NO772707L - Anordning til isolasjon mot varmeoverfoering ved ledning, konveksjon og straaling - Google Patents

Description

"Anordning til isolasjon mot varmeoverføring

ved ledning, konveksjon og stråling"

Den foreliggende oppfinnelse angår en anordning til

isolasjon mot varmegjennomgang ved stråling, ledning og konveksjon i områder hvor der bare kan installeres forholdsvis tynn isolasjon. Anordningen kan ha form av en rullegardin og kan benyttes til å isolere slike flater, f.eks. vinduer og dører i bolig-, kontor- og industribygninger, som ordinært er forholdsvis gode varmeledere.

Det er i de senere år blitt helt tydelig at de for tiden kjente energikilder som utvinnes fra jorden, er endelige og faktisk blir raskt uttømt. Det er derfor blitt et viktig nasjonalt anliggende å ta vare på energi.

Varme- og kjølesystemene i bolig-, industri- og kontor-bygninger bruker omtrent 25 % av all den energi som forbrukes i USA. Det er derfor viktig å notere seg at gjennomsiktige, enkeltruter eller dobbelte isolasjonsruter i disse bygninger er meget dårlige varmeisolatorer og følgelig utgjør en betydelig årsak til in-effektivt energiforbruk. Vinterstid er f.eks. varmetapet pr. flateenhet gjennom vinduer typisk 3-10 ganger så stort som gjennom tilstøtende vegger avhengig av arten av veggisolasjon. Tilsvarende kan den samlede varme som om sommeren kommer inn gjennom et vindu i solen, være ti ganger større enn den varme som går gjennom den tilstøtende vegg. (Se ASHRAE, Handbook of Fundamentals (1972),

R.C. Dix og Z. Lanvan, "Window Shades and Energy Conservation", Mechanics, Mechanical and Aerospace Engineering Department, Illinois Institute of Technology, 1974). Betydelige energi-mengder kan derfor spares hvis vindusflater isoleres effektivt. Imidlertid er det ønskelig å gjøre dette uten å blokkere rutene permanent og således hindre bruken av dem for ventilasjon og som utsyn til verden utenfor.

Det kan også være fordelaktig å isolere andre områder hvor den tillatte tykkelse på isolasjonen er begrenset.

Der har vært gjort mange forskjellige forsøk på å skaffe isolasjon mot varmegjennomgang gjennom bygningsflater såsom vinduer hvor bare tynne anordninger kan installeres.F.eks. viser en under-søkelse som ble utført ved Illinois Institute of Technology av R.C. Dix og Z.Lavan, og som ble publisert under tittelen "Window Shades and Energy Conservation", at en alminnelig, enbanet rullegardin er bedre enn både fortrekksgardiner og persienner når det gjelder å .forhindre uønsket varmetap gjennom vinduer. Isolasjons-virkningen blir ytterligere forbedret dersom rullegardinen tettes rundt kantene med klebebånd og forsynes med en hvit eller sølv-reflekterende overflate (se den ovennevnte publikasjon ved 23).

I US-PS 2 30,008J> ér der beskrevet en varmeisolerende vindus-gardin-konstruksjon som er inntrekkbart montert ved den øvre ende av en vinduskarm og innbefatter to gardinbaner adskilt ved hjelp av et avstandsstykke i form av en trelist fastgjort til vinduskarmen. Imidlertid er denne anordning beheftet med visse praktiske ulemper. Avstandslisten har en tendens til å slite på banene når disse trekkes forbi den, noe som bevirker slitasje av gardinen. Videre finnes der ingen midler til å tette gardinene mot vinduskarmen eller til på annen måte å forhindre konveksjons-luftstrømmer fra å oppstå i mellomrommet mellom gardinbanene når disse er trukket for vinduet. Dette er en hovedkilde til svikt av den isolasjons-virkning som anordningen ifølge US-PS 2 305 085 medfører.

I ASHRAE, Handbook of Fundamentals (1972) vurderes den

totale emissivitet fra to flater som har forskjellige gjennomsnitt-lige emissiviteter og omslutter et enkelt luftrom. Imidlertid er der ikke beskrevet noen mekanisk konstruksjon.

Andre gardinkonstruksjoner er beskrevet i US- PS 2 140 049 ,

2 328 257 og 2 865 446. Hver av disse konstruksjoner er innrettet til å styre innslippet av lys og luft gjennom et vindu på samme måte som en vanlig rullegardin og er ikke velegnet for bruk som en isolasjon mot varmetap. F.eks. har de gardinkonstruksjoner som er beskrevet i US-PS 2 140 049 og 2 328 257, perforerte baner som bevirker konveksjonsluftstrømmer rundt gardinbanene og vinduene som banene er montert på. På lignende måte er gardinbanene ifølge US-PS 2 865 446 utført av et løsmasket stoff som ikke vil forhindre at der oppstår slike konveksjonsluftstrømmer.

I US- PS 3 231 006 er der beskrevet en pneumatisk betjent opprullbar lukkeinnretnirig innbefattende flere skikt som danner oppblåsbare lommer som inneholder et fluidum. Imidlertid er inn-retningen ifølge dette amerikanske patentskrift ikke ment som en isolasjon, og ikke noen steder i patentskriftet er der sagt noe om ønskeligheten av å gi overflatene av flerskiktskonstruksjonen lave emissivitetsegenskaper. Spesielt er de grenser for emissivitet som skaffer en akseptabel konstruksjon i henhold til den foreliggende oppfinnelse, ikke nevnt noen steder.

Andre anordninger som benyttes til tildekning av vinduer, er beskrevet i US-PJ,2 247 634, 2 324 423 og 2 361 762. Imidlertid gir de beskrevne anordninger like dårlig varmeisolasjon som vanlige vinduer.

Som beskrevet i detalj nedenfor, blir anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse montert for midlertidig eller permanent å dekke et område eller en flate som skal isoleres mot varmegjennomgang. Området kan være en vegg eller en åpning, f.eks. et vindu, i en bygning. Når anordningen er utført i henhold til sin foretrukne utførelsesform hvor den tjener til å isolere et vindu, fungerer den som en rullegardin som kan være enten helt nedtrukket eller opprullet eller innstilt i en hvilken som helst mellomstilling og følgelig ikke trenger å hindre den normale bruk av vinduet for å tillate luftventilasjon og innslipp av lys. Når rullegardinanordningen er trukket ned om natten i vintermånedene, oppnår man imidlertid en'betydelig energibesparelse ved å forhindre et betydelig tap gjennom vinduene av den varme som skaffes av opp-varmingssystemet i bygningen. Når rullegardinanordningen er trukket ned om dagen i sommermånedene, kan man på lignende måte oppnå betydelig energisparing ved å begrense tilgangen av varme og således redusere behovet for den avkjøling som ordinært skaffes av luft-kondisjoneringssystemet i bygningen.

Gardinanordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse er konstruert for bruk på vanlige vinduer, f.eks. dobbelte skyvevinduer som er glidbart montert i en karm. Anordningen innbefatter en flerhet av matte eller gjennomskinnelige, d.v.s. hovedsakelig ugjennomsiktige, ikke perforerte rullegardinbaner som er festet til en av- og på-rullingsvalse, d.v.s. en rullegardinstang som er montert for å strekke seg horisontalt over vindusrammen ved dennes øvre ende. Banene kan trekkes nedover fra rullegardinstangen for å dekke vinduet eller føres tilbake på stangen for å blottlegge vinduet. Selvfølgelig kan rullegardinanordningen monteres slik at den kan trekkes sideveis over vinduet.

På en av banene i hvert par av til hinannen grensende rullegardinbaner, er der anordnet en rekke avstandsstykker for å adskille banene når de trekkes ned for å dekke vinduet, og for mellom disse å danne dødluft-mellomrom. Avstandsstykkene kan være sammenklapp-

bare eller legges inn i hverandre slik at banelagene kan pakkes tett når de rulles opp på rullegardinstangen. Fordi avstandsstykkene er montert på de enkelte rullegardinbaner og vandrer sammen med disse under senke- og heveoperasjonene, opptrer der minimal gnisning som ville ha en tendens til å slite ut banene eller rive opp overflaten. Andre ikke-slipende utførelsesformer for avstandsstykker som ikke er montert på rullegardinbanene, er også beskrevet.

I det minste en av rullegardinbanene har en laveksitans-overflate som vender mot et dødluft-mellomrom. Eksitansen for overflaten er tilstrekkelig lav til å gi en total effektiv emissivitet av overflaten, og dødluft-rommet på høyst 0,60. Flate-emissiviteten av overflaten er spesielt ikke større enn 0,60.

Således vil mellomrommene med dødluft mellom til hinannen grensende rullegardinbaner danne en effektiv varmeisolasjon mot varmegjennomgang ved ledning og konveksjon. Videre skaffer laveksitans-overflåtene sammen med flerheten av dødluft-mellomrom en anordning som har en lav total emissivitet og meget effektivt hemmer varmeoverføring ved stråling.

Rullegardinanordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse skaffer også visse praktiske fordeler. Spesielt kan den installeres likeså enkelt som en vanlig rullegardin under bruk av lignende beslag. Fordi laveksitansoverflåtene som inngår i den foreliggende anordning, ikke slites eller skrapes opp av avstandsstykkene, som enten vandrer sammen med banene eller er faste, kan der oppnås en lang levetid av rullegardinanordningen for effektivt å isolere et vindu mot varmegjennomgang. Fordi anordningen er enkel, kan den fremstilles økonomisk og derfor ha et vidt bruksområde.

Anordningen ifølge oppfinnelsen kan brukes til å isolere

andre bygningsflater, f.eks. vinduer som strekker seg fra gulv til tak, skyvedører med eller uten glassruter og vanlige dører. Videre kan anordningen utføres på andre måter enn som en rullegardin.

F.eks. kan den monteres utstrukket på ikke-inntrekkbar måte for å isolere en vegg eller en annen flate, og den kan monteres for å

strekke seg horisontalt, vertikalt eller på skrå.

Det er således en hensikt med den foreliggende oppfinnelse

å skaffe etT .årøa-r-at^som effektivt og på en praktisk måte isolerer mot varmegjennomgang ved ledning, konveksjon og stråling gjennom bygningsområder eller -flater som tillater installasjon av inn-

retninger som har forholdsvis liten tykkelse.

Andre hensikter og fordeler med den foreliggende oppfinnelse vil bli påpekt i eller fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse i forbindelse med tegningen. Fig. 1 er et perspektivriss av en rullegardinanordning ifølge den foreliggende oppfinnelse i nedtrukket stilling, sett fra innsiden av et vanlig vindu som den er montert i. Fig. 2 er et opprissav rullegardinanordningen, sett fra innsiden av det vindu som den er montert i, og viser den i delvis nedtrukket stilling. Fig. 3 er et vertikalsnitt gjennom rullegardinanordningen og vinduet i et plan 3-3 på fig. 1 og sett mot venstre. Fig. 4 er i større målestokk et utsnitt av et snitt i likhet med det som er vist på fig. 3, og viser foretrukne organer til å holde til hinannen grensende rullegardinbaner på avstand fra hinannen for mellom disse å danne et dødluft-mellomrom. Fig. 5 er et annet tverrsnitt i større målestokk av disse avstands-organer og viser måten de klapper sammen på eller legges inn i hverandre når de trekkes tilbake på rullegardinstangen.

Fig. 6 er et vertikalsnitt gjennom en innretning som utgjør

et alternativ til den som er vist på figur 3, og som tjener til å tette den øvre ende av rullegardinanordningen for å hindre at konveksjonsstrømmer oppstår mellom anordningen og vinduet.

Fig. 7 er et vertikalsnitt i planet 7-7 på fig. 1, sett i retning nedover, og viser en egnet innretning til å tette sidene av rullegardinanordningen for å hindre at der oppstår slike konveksjons-strømmer. Fig. 8, 9 og 10 er utsnitt av vertikalsnitt i likhet med dem som er vist på fig. 3, og anskueliggjør.alternative organer til å holde nabb-rullegardinbaner på avstand fra hinannen for mellom dem å danne en serie med dødluft-mellomrom. Fig. 11 er et vertikalsnitt i likhet med fig. 3 av en annen utførelsesform for oppfinnelsen, og viser enda en annen utførelses-form for avstandsorganene og en montering av anordningen slik at den strekker seg på skrå.

Fig. 12 er et perspektivriss av utf ørelsesf ormen på fig<1>. 11

med noen deler skåret bort for å vise detaljer.

Fig. 13, 14, 15 og 16 er vertikalsnitt av alternative avstands-organer som er spesielt nyttige ved den utførelsesform for oppfinnelsen som er vist på fig. 11 og 12. Fig. 17 er et vertikalsnitt gjennom en automatisk og/eller fjernstyrt utførelsesform for oppfinnelsen. Fig. 18 er et perspektivriss som viser plasseringen av en fotoelektrisk celle til å betjene den automatiske utførelsesform for oppfinnelsen som er vist på fig. 17. Fig. 19 er et vertikalsnitt gjennom en annen automatisk utførelsesform for oppfinnelsen.

