i ventetilstand og vil ikke aksep-tere signaler selv om de tilføres denne fordi låsekretsene 358(a), 362(a), 360(a) og 364(a) ikke er i drift som følge av de binære signaler som tilføres via ledningene CTl(a) og CT2(a).

Signalene på_ledningene CDOØ(a) til CD07(a) tilføres også OG-portkretsene 4l2(a) og 4l4(a) (fig. 13)- Som følge av det binære signal "0" på ledningen DTS(a) vil disse portkretser levere'disse signaler til ledningene CGDØ(a) og CGD7(a). Disse signaler overføres til linjedrivkretsene 228(a)3230(a), 232(a) og 234(a),(fig. 10) og tilføres ledningene DTØ(a) til DT7(a).

Gruppebehandlingsinnretningen GPU (fig. 4) fortsetter å levere pulser på ledningen GSYNC. Ved slutten av den første av disse som leveres- etter tilførselen av det binære signal "0" til ledningen DTS(a), leverer flip-flop-kretsene l80A

og l80B (fig. 9A) binære signaler "1" til inngangene 2 og 13 i NAND-portkretsen 174A. Etter frembringelsen av den neste puls på ledningen GSYNC leverer NAND-portkretsen 174A

et binært signal "0" på klemmen 3 i flip-flop-kretsen 172A.. Dette bevirker et binært signal "1" på ledningen GSUS som tilføres gruppebehandleren GPU (fig. 4) slik at denne av-slutter sin ventetilstand og går over i tidsintervallet T3.

Før gruppebehandleren GPU (fig. 4) trer inn i sin ventetilstand og ved slutten av det foregående tidsintervall T2 leveres et binært signal "0" via ledningen GT2 til klemmen 3 i f lip-f lop-kretsen 76A og bevirker a-t denne leverer et binært signal "1" på klemmen 5. Dette signal kombineres i portkretsen 80C med pulsen på ledningen GSYNC når gruppebehandleren trer inn i tidsintervallet T3 for å levere et binært signal "1" på ledningen GT3A. Dette signal sammen med det binære signal "1" for operasjonskoden på ledningen GAlT for komplementet av signalet av operasjonskoden på ledningen GA14 bevirker at portkretsen 80A leverer et binært signal "1" på ledningen GRX. Dette signal tilføres inngangen 9 i NAND-portkretsen 174C (fig. 9A). I tillegg mottar NAND-portkretsen 174C et binært signal "1" på ledningene GA13 og GCDT fra klemmen 11 i flip-flop-kretsen l80B som leverer et binært signal "0". Dette tilføres via ledningen GRCE til styreinngangen 15 i datavelgerparet 156 og 158 (fig. 8).

Det binære signal "1" på ledningen GCDT bevirker også at det binære signal "1" som tilføres inngangen 6 i velgeren 200 (fig. 9B) tilføres ledningen G8B. Dette inngangssignal og følgelig signalet på ledningen G8B er binære signaler "1" som følge av det binære signal "1" for operasjonskoden på ledningen GA14. Det binære signal "1" som tilføres via ledningen G8B påvirker datavelgerparet 156 og 158 (fig. 8) slik at signalene som tilføres inngangene 3,6,10 og 13 overføres til utgangene 4,7,9 og 12. Som følge av det binære signal "0"

på ledningen GRCE vil datavelgerne 156 og 158 levere binære signaler som representerer data som mottas av gruppebehandleren via ledningene GDØ-GD7 til toveis datainngangene i drivkretsene 54 og 56. Drivkretsene overfører komplementene av signalene som tilføres dem via ledninger GDØ - GD7 til inngangene i databehandleren etter mottagning av et binært signal "1" som tilføres via ledningen GDIEN i forbindelse med det binære signal "0" som tilføres via ledningen GCS.

