NO772767L - Kirurgisk anordning. - Google Patents

Description

Kirurgisk verktøy.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et verktøy for kirurgiske arbeider, beregnet for borttaking eller gjennombrytning av vev.

For de fleste verktøy for anvendelse ved kirurgiske arbeider anvendes det roterende motorer, og enten anvendes rotasjonen for å drive borer, eller også omformes den roterende bevegelse til en frem- og tilbakegående bevegelse for drift av sager. F.eks. krever en,kirurgisk metode innsettelse av en tråd i et benmateriale. Ifølge en fremgangsmåte roteres tråden og innsettes i benmaterialet. Varme som utvikles ved tråden kan skade til-støtende benmaterialeområder som omgir trådinnsettingsstedet.

Av den grunn<*->anvendes det ifølge den foreliggende oppfinnelse høyfrekvenspulser anbrakt på tråden for å drive denne inn i benmaterialet.

Impulser kan frembringes ved omforming av roterende bevegelse til frem- og tilbakegående bevegelse, men denne fremgangsmåte har visse ulemper. Den bakoverrettete bevegelse krever en kjoks eller annen fastholdningsanordning som kan feste meiselen eller tråden i retning bakover. Bevegelse av vérktøyet i retning bakover er ved mange anvendelser ikke ønskelig. Et annet problem er at kraftkurvene for det frem- og tilbakegående system er uegnet. Slaglengden for det frem- og tilbakegående system er vanligvis altfor lang. i visse systemer anvendes det fjærer for forflytning i en retning, men idet fjærene har egensvingningsfrekvenser kan kraften ikke utøves når den behøves, slik at verktøyet ikke vil bli funksjonsdyktig.

Et formål med oppfinnelsen er å frembringe en meisel for kirurgiske arbeider, som arbeider med høyfrekvensimpulser hoved-sakelig for å fjerne ben eller annet hardt materiale. Det tas også sikte på å frembringe en anordning for å holde fast meiselen i verktøyet slik at impulsene ikke vil trykke meiselen ut av verk- tøyet, å bibeholde meiselen i en ønsket orientering samt å hindre at anordningen for fastholding av meiselen i verktøyet skal kile seg fast på grunn av de store krefter som utvikles under høy-frekvensstøtdannelse. Et formål med oppfinnelsen er også å frembringe en tråddriver som også arbeider med høyfrekvensimpulser.

I forbindelse med tråddriveren tas det også sikte på å holde tråden godt fast slik at denne glir under driften, å overføre kraft til tråden på en effektiv måte slik at størstedelen av energien rettes mot og gjennom tråden, at tråden lettvint kan borttas fra verktøyet slik at bare en kort trådlengde behøver å rage utad fra verktøyet, slik at en del av den korte lengde drives inn i benmaterialet, hvorved en annen liten lengde av tråden kan borttas fra verktøyet slik at den kan drives inn i benmaterialet. I forbindelse med tråddriveren tas det sikte på

å frembringe en sterk festing av tråden i verktøyet uten skade på eller skyving av tråden. Trådholderen må også være utformet slik at den ikke skades ved langvarig anvendelse under absorpsjon av krefter fra impulsmotoren.

André formål med oppfinnelsen er å frembringe en impulsmotor som kan frembringe høyfrekvensstøter på meiselen eller tråddriveren eller et annet verktøy. I forbindelse med impulsmotoren er det et formål å frembringe en pålitelig lufttrykk-drevet impulsmotor. Når det gjelder impulsmotoren er et formål å frembringe en stempelhammer som er bevegelig nedenfor et kammer for å støte mot et utgangsorgan. Et annet formål er å frembringe en luftdrevet stempelhammer hvor luften strømmer inn i kammerets bakre del og som stoppes når stempelhammeren kommer i berøring med utgangsorganet, samt samtidig en luftstrømning som må vendes om slik at den strømmer inn i den fremre del av kammeret for å drive stempelhammeren tilbake til dens utgangsstilling. Et annet formål er å frembringe en hurtigvirkende, pålitelig ventil for hurtig omvending av luftstrømningen mellom kammerets fremre og bakre ende. Et annet formål med oppfinnelsen er å gjøre ventilen følsom for trykkdifferanser i kammeret, hvilke trykkdifferanser

i dannes delvis på grunn av stempelhammerens bevegelse. Et annet formål er å frembringe demping ved stempelhammerens returslag til utgangsstillingen. Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilbakeføre utgangsorganet til en stilling hvor det vil være i berøring med den støtdannende motor.

Det skal nevnes at det med kirurgisk verktøy også menes verktøy for tannleger.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et sideriss av det kirurgiske verktøy ifølge oppfinnelsen med meiselen anbrakt deri.

Fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II i fig. 1 og viser

i detalj holdeanordningen for fastholding av meiselen i verktøyet.

Fig. 3 viser et snitt etter linjen III-III i fig. 2 og

0

viser en kulelasing i en sperregrop i meiselen.

Fig. 4 viser et liknende snitt som fig. 3, mén viser holdeanordningen som absorberer krefter som dannes under impulsopera-sjonen. Fig. 5 viser et liknende snitt som fig. 4 av holdeanordningen, men viser holdeanordningen ved opptakelse og fastholding av meiselen. Fig. 6 viser en stempelhammer som danner en støtimpuls-overførende anordning for overføring til utgangsorganet, og figuren viser også hva som er kjent som impulsmotorens "stoppe-tilstand".

Fig. 7 viser et sideriss, delvis i snitt, av impulsmotoren

i det kirurgiske verktøy, samt dens luftreguleringssystem.

Fig. 8*viser et riss etter linjen VIII-VIII i fig. 7 og viser ventilkonstruksjonen i detalj. Fig. 9-12 viser snitt som i detalj viser impulsmotorens arbeidsoperasjon, idet fig. 9 viser stempelhammeren i dens bevegelse i drivretningen under kraftpåvirkning fra den pri-

mære luftkilde, fig. 10 viser et snitt etter linjen X-X i fig.

9 og viser stempelhammeren i en liknende stilling, men hvor andre luftbaner er vist enn de som er vist i fig. 11, fig. 11 viser et liknende riss som risset ifølge fig. 9, men viser stempelhammeren umiddelbart etter at den er kommet i berøring med utgangsorganet samt ved begynnende bevegelse i returretningen, fig. 12 viser et ytterligere detaljriss av impulsmotoren i et snitt etter linjen XII-XII i fig. 11 og viser hammeren når den nesten har avsluttet sin tilbakevending til en utgangsstilling.

Fig. 13 viser et snitt etter linjen XIII-XIII i fig. 12

og viser luftledningene.

Fig. 14 viser et snitt etter linjen XIV-XIV i fig. 10 og viser luftledninger i et annet plan i impulsmotoren.

i Fig. 15 viser et snitt som viser tråddriveren ifølge oppfinnelsen . Fig. 16 viser et snitt etter linjen XVI-XVI i fig. 15 og

viser trådholderen i detalj.