Som vist på fig. 1 og 2, er anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse, som her er utført som en rullegardin og generelt

betegnet med 10, montert for å trekkes ned foran et vanlig vindu

som generelt er vist ved 12, for å isolere vinduet mot varmegjennomgang ved ledning, konveksjon og stråling. Imidlertid kan denne rullegardinanordning benyttes med samme fordel for å isolere en hvilken som helst åpning, f.eks. en skyve-glassdør i en kontor-, institusjons-, industri- eller boligbygning mot varmegjennomgang. ^LjJcele des kan den ha form av en permanent ikke- opprullbar isolas ion_&_ lu^ f or eksempelvis en vegg.. Som et eksempel kan imidlertid vinduet 12 være et dobbelt vertikalt skyvevindu som omfatter en karm 14 som strekker seg rundt sidene og toppen, og en vinduspost 16 som rager horisontalt ut fra undersiden. Et øvre og et nedre smårutet vinduspanel, henholdsvis 18 og 20, er montert på velkjent måte, idet hvert vinduspanel er glidbart montert i vertikalt forløpende spor (ikke vist) for bevegelse oppover og nedover. Videre ligger vindus-

panelene et stykke inne i karmen 14.

Som vist på fig. 3 har rullegardinanordningen 10 en rekke hovedsakelig ugjennomsiktige, ikke perforerte rullegardinbaner 22

som er festet til en dreibar rullegardinstang 24 som er montert slik at den strekker seg horisontalt over hele karmen 14 ved dennes øvre ende. (Bemerk at tykkelsen på rullegardinbanene 22 er overdrevet for oversiktens skyld). Vanlig tilgjengelige eller noe modifiserte beslag kan benyttes til opplagring av rullegardin-

stangen, som fordelaktig kan innbefatte en vanlig, fjærbelastet opprullingsmekanisme (ikke vist) i likhet med den som normalt benyttes ved vanlige rullegardiner. Denne opprullingsmekanisme skaffer et middel til å bevege rullegardinbanene mellom en /^ xifås£é==eå& gb nedtrukket stilling (fig. 1 og 3) og en fast sammenpakket opprullet eller tilbaketrukket stilling.

En bane av hvert par av naborullegardinbaner 22 er 'utført med

en flerhet av organer 26 til å holde nabobanene på avstand fra hinannen når de befinner seg i nedtrukket stilling som vist på fig. 3.

Dessuten kan disse avstandsorganer eller -stykker monteres tettere sammen ved den øvre ende av hver bane for effektivt å adskille nabobanene i det område hvor de tangensialt forlater rullegardinstangen 24 og således har en tendens til å ligge sammen.

Ved den foretrukne utførelsesform som er vist i detalj på

fig. 4, er hvert avstandsstykke 26 dannet av en langstrakt, bøyelig båndlignende strimmel som vil anta en delvis sylindrisk eller buet form med en akse parallell med hovedaksen for den båndlignende strimmel og ved sin øvre kant 27 er festet, f.eks. ved sveising eller sying, til baneoverflaten for å strekke seg horisontalt eller på tvers av banen. (Bemerk at tykkelsen av avstandsorgan 26 også

er overdrevet for oversiktens skyld.) Imidlertid er den nedre kant 29 av hvert avstandsstykke fri. Videre er hvert avstandsstykke 26 fremstilt av et materiale som har en meget god "elastisk hukommelse", d.v.s. at materialet når det er formet i denønskede bueform, naturlig vender tilbake til denne form etter deformasjon. Dessuten bør stykkene varmeherdes for å hindre tap av den "elastiske hukommelse"

i sommervarmen. Følgelig adskiller avstandsstykkene 26 nabobaner langs hele den utstrakte banelengde for mellom banene å danne et dødluft-mellomrom 38. Disse dødluft-mellomrom virker isolerende mot varmegjennomgang ved ledning og konveksjon.

Som vist på fig. 5 er avstandsstykkene 26 som følge av sin utførelse tett sammenpakket på rullegardinstangen 24 når rullegardinbanene 22 befinner seg opprullet på stangen. Spesielt svarer krumningsradien for hvert avstandsstykke til radien for stangen 24 når stykket rulles inn på stangen, og den nedre strimmelkant 29

glir bare litt nedover på nabobanen til den bane den er festet på. Den frie ende 29 er fortrinnsvis avrundet for å sikre at glide-bevegelsen, om enn liten, også er glatt. Fordi avstandsstykket har en betydelig elastisk hukommelse, vil imidlertid hvert avstandsstykke, når anordningen trekkes av fra rullegardinstangen 24, ha en tendens til å bibeholde eller huske radien for stangen 24 for å holde nabobaner adskilt i motsetning til når banene er rullet opp.

Idet der på nytt vises til fig. 3, vil det ses at de bakre ender 31 av respektive baner 22 er festet til den buede overflate av rullegardinstangen i et trinnmønster langs omkretsen. Avstandsstykkene er også forskjøvet fra den ene bane til den annen i skrått-stilte, vertikale sett, slik at bare en liten del av det ene stykke klapper mot et annet på en nabobane, når anordningen rulles opp. Følgelig vil fordelingen av bane og avstandsstykker være forholdsvis jevn når anordningen er rullet opp på gardinstangen. Skjønt anordningen kan omfatte mange baner, vil disse derfor være lagret på rullegardinstangen 24 på en forholdsvis kompakt måte. for å

oppta ubetydelig mere plass enn en vanlig rullegardin. F.eks. er det funnet at en anordning med tre baner som er ca. 2,4 m lang og har en tykkelse på ca. 38 mm når den er strukket ut, har en opp-rullingsdiameter på ca. 51 mm på en rullegardinstang med en diameter på ca. 25 mm.

Som vist på fig. 3 er de ytterste baner 22a og 22f forbundet ved 36 som følge av at de er tildannet av det samme banemateriale. Videre er hver av de indre enkeltbaner 22b - 22e forsynt med et langstrakt lodd 37 ved forkanten for å skaffe full utstrekning av banen til et sted hvor den berører eller nesten berører den sammenhengende bane 22a, 22f ved stedet 36. De respektive dødluft-mellomrom 38 er således lukket nedentil av de ytre baner 22a og 22f og deres berøring med de indre baner 22b - 22e, for å hindre at konveksjonsluftstrømmer oppstår mellom banene. Dette er spesielt ønskelig fordi slike konveksjonsstrømmer ville forstyrre den effektive virkning av dødluft-mellomrommene når det gjelder å forhindre varmegjennomgang ved ledning og konveksjon.

Når banene rulles inn på rullegardinstangen, blir radien for banene lengst fra stangaksen større enn for banene nærmest stangaksen. Banen 22f vil derfor rulles raskere inn på rullegardinstangen 24

enn banen 22a. Den kontinuerlige rullegardinbanekonstruksjon tillater imidlertid en enkel opprulling uten fastlåsing til tross for dette forhold fordi banene 22a - 22f svinger ved stedet 36. Dessuten vil de vektbelastede eller tyngede ender av de indre baner 22b - 22e bli opprullet på en forskjøvet måte på grunn av forskjellen i den radiale avstand til de respektive baner på rullegardinstangen. Passende skiver eller store underlagsskiver kan installeres på

endene av rullegardinstangen 24 for å sikre at banene rulles jevnt inn på stangen.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er i det minste

én av rullegardinbanene forsynt med en overflate 39 som har lav eksitans eller emissivitet, og som vender mot dødluft-mellomrommet 38. Emissivitet er definert som forholdet mellom den samlede strålingsfluks fra en overflate og strålingsfluksen fra et ideelt svart legeme ved den samme temperatur. Ved den foretrukne utførelses-* form har i det minste den ene og fortrinnsvis begge sider av hver av de indre baner 22b - 22e en laveksitans-overflate og kan f.eks.

være fremstilt av kobber-, nikkel-, aluminium-, sølv- eller gull-folier eller folier av legeringer av disse metaller. Et materiale som selges under varemerket "Mylar" av E.I. DuPont de Nemours & Co., er også egnet for bruk som rullegardinbaner for å skaffe en laveksitans-overflate, hvis materialet er forsynt med et aluminisert belegg.