Signalet på ledningen GCS på dette tidspunkt er

binært "0" fordi ved slutten av det siste tidsintervall T2

ble et binært signal "0" tilført via ledningen GT2 til klemmen 11 i flip-flop-kretsen 76B (fig. 5) og bevirker at et binært signal "0" tilføres via ledningen GCS. Det binære signal "1" på ledningen GDIEN frembringes som følge av det binære signal "1" fra OG-portkretsen 80C som kombineres med det binære signal "1" fra utgangen 7 i 3-8 linjedekoderen 74 tilført via ledningen GPCW for frembringelse av et binært signal "1" på ledningen GDIEN. Signalet på ledningen GPCW

er et binært signal "1" som følge av at en avlesningsoperasjon foretas på et slikt tidspunkt da signalene på ledningen GA14 og GA15 er binær "0" resp.' "1". Med binært signal "0"

på ledningen HL1 er det klart at disse signaler vil frembringe et binært signal "1" på ledningen GPCW fra dekoderen 74.

Som følge av tilførselen av det binære signal "1"

på ledningen GDIEN og det binære signal "0" på ledningen GCS vil datasignalet som indikerer posisjonen av kabinen a

nå være overført til gruppebehandleren GPU. Kabinbehandleren CPU(a) kan nå tilbakestilles til operasjon. Dette skjer

fordi under det neste tidsintervall Tl og T2 for gruppebehandleren GPU blir et binært signal "0" tilført via ledningen GA13- Dette bevirker at linjedrivkretsen 196A (fig. 9B) leverer et binært signal "0" til ledningen XCRDY(a) som tilføres mottageren 210(a) (fig. 10). Som følge herav blir et binært signal "1" tilført via ledningen CSUS(a) til klemmen 17 i databehandleren CPU(a) (fig. 11) og frigjør denne fra sin

ventetilstand. Samtidig leverer inverteren 212D(fig.lO) et binært signal "0" til tilbakestillingsinngangene 3 og 8 i f lip-f lop-kretsene 2l4A(a) og 2l4B(a) for frembringelse av et binært signal "1" på ledningen DTS(a) for innstilling av kabinbehandleren CPU(a) for kommunikasjon med sin kabindatalagringsinnretning CRAM(a) nok en gang. På samme tid frembringes et binært signal "0" på ledningen GCDT som følge av binære signaler "1" på ledningene GSUS og GA13 som tidligere beskrevet.

Av det foregående fremgår at gruppebehandleren GPU kan anvende informasjon som gjelder posisjonen av kabinen a for å bestemme om kabinen skal stoppes som følge av registrerte hovedetasjeanrop. Den kan gjøre dette ved å anmode om informasjon gjeldende registrering av slike anrop fra utstyret på fig. 3A og 3B på samme måte som er forklart for kabinen a når det gjelder informasjon om registrering av kabinanrop for syvende etasje fra utstyret på fig. 14. Gruppebehandleren GPU vil også anmode om informasjon vedrør-ende retningen av bevegelsen av kabinen a på samme måte som fo.rklart for anmodningen av informasjon om posisjonen av kabinen a. Etter at posisjonen av kabinen a er bestemt og dens bevegelsesretning var riktig for stopp som reaksjon på et registrert hovedetasjeanrop, hvilken informasjon kan overføres til kabindatalagringsinnretningen for kabinen a slik at dets behandlingsinnretning GPU(a) kan anvende dette for å begynne stopp av kabinen a på samme måte som forklart ovenfor for begynnelse av stopp for kabinen a som følge av et kabinanrop i syvende etasje. For å gjøre dette må et signal overføres av gruppebehandleren GPU til en bestemt posisjon i kabindatalagringsinnretningen CRAM(a) (fig. 13)-Dette skjer på lignende måte som forklart der hvor gruppebehandleren GPU får informasjon fra kabindatalagringsinnretningen CRAM(a).

Operasjonen lagring eller avlesning av data i kabindatalagringsinnretningen CRAM(a) utføres på samme måte som tidligere beskrevet for avlesning av data fra denne frem til overføringen av vedkommende adresse i datalagringsinnretningen via ledningene GCAØ(a)-GCA7(a) til velgerne 4o8(a) og 4l0(a)

(fig. 13)- Da denne operasjon omfatter lagring av data er

signalet på ledningen GAlH for adressekoden et binært signal "1" i motsetning til det binære signal "0" beskrevet for av-lesningsoperas j onen . Følgelig er komplementet på ledningen GA14 (fig. 9B) et binært signal "0". I stedet for at et binært signal "1" således tilføres via ledningen GDC (fig. 9B) etter tilførselen av et binært signal "1" på ledningen. GCDT til velgeren 200, tilføres et binært signal "0" til denne ledning. Portkretsene 220B(a) og 200A(a) (fig. 10) leveres ikke noen binære signaler "1" til drivkretsene 228, 230,232 og 234 for avlesningsoperasjonen. I stedet tilføres binære signaler "0" til inngangene 7 og 10 for å hindre operasjonen av disse drivkretser slik at disse ikke hindrer avlesningen.

