NO774361L - Beskyttelseshjelm. - Google Patents

Abstract

Beskyttelseshjelm

Description

Oppfinnelsen angår en beskyttelseshjelm og spesielt

en hjelm for beskyttelse av idrettsfolk og/eller arbeidere ved potensielt farlige beskjeftigelser.

Hjelmer med stivt eller hovedsakelig stivt ytterskail benyttes av idrettsfolk og arbeidere ved beskjeftigelser hvor det foreligger fare for skade av hodet. F.eks. kan bruk av sådanne hjelmer være obligatorisk eller anbefalt beskyttelse i noen indrettsgrener, f.eks. fotball slik denne spilles i Nord-Amerika, ishockey, billøp o.l., eller i yrker som f.eks. innen bygningsindustrien. I ishockey kan alvorlige skader eller til og med skader med dødlig utgang skyldes f.eks. at en puck eller en hockeykølle treffer en spillers hode eller at en spiller slår hodet mot vantet rundt ishockeybanen eller mot målstolpene. På lignende måte kan sådanne skader oppstå som følge av fallende gjenstander innen bygningsindustrien.

Form og konstruksjon av beskyttelseshjelmer kan variere i overensstemmelse med den beregnede bruk av beskyttelseshjelmen. Generelt har imidlertid vanlige beskyttelseshjelmer et stivt eller i det vesentlige stivt ytre skall, støtdempende innretninger, f.eks. skumputer og/eller -bånd, og ofte innretninger, f.eks. hakestropper, for feste hjelmen til brukerens hode. Ved sådanne hjelmer absorberes størstedelen av energien av hjelmen ved sammenstøt med en gjenstand på grunn av tilstede-værelsen av de støtdempende innretninger på innsiden av hjelmen. Selv om vanlige beskyttelseshjelmer gir betydelig beskyttelse

for brukerens hode, kan slike hjelmer forbedres, spesielt med hensyn til den energimengde som kan absorberes av hjelmens skall.

Beskyttelseshjelmer med to skall er kjent. F.eks. er en beskyttelseshjelm med indre og ytre skall som er innbyrdes forbundet ved hjelp av VELCRO-bånd beskrevet i US-PS 3 413 656,

G. Vogliano og D. Beckman, utstedt 3. desember 1968. En hjelm med to skall, og med mulighet for luftsirkulasjon mellom skallene for kjøling er beskrevet i canadisk patent 693 175 ,- R.F. Denton, utstedt 25. august 1964.

En beskyttelse.shjelm med to skall innrettet for energiabsorbsjon ved sammenstøt med en gjenstand er nå til-' veiebragt..

Det særegne ved beskyttelseshjelmen ifølge oppfinnelsen er at den omfatter et beskyttende hodeskall fremstilt av termoplastisk materiale og støtteinnretninger innrettet til å anbringe hjelmen i stilling på en brukers hode, hvilket hodeskall har en indre del og en ytre del, idet den ytre del.er anbragt over en del av den indre del og er glidbart forbundet med denne på i det minste to steder som befinner seg ved siden av den ytre dels kant, og den ytre del er anordnet adskilt fra den indre del i noen avstand fra de nevnte steder, idet den ytre del er innrettet for bevegelse i forhold til den indre del ved støt av en gjenstand mot den ytre del.

Oppfinnelsen tilveiebringer også en beskyttelseshjélm

som omfatter:

a) et ytre skall

b) på innsiden av det ytre skall anbragte, støtdempende innretninger som omfatter et indre skall som er adskilt fra det ytre skall, og som er innrettet til bevegelse i forhold til dette, c) et antall tapper anbragt'mellom det indre og det

ytre skall, idet hver av tappene er fremstilt i ett stykke med

et bæreunderlag valgt fra den gruppe som består av (I) det ytre skall, (II) det indre skall, eller (III) et bæreunderlag som er uavhengig av skallene, og som er anbragt mellom disse, idet tappene er langstrakte, i det vesentlige stive og innrettet til å kunne bøye seg når de utsettes for en sammentrykkende kraft, og tappene har frie ender som berører eller er anbragt ved siden av et skall, og d) støtteinnretninger innrettet til å anbringe hjelmen i stilling på en brukers hode.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene som skjematisk viser utførelses-former av innretningen ifølge oppfinnelsen, og hvor fig. 1 er ét riss av en beskyttelseshjeim med to skall, sett bakfra,

fig. 2 viser et tverrsnitt etter linjen 2 - 2 på fig. 1, fig.