Det er funnet at hver laveksitans-overflate bør ha en overflateeksitans som er tilstrekkelig lav til å gi en total effektiv emissivitet av overflaten og dens tilhørende dødluft-mellomrom på høyst 0,60. Effektiv emissivitet er definert som den kombinerte effekt av grenseflate-emissiviteten og dødluft-mellomrom. Den maksimale akseptable overflate-emissivitet av en enkelt overflate 39 som vender mot et enkelt dødluft-mellomrom 38, er derfor 0,60.

Ved den foretrukne utførelsesform for oppfinnelsen vil hver laveksitans-overflate ha en overflateemissivitet som er tilstrekkelig lav til å gi en total effektiv emissivitet av overflaten og det tilhørende dødluft-mellomrom som ikke er større enn 0,06. Således er den maksimale foretrukne overflate-emissivitet av en enkelt overflate 39 som vender mot et enkelt dødluft-mellomrom 38, 0,06. Den akseptable overflate-emissivitet kan oppnås med et hvilket som helst av de materialer som er nevnt ovenfor.

Videre bør de akseptable og foretrukne eksitanser og de totale effektive emissiviteter som er beskrevet ovenfor, oppnås i det infrarøde området av energispekteret og i temperaturområdet fra - 1,1 °C til + 54,4 °C.

I lys av beskrivelsen ovenfor vil det med uttrykket "laveksitans" forstås at emissiviteten ikke er større enn 0,60.

Laveksitans-overflåtene kombinerer seg synergistisk med et tilknyttet dødluft-mellomrom for effektivt å isolere mot varmegjennomgang ved stråling. Hvis man for å belyse dette nærmere definerer termisk konduktans U som varmestrøm pr. tidsenhet pr. temperaturdifferanseenhet gjennom et legeme (ofte pr. flateenhet) fra én grenseflate til en annen under stabile forhold og termisk motstand R som den resiproke verdi av termisk konduktans, vil R

være et mål for legemets evne til å hindre varmegjennomgang. Den termiske motstand Rf av hver overflate eller filmmotstanden av de frittstående rullegardinbaner uavhengig av overflateeksitans er 0,68. Da motstanden er additiv er den samlede termiske motstand for hele rullegardinbanen R^= 2R^= 1,36. Den termiske motstand for to rullegardinbaner med høy overflateeksitans, som er adskilt fra

fe

hverandre for å danne et dødluft-mellomrom, er R2og er lik den ytre filmmotstand for begge baner, 2R^= 1,36, pluss den termiske motstand av luftmellomrommet Ras-^= 0,96. Følgelig blir R2= 2Rf + Ras^= 2,32. Dette ville selvfølgelig også være den forventede motstand av rullegardinkonstruksjonen dersom banene hadde laveksitans-overf late. Når imidlertid banene er forsynt med laveksitans-overflater (som definert ovenfor) som vender mot luftmellomrommet, økes den termiske motstand av luftmellomrommet til RaS2<=><2>,95,

slik at den totale motstand R3= 2Rf + Ras2= 4/31. Lignende resultater oppnås dersom der tilføyes flere luftmellomrom. Anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse som omfatter en flerhet av rullegardinbaner som omslutter en flerhet av dødluft-mellomrom som hvert er tilknyttet en laveksitans-baneoverflate, isolerer således effektivt mot varmegjennomgang ved ledning, konveksjon og stråling.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det spesielt viktig at avstandsstykkene ikke ødelegger laveksitans-overflåtene når der foreligger en inntreknings- eller opprullingsmekanisme. Et stasjonært ikke-dreibart avstandsstykke som rullegardinbanene trekkes forbi, ville skrape opp disse overflater som er festet til eller danner en del av baneflaten, ødelegge deres laveksitans-egenskap og således begrense deres effektivitet når det gjelder sammen med dødluft-mellomrommene å isolere mot varmegjennomgang. Imidlertid holder avstandsstykkene av den ovenfor beskrevne art overflate-gnisninger på et minimum og beskytter således anordningen og forlenger dens levetid.

Rullegardinanordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse innbefatter også visse trekk som hindrer at der oppstår konveksjons-strømmer mellom anordningen og selve vinduet. Som vist på fig. 3,

er der til den ytterste rullegardinbane 22a festet en klaff 40 som tynges ned av en langstrakt stang 42 for å komme til fast anlegg mot oversiden av vindusposten 16 når rullegardinanordningen er trukket ned. Følgelig vil konveksjonsluftstrømmer bli hindret i å oppstå mellom underkanten av rullegardinanordningen og vindusposten. På lignende måte.er en kappe i form av to nedhengende sløyfer eller buktninger 44 montert på undersiden av den horisontale, øvre del av rammen 14. Sløyfene 44 danner tetning på stedene 46 for også å

danne dødluft-mellomrom 47. Videre kan hver sløyfe ha en innvendig laveksitans-overflate 49. Fordi sløyfene er anbragt for å komme i berøring med den ytterste rullegardinbane 22f når denne rulles inn

på rullegardinstangen 24, hindrer de effektivt konveksjonsstrømmer i å oppstå mellom karmen og oversiden av anordningen og hindrer også varmegjennomgang ved ledning og stråling.

Som vist på fig. 1 og 7, kan der på hver side av rullegardinanordningen være anordnet en tetningsinnretning i likhet med kappen på fig. 3. Denne innretning 48, som er festet på sidedelene av karmen 14, innbefatter et par motstående buktninger 50 som danner tetning på stedene 51 og er tildannet f.eks. av et plastmateriale med god elastisk hukommelse, og som er formet for å stå i intim berøring med kantene av rullegardinanordningen og forhindre at konveksjonsstrømmer oppstår i dette område. Disse buktninger 50 omslutter også dødluft-mellomrom 53 og kan ha en innvendig laveksitans-overf late 55.

Som vist på fig. 6 kan der benyttes en alternativ sløyfe-eller buktningsinnretning 57 istedenfor en eller flere av topp-eller sideluknings-innretningene på fig. 3 og 7. Denne innretning innbefatter to buktninger 54 dannet av ettergivende materiale som er formet for å presse rundt rullegardinanordningen når denne rulles inn på rullegardinstangen 24 uavhengig av anordningens diameter under forskjellige trinn av rullegardinbane-opprullingen.

