NO773488L - Overvaakningsanordning. - Google Patents

Description

Overvåkningsanordning.

Oppfinnelsen angår en overvåkningsanordning som til-føres flerbits digitale signaler som representerer tilstand-

en i en innretning som skal overvåkes, omfattende en første lagringsinnretning for lagring av et antall av de flerbits digitale signaler, en avlesningsinnretning for de lagrede signaler og for sammenligning av hver av disse med hvert av de flerbits digitale signaler, og frembringelse av en puls hver gang de sammenlignede signaler er identiske.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en for-bedret overvåkningsanordning av denne art.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en teller som reagerer på pulsene og leverer en telleverdi som representerer de tellede pulser i et forhåndsbestemt tidsrom, og en feildetektor som reagerer på utgangssignalet fra telleren for å frembringe et feilsignal hvis telleren indikerer at et annet enn den forhåndsbestemte telleverdi opptrer.

En slik overvåkningsanordning kan overvåke digitale kretser som arbeider periodisk med det digitale mønster som frembringes i løpet av hver periode gjentatt på forhåndsbestemt måte. Anordningen .har to arbeidstilstander nemlig selvsøkning og en-til-en-overensstemmelse. Kretser for overvåkning av analoge signaler og telling av overføringer av et signal kan også foretas hvis nødvendig.

Anordningen omfatter en datalagringsinnretning i

hvilken en rekke digitale dataordliiagres . Hvert av de lagrede dataord har et en-til-en bit overensstemmelse med et bitmønster som frembringes av kretsen som overvåkes når driften av den overvåkte innretning er normal.

En adressegenerator startes av synkroniseringssignaler fra den krets som overvåkes og frembringer adresser som bevirker at dataord som er lagret i1lagringsinnretningen selek-tivt kan avleses og sammenlignes med bitmønsterne som frembringes av innretningen som overvåkes. Antallet lagrede dataord som sammenlignes med hvert mønster som frembringes av innretningen som overvåkes, er avhengig av driftstilstanden for den innretning som overvåkes.

I selvsøkende tilstand frembringer adressegeneratoren

i tur og orden adresser som bevirker at hvert av de lagrede dataord avleses i tur og orden. En gruppe bitmønstre som frembringes av innretningen som overvåkes velges til sammenligning av de lagrede dataord. Hvert bitmønster av den valgte gruppe sammenlignes med hver av dataordene når disse avleses fra lagringsinnretningen. Dataord velges slik at for hvert dataord er det et bitmønster i den valgte gruppe med en identisk en-til-en-bit svarende til denne. Hver gang en identisk en-til-en bit overensstemmelse detekteres mellom et valgt bit-mønster og et lagret dataord, øker telleverdien i en teller med en. Ved slutten av hver perioden for den innretning som overvåkes, undersøker en feildetektor telleren og frembringer et feilsignal hvis det beregnede antall identiske én-til-en bit overensstemmelser ikke er detektert.

I en-til-en overensstemmelsestilstand blir hver av de valgte bitmønstere som frembringes av innretningen somrnover-våkes sammenlignet med bare et av de lagrede dataord. Dette oppnås ved utvendig frembringelse av en enkelt lagringsadresse for hver av de valgte bitmønstre. Et bitmønster og en adresse som angir posisjonen av det lagrede ord med hvilket det valgte mønster skal sammenlignes, er koplet med overvåkningsanordningen. Synkroniseringspulser fra innretningen som overvåkes starter avlesningen av de bestemte dataord. Det bestemte dataord og det valgte bitmønster sammenlignes i en digital sammenligningsinnretning og et bitmønster feilsignal frembringes hvis data-ordet og det valgte mønster ikke er identiske på bit-til-bit-basis. Por en bestemt gruppe kretser som arbeider synkront,men med et multiplum av den bestemte £riggertakt, skjer overvåkning av feilfunksjon ved telling av antallet overføringer i et bestemt tidsrom gjennom driftsperioden. Slike synkroniseringspulser overvåkes av tellere som teller overføringer av et signal som frembringes av innretningen som skal overvåkes. Et multibit digitalsignal som representerer tidsrommet under hvilket overføringer skal telles, er koplet med en inngang ved hjelp av en digital sammenligningsinnretning. Et digitalt signal som representerer tidsrommet under hvilket overføringer skal koples med den andre inngang ved hjelp av sammenligningsinnretningen. Når sammenligningsinnretningen indikerer at disse to signaler er identiske, frembringes et forberedelsessignal som kopler signalet hvis overføring skal telles, til en teller som teller hver overføring. Ved avslutningen av det bestemte tidsrom, bestemmer en tellerdetektor om det beregnede antall overføringer er skjedd. Hvis det beregnede antall over-føringer ikke har skjedd, frembringes et téllefeilsignal.