3 viser et tverrsnitt av en beskyttelseshjelm med indre og ytre skall, hvor det indre skall har et antall tapper, fig. 4 og 5 viser snitt av utførelsesformer av tappene, fig. 6 er et grunn-riss av en utførelsesform av tappene, fig. 7 viser et snitt av de på fig. 6 viste tapper, fig. 8 er et riss av en annen ut-førelsesf orm av de på fig. 3 viste tapper og fig. 9 og 10 viser en detalj av tverrsnittet av den på fig. 3 viste hjelm, hhv. før og etter sammenstøt med en gjenstand.

På fig. 1 er vist en beskyttelseshjelm 10 med et ytre skall 11 og et indre skall 12. Det ytre skall 11 er anordnet over det indre skall 12 og dekker dette delvis. Som vist har det ytre skall 11 to langstrakte åpninger 13 nær skallets ytre■ kant. Stifter 14 som er festet (ikke vist) til det indre skall 12 rager gjennom de langstrakte åpninger 13 og fester det ytre skall 11 glidbart til det indre skall 12.

Den på fig. 1 viste beskyttelseshjelm er på fig. 2 vist i tverrsnitt. Ytterskallet 11 er anordnet over det indre skall 12, idet det er glidbart festet til dette ved hjelp av stifter 14 gjennom.de langstrakte åpninger 13. På noen avstand fra stiftene 14 er det ytre skall 11 adskilt fra det indre skall 12, hvorved det mellom disse skall dannes et rom 15.

Når det ytre skall 11 treffes av en gjenstand tvinges det ytre skall 11 mot det indre skall 12. Luft i rommet 15 virker som en pute som absorberer en del av støtenergien. I tillegg beveges det ytre skall 1 i forhold til det indre skall 12, idet sådan bevegelse lettes av stiftene 14 i de langstrakte åpninger 13, og absorberer en ytterligere del av støtenergien. Deretter vender det ytre skall 11 tilbake til sin opprinnelige stilling.

Selv om det ikke er vist på fig. 1 eller 2, kan beskyttelseshjelmen ha ytterligere støtdempende innretninger, f.eks. skumputer og/eller elastiske bånd anbragt i hjelmen for ytterligere energiabsorbsjon. Hjelmen har vanligvis også støtteinnretninger, f.eks. stropper innrettet til å anbringe hjelmen i stilling på en brukers hode. Hjelmen kan også ha festeinnretninger, f.eks. et hakebånd, innrettet til å holde hjelmen på brukerens hode.

Fig. 3 viser en beskyttelseshjelm,. generelt betegnet med 20, med et ytre skall 21 og et indre skall 22. I den viste utførelsesform er det indre skall 22 festet til det ytre skall

21 ved hjelp av sneppertfremspring 23 som presses gjennom sneppertåpninger 24 i det indre skall 22, idet sneppertåpningene '24 befinner seg ved hver ende av det indre skall 22. Som vist

er sneppertfremspringene 23 fremstilt i ett stykke med det ytre skall 21. Det vil imidlertid forstås.at også andre innretninger kan benyttes for å anbringe det indre skall 22 i stilling i det ytre skall 21.

Det indre skall 22 har et antall tapper 25 på den flate som vender mot det ytre skall 21. Tappene 25 er fremstilt i ett stykke med det indre skall 22 og strekker seg så langt at deres ender berører eller ligger ved siden av den indre overflate av det ytre skall 21. • Tappene 25, som er langstrakte og smalner av mot sin frie ende, er innrettet til å avbøyes når de utsettes for en•sammentrykkende kraft og å vende.tilbake til hovedsakelig sin opprinnelige stilling når virkningen av en sådan kraft fjernes. Sådanne tapper er i det følgende betegnet som hovedsakelig stive.

