NO771768L - Anti-odorant. - Google Patents

Description

Luktfjernende sammensetninger samt fremgangsmåter for deres fremstilling.

Foreliggende oppfinnelse angår en sammensetning samt en fremgangsmåte for å eliminere eller å redusere ubehagelige lukter.

En luktdannelse skjer på flere forskjellige måter. For det forste kan organisk materiale såsom deler av naturlige biprodukter fra levende organismer, f.eks. kjott eller ekskrementer eller urin, begynne å lukte på grunn av mikrobiell virkning. En slik mikrobiell virkning eller bionedbrytning, resulterer ofte i en utvikling av uonskede og ubehagelig luktende biprodukter. I visse tilfeller er en slik nedbrytning bnskelig, f.eks. i kloakkrensingsanlegg. En annen type ubehagelig lukt får man i de tilfeller hvor selve stoffet lukter som sådant.

Når man skal fjerne luktfrembringende stoffer, så kan dette gjores på flere måter. En måte er at man frembringer en bindende effekt, og her hindrer man spredningen av de luktende partikler fra selve kilden og over i atmosfæren. Videre kan man dispergere en luktfjernende sammensetning i atmosfæren, og her vil de dispergerte luktfjernende partikler binde seg til selve de partikler som frembringer lukten, hvorved disse reduseres helt eller delvis.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således anordninger for å eliminere eller vesentlig redusere begge typer av lukt, dvs. lukter som frembringes- på grunn av mikrobiell virkning og de'typer hvor selve stoffet lukter. Oppfinnelsen innbefatter således anordninger for å eliminere eller redusere lukter som innbefatter en kombinasjon av et fenolisk antioksydasjonsmiddel og en alifatisk hydrokarboksylisk syreforbindelse valgt fra gruppen bestående av frie hydroksykarboksylsyrer og delvis og hele organiske derivater av disse, dvs. slike for bindelser hvor noen av hydroksy- og karboksyhydrogenatomene i forbindelsen er substituert med andre organiske grupper.

Oppfinnelsen tilveiebringer således fortrinnsvis en vann-dispergerbar, luktreduserende sammensetning som består av et fenolisk antioksydasjonsmiddel og den alifatiske hydroksykarboksylsyreforbindelsen sammen med en emulgerende overflateaktiv del, hvoretter sammensetningen er dispergert i et vandig medium. I en utforelse kan den overflateaktive delen være en del av den samme forbindelsen som det fenoliske antioksydasjonsmiddel eller hydroksykarboksylsyreforbindelsen.

De fenoliske antioksydasjonsforbindelser som kan brukes i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse innbefatter enhver type forbindelser som retarderer oksydasjonen, nedbrytning og harskning. Slike forbindelser er velkjente og har tidligere vært meget anvendt, f.eks. for å beskytte naturlige typer fett, oljer, såper, petroleumsprodukter, vulkani-sert gummi og andre organiske forbindelser av denne type. Slike antioksydasjonsmidler er vanligvis ikke-toksiske og har således vært brukt i forskjellige matprodukter, da spesielt de som innbefatter, naturlig fett og oljer, og slike midler kan også brukes i foreliggende oppfinnelse. Slike antioksydasjonsmidler som kan brukes i mat og som folgelig er ikke-toksiske for mennesker, er spesielt godt egnet hvor den luktfjernende sammensetning skal forstoves til atmosfæren og deretter eventuelt inhaleres av mennesker eller på annen måte komme i direkte kontakt med mennesker eller dyr. I de tilfeller hvor den luktfjernende sammensetning skal påfores på dode overflater, f.eks. gulv, vegger eller lignende, f.eks. ved hjelp av en svamp eller borste, kan antiok-sydas jonsmidlene være giftige for mennesker.

Antioksydasjonsmidler innbefatter polyfenoler, såsom hydrokinoner, da spesielt orto- og para-polyfenoler, f.eks. pyrokatekol og pyrrogallol, poly-substituerte "maskerte", eller "hindrede" fenoler, spesielt de som er substituert i 2, k og 6-stillingene, eksempelvis kan nevnes 2-, 4-, 6-trialkylfenoler, nbytrake estere av hydroksybenzosyrer, såsom alkylhydroksy-benzosyrer, p-hydroksybenzosyre, gallussyre og salicylsyre, bis-fenoler, aminofenoler og kondenserte hydroksyaromatiske forbindelser såsom naftoler.