Anordningen omfatter også en analog sammenligningsinnretning for å overvåke analoge signaler og frembringe et analogt feilsignal hvis de overvåkte signaler ikke ligger innenfor forutbestemte grenser.

Mønsterfeil-, tellefeil- og analogf<§ilsignaler kombineres for å frembringe et sammensatt feilsignal. Dette feilsignal betjener en feilfunksjonsindikator som er en del av overvåkningsanordningen. Overvåkningsanordningen ken også forespørres av et utvendig system f.eks. en digital datamaskin for å bestemme tilstanden av det sammensatte feilfunksjonssignal.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et blokkskjema for en overvåkningsanordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser tidsdiagrammer for overvåkningsanordningen på fig. 1. Fig. 3 og 3A viser mere detaljerte skjemaer for overvåkningsanordningen .

Overvåkningsanordningen på fig. 1 kan enten arbeide i selvsøkende tilstand eller i en-til-en overensstemmelsestilstand. I begge tilfeller vil innretningen som overvåkes frembringe en rekke bitmønstre som er tilført overvåkningsanord-ningens innganger. Hvert bitmønsterrrepresenterer driftstilstanden for den innretning som overvåkes på det tidspunkt mønsteret frembringes.

I selvsøkende tilstand sammenlignes et valgt antall mønstre med ett eller flere digitale dataord som er lagret i lagringsinnretningen. Normal drift innføres av en en-til-en bitoverensstemmelse mellom hvert av de valgte bitmønstre, frembragt av innretningen som overvåkes, og minst ett av bit-mønstrene lagret i lagringsinnretningen som resultat av det totale antall overensstemmelser pr. periode som er lik an%~tallet valgte bitmønstre. I en-til-en overensstemmelsestilstand blir hvert av de valgte bitmønstre som er frembragt av innretningen som skal overvåkes, sammenlignet med et valgt bitmønster lagret i lagringsinnretningen. Normal drift inn-føres ved en-til-en overensstemmelse mellom disse verdier. I hver tilstand blir det største antall valgte bitmønstre bestemt av lagringsinnretningens kapasitet. Anordningen kan også om-fatte overvåkning av analoge signaler og frekvens selv om disse dikke er vist på fig. 1 og ikke er nødvendig i mange anvendelser.

I selvsøketilstand mottar anordningen på fig. 1 et periodestyresignal fra innretningen som overvåkes.

Hver puls av dette signal betegner begynnelsen av en periode for innretningen som skal overvåkes. Et pulstrigger-signal for start av sammenligningen av hver av de valgte bit-mønstre som frembringes av innretningen som overvåkes for lagring av bitmønsterne, frembringes også av selve innretningen som overvåkes. Mellom til hverandre grensende pulser av triggersignalet sammenligner overvåkningsanordningen multibit-mønsterne som tilføres overvåkningsanordningen med hver av multibitmønsterne som er lagret i den digitale lagringsinnretning. Når det viser seg at multibitmønsterne identisk svarer til et mønster som er lagret i lagringsinnretningen, frembringes en godtagningspuls som bringer den programmerbare nedoverteller en telleverdi ned. Ved slutten av perioden for innretningen som overvåkes, prøves den lagrede telleverdi i den programmerbare nedoverteller og hvis telleverdien i denne teller, angir at telleren ikke ble tellet ned det antall som tiden tilsier, frembringes et feilfunksjonssignal. Ved begynnelsen av hver periode av innretningen som overvåkes, innstilles nedovertelleren til en verdi lik antallet antatte en-til-en bitoverensstemmelse pr. periode. En telleverdi null ved slutten av hver periode indikerer riktig drift av den overvåkte innretning.

Periodetidssignalet 10 på fig. 2 er et digitalt signal som omfatter en pulsrekke hvor hver puls betegner begynnelsen av driftsperioden for innretningen som overvåkes. Et triggersignal 24 er også et digitalt signal som omfatter en pulsrekke hvor hver puls•betegner et 'tidsintervall når multi-bitmønsteret fra innretningen som overvåkes er stabil. Dette signal tilføres en tilkoplingskrets 12, en indre adressegene-ratbr 13, en parallelladressegenerator 17 og en serieadresse-generator 19 for å synkronisere driften av disse kretser med innretningen som overvåkes.

Multibitmønsteret av digitale signaler fra innretningen som overvåkes tilføres tilkoplingskretsen 12. Hver puls i triggersignalet bevirker at flip-flop-kretser innstilles på et nivå svarende til nivået av bits i multibitmønst-eret av digitale signaler fra innretningen so.m overvåkes. Dette frembringer et stabilt multibitdigitalsignal på utgangen av tilkoplingskretsen 12 med en-til-en overensstemmelse med mønstre fra innretningen som overvåkes.

