NO762911L - - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for å forsyne flater med et belegg.

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for å forsyne flater med et belegg, dvs. påføringen av en sammenhengende, tett og fremfor alt holdbar film med ønsket tykkelse og Sammensetning

■på forskjellige gjenstanders flater, f. eks. for korrosjonsbe-, skyttelse eller lignende.

Til flatebelegning har man inntil nu i overveiende grad benyttet såkalt våtlakk, dvs. pulverdispersjon med for-skjellig slags oppløsningsmiddel, såsom dispergeringsmidler.

På grunn av de ålment kjente ulemper, blant annet med hensyn til miljøvern, som er forbundet med anvendelsen av oppløsningsmidler og nettopp for tiden kommer stadig mer i forgrunnen, foreligger i de siste par årtier en> bestrebelse på. å gå over til såkalte pulvermalinger som påføres ved hvirvelsintringsmetoden ved hjelp av varmemantelsprøyte eller elektrostatisk pulversprøytning.

Selv om mange av de med våtlakker forbundne ulemper

er bragt ut av verden ved overgangen til pulvermalinger, så er også anvendelsen av pulvermalinger forbundet med visse ulemper og begrensninger, som f. eks. består i at arbeidsstykkenes størrelse er begrenset av muligheten til å føre inn disse i en ovn eller i et pulverlag. Videre er det en ulempe at arbeids-stykkene ofte i sin helhet må oppvarmes til en temmelig høy, for smelting og filmdannelse og i visse tilfeller også fer herding nødvendig temperatur på ca. 200 - 250°C eller i hvert fall på overflaten å motstå en slik temperatur uten kastninger og skader, f. eks. i en brenneovn._ Selvfølgelig må det derved generelt anses å være en ulempe at i hvert fall en og mange ganger til og med to adskilte ovner eller lignende er uomgjengelige.

Som ytterligere ulempe skal dessuten nevnes at man

ved flatebelegning av pulvermalinger i mange tilfeller ikke kan oppnå en tilfredsstillende vedheftning av belegget på arbeids-

stykkets flate samt at man vanligvis ikke eller, bare vanskelig kan utbedre eventuelle skader i belegget.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å tilveie-bringe en fremgangsmåte for belegging av flater, hvor man ikke bare unngår de med anvendelsen av våtlakk forbundne ulemper, men også bringer ut av verden mange av de ved arbeide med pulvermalinger foreliggende begrensninger og ulemper, og hvor samtidig kravene til et dyrt og i mange tilfeller bare stasjonært oppbyg-get apparat kan unngås. Nærmere bestemt skal fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen være gjennomførbar også ambulerende ved hjelp av temmelig enkle og ubetydelige kostnader krevende hånd-apparater.

Den ifølge oppfinnelsen foreslåtte fremgangsmåte for belegging av flater går ut fra anvendelsen av pulver i en flytende bærer, og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved at et gjennom varme filmdannende pulver innføres i bæreren og påføres på flaten som skal behandles under slik varmetilfør-sel at pulverets filmdannelsestemperatur oppnås først når bæreren ved varmetilførselen i største utstrekning er.fordampet fra flaten.

Som flytende bærer benyttes ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis vann, hvorved naturligvis alle med anvendelse av.opp-løsningsmiddel.vanligvis sammenknyttede ulemper unngås.

For påføring av pulverdispersjonen utnyttes fortrinnsvis en såkalt varmemantelsprøytemetode, f. eks. slik som dette lar seg gjennomføre ved hjelp av varmemantelsprøyter, som selges av firmaet "Korel Korrosionsschutz-Elektronik GmbH & Co. KG, Lintorf.

Eksempel 1

2 deler avionisert eller destillert, svakt ammonial-kalisk vann hvori 0,02 % av et ikke-ionisk oksyetyleringsprodukt på fettfri basis med karakter av en alkylarylpolyglykoleter er innført som fuktemiddel blandes med en hurtigrører under tilsetning av 0,8 % av en hydroksyetylcellulose til homogenitet og i tilslutning hertil innrøres i dette produkt 0,5 % butylglykoi.

Deretter indispergeres en del epoksyharpiks/herde-pulver av vanlig.type, f. eks. sådant som benyttes for elektrostatisk flatebelegging (fortrinnsvis et pulver med mindre partik-kelstørrelse enn 80 ym).