Fig. 17 viser et liknende snitt som fig. 15 av tråddriveren, men hvor trådholderen frigjør tråden slik at denne kan trekkes fra tråddriveren.

Det kirurgiske verktøy ifølge oppfinnelsen omfatter en impulsmotor, et utgangsorgan for borttaing eller trimming eller gjennombryting av benmateriale, samt en impulsoverføringsanord-ning for overføring av impulser fra impulsmotoren til utgangsorganet. Impulsmotoren er montert i et hus 1 som i en ende 5 (generelt angitt som den bakre ende) er utstyrt med en dreibar del 2 som er innrettet til å koples til en gasskilcCe. Vanligvis tilføres verktøyet kraft i form av en inert gass, såsom nitrogen-gass/for å redusere risikoen for antennelse av flyktige kjemi-kalier, som f.eks. eter, og for å hindre korrosjon på indre verk-tøysdeler. Vanligvis betegnes den inerte gass "luft", og denne praksis vil bli fulgt i det etterfølgende.

Huset er dannet av et ikke-korrosivt materiale med slike egenskaper at det kan utsettes for høye temperaturer under sterilisering. Utgangsorganet som er vist i fig. 1 er en meisel, og det som er vist i fig. 15-17 er en tråd 20. Utgangsorganene er montert ± utgangsenden eller den fremre ende 6 av verktøyet.

Fig. 7 viser generelt, og fig. 9-12 viser nærmere i detalj, en impulsmotor 50 som omfatter et kammer 60 og en stempelhammer 70 som er bevegelig i kammeret fra en utgangsstilling ved kammerets bakre ende til en støtstilling hvor støt overføres til impulsoverføringsanordningen i den fremre ende av kammeret. Stempelhammeren befinner seg i utgangsstillingen nær kammerets 60 bakre ende 61. Støtstillingen er vist i fig. 11, hvor stempelhammeren 70 overfører støt til impulsoverføringsanordninen 80. Impulsoverføringsanordningen 80 vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor.

Det er anordnet en lufttilførselsanordning for tilførsel av luft til kammerets ender, og ventilorganer i kammeret leder luft til den ene eller den annen ende av kammeret. Før den strøm-mer inn i kammeret, ledes luften gjennom ventilsystemet. Dette system er beskrevet mer detaljert i norsk patentsøknad 772769.

I korthet skal imidlertid nevnes at en luftslange (ikke vist) som leder nitrogen under høyt trykk ("luft") er festet til en del 3 0 (fig. 7) slik at høytrykksluft strømmer gjennom et inn-løpsrør 31 mens avløpsluft strømmer rundt innløpsrøret 31 i et utløpsrør 32. Avløpsgassen avgis til en koaksial luftledning slik at utblåsingen foregår bort fra operasjonsstedet. I de fleste tilfeller vil en lyddemper være montert nær delen 30 og luften blåses ut der. I visse anvendelser kan det være nødvendig å

blåse luften til et sted som befinner seg i avstand, gjennom en lang, koaksial slange.

Som vist i fig. 7 er delen 30 forbundet med en dreibar del 33. Luften ledes fra innløpet 31 gjennom røret 33 og inn i en ventil 34. Ventilen har to kamre, et innløpskammer 35 og et ut-løpskammer 36. Ventilen omfatter en tallerken som har en O-ring 38 anbrakt i et spor 40 i tallerkenen (fig. 8). Fig. 7 viser at O-ringen 3 8 er anbrakt på en skulder 41 som hindrer luften i å passere fra innløpskammeret 35 til utløpskammeret 36. Ved nedtrykking av en arm 43 tvinges et ventilskaft 42 nedad og trykker tallerkenen 36 mot fjæren 39 slik at O-ringen 38 beveger seg fra skulderen 41. Luft kan strømme fra innløpskammeret035 til utløps-kammeret 36 og til impulsmotoren 50.

Armen 43 er dreibart forbundet med huset 1 og løper over

en vesentlig lengde av huset slik at brukeren kan betjene verk-tøyet på en måte som foregår etter hans ønske. En konvensjonell sikkerhetssleide 44 er glidbart anordnet på armen 43. Armen 43 har en utsparing 46 over ventilskaftets ende. Sikkerhetssleiden glir over utsparingen 46 slik at når armen 43 er trykket ned,

er ventilskaftet 42 trykket ned av sikkerhetssleiden 44. Sikkerhetssleiden 44 kan forskyves slik at dens utsparing 45 befinner seg over utsparingen 46 i armen 43, noe som muliggjør nedtrykking av armen uten at ventilen åpnes.

Luft fra ventilen 3 4 (fig. 7) strømmer inn i en primær luftledning 51 og ledes deretter innad i kammeret 60. Fra den primære luftledning 51 ledes luft enten gjennom en bakre luftport 52, som leder luft til den bakre del av kammeret (fig. 9), eller gjennom en fremre luftport 53 som leder luft til den fremre ende av kammeret (fig. 11).

Et ventilorgan 90 i kammeret leder luft til den ene ende eller den annen ende (61 eller 62) av kammeret 60. Et avfølings-organ på ventilorganet 90 avføler stillingen for stempelhammeren 7 0 for å forandre ventilorganet fra å lede luft til den ene ende av kammeret til å lede luft til den annen ende av kammeret. Ventilorganet 90 omfatter en ventilhylse 91. En anordning for montering av ventilhylsen i kammeret for glidebevegelse i dette omfatter tre organer som er anordnet på linje i huset 1, et bakre organ 63, et midtre organ 64 og et fremre organ 65. Disse organer danner sammen også kammeret 60. Slik det fremgår ved en sammenlikning av fig. 9, 10, 11 og 12 har organene 63-65 forskjellige boringer gjennom deres partier for å muliggjøre luftpassasje. F.eks. omfatter den bakre port 52 en boring 54 gjennom det bakre organ 63 (fig. 9) for å forbinde dette med den primære luftledning 51.

Ventilorganet 90 har en drivorientering (fig. 9 og 10) som bevirker at luft ledes til den bakre ende av kammeret. Ventilorganet er vist i dets drivretning i fig. 9 og 10 og fra den primære luftledning 51 gjennom boringen 54 til den bakre luftport 52. En rekke innbyrdes atskilte hull rundt det bakre organ 63 tilfører tilstrekkelig luft til den bakre luftport 52. Når luft strømmer inn i den bakre del av kammeret og følger pilenes bane, blir den side av kammeret som befinner seg bak stempelhammeren 70 satt under trykk for å drive stempelhammeren 7 0 mot venstre i fig. 9 og 10.

Ventilorganet har også en returorientering (fag. 11 og 12) hvor det bevirkes at luft ledes fra lufttilførselsanordningen til den fremre ende av kammeret for tilbakeføring av stemplet i en returretning til utgangsstillingen. I returorienteringen (fig. 7 og 8J ledes luft fra den primære luftledning 51 gjennom boringen 54 til den bakre port 52. Ventilhylsen 91 er imidlertid utstyrt med en bakre luftportlukkende anordning i form av en flens 92 som stort sett dekker den bakre luftport 52. I ventilhylsen 91

er det utformet et utskåret parti 93 (fig. 11) rundt en del av

flensen 92, som dekker den bakre luftport. Det utskårne parti 93 kommuniserer med et spor 94 som løper rundt ventilhylsen 91.