I den på fig. 3 viste utførelsesform er der på innsiden av det indre skall 22, dvs. på den side som vender mot en brukers hode, anbragt støtdempende innretninger 26 i form av skumputer. Det støtdempende innretninger 26 er festet til"det indre skall 22 ved hjelp av sneppertinnretninger 21, som er ført gjennom åpninger 28 i det indre skall 22. Andre innretninger for feste av de støtdempende innretninger 26 til det indre skall 22 kan også benyttes. I den på fig. 3 viste ut-førelsesform.strekker ventilasjonsåpninger 29 seg gjennom de støtdempende innretninger 26 og det indre skall 22. Ventilasjons-åpningene 29 letter luftsirkulasjon for kjøling mellom innsiden av hjelmen og rommet 30 mellom det indre skall 22 og det-ytre skall 21. Ventilasjonsåpninger 31 som forbinder hjelmens utside med rommet 30 kan være anordnet i det ytre skall 21.

Selv om det ikke er vist på fig. 3 kan beskyttelsés-hjelmen ha ytterligere støtdempende innretninger, f.eks. elastiske bånd,anbragt i hjelmen for ytterligere energiabsorbsjon. Hjelmen har fortrinnsvis støtteinnretninger, f.eks. stropper, innrettet til å anbringe hjelmen i stilling på en brukers hode. Hjelmen kan også ha festeinnretninger,

f.eks. en hakestropp, innrettet til å holde hjelmen på en brukers hode.

Den på fig. 3 viste beskyttelseshjelm kan ha et ytre skall 21 med et indre skall 22 som er anbragt ved siden av dette,og som strekker seg over hovedsakelig hele dettes indre overflate. I en foretrukken utførelsesform, spesielt for å gjøre hjelmens konstruksjon billigere og for å redusere hjelmens vekt, kan det indre skall 22 være anordnet ved siden av bare

et parti av det ytre skall 21, idet dette parti spesielt befinner seg ved de deler av hjelmen som beskytter spesielt sårbare partier av brukerens hode, f.eks. panne, tinninger o.l. Det indre skall 22 kan derfor ha uregelmessig form, avhengig av hvilke deler av hodet det spesielt ønskes å beskytte med hen-blikk på den beregnede anvendelse av hjelmen. For f.eks. en hjelm som benyttes innen bygningsindustrien vil gjenstander som oftest treffe hjelmen på det øvre parti, mens det for en hockey-hjelm må legges større vekt på sidene, og på det fremre og bakre parti av hjelmen. Andre støtdempende innretninger, f.eks. skumputer, kan anbringes ved noen eller alle de partier hvor det ikke finnes noe indre skall 22.

På fig. 4 og 5 er vist eksempler på tapper 25. På fig. 4 er tappen 32 anordnet hovedsakelig vinkelrett på tappens underlag 33, idet underlaget 33 er en del av det på fig. 3 viste indre skall 22. Tappen 32 er oppstående og smalner av mot tappenden 34. Den på fig.- 5 viste tapp 35 er derimot ikke anordnet vinkelrett på underlaget 33 og i den viste utførelsesform er tappen 35 buet. I tverrsnitt kari tappene 32 og 35 være sirkulære, kvadratiske eller ha en annen egnet form, også en langstrakt, rektangulær form.

På fig. 6 og 7 er vist et foretrukket eksempel på en tapp. Den generelt med 36 betegnede tapp omfatter et antall fremspring 37, åtte i den viste utførelsesform, anordnet i en sirkel, idet de ytre partier 38 av fremspringene 37 befinner seg på sirkelens omkrets. Den på fig. 7 viste tapp 36 har sylindrisk tverrsnitt, hvor de ytre partier 38 danner sylinderens kant. Fremspringene 37 smalner av mot sin ende 39. Den generelle form av tappen 36 ligner en krone.

I den på fig. 3 viste utførelsesform av beskyttelseshjelmen er tappene 25 vist fremstilt i ett stykke med det indre skall 22. Alternativt kan noen eller alle tapper 25 være festet til det ytre skall 21, eller det ytre skall 21 og det indre skall 22 kan begge være forsynt med tapper 25. I en annen utførelsesform kan både det indre skall 22 og det ytre skall 21 være uten'tapper 25. I en sådan utførelsesform er tappene 25 anbragt på et separat bæreunderlag, og bæreunderlaget med tapper er anbragt mellom det indre skall. 22 og det ytre skall 21. Sådanne tapper kan være anordnet på den ene eller begge sider av bæreunderlaget.

