NO772746L - Magasinvarmeaggregat for et gassformet varmeopptagende medium. - Google Patents

Description

Magasinvarmeaggregat for et gassformet varmeopptagende medium.

Oppfinnelsen vedrører et magasinvarmeaggregat for et gassformet varmeopptagende medium med en beholder av varmebestandig materiale, fortrinnsvis metall, gjennom hvilken minst en føringskanal i form av et rør passerer og som inneholder et varmemagasinerende medium i form av en fylling av løst, henholdsvis tippbart faststoff.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å til-veiebringe et magasinvarmeaggregat av den innledningsvis nevnte type, hvor man unngår ulempene ved de kjente konstruksjoner av magasinvarmeaggregater og hvor man ved maksimal utnyttelse av selv det minste volum for underbringelse av en maksimal varme-magasinkapasitet og ved samtidig besparelse av betydelige driftsomkostninger foruten en valgfri konstruktiv utførelse av hele innretningen ikke bare muliggjør besparelser av monterings-omkostninger og monteringstid, men hvor også varmeeffekten økes og man oppnår forenklet ettersyn og forenklede reparasjoner.

Det har overraskende vist seg at alle disse krav oppfylles méd et minimalt oppbud ved et magasinvarmeaggregat for gassformet varmeopptagende medium med en beholder av varmebestandig materiale, fortrinnsvis metall, gjennom hvilken minst en føringskanal for det varmeopptagende medium passerer i form av et rør, og som inneholder et varmemagasinerende medium i form av en fylling av løst, henholdsvis kornet faststoff, og som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at kanalen for varmeelementet er anordnet tilnærmet horisontalt og føringskanalen for det gassformede varmeopptagende medium er anordnet tilnærmet vertikalt. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av under-kravene.

Et egnet varmemagasinerende medium er beskrevet i norsk patent nr (søknad 3114/73).

Det har vist seg særlig hensiktsmessig at føringska-nalen, henholdsvis føringskanalene for det varmeopptagende medium og/eller kanalene for varmeelementene som i alle tilfeller foreligger, er utført som rør av varmebestandig materiale med stor ledeevne, som er anbragt i den opptagende beholder og hvis indre rom til enhver tid er tilgjengelig fra den opptagende be-holders utside. Derved kan minst en opptagende kanal for et varmeelement og/eller minst en føringskanal for det gassformede, varmeopptagende medium være utført som trykk-, henholdsvis strekkanker som forbinder de motstående vegger av beholderen for det varmemagasinerende medium, og det oppnås en vesentlig for-enkling av konstruksjonen som følgelig også blir rimeligere.

Ved en slik utforming med en beholder av metall kan rørene for varmeelementer være utført av varmefast metall og sveises eller loddes sammen med beholderveggen. Foruten en forenklet konstruksjon vil det derved ved samme styrke og vridningsfasthet av beholderen og ved samme motstandsevne av beholderen mot det varmemagasinerende mediets fyllingstrykk på beholderens innside oppnås betydelige besparelser hva angår beholderens veggtykkelse og dermed beholderens vekt og kostnad, samtidig som håndteringen av hele magasinvarmeaggregatet ifølge oppfinnelsen forenkles betydelig.