Alternative utførelsesformer for avstandsstykker er vist på fig. 8 - 10 og kan benyttes for å holde rullegardinbanene adskilt på den ovenfor beskrevne måte. Hver av de alternative utførelses-former for avstandsstykkene er vist å være anordnet slik at de rulles opp på en rullegardinstang i retning med urviserne istedenfor i en retning mot urviserne som vist på fig. 3. Fig. 8 viser avstandsstykker som er tildannet i ett med den tilhørende rullegardinbane og strekker seg på tvers av denne. Spesielt er hver bane 2 2 på flere på vertikal avstand fra hverandre anordnede steder forsynt med én første fold 58 som overskrider den elastiske grense for det materiale som rullegardinbanen er tildannet av, og derfor er permanent. Folden kan f.eks. brettes i retning mot urviserne. Banen brettes da bakover på seg selv i retning med urviserne ved 60 under dannelse av en buktning 62. Den overflate av banen 22 som grenser til den første permanente fold 58, er bundet til berørings-overflaten på stedet 64, f.eks. ved hjelp av lim eller sveising. Banen brettes deretter til en annen permanent fold 66 på nytt i retning mot urviserne på et sted utenfor klebestedet 64. Således vil et parti av banen strekke seg forbi klebeområdet for å danne en momentarm 68. Når en strekk-kraft, f.eks. tyngden av selve banen som vist ved pilen F, utøves i de motsatte ender av en rullegardinbane 22, forsøker buktene 62 å dreie seg utover bort fra banens plan om folden 58 som vist ved pilen R. På denne måte virker buktningene 62 som et tversgående avstandsstykke mellom nabobaner for mellom disse å danne et dødluft-mellomrom 38. De respektive død-luf t-mellomrom tjener som varmeisolatorer på samme måte som beskrevet ovenfor. Buktningen 62 er også formet slik at den rulles tett inn på et opprullingsorgan, f.eks. rullegardinstangen 24. Et annet alternativt avstandsstykke er vist på fig. 9 og omfatter en sløyfe 70 som er formet av en langstrakt strimmel festet til rullegardinbanen 22 ved sin øvre kant 72. Den nedre strimmelende er bøyet bakover og er til slutt festet til seg selv ved 75. Sløyfe-materialet har dårlig elastisk hukommelse. Når rullegardinanordningen trekkes ned vil derfor de indre radialkrefter i sløyfen bevirke at den inntar en tilnærmet sirkelsylindrisk form og bringer nabobaner på avstand fra hverandre. Når sløyfen 70 rulles opp på rullegardinstangen 24, vil de imidlertid klappe sammen og tillate at rullegardinbanene legges tett sammen i forhold til hverandre."

En tredje alternativ avstandsstykkeutførelse er vist på fig. 10 og omfatter en tåreformet sløyfe 80 tildannet av en langstrakt strimmel som ved sine felles frie kanter er forbundet med rullegardinbanen 22 ved 82. Også det materialet som sløyfen 80 er laget av, har en dårlig elastisk hukommelse og inntar en pærelignende form når anordningen trekkes ned, i et forsøk på å utbalansere de indre radiale krefter.

Fig. 11 og 12 anskueliggjør en annen utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse, som kan benyttes til å isolere et hvilket som helst område som isoleres ved utførelsesformen vist på fig. 3. Denne annen utførelsesform er imidlertid spesielt nyttig ved isolasjon av områder eller flater som overlysvinduer, tak på drivhus eller en hvilken som helst annen flate som strekker seg skrått eller horisontalt. Som vist på fig. 11, omfatter rullegardinanordningén en flerhet av rullegardinbaner 102 som er festet til en valseopp-rullingsmekanisme 104 på en måte i likhet med den som er beskrevet under henvisning til fig. 3. Inntreknings- eller opprullings-mekanismen er montert mellom to endebraketter 106, hvorav bare den ene er vist på fig. 11, og som er festet til motsatte sider av flaten, f.eks. på hver sin side av en vinduskarm eller sidekarmen av en dør. Mellom brakettene 106 strekker der seg også en flerhet av fritt dreibare, øvre avstandsvalser 108 som hver er montert slik at den bare er i berøring med én bane av hvert par av til hinannen grensende baner. Hver av avstandsvalsene er forsynt med en ikke-slipende overflate, f.eks. myk gummi, for å hindre beskadigelse av de laveksitans-overf later på banene som er beskrevet i detalj ovenfor.

Denne utførelsesform kan også forsynes med en øvre kappe 110, f.eks. i likhet med den som er beskrevet under henvisning til fig.

3, for å hindre konveksjonsluftstrømmer i å passere over anordningen. Denne øvre kappe såvel som sideforseglingene som er beskrevet i forbindelse med utførelsesformen på fig. 3, kan være dannet av et magnetisk materiale for å slutte seg tett til anordningen.

Ved sine frie ender omfatter rullegardinanordningen en Y-formet brakett 112 med endeplater 114, hvorav bare én er vist på fig. 11. Mellom endeplatene 114 i braketten 112 er der montert en rekke fritt dreibare nedre avstandsvalser 116, svarende i antall til de øvre avstandsvalser 108. Også her er de nedre valser montert på avstand fra hverandre og kan være forsynt med ikke-slipende overflater for å hindre fastlåsing av nabobaner ved opprulling.

De ytterste rullegardinbaner 102a og 102d er i virkeligheten

en eneste kontinuerlig bane som er ført rundt de to ytterste, nedre avstandsvalser 106a og 106c. På lignende måte omfatter de innerste rullegardinbaner 102b og 102c en eneste kontinuerlig bane som er ført rundt den midtre, nederste avstandsvalse 116b.

Det nedhengende midtstykke 118 av den Y-formede brakett 112

er festet til en strammeline eller -kabel 120 som er ført gjennom et passende spor 122 i vindusposten 124 for den vindusflate som skal isoleres. Kabelen 120 er viklet om en trommel 12.6 som kan drives av en motor 128 via en snekke-drivanordning 130 eller ved hjelp av en ikke vist håndsveiv eller trekkorgan.

Det kan da forstås at rullegardinanordningen kan trekkes ned til fortrukket stilling som vist på fig. 11 fra sin tilbaketrukne stilling som ligger nær den som er vist på fig. 12, ved hjelp av motoren 128 som driver drivanordningen 130, trommelen 126 og kabelen 120. Videre vil det forstås at anordningen av stasjonære avstandsstykker ifølge den annen utførelsesform er spesielt nyttig ved anvendelser hvor rullegardinanordningen er montert skrått f.eks. som vist. Denne anordning av stasjonære avstandsstykker holder hver av banene 102 i flerlagsanordningen på avstand fra hverandre gjennom den stramming som skaffes av kabeldrivanordningen. Det er også ønskelig å forsyne tilbaketrekningsvalsen 104 med en sterk fjær eller et annet drivorgan for å sikre at der mellom toppen og bunnen av

anordningen foreligger tilstrekkelig spenning.