En annen utførelsesform av innretningen ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 8. På denne figur har hverken det ytre skall 21 eller det indre skall 22 tapper. Tappene er er-stattet med1 en hovedsakelig sinusformet ribbe 40. Ribben 40 kan benyttes i forbindelse med de ovenfor beskrevne tapper 25.

Virkningen av et støt er vist på fig. 9 og 10. Fig.

9 viser en detalj av det på fig. 3 viste tverrsnitt. Under virkningen av et støt, som er vist generelt ved piler 41 på

fig. 10, tvinges det ytre skall 21 mot det indre skall 22.' Tappene 25 bøyes under den utøvede sammentrykningskraft og forvris fra sin opprinnelige stilling og absorberer noe av energien. Tappene 25 vender deretter tilbake til hovedsakelig sin opprinnelige stilling.

Selv om anvendelse av tapper ikke er vist på ut-førelsesformen ifølge fig. 1 og 2, kan et'av skallene 11, 12, eller både det ytre skall 11 og det indre skall 12 ha tapper fremstilt i ett stykke med disse. Alternativt kan tapper anordnet på et separat bæreunderlag anbringes i rommet 15. An-vendelsen av tapper ved utførelsen på fig. 1 og 2 må være beregnet således at tappene ikke nevneverdig forhindrer bevegelse av det ytre skall 11 i forhold til det indre skall 12 ved sammenstøt av en gjenstand.med det ytre skall 11.

Beskyttelseshjelmene ifølge oppfinnelsen kan være, fremstilt av forskjellige typer av termoplastiske og varme-herdende polymere, idet den spesielle polymer spesielt avhenger'av den beregnede bruk av og de nødvendige egenskaper for hjelmen. Termoplastiske polymere benyttes fortrinnsvis for å fremstille tappene. Beskyttelseshjeimens ytre og indre skall kan fremstilles av den samme eller forskjellige.polymere, idet plaseringen av og den benyttede type tapper og disses egenskaper er faktorer ved valget av polymere for skallene. Eksempler på polymere er poly- olefiner, f.eks. polypropylen, homopolymere av ethylen og copolymere av ethylen -og andre ct-olefiner, f.eks. buten-1 og vinylacetat og blandinger av disse, polyamider, spesielt polyhexamethylen-adipamid-og blandinger derav med en forenlig elastomer eller et gummimateriale, polycarbonat, acrylonitril/butadien/styren-polymere, polyvinylklorid, cellulose-acetobutyrat, polybutylen-terfthalat, polyoxymethylen-polymere, polyester- eller epoxy-polymere forsterket med glass eller KEVLAR-aramid-fibre o.l. I foretrukne utførelsesformer er det ytre skall fremstilt av et polyethylen eller en blanding av polyethylener med en tetthet, på i det minste 0 ,950 og en smelteindeks i området 1-12, spesielt 4-6, hvilken smelteindeks måles ved hjelp av metoden ifølge ASTM D-1238 (betingelse E), og det indre skall er fremstilt av et lignende polyethylen eller en blanding av 50 - 70 vekt-% av et sådant polyethylen og 30 - 50 vekt-% av en ethylen/vinyl-acetat-copolymer med 15 - 20% vinylacetat-comonomer. Fortrinnsvis er polymeren valgt.slik at sprøytestøpningsteknikker kan benyttes ved fremstillingen av hjelmen.

De på fig. 6 og 7 viste tapper 36 kan oppnås under anvendelse av sprøytestøpningsteknikker. Ved sprøytestøpning benyttes utstøtningsstifter for å lette fjernelse av den sprøytestøpte gjenstand fra formen. Selv om forholdsvis få stifter'vanligvis benyttes ved en sprøytestøpningsprosess, kan der benyttes mange utstøtningsstifter for å tilveiebringe tappene 36. For å bevirke derte, kan utstøtningsstiftene være' maskinert til den krevede form for å frembringe tappenes 36 fremspring 37. Et antall således maskinerte utstøtningsstifter kan benyttes

ved utformningen av et antall tapper 36 på den sprøytestøpte gjenstand.

Størrelsen og antallet av tappene 25 ved den på

fig. 3 viste hjelm vil avhenge av det spesielle termoplastiske materiale og de nødvendige egenskaper for hjelmen. I den på

fig. 5 viste utførelsesform- kan tappene ha en høyde på

0,5 - 1,5 cm og en tykkelse på 0,050 - 0,150 cm, mens de på

flg. 6 og 7 viste tapper kan ha en høyde på 0,25 - 0,75 cm. Eksempler på andre utførelsesformer skal beskrives nærmere i

det følgende.