Brukbare antioksyderende forbindelser innbefatter videre f.eks. butylert hydroksyanisol, di-tert.butyl-para-kresol, alkylgallatestere, såsom etylgallat, propylgallat, butylgallat, oktylgallat og dedecylgallat, etyltoluat, butyl-toluat, etyl-p-hydroksybenzoat, propylsalicylat, bisfenol A, bisfenol F, sesamol, alfa-naftol, eugenol, quercetin, katakol, osagin, pomiferin, 2, 2, 5, 7, 8-penta-metylhydroksykroman, 6-kinon, gossypol, 4-tert.butyl-m-kresol, o-fenylfenol, p-klor-m-xylenol, o-kresol, o-aminofenol, p-aminofenol, og 4-amino-salicylsyre.

Hydroksykarboksylsyreforbindelsen som kan brukes i foreliggende oppfinnelse kan inneholde.én eller flere hydrok-sygrupper eller organiske derivater av slike grupper, og karboksylgrupper eller organiske derivater av disse.

Med begrepet "alifatisk" forstås her både lukkede ringforbindelser,såkalte cykloalifatiske forbindelser, såvel som åpne både grenede og rette forbindelser.. Det er imidlertid foretrukket å bruke såkalt åpenkjedede forbindelser. Begrepet "alifatisk" innbefatter også mettede grupper og grupper som inneholder minst én olefinisk eller acetylenisk umettet karbon-karbonbinding, og de umettede grupper er foretrukket.

Den mest vanlige alifatiske hydroksykarboksylsyreforbindelse kan angis ved folgende generelle formel:

hvor R er en alifatisk organisk gruppe eller en rekke slike grupper forbundet med "C-0-X"-gruppen, og hvor de stiplede linjer indikerer eventuelle mulige bindinger mellom R og COX-og OCY-gruppene eller mellom COX- og OCY-gruppene direkte; n er 0 eller 1; OX er en hydroksygruppe (-0H), en etergruppe eller en estergruppe; og 0=C-Y kan være en karboksylgruppe (OCOH), en tiosyregruppe (OCSH), en estergruppe (OCOR<1>), en tioestergruppe (OSCR'), eller en amidgruppe (OCNR"R"'). R"

og R" ' kan være de samme eller forskjellige og kan hver være enten et hydrogenatom eller en organisk_gruppe. R-gruppen kan inneholde én eller flere ytterligere COX- og/eller OCY-grupper slik disse er definert ovenfor. Den "alifatiske" gruppen R

bor fortrinnsvis inneholde minst 3 karbonatomer, og mer foretrukket minst ca. 8 karbonatomer.

De mest foretrukne hydroksykarboksylsyreforbindelser

i foreliggende oppfinnelse er hydroksy-fettsyrer, og da spesielt de hydroksykarboksylsyrer som har minst ca. 13 karbon-'"atomer, ikke mer enn ca. 30 karbonatomer og fortrinnsvis ikke mer enn 21 karbonatomer, eventuelt fra' 15 - 21 karbonatomer, og eter-, ester-og amidderivater av disse, dvs. hvor noen av hydroksylgruppene og karboksylgruppene er substituert med andre organiske grupper. Mest foretrukket er umettede syrer som inneholder minst én polyfinisk umettet binding. Slike syreforbind-elser innbefatter naturlig forekommende ricinusoljesyreforbind-eiser, ricinlaidinsyreforbindelser, dihydroksyoktadecenoinsyre-forbindelser, aleuritinsyre (trihydroksypalmitinsyre)-forbindelser, dihydroksystearinsyreforbindelser, trihydroksystearin-syreforbindelser, tetrahydroksystearinsyreforbindelser, abie-tinsyref orbindelser, cholinsyref orbindelser og desoksycholinsyre-forbindelser.

Andre brukbare hydroksykarboksylsyrer innbefatter fdlgende: askorbinsyre, melkesyre, malinsyre, tartarsyre, sitronsyre, glykolinsyre, a-hydroksysmorsyre, hydraakrylsyre, cykloheksanglykolinsyre, glukonsyre, galaktoninsyre, amnnuron-syre og andre sukkersyrer.

Som angitt ovenfor så kan man bruke den frie syre, men man har funnet at ester- og amidderivatene av karboksyl-gruppen, dvs. hvor Y er en. estergruppe eller amingruppe, er mest effektive, og da spesielt estere av både poly- og mono-alkoholer. Slike estergrupper kan være avledet enten av en alifatisk eller en aromatisk alkohol, f.eks. estere av alka-noler, alkenoler, alkynoler, cykliske forbindelser som benzyl-alkoholer etc. Eksempler på slike estere kan være avledet fra metanol, etanol, isopropanol, n-propanol, propargylalkohol, propenol, ricinoleylalkohol, stearylalkohol, laurylalkohol, 3-buten-l-ol, allylalkohol, propylenglykol, glycerin, n-buta-nol, isobutanol, etylenglykol, cykloheksanol, benzylalkohol,

buten-1,4-diol og dietylenglykol.

