NO770797L - Fremgangsm}te og apparat for utskilling av oljer eller liknende som sv¦mmer p} en v{ske - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for utskilling av oljer eller liknende som svømmer på en væske.

! Oppfinnelsen vedrører en framgangsmåte ifølge innledningen,jtil patentkrav 1 og en avskiller for gjennomføring av denne framgangsmåten.

j Det er/kjent'å suge opp olje og lignende, det vil si even-| 'tuelt også-bensin og andre adsorberbare kullvannstof f er, som flyter på en bærevæske, særlig vann, ved hjelp av såkalte olje-skatter som ér satt sammen'av nlastfibre eller plasttråder og < fsom danner et sugedyktig, sammentrykkbart absorbens, idet tradene ('■'"• > - seller fibréne ved hjelp av impregneringsmidler er gitt gode\

[vannavstøtende (hydrofobe) og gode olje adsorberende (oleofile) ^egenskaper, slik at slike matter adsorberer oljen såvel på overflatene til fibrene og trådene, som i hulrommene i matten ved\jjkapillarvirkriing, det vil^si absorberer. Det er kjent å bruke j ipolyester- eller polypropylenfibre eller - tråder for absorbensen, jidet disse fibrene eller trådene imidlertid alltid blir behand-llet, det vil si blir overtrukket, med impregneringsmidler, så-i jsom silikoner som har hydrofobe og oleofile egenskaper, slik

[at de aktive grenseflateegenskapene til disse fibrene og trådene iblir' bestemt av det overtrukne impregneringsmiddel og ikke av j [den polymere plast som befinner seg under impregneringsmidlet.\

[Slike matter, som blir lagt på en vannflate og som flyter på

[denne, kan oppta olje og lignende som flyter på væsken i sitt ; område. Mattene blir da etter at oppsugingen har funnet sted ifjernet fra vannet, idet imidlertid en del av oljen kan flyte |tilbake til vannet. Dessuten kan mattene inneholde en betyde-: lig del: av det oppsugde vannet i tillegg til oljen eller lignende. Anvendelsesområdet for slike oljematter er beskyttelse mot vann-forurensing og oppsuging av olje i form av en oppsugninggklut,i idet virkningsgraden ikke er fullstendig tilfredsstillende. ;

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å frembringe en

t for-b e.dx.é.t ..if xamg^Lngsmå t,e..,, av.,,., don,, a.r.t.. S om„: e r n eyfrt innledningen^,

Isom har et stort bruksområde. Ifølge oppfinnelsen kan dette opp-jnås- ved å gå frem som angitt i patentkrav 1. Oljefilmen eller :'lignende blir ved denne framgangsmåte på grunn av sin indre /kohesjon sugd opp i et område på flere meters omkrets rundt jneddykkingsstedet. Fortrinnsvis kan framgangsmåten videreutvikles 'som angitt i patentkrav 2, hvilket fdrer til hurtigere utskilling av olje eller lignende.

i Framgangsmåten ifølge oppfinnelsen muliggjør en fortrinns-; jvis kontinuerlig, Hurtig fraskillelse med stor kapasitet av jolje eller lignende som svømmer på væskeoverflater, og kan forr juten til beskyttelse av vannveier eller lignende også brukes på jtallrike andre områder..

k Foretrukne anvendelsesområder er industriel le olje- og bensin-jfraskillere, det vil fraskillere til industruelt spillvann, for ijeksempel for valseverk, raffinerier og andre industrivirksomheter, til kommunalt avløpsvann osv. eksempelvis også fraskillere for i ffraskilling av olje i lager- eller tankrom, til rensing av jemulsjonér osv. Ved emulsjoner kan det dreie seg om olje- vann-cmulsjoner, som brukes særlig som kjøle og/eller skjæreolje til fverktøysmaskiner eller lignende maskiner, idet den finemuljerte toljen imidlertid ikke, idet minste ikke i nevneverdig grad, blir jfraskilt. Det blir derimot den olje eller andre flytende kull-. Ijvannstof f er som svømmer på en slik emulsjon og som er nådd inn<1>ji emulsjonen som lekkolje i de aktuelle verktøysmaskiner, slik ;

•at emulsjonen renses Og kan brukes omigjen. Når man på grunn av.sterk aldring ikke'lenger kan bruke slike emulsjoner, kan i 'man på kjent måte fraspalte den emuljerte olje fra vannet, for i ieksempel ved hjelp av syre, slik at oljen blir brakt i til-■strekkelig store dråper og flyter opp på vannet og derved kan l ifjernes ved hjelp av framgangsmåten ifølge oppfinnelsen..

5 En særlig fordel ved framgangsmåten ifølge oppfinnelsen er

det også, at vann eller lignende, som oljen eller lignende som ■

■skal fraskilles, flyter på, som følge av de hydrofobe egenskaper åv absorbensen,har en tilbøyelighet til etter oppdukning av ;absorbensen som følge av tyngdekraften, å strømme tilbake fra' tabsorbensen til væskespeilet, slik at denne væske, når man bruker tilstrekkelige lave framføringshastigheter for absorbensen etter kenncs uppdukning på et regenerasjonssted, idet minste for den ;

g an g t^o ve r ve iendew. d e,^^ ve dk o mm ende atter løper tilbaketog ikke

i når fram til regenerasjonsstedet for absorbensen, slik at oljen ]eller lignende ikke eller bare i liten grad er blandet med den I andre væsken. ; ;

Det var ved forsøk som ble gjennomført for å etterprøve j framgangsmåten tilstrekkelig med et nåleflor av ubehandlete I polypropylenfibre til et praktisk talt fullstendig tilbakeløp

i

\ i tilfelle av vann,, å bruke framføringshastigheter på absorbensen ) på mindre enn 5m/min. Avhengig av de øyeblikkelige forhold ; kan det naturligvis også fås andre maksimalverdier som kan be-

i

stemmes fra tilfelle til tilfelle ved hjelp av forsøk. j } ■ En særlig hurtig fraskillelse og en ytterst liten medbrin-

\ geise av vann, eller til og med ingen medbringelse av vann,

I kan man oppnå når det som absorbens brukes upreparert polypro-

i

\ \ pylen, det vil si når den adsorberende overflate er polypropy-'

\ lenoverflaten selv, fortrinnsvis en overflate av umodifisert I polypropylen. Umodifisert polypropylen kan i praksis ikke farges. \ Med dette forstås,.at de aktuelle fibre eller tråder, etter i at de er framstillet av en viskøs smelte ved hjelp av dyser,

i „

• ikke lenger kan farges. Den umodifiserte polypropylen kan der-

j imot farges i smeiten,[ slik at det også i alminnelighet kan , brukes farget umodifisert polypropylen. Fortrinnsvis kan alle I fibre og/eller tråder bestå av en slik upreparert polypropylen, I i som altså ikke er forsynt med preparater som gjør polypropy-

i lenets aktive grenseflate egenskaper uvirksomme med hensyn til<1>deres frastøtning av bærevæske og tiltrekning av olje, eller

i det minste ikke har slike preparater i avgjørende utstrekning. Polypropylen har også den fordel, at det er en meget billig. fiber, og herved sparer man også omkostninger, idet fibrene ;

og trådene ifølge oppfinnelsen ikke har preparater, som på-virker grenseflateegenskapehe. Dersom det etter omstendighetene skulle være nødvendig for framstilling av absorbensen, å forsyne polypropylenfibrene eller

-trådene med preparater som letter bearbeidelsen, idet det ; kan dreie seg om substanser, hvormed fiberfriksjonen blir på-; virket, den elektrostatiske oppladning blir nedsatt, åpnings-' villigheten for fiberpluggene blir forbedret eller lignende, ' kan man j erne , disse. preparater før bruken av absorbensen i; så vidt1.omfang at de hydrofobe og oleofile grenseflate-egen-<_ skaper til propylenet i det minste er avgjørende virksomme. .1 mange tilfeller kan absorbensen også bestå av blandingen Jav forskjelligé fibre og/eller tråder, som har forskjellige I egenskaper med hensyn på frastøting av baerevæsken og oleofil.i<J>ftet. Man kan også, selv om rent polypropylen er særlig fordel-jaktig, bruke andre plastfibre og/eller - tråder til absorben-; I sen,<;>idet disse også kan ha hydrofobe og oleofile preparater.; I Særlig heldig er det, når. absorbensen ved sin neddykning i , •) bærevæsken beveges over en vinkel på minst 45°, fortrinnsvis \ på omtrent 90° i forhold til væskespeilet, selv om framgangs-! •maten ifølge oppfinnelsen ikke er begrenset til dette. ; For gjennomføring av framgangsmåten ifølge oppfinnelsen I kan det hensiktsmessig brukes en fraskiller i overensstemmelse med krav 8 .

j. Fortrinnsvis kan den sugedyktige, elastisk kompressible

•! åbsorbens være en. matte, særlig et flor av fibre og/eller tråder. i Særlig fordelaktig er en utforming som nåleflor, da dette ved'

f godt sammenhold kan bestå alene av fibrene og/eller trådene i uten noen som helst tilsetninger. Imidlertid kan man også ) eventuelt bruke andre, fortrinnsvis flate utforminger som 1 1 i.åbsorbens, for eksempel strikkete eller vevde stoffer eller1: florstoffer eller vev som er festet med bindemidler.