Det binære signal "1" på ledningen GAl4 frembringer også et binært signal "1" på ledningen GCTE under gruppe-behandlerens ventetilstand slik at drivkretsen 122 til 130 under lagringen i motsetning til det binære signal "0" som leveres via ledningen GCTE under' avlesningen, hindrer disse drivkretser fra å avbryte operasjonen.

Det binære signal "0" på ledningen GA14 bevirker også frembringelsen av et binært signal "0" på ledningen GRX(fig.5 og 9A) under lagringen i motsetning til det binære signal "1" som frembringes på denne ledning under avlesningen. Som følge av denne endring blir et binært signal "1" tilført ledningen GRCE (fig. 9A). Dette hindrer velgerne 156 og 158 (fig. 8) fra å levere signalet på ledningene GDØ-GD7 og avbryte lagringsoperasjonen.

Når gruppebehandleren GPU trer inn i tidsintervallet T3, vil den som tidligere forklart for avlesningsoperasjonen, sørge for at datasignalene overføres til kabindatalagringsinnretningen CRAM(a) via ledningene GDØ-GD7 fordi det her er tale om lagringsoperasjon. Disse signaler overføres via velgerne 100, 102, 116 og 118 (fig. 7) til ledningene GCDØ(a)-GCDØ(h) og GCD1 - GCD7 til drivkretsene 122-130. Da bare kabinen a skal motta disse signaler skal her bare dennes ut-styr forklares. Disse drivkretser overfører tilsvarende signaler på ledningene DTØ(a) og DTØ(a) - DT7 og DT7 til mottagerne 236(a) - 242(a) (fig. 10). Tilsvarende signaler til- føres via ledningene GCBØ(a) - GCB7(a) av disse mottagere til datavelgerne 400(a) og 402(a) (fig. 13).

Da det binære signal "1" på ledningen GAlh har frembragt et binært signal "0" på ledningen GPCW (fig. 5) når tidsintervallet T3 når sin siste fjerdedel, vil det binære signal "0" på ledningen GT3 (fig. 5) bevirke at flip-flop-kretsen 78B frembringer et binært signal "1" på ledningen GWX. Dette signal bevirker at velgeren 200(fig. 9B) leverer et binært signal "1" på ledningen GTP for anvendelse i mottageren 2l6(a) (fig. 10). I. mellomtiden under ventetilstanden som tidligere forklart for avlesningsoperasjonen, har flip-flop-kretsen 2l4B(a) (fig. 10) levert et binært signal "1" fra sin klemme 11. Dette i kombinasjon med det binære signal "1" som leveres på klemmen 2 i mottageren 2l6(a) som resultat av signalet som tilføres via ledningen GTP, bevirker at port-' kretsen 220C(a) leverer et binært signal "1" på ledningen GWD(a).

Det binære signal "0" på ledningen DTS(a) (fig. 13) som ble frembragt under ventetilstanden som forklart for av-lesningsoperas j onen , i kombinasjon med det binære signal "1" på ledningen GWD(a), bevirker at velgeren 4l6(a) leverer et binært signal "1" til inverteren J4l8B(a) (fig. 13)- Dette bevirker at et binært signal "0" tilføres klemmen 20 i kabindatalagringsinnretningen CRAM(a) og klemmen 15 i velgerne 400(a) og 402(a). I mellomtiden under ventetilstanden har det binære signal "0" på ledningen■DTS(a) i kombinasjon med det binære signal "0" på ledningen HL1, bevirket at velgerne 4o8(a) og 4l0(a) har levert adressesignalet til kabindatalagringsinnretningen CRAM(a). Som følge herav blir datasignalene på ledningen GCBØ(a) og GCB7(a) overført til kabindatalagringsinnretningen CRAM(a) for lagring i denne.