Når ventilen befinner seg i returorienteringen, kommuniserer sporet 94 med luftakselen 55 som er forbundet med en kanal 56 med den med en fremre luftport 53 ved dens fremre ende. Når derfor ventilen er i returorienteringen følger luft fra den primære luftledning 51 pilene (fig. 11) og passerer gjennom boringen 54, utskjæringen 93 samt det ringformete spor 94 innad i akselen 55

hvor den ledes gjennom kanalen 56 til den fremre port 53.

Stempelhammeren 7 0 har en bakre flate' 71 vendt mot kammerets bakre ende, og en fremre flate 7 2 vendt mot kammerets støtende. Flaten 71 har en diameter som er stort sett lik kammerets diameter, men flaten 7 2 har en diameter som er omtrent lik diameteren for impulsoverføringsanordningen 80. En mellomliggende flate 73 er i den viste utførelsesform vist krummet, noe som primært skyl-des noe som vil bli forklart nedenfor, men firkantete vegger er også mulig. Når stempelhammeren 70 støter mot impulsoverførings-anordningen 80, befinner den seg i den stilling som er vist i fig. 11. Luft strømmer inn i den fremre luftport 53 og virker i fra begynnelsen på den mellomliggende flate 73 slik at den begynner å drive.stempelhammeren i returretningen. Blottleggel-sen av den fremre flate 72 gjør det mulig for luften å virke også på denne. Avhengig av treghetsmotstanden hos impulsoverførings-anordningen og motstanden på utgangsorganet i forhold til stempelhammerens masse, vil det normalt bli en stussing mot stempelhammeren slik at lufttrykket vil virke over hele diameteren av den fremre ende av stempelhammeren umiddelbart etter støtet. Den fremre luftport 53 er bare forbundet med den primære luftledning 51 når ventilen er i returorienteringen, idet når ventilen er i drivorienteringen (fig. 9) finnes det ingen bane mellom boringen 54 og kanalen 56 på grunn av at ventilhylsen 91 ikke er anbrakt på en slik måte at det dannes en slik bane.

Luft i den fremre ende av kammeret blåses ut gjennom den fremre luftport 53 og inn i kanalen 56 hvor den strømmer til en sliss 66 langs en kant av det midtre organ 64 (figv 09 ogl4). Deretter strømmer den gjennom det ringformete spor 94 ut fra den annen side av slissen 66 til en primær utblåsingsmanifold 47,

der denne forbinder seg med utblåsingsanordningen 3 2 slik som vist i fig. 7. Den bakre utblåsingsport omfatter en sliss 67 i den fremre ende av det midtre organ 64, slik at kammeret 60 blir forbundet med utblåsingsmanifolden 47 (fig. 11 og 13). Når stempelhammeren 70 beveger seg i den returretning som er markert med pilen på stempelhammeren 70, følger luften i kammeret den bane som er vist med pilene gjennom slissen 67 og inn i utblåsingsmanifolden 47.

Ventilhylsens stillinger i forhold til utblåsingsportene fremgår ved sammenlikning mellom fig. 9 og 11 og ved sammenlikning av de primære luftporter i disse figurer. Når den bakre luftport 52 er åpen for å trykke stemplet i drivretningen, er ventilhylsen i en stilling hvor slissen 66 og det ringformete spor 94 stemmer overens med hverandre, og derved dannes det en bane for luften ut av den fremre utblåsingsport 53 (også den fremre luftport) . Når ventilen befinner seg i returorienteringen og den fremre luftport kommuniserer med den primære luftledning 51 for å drive stemplet i returretningen, er den fremre flens 95 av ventilhylsen 91 i en stilling som blottlegger slissen 67 for kammeret slik at luft kan strømme ut av kammeret, gjennom slissen og inn i utblåsingsmanifolden 47. Når ventilhylsen er i drivorienteringen (fig. 9) dekker den fremre flens 95 slissen 67

og hindrer luft i kammeret fra å nå utblåsingsmanifolden 47.

Et avfølingsorgan på ventilorganet avføler stempelhammerens stilling for å forandre ventilorganet fra å lede luft til en ende av kammeret til å lede luft til den annen ende av kammeret. En første del av avfølingsorganet som vil bli beskrevet nedenfor,

er anordningen for drift av ventilorganet fra drivorienteringen (fig. 9 og 10) til returorienteringen (fig. 11 og 12). Et kanalorgan 101 (fig. 10), en del av en sekundær luftledning, er forbundet via en trang boring 102 med boringen 54 i primærluftled-ningen 51 for tilførsel av luft til kammeret. Kanalorganet 101 omfatter også en sekundær port 103 som kommuniserer med kammeret 60 bak den fremre port 53.Boringen 102 er trangere enn boringen

54 og forårsaker et trykkfall over kanalen 101 og boringen 102. Luft som strømmer inn i den sekundære port 103 har et lavere

trykk enn luft som strømmer gjennom den bakre port 52, slik at det foregår en liten trykkoppbygging ved kammerets fremre ende og en liten demping av stemplet når dette beveger seg i drivretningen. Dessuten vil luft som strømmer inn i kammeret gjennom den sekundære port 103 blåses fra den fremre port 53 under driv-bevegelsesslaget.

Når stempelhammeren 7 0 når den stilling som er vist i fig. 10, blokkerer den luft fra å strømme inn i kammeret 60 gjennom den sekundære port 103. Ventilhylsen 91 omfatter en radial flens 96 (fig. 10) som rager innad i kanalen 101 i et hulrom 104. Når porten 103 er dekket og trykket i kanalen 101 og hulrommet 104 øker, utøves det en kraft på flensen 96 til høyre (fig. 10) slik at ventilhylsen 91 drives til den returorientering som er vist i fig. 12.

Dimensjonene for de forskjellige flater i ventilhylsen,

som utsettes for lufttrykket er viktig. Ventilhylsen 91 har en bakre flate 97 som er vendt mot kammerets bakre del, og en fremre flate 98 som vender mot kammerets fremre del. Den bakre flate 97 har et større areal enn arealet for den fremre flate 98. I orien-teringen ifølge fig. 11, når hammeren beveger seg i returretningen, strømmer luft ut av utløpsporten 67 inntil stempelhammeren når plassen for utløpsporten 67. På dette punkt vil luft i den bakre ende av kammeret begynne å settes under trykk når stempelhammeren 70 beveger seg mot kammerets bakre ende. Det økte trykk virker

på den bakre flate 97 av ventilhylsen 91 til dannelse av en kraft som trykker ventilorganet tilbake til drivorienteringen (til venstre i fig. 11).