I Ved bruk av^et flor, særlig et nåleflor, er det særlig hen-

l l siktsmessig fore< igi floret et så vidt mulig godt og varig sammen-I hold, som. muliggjør en lang driftstid, å bruke en bærebane i ;

) floret, fortrinnsvis en vidmasket vevbane som hensiktsmessig I kan strekke seg omtrent ved midten av floret mellom dens brede

f overflater over florets bredde og lengde. Det er også mulig å bruke som bærer for floret en plast- i

! folie som er forsynt med hull og denne folien kan være utfor-!

t<1>met med slisser eller lignende, fortrinnsvis som et slags nett i eller gitter. Man kan også bruke slike bærere nå den ene eller j begge sider av floret;, eller man kan omhylle floret med et grovmasket vevhylster. Det finnes også andre muligheter for

å gi.floret et tilstrekkelig sammenhold av fibrene og/eller

] trådene,' dersom det skulle være nødvendig, for eksempel ved ! sammenklebing eller sammensveis ing.:

i Fortrinnsvis er fibrene og/eller trådene i absorbensen

! upreparerte polypropylenfibre og/eller - tråder, fortrinnsvis! r avumodifisert polypropylen. Imidlertid kan man også bruke en

Iåbsorbens som består av fibre og/eller tråder med forskjellig' I sammensetning, for eksempel delvis av rene polypropylenfibre .iog/eller trader og delvis av fibre eller trader av polypropy-jlen, polyester eller andre plaster, som er preparert med pre-Jparater, for eksempel på silikonbasis, som har oleofile egen- i \ skaper og frastøter den andre væsken som oljen eller lignende' I flyter på osv. Herved kan man oppnå ønskete kombinerende egen-I skaper'ved en slik åbsorbens for forskjellige bruksområder. I Bruken av rent upreparert polypropylen, som imidlertid kan I være innfarget i fibrene, har blant annet den fordel, at ab- . \ sorbensen får særlig sterke oleofile og hydrofobe egenskaper > j og er særlig lett. og meget ofte regenererbar, slik at den kan i I brukes i lang tid. Fibrene og/eller-trådene har hensiktsmessig \ fullkommen glatte overflater, slik at den bærevæske som bærer ' iden olje eller lignende som skal fraskilles, og som ved opp-\ 1 \ dykning først medtas, hurtig igjen vil strømme ned og ikke ? være,tilstede på regenerasjonsstedet eller i hvert fall bare j |i -i uvesentlige mengder, slik at den fraskilte olje eller lig- •'i \ nende i det minste i stort omfang ■ er vannfri o*g ■ derfor umiddeli-i bart kan finne en passende anvendelse, for eksempel til opp- ; l varmingsformål. i For å oopnå en særlig stor fraskillingskapasitet kan fra-! i- ■ i « skilleren hensiktsmessig være utformet som angitt i krav 15. 1 Det kan herunder til de to baner, som ligger overfor hverandre; høre spesielle presseflatepar eller i mange tilfeller brukes i et felles presseflatepar som kan være dannet av pressevalser<*>eller endeløse bånd-som er ført om pressevalser. En drevet bane, som er ført om ledevalser, har ofte en ten- |, dens til å vandre til siden på ledevalsene. Som følge av flek-j silhiliteten til. banen, kan det herunder, når man forsøker å ; forhindre en sidevandring ved hjelp av føringsflater på siden, i oppstå folder i banen slik at denne blir ubrukbar. For å for-j!hindre en sidebevegelse, er det riktignok kjent å bruke bånd--i føringer som består i at man bruker en styrevalse som ligger / an mot banen og som bøyer den mer eller mindre langt og hvis i omdreiningsakse ved hjeln av en reguleringsanordning, som har' l en føler for vandring av banen til siden, svinges i et plan ; I som strekker seg på tvers av banen, slik at banen ved sving-l ning av denne styrevalsen blir regulert i den bestemte omløDS- I bane.. Slike båndstyringer er imidlertid innviklete, dyre og ' f utsatt for forstyrrelser ved den ofte meget hårde drift som de I• foreliggende fraskillere blir utatt for. For å hindre banen

I i å vandre ut til siden uten bruk av båndstyringer og unngå i

; dannelse av folder, er det.ifølge oppfinnelsen hensiktsmessig, at minst en av banene er ført ved hjelp av sideføringsf later s med så liten bredde, at det .på grunn av de sideføringsflater

\ som hindrer en utvandring av banen til siden, ikke dannes folder i banen., ' ! ' Avhengig av utformingen av banen kan det finnes forskjellige S maksimale banebredder. Den maksimale bredde av banen kan gjøres I jo større, dessto mer kompakt og motstandsdyktig mot fol.de-

I dannelse, banen er, det vil si dessto større banens stivhet i-

i tverretningen er. Ved de aktuelle baner er den maksimale bredde i under, normale omstendigheter mindre enn 20 cm. Særlig hensikts-j messige er. banebredder på mindre enn 10 cm, fortrinnsvis fra • •' } 7 til 9 cm. Slike banebredder er særlig egnet for baner utfor-

: met som nåleflor. Ved slike små banebredder kan man også unn-

i gå en gitter-eller nettformet bærer anbrakt i nålefloret, selv j om bruken av en slik bærer vanligvis også er fordelaktig ved så- små bredder..

i Den lave bredde til den enkelte bane gjcir det vanligvis

s hensiktsmessig å forsyne fraskilleren med flere baner for å

!øke f raskillingskapas iteten. I særlige tilfeller, det vil si '"når fraskilleren bare skal ha en forholdsvis liten fraskillings-I kapasitet, kan man eventuelt også nøye seg med en enkelt bane'. Når fraskilleren har flere baner kan disse hensiktsmessig1 I være anbrakt i avstand ved siden av hverandre og ledes om de

I samme ledeValser. I mange tilfelle kan det også være fordel-,

j aktig, å lede i det minste to baner over forskjellige lede- j i valser.

i Det kan' således ofte være fordelaktig å lede annen hver I bane over en pressevalse og en nederste ledevalse, mens den

1 andre banen eller de øvrige baner leder over en annen presse-

j valse og en annen nedre ledevalse, og man kan på denne måten ; med: få baner oppnå en spesielt stor fraskillingskapasitet.<!>

I Ved en annen foretrukket utførelses form, blir, i tilfelle av ■ flere baner, hver to baner som ligger med bredsiden mot hver-j andre, ført- gjennom en pressespalte og i baner som ligger over- i for hverandre føres over tilhørende nedre ledevalser som er an-i I brakt i avstand fra hveran.dre<,>noe som gir en særlig stor fra-Iskillingskapasitet. I Sideføringsflaten.kan være utført på en hvilken som helst'}egnet måte.-Fortrinnsvis er flatene dannet ved at minst en. 'I;! ledev■al■•s'e ■• : ' e' ller minst en spennvalse for banen er utformet som!1 Jen notvalse, idet. de to sidevegger i noten eller notene fører j hver sin bane som . ligger i noten i sideretningen. I det til-

j felle at det her er tale om en ledevalse eller en spennvalse |

< \ for banen, ligger' banen an mot. notens bunn og omkretshastig-■heten til denne håndflaten svarer til framføringshastigheten i j for banen. I Det erMmidlertid også mulig å utforme notvalsen slik at jj banen ikke. ligger an mot bunnflaten i noten, men ligger i not-

