NO770257L - Fremgangsm}te til fastgj¦relse av plater av skj¦rt materiale til bjelker, s¦yler eller lignende langstrakte organer. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fastgjørelse av plater av skjørt materiale

til bjelker, søyler eller lignende langstrakte organer.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til fast-.' gjørelse av plater„av skjørt materiale til bjelker, søyler eller lignende langstrakte organer ved hjelp av beslag i form platestykker med skrått fra platestykkene utadgående bæredeler, som innføres i platene.

Fra britisk patent nr. 707.817 er det kjent en fremgangsmåte itl fastgjørelse av plater til bjelker ellér lignende. Platene fastgjøres ved hjelp av beslag i form av vannrette platestykker med skrått nedadgående, plane V-formede bæredeler som innføres i platene. Disse bæredelene, som er spisse foran og blir bredere jo lengre de føres inn i palten, kan imidlertid som følge av trykket i platens indre gi årsak til at skjørt' platemateriale brytes i stykker. Dertil kommer at det ikke er truffet særlige forholdsregler til avstivning av den enkelte bæredel (utover voksende bredde i innadgående retning), hvorved størstedelen av platemateriale-påvirkningen kommer til å ligge i nærheten av innføringsstedet.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen erkarakterisertved at det på den enkelte plate tilveiebringes et antall i forhold til platens plan innadgående huller, og at den enkelte bæredel avstives på en slik måte at den får et i det vesentlige ensartet tverrsnitt i hele sin lengde.

Derved kan bæredelene gjøres lengre enn hittil kjent. Dette i forbindelse med at bæredelene er avstivet, medfører en bedre fordeling av trykkpåkjenningen. En følge herav er at den samlede bæreevne økes uten fare for brudd på skjøre platematerialer.

Oppfinnelsen .angår også et beslag til utøvelse av fremgangsmåten. Dette erkarakterisert vedat det er forsynt med en eller flere skrått nedadgående bæredeler som hver især har et i det vesentlige ensartet tverrsnitt i hele lengden.

Krav 4 angår en spesiell hensiktsmessig utforming av dette beslag, og krav 5 angår et spesielt hensiktsmessig felles beslag.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 viser et beslag ifølge oppfinnelsen til fastgjørelse av en plate av skjørt materiale til en bæreskinne,

fig. 2 viser en del av en plate, fig. 3 viser beslaget sett skrått ovenfra, .

fig. 4 viser beslaget sett skrått nedenfra, fig. 5 .viser en alternativ utførelsesform for. beslaget,

fig. 6 viser beslaget fastgjort ved platens overside,

fig. 7 viser de respektive kraftpåkjenningerj

fig. 8 viser stolper til bæring av forholdsvis store veggplater,

fig. 9 viser et beslag til innføring av en vegg-plate,

fig. 10 en annen utforming av beslaget,

fig. 11 et strimmelformet beslag, og fig. 12 viser en alternativ utførelse av beslaget. Det i fig. 1 viste beslag ifølge oppfinnelsen er særlig beregnet til montering av plater 2 av skjørt materiale, idet beslaget fastgjøres til bjelker, stolper eller lignende langstrakte bygningskonstruksjoner. Beslaget har et første, fortrinnsvis vertikalt platestykke 4 og et annet på det første vinkelrett, fortrinnsvis horisontalt platestykke 6. Av det horisontale platestykke 6 er det utstanset en eller flere skrått nedovergående bæredeler J>. Disse bæredelene er eventuelt gjort buet oppover for derved å oppnå større stivhet. I den tilsvarende vegg- eller takplate 2 er det tilveiebragt et antall skrått nedovergående hull for opptagelse av bæredelene 3. Både bæredelene 3 og hullene 5 heller 10-20°, fortrinnsvis 15° nedover. Etter delenes 3 innføring i hullene 5 bankes beslagene fast til platen 2 ved hjelp av en hammer. Som følge av den såkalte "konusvirkning" eller "kilevirkning" kommer be-

slagene 1 på den måte til å sitte meget godt fast. Jo mindre vinkelen er jo fastere kommer de til å sitte. Hvis et beslag sitter ved platens kant,vil den øverste del av det porøse platematerialet under fastslåingen bli knust, hvorved beslagets 1 -vertikale platestykke kommer til å flukte med platens 2 kant. Man unngår derved åpninger mellom platene 2. En annen fordel ved at hullene 5 heller, er at det for enden av hullene 5 er mere gods under bæredelene 3, hvorved faren for brudd reduseres til et minimum. Forsøk har vist at platen 2-oppnår den bæreevne som er foreskrevet at myndighetene.

Hullene 5 er fortrinnsvis sirkulære og har .f.eks. en diameter på 3 mm. Hullene 5 angringes fortrinnsvis' nær den enkelte'plates 2 øverste overlflate og kan med fordel tilveiebringes ved hjelp av en spesiell borejigg for oppnåelse av riktig avstander til overflatens rette vinkel. Derved blir hullene 5 raske og lettvinte å tilveiebringe hvorved de kan utføres på stedet. Den respektive bæredel 3 kan med fordel ha en slik utforming at den akkurat kan føres inn i hullet 5, eventuelt få en slik utforming at den slurer mot hullets 5 innerside under innføringen.

Avstanden mellom hullene 5 er f.eks. 20-40 cm.