Antall tapper pr. flate-enhet kan variere, avhengig

av anbringelsesstedet i beskyttelseshjelmen og de ønskede egenskaper for hjelmen. Ved en utførelsesform er de på fig. 6

og 7 viste tapper innrettet, således at tappenes sentre ligger i hjørnene i kvadrater. Ytterligere tapper kan være anbragt i sentrene av sådanne kvadrater. Diameteren av sirkler dannet av de på fig. 6 og 7 viste tapper kan være viktig ved anbringelsen av tappene. Eksempler på sådanne diametre er gitt i det følgende.

Oppfinnelsen skal illustreres ved hjelp av de følgende eksempler.

Eksempel I

Den i dette eksempel angitte fremgangsmåte som ble benyttet for å prøve hjelmer var den som er spesifisert i Canadian Standards Association Standard a 262.1-1975 "Hockey Helmets". Kort beskrevet omfatter fremgangsmåten en Brinell-slagprøve hvor en slagblokk av bjerk som veier 4,54 kg faller fritt fra en høyde på 61 cm og treffer et prøve-eksemplar (en hjelm) anbragt på en polyurethan hodeform. Den ved prøven over-førte kraft blir bestemt ved hjelp av det avtrykk som avsettes i et aluminiumstykke av en Brinell-gjennomtrengningsinnretning.

Under anvendelse av den ovennevnte fremgangsmåte ble en i handelen forekommende hockeyhjelm prøvet, idet slagstedet for slagblokken befant seg på hjelmens øvre parti. Hjelmen hadde et polycarbonat-skall med en tykkelse på 0,25 cm og en poly urethan skumpute med en tykkelse på 1,76 cm ved hjelmens øvre parti. Den overførte kraft var 4,9 k Newton. Da skumputen var fjernet og skallet ble prøvet alene, var den overførte kraft 14,8 k Newton.

Støtdempningsputer, heretter kalt tapp-puter, med tapper av den på fig. 6 og 7 viste type ble fremstilt ved sprøytestøpningsteknikker. Den polymer som ble benyttet var en blanding av 67 .deler SCLAIR 2907 polyethylen, en ethylen homopolymer med tetthet 0,960 g/cm<3>og smelteindeks 5, og 33

deler ALATHON 3170, en ethylen/vinyl-acetat-copolymer inne-holdende 18 vekt-% vinylacetat og med en smelteindeks på 2,5

og en tetthet på 0,940 g/cm 3. Tapp-putene hadde enten "lange tenner", dvs. tapper med en lengde på 0,4 75 cm og en tykkelse

ved foten på 0,1 cm, eller "korte tenner", dvs. tapper med en lengde på 0,30 cm og en tykkelse ved foten på 0,1 cm. I hvert tilfelle var tapp-putene tilnærmet 7,5 cm i kvadrat med tappene innrettet i rekker med senteravstand på 1 cm. Diameteren av sirkelen av tapper var 0,6 cm. Tykkelsen av underlaget for tapp-puten var 0,150 cm.

En tapp-pute ble anbragt i sentrum av hockeyhjeimens skall, dvs. det ovenfor angitte skall uten skumputer, og en pute av skummet polyurethan med tetthet 0,115 ble anbragt under tapp-puten, således at der ble tilveiebragt en skall/tapp-pute/skum-•pute-konstruksjon. Den resulterende konstruksjon ble deretter prøvet og følgende resultater ble oppnådd:

Den ovennevnte'fremgangsmåte ble gjentatt med .en i handelen tilgjengelig hockeyhjelm fremstilt av en annen produ-sent. Denne hjelm har også et polycarbonatskall med en tykkelse på 0,25 cm, men den skummede polyurethanpute hadde en tykkelse på 1,4 cm. Den av hjelmen overførte kraft var på 4,8 kN. Da skallet ble prøvet alene var den overførte kraft 14,8 kN.