\ en uten kontakt med bunnflaten.'Eventuelt kan også stasjonære j sideflater, alene eller i forbindelse med notvalser, komme på; j tale'som sideføring for banen. j • Når det bare fraskilles små mengder olje, bensin eller \']lignende, kan den prbsentuelle andel bærevæske som trekkes med, i; bli forholdsvis stor. Dette kan imidlertid unngås ved fram-! gangsmåten og fraskilleren ifølge oppfinnelsen, når man gir

I banen en forholdsvis liten bredde. Det opptrer da, når det

\ bare forekommer en liten mengde olje, bensin eller lignende, i ! i' det vil si når banen.fra overflaten på bærevæsken bare opptart' j litt olje eller lignende, den effekt, at den olje som presses;

■! ! ut av presspalten mellom presseorganene, i overveiende del ■'<;>

! strømmer ut fra de to lengdesidekantene på banen til de om-

] i rå' der av ■ de omløpende presseorganer, som ikke er dekket av

! banen og finnes på siden i forhold til banen, og man kan da I stryke bort oljen ved hjelp av mekaniske avstrykere som ligger an mot presseorganene og lede|deri til en oppf angningsretning, i i mens bærevæsken fra pressespalten når tilbake nedetter til 1 væskeoverflaten. Særlig fordelaktig til dette formål har baner j med en maksimal; bredde på 20 cm vist seg, fortrinnsvis med en;

:' bredde under 11.cm, for eksempel 7 til 9 cm. Avstrykeren kan

* hensiktsmessig ha en skarp kant. j \ I.det minste når store mengder olje eller andre flytende

\ kullvannstoffer. skal transporteres fra banen til pressespalten, i er det imidlertid hensiktsmessig, at det under hver presse-

'valse eller lignende er anbrakt minst en oppfanger for den ut-!pressete olje eller lignende, hvilken har en nedadrettet av-Iledingsflate hvis øvre kant ligger an mot banen eller i det 5 minste er anbrakt i en tilstrekkelig liten avstand, for eksem-Ipef på 0,3 til 1,0 mm, fra banen, til å føre bort den olje fra !banen, som strømmer nedover langs banen fra pressespalten, og: ; som således leder den olje eller ligneiide som løper nedover j \ langs banen på den aktuelle side av banen fra pressespalten, i fra banen til en oppfangingsbeholder. I dette tilfelle kan fra-

I skilleren ytterligere vær utformet slik, at det mot det omløp-l ende- presseorgan ligger en eller flere mekaniske avstrykere, I men dette er imidlertid ikke ubetinget nødvendig. Det samme

•er tilfelle med den lille mengde olje eller lignende, det vil; I si når den fraskilte olje i det vesentlige når til presseorgan-:-. I ene og blir strøket av fra disse organer med den avstryker som I ligger an mot dem, mens det på grunn av den bærevæske som løper I nedad langs banen normalt ikke er hensiktsmessig at den øverste ! kant-til.den nevnte avledningsflate ligger an mot banen eller. i ij ligger i en liten avstand fra banen. Det kan derfor være for- " . j delaktig ,'"at begge muligheter kan brukes alternativt, idet av- j ledningsflaten beveges hen mot banen manuelt eller automatisk;

'i

I når det kommer en større mengde olje eller lignende, mens av- j

■\ ledningsflaten bringes ut av samvirke med banen, når det kommer i en liten mengde olje eller lignende, på en slik måte, at en av I de to muligheter alltid kan benyttes. For dette formål kan favledningsflåtene være manuelt eller automatisk styrbare sammen, ; idet det ved automatisk styring er anbrakt en føleanordning j som avføler mengden av den fraskilte olje og, når denne under-

\ skrider en bestemt størrelse pr. tidsenhet, legger avstrykerrie j an mot presseorganene, hvis de ikke stadig ligger an mot disse, ! og fører avledningsflåtene bort fra banen eller banene, mens ' j de ved overskridelse av en,forutbestemt liten oljemengde-grense 1 omstilles til en stilling av avledningsflåtene, som leder olje ; bort fra banen, for eksempel.slik at avlednings flåtene ligger;

) an mot banert, og. eventuelt løfter avstrykerne fra presseorganene. I Det er imidlertid også i mange tilfeller mulig å la avlednings-j flatene-stadig ligge an mot banen eller banene eller la dem

I stå i en liten avstand fra dem, som gir avledning. j Det er også særlig hensiktsmessig når det ligger minst en; I oppdemmirigskant an mot banen eller en slik kant ligger i en ! så liten avstand fra banen, at den medfører oppdemming av den; j bærevæske og den medførte eller lignende, som på grunn av \ tyngdekraften strømmer nedetter langs den aktuelle overflate av banen fra pressespalten eller avstrykerflaten og dermed latter tvinger denne tilbake til banen nedenfor pressespalten,'j slik at denne bærevæsken og den aktuelle oljen eller lignendej igjen transporteres med banen oppetter til pressespalten. Opp-jj demmingskanten er fordelaktig innstillbar. !

i Ved rensing av bærevæsken ved hjelp av fraskilleren ifølge i oppfinnelsen kan det av og til forekomme, at bærevæsken har

( grove partikler som flyter på overflaten eller svever i væsken, j idet det kan dreie • seg■om faste stoffer, for eksempel små tre-j deler, granulat,, kork eller' lignende og hvilke deler fjernes J av banen- fra bærevæskenved at de henger fast på banens over-\ f late..Derved-kan' presjsingen av banen bli forstyrret eller f banen,kan bli deformert på uønsket måte. For å forhindre dette I kan det ved en videre utforming av oppfinnelsen overfor begge i ] bredsider på banen .være anbrakt partikkelavstrykere, som for ': I eksempel kan ligge an mot banen, men som særlig hensiktsmessig j kan befinne seg under avledningsflaten og eventuelt under opp-j demmingskanten. eller samtidig kan være oppdemmingskanter for; I den væske som strømmer ovenfra langs banen eller banene. Par-'; 1 tikkelavstrykerne har hensiktsmessig rettlinjete avstryker-j kanter som fortrinnsvis kan være skarpkantete, for eksempel I metallkanter, gummikanter, plast kanter eller lignende. For j I eksempel, er-de lepper som brukes på vinduspussere for biler | i egnet.Tilsvarende.utforminger er hensiktsmessige for de kanter I på avledningsflåtene, som ligger an mot banen, og de kanter på ] avstrykerne for olje eller lignende, som ligger an mot presse-] valsene. ,-\.. ..' - j Når. banen er"tilstrekkelig stabil, for eksempel når absor-I bensen holdes mellom bøyelige gittre, kan det i mange tilfelle I i istedenfor de roterende pressevalser brukes ikke-roterende-<;>[presseorganer, for eksempel stasjonære presseflater, som be-\ grenser:eri pressespalte som banen trekkes gjennom. Rundt slike 'ikke-roterende presseorganer kan det eventuelt løpe endeløse : bånd'som danner pressespalten, men som imidlertid også mer for-[delaktig kan være ført om roterende pressevalser.

j Fortrinnsvis kan fraskilleren være utformet som angitt i i krav 13idet den nederste ledevalsen fortrinnsvis er helt I eller i det vesentlige neddykket bærevæsken. ,

j Framgangsmåten for fraskilling av olje eller lignende og f jfraskilleren for gjennomføring av denne framgangsmåten erned-

l i enfor beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, som

i ... I I skjematisk viser forskjellige utførelsesformer for fraskilleren, I idet .-,;.;I fig. 1 viser en utførelsesform sett fra siden, idet et stativom-i råde er vist i snitt, jfig. 2 viser fraskilleren sett overfra, <

> . -■

• '(fig. 3 viser; en utførelsesf orm. for fraskilleren sett fra siden, ] fig.:4 viser samme fraskilleren sett ovenfra, og j fig. 5 viser en nedre • ledevalse i fraskilleren i fig. 3 og 4

I i uttatt tilstand t og sett ovenfra.

j .' ' Utskilleren .10 . som er vist i fig. 1 og 2 har to endeløse :

* baner 11 og 12 av en sugedyktig, elastisk komprimerbar absor-!