Som vist på fig. 11, kan der på oversiden av vindusposten 124 anordnes ettergivende eller magnetiske tetninger 134 til å ligge an mot de horisontale armer 136 av den Y-formede brakett 112 når anordningen er trukket for. Disse tetninger forhindrer dessuten konveksjonsluftstrømmer i å oppstå under anordningen i nedtrukket stilling.

Fig. 13 - 16 viser fire alternative avstandsinnretninger som har spesiell anvendelse i forbindelse med den utførelsesform for oppfinnelsen som er vist på fig. 11 og 12, når naborullegardinbaner strekker seg skrått eller horisontalt.

Den første form for avstandsstykker, som er vist på fig. 13, ligner den som er beskrevet i forbindelse med fig. 3. Imidlertid er de viste avstandsstykker 140 tildannet av en langstrakt strimmel av stivt materiale som har en delvis sylindrisk eller buet form med en akse parallelt med hovedaksen for strimmelen og er festet til baneflaten f.eks. ved varmesveising, sying eller lim over hele overflaten eller ved sin øvre kant 142 for å strekke seg horisontalt eller på tvers av baneflaten.y Istedenfor at der foreligger en flerhet av avstandsstykker som strekker seg gjennom rullegardinanordningen, er der bare festet et eneste avstandsstykke til en bane i hvert par av rullegardinbaner i det område hvor banene er festet til rullegardinstangen. Fordi avstandsstykkene 140 er stive, vil banene, når anordningen beveges til sin nedtrukne stilling, bli effektivt adskilt som vist på fig. 13.

Fig. 14 viser et alternativt avstandsstykke som fungerer ved hjelp av et lignende prinsipp som utførelsesformen på fig. 8.

Dette avstandsstykke omfatter en stiv strimmel som har et delvis sylindrisk eller buet tverrsnitt med en akse parallelt med hovedaksen for strimmelen. På den ene kant 146 av strimmelen på den ene side av denne, er avstandsstykket festet til den midtre rullegardinbane 102b. På den motsatte side og den motsatte kant 148 er avstandsstykket også festet til den midtre rullegardinbane 102b.

Når denne rullegardinbane utsettes for strekk vil avstandsstykket 144 som vist på fig. 14 følgelig ha en tendens til å dreie seg til en stilling som ikke er parallell med rullegardinbanen. Avstandsstykket søker med andre ord å dreie seg utover bort fra planet gjennom midt-banen som vist ved pilen S. På denne måte virker avstandsstykket som et tversgående skilleorgan mellom nabobaner for mellom disse å danne et dødluft-mellomrom. Når anordningen er rullet opp, kan avstandsstykket brettes mot rullegardinbanene for å pakkes tett mot rullegardinstangen 104.

Fig. 15 viser et stasjonært avstandsstykke som omfatter en trommel 150 som er konsentrisk i forhold til og omslutter rulle-gardinvalsen 104. Trommelen er forsynt med en flerhet av spor 152 som strekker seg i retning for aksen A. Hver rullegardinbane 102

er trædd gjennom et av sporene 152. Trommelen 150 er montert sammen med rullegardinstangen 104 slik at sporene 152 blir liggende på innbyrdes avstand på tvers av de plan som rullegardinbanene strekker seg i, når banene befinner seg i helt nedtrukket stilling som vist på fig. 15.

Fig. 16 anskueliggjør kanskje en av de minst kostbare avstandsstykke-utførelsesformer i form av en stiv, langstrakt skum-plastkamdel 154 som er festet til en av de to rullegardinbaner 102

i det område hvor begge baner er festet til rullegardinstangen 104. Kamdelen strekker seg tvers over banene. Denne avstandsstykke-konstruksjon har spesiell anvendelse i situasjoner hvor der benyttes bare to rullegardinbaner, og hvor prisen er en viktig faktor.

Fig. 17 - 19 viser automatiske og fjernstyrte utførelsesformer for anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse. På fig. 17

kan rullegardinen beveges til sine nedtrukne og opprullede stillinger ved hjelp av en motor 106 som driver en snekke utveksling 162 og et snekkehjul 164 som dreier rullegardinstangen 104 som flerlags-rullegardinanordningen er montert på. Motoren 160 kan drives automatisk ved hjelp av en fotoelektrisk celle som beskrevet nærmere nedenfor, eller kan betjenes selektivt ved en manuell bryter.

Videre kan motorakselen 166 dreies via en remskive 168 som en kile-rem 170 er viklet rundt. Denne alternative anordning tillater manuell drift av rullegardinanordningen.

Det kan være ønskelig å lukke inn anordningen mellom to ruter av gjennomsiktig materiale 220, f.eks. glass. Rutene tjener til å redusere de konveksjonsstrømmer som kan oppstå mellom de parallelle baner i anordningen, til et minimum. I mellomrommet som er dannet mellom rutene, kan der opprettholdes et svakt undertrykk for ytterligere å undertrykke konveksjonstap.

Fig. 18 og 19 viser en selvstendig motordrivanordning for anordningen ifølge oppfinnelsen. Denne utførelsesform innbefatter et kraftsystem som er montert inne i rullegardinstangen 104, og som-innbefatter et flatt blad 180 som kan komme til inngrep med en vanlig monteringsbrakett 182 festet til vinduskarmen 184. Bladet 180 innbefatter adskilte partier 186 resp. 188 som er adskilt ved hjelp av en massiv isolerende aksel 190. Hvert av de adskilte partier av bladet 180 står i berøring med egnede fjærkontakter 192 og 194 montert på innsiden av braketter 182. Videre er de elektrisk adskilte partier forbundet gjennom akselen 190 med en kommutator 196 som er innrettet til å danne ekektrisk forbindelse med to børster 198 og 200. Børstene er på sin side forbundet med en motor 202 og en mikrodatamaskin 204. Motoren har en aksel 206 forsynt med en dreietapp 208 som driver en oversetning 210 som på

sin side driver en tannhjulsoversetning montert i en girboks 215.

Et tannhjul 212 står i inngrep med et tannhjul 214 som er ikke-dreibart fastholdt på den stasjonære aksel 190. Når motoren påvirkes, vil følgelig rullegardinen dreies ved samvirkning med den stasjonære aksel 190. For å gjøre den frie dreining av rullegardinanordningen lettere, er der anordnet .a-Etti-f-r-i-k-s-j-ønslagre 216.