Det vil være åpenbart at den stilte oppgave løses med enkle og økonomiske midler ifølge oppfinnelsen. Samtidig som man opprettholder den mulighet å anordne føringskanalene for det gassformede, varmeopptagende medium vertikalt, oppnås en hori-sontal anordning av varmeelementene, slik at deres elektriske tilkobling kan skje fra en eller begge sider av magasinvarmeaggregatet. De konstruktive forenklinger som derved kan oppnås med henblikk på ettersyn, reparasjoner og utskiftning av varmeelementene er åpenlyse. Samtidig blir varmetilførselen til det varmemagasinerende medium betydelig jevnere med henblikk på den lokale fordeling. Mens varmeelementene er vertikalt anordnet ved de kjente magasinvarmeaggregater av omtalte type og derfor står i fare for overopphetning i det øvre område, samtidig som områder av det varmemagasinerende medium som ligger ved siden av varmeelementene ville nå samme temperatur senere, men overhodet ikke når slike temperaturer på grunn av sikkerhetsutkoblingen av energitilførselen, som etter energiutkobling fører til en tempe- raturutjevning over hele det magasinerende materiale ved en lavere temperatur enn utkoblingsstemperaturen, tilføres varmen ved anordningen ifølge oppfinnelsen til det varmemagsinerende materiale på forskjellig horisontale nivåer praktisk talt jevnt over hele varmeelementets lengde. Dette fører til at det praktisk talt ikke forekommer forskjellige temperaturbelastninger over hele varmeelementets lengde og at varmetilførselen til det varmemagasinerende medium blir vesentlig jevnere i varmeelementets plan. Utkobling av energitilførselen til varmeelementene for unngåelse av termisk overbelastning kan nå skje i liten temperatur-sikkerhetsavstand fra den maksimalt tillatte belastnings-temperatur for varmeelementene. Varmelagene i det varmemagasinerende medium er ifølge oppfinnelsen ikke bare like for hele lengden av et varmeelement, men også for andre varmeelementer som er anordnet i samme horisontalplan, og varmen øker med det varmemagasinerende materiales høyde. Dette betyr imidlertid at oppfinnelsen i overensstemmelse med den stilte oppgave gjør det mulig på korteste tid å oppta mer varmeladning ved et gitt volum av varmemagasinerende medium eller å redusere volumet av det varmemagasinerende materiale og dermed de ytre dimensjoner av hele magasinvarmeaggregatet ved en gitt varmemengde som skal opp-tas, samtidig som man er sikret mot termisk overbelastning av varmeelementene. Hvis man nemlig ønsker å tilføre maksimal varme til det varmemagasinerende medium uten at energitilførse-len avbrytes for tidlig av sikkerhetsbryteren, gir anordningen av føringskanalene for det varmeopptagende medium i forhold til kanalene for varmeelementene ifølge oppfinnelsen den fordelaktige mulighet å koble inn de enkelte varmeelementer rekke-, henholdsvis lagvis i overensstemmelse med en tidsprogramstyring, idet de varmeelementer som er anordnet nede i det varmemagsinerende medium kobles inn først og deretter varmeelementene i de høyere lag i en bestemt tilpasset rekkefølge, hvorpå varmeelementene i området for den oppadvendte overflate av det varmemagasinerende materiale kobles inn til slutt. Den hensiktsmes-sige løsning ifølge oppfinnelsen gjør det således mulig å til-veiebringe et'i flere henseender fordelaktig magasinvarmeaggregat av innledningsvis omtalte type. Et slikt magasinvarmeaggregat er ikke bare velegnet for den foretrukne anvendelse for direkte oppvarming av værelser med varmluft, men egner seg også for industriell oppvarming med et varmt, gassformet varmeopp tagende medium, hvorved mediet ogsa kan være en annen gas<9>s eller gassblanding enn luft.

Et magasinvarmeaggregat ifølge oppfinnelsen egner seg også som varmeenergikilde for varmtvannsfyring, hvorved det gassformede varmeopptagende medium i stedet for å blåses inn i et værelse som skal oppvarmes, via en sirkulasjonskanal av egnet utforming med sirkulasjonsakseleratorer i form av en eller flere vifter tilføres en etterkoblet varmeveksler og derfra føres til-bake til innløpet av føringskanalene som passerer gjennom det varmemagasinerende medium. Ved slike konstruksjoner kan inn- og tilbakeløpet av det varmeavgivende system som arbeider med et flytende varmeoverførende medium, f. eks. varmtvann, være til-koblet sekundærsiden av varmeveksleren som på primærsiden mates med det varme, gassformede, varmeopptagende medium.

Det har videre vist seg spesielt hensiktsmessig at kanalene som opptar varmeelementene er utformet som rør av varmebestandig, sterkt varmeledende materiale, som er anordnet i beholderen og hvis indre rom til enhver tid er tilgjengelig fra beholderens utside. Ved en fordelaktig utførelse kan i det minste kanalen som opptar varmeelementet, men fortrinnsvis også føringskanalen for det varmeopptagende medium, være utført av varmefast metall og være sveiset eller loddet sammen med beholderveggen.