\ bens med en tykkelse, på fortrinnsvis 3-10 mm. Denne absor-; bens kan bestå av.hensiktsmessig krusete plastfibre og/eller-, tråder.med glatte overflater og med egenskaper som frastøter I bærevæsken 34 og er oleofile, det vil si absorberer olje eller .i; lignende og. som kan fortrinnsvis være utformet som flor, sær-':

( lig som nåleflor. Som nevnt kan fibrene og/eller trådene for-:

j trinnsvis besta av ren, upreparert polypropylen, særlig av !

i umodifisert polypropylen, uten at oppfinnelsen er begrenset

•til dette. Tykkelsen på trådene eller fibrene kan svare til

\ tykkelsenav gjengse tekstiltråder eller-fibre og det er hen-;

! siktsmessig å bruke.forholdsvis fine fibre eller tråder for1å oppnå store adsorberende overflater ved et gitt volum. s Hvert av de endeløse bånd 11 og 1.2 er ledet over to lede-! valser 13 til 16, hver om 180°, og mellom de to ledevalser

I som hører til båndet forløper de to baner 11, 12 i rettlinjete, j plane omtrent loddrette, bevegelsesveier hvilket er særlig hen-

I siktsmessig for avløp av medbrakt vann fra de oppadgående

j banesider 22 og 23. De to øverste ledevalser 13 og 14 er drevet l ved hjelp av en drivmotor 20 som med flenser er festet til et stativ 19 som bærer alle ledevalsene 13 til. 16. Denne motoren;

\ j driver ledev■ alsen 13 direk. te og ledevalsen 14 i motsatt ret- ;!

[.^ning av_ledevalsen 13, men med samme omdreiningstall over to 1 tannhjul 21 som griper inn i hverandre. Ved den viste utførel-jsesform har alle ledevalsene 13-16 samme diameter, men det kan I eventuelt også brukes forskjellige diametre. De nederste lede-;

fvalser 15 og 16 behøver ikke å være drevet i alle tilfeller, ;

jmen.det kan eventuelt være hensiktsmessig at de er drevet av " ]motoren 20 ved hjelp av passende gir, blant annet når båndene*

ill og 12 ikke får utøve trekkrefter for drift av de nederste J ledevalser, hvilket er avhengig av strekkstyrken til båndene i fil og 12 .... 1f'Stativet.19 har'to U-bøyler 40 som er anbrakt ved siden ] jav valsene 13-16 og en tverrstang 41, som forbinder bøylene. ; i Ledevalsene 13-14 har fortrinnsvis glatte omkretsflater. ]Eventuelt kan . de være forsynt med elastisk overtrekk av gummi 1 eller plast. v j De endeløse båndene 11 og 12 er drevet slik, at deres bané-l sider 22 og.23 som vender mot hverandre vandrer oppad, mens de i ytre banesider 24 bg 25 vandrer nedad, noe som har et spesielt j formål som skal beskrives nærmere nedenfor. j Mens den ene av'de to øverste ledevalser, valsen 14, er I opplagret i stasjonære lagre i stativet 13, er lagrene 26 for: i. den andre: av: de to øverste ledevalsene, valsen 13, ført rett-! 'linjet bevegelig hen mot den andre ledevalsen 14 i slisser i

] stativet 19 i vannrett retning, og lagrene 26 er fjærbelastet |

j slik, at ledevalsen 13 blir trykket med en forutbestemt kraft ; mot ledevalsen 14, slik.at banene 11 og 12 som løper mellom l valsene blir presset mellom de to ledevalsene 13 og 14 på et [ j pressested 39 for, regenerer ing. ' Ledevalsene 13 og 14 danner I altså samtidig pressevalsene og er også drivvalser. Ved press-\ ingen blir den olje som éi brakt med av banene i oppadgående 'retning, trykket ut av banene for regenerering av dem og strøm-\-mer nedad, og det har vist seg at denne nedadstrømning ved

I den viste avskiller i det minste ved bruk av nåleflor til

I banene 11 og 12 bare finner sted på innsiden av de oppadgående i banesider. Det er derfor normalt tilstrekkelig når det bare

j på innsiden av de oppadgående banesider finnes et par øvre i avledningskanter 50' på oppsamlingsanordninger 29 for oppsam-'<:>

l ling og bortledning av oljer eller lignende," og disse avled-

I ningskahter, 50 F, står i en liten avstand fra banene, som er I tils^trekjcélig til å lede bort oljen som strømmer nedetter banene

ill og 12 fra pressespalteri 39. Ved oljer ved høy viskositet er I denne anordning ofte særlig fordelaktig. Ved oljer med lav vis-. Ikositet og bensin eller lignende er det derimot normalt mer

I hensiktsmessig. , nar de øverste avledningskanter 50' på opp-: i samlingsanordningene 29 ligger an mot banene 11 og 12. Disse Idppsåmlingsahordninger. er her utformet som flate kar 29 med J • f l srettlinjete kanter som vender mot hverandre og danner avled-j ningskantene 50' ;' slik at den olje som under drift løper ned "

■fp^å inns iden: av banes idene når ned i karene 29. Karene 29 har S skrått utadrettete<p>g nedadrettete bunner og på de dypeste i steder;finnes avløpslédninger 30.som fører til en samlebe- ' jholder.31 som er festet til stativet 19. På denne måten når )' jall utpresset oljened i samlebeholderen 31 og kan fra denne ' Ifra tid til annen føres bort til en passende bruk. |..I stedet for de to øverste ledevalsene 13 og 14 for utpres-ising av olje eller lignende fra banene 11 og 12, kan avskilleren

]også på ikke vist måte utformes slik at de øverste ledevalser, j ikke.. trykker mot'hverandre, men er anbrakt i avstand fra hver-; • I andre, .mens det -på hver av.de øverste ledevalser trykker en f særlig pressevalse. Eventuelt kan regenerering av hver bane s<....,>t i skje ved hjelp av et- spesielt pressevalsepar, som fortrinnsvis jer tilknyttet den oppadgående baneside. I \ Virkemåten for den beskrevne avskiller 10 er som følger: ; Avskilleren 10 er under drift festet på et passende sted, for •eksempel på en utligger i en båt, som tjener til rensing av jen vannvei eller lignende, eller til en beholder som inneholder \den bærevæske som skal renses eller blir gjennomstrømmet av j I denne væske, osv. Avskilleren er festet slik, at de to baner j11 og 12 delvis, i det minste ved de nederste vendesteder, for-Itrinnsvis inntil over midten av de nederste ledevalser 15 og ll6, holdes ned i,den væsken 34 som skal renses, for eksempel | i vann,emulsjoner eller lignende. Motoren 20 driver de. to baner I 11, 12 over de drevne ledevalser 13, 14 med konstant og like ]stor hastighet, men motsatte omløpsretninger som vist med be- - j vegelsespile.ne. Som følge av de hydrofobe egenskaper til ban-I ene 11 og' 12. er vannoverflaten på neddykningsstedene som vist

; i på korte områder rettet konvekst nedad inntil banene. På over-! I raskende måte vandrer oljefilmen 35 eller lignende, "som flyter jpå væsken 34, hvilken på grunn av den indre kohesjon holdes

I sammen på.flere meter, med vesentlig høyere hastighet til ned-] dykningsstedene for banene i retning av piler B enn det. som \ svarer til banenes framføringshastighet. Ved et forsøk var \ banens framføringshastighet 2m/min. , og tilstrømningshastig-. I heten for oljefilmen var 3-4 m/min., slik at man får en særlig I hurtig rensing av vannoverflaten. Oppsugingskapasiteten og der-imed ytelsen til avskilleren var overraskende stor.