De ytre kontakter 192 og 194 er forbundet med en fotoelektrisk celle 218 som er montert på det vindu 220 hvor anordningen ifølge oppfinnelsen er installert, som vist på fig. 18. Den foto-elektriske celle påvirkes ved innfallende lys fra de ytre omgivelser. Mikrodatamaskinen 204 er etter ønske programmert for å bevege anordningen til nedtrukket stilling i den tid når der er dagslys i luftkondisjoneringssesongen. I luftkondisjoneringssesongen blir anordningen på lignende måte beveget til sin opprullede stilling om natten. Under fyringssesongen er det motsatte tilfelle. Spesielt blir mikrodatamaskinen programmert til å aktivere motoren for å bevege anordningen til nedtrukket stilling om natten under fyringssesongen og til opprullet stilling om dagen i fyringssesongen.

Som det vil forstås fra den foregående beskrivelse, kan mange utførelsesformer for oppfinnelsen tenkes. Den kan tilpasses forskjellige omgivelser for å fylle spesielle isolasjonskrav.

Det er funnet at bruken av anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse gjennom hele året kan resultere i betydelig energibesparelse. Når anordningen brukes vinterstid, hindrer den et vesentlig varmetap fra innsiden til utsiden av en åpning i en bygning hvor anordningen er montert. Anordningen kan brukes mest effektivt om natten i vintermånedene. I sommermånedene kan anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse på lignende måte forhindre at store mengder uønsket varme kommer inn i bygningen fra utsiden gjennom åpninger i bygningen. Som et eksempel er det funnet at den foretrukne utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse, som har seks rullegardinbaner og inneholder fem dødluft-mellomrom, gir følgende resultater:

Disse resultater ble oppnådd når begge sider av hver av de innvendige rullegardinbaner var forsynt med en laveksitans-overflate som vendte mot et dødluft-mellomrom og emissiviteten E for hvert dødluft-mellomrom var lik 0,03. Det fremgår klart at i forhold til et udekket vindu representerer den foreliggende anordning en forbedring på seksten ganger når det gjelder å forhindre varmegjennomgang, hvis alle andre variable holdes konstante.

Det skal bemerkes at den foreliggende oppfinnelse kan bringes til utførelse med flere eller færre enn seks rullegardinbaner. Imidlertid er det funnet at det minimale antall baner som skaffer akseptable resultater, er tre, som altså inneslutter to dødluft-mellomrom. En slik rullegardinanordning gir følgende resultater:

Denne anordning gir en forbedring i forhold til et enkelt vindu på åtte når det gjelder å hindre varmegjennomgang ved konveksjon, ledning og stråling, forutsatt at alle andre variable er holdt på konstante verdier.

Ved den foretrukne utførelsesform er anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse derfor meget effektiv når det gjelder å

hindre varmetap og derved gi en vesentlig energibesparelse.

Selv om spesielle utførelsesformer for den foreliggende oppfinnelse er. blitt beskrevet ovenfor i detalj , skal det forstås tx^L at dette bare er i beskrivende hensikt. De beskrevne konstruksjoner kan modifiseres for å tilpasse o/ppfinnelsen til spesielle isolasjons-anvendelser. f

Claims (29)

1. Anordning til isolasjon av en flate såsom et vindu, en dør eller en vegg mot varmegjennomgang ved ledning, konveksjon og stråling, karakterisert ved at den består av: A. en flerhet av hovedsakelig ugjennomsiktige, ikke perforerte gardinbaner, B. organer til å adskille hvert par av nabobaner for mellom disse å danne et dødluft-mellomrom, og C. en lavemittans-overflate som er tilknyttet i det minste en av gardinbanene og vender mot dødluft-mellomrommet, og som har en overflateeksitans som er tilstrekkelig lav til å gi en samlet effektiv emissivitet av overflaten og dødluft-mellomrommet på høyst 0,60.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den samlede .effektive emissivitet av overflaten og dødluft-mellomrommet ikke er større e.nn 0,06.

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at overflateemissiviteten av overflaten ikke er større enn 0,60.

4. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at overflateemissiviteten av overflaten ikke er større enn 0,06.

5. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den samlede effektive emissivitet av overflaten og dødluft-mellomrommet på høyst 0,60 er oppnådd i det infrarøde område av strålingsenergispekteret.

6. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den samlede effektive emissivitet av overflaten og dødluft-mellomrommet på.høyst 0,60 er oppnådd i temperaturområdet fra - 1,1 til + 54,4 °C.

7. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den samlede effektive emissivitet av overflaten og dødluft-mellomrommet på hø yst 0,6 0 er oppnådd i det infrarø de området av energispekteret og i temperaturområdet fra - 1,1 til + 54,4 °C.

8. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at de to ytterste gardinbaner er forbundet ved minst en ende for å tette dødluft-mellomrommet mellom nabobaner og dermed hindre konveksjonsluftstrømmer i å utvikle seg i mellomrommene.

9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at de to ytterste gardinbaner av en flerhet av baner er fremstilt sammenhengende av den samme materialbane.

10. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved tetningsorganer til å hindre konveksjonsluftstrømmer fra å utvikle seg mellom anordningen og en flate den dekker.

11. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at den omfatter tilbaketrekningsorganer til å montere gardinbanene for bevegelse etter valg mellom en fortrukket stilling hvor de dekker flaten, og en tilbaketrukket stilling hvor de ikke dekker flaten. *

12. Anordning som angitt i krav.11, hvor anordningen er montert ved et øvre parti"1 av flaten for å .trekkes ned over denne fra tilbaketrekningsorganet, og hvor flaten har en nedre karmflate, karakterisert ved ' at tetningsorganet ^omfatter en bøyelig klaff montert på den ytterste bane motsatt flaten for å hvile på karmflaten og forhindre at luftstrømmer passerer under anordningen.

13. Anordning som angitt i krav 11, karakterisert ved at tetningsorganet omfatter en bøyelig tetningsanordning som er montert på den flate som gardinen skal dekke, og som kommer til inngrep med sidene av gardinbanene når disse befinner seg i fortrukket stilling for å hindre konveksjonsluftstrømmer fra å strømme forbi.

14. Anordning som angitt i krav 11, hvor anordningen er montert på et øvre parti av flaten for å trekkes ned over denne fra tilbaketrekningsorganet, karakterisert ved at tilbaketrekningsorganet omfatter en bøyelig kappe montert ved toppen av flaten for å komme i berøring med gardinbanene som er montert på tilbaketrekningsorganet, både når disse befinner seg i fortrukket og inntrukket stilling og til å forhindre konveksjonsluftstrømmer fra å strømme forbi oversiden av anordningen.

15. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ytterligere omfatter tilbaketrekningsorganer til opplagring av gardinbanene for bevegelse etter valg mellom en fortrukket stilling hvor de dekker flaten, og en inntrukket stilling hvor de ikke dekker flaten.

16. Anordning som angitt i krav 15, karakterisert ved at den ytterligere omfatter et par innbyrdes parallelle gjennomsiktige ruter som er montert i det område som skal dekkes av anordningen, idet anordningen er montert for bevegelse til sin fortrukne stilling mellom rutene.

17. Anordning som angitt i krav 15, karakterisert ved at gardinbanene strekker seg i en vinkel med vertikalen når de befinner seg i fortrukket stilling.