Magasinvarmeaggregater av denne type med kanaler for varmeelementene og føringskanaler for det varmeopptagende medium som er innbyrdes adskilt og isolert av det varmemagasinerende medium viser som kjent en viss treghet i varmeavgivningen, som ofte oppfattes som uheldig, når det kortvarig skal avgis varme, styrt av utetemperaturfølere, f. eks. ved en kuldeperiode på et tidspunkt da magasinvarmeaggregatet befinner seg i oppladnings-tilstand. Ved et konvensjonelt magasinvarmeaggregat må det varmemagasinerende medium på grunn av aggregatets utforming i prin-sipp først varmes opp tilstrekkelig før varmen kan avgis til det varmeopptagende medium. Av denne grunn foretrekkes de kjente magasinvarmeaggregater med varmeelementer anordnet i føringska-nalen for det varmeopptagende medium, fordi disse aggregater viser betydelig mindre treghet med hensyn til varméreguleringen.

For at man i forbindelse med de øvrige oppgaver som ligger til grunn for oppfinnelsen også skal unngå denne ulempe ved magasinvarmeaggregater av den innledningsvis omtalte type, foreslås en overraskende enkel og samtidig høyst effektiv løs-ning ifølge en videreføring av oppfinnelsen, ved hjelp av hvilken treghetsforholdet hos magasinvarmeaggregater med kanaler for minst ett varmeelement og føringskanaler for det varmeopptagende medium, som er adskilt av det varmemagasinerende medium, for første gang ikke bare påvirkes i gunstig retning samtidig som de øvrige fordeler ved oppfinnelsen opprettholdes, men praktisk talt kan sammenlignes med treghetsforholdet hos kjente magasinvarmeaggregater hvor varmeelementene er anordnet i føringskana-len for det varmeopptagende medium. Denne viktige oppfinnelses-tanke erkarakterisert"ved at minst en del av de rør som danner kanaler for varmeelementene er anordnet i varmeledende kontakt med minst en del av de rør som danner føringskanaler for det varmeopptagende medium.

Derved har det ved magasinvarmeaggregater med kanaler for varmeelementene og føringskanaler for det varmeopptagende medium i form av metallrør.vist seg spesielt fordelaktig at kanalene for varmeelementene og føringskanalene for det varmeopptagende medium ifølge en videreføring av oppfinnelsen er sveiset eller loddet sammen, fortrinnsvis under mellomkobling av en mellomplate som forstørrer varmeoverføringsflaten. Under utnyttelse av de øvrige fordeler ved oppfinnelsen kan man derved oppnå en særdeles enkel konstruktiv utforming.

Ifølge dette sist omtalte trekk ved oppfinnelsen og. under utnyttelse av de fordelaktige egenskaper av magasinvarmeaggregater med kanaler for varmeelementene og føringskanaler for det varmeopptagende medium som er innbyrdes adskilt av det varmemagasinerende medium, kan aggregatets treghetsfaktor åpenlyst bedres vesentlig. Den tilførte varmemengde, som alltid avgis av varmeelementene til veggen av de kanaler som opptar elemente-ne, vil nemlig i et øyeblikk da dette er spesielt påkrevet, dvs. i et øyeblikk da det av magasinvarmeaggregatet kreves en spesielt treghetsfattig reaksjon på en varmeavgivningspuls, ved varmeledning av materiale med omtrent samme varmeledeevne avgis umid-delbart fra varmeelementkanalveggen til det varmeopptagende mediets føringskanalvegg. Dette skjer under varmestrømnings-messig omgåelse av det omgivende varmemagasinerende materiale, som derved oppvarmes langsommere.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere under henvisning til et utførelseseksempel som er skjematisk gjengitt på tegningen. Fig. 1 viser et vertikalsnitt gjennom et magasinvarmeaggregat som er konstruert for umiddelbar værelsesoppvarming ved hjelp av varmluft. Fig. 2 er et horisontalsnitt etter linjen II - II på fig. 1.