Beslagets 1 loddrette platestykke 4 kan med

fordel ha en fortykkelse 8, som f.eks. er tilveiebragt ved hjelp av utstansing. Under selve plateoppsettingen føres denne fortykkelsen 8 inn mellom bæreskinnens elastiske side-fliker 9. Beslagene 1 kan imidlertid også være fastgjort til andre langstrakte konstruksjoner, såsom takbjelker ved hjelp av vertikale ombøyninger 11.- Denne alternative utførelsen av beslaget er antydet med prikkede linjer i fig. 1. Ombøy-ningene kan være forsynt med hull for fastsettelse av ombøy-ningene 11.

Hullene 5 i platene 2 behøver ikke nødvendigvis

å være sirkulære. De kan også være en smule langstrakte. De respektive bæredelene må da enten være utformet slik at de svarer til disse langstrakte hullene eller utformet slik at de kan forskyves en smule i hullene.

De benyttede takplatene 2 kan med fordel være forsynt med et lag papp 13 både på over- og undersiden. Den samlede tykkelse er fortrinnsvis 9 eller- 13 mm'.

Fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen har således muliggjort oppsetting av takplater av skjørt materiale, så-

som gips,, på en enklere og bedre måte enn hittil kjent, uten' derved å beskadige den syn-lige del av platen.

Det platesty.kket av beslaget som ligger an mot

selve takplaten bør selvsagt være forholdsvis langt, idet bæreevnen på den måten blir forholdsvis- stor. En særlig stor bæreevne oppnås imidlertid hvis platestykket samtidig avstives ved hjelp av langsgående oppressede vulster 15, se fig. 5-

Man kan' vise at Rn= r- cl- R (se fig.7).

B b-a .

Beslagene behøver ikke nødvendigvis å være montert langs platens kant. Beslagenes bæredeler kan nemlig også -være ført inn i platen ved denens overside. Sistnevnte er særlig av interesse hvis det er veggplater det er tale om, se fig. 8. I dette tilfellet er det gjort bruk av stolper 17 som strekker seg fra gulv til tak og som er spent fast mellom gulv og tak. Avstanden mellom stolpene 17 bestemmes av vannrette loss-holter 18. I. den enkelte stolpe 17 er det tilveiebragt et antall åpninger 21 for innføring av delene 19 på beslagene,

se fig. 9. Selve understøttelsen av den forholdsvis store veggplaten, som f.eks. kan være 120 cm bred, ønskes fortrinnsvis tilveiebragt ved hjelp av gulvflaten. Beslagenes bæredeler 5

er derfor innført i veggplaten i en slik høyde at den enkelte ombøynings 19 kant ligger noe over åpningens 21 nederste kant 21a eller lossholtens øverste kant. Beslaget tjener da bare til å holde veggplaten inn mot stolpen 17. En spesiell hensiktsmessig utforming til dette formål er vist i fig. 10.

Beslagene i en vertikal rekke kan imidlertid være fremstilt i ett stykke. Det vises i den forbindelse til fig. 11 som anskueliggjør et slikt felles beslag, sett henholdsvis forfra og i snitt, idet bæredelen er innført i en plate. Dette beslag har den fordel at det samtidig kan virke avstivende på platen som derfor kan gjøres tynnere. I tillegg kommer at det oppnås en bedre fordeling av kraftpåkjenningene.

Hullene i veggplaten kan med fordel være tilveiebragt på fabrikken, slik at platene er ferdige til montering.

Ved denne oppsetting av veggplater oppnås en

helt usynlig fastgjørelse.

Felles beslag kan også komme på tale i forbindelse med takplater. Takplatene kan på den måte få en ualminnelig stor bæreevne.

I en spesiell hensiktsmessig utforming av beslaget, se fig. 12, er beslagets vertikale platestykke anbragt slik at det i det'vesentlige befinner seg umiddelbart over bæreorganets spiss, idet man derved minsker påvirkingen av platematerialet på det sted hvor godstykkelsen er liten og øker den tilsvarende på det sted hvor godstykkelsen er forholdsvis stor.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til fastgjørelse av plater (2). av skjørt materiale til bjelker, stolper eller lignende langstrakte bygningselementer, ved hjelp av beslag i form av .platestykker (6) med skrått fra platestykkene (6) utadstikkende bæredeler (3) som innføres i platene (2), karakterisert ved at det på enkelte plater (2) tilveiebringes et antall i forhold til patens (2) plan innovergående hull (5), og at den enkelte bæredel (3) avstives på en slik måte at den får et i det vesentlige ensartet tverrsnitt over hele sin lengde.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at hullene (5) er sirkulære, og at bæredelene (3) er buet innover mot platestykkene (6).

3- Beslag til utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at det er forsynt med en eller flere skrått nedoverforløpende bæredeler (3) som hver især har et i det vesentlige ensartet tverrsnitt i hele sin lengde. H.

Beslag ifølge krav 3, karakterisert ved at bæredelene (3) er buet innover mot platestykkene (6).

5. Beslag ifølge krav 3 eller H, karakterisert ved at beslagets vertikale platestykke, som tjener til bæring, er anbragt slik at det i det vesentlige befinner seg umiddelbart over bæreorganets spiss, hvorved bærevirkningen kommer til å ligge der hvor godstykkelsen er størst.

6. Beslag ifølge krav 3-5, karakterisert ved at bæredelene (3) er tilveiebragt i innbyrdes avstand langs et strimmelformet platemateriale (fig. 11).