Triggerpulsen tilføres også den interne adressegenerator 13. Hver puls av triggersignalet bevirker at den interne adressegenerator 13 for perioden frembringer eh rekke etter hverandre følgende digitale tall. Tilstandsadressevelgekretsen 11 mottar også et ytre tilstandsvelgesignal. Som følge av dette signal blir de etter hverandre følgende tall tilført gjennom tilstandsadressevelgekretsen 11 til datalagringsinnretningen 14 som adresse for avlesning av data i tur og orden. Data som er lagret i lagringsinnretningen 14

er valgt slik at for hver av de valgte bitmønstre som frembringes av innretningen som skal overvåkes, vil det være en lagringsposisjon i hvilken et dataord får lagret et identisk bitmønster. Under hver telleperiode for adressetelleren 13 avleses således alle de lagrede bitmønstre.

Utgangssignalet fra tilkoplingskretsen 12 og datalagringsinnretningen 14 tilføres en sammenligningsinnretning 15- Sammenligningsinnretningen 15 sammenligner utgangssignalet fra tilkoplingskretsen 12 med utgangssignalet fra datalagringsinnretningen 14 på bit-til-bit-basis og frembringer et signal som indikerer at signalene enten er forskjellige eller identiske. Hvis sammenligningsinnretningen 15 indikerer at ut gangssignalet fra tilkoplingskretsen 12 er identisk med utgangssignalet fra datalagringsinnretningen 14 på bit-til-bit basis blir et signal tilført en pulsdetektor 20 slik at denne frembringer en puls som mater frem den programmerbare nedoverteller 21 i en telleverdi.

Ved begynnelsen av hver periode for innretningen som skal overvåkes, blir den programmerbare nedoverteller 21 innstillet til en verdi svarende til det valgte antall bit-mønstre. Som tidligere nevnt bevirker hver puls i triggersignalet at bitmønstre fra innretningen som overvåkes opptrer på inngangen av tilkoplingskretsen 12 for sammenligning med bit-mønsterne som avleses i tur og orden fra datalagringsinnretningen 14. Hver gang bitmønstre fra innretningen som overvåkes viser seg å være identisk med et bitmønster som avleses fra datalagringsinnretningen 14, frembringes en mønstergodtagnings-puls som mater den programmerbare nedoverteller 21 en telleverdi ned som beskrevet ovenfor. Etter at innretningen som overvåkes er bragt gjennom hele perioden blir en puls av periodestyresignalet 10 som indikerer slutten av perioden, tilført fra innretningen som overvåkes til mønsterfeildetek-toren 22. Mønsterfeildetektoren 22 mottar også et signal fra den programmerbare nedoverteller 21 for indikering om den programmerbare nedoverteller er matet ned det beregnede an-

tall ganger. Hvis den programmerbare nedoverteller ikke er matet ned det antatte antall ganger, vil mønsterfeildetektoren 22 frembringe et utgangssignal som indikerer at innretningen som overvåkes ikke funksjonerer riktig.

Som tidligere nevnt er datalagringsinnretningen 14

en programmerbar lagringsinnretning. Utvendige programmerings-hjelpemidler (ikke vist) anvendes for å lagre dataord med bitmønstre svarende til bitmønsterne som overvåkes i denne lagringsinnretning. Programmeringsmidlene, lagringsinnretningen og andre deler av overvåkningsanordningen kan være vanlige logiske kretser.

Overvåkningsanordningen som prinsipielt er vist på

fig. 1 er vist mere detaljert på fig. 3 og 3A. I tillegg hertil omfatter anordningen på fig. 3 og 3A kretser for overvåkning av nivået av analoge signaler og en del for telling av

antallet overføringer av et digital signal i forbindelse med innretningen som overvåkes. Den tidsperiode under hvilken overføringene telles, er angitt av et ytre signal som må frembringes av innretningen som overvåkes.

Den del av anordningen som sammenligner de valgte digitale bitmønstre som frembringes av innretningen som skal overvåkes med bitmønstre som er lagret i en digital lagringsinnretning, er antydet med streket linje og har henvisningstallet 34. Kretsene for overvåkning av analoge spenninger og for telling av overføringer av et digitalt signal er likeledes antydet med strekede linjer og forsynt med henvisningstallene 35 og 36. Feilsignaler fra hver av disse deler kombineres for anvisning i en indikator 37»

Overvåkningsanordningen på fig. 3 er beregnet på drift i to basistilstander som tidligere nevnt. I selvsøkende tilstand blir adressene for data avlest fra datalagringsinnretningen 14 (fig. 1) og tilført en teller som danner en inter-grerende del av overvåkningsanordningen. I en-til-en-overensstemmelsestilstand blir adressene tilført fra en ytre kilde enten i serie eller parallell form. Driften av overvåkningsanordningen skal først beskrives under anvendelse av internt frembragte adresser (søketilstand) og deretter i en-til-en-overensstemmelsestilstand.