Gruppen "Y" kan inneholde opptil 30 karbonatomer og fortrinnsvis fra 1-6 karbonatomer.

Andre brukbare forbindelser innbefatter amidene (0=CNR'R") avledet, av både monoaminer og polyaminer. Slike amingrupper kan være avledet fortrinnsvis av alifatiske aminer, såsom etylamin, propylamin, isopropanolamin, etanolamin, hyd-roksyetyletylendiamin og aromatiske aminer såsom anilin, fenyl-endimain, triaminobenzen, a-naftylamin og (3-naftylamin.

Det er foretrukket at hydroksylgrupper ikke er substituert, dvs. at X er et hydrogenatom. Man kan, hvis det er onskelig imidlertid, bruke eter- eller esterderivater av hydroksylgruppene. Slike grupper bor fortrinnsvis inneholde fra 1-6 atomer eller mer, hvis dette er onskelig, og innbefatter alifatiske og aromatiske grupper såsom f.eks. metyl, etyl, propyl, etyloksyetyl, cykloheksyl og metylbenzyl samt estergrupper såsom acetyl. Polyetergrupper kan også brukes.

Som nevnt ovenfor kan de forskjellige R-grupper og

X- og Y-grupper hver inneholde ytterligere hydroksyl- eller karboksylgrupper, såvel som oksygenbindingen, amingrupper og

andre grupper som ikke påvirker den luktnedbrytende aktiviteter på de luktfjernende sammensetninger, f.eks. kan det angis halo-genatomer såsom klor og brom. Skjont R er definert som en alifatisk gruppe, kan man dessuten ha et nærvær av en aromatisk ringsubstitueht på en lang alifatisk kjede, det er dog under-forstått at dette ikke odelegger forbindelsens alifatiske natur. Noe avhengig av den aromatiske gruppes plasering så

vil den i de fleste tilfeller ikke ha noen effekt på sammen-setningens luktnedbrytende evne. Således kan en slik "inert" aromatisk substituent være tilstede på en hydroksykarboksyl-syref orbindelse uten at man derved forlater oppfinnelsens intensjon.

Bruken av metallsalter av hydroksykarboksylsyrefor-bindelsene gir ikke den samme onskelige effekt i foreliggende oppfinnelse når1 disse brukes i kombinasjon med et fenolisk antioksydasjonsmiddel. Således vil f.eks. et metallsalt av ricinusoljesyre, f.eks. natriumricinoleat fremstilt ved å for-såpe ricinusolje, ikke gi den samme onskelige effekt som hver-ken en bruk av den frie syre eller et organisk derivat av denne,

f.eks. en ester eller et amid.

På lignende måte vil et nærvær av sulfatgrupper, f.eks. slik man finner i de såkalte "sulfonerte ricinusoljer", påvirke aktiviteten i den foreliggende sammensetning. Det er således foretrukket å bruke sulfatfrie hydroksykarboksylsyre- ' forbindelser.

Den aktive kombinasjonen av en fenolisk forbindelse og en alifatisk hydroksykarboksylsyreforbindelse i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis dispergert i et bærestoff eller et fortynningsmiddel for det an-vendes. For bruk av konsumenten er det foretrukket at for-tynningsmidlet er vann eller en vandig opplosning. Folgelig kan den aktive kombinasjon i seg selv være opploselig eller dispergerbar i vann, eller kan eventuelt dispergeres i vann ved hjelp-av et overflateaktivt emulgeringsmiddel.

De mest brukte og foretrukne emulgeringsmidler for vanndispergering av antioksydasjonsmidler er ikke-ioniske overflateaktive midler, f.eks. såkalte alkoksylerte fenoler og oksyalkoksylerte glycerider som innbefatter oksyalkokylerte naturlige oljer, f.eks. ricinusolje og tallolje, eller eventuelt tilgjengelige syntetiske glycerider av organiske syrer. Spesielt brukbare ikke-ioniske overflateaktive midler er alkoksylerte alkylfenoler som i en enkelt forbindelse kombinerer en effektiv vann-dispergerende evne samt en liten, men effektiv luktfjernende aktivitet, og den kan derved assistere antioksy-das jonsmidlet for å redusere eller eliminere lukter f.eks. frem-bragt ved en mikrobiell nedbrytning av organisk materiale. Et foretrukket alkylfenol-overflateaktivt middel innbefatter en alkylgruppe som inneholder minst ca. 6 karbonatomer, fortrinnsvis fra ca. 8 - ca. 32 karbonatomer, eventuelt ca. 8 - ca. 24 karbonatomer. Alkylfenolen reageres med et alkylenoksyd, f.eks. etylenoksyd, hvorved man får en overflateaktiv forbindelse med folgende generelle formel:

hvor R er en alkylgruppe som inneholder minst ca. 6 karbon-

atomer. Hvis det er onskelig, kan eventuelle andre alkylgrupper (R) substitueres på hver av fenylringene. Det er imidlertid foretrukket at det ikke bor være mer enn to alkylgrupper pr. ring, og optimalt er det bare én alkylgruppe.