Denne hjelm ble også prøvet under anvendelse av tapp-puter med og uten polyurethanputer. De oppnådde resultater var som følger:

Eksempel II

Tapp-puter med korte tenner, som beskrevet i

eksempel I ble fremstilt av (a) SCLAIR 2907 polyethylen, (b).

en blanding av SCLAIR 2907 polyethylen (2 deler) og ALATHON 3170 ethylen/vinyl-acetat-copolymer (1 del) og (c) en blanding av SCLAIR 2907 polyethylen (1 del) og ALATHON 3170 copolymer (1 del). Tapp-putene ble prøvet ved å la en gjenstand med en vekt på

4,54 kg og med avrundet ende falle fra en høyde på 61 cm mot en prøve. Prøven hadde følgende oppbygning: En 0,6 3 cm tykk stålplate med dimensjoner 15,24 cm x 15,24 cm/et skummet materiale med tykkelse 0,6 3 cm/et tapp-puteområde med tennene vendende bort fra det skummede materiale/en plate av polyethylen med stor tetthet og en tykkelse på 0,23 cm. Den av "gjenstanden ved stø-bert overførte kraft ble målt ved hjelp av en Brinell-g jennomtreng-ningsinnretning.

I en serie av forsøk ble det samlede areal av tapp-putene variert, idet midtpunktet for arealet av tapp-putene var stedet for gjenstandens støt.

De oppnådde resultater, uttrykt som overført kraft

i kN var som følger:

Den ovennevnte fremgangsmåte ble gjentatt med tapp-puter som hadde tapper anbragt mellom rekkene i tillegg til de tapper som var innrettet i rekker, som for tapp-putene ifølge eksempel I. Tilleggstappene var lik de i eksempel I, bortsett fra at diameteren av sirkelen av■tilleggs-tappene var 0,5 cm.

De oppnådde resultater var som følger:

Eksempel III

En tapp-pute med korte tenner, som beskrevet i eksempel I,og fremstilt av SCLAIR 2907 polyethylen,ble prøvet ved å la en gjenstand med vekt 0,80 kg falle fra en høyde på 127 cm mot en prøve. Prøven hadde følgende oppbygning: En stålplate med tykkelse 0,6 3 cm/en plate av polyethylen med stor tetthet og en tykkelse på 0,23 cm/tapp-pute med tappene vendende mot polyethylenplaten. Arealet av tapp-puten var 5 8 cm .

Prøve-eksemplaret ble prøvet med intervaller på 6 0 s.

Rekkefølgen av resultater var som følger: 3,4, 3,5, 3,5, 3,2 og 3,6 kN.

Eksempel IV

Tapp-puter ble fremstilt av enten SCLAIR 2907 eller den i eksempel I angitte blanding av SCLAIR 2907/ALATHON 3170. Tapp-putene ble prøvet under anvendelse av fremgangsmåten ifølge eksempel III.

Resultatene var som følger:

Eksempel V

Tapp-puter fremstilt av et antall polymere ble prøvet under anvendelse, av fremgangsmåten ifølge eksempel III. Resultatene var som følger: (alle prøver hadde korte tenner)

Claims (20)

1. Beskyttelseshjelm, karakterisert ved at den omfatter et beskyttende hodeskall fremstilt av termoplastisk materiale og støtteinnretninger innrettet til å anbringe hjelmen i stilling på en brukers hode, hvilket hodeskall har en indre del og en ytre del, idet den ytre del er anbragt over et parti av den indre del og er glidbart forbundet med denne på i det minste to steder som befinner seg ved siden av den ytre dels kant, og den ytre del er anordnet adskilt fra den indre del, på avstand fra de nevnte steder, og den ytre del er innrettet til bevegelse i forhold til den indre del ved støt av en gjenstand mot den ytre del.

2. Hjelm ifølge krav 1, karakterisert ved at der er anordnet en hakestropp som er innrettet til å holde hjelmen på en brukers hode.

3. Hjelm ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at der er anordnet ytterligere støtdempende innretninger som er valgt fra den gruppe som består av skumputer og elastiske stropper, og kombinasjoner av disse.

4. Hjelm ifølge et av kravene 1- 3, karakterisert ved at det termoplastiske materiale for det indre skall og det termoplastiske materiale for det ytre skall er uavhengig valgt fra den gruppe som består av poly- oC-^olef iner, polyamider, polycarbonater, acrylonitril/butadien/styren-polymere, polyvinylklorid, cellulose-acetobutyrat, polybutylen-terfthalat, polyoxymethylen-polymere og armerte polyesterpolymere, idet de armerte polymere er armert med glass eller aramidfibre.