I selvsøkende tilstand synkroniseres driften av overvåkningsanordningen med periodetidssignalet 10 på fig. 2. Ved start eller nystart vil den første puls i periodestyresignalet tilbakestille periodesynkroniserings flip-flop-kretsen 42 (fig. 3) som på sin side forbereder portkretsen 43. Den andre inngang i denne portkrets tilføres utgangssignalet fra en intern tidsgenerator 44 og utgangen fra en avsøknings flip-flop-krets 45.

Mellom til hverandre grensende pulser av periodetidssignalet frembringes en rekke pulser som omfatter overvåkningstriggersignalet 24 på fig. 2 fra innretningen som overvåkes. Hver puls i overvåkningstriggersignalet innstiller ssøkeflip-flop-kretsen 45. Utgangssignalet fra denne i kombinasjon med utgangssignalet fra periodesyhkroniseringsflip-flop-kretsen 42 styrer pulser fra den interne tidsgenerator 44 til tidsstyre-inngangen i en fembits adresseteller 46. Dette bevirker at telleren begynner å telle for frembringelse av adresser for datalagringsinnretningen 48. Utgangsbits fra adressetelleren 46 tilføres også inngangen i en portkrets 42 for å frembringe et tilbakestillingssignal for søkeflip-flop-kretsen når det ønskede antall adresser er frembragt. Dette signal tilføres via en ELLER-portkrets 48 for tilbakestilling av søkeflip-flop-kretsen 45 og avslutning av tellingen i adressetelleren 46. Anvendelsen av en fembits adresseteller muliggjør at datalagringsinnretningen 48 har 32 separate lagringsposisjoner.

Pulser som også omfatter overvåkningstriggersignalet tilføres også registre 49. Dette register mottar også i parallell form de valgte multibitdigitalsignaler som indikerer driftstilstanden for den innretning som overvåkes. Hver puls i overvåkningstriggersignalet bevirker at hver bit i dette register bringes til et nivå som svarer til deres respektive inngangssignaler på dette bestemte tidspunkt. Innstillingen av registeret 49 bevirker at dets utgang leverer et parallelt multibitdigitalsignal med et nivå for hver bit tilsvarende nivået for den tilsvarende inngangsbit fra innretningen som overvåkes.

Adressevelgeren 47 styres av ytre tilstandsvelgesig-naler. I selvsøketilstand blir adressen som frembringes av fembitsadressetelleren 46 tilført via adressevelgeren 47 til datalagringsinnretningen 48 og bevirker at data som er lagret i posisjonen som er bestemt av adressen, avleses i form av et parallelt multibitsignal på utgangen av datalagringsinnretningen. Utgangssignalet fra registeret 49 og datalagringsinnretningen 48 tilføres inngangene i en sammenligningskrets 53-Utgangssignalet fra sammenligningskretsen tilføres datainngangen i en koinsidensflip-flop-krets 54. I denne tilstand tilføres pulsene som mater adressetelleren 46 også til tids-styreinngangen i koinsidensflip-flop-krétsen 54 via en puls-velger 55 og en forsinkelsesinnretning 56. Pulsvelgeren 55 velger enten tidssignalet som mater fembits adressetelleren 46 eller en alternerende puls som tidssignal for koinsidensflip* flop-kretsen 54 avhengig av driftstilstanden. Utgangssignalet fra pulsvelgeren 55 forsinkes noe i forsinkélsesinnretningen 56 for å sikre at utgangssignalene fra datalagringsinnretningen

48 og registre 49 har stabilisert seg og at asammenligningen er

utført før tidsstyringen av koinsidensflip-flop-kretsen 54.

H Hvis utgangssignalet fra•samraenligningsinnretningen

53 indikerer at utgangssignalene fra registeret 49 er identiske med utgangssignalene fra datalagringsinnretningen 48, vil tilstanden for koinsidensflip-flop-kretsen 54 endres med den forreste flanke av tidspulsen som leveres av forsinkelsesinnretningen 56.

Utgangssignalet fra koinsidensflip-flop-kretsen 54

og et utkoplingssignal tilføres en monostabil multivibrator 52. Utkoplingssignalet stopper den monostabile multivibrator når

en feilfunksjon i innretningen som overvåkes blir detektert. Dette signal skal forklares nærmere nedenfor. Hvis det antas

at den monostabile multivibrator 52 er i drift, dvs. hvis ikke noe utkoplingssignal opptrer, frembringes en puls i dens utgang ved endring i tilstandennfor koinsidensflip-flop-kretsen 54 som vil mate fembitsnedovertelleren 57 én telleverdi. Denne puls tilføres også via en ELLER-portkrets 58 for tilbakestilling av flip-flop-kretsen 45 og fembits adressetelleren 46. Til-bakestillingen av flip-flop-kretsen 45 stopper denne inntil den neste puls i triggersignalet som mottas innstiller flip-flop-kretsen 45 til repetisjon av perioden. Utgangspulsen fra den monostabile multivibrator 52 kan opptre i et hvert punkt mellom til hverandre grensende pulser i triggersignalet. To typiske pulser 26 er vist på fig. 2.