Sammen med trykkøkningen i den bakre ende av kammeret vil stempelhammeren 70 ikke dekke den sekundære port 103 slik at luft i kanalen 101 nå kan strømme inn i den fremre del av kammeret mens trykket minsker i kanalen 101 og hulrommet 104. Av den grunn er de trykkrefter som virker på flensen 9 6 for å trykke ventilhylsen til høyre små. Det skal bemerkes at luft som strøm-mer inn i den fremre ende av kammeret gjennom den fremre port 53 har satt den fremre ende av kammeret under trykk, men når stempelhammeren 70 passerer til høyre for utløpsporten 67, vil trykket i den fremre ende av kammeret minske. Idet den fremre flate 98

i ventilhylsen 91 har et forholdsvis lite areal, vil dessuten hvert trykk i den fremre ende av kammeret virke over et lite areal. Når nettokraften som oppnås over trykket på ventilflåtene 97 og 98 og på overflaten av ventilflensen 96 har en retning som trykker ventilen til drivorienteringen, vil ventilhylsen beveges. Trykket i den bakre ende av kammeretøkes hurtig slik at den kraft som er et produkt av trykket i området også øker hurtig.

En styretrykkanordning som tilfører luft til den bakre del av kammeret uavhengig av ventilens stilling omfatter et styre-rør 57 som er forbundet med den primære luftledning 51 (fig. 9

og 11). Styrerørets 51 tverrsnittsareal er vesentlig mindre enn det totale areal for innløpsboringen 54, slik at et mye mindre gassvolum strømmer inn i kammerets bakre del gjennom styrerøret 57 enn gjennom de bakre porter 52. Etter at stempelhammeren 70 passerer utløpsporten 67 i dens returslag til den bakre del av kammeret, begynner luften i den bakre del av kammeret å settes under trykk, og luften som strømmer inn gjennom styrerøret 57 øker trykket. Detøkte trykk demper stempelhammerens returslag slik at denne ikke vil støte mot kammerets bakre vegg. Dersom stempelhammerens 70 bakre flate 71 beveger seg til høyre (fig.

12) for de bakre luftporter 52, vil dessuten den luft som strøm-mer inn i porten ikke kunne sette den bakre flate 71 under trykk. Trykket som har bygget seg opp i den bakre del av kammeret vil begynne en viss drivbevegelse, og den ytterligere luft som til-føres gjennom styrerøret 57 vil sikre at det finnes tilstrekkelig lufttrykk til å begynne driften av stempelhammeren. Den ytterligere luft medvirker også til å sette den bakre flate 97 i ventilhylsen 91 under trykk slik at det medvirkes til forflytning

av ventilen til venstre til drivorienteringen.

Verktøyet ifølge oppfinnelsen oppviser et spesielt trekk når det gjelder stopping. Vanligvis er ved støtpunktet hvor stempelhammeren 70 kommer i berøring med impulsoverførings-anordningen 80 for overføring av krefter til utgangsorganet, meiselen 10 eller tråden 20, partiene 72 og 73 med redusert diameter hos stempelhammeren over luftporten 53, slik at lufttrykket kan drive stempelhammeren i returretningen. Imidlertid kan, avhengig av vekten for impulsoverføringsanordningen 80

i forhold til stempelhammeren 70, etter ett eller flere bevegel-sesslag av stempelhammeren, som skulle kunne forflytte impuls-overf øringsanordningen 80 til venstre, stempelhammeren 7 0 bevege seg til en stilling i fig. 6. Impulsoverføringsanordningen 80 er montert i et impulsoverføringshus 81. Et fjæringsorgan som ifølge den foretrukne utførelse omfatter en O-ring 82, griper og demper det med mindre diameter fremstilte parti 73 av stempelhammeren 70 når stempelhammeren rager innad i impulsoverførings-, huset 81. I stillingen ifølge fig. 6 vil selv om luft ledes fra den primære luftledning til den fremre luftport 53, stempelhammeren blokkere luftinntaket i kammeret slik at motoren stopper. For å anbrin&e motoren i arbeidsoperasjonstilstanden igjen kan verktøyet skyves mot arbeidsstykket, som vil drive impulsover-føringsanordningen til høyre (fig. 6) og forflytte partiet 73

med liten diameter over luftporten 53 for påbegynnelse av stempelhammerens returslag. Ingen impulser overføres dersom ikke en motstand opptrer mot utgangsorganet ved at bare en motstand vil føre impulsoverførincrsanordningen 80 tilbake igjen mot høyre slik at den antar den stilling som f.eks. er vist i 0 fig. 7.

Av den grunn vil brukeren ved hjelp av dette "stopp-særtrekk" kunne holde håndtaket 43 nedtrykket med motoren "på", og impulsmotoren vil bare drives når utgangsorganet trykkes mot arbeidsstykket.

Det er anordnet en anordning for overskridelse av "stopp-særtrekket". Impulsoverføringshuset 81 (fig. 2 og 15) omfatter et hulrom eller et kammer 83, og en ringformet kjerne 84, som er festet til impulsoverføringsanordningen 80 og festet til denne med en innstillingsskrue 85, beveger seg i kammeret 83. Fjæringsorganer i form av O-ringer 86 og 87 er anordnet ved kammerets 83 vegger for demping av støtene fra kjernen 84 mot kammerets 83 vegger.

Separate fjæringsorganer er anordnet mellom kjernen og veggen 89 i kammeret nær utgangsorganet for absorpsjon av bevegelse for impulsoverføringsanordningen, for å tilbakeføre impuls-overføringsanordningen til den stilling hvor den vil motta støt fra impulsmotoren. Det ekstra fjæringsorgan omfatter en firkantet ring 88 som er utstyrt med kanaler og som er fremstilt av elas-tisk materiale og som i dens ikke-påvirkete tilstand har omtrent samme bredde som avstanden mellom kjernen 84 og veggen 98. Når impulsene overføres til impulsoverføringsanordningen 80 og bevirker bevegelse av denne, vil fjæringsorganet 88 trykkes sammen og tilbakeføre impulsoverføringsanordningen 80 til den stilling som er vist i fig. 2 og 15, slik at impulsoverføringsanordningen kan motta støter fra stempelhammeren 70. lied særtrekket vedrør-ende overvinnelse av "stopp-tilstanden" arbeider impulsmotoren uavhengig av motstanden for utgangsorganet.

Fjæringsorganet 88 gjør det også mulig for brukeren å inn-stille størrelsen på den kraft som overføres til arbeidsstykket med det trykk han utøver mot det. Dersom utgangsorganet holdes med lav kraft mot arbeidsstykket, blir en del av impulskreftene absorbert av fjæringsorganet 88, og resten overføres gjennom utgangsorganet til enten meiselen 10 eller tråden 20. Når på

den annen side den kraft som trykker verktøyet mot arbeidsstykket øker,, vil mer av impulskraften overføres gjennom utgangsorganet .