Kabinbehandleren CPU(a) frigis fra sin avbrutte tilstand på samme måte som forklart for frigjøringen fra denne tilstand etter avlesningsoperasjonen. Det fremgår klart av det foregående hvorledes informasjonen om at kabinen skal begynne en stoppoperasjon som følge av et hovedetasjeanrop, kan anvendes av kabinbehandleren CPU(a) for å la kabinstyreutstyret utføre en slik operasjon og følgelig skal dette ikke beskrives nærmere her.

Som ovenfor nevnt opererer gruppebehandleren GPU

i samsvar med gruppeprogrammet av instruksjoner for å bevirke avbrudd av operasjonsrekkefølgen og operasjonsrekke-følgen for en enkelt valgt kabinbehandler CPU(a) for å motta kabindatasignaler fra eller overføre gruppedatasignaler til vedkommende kabindatalagringsinnretning CRAM(a). Det er imidlertid klart at i ut førelseseksempelet vil ikke gruppebehandleren overføre 8-bits anvendbar informasjon samtidig til en enkelt kabindatalagringsinnretning, men informasjon som er inneholdt i en bestemt av de 8-bits er nyttig for en bestemt kabin. Når det er ønskelig å overføre informasjon til kabinen a,blir denne tilført via ledningen GDØ og dette vil resultere i et signal svarende til informasjonen som tilføres via ledningen DTØ(a). På lignende måte vil informasjon for kabinen b tilføres via ledningen GDI hvilket resul-terer i et signal på ledningen DTØ(b) osv.

I utførelseseksemplet arbeider også gruppebehandleren på samme måte som beskrevet for kabinen a, men. bevirker samtidig avbrudd av operasjonsrekkefølgen for alle kabinbehandlere for å motta kabindatasignaler fra eller overføre gruppedatasignaler til vedkommende kabindatalagringsinnretning CRAM. Da den operasjon i hvilken gruppebehandleren mottar kabindatasignaler fra eller overfører gruppedatasignaler til kabindatalagringsinnretningen CRAM(a) er lik operasjonen i hvilken den samtidig mottar kabindatasignaler fra eller overfører gruppedatasignaler til hver av kabindatalagringsinnretningene, skal bare forskjellen mellom disse to operasjoner beskrives her.

Det antas at gruppebehandleren mottar instruksjon for mottagning av kabindatasignaler fra kabindatalagringsinnretningen som er tilordnet hver kabin. Gruppebehandleren arbeider i samsvar med denne instruksjon og tilfører et adressekodesignal til låsekretsene 58,62,60 og 64 på den ovenfor beskrevne måte som bevirker at gruppebehandleren avbryter operasjonsrekkefølgen. I samsvar med den antatte instruksjon leverer låsekretsen 60 et binært signal ' "0" på ledningen GAU og et binært signal "1" på ledningen GAU motsatt det binære signal "1" og "0" som tilføres via disse ledninger for å tilkjennegi dataoverføring mellom gruppebehandleren og kabindatalagringsinnretningen som er tilordnet en enkelt kabin som tidligere beskrevet.

Det binære signal "0" på ledningen GAU bevirker at datavelgerne 192 og 194 (fig. 9B) leverer komplementene av signalet som tilføres inngangene 2,5,11 og 14 til drivkretsene 196A, 196B, 198A og I98B og til de ytterligere drivkretser som er tilordnet kabinene c-g (ikke vist). Som følge herav leverer drivkretsen I96A et binært signal "1" via ledningen XCRDY(a) til mottageren 210(a) (fig. 10) for å bevirke at den leverer et avbrytningssignal til kabinbehandleren CPU(a) (fig. 11) som tidligere beskrevet. Samtidig leveres på samme måte et binært signal "1" for seg via ledningene XCRDY(b) til XCRDY(h) til kretser i likhet med de som er vist på fig. 10 og som er tilordnet hver kabin for å bevirke at disse kretser leverer et avbruddsignal til kabinbehandleren som er tilordnet disse.