Når fembits nedovertelleren 57 teller ned til null, frembringes et lånesignal. Lånesignalet fra telleren 57 styres av tilstandsvelgesignalene i en portkrets 68. Utgangssignalet fra portkretsen 68 er via en ELLER-portkrets 59 til-ført datainngangen i mønsterfeildetekteringsflip-flop-kretsen 60. Tilstandsvelgesignalene som tilføres inngangen i portkretsen 68 muliggjør at lånepulsen fra fembits nedovertelleren tilføres -mønsterfeildetektorflip-flop-kretsen bare når overvåkningsanordningen er i selvsøkende tilstand. Periodetidssignalet tilføres via tilstandstidsvelgeren 6l når frembringelse av tidsstyresignal for mønsterfeildetektor flip-flop-kretsen 60. Tilstandstidsvelgeren 6l er innrettet slik at i selvsøkende tilstand blir tidsstyresignalet til mønsterfeil-detektorflip-flop-kretsen 60 dannet av pulser i periodetidssignalet. I andre tilstander er tidsstyresignalet til denne flip-flop-krets utgangssignalet fra f orsinkelse.sinnretningen 62. Driften av denne skal forklares nærmere nedenfor.

Utgangssignalet fra tidsvelgekretsen 6l tilføres også inngangen i en forsinkelsesinnretning 123. Utgangssignalet fra forsinkelsesinnretningen 123 kombineres i en portkrets 124 med utkoplingssignalet for å danne et signal som innstiller telleverdien i nedovertelleren 57 lik antallet mønstre som skal sammenlignes med dataord som er lagret i datalagringsinnretningen 48 under hver periode.

Hvis lånesignalet i utgangen fra fembits nedovertelleren 57 ikke opptrer ved slutten av perioden i innretningen som skal overvåkes, og derved indikerer at enten flere eller færre ventede antall koinsidenser har opptrådt mellom multi-

bits digitalsignalene fra innretningen som overvåkes og multi-bits utgangssignalene fra datalagringsinnretningen 48, vil mønsterfeildetektor flip-flop-kretsen 60 innstilles for frembringelse av et signal i utgangen hvilket indikerer at en feil er detektert. Dette signalet kombineres i en NOR-portkrets 66 med utgangssignalet fra detektoren 67 for slutten av periodepulsen, utgangspulsen fra lånepulsdetektoren 70 og frekvenstellefeildetektor flip-flop-kretsen 69. Dette er innrettet slik at hvis ett av disse signaler indikerer feilfunksjon, vil et totalt feilsignal frembringes. Hovedhensikten med dette er å sørge for en knntroll av tilstedeværelsen av lånepuls og pulser i periodetidssignalet, og frembringelse av et feilfunksjonssignal hvis en av disse pulser mangler. Dette gir høy grad av sikkerhet for at overvåkningsanordningen virker riktig fordi intet feilsignal vil frembringes uten at lånepulsen eller periodetidssignalet opptrer.

Lånepulsdetektoren 70 og detektoren 67 for slutten av periodepulsen er prinsipielt monostabile multivibratorer med en periode som overskrider perioden for den synkrone innretning som overvåkes. Dette betyr at utgangssignalet fra hver av disse ikke vil endres så lenge lånepulsen og slutten av perioden-pulsen opptrer med antatt takt. Mangler et av disse signaler på inngangen i portkretsen 66, vil det bety at" utgangssignalet fra denne portkrets øyeblikkelig endres for frembringelse av et feilfunksjonssignal. Dette gir en god kontroll av riktig virkning av hele overvåkningsanordningen.

Mange synkroninnretninger kan styre en eller flere kretser hvis drift ikke er synkrone med hovedinnretningen. Disse kretser kan imidlertid drives med en takt som er et

helt multiplum av triggertakten for hovedinnretningen. I

ikke synkron tilstand kan innretningens tilstand ikke sikres med den ovenfor beskrevne teknikk og en ny feilfølsom parameter er nødvendig. En egnet parameter er telleverdien av antallet overføringer av et digitalt signal innenfor et bestemt tidsrom. Overvåkningsanordningen inneholder en slik krets for å overvåke usynkron tilstand.

Et eksempel på en usynkron krets er en pulsgenerator hvis frekvens endres i atskilte og like trinn i et kjent tidsrom. En pålitelig kontroll av riktig drift av en slik gene-rator kan skje ved å telle antallet overføringer av utgangssignalet i bestemte tidsrom.