Meiselen 10 (fig. 1-5) har et firkantet skaftparti 11 med sperregroper 12 langs skaftets kanter nær dets bakre del. Meiselen 10 smalner av fra skaftet 11 til en skjærende egg 13 hvor den

kan anvendes for bortskjæring av ben eller annet hardt materiale. Festeanordningen som generelt er vist ved 110, fester meiselen

10 til impulsoverføringsanordningen 80. Festeanordningen omfatter

et støtteorgan som er festet til impulsoverføringsanordningen og fremstilt i ett med overføringsanordningen 8 0 for bæring av meiselen. Et støtteorgan 111 har et parti 112 med stor diameter gjenget ved 114 og et parti 113 med liten diameter som rager fremover fra partiet 112 med stor diameter. Et hus 115 passer over meiselfesteanordningen og er ved hjelp av gjenger forbundet med gjengene 114 i partiet 112 med stor diameter. Slik det best fremgår av fig. 3 har festeanordningen .110 et stort sett sirkel-formet tverrsnitt med en firkantet boring 116 for anbringelse av meiselens firkantete skaft 11.Boringen 116 ender i en bakre vegg 117.

En sliss 118 i bæreanordningen er anbrakt over sperre-groporganet. Sperregropen 12 er anbrakt på meiselen slik at når meiselens bakre vegg 14 danner anlegg mot boringens vegg 117 er sperregropen 12 anbrakt under slissen 118 gjennom partiet 113 med liten diameter i festeanordningen 110 for meiselen.

Et kontaktorgan som omfatter en kule 119 i slissen 118 beveger seg inn i og ut av sperregropen 12. Slissen 118 er litt konisk (fig. 3), eller den kan være forsenket for å begrense bevegelsen av kulen og hindre at denne faller helt inn i boringen 116. En låseanordning 120 beveger seg aksialt i huset i forhold til festeanordningen. I fig. 2 har låseanordningen 120 forflyttet seg til høyre og trykker kulen 119 mot sperregropen 12. Når på den annen side huset 115 skrues løst (fig. 5), beveger låseanordningen 120 seg til venstre i forhold til festeanordningen 110, slik at kulen 119 kan bevege seg ut av sperregropen 12 til den stilling som er vist med strekprikkete linjer.

Låseanordningen 120 har en skråflate 121 som heller mot meiselens symmetriakse i en vinkel på ca 4 5° med aksen. Skråflaten er i berøring med kulen og utøver en kraft på kulen som retter en kraft aksialt og radialt på sperregropen. Som vist i fig. 2, 4 og 5 har sperregropen en aksial dimensjon i forhold til meiselen som er større enn diameteren for kulen 119. Dette forhold er viktig idet det hindrer at festeanordningen kiles fast i den låste stilling. Som vist i fig. 2 og 4 befinner seg under drift kulen mot den bakre del av sperregropen 12. Når impulser overføres via impulsoverføringsanordningen 80 til meiselen, vil meiselen trykkes til venstre, og den bakre del av sperregropen vil trykkes mot kulen 119. Kraften trykker kulen oppad og til venstre. Imidlertid hindrer låseanordningen 120 kulen i å bevege seg og sikrer den mot det bakre parti av sperregropen 12. Selvfølgelig vil kraften fra kulen 119 som virker på låseanordningen 120, overføres til huset 115, mens O-ringen 122 er i berøring med låseanordningen og absorberer energi fra im-pulsoverf øringsanordningen slik at graden av kraftoverføring mellom huset 115, låseanordningen 120, kulen 119 og meiselen 10 begrenses.

Dersom skråflaten 121 dannet en mye mindre vinkel med meiselens symmetriakse, ville kulen 119 ha en tendens til å dukke ned under låseanordningen 120, slik at kraften vil være rettet nedad mot meiselen istedenfor bakover mot sperregropens 12 bakre flate, økning av kraften oppad på låseanordningen 120 trykker denne mot huset 115, og når kreftene blir større kan det være vanskelig å rotere huset 115 i forhold til låseanordningen 120, noe som kan forårsake fastkiling for mekanismen.

Uten den støtopptakende anordning i form av O-ringen 12 2 kunne

selv med skråflaten de store krefter som utvikles under impuls-operasjonen likevel ha tendens til å bringe låseanordningen til å ride oppover kulen og frembringe fastkiling for mekanismen. Selv om festeanordningen bevirker nedadrettet kraft for å trykke skaftet 111 mot boringen 116, må den også holde meiselen kraftig slik at den bakre vegg av meiselen er i berøring med den bakre vegg 117 i boringen 116.

Meiselfesteanordningen ifølge oppfinnelsen funksjonerer

på følgende måte: Festeanordningen er orientert i den i fig. 5 viste stilling ved forflytning av huset 115 til høyre i forhold til festeanordningen 110 inntil husets bakre vegg 123 kommer i berøring med bæreanordningens 111 parti 112 med større diameter. Meiselen innsettes i boringen 116. Kulen 119 kan bevege seg oppad til den med prikkstrekete linjer viste stilling for anbringelse av skaftet, og den kan falle inn i slissen 118 og inn i sperregropen 12. E-tter at kulen 119 befinner seg i sperregropen 12, dreies huset 115 inntil det når den i fig. 2 viste tilstand,

hvor skråflaten 121 i låseanordningen 120 trykker kulen 119 mot den bakre del av sperregropen. I denne stilling er verktøyet klart for bruk.

Når impulsmotoren aktiveres overføres impulser gjennom impulsoverføringsanordningen 80 til bæreanordningen 111 som er utført i ett stykke med overføringsanordningen. Impulsoverførings-anordningen 80 som anvendes sammen med meiselen i den foretrukne utførelsesform er en massiv aksel 124 som har en sliss 125. En tapp 126 er festet i huset og er anordnet i slissen 125. Tappen 126 hindrer rotasjon av impulsoverføringsanordningen i forhold til huset. Et lokk 127...er gjenget i huset 1, og en O-ring 128 tetter lokket i huset. En pakning 129 hindrer forurensninger i å lekke inn i impulsoverføringsanordningens hus 81. Forflytning av akselen 124 og slissen 125 i forhold til tappen 126 fremgår ved en sammenlikning mellom fig. 2 og 6. o

Kraft fra impulsoverføringsanordningen 80 overføres til bæreanordningen 111 som trykker meiselen fremover. Den fremad-rettete støt hos meiselen overføres til kulen 119 og deretter til låseanordningen 120 hvor den kan opptas av O-ringen 122. Størstedelen av kraften overføres til meiselens skjærende egg eller spiss 13 for bortskjæring av ben eller annet hardt materiale 3. Ved opptakelse av de altfor store krefter i O-ringen 122 (fig. 4) hindres fastkiling av festeanordningen. Dersom meiselen skal tas bort eller skiftes ut, dreies huset i mot-satt retning for ved glidning å forflytte låseanordningen til venstre eller til den i fig. 5 viste stilling. Deretter vil trekking i meiselen trykke kulen 119 oppad mot huset 115 slik at meiselen kan tas bort.