Etter tilførselen av avbrytningssignalet til hver kabinbehandler, blir adressesignalene tilført via toveis signaloverføringsledninger DTØ(a), DTØ(a) , til DTØ(h), DTØ(h) og DT1, DT1 til DT7 og DT7 til utstyret som er tilordnet hver kabin på den måte hvor adressesignalene tilføres via ledningene DTØ(a), DTØ(a) og DT1, DT1 - DT7 og DT7 til kretsene som er tilordnet kabinen a. Før disse adressesignaler imidlertid kan overføres til drivkretsene•som er tilordnet hver kabin-behandler som tilsvarer drivkretsene 228a, 230a, 232a og 23^a som er tilordnet kabinen a som vist på fig. 10, må de hindres fra å virke forstyrrende på disse adressesignaler. Signalene på ledningene GA8, GA9 og GA10 velges følgelig slik at de bevirker at dekoderen 190(fig.9B) leverer et binært signal "1" til NAND-portkretsen 202B(a). Som følge av dette signal og det binære signal "1" på ledningen GAU bevirker NAND-portkretsen 202B(a) at et binært signal "0" tilføres fra klemmen 7 i velgeren 200 til drivkretsen 204B(a). Som resultat herav leverer drivkretsen 204B(a) et binært signal "0" via den felles ledning GDC i s'tedet for det binære signal "1" som tidligere beskrevet. Dette binære signal "0" tilføres mottageren 2l6A(a) (fig. 10) som leverer dette til registeret 222(a) for lagring i dette når NAND-portkretsen 2l8A(a) leverer et binært signal "1"

til denne som tidligere beskrevet. I tillegg blir det binære signal "0" også lagret i registeret svarende til registeret 222(a) tilordnet hver kabin. Som følge herav vil. registeret 222(a) som vist på fig. 10 for kabinen a og lignende registere levere et binært signal "0" til OG-portkretsen 220A(a) og lignende portkretser som er tilordnet andre kabiner for å hindre at drivkretsene 228(a), 230(a), 232(a) og 23Ma) som er tilordnet kabinen a og lignende drivkretser som er tilordnet de andre kabiner fra å forstyrre signalene på ledningene DT1, DTT til DT7 og DT7. Videre vil det binære signal "0" på ledningen GDC bevirke at et binært signal "0" tilføres OG-portkretsen 220B(a) og lignende portkretser (ikke vist) for å hindre at drivkretsen 228(a)

og lignende drivkretser som er tilordnet de øvrige kabiner, fra å forstyrre adressesignalene som skal overføres til kretsene som er tilordnet hver kabin.

Som tidligere beskrevet' for avlesningsoperasjonen, blir adressesignalene tilført via datavelgerne 100 og 102 (fig. 7) til datavelgerne 116 og 118 og via ledningene GCD1-GCD7 til drivkretsene 126,128,130 og 132. På dette tidspunkt blir den minst viktige bit LSB av de første åtte bits av adressesignalet tilført via velgerne 116 og 118 og ledningene GCDØ(a) - GCDØ(h) til drivkretsene 122,123,

124 og 125- Drivkretsene 122-125 leverer bit LSB av de første åtte bits i adressesignalet via ledningene DTØ(a) og DTØ(a) hver for seg til mottageren 236(a) som vist på fig. 10 og via ledningene DTØ(b), DTØ(b) til DTØ(h) og DTØ(h) hver for seg til lignende mottagere som er tilordnet hver kabin. Drivkretsen 126,28,130 og 132 leverer de syv mest viktige

bit av adressesignalet via ledningene DT1, DT1 - DT7 og DT7, til. mottagerne 236(a), 238(a), 240(a) og 242(a) og til lignende mottagere som er tilordnet hver av kabinene. Som følge herav vil på bakgrunn av det som er beskrevet tidligere hvor adressesignalene tilføres kabindatalagringsinnretningen CRAM(a) er det klart at lignende kretser som er tilordnet hver av kabinene arbeider på samme måte for å tilføre de første åtte bits av adressesignalet til kabindatalagringsinnretningen

CRAM(b) til CRAM(h) (ikke vist).