En annen gruppe meget foretrukne overflateaktive midler er oksyalkoksylerte glycerider som kombinerer i en enkelt forbindelse en meget effektiv vann-dispergerende og emulgerende aktivitet med hoy luktfjernende aktivitet, er alifatisk hydroksykarboksylsyreester. Kommersielt tilgjengelige slike forbindelser er vanligvis avledet av ricinusolje, som er en naturlig kilde for glycerider av ricinusoljesyre. Dette glycerid kan reageres med et alkylenoksyd, f.eks. etylenoksyd, hvorved man får dannet en overflateaktiv forbindelse med fblgende formel:

hvor R' er definert som for formel (2), og /3(n+l)7 kan vari-ere fra ca. 3 og opp til ca. 50 eller hbyere, noe avhengig av den overflateaktivitet man onsker. Minimumsverdien for n bor være slik at man oppnår den forbnskede.emulgerende aktivitet for den mengde luftfjernende aktivitet man onsker fra hydroksykarboksylsyreforbindelsesdelen i emulgeringsmidlet.

Andre hydroksykarboksylsyreforbindelser som kan alkoksyleres på samme måte kan også. brukes som emulgeringsmid-.let,hvis dette er onskelig.

Andre hydroksykarboksylsyreforbindelser som har emulgerende egenskaper i seg selv for fenolantioksydasjonsmidler i vann innbefatter amidene, såsom dietanolamin-ricinoleat.

Når man bruker ikke-ioniske overflateaktive. midler, og da spesielt av den alkoksylerte typen, så vil forbindelsens hydrofiliske egenskaper, dvs. på nevnte alkoksylerte alkylfenol eller oksyalkoksylerte triglycerid, oke med antallet (n) av nevnte oksyalkylgrupper i hvert molekyl. De oksyalkylgrupper som vanligvis forefinnes i kommersielt tilgjengelige forbindelser pleier å være oksyetylengrupper, skjont man også finner oksypropylengruppen ellerblandet oksyetylen-oksypropylengrupper. Oksyalkylgruppen kan vanligvis inneholde fra 2-6 karbonatomer, fortrinnsvis fra 2-4 karbonatomer og optimat 2 eller 3 karbonatomer. Slike forbindelser er kommersielt tilgjengelige og deres emulgerende egenskaper er velkjente. Slike forbindelser og deres aktiviteter inngår således ikke som en del av foreliggende oppfinnelse.

Alternativt kan man, hvis det er onskelig, dispergere den luftgjernende kombinasjonen i' et organisk opplbsningsmiddel såsom et alifatisk opplbshingsmiddel, cykloalifatisk eller aromatisk, cykloalifatisk-aromatisk, alifatisk-aromatisk eller klorinerte opplosningsmidler. Den aktive luktfjernende kombinasjon ifblge foreliggende oppfinnelse bor fortrinnsvis være opplbselig i slike opplosningsmidler. Opplbsningsmidlet må være inert, dvs. ikke-reaktivt med hensyn til antioksyda-sjonsmidlét og hydroksykarboksylsyreforbindelsen.

Det organiske opplbsningsmiddel bor fortrinnsvis være relativt flyktig, og ha omtrent det samme damptrykk som vann eller hbyere enn damptrykk ved vanlig romtemperatur.

Brukbare organiske opplosningsmidler innbefatter f.eks. benzen, toluen, xylen, alifatiske og aromatiske petro-leumsfraksjoner, såsom paraffiner med lavt flammepunkt og heksan-heptanblandinger. Ikke-hydrokarbon-opplosningsmidler som.kan brukes innbefatter alkoholer, fenoler, ketoner såsom aceton, estere og terpener.

Vanligvis er det ikke nbdvendig å bruke overflateaktive midler eller emulgeringsmidler for å dispergere den aktive kombinasjon av forbindelene ifblge foreliggende oppfinnelse i et organisk opplbsningsmiddel som fortrinnsvis selvsagt bor.velges slik at det er et opplbsningsmiddel for de aktive ingredienser som brukes.