Denne dispersjon kan før anvendelsen fortynnes med vann etter behov og ved hjelp av en varmemantelsprøyte påføres til ønsket tykkelse på flaten som skal behandles, f. eks. som korrosjonsbeskyttelse.

Det dreier seg herved om en vannholdig epoksyharpiks/ h.erdepulverdispers j on med tilsatsstof f er som ikke reagerer med pulveret og som etter filmdannelsen i stor utstrekning mister sine egenskaper til dannelse og opprettholdelse av dispersjonen og i gitt tilfelle til temporær filmdannelse. Restene av de samme i den ferdige film tjener bare som fyllmateriale og foreligger i så liten mengde at farvebéstandigheten og glansen på den dannede film praktisk talt ikke avviker fra bestandigheten og glansen til en av tilsvarende pulver bestående, i en ovn herdet film.

Eksempel II

Svarende til eksempel I med unntak av at 0,5 % butylglykol erstattes med 1 % av en vanlig, vannfortynnbar karbamid-harpiks.

Det skal nevnes at butylglykolen, henholdsvis karba-midharpiks tjener som forsjiktdanner sammen med det filmdannende epbksypulver før dettes sintringstemperatur oppnås, nemlig ved at de løser; pulverpartiklene noe og får disse til å klebe.sammen innbyrdes,, slik at pulverpartiklene hefter til flaten og også til hverandre inntil at etter avdunstning av dispersjonsbæreren (vannet), partiklenes sintringstemperatur (smeltepunkt) oppnås og filmdannelsen begynner.

På grunn av temperaturøkningen ved filmdannelsen trer den ikke reaktive butylglykol ut av filmen når den har opp-'fylt sin oppgave. Karbamidharpiksen og også cellulosen bygges inn i filmen. De ikke fordampede rester av fuktemidlet får på grunn av den høye temperatur sin vannoppløselighet redusert og kan til og med få denne egenskap helt ødelagt.

Eksempel III

Som eksempel I', hvorved det istedet for cellulose innføres 1 % leire av montmorrilonitgruppen, bentonit ved inn-' røring i dispersjonsbæreren, vannet for stabilisering av dispersjonen. Etter oppfylling av sin .stabiliseringsoppgave innbygges bentoniten i filmen som fyllstoff.

Eksempel IV

Som eksempel 1, hvorved det istedet for cellulose

innrøres ca. 1 % av en polyaminoamid med et amintall på 83 _ 93

i vannet. Polyaminoamidet har.dispersjonsstabiliserende egenskaper og medtas over sine brodannende grupper i herdingsreaksjonen for det som pulver foreliggende epoksyharpiks/herdesystem ved filmdannelsen.

Eksemplene I - IV vedrører anvendelsen av duroplast-pulver. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan imidlertid med fordel utnyttes også i forbindelse med termoplastiske pulvere, såsom f. eks. aminoundekansyrepulverdispersjoner.

Eksempel V

Avvikende fra eksempel I erstattes butylglykolen med

. 2 % diacetonalkohol... Istedet for epoksyharpiksZherdepulveret indispergeres 1 del av et superpolyamid, såsom en polykondensert aminounekan-syre, i pul-verform med en partikkelstørrelse under 80 ym.

Eksempel VI

Som eksempel I, med unntak av at det i motsvarighet til eksempel IV benyttes 1 % av en'polyaminoamid. - Ved filmdannelsen blir denne i høy grad uoppløselig.

Ved tilsetning av en middelsviskos epoksyharpiks. (i ekvivalent mengde), blir det i dette eksempel mulig samtidig med filmdannelsen å oppnå en brodannelse av dette dispergerings-hjelpemiddel. Tilsetningen skjer kort før anvendelsen og gir dermed en begrenset lagringstid..

Selv om de ovenfor beskrevne belegg har en overordent-lig vedheftning ved arbeidsstykkets flate kan det i visse tilfelle være formålstjenlig ytterligere å forbedre vedheftningen.

Eksempel VII-

Overensstemmende med eksempel VI modifiseres dette for

anvendelse som grunning på følgende måte.