På de steder hvor de oppadgående banesider 22 og 23 kommer<1>opp av. vannet, tas.det ingen eller vesentlig mindre olje med j enn på neddykningsstedene. På hvert oppdykningssted blir vannet

1på begge sider av banen løftet noe under konkav hvelvning, som

* vist, og strømmer straks tilbake igjen og det foreligger der-,

l for:en tendens til at olie, som er adsorbert og innsuget av S banene ved neddykningen^det sted hvor. banene kommer oppigjen<!>! for en liten dels vedkommende strømmer tilbake til vannover-I flaten igjen på grunn av tyngdekraften. Derfor er avstanden I mellom de to banesider 22 og 23 som står overfor hverandre på■ i dette sted gjort så liten, at disse tilbakestrømmende små olje-; mengder ikke atter kan nå ut av påvirkningsområdet for fraskill-I eren, men i det minste i det vesentlige forblir i spalten 36

i mellom de to banesider og periodisk tas med av båndet oppetter til pressestedet eller det innstiller seg en stasjonær tilstand, i Hvis oljen som befinner seg i spalten 36 strømmer til siden i, små mengder ut . av spalten -36, blir den tiltrukket av de nær-

! liggende neddykkende banesider 24 og 25 og kan likeledes ikke} i nå ut av virkeområde for avskilleren 10. På denne måten ar-(

I beider den viste avskiller optimalt.

i Inntrekningsområdet for avskilleren utgjør flere meter til f hver side og det aktuelle omrade av vannoverflaten blir hurtig I gjort praktisk talt. ol jefritt. j I .. Dersom avskilleren er stasjonær, kan det skje en kontinu-.férlig rensing av langsomt strømmende vann, idet avskilleren

l for eksempel kan bli påstrømmet vinkelrett på bredsiden av en•

l bane eller også med en vinkel eller vinkelrett på billedplanet : i fig. 1. I de siste^ to tilfeller er det hensiktsmessig å av-j

i skjerme spalten 36 mellom de to baner og eventuelt også de inn-f vendige rom mellom de to baner mot strømning ved hjelp av lede-plater som rager ned :i vannet, slik at strømningen fra det eller I de indre rom i avskilleren ikke kan skylle olje ut.

' (Avskilleren " kan ogsa ha andre anvendelsesområo der, for eksempeli: jbrukes pa oppsamlingssteder for olje, som bærevæsken strømmer Junder, eller på en båt osv.

i

i Den oljen som ved hjelp av båndene 11 og 12 ved neddykning1;blir adsorbert eller også kapillarvirkning av mellomrommene ^mellom fibrene og/eller trådene blir suget inn som følge av Jadsorbsjon, når oppover sammen med banesidene 22 og 25 og blir I trykket ut av båndene 11 og 12 ved hjelp av val sene 13 og 14 l jog strømmer deretter, som beskrevet foran, ned i de oppsamlings-S

i kar 29 som stryker forbi banene og fra disse karene gjennom jledningene 30 til samlebeholderen 31. I Den viste avskiller 10. har en god virkning, stor avskillings-!kapasitet' og•er konstruktivt enkel og rimelig. Banene er likeledes rimelige og kan, dersom det er nødvendig,fskiftes ut, med nye - f ra tid til annen.

I Selv om den viste avskiller med to baner som løper i mot-jsatt.retning er fordelaktig, er avskilleren ifølge oppfinnel-ås en ikké begrenset til dette. Anordningen kan også være utfor-jmet slik, at avskilleren bare har en enkelt bane eller den kan' jha fler enn to'omløpende baner. Fraskilleren 10' som er vist ;i fig. 3 og 4, har et.stativ 19 som kan være stasjonært eller

i '

(transportabelt, for eksempel være anbrakt pa et skip eller j jlignende.•,

I Fraskilleren 10' har en nedre ledevalse 16' som er drei- ;

jbart opplågret på et nedre par stativarmer 52, idet denne val-I sen er utformet som notvalse med fem noter 46 med rektangel- ;

I formet tverrsnitt og er fritt dreibart opplågret i stativet 19. jog drevet av den ombøyde endeløse bane 12', idet notenes side-'\ vegger 43 danner sideføringer for baneområder som finnes i [ I notene... Banene har så liten bredde, at de til tross for side-;føringene 43 ikke danner folder i notene 46 og heller ikke kari i vandre ut av dem." ,

f- Avskilleren 10' har videre to pressevalser 13 og 14 som er !dreibart opplågret i et par øvre stativarmer 53 og som danner [ l et pressevalsepar, hvorav pressevalsen 13 ved hjelp av fjær--organer er trykket-mot den andre pressevålse i vannrett retning, ! slik at de samlet fem baner 12' ved gjennomløp av de presse- ; I spalter som dannes mellom de to pressevalser 13 og 14, blir l.px.e.s,s^é,t.Jv.:..hv.or.v.e„d^ 4,e.n,„o.l j.e_,..eXl.eir,..lignende. som _f øres med av J

jbanene 12' og medført bærevæske blir presset ut. De to presse-Jvalser 13 og 14 blir drevet sammen av en drivmotor 20 over en;

rullekjede 54 slik at de løper i motsatte retninger med like \ store omkretshastigheter.

i Under hver av pressevalsene 13 og 14 er det anbrakt en inri-}".'■.-■'■ i stillbar oppsamlingsanordning som ved den viste utførelsesform i består., av en oppad, åpen beholder 29'.. Begge beholderne 29' er-I anbrakt speilsymmetrisk i forhold til hverandre og ved hjelp i f'åv en- ikke vist innstillingsmekanisme felles svingbar fra den ~<j>stillin<g>som er vist med helt opptrukne linjer, til en stilling ,I som er-vist med stiplete linjer. Beholderne 29' har hver en I avledningflate 50 som hører til beholderen og som danner en I skarp rettlinjet kant som er innstillbar til anlegg mot alle ii banene 12' over hele bredden av disse. Videre er det mot de ; l sylinderformede pressevalser 13 og 14 på undersiden trykket < |. fjærende en mekanisk avstryker 49 ved hjelp av fjærmidler. \ Under de to beholderne 29' ligger det på begge sider av banene |l2' en avstryker-47 av-fast ■• materiale, som enten ligger an mot jbanene eller i liten avstand fra disse, og disse avstrykerne<:>I danner også oppdemningskanter. Avstrykerne 47 er hensiktsmessig I stasjonære og spalten mellom dem er innstilt slik, at dens j

i !bredde omtrent svarer til tykkelsen på banene 12'. Avlednings-* ■

i flåtene 50.og avstrykerne 47 kan ligge an mot banene 12' eller \ mange tilfelle også være anbrakt slik at de ligger i.en liten, j innstillbar avstand1 fra banene 12', idet denne avstand er til-j strekkelig liten til, å avlede å demme opp olje. I

I Ved den viste'. utførelsesform er fem baner 12' anbrakt ved i siden av hverandre i en avstand på omtrent en centimeter, og jbanene blir ved hjelp aV pressevalseparet 13 og 14, hvorav de'\ f ledes om , den ene press' evalse 14-, drevet sammen med like store I. I hastigheter og også sammen presset til regenerasjon. Presse-}I valsenes 13 og 14 omkretsflater er for dette formål sylinder-^ I formet og rager ca. hver 1 cm opp over de to ytterste baner.

i Avstrykingskantehe på avstrykerne 49, avstrykerne 47 og j åvledningsflatene 50,.som hensiktsmessig er skarpkantete, er ' !■■■'' ' l hver enkelt rettlinjet og strekker seg parallelt med valsenes;

; 13, .14 og 16' rotasjonsakser.

\ Videre finnes det en spennvalse 45 som er roterbart opp-

I lagret på syingarmer 45' som igjen er dreibart lagret på stativet

■ 19 og blir drevet-av båndene 12' og som ved hjelp av fjærer 56 I trykkes under spenning mot de nedad leinende sider av banene 12 ' I på innsiden av disse. Spennvalsen 45 er på samme måte som lede-tvalsen 16' utformet som en notvalse med fem rektangulære noter' )og notbredden svarer til bredden av notene i ledevalsen 16', I• slik at notsideveggene 44 i spennvalsen 45 likeledes danner i. I sideføringsflater for de fem baner 12'. •!'".'I mange tilfeller kan det også være hensiktsmessig, at det;

3 til hver bane 12': hører en egnet spennvalse, som hensiktsmessig I likeens er utformet som notvalse, men bare med en enkelt not, ] for stramming av: de endeløse baner 12' uavhengig av hverandre.; \Imidlertid er det også mulig i mange tilfeller å bruke den ' «viste utforming av spennvalsen 45 felles for alle baner 1.2', j og på grunn av de lavere anleggsomkostninger er dette i så fall Uhensiktsmessig..' . i