Ved det utførelseseksempel som er gjengitt på tegningen dreier det seg om et aggregat som kan brukes til værelsesoppvarming med umiddelbar oppvarming av luften i værelset. I

en beholder 5 av stålplate er det anordnet hull i bunnen, hvor vertikalt stående rør med passende tverrsnitt er anordnet som føringskanaler for et gassformet varmeopptagende medium og er sveiset sammen med beholderens 5 bunnplate. Som vist på fig. 2, er rørene mest mulig fordelt slik i beholderens 5 horisontalsnitt at man må vente en jevn varmefordeling over beholderens 5 horisontale tverrsnitt. Rørene 4 som består av metall, fortrinnsvis jern, og virker som føringskanaler for det gassformede varmeopptagende medium, er derved generelt tilstrekkelig fiksert ved sammensveisingen med beholderens 5 bunn.

Som det spesielt fremgår av fig. 2, er det på tvers

av føringskanalene 4 for det varmeopptagende medium, som sym-boliseres ved pilene A, B og C, anordnet kanaler 1, henholdsvis 2 for varmeelementer 3. Det fremgår av den øvre del av vertikalsnittet ifølge fig. 1 at kanalene 1, henholdsvis 2 for varmeelementene 3, som likeledes er utført som metallrør, er anordnet uten berøring og dermed uten varmeledende kontakt med førings-kanalene 4 for det varmeopptagende medium. Denné anordning kan foreligge over hele varmemagasineringsvolumets tverrsnitt, som skal beskrives nærmere nedenfor. Dette gjelder særlig når det ved et magasinvarmeaggregat ifølge oppfinnelsen ikke legges vekt på spesielt lav treghet hva angår varmeavgivningen. Som det vil fremgå av fig. 2, er rørene 1, henholdsvis 2 som danner kanaler for varmeelementene 3 ført inn i spesielle uttagninger i beholderens 5 sidevegger og festet der. For dette formål kan de horisontalt forløpende kanaler for varmeelementene 3 være sveiset fast til beholderens 5 vegg. Dev vil derved samtidig virke som strekk-, henholdsvis trykkankere som gjør det mulig å

fremstille beholderen 5 av forholdsvis tynn metallplate og derved oppnå betydelige besparelser.

For å vise tydelig at rørene som skal oppta varmeelementene 3 kan ha forskjellig tverrsnitt, er det på fig. 1 vist to forskjellige rørtyper, dvs. enkle sirkulære rør 1 til opptagelse av ett varmeelement 3 i rørets indre rom 8 i venstre halvdel av vertikalsnittet og såkalte flatrør 2 til opptagelse av flere, f. eks. tre varmeelementer 3, i Hrøyre vertikalsnitthalvdel.

Varmeelementene 3 er, som skjematisk angitt på fig. 2, via i og for seg kjente ledningsforbindelser koblet til samle-skinnene 18 og 19 for et elektrisk nett. Detaljene ved den elektriske tilkobling er uten betyd ring for oppfinnelsen og derfor ikke nærmere angitt. For å øke varmeovergangen av den var-meenergi som tilføres ved varmeelementene 3 og ved varmestråling og/eller varmeledning overføres til rørene 1, henholdsvis 2 og derfra via varmeledning til det varmemagasinerende medium 6, og for derved å forbedre hele magasinvarmeaggregatets treghetsfor-hold, er en del av rørene 1, henholdsvis 2 for varmeelementene 3, som vist i nedre, del av vertikalsnittet ifølge fig. 1, i varmeledende kontakt med føringsrørene 4 for det varmeopptagende medium. For dette formål kan rørene 1, henholdsvis 2 være direkte sammensveiset med rørene 4 som de krysser under anlegg. Det har imidlertid vist . seg at det kan oppnås en betydelig økning av varmeovergangen fra rørene 1, henholdsvis 2 for varmeelementene 3 til rørene 4 som fører det varmeopptagende medium ved mellomkobling av mellomplater 13. Rørene 1, henholdsvis 2 er da sveiset eller loddet hvis det brukes annet materiale enn jern, til den- ene side av mellomplatene 13, og rørene 4 er sveiset eller loddet til den andre side av platene 13.