Overvåkningsanordningen på fig. 3 omfatter kretser for overvåkning av antallet overføringer av et digitalt signal som opptrer i bestemte tidsrom. Overføringene av signalene som skal overvåkes kan ikke være i fase med periodetidsstyringen og triggersignalene slik at en tvilsom telleverdi kan opptre uten indikering av feilfunksjon av den innretning som overvåkes. Det er anordnet hjelpemidler i overvåkningsanordningen for å avhjelpe denne tvetydighet.

Til illustrasjon av dette er periodene under hvilke overføringer telles vilkårlig betegnet med A og B. Forbered-elsessignalene som bestemmer disse perioder har henvisningstallene 31 og 32 på fig. 2. Driften av overføringstelledetek-toren skal først beskrives under henvisning til perioden A og deretter under henvisning til perioden B.

En digital signaltidslukekode som indikerer tids-perioden under hvilken overføringer skal telles , frembringes utenfor overvåkningsanordningen og tilføres en inngang i A-lukesammenligningsinnretningen 73 på fig. 3A. Et multibit-mønster som frembringes av innretningen som skal overvåkes, tilføres den andre inngang i sammenligningsinnretningen 73. Når disse to signaler er identiske, vil sammenligningsinnretningen 73 frembringe et forberedelsessignal som indikerer at tellingen av overføringer av inngangs signalet skal begynne. Dette signal er vist med henvisningen 31 på fig. 2.

Forberedelsessignalet og signalet hvis overføringer skal telles kombineres i en portkrets 74 for å frembringe et tidsstyresignal for A-lukefrekvenstelleren 75• Utgangssignalet fra telleren 75 tilføres en detektor 8l for telleverdien lik N og en detektor 82 for telleverdien N+l. Telleverdien N er valgt slik at den er lik det laveste antall overføringer som ventes i luken A, og verdien N+l er lik det høyeste ventede tellenivå for eventuell telling av en tvetydighet som tidligere nevnt. Utgangssignalene fra disse to detektorer tilføres inngangen i en ELLER-portkrets 76. Utgangssignalet fra denne portkrets er et digitalt signal med logisk "1" som indikerer at det ventede antall overføringer har opptrådt, og en logisk "0" som indikerer at antallet overføringer var et annet enn det som var ventet.

Utførelsen av B-lukekretsen som omfatter sammenligningsinnretningen 77, telleren 793detektorene 80 og 84, og kombinasjonsportkretsen 83, er identisk med A-lukekretsen som er beskrevet ovenfor og driften skal derfor ikke beskrives nærmere her.

Utgangssignalene fra ELLER-portkretsene 76 og 83 kombineres i OG-portkretsen 87 for å frembringe datainngangs-signal på frekvenstellefeildetektor flip-flop-kretsen 69.

Hvis utgangssignalene fra en av ELLER-portkretsene eller begge er logisk "0", indikerer dette at antallet overføringer i det overvåkede signal var et annet enn det som var ventet i en av disse perioder, vil flip-flop-kretsen 69 bli innstillet for indikering av en frekvensfeil. Tidsstyresignalet for flip-flop-kretsen 69 er utgangssignalet fra tidsvelgeren 6l. Utgangssignalet fra frekvenstellefeildetektor flip-flop-kretsen 69 og et stoppfrekvenskontrollsignal danner inngangssignalene for en portkrets 107. Hvis stoppfrekvenskontrollsignalet er logisk "1", vil utgangssignalet fra flip-flop-kretsen 69 bli tilført en inngang i portkretsen 66 for å frembringe et sammensatt feilsignal.

I tillegg hertil inneholder overvåkningsanordningen

en analog overvåker for overvåkning av amplituden av et forhåndsbestemt antall analoge spenninger. Dette er antydet med henvisningstallet 35.

Kretsene for overvåkning av både den øvre og nedre grense for en analog spenning krever en stabil referansespenning og to sammenligningsinnretninger hvis utgangssignaler kan nullavleses for å gi et sammensatt signal. Typiske sammenligningsinnretninger for kontroll av h#yt og lavt nivå

av positiv spenning, er vist med henvisningstallene 88 og 89. To andre sammenligningsinnretninger for kontroll av spennings-nivået for negativ matespenning er betegnet med henvisningstallene 92 og 93- En ekstra sammenligningsinnretning 9^ anvendes som et hensiktsmessig hjelpemiddel for åkkombinere utgangssignalene fra portkretsen 66 med utgangssignalene fra sammenligningsinnretningene 88,89,92 og 93 for å gi et sammensatt feilfunksjonssignal. Utgangssignalene fra disse sammenligningsinnretninger er forbundet innbyrdes til et ELLER-arrangement. En stabil referansespenning oppnås ved serie-koplingen av en motstand 90 og en zenerdiode 91- Denne referansespenning er forbundet direkte med inngangen i sammenligningsinnretningene 88 og 89 og med en inngang i sammenligningsinnretningene 92 og 93 ved hjelp av en motstandsspenningsdeler. Den andre inngang i sammenligningsinnretningene er forbundet med spenningen som overvåkes via en motstandsspenningsdeler.