18. Anordning som angitt i krav 17, karakterisert ved at tilbaketrekningsorganene er innrettet til å påvirke rullegardinbanene mot sin inntrukne stilling, og at anordningen ytterligere omfatter strammeorganer som tjener til å påvirke gardinbanene mot deres fortrukne stilling for å holde dem i en vinkel med vertikalen.

19. Anordning til isolasjon av en flate såsom et vindu, en dør eller en vegg mot varmegjennomgang ved ledning, konveksjon og stråling, karakterisert ved at den omfattes av: A. en flerhet av hovedsakelig ugjennomsiktige, ikke perforerte gardinbaner, B. tilbaketrekningsorganer til å montere banene for bevegelse etter valg mellom en fortrukket stilling hvor de dekker flaten, og en inntrukket stilling hvor de ikke dekker flaten, og C. avstandsorganer montert for å adskille nabobaner for mellom disse å danne et dødluft-mellomrom, idet avstandsorganene innbefatter en valse for hvert par av baner, og idet valsene er montert for fri, ikke-slipende dreining av banene i stasjonært forhold til tilbaketrekningsorganene for å berøre bare en av hvert par av baner når disse befinner seg i fortrukket stilling.

20. Anordning som angitt i krav 19, karakterisert ved at valsene er forsynt med en ikke-slipende flate.

21. Anordning til isolasjon av en flate såsom et vindu, en dør eller en vegg mot varmegjennomgang ved ledning, konveksjon og stråling, karakterisert ved at den består av: A. en flerhet av hovedsakelig ugjennomsiktige, ikke perforerte gardinbaner, B. tilbaketrekningsorganer til opplagring av gardinbanene for bevegelse etter valg mellom en fortrukket stilling hvor de dekker flaten, og en inntrukket stilling hvor de ikke dekker flaten og, C. avstandsorganer montert for å adskille nabobaner og mellom disse å danne et dødluft-mellomrom, idet avstandsorganene omfatter i det minste en avstandsinnretning som innbefatter en avlang strimmel dannet av stivt arkmateriale med en buet tverrsnittsform med en akse som strekker seg i retning for hovedaksen av strimmelen, samtidig som en av kantene av strimmelen som strekker seg i retning for aksen, er festet til en av gardinbanene.

22. Anordning som angitt i krav 21, karakterisert ved at tilbaketrekningsorganene er en dreibar stang, og at den langstrakte strimmel er festet til banen for å kromme seg i samme retning som stangen når banene er rullet inn på denne.

23. Anordning til isolasjon av en flate såsom et vindu, en dør eller en vegg mot varmegjennomgang ved ledning, konveksjon og stråling, karakterisert ved at den består av: A. en flerhet av hovedsakelig ugjennomsiktige, ikke perforerte gardinbaner, B. tilbaketrekningsorganer til opplagring av gardinbanene for bevegelse etter valg mellom en fortrukket stilling hvor de dekker flaten, og en inntrukket stilling hvor de ikke dekker flaten, og C. avstandsorganer montert for å adskille nabobaner for mellom disse å skaffe dø dluft-mellomrom, idet avstandsorganene omfatter i det minste en avstandsinnretning som omfatter en langstrakt strimmel dannet av stivt arkmateriale med en buet tverrsnittsform med en akse som strekker seg i retning for hovedaksen for strimmelen, idet en av kantene på strimmelen som strekker seg i retning for aksen, er festet til den ene side av banen og den annen kant av strimmelen er festet på den motsatte flate til den samme bane, slik at banen under påvirkning av strekk får strimmelen til å dreie seg mot en stilling som er vinkel-rett på overflaten av banen.

24. Anordning til isolasjon av en flate såsom et vindu, en dør eller en vegg mot varmegjennomgang ved ledning, konveksjon og stråling, karakterisert ved at den består av: A. en flerhet av hovedsakelig ugjennomsiktige, ikke perforerte gardinbaner, B. tilbaketrekningsorganer til opplagring av gardinbanen for bevegelse etter valg mellom en fortrukket stilling hvor den dekker flaten, og en inntrukket stilling hvor den ikke dekker flaten, og C. avstandsorganer til å skille nabobaner for mellom disse å danne et dødluft-mellomrom, idet avstandsorganene omfatter et organ som er tilknyttet tilbaketrekningsorganet og er utført med en flerhet av på avstand fra hverandre anordnede parallelle spor og gardinbanene er ført gjennom hvert sitt spor, samtidig som organet er innrettet til å holde sporene på avstand fra hverandre i en retning som ikke er parallell med gardinbanene, når anordningen befinner seg i fortrukket stilling.

25. Anordning til isolasjon av en flate, såsom et vindu, en dør eller en vegg mot varmegjennomgang ved ledning, konveksjon og stråling, karakterisert ved at den består av: A. en flerhet av hovedsakelig ugjennomsiktige, ikke perforerte gardinbaner, B. tilbaketrekningsorganer til opplagring av gardinbanene for bevegelse etter valg mellom en fortrukket stilling hvor de dekker flaten, og en inntrukket stilling hvor de ikke dekker flaten, og C. avstandsorganer montert for å adskille nabobaner for mellom disse å skaffe et dødluft-mellomrom, idet avstandsorganene omfatter et kamorgan montert på en av hvert par av baner i festeområdet for banene til monteringsorganéne.

26. Anordning til isolasjon av en flate, såsom et vindu, en dør eller en vegg mot varmegjennomgang ved ledning, konveksjon og stråling, karakterisert ved at den består av: A. en flerhet av hovedsakelig ugjennomsiktige, ikke perforerte gardinbaner, B. tilbaketrekningsorganer til opplagring av gardinbanene for bevegelse etter valg mellom en fortrukket stilling hvor de dekker flaten, og en inntrukket stilling hvor de ikke dekker flaten, C. avstandsorganer montert for å adskille nabobaner for mellom disse å danne et dødluft-mellomrom, og D. organer til å påvirke tilbaketrekningsorganene som reaksjon på omgivelsesbetingelser på utsiden av flaten.

27. Anordning som angitt i krav 26, karakterisert ved at påviklingsorganene omfatter A. motororganer til å drive tilbaketrekningsorganene for bevegelse av gardinbanene mellom den fortrukne og den inntrukne stilling, og B. følerorganer til avføling av omgivelsesbetingelser.

28. Anordning som angitt i krav 27, karakterisert ved at følerorganene omfatter en lysføler.

29. Anordning som angitt i krav 28, karakterisert ved at:.den ytterligere omfatter en mikrodatamaskin forbundet med lysføleren og motororganene, idet datamaskinen er programmert til å aktivere motororganene for å bevege gardinbanene til en fortrukket stilling når det er dagslys, og til en inntrukket stilling om natten i luftkondisjoneringssesongen, og til å bevege banene til en fortrukket stilling om natten og en inntrukket stilling om dagen i fyringssesongen.