I De sylinderformete ytre omkretsflater på pressevalsene 13 ■' log 14 rager hver enkelt ca. 1 cm fram over de to ytterste baner I 12', slik at det på begge sider av hver av fem baner 12' finnés jsylinderformete flateområder på pressevalsene 13 og 14, hvor- ; rved olje, som blir presset ut av banene 12' ved gjennomløp j 1gjennom;pressespalten. ved hjelp av pressevalsene 13 og 14, kari i nå ut på'de frie overflater på pressevalsene 13 og 14 på begge ]sider av hver bane 12'. Når det bare forekommer en liten mengde lolje eller lignende, vil oljen på overflatene være den langt I overveiende andel av hele'mengden av utpresset olje eller lig-' jnende. Den oljen eller lignende som når frem til de frie over-!flater på pressevalsene blir tatt med av disse frem til avstrykerne 49 og deretter fjernet fra pressevalsene, hvoretter den i løper nedetter langs avstrykerne 49 på grunn av tyngdekraften :

log drypper ned i oppsamlingsbeholderne 29'.

i Det er.uungåelig at banene 12' absorberer bærevæske som ] igjen trykkes ut ved hjelp av pressevalsene 13 og 14. Av hen-i syn til en så vidt mulig omkostningsbesparende viderebehandling

* av den fraskilte olje, er det imidlertid særlig ønskelig, at Idet sammen med den utpressete olje eller lignende bare når så ! lite bærevæske som mulig ned i oppsamlingsbeholderne, og dette ' j lykkes ved hjelp av den,viste utskiller 10' på særlig god måte, I uansett om det foreligger.en stor mengde olje eller lignende , I .elle r- også ^bare_enmliten _mengde_

j Løperetningen for banene 12' er her valgt slik,' at oljen jeller lignende.som flyter på bærevæsken strømmer mot banene 112<*>med større hastighet enn framføringshastigheten til banene-

Bredden ,på banene 12' er, som nevnt, hensiktsmessig liten. I Særlig fordelaktig er det når bredden på hver bane 12' er mindre j

I enn 11 cm, fortrinnsvis 7 til 9 cm. Dette muliggjør delvis at idisse baner 12' utelukkende kan føres i sideretningen rent mek->. anisk ved hjelp av de viste notvalser 16' og 45, idet hver bane !12' føres ved hjelp av sideflatene 43 og 44 i de til banen i hørende to noter på valsene 16' og 45. Derved ligger i denne i foretrukne'utførelsesform banene 12' an mot de sylinderformete

■ i ibunner i'de tilhørende noter, da den nederste notvalse 16', som I er delvis neddykket i bærevæsken, samtidig er en ledevalse, i

.jmens den andre notvalsen 45 samtidig er en spennvalse. Som jfølge av,de små banebredder er den sideføring som bevirkes av j ;de to notvalser 16' bg 45 fullt tilstrekkelig for banene 12' \ i og det er altså ikke nødvendig å bruke noen som helst innvik-s: lete og f orstyrrelsestilbøyelige banestyr inger. Videre bevir-<;> j o i ker den,lille bredden på banene 12' på overraskende måte, at • I avskillingen av olje, selv om det bare forekommer en liten I I mengde olje eller lignende, lykkes slik at det bare når lite j bærevæske ned i oppsamlingsbeholderne 29', i alminnelighet i j høyden bare litt mer- enn olje, og hvis det er tale om en større mengde, olje til bg med bare få prosentdeler av bærevæsken \ .{regnet av den avskilte olje). • Virkemåten .til/denne avskilleren 10' skal forklares nærmere i det følgende: I Under drift blir avskilleren 10' holdt slik at dens nederste : I ledevalse 16' helt eller delvis er dykket ned i bærevæsken 34;

I som skal renses. Motoren 20 driver pressevalsene 13 og 14 med''

j en passende hastighet.. Særlig fordelaktig vil det være at rot-

j asjonshastigheten for pressevalsene 13 og 14 er innstillbar, ,<;>for eksempel ved hjelp av et trinngir eller et trinnløst gir I eller' ved at motoren 20 har innstillbar rotasjonshastighet,

j fortil enhver tid å kunne innstille de gunstigste framførings-; hastigheter på banene. Særlig egnet har framføringshastighetef \ på banene 12' i området 1 til 10 m/min. vist seg. For eksempel. L kan •.' d e t n å r:_ det -kommer' mye olje, være hensiktsmessig å bruke'

len framføririgshastighet på 6 til 8 m/min., mens en hastighet !på 1 til 3 m/min. brukes' når det bare er lite olje. i 1 Den olje eller lignende som særlig ved neddykking av banene

112 * i bærevæsken 34 er blitt opptatt av disse, blir ved absprp-jsjon eller adsorpsjon holdt fast av banene 12' og først fjernet jigjen véd hjelp av pressevalsene 13 og 14. Det kan først antas, I at oppsamlingsbeholderne 29' befinner seg i de stillinger som jer vist med heHrukne linjer, hvor avledningsf låtene 50 med sine f skarpe avstrykningskanter øverst' ligger an på begge sider av i«banene 12' med et svakt trykk eller eventuelt står et lite ••: stykke utenfor .banene, slik at.de stadig kan foreta bortførsel! lav olje. Disse stillinger av oppsamlingsbeholderne 29 er hen- ;

'.F ' •

^siktsmessig, nar det kommer en større mengde olje. I dette til-i, ■

-felle er nemlig oljemengden ved pressespalten så stor, at olje i I for e' n betydelig., for d.et meste til og med en langt overveiende seller nesten utelukkende dels vedkommende som følge av tyngde-'. «i kraften str' ø"m' mer nedetter langs de to overflater pa ° de oppad-;stigende baneområder og derved når ned til de avstrykerkanter jpå avledningsflåtene 50 som ligger an mot banene 12' og blir >V ideretter strøket av baneoverflåtene av disse kantene samt strøm-imer langs flatene 50 ned i oppsamlingsbeholderne 29', slik at joljen samles i disse eller fra disse beholderne gjennom led-ininger kan strømme bort og over i en samlebeholder som er an-

I ved p= Ibrakt på et eller annet sted. Videre når/ressingen aV banene 112' olje også ut på overflaten av pressevalsene 13 og 14, sær-

j

;lig på begge sider av hver. bane 12', og denne oljen blir strø-.

•iket bort av de mekaniske avstrykere 49' som på undersiden ligger lan mot pressevalsene 13 og 14 og drypper fra disse avstrykerne jned i oppsamlingsbeholderne 29'. Som nevnt kan det i mange til-ifelle være tilstrekkelig og hensiktsmessig å innrette flatene ! Sft og kantene 47 til avledning og oppdemming av den olje som i strømmer nedover langs: banene 12' i liten avstand i forhold

i

i til disse banene 12' når det nedoverstrømmende lag av olje og;

I eventuelt bærevæske. er tilstrekkelig tykt.

j Den sideføring av banene som bevirkes ved hjelp av side-1 veggene 43 og 44 i notene i notvalsene 15' og 45, hindrer en j jutvandring.av banene 12' til siden. Bredden av den enkelte not

\ kan hensiktsmessig være noen mm.større enn bredden av den bane '• som kommer t-il-.å. Lig-ge. i~.no ten,.. fortrinnsvis 3. til. 5 mm større.

I De avstrykere 47 av fast materiale som.ligger an mot banen 112' i retninger som fører.skrått ovenfra og nedover under opp-:samlingsbeholderne 29', presser ikke mot banene, men stryker i små partikler, såsom korkpartikler, granulatkorn, trepartikler }eller lignende bort fra banene 12', slik at den slags faste I<p>artikler, ikke når frem til pressespalten mellom pressevalse- ; I paret 13 .og 14, hvor de kunne skade banene 12'. Disse faste » partikler " f aller, tilbake fra avstrykerne 47 til bærevæsken 39 , ' !og blir før eller, senere skyllet bort av denne væsken. Eventu^ .'elt kan det under avstrykerne av fast materiale også være an-; I brakt oppsamlingsbeholdere for de avskrapete faste småpartikler. i , De avstrykerne 49-som ligger an mot pressevalsene 13 og 14,jer ved den viste utførelsesform for avskilleren rettet slik, j at de danner en stump vinkel mot det aktuelle pressevalseom-i råde, men andre,stillinger av disse avstrykerne kan også komme ; på tale. Ved den viste utførelsesform ligger avstrykerne 49 \ stadig an mot pressevalsene 13, 14. I mange tilfelle kan det

■\ imidlertid være hensiktsmessig at avstrykerne bare ligger an 5 mot pressevalsene 13, 14, når det foreligger noe olje, det vil