Det sammensatte feilfunksjonssignal er tilført via

en inverterende forsterker 96 til en lysemitterende diode 120 for grønt lys for å indikere at overvåkningsinnretningen arbeider normalt. En ekstra inverter 98 er forbundet'med en lysemitterende diode 121 for rødt lys som indikerer en feilfunksjon. Inverteren 98 er forbundet med en akustisk alarm-innretning 100 via en bryter 101 for å gi en akustisk indikering av feilfunksjon hvis dette er ønskelig. Da mønsterfeil-detektor flip-flop-kretsen 60 og frekvenstelleflip-flop-kretsen 69 styres av pulser i periodetidssignalet 24, vil en feil-funks j onsindikering som skyldes digitale feil opptre samtidig med pulser iddette signal. Et typisk feilfunksjonssignal som skyldes detektering av digitalfeil er antydet med henvisningstallet 27 på fig. 2. Detektering av en analog feil vil øyeblikkelig frembringe feilfunksjonssignaler.

Beskrivelsen ovenfor gjelder for selvsøkende tilstand. Det er sørget for en ekstra tilstand for å kontrollere de enkelte mønstre under styring av et ytre system som f.eks. en digital datamaskin. Denne tilstand er betegnet en-til-en overensstemmelsestilstand som skal beskrives nedenfor.

I en-til-en overensstemmelsestilstand tilføres adressene for avlesning av data fra lagringsinnretningen 48

en av gangen av et utenforliggende system. Hvert adressesig-nal består av et fembits digitalsignal. Adressen kan skyves i tur og orden i et skyveregister 102 eller være anordnet parallelt i adresselagringsinnretningen 106. Et ytre tidsstyresignal for skyving av adressene i registre 102 tilveie-bringes av en OG-portkrets 105 og en flip-flop-krets 103. Flip-flop-kretsen 103 innstilles av pulser i triggersignalet

og stoppes av en trebits teller 104 når fem bits er innført i skyveregisteret.

Signaler tilføres tilstands velgeren 4'7for å bringe adressen fra adresseskyveregisteret 102 eller fra adresselagringsinnretningen 106 til datalagringsinnretningen 48.

Dette bevirker at dataord som er lagret i en bestemt adresse avleses fra datalagringsinnretningen 48 og sammenlignes med utgangssignalene fra registere 49 som tidligere beskrevet under selvsøkende tilstand. Da bare en adresse anvendes, vil bitmønsteret som tilføres inngangen i registeret 49 bli sammenlignet med bare en av bitmønsterne som er lagret i datalagringsinnretningen 48.

Tilbakestillingssignalene, dvs. utgangssignalene fra portkretsen 115, for flip-flop-kretsen 103 tilføres via tids-pulsvelgeren 55 til triggerforsinkelsesinnretningen 56 og forsinkelseskretsen 62. Utgangssignalet fra forsinkelseskretsen 56'frembringer et tidsstyresignal for koinsidens flip-flop-kretsen 54 for å indikere om det er en en-til-en overensstemmelse mellom utgangssignalet fra registeret 49 og utgangssignalet fra datalagringsinnretningen 48. Utgangssignalet fra koinsidensflip-flop-kretsen 54 er tilført via koinsidenspulsformeren 52 til en inngang i en portkretsen 105. Andre inngangssignaler til portkretsen 105 er tilstandsvelgesignalene som sperrer denne portkrets unntatt når overvåkningsanordningen befinner seg i en-til-en overensstemmelsestilstand. Utgangssignalet fra koinsidenspulsformeren 52 tilkoples datainngangen i mønster-feildetektor flip-flop-kretsen 60 via ELLER-portkretsen 59. Utgangssignalet fra forsinkelseskretsen 62 tilføres via til-standsperiodevelgeren 6l for å frembringe et tidsstyresignal for mønsterfeildetekterings flip-flop-kretsen 60. Hvis utgangssignalet fra koinsidenspulsformeren 52 således indikerer at ingen koinsidens opptrer, vil mønsterfeildetekterings-flip-flop-kretsen 60 innstilles for å indikere feil. Dette signal tilføres via NOR-portkretsen 66 for frembringelse av et feilsignal.

Parallelladresser kan også anvendes i overvåkningsanordningen i en-til-en overensstemmelsestilstand. Parallell-adressene tilføres inngangen i adresselagringsinnretningen 106. Denne adresse er tidsstyrt i lagringsinnretningen 106 ved hjelp av triggerpulsen og er forbundet med datalagringsinnretningen 48 ved hjelp av adressetilstandsvelgeren 47. Tidssignaler tilføres koinsidens flip-flop-kretsen 54 og mønsterfeil flip-flop-kretsen 60 ved tilførsel av triggerpulser til pulsdetek-toren 55- Resten av driftsperioden er identisk med den som er beskrevet ovenfor for utvendig serietilstand.