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse har man videre funnet at tilsetningen av et terpen til den luktfjernende sammensetning resulterer i en ytterligere forbedring av dens aktivitet. For dette formål har man funnet at man kan bruke.terpenoider, dvs. oksygenerte derivater av terpenhydro- karboner såsom alkoholer, ketoner, aldehyder, syrer og estere avledet av terpenene, og slike forbindelser inngår i det generelle begrep "terpen" slik det brukes her. Brukbare terpener innbefatter acykliske, monocykliske og bicykliske terpener.

Skjont man har funnet at C-^-terpener er det mest effektive,

så kan sesquiterpener og diterpener også brukes. Eksempler på slike forbindelser innbefatter a-pinen, (3-pinen, fellandren, myrcen, ocimen, tricyklen, terpinolen, terpinoylacetat, iso-borneol, dipenten, mentol, mento.n, karen, limonen, sylvestreh, sabinen, kamfen, a-farnesen, zingiberen, caryofyllen, geraniol, geranial, nerol, linalool, neral, sitronellal, a-terpineol, 1,8-cineol,askaridol, kamfer, tujon, verbenon, fenchon, iso-bornylacetat, farnesol, abietinsyre og salter og estere av disse. Videre har man funnet at man kan bruke en rekke natur-

lig forekommende terpenblandinger, f.eks. avledet fra sitrus-frukter, såsom sitronterpener, appelsinterpener og limeolje-destillat. Skjont man kan bruke de hoyere terpener, dvs. diterpener og sequi-terpener, så er det foretrukket å bruke ter-penhydrokarboner og terpenoider. Videre kan man bruke bland-inger av terpener og terpenoider i foreliggende oppfinnelse.

Når den luktreduserende sammensetning skal' påfores

en fast overflate, f.eks. i toiletter eller på kjokkener,

så vil det fenoliske antioksydasjonsmiddel fortrinnsvis bli dispergert i et inert fortynningsmiddel, såsom vann, i en meng-

de på minst 0,005 vektprosent av den totale væske, fortrinns-

vis i en mengde på minst ca. 0,01 vektprosent. Mer foretruk-

ket er det fenoliske antioksydasjonsmiddel tilstede i for-tynningsmidlet i mengder på fra 0,01 til ca. 1 vektprosent av. den totale blanding, og optimalt fra ca. 0,02 - 0,2 vektprosent. 'Hydroksykarboksylsyreforbindelsen er fortrinnsvis tilstede i en mengde på minst 50 vektprosent av det tilstedeværende fenoliske 'antioksydasjonsmiddel, fortrinnsvis minst ca. 100 vektprosent av antioksydasjonsmidlet, og mest foretrukket fra ca. 100 til ca. 2000 vektprosent av oksydasjonsmidlet,

og optimalt fra ca. 200% til ca. 1000 vektprosent av antioksy-das jonsmidlet .

Terpenene kan være tilstede i en mengde på minst ca.

20 vektprosent av det fenoliske antioksydasjonsmiddel, mest foretrukket fra ca. 25 - ca. 300 vektprosent av nevnte forbindelse.

For de ovennevnte aktive forbindelser er de ytre grenser kun ment som angivelser utover hvilke det ansees å. være bortkastet å bruke forbindelsen. Hvis det imidlertid skulle være onskelig, kan man selvsagt bruke slike storre mengder. Det skal imidlertid bemerkes at når en slik eventuell aktiv forbindelse har en uonsket ubehagelig lukt, så kunne dette lett resultere i en uonsket situasjon. Sammensetningen som brukes er fortrinnsvis ikke-toksisk overfor mennesker.

Det overflateaktive middel som brukes for å dispergere antioksydasjonsmidlene, og terpenene i vann bor være .tilstede i en tilstrekkelig stor mengde til at man får en emulsjon av de organiske forbindelser i vannet. Vanligvis vil dette være minst ca. 200 vektprosent av de vahn-uopploselige organiske forbindelser som skal dispergeres, f.eks. den fenoliske antiok-sydas jonsforbindelse, og hydroksykarboksylsyreforbindelsen hvis denne skal dispergeres. Emulgeringsmidlet er fortrinnsvis tilstede i en mengde på minst ca. 400 vektprosent, mest foretrukket er ca. 400 til ca. 2000 vektprosent, optimalt fra ca. 500 til ca. 1000 vektprosent av antioksydasjonsmidlet og eventuelle andre uoppløselige stoffer.