En tråd kan innsettes i benmaterialet eller annet hardt materiale, men rotasjon av tråden for å ta bort materiale frem-bringer altfor sterk varme, noe som kan skade det omgivende vev. Festeanordningen for å holde fast tråden i verktøyet og for å anbringe trådens ende, som skal drives gjennom det harde materiale, er ifølge den foreliggende oppfinnelse særlig fordelaktig ved at det omfatter en impulsdrivanordning som var innrettet til å drive tråden i en rekke små impulser gjennom det harde materiale. Festeanordningen bærer tråden 20 delvis i verktøyet og rager ut av en ende av dette (fig. 15-17). Festeanordningen omfatter et*styreorgan hvori det inngår et langstrakt rør 14 2 som er anbrakt i et hus 143 og som bærer tråden 20. En ekstra styring 144 for å hindre tråden i å bøyes er montert i røret 14 2 og har en innerdiameter som er omtrent lik trådens 20 ytter-diameter. En separat, ekstra styring er anordnet for hver verdi av tråddiameteren.

Gripe- eller fastklemmingsorganene omfatter én eller flere skiver 145 (tre brikker er anordnet i den vist utførelsesform og er innbyrdes atskilt med 120°) som løper gjennom en boring 146

i langstrakte rør 14 2, som omfatter styreorgarBb. Kver skive 14 5 har en plan, trådgripende flate 14 7 som vender radialt innover for å gripe tråden langs dénnes lengde. Store krefter utvikles ved verktøyets impulsoperasjon, og den plane trådgripende flate sprer kraften over et stort parti av tråden 20. Dersom et mindre gripe- eller fastklemmingsorgan anvendes, kan det bli en tendens til å lokalisere kraften over et lite område av tråden, noe som kunne skjære gjennom tråden. Hver skives bredde w (fig.

16) må være tilstrekkelig liten slik at skivene kan innsettes tilstrekkelig langt til å gripe tråder med liten diameter. Hver skive har også en skråflate 148 som krysser den trådgripende flate på enden av skiven nær den ende av tråden som drives inn i benet (dvs. den venstre ende av skiven 145 i fig. 17 og 19) for å føre skivene fra hverandre når tråden innsettes i styreanordningen og kommer i berøring med skivene. Når trådens bakre ende 21 innsettes gjennom styreanordningen, vil den komme i berøring med skråflaten 148 på hver skive 14 5 slik at disse føres fra hverandre .

En spennhylse 14 9 har en avsmalnende ende med større innerdiameter ved 150 ved verktøyets fremre ende, hvor tråden drives (den venstre ende i fig. 15 og 17) som avsmalner til en mindre diameter ved 151 i avstand fra verktøyets ende. Boringen 14 6 gjennom styreanordningen 14 2 befinner seg under spennhylsens avsmalnende del.

Spennhylsen 149 er bevegelig mellom to stillinger. I den andre stilling av spennhylsen er den større innerdiameter 150

over boringen for å gjøre det mulig for skivene å bevege seg radialt utad bort fra styreanordningens innerside og ut av gripekontakt med tråden for å muliggjøre bevegelse av tråden i styreanordningen. Den andre stilling oppnås på følgende måte: Huset 143 trykkes til venstre (fig. 17), noe som trykker styreanordningen 142 i samme retning.Boringen 146 beveger seg av den grunn sammen med den avsmalnende flate av spennhylsen 14 9 mot partiet 150 med større diameter. Dette minsker kraften fra spennhylsen 14 9 gjennom skivene 14 5 til tråden 120 og muliggjør forflytning av tråden i vilkårlig retning gjennom styreanordningen 142. Når imidlertid huset frigjøres, trykker fjærfor-spenningen fra en fjær 152 spennhylsen 149 og et organ 153 fra hverandre. Idet organet 153 er forbundet med huset 143, og huset 143 er forbundet med styreanordningen 142, forflytter fjæren spennhylsen 149 til en første stilling i forhold til styreanordningen. I den første stilling (fig. 15) befinner partiet 151 med mindre diameter seg over boringen slik at skiven 145 trykkes innad i styreanordningen og griper tråden 20 og hindrer dennes bevegelse i styreanordningen.

Tråden drives på følgende måte: Stempelhammeren 7 0 støter mot impulsoverføringsanordningen 80. Impulsoverføringsanordningen som anvendes sammen med tråddriveren, omfatter en hul aksel 155 med et lokk 156 i støtenden for å beskytte enden av akselen 155 mot støt fra stempelhammeren 70. Akselen 155 er hul for å romme tråden 20 som delvis oppbevares inne i akselen 155. I den viste utførelsesform er spennhylsen 14 9 utformet som en enhet sammen med akselen 155. Krefter fra impulsmotoren overføres til akselen 155 og til spennhylsen 14 9. Av den grunn driver impulsene spennhylsen 149 til venstre (fig. 15) og trykker partiet 151 med mindre diameter over boringen 146 slik at skiven 14 5 trykkes mot tråden 20. Spennhylsen mottar derfor impulser fra impulsmotoren og overfører disse via skivene 145 til tråden 20.

I bruk rager en kort lengde av tråden 20 ut av den ekstra styring 144 og anbringes der man ønsker det langs benet 4. Impulsmotoren aktiveres, og en kort trådlengde drives ved hjelp av impulser inn i benet. Dersom verktøyet har ovennevnte "stopp-egenskap" må en viss motstand utøves for å hindre at motoren stopper. Dersom motoren har ovennevnte "overvinningsegenskap" anordnet i verktøyet, vil impulsdannelse foregå så lenge håndtaket 43 er trykket nedad. Etter at en kort trådlengde er inn-satt i benet, stoppes verktøyet og tråd trekkes ut av verktøyet. Enten kan huset 143 forflyttes til venstre (fig. 17) noe som forflytter styreanordnirten 142 til partiet 150 med større diameter for frigjøring av skiven fra tråden, eller også kan enden av tråden 20 som rager ut av verktøyet trekkes, noe som bevirker at skiven 14 5 trekkes til spennhylsens 14 9 parti 150 med større diameter. Denne måte å holde tråden i verktøyet hindrer bare tråd i å forflyttes inn i verktøyet (til venstre i fig. 15 og 17) og vil ikke hindre tråd i å trekkes ut av verktøyet.

Gripeorganene i form av skivene 14 5 har også en øvre flate 151, som kan være skråstilt i samme vinkel som hellingen for spennhylsen for å bevirke en mere direktevirkende gripefunksjon for skiven 145 gjennom spennhylsen 149. For å sikre enda bedre gripevirkning, kan skivens 14 5 øvre flate 151 være litt krummet slik at den i sin form motsvarer den koniske innerside av spennhylsen.