1 si når beholderne 29' står i de stillinger som er vist med stiplete : 1 injer, idet man innretter dem innstillbare med hen-

j syn til stillingen, for eksempel kan de være fjærende anbrakt ■ på beholderne 29' på passende måte. Derved blir avstrykerne l skånet... i ■■■'[■'■■'<;>

i Avstrykerne .47 av fast materiale danner ved den viste for-j- delaktige utførelsesf orm, nemlig når oppsamlingsbeholderne 29'

i står i de stillinger som er vist med helt opptrukne linjer,

; samtidig oppdemmingskanter som demmer opp den nedadstrømmende væske (olje og bærevæske). langs baneoverflåtene, idet denne \

I væsken blir strøket av av undersidene av de øverste kanter på! ravlednin<g>éflåtene 50 fra banene 12' og strømmer nedetter, slik \ at den demmes opp ved avstrykerne 47 og herved igjen strømmer I inn i banene 12'. og så igjen tas med oppover.5Avstrykerne 47 danner altså som følge av disse oppdemmings-I egenskaper også en'ytterligere sikkerhetsfaktor som forhindrer at olje igjen når tilbake til bærevæsken 34. I de. stillinger ] av oppsamlingsbeholderne 29', som er vist med stiplete linjer,

f i hvilke stillinger beholderne bringes manuelt eller automatisk, [når det bare forekommer lite olje, er de nederste lengdekanter

I 50, som vender,mot banene 12' og som er skarpkantete, innrettét jsom oppdemmingskanter ved banene 12', uten at de utfører en jklemming, og de danner på den måten oppdemmingskanter for den,'■væsken (bærevæske, olje eller lignende) som strømmer fra presse-j spalten nedetter .langs baneoverflaten, slik at denne væsken blir 'demmet opp og kan nå tilbake til banene 12'. I De stillinger av oppsamlingsbeholderne 29', som er vist I med stiplete linjer, kan brukes når oljemengden er forholds-

' ? ■ ' ■ ■ i - •'vis. liten. I dette tilfelle nar nemlig oljen eller lignende i i som presses ut fra banene i pressespalten, hvilket gjelder den største del av oljemengden, fra lengdekantene på siden av Jbanene 12',inn på overflatene av pressevalsene 13, 14, slik at I bare forholdsvis små oljemengder strømmer nedetter langs over<J>

* flatene på banene 12' på grunn av tyngdekraften. Denne effekt "I benyttes også til, når det ofrekommer lite olje, å gjennomføre fen fraskillelse av oljen eller lignende, slik at bare en liten I mengde bærevæske når ned i oppsamlingsbeholderne 29', slik at ;[mari kari unnlate en etterfølgende forseparering av olje og bære-I væsken eller belaste et anlegg som behandler den utskilte oljen I med så lite bærevæske som mulig og derved utnytte kapasiteten ;

jbedre. Ved forsøk er det blitt fastslått at denne effekt opp-\ nås både med pressevalser 1.3 og 14, hvis presseL-overflater er !dannet av oljebeståndig gummi eller plast, og med pressevalser !13 og 14, hvis presseoverflater er metalliske, for eksempel jbestår av aluminium. \

i '

j Oljen hefter nok bedre til overflaten pa pressevalsene 1.3,' I 14 enn bærevæsken og blir derfor fra pressespalten først ført I oppetter på grunn av rotasjonen av pressevalsen 1.3, 14 og der-jetter nedetter til de, skarpkantete avstrykerne 49, hvor oljen;

; strykes av. Den bærevæske som i betydelige mengder presses ut j av banene 12' i pressespalten, når det forekommer lite olje, ■'i vandrer derimot bare for en liten dels vedkommende på presse- : .5 ...-■■ " . •' :valsene bort over deres øverste kanter, idet den nesten ute-

i lukkende strømmer nedetter langs banene 12' og pressevalsene

"1 13 , 14 . V

l For at den væsken som strømmer nedetter fra pressespalten ;s langs pressevalsene 13, 14,ikke skal dryppe ned i oppsamlings-I beholderne 29, er avledningsflåtene 50 i den stilling for opp-i ,<samlingsbeholderne 29' som er vist med stiplete linjer trykket

I mot pressevalsene 13, 14 med deres øvre skarpe kanter, i for-<1>!hold til rotasjonsretningen for pressevalsene med strømmen ned-I etter for avstrykerne 49, og de leder derfor denne væsken bort (fra pressevalsene 13, 14 slik at den strømmer nedetter langs f de yttersider på oppsamlingsbeholderne 29 som vender mot ban-: •ene 12', til oppdemmingskantene 51 på oppsamlingsbeholderne ; 29' og dermed ikke når inn i disse beholderne 29'. Når det j

! forekommer mer olje, fører banene 12' derimot bare lite bære-< ! væske med seg og man kan da uten ulempe bruke oppsamlingsbe-;holderne 29' i de stillinger som er vist med helt opptrukne ]linjer, ved hvilke det Ved den nedadgående strøm av avstrykerne jj 49 ikke ligger ytterligere avstrykningskanter an mot presse-

l valsene 13, 14.

I Under drift kan det innstilles et periodisk svingende eller j konstant nivå på den væsken som er oppdemmet på oversiden av I oppdemmingskantene 51 og 47.

Forsøk ved de stillinger på oppsamlingsbeholderne 29' som

ler vist med stiplete (liten oljemengde) har vist, at det ved }fen tykkelse på omtrent 0,1 mm på en oljefilm på bærevæsken 34, I bare når omtrent samme mengde bærevæske som utskilt olje ned i oppsamlingsbeholderne 29'. Når oljefilmen på bærevæsken derimot er forholdsvis tykk, i blir fraskillelsen hensiktsmessig gjennomført på den måte, at.

> oppsamlingsbeholderne 29' innstilles i de stillinger som er [vist med helt opptrukne linjer. Avhengig av oljemengden når

• dermed.ofte bare en meget liten mengde bærevæske ned i oppsam-

j lingsbeholderne 29'. For eksempel viste det seg ved forsøk, at ] det ved en.lagtykkelse av oljen på bærevæsken pa ca. 10 mm ! kunne oppnås en separering slik at den mengde bærevæske som \ nådde ned i beholderne 29' bare var ca. 0, 1% av den oljemengde j som nådde ned i disse beholderne.

I Med hensyn til virkemåten for oppdemmingskantene 47 og 51 j skal det forklares følgende: Som en følge av den lave spesifike vekt, flyter de små olje-I mengder, som fører med seg den bærevæske som er demmet opp ved

I hjelp av oppdemmingskantene 47 og 51, på overflaten av den opp-; demte bærevæsken, og disse oljefilmer blir på grunn av de oleo-\ file egenskaper til banene 12' igjen opptatt av disse banene\så vel ved absorpsjon som ved adsorpsjon, slik at praktisk talt ;'intet av den olje som en gang var opptatt av banene 12' når tilbake til væsken 34 som skal renses. Denne avskilleren har altså en meget høy virkningsgrad. Selv uten oppdemmingskantene 47, Sl er virkningsgraden fremdeles høy, men den kan allikevel for-bedres noe ved hjelp av disse.

:I mange tilfeller kan det også være hensiktsmessig å anbringe 'minst en oppdemmingskant på annen måte, slik det er inntegnet

'med stiplete linjer ved utførelsesformen i fig. 3. Her er den ' ene oppdemmingskanten 47 erstattet med en renne 47' som ligger .'an mot banene 12' med en skarp avstryk.i ngskant og som fra banene 12' fører skrått nedover og ender fritt ne.d over neddykn ings-'stedet for båndene og dermed leder væske (bærevæske med liten :oljeandel) som er avstreiket fra de aktuelle banesider, frem til iieddykningsstedet for banene 12' og lar den dryppe ned der, jslik at olje som bringes med av denne bærevæske effektivt suges oppigjen av banene 12. I mange tilfeller, nemlig når det bare er 'lite olje, kan det mellom pressespalten og avledningsf 1 aten SO' ;være anbrakt oppdemmingskanter som, når det forekommer mer olje, jaltså når oljen i ikke ubetydelige mengder streSminer nedetter på ibegge sider av banene 12' fra pressespalten, blir løftet av fra Misse banene, for at oljen ved hjelp av a v 1 edn ings fl a t ene 50<:>kan ledes inn i beholderne 29'.