Denne konstruksjon med sammensveising, henholdsvis lodding av rørene 1, henholdsvis 2 og rørene 4, som forøvrig i motsetning til det som er vist kan foreligger over hele vertikal-snittets høyde, medfører også den mekanisk-konstruktive fordel ved at hele beholderen 5 avstives, ikke bare med henblikk på innbyrdes motstående sidevegger, men også hva angår tverrgående vegger. Den således tilvéiebragte konstruksjon av beholderveggen 5 og fortrinnsvis derpå fastsveisede, henholdsvis fastlodde-de rør som krysser hverandre og er forbundet med hverandre på krysningsstedene, danner et så bærekraftig, stivt og vridnings- fast skjelett at veggtykkelsen av beholderveggen og de anvendte rør kan være liten. Derved kan det oppnås besparelser når det gjelder omkostninger, rent bortsett fra at den store vekt som ofte virker forstyrrende, særlig ved større aggregater, kan re-duseres betydelig.

I det gjenstående indre rom i beholderen 5 er det varmemagasinerende materiale 6 anordnet i form av en fylling av faste stoffer. Det kan derved dreie seg om en fylling av tungmetallholdige mineraler som fortrinnsvis rystes og/eller stampes under innføringen. Fortrinnsvis dreier det seg om en fylling som inneholder oppmalt avfallssten fra malmutvinning, med fordel jernglans-mineraler, og består av små, ikke gjensidig fikserte partikler med god varmemagasineringskapasitet. Det kan også være tilsatt jerngranulat av en type som forekommer som avfall ved støperier. For oppnåelse av en spesielt god varmemagasiner-ingskoeffisient kan fyllingen 6 utelukkende bestå av små støpe-jernperler, hvorved det dog er å foretrekke at disse perler om-gis av mineralsk støv eller f. eks. metallisk elektrofilterstøv, og at mellomrommene mellom perlene er fylt av slikt materiale. Kornstørrelsen av det varmemagasinerende materiale 6 ligger på maksimalt 1,5 mm, hvorved det er anordnet minst 5 vektprosent støvformet materiale med kornstørrelse under 0,2 mm for bedre binding og fylling av mellomrom, slik at varmemagasinerings-koeffisienten økes. Det skal i denne forbindelse fremheves at det her dreier seg om en overraskende effekt, idet man ingen-lunde kan oppnå maksimal fyllingsvekt ved tilsetning av støv-materiale. Erfaringen har vist at varmemagasineringsevnen av hele fyllingen som danner det varmemagasinerende medium stikk i strid med den rådende oppfatning på området, kan økes ved tilsetning av slikt støvformet materiale, hvorved andelen av støv-formet materiale dog ikke må overstige ca. 20 % av fyllingens totalvekt, idet vesentlige andeler av fyllingsmateriale med kornstørrelser som overskrider ca. 0,2 mm erfaringsmessig fører til en reduksjon av fyllingsvekten og dermed til en vesentlig senkning av varmemagasineringsevnen.

Det materiale som fortrinnsvis benyttes som varmemagasinerende medium har følgende bestanddelsammensetning: jern 65,90 vektprosent, mangan 0,03 vektprosent, fosfor 0,018 vektprosent, kalsiumoksyd 0,10 vektprosent, spor av magnesiumoksyd, silisiumdioksyd 4,7 0 vektprosent, aluminiumoksyd 0,49 vektprosent, krom 0,01 vektprosent, kobber 0,01 vektprosent, titandi-oksyd 0,034 vektprosent og karbon 0,04 vektprosent. Slikt materiale handelsføres som fyllingsmateriale ferdig oppmalt til øn-skede kornstørrelsessammensetninger under betegnelsen jernglans. Det kan dog også anvendes andre fyllingstyper, såfremt det er sikret at de dels har spesifikk varme på minst 0,12 kcal/kp°C

og ved egen fyllingsvekt gir et produkt av spesifikk varme og fyllingsvekt på minst 0,7 kcal/°C dm<3>eller ved en fyllingsvekt på minst 2,5 kp/dm 3 og passende spesifikk varme gir et produkt av spesifikk varme og fyllingsvekt av minst samme verdi. Dette muliggjøres erfaringsmessig av tungmetallholdige mineraler, hvorved særlig rimelige, jernholdige mineraler fra jernutvinning, med eller utén tilsetning av rent jerngranulat, f. eks. støpe-jernsperler, i passende sammensetning av kornstørrelser er å foretrekke.