Det forekommer store likheter mellom meiselholderen og trådholderen. Begge har styreorganer 113, 142 for å bære støt-organet 10, 20 mens gripeorganer 119, 14 5 løper gjennom styreorganet for å gripe støtorganet, samt spennhylseorganer 115 og 120 når det gjelder meiselen og 149 når det gjelder tråden, som befinner seg rundt styreorganene inntil gripeanordningen. Begge spennhylser er bevegelig mellom en første stilling hvor de trykker gripeanordningen inn i styreorganet, og en andre stilling hvor gripeanordningen frigjøres for frigjøring av støtorganet. Imidlertid foregår når det gjelder meiselen støtdannelsen ved en ende av meiselen, noe som tvinger gripeorganet gjennom sperre-groporganet 12 mot låseanordningen 120. For å hindre bøyning av tråden må tråden drives så nær arbeidsstedet som mulig, og kan derfor ikke drives ved dens ende. Av den grunn kommer drivingen av tråden fra spennhylsen. Når det gjelder meiselen er spennhylsen mer passiv og tjener mer til å gripe meiselen enn til å drive den.

Claims (20)

1. Verktøy for kirurgiske arbeider, beregnet for borttaing eller gjennombryting av vev, karakterisert ved en impulsmotor for frembringelse av støter, en impuls-overf øringsanordning for mottakelse av støter fra impulsmotoren og overføring av støtene, samt et utgangsorgan for mottakelse av støter fra impulsoverføringsanordningen og retting av disse til vevet.

2. Verktøy i samsvar med krav 1, karakterisert ved et kammer, en stempelhammer som er bevegelig i kammeret fra en utgangsstilling ved den bakre ende av kammeret til en støtstilling for overføring av støter til impulsoverførings-anordningen til kammerets fremre ende, en lufttilførselsanord-ning for tilførsel av luft til kammerets ender, et ventilorgan i kammeret som er innrettet til å lede luft til kammerets ene eller annen ende, samt et avfølingsorgan på ventilorganet for avføling av stempelhammerens stilling for å forandre ventilen fra å lede luft til den ene av kammerets ender til å lede luft til den annen ende av kammeret.

3. Verktøy i samsvar med krav 2, karakterisert ved et kanalorgan for tilførsel av luft til kammeret, idet ventilorganet omfatter en flens som rager inn i kanalorganet, et trykkavfølingsorgan på ventilorganet for avføling av trykk-forskjeller i kammeret, samt et kanalorgan som er innrettet til å utøve en kraft på ventilen for forflytning av denne mellom stillinger hvor luft ledes til den ene eller den annen ende av kammeret.

4. Verktøy i samsvar med krav 3, karakterisert ved et organ på stempelhammeren for blokkering av luftstrømmen inn i kammeret fra kanalen når stempelhammeren befinner seg ved kammerets støtende for å øke trykket i kanalen for utøvelse av kraft på flensen for å overvinne andre trykkrefter på ventilorganet for å drive ventilen mellom en stilling hvor luft ledes til kammerets bakre ende til en stilling hvor luft ledes til kammerets fremre ende.

5. Verktøy i samsvar med krav 2, karakterisert ved et impulsoverføringshus som bærer impulsoverførings-anordningen i en stilling hvor den mottar støter fra impulsmotoren, og en tilbakeføringsanordning for tilbakeføring av impulsoverfø ringsanordningen etter at denne har mottatt støt og er blitt forflyttet til den stilling hvor den vil motta støter i rekkefølge fra impulsmotoren.

6. Verktøy i samsvar med krav 2, karakterisert ved at utgangsorganet omfatter en holderanordning for å holde et støtorgan, idet holderanordningen omfatter et styreorgan for bæring av støtorganet, et gripeorgan som løper gjennom styreorganet for griping av støtorganet, og et spennhylseorgan rundt styreorganet inntil gripeorganet, idet styreorganet og spennhylseorganet er bevegelig i forhold til hverandre mellom en første stilling hvor spennhylseorganet trykker gripeorganet inn i styreanordningen for å gripe støtorganet, samt en andre stilling for frigjøring av gripeorganet for frigjøring av støt-organet .

7. Verktøy i samsvar med krav 6, karakterisert ved at utgangsorganet omfatter en meisel og sperregropsorganer som er anordnet på meiselen, at festeanordningen omfatter støt-organer som er festet til impulsoverføringsanordningen for bæring av meiselen, slisser i bæreorganet, anbrakt overfor sperregroporganene, et hus som omgir støtorganet, samt organer for montering av huset for forflytning i forhold til støtorganet, et kontaktorgan i slissen for forflytning inn i og ut av sperregroporganene, samt et låseorgan i huset og organ for montering av låseorganet for aksiell forflytning i huset for utøvelse av kraft på kontaktorganet til sperregroporganene for å holde meiselen i støtorganet.

8. Verktøy i samsvar med krav 7, karakterisert ved at kontaktorganet omfatter en kule, og at sperregrop-organet omfatter en krummet flate med en aksial dimensjon på meiselen som er større enn kulens diameter, at låseorganet omfatter en skråflate som heller mot meiselens symmetriakse for utøvelse av en kraft på kulen og for å rette kraften på kulen aksialt og radialt til den del av den krumme flate av sperregroporganene som befinner seg nærmere den bakre del av meiselen, samt et støtopptakende organ i huset i berøring med låseorganet for absorpsjon av energi fra impulsoverfø ringsanordningen for å begrense graden av kraft mellom huset, låseorganet, kontaktorganet samt meiselen.

9. Verktøy i samsvar med krav 2, karakterisert ved at utgangsorganet omfatter et trådholdeorgan for å holde en tråd nær et vev for å drive tråden inn i vevet, idet festeanordningen omfatter en kjoks for å hindre at tråden skyves inn i verktøyet under støtene, men tillater borttaing av tråden fra verktøyet dersom kraft utøves på tråden for fjerning av denne fra verktøyet.

10. Verktøy i samsvar med krav 9, karakterisert ved at festeanordningen omfatter et styreorgan som er innrettet til å bære tråden i festeanordningen, et fastklemmingsorgan som løper i styreorganet for griping av tråden, spennhylseorgan rundt styreorganet for forflytning fra en første stilling i forhold til styreorganet, hvor fastklemmingsorganet i trykkes til berøring méd tråden, og en andre stilling i forhold til styreorganet hvor fastklemmingsorganet ikke trykkes til inngrep med tråden.

11. Verktøy i samsvar med krav 2, karakterisert ved at lufttilførselsanordningen omfatter en primær luftledning, et bakre luftportorgan mellom luftledningen og den bakre ende av kammeret for å lede luft fra luftledningen til kammerets bakre ende, samt et fremre luftportorgan mellom luftledningen og den fremre ende av kammeret for å lede luft til kammerets fremre ende, idet ventilorganene er montert i kammeret bevegelig mellom drivorienteringen hvor ventilorganene stenger det fremre luftportorgan slik at luft fra den primære luftledning strømmer inn i kammeret bare gjennom den bakre luftport slik at den bakre ende av kammeret settes under trykk og driver stempelhammeren i drivretningen, at ventilorganet i dets returorientering stenger det bakre luftportorgan slik at luft fra den primære luftledning strømmer inn i kammeret bare gjennom det fremre luftportorgan slik at kammerets fremre ende settes under trykk og fører stempelhammeren tilbake i returretningen, samt at et utløpsledningorgan er anordnet og omfatter et bakre utløpsport-organ som bevirker at luft i den bakre ende av kammeret strøm-mer derfra, samt et fremre utlø psportorgan som bevirker at luft i den fremre ende av kammeret strø mmer ut derfra, idet ventilorganet hindrer utstrømming .av luft fra den bakre utløpsport når ventilorganet stenger den fremre luftport,. slik at luften som driver stempelhammeren ikke strø mmer ut fra kammerets bakre del under stempelhammerens drift i drivretningen, mens ventilorganet hindrer utstrømming av luft fra den fremre utløpsport når ventilorganet stenger den bakre luftport.