Det antas at data som er lagret i posisjoner i kabindatalagringsinnretningene og identifiseres ved . adressesignalet, tilføres gruppebehandleren. Som tidligere beskrevet er dette en avlesningsoperasjon og som tidligere beskrevet under avlesningsoperasjonen av drivkretsene 122-130 (fig. 7) hindres disse fra å forstyrre signalene som tilføres via ledningene DTØ(a), DTØ(a)- DTØ(h) og DT^(h) og DT1-DTT til DT7 og DT7.

Under denne avlesning blir en enkelt databit mottatt av gruppebehandleren fra kabindatalagringsinnretningen som er tilordnet vedkommende kabinbehandler i motsetning til avlesningen som er tidligere beskrevet hvor opp til 8 bits mottas av gruppebehandleren fra kabinalgringsinnretningen CRAM(a) som er tilordnet kabinbehandleren CPU(a). Den databit som mottas fra kretsene som er tilordnet hver kabin, overføres via ledningene DTØ(a), DT^(a) til DTØ(h) og DTØ(h) til mottagerne l60, l6l, 162 'og 163 som vist på fig. 8.

Selv om den følgende beskrivelse er rettet på kretsene som

er tilordnet kabinen a som leverer en enkelt databit på ledningene DTØ(a) og DTØ(a), er det også mulig at kretsene som er tilordnet de resterende kabiner overfører en enkelt bit via ledningene DTØ(b), DTjZKb) - DTØ(h) og DT^(h).

Som tidligere beskrevet under avlesning, leverer velgeren 200 (fig. 9B) det binære signal "1" på ledningen GA14 til drivkretsen 204B som overfører dette signal via

den felles ledning GDC til mottageren 2l6(a) (fig. 10).

Som følge av det binære signal "1" fra mottageren 2l6(a) og flip-flop-kretsen 2l4B(a), leverer OG-portkretsen 220B et binært signal "1" til klemmen 10 i drivkretsen 228(a) som overfører signalet den mottar fra kabindatalgr.ingsinnretningen CRAM(.a) via ledningen DTØ(a) og DTØ(a) til mottageren l60 (fig. 8). Kretsene som er tilordnet de resterende kabiner overfører på samme måte datasignaler via ledningene DTØ(b), DTØ(b) til DTØ(h) og DT^(h) til mottagerne l60, l6l, 162 og 163. Disse signaler tilføres via ledninger CGBØ(a) - CGBØ(h) til velgerne 156 og 158. På dette tidspunkt leverer velgeren 200 det binære signal "1" fra NAND-portkretsen 202B (fig. 9B) via ledningen G8B til velgerne 156 og 158 som leverer .signalene via ledningene CGBØ(a) - CGBØ(h) til ledningene GDØ-GD7 som er forbundet med de toveis drivkretser 54 og 56

(fig. 4) for overføring til gruppebehandleren GPU.

Hvis adressekoden er slik at gruppebehandleren over-fører en enkelt databit til hver kabin, blir de første åtte bits av adressen først tilført den kabindatalagringsinnretning som er tilordnet hver kabin som beskrevet. Under tidsintervallet T3 for gruppebehandleren blir data tilført via ledningene GDØ til GD7 via velgerne 100 og 102 (fig. 7) til velgerne 116 og 118. På dette tidspunkt er det binære signal "1" fra OG-portkretsen 202B(fig.9B) endret og tilført via ledningen G8B til datavelgerne 116 og 118 (fig. 7) slik at disse leverer signaler svarende til signalet på klemmen 4 i datavelgeren 100 via ledningene GCDØ(a) til GCDØ(h) til drivkretsene 122, 123, 124 og 125. De resterende krets-operasjoner svarer til de som er beskrevet under lagringsoperasjonen hvor data overføres til kabindatalagringsinnretningen CRAM(a) som er tilordnet kabinen a.