Overvåkningsanordningen på fig. 3 omfatter også logiske kretser for forespørsel om status av feilsignal fra et utvendig system. Dette muliggjør at et utvendig signalsystem kan forespørre en rekke overvåkningsanordninger og derved gi et komplett overvåkningssystem.

For drift av denne tilstand må hver overvåkningsanordning være tilordnet en adresse. Denne adresse danner inngangssignal til en adressesammenligningsinnretning 107- For forespørsel om en bestemt tilstand, må adressen for tilstanden skyves i et skyveregister 108. Utgangssignalene fra skyveregisteret danner et andre inngangssignal for adressesammen-ligningsinnretningen 107- Når sammenligningsinnretningen indikerer at inneholdet i skyveregisteret 108 er identisk med adressen som er tilordnet den bestemte overvåkningsanordning, vil utgangssignalet fra sammenligningsinnretningen åpne portkretsen 109 slik at tilstanden står til rådighet for det utvendige system.

Utgangssignalet fra sammenligningsinnretningen til-føres også inngangen i en forsinkelseskrets 110 for tilbakestilling av skyveregisteret 108, slik at en ny periode kan startes. Kapasiteten av skyveregisteret 108 er en bit større enn det som er nødvendig for adressen for overvåkningsanordningen. Kodemeldingen fra det utvendige system inneholder også en ekstra bit ut over adressekoden som er innført i en ekstra bitposisjon i registeret 108. Hvis denne ekstra bit er logisk "0", indikerer dette bare forespørsel i overvåkningsanordningen. Hvis den ekstra bit er logisk "1", indikerer dette også enttilbakestillingsordre. Utgangssignalet fra skyveregisteret som tilsvarer denne bit tilføres sammen med utgangssignalet fra sammenligningsinnretningen til en tilbake-stillingskrets 111 og via en ELLER-portkrets 112 til to flip-flop-kretser 60 og 69 for å frembringe et hovedtilbakestillings-signal. Dette muliggjør at feilsignalet kan slettes av det utvendige system. ELLER-portkretsen 112 har også ekstra innganger som muliggjør at feilsignalet kan slettes fra et lokalt styrepanel eller fra andre egnede steder.

Claims (9)

1. Overvåkningsanordning som tilføres flerbits digitale signaler som representerer tilstanden i en innretning som skal overvåkes, omfattende en første lagringsinnretning for lagring av et antall av de flerbits digitale signaler, en avlesningsinnretning for de lagrede signaler og for sammenligning av hver av disse med hvert av de flerbits digitale signaler, og frembringelse av en puls hver gang de sammenlignede signaler er identiske, karakterisert ved en teller som reagerer på pulsene og leverer en telleverdi som representerer de tellede pulser i et forhåndsbestemt tidsrom, og en feildetektor som reagerer på utgangssignalet fra telleren for å frembringe et feilsignal hvis telleren indikerer at et annet enn den forhåndsbestemte telleverdi opptrer.

2. Anordning ifølge krav 1, k a r a k t e rii sert ved at avlesningsinnretningen omfatter adresseringshjelpe-midler for individuell avlesning av de flerbits digitale signaler.

3. Anordning i'følge krav 2, karakterisert ved en sammenligningsinnretning som muliggjør at de individuelle flerbits digitale signaler som representerer tilstanden av innretningen som skal overvåkes, sammenlignes med de individuelle flerbits digitale signaler som er lagret i lagringsinnretningen.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved en innretning som aksepterer et digitalt signal i parallellformet som angir lagringsposisjonen for det signal som skal sammenlignes med flerbitsmønsteret som representerer driftstilstanden for innretningen som overvåkes.

5. Anordning ifølge krav 3}karakterisert ved en innretning som aksepterer i serieformat et digitalt signal som angir lagringsposisjonen for det signal som skal sammenlignes med flerbitsmønsteret som representerer driftstilstanden for innretningen som overvåkes.

6. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ve d en innretning for prøving av feilsignalet som følge av et ytre signal.

7. Anordning ifølge krav 1, karakt éer i s e r t ved en innretning for prøving av et forhåndsbestemt antall analoge signaler og frembringelse av et analogfeilsignal når et av de analoge signaler ikke ligger innenfor foreskrevne grenser.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved en kombinasjonsinnretning for feilsignalet og analog-feilsignalet for frembringelse av et kombinert feilsignal.

9. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved en teller for telling av overføringer av et digitalt signal i et forhåndsbestemt tidsrom og frembringelse av et feilsignal hvis antallet overføringer som er teller ikke ligger innenfor foreskrevne grenser.