Den oppadvendte overflate av den varmemagasinerende materialfylling 6 er stabilisert ved en varmebestandig klebning for dannelse av en overflate som er sikret mot at materialets 6 fineste støvformede partikler trer ut av fyllingen. Til klebningen er det brukt et mineralsk lim som fortrinnsvis inneholder vannglass og som f. eks. er fremstilt på basis av finmalt mineralstøv av det varmemagasinerende materiale 6. Mellom det varmemagasinerende materiales 6 overflate som er fiksert ved en varmebestandig klebning 10, som forøvrig kunne erstattes av et tilsvarende utformet dekkblad, og innerveggen av beholderens 5 dekselparti er det utformet et vindkammer 9, som via en eller flere utløpsåpninger 21 for det varmeopptagende medium står i forbindelse med atmosfæren utenfor. I vindkammeret 9 skjer en gjennomblanding av de enkelte oppvarmede delstrømmer av gassformet varmeopptagende medium som strømmer ut fra føringsrørene 4 og dermed en utjevning av eventuelt opptredende lokale tempera-turujevnheter hos de forskjellige delstrømmer. Samtidig skjer en strømningsdempning, slik at turbulenser eller lignende i størst mulig grad unngås ved luftens uttreden fra vindkammeret 9 til den omgivende atmosfære som skal varmes direkte.

I bunnveggområdet av beholderen 5 er det dessuten anordnet en uttagningsåpning 11 for det tippbare varmelagrede materiale 6. Åpningen 11 er på hensiktsmessig måte tettet med et deksel 12. Ved utskiftning av det varmemagasinerende materi ale 6, henholdsvis av rørene 1, 2 eller 4 ved eventuelt påkreve-de reparasjoner kan hele det varmemagasinerende medium 6 fjernes på en enkel og hurtig måte. Den påfølgende innføring av varmemagasinerende medium kan på samme måe gjennomføres lett og be-kvemt. Ved det spesielle valg av dette hellbare materiale ifølge oppfinnelsen oppnås dessuten fordelen ved en spesielt god utfyll-ing av selv de minste hulrom i beholderens 5 indre, som av konstruktive grunner aldri lar seg unngå helt. Dette oppnås uten at man må ta hensyn til sjiktanordninger av murstenslignende blokkmagasinstener og så langt som mulig,må unngå unødige støt-steder på disse.

Den overflate av vindkammeret 9 som vender mot vind-kammerets indre har likesom den heller ikke nærmere omtalte ytterflate av beholderen 5 for mediet 6 en kaldt påført varme-skranke i form av ét belegg som er påført isolasjonsmaterial-sjiktet på beholderveggen og består av aluminiumoksyd bundet av et mineralsk lim, f. eks. vannglass. Dette materiale har foruten meget liten varmelederevne også en overraskende liten var-mestrålingsabsorbsjon, slik at det ved anvendelse selv i forholdsvis liten sjikttykkelse muliggjør en betydelig reduksjon av veggtykkelsen av det konvensjonelt anvendte materiale for varmeisolasjon av beholderen 5 for samme temperatur av ytre og indre overflate og dermed samme temperaturfall. Ved samme veggtykkelse av det konvensjonelle isolasjonsmateriale kan det under disse forhold på den annen side oppnås lavere temperatur på ytterflaten av beholderisolasjonen og dermed en vesentlig økning av sikkerheten og den varmeøkonomiske effekt.

Det varmeopptagende mediets kretsløp opprettes på følgende måte: Gjennom sugestussen 16 føres en del av den omgivende luft til en vifte 14, som akselererer luften og trykker den gjennom innstrømningskanalen 17 inn i ét innstrømningskam-mer 15 som dannes under bunnveggen av beholderen 5 for det varmemagasinerende medium 6. Dette innstrømningskammer dannes av en plate 22 som via ikke nærmere betegnede, men viste vinkel-jern er festet til beholderens 5 bunn. Her kan enhver valgfri, eventuelt kjent konstruksjon av et innstrømningskammer tas i bruk. Innstrømningen av den omgivende luft til viften 14 som forøvrig fortrinnsvis er løsbart festet til beholderen 5, er antydet ved pilen A. Innstrømningen av den akselererte luft til innstrømningskammeret 15 er antydet ved pilen B. Fra inn-strømningskammeret 15 strømmer luften gjennom de indre rom 7 i luftføringskanalene 4 til vindkammeret 9, hvorved den ved passa-sjen gjennom føringskanalene 4 trekker varme fra det omgivende varmemagasinerende materiale. I vindkammeret 9 finner omtalte dempning av luftstrømningen sted med samtidig temperaturutveks-ling og utstrømning av varmluften gjennom utløpskanalen 21, som antydet ved pilen C.