Claims

1. Styreanordning for elevatoranlegg med flere kabiner som betjener et antall etasjer, omfattende gruppestyreutstyr som er felles for et antall kabiner med hovedetasjeregistreringsinnretning som frembringer hovedetasjesignaler, og kabinstyreutstyr for hver kabin med kabinbetjeningsapparat, anropsregistreringsinnretning og kabinposisjonsindikator, av hvilke de to sistnevnte frembringer anrops- og kabinposisjonssignaler, hvilken styreanordning er forbundet både med kabin- .styreutstyret og gruppestyreutstyret for å motta kabinanrop-og kabinposisjonssignaler og hovedetasjesignaler, karakterisert ved en programlagringsinnretning som lagrer styreinstruksjonsprogrammer for hver kabin og for grupper av kabiner, en kabinbehandlingsinnretning som er forbundet med programlagringsinnretningen for i tur og orden å utføre et første sett operasjoner ifølge hvert kabinprogram for å levere et første sett kabinstyresignaler i samsvar med tilhørende kabinanrops- og kabinposisjonssignaler og tilføre det første kabinstyresignal til'det tilhørende kabinbetjeningsapparat, og en gruppebehandlingsinnretning som er forbundet med programlagringsinnretningen og med kabinbehandlingsinnretningen for i tur og orden å utføre et andre sett operasjoner ifølge hvert gruppeprogram for å levere gruppestyresignaler i samsvar med de valgte første kabinstyresignaler <p> g hovedetasjeanropssignaler til kabinbehandlingsinnretningen som leverer andre kabinstyresignaler i samsvar med gruppestyresignaleneog fordele de andre kabinstyresignaler til vedkommende kabinbetjeningsapparat for å sette den tilhørende kabin i drift i samsvar med hovedetas j eanropssignalene som overbestemmende gruppe.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at kabinbehandlingsinnretningen omfatter en særskilt kabinbehandler og en særskilt logisk kabinkrets for hver kabin, at hver logiske kabinkrets forbinder hver kabinbehandler med programlagringsinnretningen, og gruppebehandlingsinnretningen og kabinstyreutstyret hver for seg med den tilhørende kabin, og at hver kabinbehandler i samsvar med kabinprogrammet leverer det første og andre kabinstyresignal i samsvar med kabinanrop, kabinposisjonssignaler og gruppestyresignaler via den tilhørende logiske kabinkrets til vedkommende kabinbetjeningsapparat for drift av den tilhørende kabin som en del av den overbestemmende gruppe.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at gruppebehandlingsinnretningen omfatter en gruppebehandler og en logisk gruppekrets som forbinder gruppebehandleren med programlagringsinnretningen og gruppestyreutstyret, og via den særskilte logiske kabinkrets med hver kabin-behandler, at gruppebehandleren i tur og orden utfører den andre rekkefølge operasjoner i samsvar med gruppeprogrammet for levering av gruppestyresignaler i samsvar med hovedetasjeanrop og valgte første kabinstyresignaler fra hver kabinbehandler, og at gruppestyresignalene tilføres gruppestyreutstyret og via den logiske gruppekrets til hver kabinbehandler for å styre driften av vedkommende kabiner som en overbestemmende gruppe.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at den logiske gruppekrets omfatter en gruppe-innstillingssignalgenerator som ..er forbundet med gruppebehandleren som i tur og orden utfører det andre sett operasjoner ved mottakning av en bestemt gruppeinstruksjon for å motta et første eller andre kabinstyresignal fra eller sende et gruppestyresignal til en bestemt kabinbehandler, hvilken gruppebehandler arbeider i samsvar med den bestemte gruppeinstruksjon og bevirker at gruppeinnstillingssignalgeneratoren leverer et gruppeinn-stillingssignal som tilføres gruppebehandleren for å innstille denne til utførelse av det andre sett operasjoner i tur og orden.

5. Anordning ifølge krav k, karakterisert ved at den logiske gruppekrets omfatter en kabin-innstillingsgenerator som er forbundet med hver kabinbehandler og som ved mottakning av den bestemte gruppeinstruksjon som inneholder en adressekode med et kabinvelgesignal som identifiserer en valgt kabin, hvilken gruppebehandler leverer kabinvelgesignalet til kabininnstillingssignalgeneratoren for levering av et kabininnstillingssignal for den valgte kabin, hvilket kabininnstillingssignal tilfører kabininnstillingssignalet til den valgte kabinbehandler for å innstille denne til å utføre det første sett operasjoner i tur og orden.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at hver logisk krets omfatter en tilhørende data- lagringsinnretning for å motta og lagre de tilhørende første og andre sett kabinstyresignaler og gruppestyresignaler, at den logiske gruppekrets omfatter en særskilt dataoverføringssignal-generator som er tilordnet hver kabin og som er forbundet med vedkommende kabins logiske krets og med kabininnstillingssignalgeneratoren, og at hver dataoverføringssignalgenerator arbeider i samsvar med et kabininnstillingssignal for vedkommende kabin for å levere et dataoverføringssignal som tilkjennegir at den tilhørende logiske kabinkrets er innstillet slik at et første eller andre kabinstyresignal kan tilføres fra den tilhørende kabindatalagringsinnretning til gruppebehandleren eller at gruppebehandleren kan sende en gruppe styresignaler til den til-hørende kabindatalagringsinnretning.