Man har funnet en tilsetning av en polyol, da spesielt glycerin, og en karboksylsyre, såsom en fettsyre eller melkesyre, til den vann-dispergerbare sammensetningen sammen med antioksydasjonsmidlet, resulterer i en ytterligere forbedring med hensyn til luktfjernende egenskaper. Karboksylsyren og polyolen virker som koplingsmidler som letter oppløsningen på vanlig måte.

Luktfjerningssammensetningen ifblge forliggende oppfinnelse kan fortrinnsvis dispergeres i et vandig medium i de mengder som er angitt ovenfor. Sammensetningen kan imidlertid opparbeides og forsendes i konsentrert form uten vann, hvor det fenoliske antioksydasjonsmiddel og hydroksykarboksylsyre-forbindelsene og eventuelle andre tilstedeværende forbindelser, kan dispergeres eller oppldses i andre organiske ingredienser, fortrinnsvis en relativt stor mengde av det overflateaktive middel.

Det vann-dispergerbare konsentrat kan så lett dispergeres i vann til den foronskede konsentrasjon ved å kun rbre en blanding av vannet og det ikke-vandige konsentrat. I mange

i

tilfeller er det imidlertid mer foretrukket å tilveiebringe den luktfjernende sammensetningen i en konsentrert vandig dispersjon som så kan ytterligere fortynnes ved kun å helle den foronskede mengde ytterligere vann opp i konsentratet og foreta en forsiktig rbring. For visse formål, f.eks. for å fjerne lukter fra relativt store mengder vandige væsker eller vann-ublandbare væsker, så vil et ikke-vandig konsentrat være mest brukbart.

Den luktfjernende sammensetningen ifblge foreliggende oppfinnelse kan f.eks. brukes for å eliminere lukten av dyreekskrementer, f.eks. gjbdsel, ved at sammensetningen påfbres overflaten av de oppsamlede ekskrementer. Kloakkutslipp kan gjbres luktfritt og derfor lettere å, lagre noe som kan lette videre bearbeiding i visse tilfeller. På lignende måte så kan væsker fra-papirkoking gjbres luktfrie ved å tilsette en luktfjernende sammensetning ifblge foreliggende oppfinnelse og dette kan lett utfores uten at man påvirker videre bearbeiding av papirmassen.

I mange tilfeller lages det brennstoff av tbrkede dyreekskrementer. Tilsetningen av en liten mengde, f.eks. 1 vektprosent av den luktfjernende sammensetningen ifblge foreliggende oppfinnelse vil i alt vesentlig eliminere ubehagelig lukt under forbrenningen.

Den luktfjernende sammensetningen ifblge foreliggende oppfinnelse kan også brukes som et luktfjerningsmiddel for både dyr og mennesker, og kan da påfbres kroppen i en fortynnet vandig opplbsning, f.eks. i et bad. En tilsetning av den luktfjernende sammensetning ifblge foreliggende oppfinnelse til fuktede pakkede små papirhåndklær, fuktet med en alkoholisk opplbsning, vil i hby grad oke evnen for å kunne fjerne ubehagelige lukter, f.eks. fra hendene eller fra andre deler av kroppen.

Man har funnet det foretrukket å tilsette et relativt sterkt biocid til den luktfjernende sammensetning ifblge foreliggende oppfinnelse for å hindre en nedbrytning på grunnlag av - biologiske organismer, da spesielt det overflateaktive middel under lagring. Det stbrste problem'har vist seg å være soppangrep, men det er også andre organismer som kan angripe sammensetningen. Sammensetningen ifblge foreliggende oppfinnelse er effektiv mot en lang rekke luktende forbindelser og da spesielt sulfider, både uorganiske sulfider, såsom hydrogensul- fid og dens vandige opplosninger, og organiske sulfider såsom merkaptaner og merkaptider, heri inngår også organiske aminer. Det skal imidlertid bemerkes at fritt ammoniakk kan påvirke aktiviteten i sammensetningen ifblge foreliggende oppfinnelse.

Sammensetningen kan videre blandes med eller påfbres overflaten av en masse luktende kjemisk materiale, eller f.eks. en tbnne eller beholder hvor kjemikaliet forurenser med sin lukt, eller ved hjelp av en spray for å fjerne kjemisk lukt som er tilstede, som en flytende aerosol, gass eller damp i luften. Slike kjemikalier kan innbefatte rene eller bland-ede kjemikalier. Andre kjemisk luktende forbindelser kan f.eks. innbefatte kjemiske reaksjonsprodukter av den type som oppstår ved koking av tremasse eller nedbrytning av kloakk i store an-legg, hvor den aktive luktfjernende kombinasjonen tilsettes i konsentrasjoner som er så lave at de ikke påvirker de reaksjon-er som opptrer slike steder, f.eks. for å hindre en mikrobiell nedbrytning av kloakken, men i tilstrekkelig mengde til å eliminere eller i alt vesentlig redusere utviklingen av ubnskede luktende stoffer.

De fblgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. En rekke ekvivalente forbindelser kan brukes i sammensetningen, f.eks. av den type som tidligere har vært angitt.

Eksempel 1

En vann-dispergerbar blanding ble dannet med fblgende sammensetning:

En del av den ovennevnte blanding, 10 vektdeler, ble dispergert i 990 deler vann slik at det ble dannet en stabil emulsjon av de luktfjernende forbindelser sammen med de an-gitte emulgeringsmidler. Det ble laget en luktende prove be.-r stående av 10 ml rennende vann og 3 g fiskefilet. Denne blanding ble blandet sammen med 2 ml av den ovennevnte luktfjernende emulsjon. En identisk annen luktfrembringende prove ble dannet på samme måte, men ble tilsatt 2 ml vann. De to sammensetningene ble inkubert ved en temperatur som varierte fra 37 til_40°C. Den relative styrke på lukten ble målt etter 24 timer, 48 timer, 72 og 168 timer. Den sammensetning som bare inneholdt rent vann var i alt vesentlig fullstendig ned-brutt i lbpet av 24 timer. Den sammensetning som inneholdt den luktfjernende emulsjonen ifblge foreliggende oppfinnelse ut-viklet ikke forråtningslukt for etter ca. 72 timers prøveperi-ode .

Eksempel 2

Man gjentok prbven fra eksempel 1 og tilsatte 0,5 vektdeler av en blanding av terpener med fblgende ingredienser:

f3-pinen,

di-penten,

sitronterpener,

sitrongressolje,

para-cymen,

fellandren,

terpinolen,

terpinoylacetat,

appelsinterpener,

limeolje (destillert).

Den samme luktprbven ble utfort, og fisk-vannsammen-setningen som inneholdt den luktfjernende sammensetning ifblge foreliggende oppfinnelse hadde meget lavt luktnivå opp til et nivå på 168 timer.

Som et sammenlignende eksemple gjentok man fremgangs måten, men eliminerte de to fenolene, dvs. butylert hydroksy-toluen og butylert hydroksyanisol. Man fant at proveopplbs-ningen hadde en lukt som nærmet seg sterk forråtnelse allerede etter 72 timer, og var helt råtten etter 168 timer.

I en annen sammenlignende prove "ble fremgangsmåten fra eksempel 2 gjentatt, bortsett fra at hydroksykarboksyl-syref orbindelsen, dvs. den etoksylerte ricinusoljesyren,ble utelatt. Prbveopplbsningen hadde en lukt som nærmet seg den man har etter en forråtning bare etter ca. 72 timer, og. var sterkt forråtnet etter 168 timer.

Eksempel 3

Den luktfjernende prbvésammensetning ifblge eksempel 2 i en mengde på 1 cm ble fort på som en tynn film på overflaten av et beger som inneholdt ca. 100 cm etylmerkaptan. Man fant at lukten av merkaptanen i alt vesentlig ble eliminert.

Eksempel 4

Sterkt luktende kloakkutslipp i et primært nedbryt-ningskar i en mengde på ca. 1900 m 3 ble behandlet ved å dryppe det ikke-vandige konsentrat fra eksempel 2 inn i kloakken i en mengde på 1 dråpe pr. minutt i en periode på 96 timer. I lbpet av dette tidsrom ble utviklingen av lukt fra kloakk-væsken i alt vesentlig eliminert, og uten å påvirke eller hemme ytterligere nedbrytning av kloakken i vesentlig eller målbar grad.

Eksempel 3

En vandig luktfjernende emulsjon fremstilt som be-skrevet i eksempel 2, ble tilsatt, resirkulerende vann i et behandlingsanlegg hvor rnan brukte en forstbvningsdyse av den type som ofte brukes for behandling av sulfitt-tremasse.

Den behandlede luft var i alt vesentlig luktfri.

■ Eksempel 6

Et prefuktet papirhåndkle består vanligvis av et papirstykke mettet med en alkohol-vannopplbsning. Ét kommersielt tilgjengelig produkt ble brukt for å rense hendene på

en person som på forhånd hadde gnidd disse med en blanding av lok og rbkelaks. Lukten ble bare svakt redusert. Hendene ble igjen gnidd med en blanding av lok og rbkelaks og deretter umiddelbart gnidd med et papirhåndkle fuktet med alkohol og den

luktfjernende emulsjon fremstilt som angitt i eksempel 2. Luk- ; ten av lok og rokelaks ble i alt vesentlig fullstendig f j:ernet.