Som polyaminoamid benyttes en sådan med et amintall rundt 200 - 220. I den første- grunning går andelen av termoplastpulver bare opp til 25 % av reaksjonsharpiksen. Før anvendelsen tilsettes til denne dispersjon (emulsjon) den ekvivalente mengde av en i vann 50 prosentig emulgert middelsviskos.epoksyharpiks med et epoksytall rundt 0,53 - 0,55. Denne dispersjon/ emulsjon har på grunn av epoksyharpiks/herdekomponentene en begrenset lagringstid, som imidlertid ved egnet fortynning kan gå opp til flere timer. Blandingen benyttes som en tynn grunning og bringes ved varmetilførsel til geldannelse. av duroplasten.

Ved påføring av en andre film eller ytterligere fil-mer kan man for hver gang øke termoplastandelen i sammenligning med den foregående film, slik at en stadig øket sammensmeltnings-grad av termoplastandelene for den ene på den andre følgende, film fremkommer. Dekkfilmen av ren termoplast treffer da en øvre vedheftningsfilm med en stor andel av smeltbar termoplast.

I vedheftningsfilmen. kan man innføre_aktive pigmenter '

(rustbeskyttelse 1. såvel som vedhef tningsf orsterkere (f. eks. silaneri. for betong etc., og også ledende pigmenter. Da det dreier seg om en dispersjon, kan man i dekkfilmen innføre tri-fluor eller tetrafluoretyler i pulverform med deres*kjente egenskaper til flateforbedring, likesom også andre stoffer.,.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for belegging av flater under anvendelse av pulver i en flytende bærer, karakterisert ved at et ved varme filmdannende pulver innføres i bæreren og påfø-res på flaten som skal behandles under slik varmetilførsel at pulverets filmdannelsestemperatur oppnås først når bæreren ved varmetilførsel i største utstrekning er fordampet fra flaten.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at vann benyttes som flytende bærer.

3. Fremgangsmåte ifølge krav. 1 eller 2, karakterisert ved at pulverdispersjonens påføring på flaten som skal behandles gjennomføres ved hjelp av en i og for seg kjent såkalt varmemantelsprøyte.

'4. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1 - 3> karakterisert ved at i hvert fall temporært smelt-bare eller sinterbare pulver benyttes.

5. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1-4, karakterisert ved at eventuelt nødvendig hjelpe-middel, såsom fuktemiddel og/eller emulgatorer, stabilisatorer, velges slik at den gjennom varmetilførselen til bæreren i hvert fall mister sine tidligere nødvendige egenskaper.

6. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1-4, karakterisert ved at det benyttes et termoplastisk pulver.

7. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1-6, karakterisert ved at det benyttes et pulver som gjennom varmetilførsel- etter sin filmdannende tilstand overgår til en duroplastisk tilstand.

8. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1-7»karakterisert ved at det benyttes et pulver som ved varmetilførsel forandres til sin molekylform, f. eks. mole-kylforstørres eller tverrbindes.

9. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1-8, karakterisert ved at man som vedheftningsgrunn-middel først påfører en dispersjon eller emulsjon av en reaktiv en- eller tokomponentsharpiks, fortrinnsvis på basis^ epoksy/ polyamid i vannholdig medium, hvori også er indispergért en mindre vektandel termoplastisk dekkfilmmateriale i pulverform, fortrinnsvis med en partikkelstørrelse under 80 ym, og at man deretter på dette vedheftningsmiddel påfører en eller flere fil-mer, hvori andelen av termoplastpulver er betydelig øket i sammenligning med vedheftningsgrunnblandingen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at man i vedheftningssjiktet også innfører aktive pigmenter (rustbesky ttelse )., vedhef tningsf orsterkere (f. eks. silanerl for betong, ledende pigment eller_ lignende.

11. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1 - 10j karakterisert ved ' at varmetilførselen eller filmdannelsen alt etter valg av-et pulvermateriale fortsettes for økning av en fortsatt herdning, fullstendig herding eller brodannelse.

12. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1 - 11, karakterisert ved at et pulvermateriale an-vendes, hvis partikkelstørrelse er mindre enn 80 ym for det tilfelle at partiklenes spesifikke vekt ligger på f. eks. størrel-sesordenen 1,2, særlig hvis f. eks. vann benyttes som disperger-ingsmiddel.

13. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av kravene 1 - 12, karakterisert ved at et ikke fraksjonert pulver benyttes, hvis partikkelstørrelse ligger.mellom ca. 0,1 ym og 80 ym..