Claims (4)

1. I 1. Framgangsmåte til avskillelse av olje eller lignende jsom flyter på en bærevæske, særlig vann, k a r a k t e r i-•'sert ved at det som åbsorbens for oljen eller lignende brukes jplastfiber og/eller -tråder som frastøter bærevæsken, fortrinnsvis har hydrofobe egenskaper og dessuten har oleofile egenskaper, ihvilke fibre eller tråder er forenet til minst en elastisk ikompressibel åbsorbens sanadsorberer og absorberer oljen eller: lignende, idet denne åbsorbens løper rundt i en endeløs beve-;gelsesbane og absorbensen herved delvis neddykket i bærevæsken iføres fortløpende gjennom denne og utenfor bærevæsken blir re-igenerert igjen fortløpende ved avpressing i et oppadløpende , område. 2. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakter i-is_e r t ved at absorbensen ved neddykning suger opp oljefilmen'
2. biler lignende med høyere hastighet i forhold til det neddykkcte område av absorbensen enn tilsvarende ncddykn i ngsha s t i glieten av absorbensen i bærevæsken.
3. 3. Framgangsmåte i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at den utpressete olje avledes og fanges topp.
4. 4. Framgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at absorpsjonen av olje eller ilignende i det minste for en dels vedkommende, særlig hensikts-' messig i det minste i det vesentlige, foretas ved hjelp av grenseflateaktive egenskaper av polypropylen, fortrinnsvis .umodifisert polypropylen. i' 5. Framgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at absorbensen ved neddykning !i bærevæsken beveger seg i en vinkel på minst 45° i forhold til væskespe i let. i 6. Framgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at bevegclseshastigheten til ban-'en er tilpasset slik, at i det minste olje fra utpressingsstedet 'fra absorbensen, når det forekommer mye olje, strømmer langs denne nedetter og at denne olje blir strøket av absorbensen og. 'samlet opp. ; 7. Framgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, i karakterisert ved at i det minste avpresset olje blir strøket av fra overflaten av det eller de presseorganer jsom bevirker avpresningen og oppsamlet, når det bare finnes lite olje. 8. Avskiller for gjennomføring av framgangsmåten i samsvar 'med et av de foregående krav, karakterisert ved at ;den har minst en langs en forutbestemt bevegelsesvei løpende, ielastisk kompressibel bane (11,12) som absorberer olje eller ilignende og hvilken som åbsorbens har plastfibre og/eller -tråder [ med egenskaper som virker frastøtende i forhold til bærevæsken og oleofile, og at banen er ført over ledevalser og under drift 'dykkes delvis ned i bærevæsken (32), mens et oppadgående om- .råde av banen gjennomløper en presseinnrctning (13,14) som er :plassert i avstand over bærevæsken.. ] 9. Avskiller i samsvar med krav 8, karakterisert 'ved at det under presseinnretningen er anbrakt minst en opp- 1 samlingsinnretning (29:29') for oppsamling av utpresset olje eller lignende. • 10. Avskiller i samsvar med krav 9, karakterisert i i ved at oppsamlingsinnretningen har minst en avledningsf 1 ate (50:50') for den utpressete olje eller lignende, idet denne 'flaten tjener til å avlede olje som flyter nedetter langs banen. 11. Avskiller i samsvar med et av kravene 8-10, kar a k-'terisert ved at absorbensen i banen er minst et flor, fortrinnsvis et nåleflor. . 1.2. Avskiller i samsvar med krav 11, k a r a k t e r i-,s e r t ved at det på eller i floret er anbrakt minst en flate-formet, fleksibel, gitter- eller nettformet bærer. j 13. Avskiller i samsvar med et av kravene 8-12, k a r a k-:t e r i s e r t ved at den nederste ledevalse er fullstendig 'eller overveiende neddykket i bærevæsken (fig. 1,3). 14. Avskiller i samsvar med et av kravene 8-13, karakterisert ved at presseanordni ngen har minst et par i jnotsatte retninger omløpende pressefIater, som danner en av jiiinst en bane gjennomløpet presseplate. 15. Avskiller i samsvar med et av kravene 8-14, kara k-'teriser t ved at den har to langs endeløse bevegelses-:'veier i motsatt retning omløpende baner (11,12), som væskeover-'•flatens høyde ligger overfor hverandre med mot hverandre vendte, ;oppadstigendc bredsider (22,23). 16. Avskiller i samsvar med krav 15, karakterisert ved at avstanden (36) mellom de to baner (11,12) i høyde 'med overflaten av bærevæsken er så liten, at olje eller lignende, ,som under omløpet av de to baner samler seg mellom dem på væske-joverflaten, i det minste ikke i betydelig omfang kan forlate; dette mellomrom (36) og at de små oljemengder som likevel, for-flater dette mellomrom (36) ikke kan forlate avskillerens inn-^trekningsområde. i 17. Avskiller i samsvar med et av kravene 8-16, kara k-1 ;t e r i s e r t ved at fibrene og/eller trådene i absorbensen : (11 ,12) i det minste i det vesentlige består av upreparert polypropylen. 1 18. Avskiller i samsvar med krav 17, karakterisert ■ ved at polypropylenet er umodifisert polypropylen. jl.9. Avskiller i samsvar med et av kravene 8-1.8, k a r a k t c - . r i s e r t ved at minst en av banene (12') er ført sideveis ,ved hjelp av sideførings flater (4 3,44) og at banebreddcn er så liten at det ikke på grunn av side fø ringsfl a tene dannes folder .'i banen. 20. Avskiller i samsvar med et av kravene 8-19, k a r a k-i 'terisert ved at bredden på banen (12') maksimalt er 20 cm, fortrinnsvis omtrent 7 til 9 cm. i 21. Avskiller i samsvar med krav 19 eller 20, k a r a k-■terisert ved at det ved plassering av flere baner (12') ved siden av hverandre mellom nabobaner består en avstand på minst 3 mm, fortrinnsvis omtrent 8-15 mm. 22. Avskiller i samsvar med et av kravene 8-21, karakterisert ved at det finnes flere ved siden av hverandre- anbrakte baner (12') som avpresses ved hjelp av et for banene i ; 'felles par presseorganer (13,14) 23. Avskiller i samsvar med et av kravene 19-22, k a r a k-jterisert ved at det på begge sider av det flatcområde eller hvert flateområde på presseorganene (13,14) som kommer i berøring med en bane (12') slutter seg flateområder på presseorganene (15,14) som ikke kommer i berøring med banen og somi tjener til å oppta olje eller lignende som forlater pressestcdet ■sideveis. s 24. Avskiller i samsvar med et av kravene 14-23, k a r a k-'terisert ved at det til presseorganene (13,14) i presse-'innretningen hører en eller flere mekaniske avstrykerc (49,50) for avstryking av olje eller lignende og bærevæske som befinner •seg på organenes omkrets. ; 25. Avskiller i samsvar med krav 24, k a r a k t e r i - <:> ;s e r t ved at minst en avstryker (50) er anbrakt innstillbart !i stilling på en slik måte, at den kan innstilles fra en stilling hvori den ikke er i berøring med det tilhørende presseorgan (13,14), til en stilling hvori den ligger an mot presseorganet. 26. Avskiller i samsvar med et av kravene 10-25, karakterisert ved at avledningsf1 aten (50) i oppsaml ingsinn-retningen, som hører til banen, kan innstilles i en stilling ihvori den ikke kan føre bort olje fra banen. i ' '. 27. Avskiller i samsvar med krav 25 eller 26, karakterisert ved at avstrykeren (50) eller en av dem, som kan legges an mot presseorganet (13,14) er innstillbar i en stilling hvori den leder bort olje fra banen (12') under pressespalten, idet denne oljen langs banen løper nedover. 28. Avskiller i samsvar med krav 26 eller 27, karakterisert ved at det i det minste når a viedningsfl a ten (SO) får oppsamlingsinnretningen (29') befinner seg i en stilling r avstand fra banen (12), til det baneområde som løper mot pressespalten hører minst en oppdemmingskant (47: Sl) som demmer opp væske som løper nedover langs banen og leder den tilbake til banen (12'). 29. Avskiller i samsvar med et av kravene 19-28, k a r a k-jterisert ved at det finnes minst en notvalse (16',45) som tjener til sideføring av en eller flere baner ved hjelp av; ■sideveggene i notene. \ 30. Avskiller i samsvar med et av kravene 14-29, kara k- .terisert ved at pressef la tene er omkrets f later på pressevalser (1 3 ,1 4) .