12. Verktøy i samsvar med krav 11, karakterisert ved at det omfatter en andre boring som rager inn i kammeret bak den fremre boring, et kanalorgan som er forbundet med den primære luftledning og med den andre boring, idet ventilorganet er utstyrt med en flens, at kanalorganet omfatter et hulrom for montering av flensen for glidebevegelse i dette, samt et organ for økning av trykket i kanalen for å utøve en kraft på flensen slik at denne og ventilorganet trykkes til returorMenteringen, at organet for økning av trykket i kanalen omfatter stempelhammeren som dekker den andre boring når stempelhammeren befinner seg nær den fremre ende av kammeret slik at luft fra kanalen hindres i å strømme inn i kammeret, mens ventilhylsen har en bakre flate vendt mot kammerets bakre ende og en fremre ende vendt mot kammerets fremre ende, idet den bakre flate har et større overflateareal enn den fremre flate.

13. Verktøy i samsvar med krav 11, karakterisert ved at det omfatter en impulsoverføringsanordning for mottakelse av impulser fra stempelhammeren, en impulsoverførings-husanordning ved kammerets fremre ende for montering av impuls-overf øringsanordningen for mottakelse av impulser fra stempelhammeren, at stempelhammeren er stort sett sylindrisk med et parti med mindre diameter ved stempelhammerens ende vendt mot kammerets fremre ende, et fjærorgan i impulsoverføringshuset som er innrettet til å gripe og dempe det parti av stempelhammeren som har mindre diameter når stempelhammeren rager innad i impuls-overf øringshuset, samt et organ for montering av impulsoverførings-anordningen i impulsoverføringshuset slik at det parti av stempelhammeren som har mindre diameter befinner seg over den fremre luftport når stempelhammeren støter mot impulsoverfø ringsanord-ningen slik at luft som strømmer inn i den fremre luftport kan utøve en kraft på det areal som forbinder det parti av stempelhammeren som har mindre diameter med resten av stempelhammeren for begynnelse av stempelhammerens returslag.

14. Verktøy i samsvar med krav 2, karakterisert ved at ventilorganet omfatter en\entilhylse og et organ for montering av ventilhylsen i kammeret for glidebevegelse i dette.

15. Verktøy i samsvar med krav 1, karakterisert ved at utgangsorganet omfatter en meisel og at festeanord-r ningen for festing av meiselen til impulsoverfø ringsanordningen omfatter sperregropsorganer på meiselen, at festeanordningen omfatter støtorganer som er festet til impulsoverføringsanord-ningen for bæring av meiselen, slissorganer i det bærende organ anbrakt over sperregropsorganene, et hus rundt støtorganet, samt organer for montering av huset for forflytning i forhold til støtorganet, et kontaktorgan i slissorganet for forflytning inn i og ut av sperregropsorganene, samt låseorganer i huset og organ for montering av låseorganet for forflytning i huset i forhold til støtteorganet, et kontaktorgan i slissorganet for forflytning inn i og ut av sperregropsorganet,,samt låseorganer i huset og organer for montering av låseorganet for forflytning i huset i forhold til støtteorganet for utøvelse av kraft på kontaktorganet til sperregropsorganet for å holde verktøyet i støtteorganet.

16. Veritøy i samsvar med krav 15, karakterisert ved at kontaktorganet omfatter en kule og at sperregropsorganet har en dimensjon i aksial retning på meiselen som er større enn diameteren for kulen, at organet for montering av låseorganet er innrettet til å anbringe låseorganet for aksial bevegelse i huset i forhold til støtorganet, at låseorganet er utstyrt med en skråflate som heller mot meiselens symmetriakse for. kontakt med kulen og for utøvelse av en kraft på kulen og for å rette kraften på kulen aksialt og radialt mot sperregropsorganet, samt at sperregropsorganet omfatter en krum flate og at låseorganet trykker kulen mot partiet av den krumme flate nærmere den bakre del av meiselen.

17. Verktøy i samsvar med krav 1, karakterisert ved at utgangsorganet omfatter en tråd, en festeanordning for bæring av tråden delvis inn i verktøyet og ragende ut av en ende av dette, og at festeanordningen omfatter styreorganer for bæring av tråden, gripeorganer som løper gjennom styreorganet for å gripe tråden, og et spennhylseorgan rundt styreorganet inntil gripeorganet, idet styreorganene og spennhylseorganene er bevegelig i forhold til hverandre mellom en første stilling hvor spennhylseorganet er i berøring med gripeorganet for å trykke gripeorganet inn i styreorganet for å gripe tråden, og en andre stilling hvor gripeorganet frigjøres for frigjøring av tråden.

18. Verktøy i samsvar med krav 17, karakterisert ved at organer for overføring av impulser fra spennhylsen til tråden omfatter gripeorganet som forflyttes under støt fra drivorganet og ved å gripe tråden bringer denne til å drives.

19. Verktøy i samsvar med krav 17, karakte/ risert ved at festeanordningen dessuten omfatter organer som er innrettet til å hindre tråden i å skyves inn i verktøyet under støtene, men som tillater uttrekking av tråden fra verktøyet dersom kraft utø ves på tråden for fjerning av denne fra verktøyet.

20. Verktøy i samsvar med krav 19, karakterisert ved styreorganer for bæring av en tråd i verktøyet, hvilke styreorganer omfatter et langstrakt rør med minst én utsparing som løper gjennom røret, fastklemmingsorganer som rager innad i styreorganene for å gripe tråden, fastklemmingsorganer gjennom hver utsparing, sperregropsorganer rundt styreorganene for forflytning fra en første stilling i forhold til styreorganene hvor fastklemmingsorganene trykkes til inngrep med tråden, og en andre stilling i forhold til styreorganene hvor fastklemmingsorganene frigjøres fra inngrep med tråden, idet sperregropsorganene har en skråttstilt ende med en større innerdiameter ved verktøyets ende, hvor tråden drives til et parti med mindre diameter i avstand fra nevnte ende av verktøyet, idet boringen befinner seg under det avsmalnende parti, at den andre stilling for sperregropen har partiet med større innerdiameter over boringen for at skivene skal kunne bevege seg radialt utad bort fra styreorganets innerside og ut av gripekontakt med tråden for å muliggjøre forflytning av tråden i styreorganet, idet den første stilling for sperregropsorganet befinner partiet med mindre innerdiameter seg over boringen for å trykke skivene radialt innover i styreorganet for griping av tråden og hindre dennes bevegelse i styreorganet.