På fig. 2 betegner 20 en valgfri, gjerne kjent regu-lerings- og bryterinnretning for tilførsel av elektrisk energi fra hovedskinnene 18, 19 til varmeelementene. Innretningen 20 mottar sine måleverdier og styrepulser fra måleverdigivere som er anordnet på hensiktsmessig måte og som ikke er vist, idet de ikke omfattes av oppfinnelsen.

Det vil være åpenbart.att: oppfinnelsen istedet for å brukes som direkte oppvarming for værelsesoppvarming med luft også kan finne andre anvendelsesformål. Særlig ved industriell oppvarming, hvor bestemte, programstyrte oppvarmingsprosesser skal anordnes, kan det anordnes et lukket kretsløp mellom pilene C og A ved hjelp av passende rør eller lignende, hvor det som varmeforbruker f. eks. kan kobles inn en varmeveksler for et gassformet eller flytende medium på sekundærsiden. Istedet for luften som er anvendt i det omtalte utførelseseksempel, kan det derved' også brukes et annet gassformet varmeopptagende medium. Et magasinvarmeaggregat ifølge oppfinnelsen som arbeider med luft som varmeopptagende medium og omfatter tvangssirkulasjon av luften ved en strømningskanal som forbinder varmluftutløpet 21 med innstrømningsstussen til viften 14, hvorved det er koblet inn en varmeveksler for påvirkning med varmluft på primærsiden og føring av vann på sekundærsiden, kan tas i bruk som varme-energigiver for en varmtvannberedning av konvensjonell type, hvor et aggregat ifølge oppfinnelsen benyttes istedet for en flammefyrt kjel eller istedet for et magasinvarmeaggregat med vannbeholder med stort volum.

Claims (6)

1. Magasinvarmeaggregat for gassformet varmeopptagende medium med en beholder av varmebestandig materiale, fortrinnsvis metall, gjennom hvilken minst en fø ringskanal for det varme-

opptagende medium forløper i form av et rør, og som inneholder et varmemagasinerende medium i form av en fylling av tippbart, fast materiale, karakterisert ved at kanalen (1, henholdsvis 2) for varmeelementet (3) er anordnet tilnærmet horisontalt og føringskanalen (4) for det gassformede varmeopptagende medium er anordnet tilnærmet vertikalt.

2. Magasinvarmeaggregat som angitt i krav 1, karakterisert ved at kanalen (1, henholdsvis 2) for varmeelementet/varmeelementene (3) er utført som et rør av varmebestandig materiale med stor varmeledeevne, som er montert i beholderen (5) og hvis indre rom ér^tTlgjehgeV.'."-' lig fra beholderens (5) utside.

3. Magasinvarmeaggregat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at beholderen (5) er fremstilt av metall, fortrinnsvis stål.

4. Magasinvarmeaggregat som angitt i ett av kravene 1, henholdsvis 3, karakterisert ved at i det minste varmeelementkanalenr"(T, henho lds/is 2)fortrinnsvis også f ørings-kanalen (4) for det varmeopptagende medium er fremstilt av varmefast metall og sveiset eller loddet sammen med beholderens (5) vegg.

5. Magasinvarmeaggregat som angitt i ett av kravene 1 - 4, karakterisert ved at røret som danner kanalen (1, henholdsvis 2) for varmeelementet, henholdsvis varmeelementene (3) er anordnet i varmeledende kontakt med i det minste en del av føringssjaktene (4) for det varmeopptagende medium.

6. Magasinvarmeaggregat som angitt i krav 5, med før-ingssjakter for det varmeopptagende medium og varmeelement-opptagende kanal, henholdsvis kanaler i form av metallrør, karakterisert ved at den varmeélementopptagende kanal (1, henholdsvis 2) og føringssjaktene (4) for det varmeopptagende medium fortrinnsvis er sveiset eller loddet sammen under mellomkobling av en mellomplate (13) som forstørrer var-meoverføringsflaten.