Eksempel 7

Fremgangsmåten fra eksempel 1 ble gjentatt ved å bruke folgende luktfjernende sammensetning: 10 vektdeler av denne blanding ble dispergert i 990 deler vann slik at man fikk dannet en stabil emulsjon. Man utforte de samme prover som angitt i eksempel 1 og man fikk storre effektivitet med hensyn til nedbrytningen av forråt-ningslukten, og styrken på lukten etter 72.timer var noe svak-ere enn i eksempel 1, og selv etter 200 timer kunne man i vesentlig grad ikke kjenne noen forråtnelseslukt.

Eksemplene 8- 20

Fremgangsmåten fra eksempel 7 ble gjentatt idet man brukte samme sammensetning som angitt der, bortsett fra at hydroksykarboksylsyreforbindelsen, dvs. "Surfactol 318" ble byttet ut med den samme mengde av de forbindelser som er angitt i den nedenforstående tabell:

I alle disse tilfeller var den luktfjernende sammensetning , istand til å hindre en forråtnelseslukt etter 72 timer og var i alle tilfeller i vesentlig grad istand til å redusere en slik lukt selv etter 200 timer. Sammensetningen fra eksempel 10, 11, 12 og 16 eliminerte i alt vesentlig en slik lukt selv etter 200 timer.

Eksemplene 21 - 27

Fremgangsmåten fra eksempel 7 ble igjen gjentatt bortsett fra at de fenoliske antioksydasjonsmidler som er angitt i eksempel 7 ble erstattet med like vektmengder av de forbindelser som er angitt nedenfor:

I hver av provene kunne man ikke merke noen forråtnelseslukt etter 72 timer, og lukten var enten fullstendig eliminert eller vesentlig redusert også i en vesentlig periode etter nevnte 72 timer.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for å redusere' lukt i luktende materialer som består av et kjemikalium eller blanding av sådanne, karakterisert ved at man blander det luktende materiale med en luktfjernende sammensetning bestående av et fenolisk antioksydasjonsmiddel og en alifatisk hydroksykarbok-sylsyref orbindelse .

2. Fremgangsmåte ifblge krav 1, karakterisert ved at den luktfjernende sammensetning er dispergert i et vandig medium.

3. Fremgangsmåte ifblge krav 1, karakterisert ved at hydroksykarboksylsyreforbindelsen har fblgende generelle formel:

hvor R er en alifatisk organisk gruppe eller en rekke slike grupper forbundet med "C-0-X"-gruppen, og hvor de stiplede linjer indikerer alternative mulige bindinger mellom R og COX-og OCY-gruppene, eller mellom COX- og OCY-gruppene direkte; n er 0 eller 1; OX er en hydroksygruppe (-0H), en etergruppe eller en estergruppe; og 0=C-Y kan være en karboksylgruppe (OCOH), en tiosyregruppe (OCSH), en estergruppe (OCOR <1> ), en tioestergruppe (OSCR') eller en amidgruppe (OCNR"R"').

4. Liiktfjernende sammensetning for å redusere lukten i luktende materialer, karakterisert ved at sammensetningen består av et substituert fenolisk antioksydasjonsmiddel og en sulfatfri alifatisk hydroksykarboksylsyreforbindelse med minst 8 karbonatomer og minst én mettet karbon-karbonbinding.

5. En vandig luktfjernende sammensetning, karakterisert ved å bestå av et vandig medium hvori det er dis pergert en kombinasjon av et substituert fenolisk antioksydasjonsmiddel og en alifatisk hydroksykarboksylsyreforbindelse og et emulgerende middel, hvor nevnte emulgeringsmiddel er istand til å opprettholde en stabil dispergering av kombinasjonen i vann, og hvor nevnte fenoliske antioksydasjonsmiddel dispergeres i vannet i en mengde på minst 0,05 vektprosent av den totale dispersjon, og hvor hydroksykarboksylsyreforbindelsen er tilstede i en mengde på minst ca. 50 vektprosent av fenolen.

6. Luktfjernende sammensetning ifblge krav 5, karakterisert ved at hydroksykarboksylsyreforbindelsen er en sulfatfri, umettet, alifatisk syreforbindelse valgt fra gruppen bestående av en fri hydroksykarboksylsyre og ester- og amidderivåter av slike.

7..Fremgangsmåte ifblge kravl, karakterisert ved at den luktfjernende sammensetning dessuten inneholder et terpen.

8. Luktfjernende sammensetning ifblge krav k, karakterisert ved dessuten å inneholde et terpen.