7 • Anordning ifølge krav 6 , karakterisert ved at hver logiske kabinkrets omfatter kabindata-omkoplere som hver forbinder den tilhørende kabinbehandler med den tilhørende kabindatalagringsinnretning for at den tilhørende kabinbehandler skal levere det første og andre kabinstyresignal til vedkommende kabindatalagringsinnretning og ta ut disse igjen, og at kabindataomkoplerne arbeider i samsvar med det tilhørende dataoverføringssignal for å frakople den tilhørende kabindatalagringsinnretning fra den tilhørende kabinbehandler og forbinde denne lagringsinnretningen med gruppebehandleren for levering av et første og andre kabinstyresignal fra den til-hørende kabindatalagringsinnretning til gruppebehandleren eller å sende et gruppestyresignal _fra gruppebehandleren til vedkommende kabindatalagringsinnretning.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at når den bestemte gruppeinstruksjon mottas av gruppebehandlingsinnretningen, inneholder denne adressesignaler som identifiserer en posisjon i den valgte kabins datalagrings-innretning, i hvilken er lagret et bestemt første eller andre kabinstyresignal som vedkommende gruppebehandler skal ta ut eller i hvilken et bestemt gruppestyresignal skal lagres, hvilke adressesignaler overføres fra vedkommende gruppebehandler til kabindatalagringsinnretningen via kabindataomkopler i samsvar med forbindelsen og fråkopling som skyldes frembringelse av det tilhørende dataoverførings signal.

9. Anordning ifølge krav 8, karakteris- ert ved at det bestemte første eller andre kabinstyresignal tas ut fra eller det bestemte gruppestyresignal lagres i vedkommende kabindatalagringsinnretning av gruppebehandleren ved overføring via vedkommende kabindataomkopler i samsvar med forbindelsen eller fråkoplingen som skyldes frembringelse av det tilhørende dataoverføringssignal.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at når gruppebehandleren mottar den bestemte gruppeinstruksjon, kan den adressekode den inneholder identifisere et antall kabiner som skal velges, og gruppebehandleren kan ta ut et første eller andre kabinstyresignal fra kabindatalagringsinnretningen for hver valgt kabin samtidig eller lagre det samme gruppestyresignal i kabindatalagringsinnretningen for alle disse kabiner samtidig.

11. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at programlagringsinnretningen omfatter en gruppeprogramlagringsinnretning som lagrer gruppeprogrammet, og et antall kabinprogramlagringsinnretninger som hver lagrer et kabinprogram for en tilhørende kabin og som inneholder instruksjoner for den tilhørende kabinbehandler for lagring av første og andre kabinstyresignaler i identifisert posisjon i den til-hørende kabindatalagringsinnretning for uttak av gruppebehandleren, og at gruppeprogramlagringsinnretningen omfatter instruksjoner for gruppebehandleren for lagring av gruppestyresignaler i identifiserte posisjoner i kabindatalagringsinnretningene for å tas ut av den tilhørende kabinbehandler, hvilken gruppeprogramlagringsinnretning også omfatter instruksjoner for gruppebehandleren for å ta ut første og andre kabinstyresignaler fra vedkommende kabindatalagringsinnretning.

12. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at den logiske gruppekrets omfatter et gruppe-register i hvilket gruppebehandleren lagrer adressekoden inklusive kabinvelgesignalet, og fra hvilket kabinvelgesignalet tilføres kabininnstillingssignalgeneratoren inntil gruppebehandleren i samsvar med utførelsen av det andre sett operasjoner, leverer en annen adressekode til grupperegisteret.