5. Hjelm ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at det termoplastiske materiale i det indre skall og det termoplastiske materiale i det ytre skall er uavhengig valgt fra den gruppe som består av poly-c <L-> olefiner, polyamider og polycarbonatv?

6. Beskyttelseshjélm, karakterisert ved at den omfatter: a) et ytre skall, b) på innsiden av det ytre skall anbragte støtdempende innretninger som omfatter et indre skall som er adskilt fra det ytre skall, og som er innrettet til bevegelse i forhold til dette, c) et antall tapper anbragt mellom det indre og det ytre skall, idet hver av tappene er fremstilt i ett stykke med et bæreunderlag valgt fra den gruppe som i det minste består av enten I) det ytre skall, II) det indre skall eller III) et bæreunderlag som er uavhengig av skallene og er anbragt mellom disse, idet tappene er langstrakte, i det vesentlige stive og innrettet til å kunne bøyes når de utsettes for en sammentrykningskraft, og tappene har frie ender, som berører eller er anbragt ved siden av et skall, og d) støtteinnretninger innrettet til å anbringe hjelmen i stilling på en brukers hode.

7. Hjelm ifølge krav 6, karakterisert ved at der er anordnet en hakestropp innrettet til å holde hjelmen på en brukers hode.

8. Hjelm ifølge krav '6 eller 7, karakterisert ved at der er anordnet ytterligere støtdempende inn retninger valgt fra den gruppe som består av skumputer og elastiske stropper, og kombinasjoner av disse.

9. Hjelm ifølge et av kravene 6- 8, karakterisert ved at tappene er fremstilt i ett stykke med det ytre skall.

10. Hjelm ifølge et av kravene 6 - 8, karakterisert ved at tappene er fremstilt i ett stykke med. det indre skall.

11. Hjelm ifølge et av kravene 6-8, karakterisert ved at tappene er fremstilt i ett stykke med et bæreunderlag som er uavhengig av skallet, og som er anbragt mellom skallene.

12. Hjelm ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det ytre og det indre skall er fremstilt av et materiale valgt fra den gruppe som består av poly-o^-olefiner, polyamider, polycatbonat, acrylonitril/buta-dien/styren-polymere, polyvinylklorid, celluloseacetobutyrat, polybutylen-terfthalat, polyoxumethylen-polymere, armerte polyester-polymere og armerte epoxypolymere, idet de armerte polymere er armert med glass eller aramidfibre.

13. Hjelm ifølge et av kravene 6 -11, karakterisert ved at tappene er fremstilt i ett stykke med det indre skall, og det ytre skall er fremstilt av et materiale valgt fra den gruppe som består av poly-c^-olefin, polyamid og polycarbonat.

14. Hjelm ifølge krav 7, karakterisert ved at tappene er fremstilt i ett stykke med et bæreunderlag som er valgt fra den gruppe som består av det ytre skall og det indre skall, og det ytre og det indre skall er fremstilt av et poly-dL-olefin.

15. Hjelm ifølge krav 14, karakterisert ved at det nevnte poly-oL-olefin er polyethylen med en tetthet på i det minste 0,950 og en smelteindeks i området 1-12.

16. Hjelm ifølge krav 7, karakterisert ved at tappene er fremstilt i ett stykke med det indre skall, og. det indre skall er fremstilt av et materiale valgt fra den gruppe som består av a)' polyethylen med en tetthet på i det minste 0,950 og en smelteindeks i området 1 - 12, og b) en blanding av polyethylenet ifølge a) med en ethylen/vinyl-acetat-copolymer med 15 - 20% vinylacetat-comonomer.

17. Hjelm ifølge krav 15 eller 16, karakterisert ved at smelteindeksen ligger i området mellom 4 og 6.

18. Hjelm ifølge et av kravene 6- 17, karakterisert ved at tappenes høyde er 0,5 - 1,5 cm.

19. Hjelm ifølge et av kravene 6- 18, karakterisert ved at tappene er anbragt på periferier av sirkler.

20. Hjelm ifølge et av kravene 6- 18, karakterisert ved at tappene er anbragt på periferier av sirkler, idet sirklene er innrettet, således at deres sentre befinner seg i hjørnene av kvadrater.