NO762373L - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse gjelder en forbedring av peristaltiske pumper. Fordelen ved slike pumper gjelder at de har stor utbredelse, særlig innen medisinen. Oppfinnelsen vedrører likeledes anvendelsen av disse pumper

og selve de peristaltiske rør.

Den peristaltiske pumpe som er beskrevet i norsk patent nr. 128.846 presenterer et rør som bare delvis presses sammen av trykklegemene og hvor det således opprettholdes en passasje . I et blodkretsløp utenfor kroppen, tillater denne pumpe at blodet sirkulerer, samtidig som luftbobler som eventuelt tilfeldig vil bli innført, blir holdt tilbake. For å regulere et tverrsnitt av passasjen i flukt med trykkorganene som gjør det mulig å trekke ut luften er det tilstrekkelig å justere motstanden i røret, slik at en større motstand gjør det mulig å redusere passasjens tverrsnitt og motsatt.

En slik pumpe har derfor et stort anvendelsesområde.

Men hvis man skal tilfredsstille kravet til sikkerhet.i disse pumpene er det nødvendig å oppfylle to motstridende betingelser. På den ene side er det nødvendig automatisk å begrense pumpetrykket og på den annen side å redusere utstrømningen som en funksjon avøkende mengde luft som holdes tilbake. Mé"n man anvender vanligvis et peristaltisk rør med gitte egen-skaper (spesielt de som angår tykkelse og styrke i det elastiske materiale) og en hastighet på pumpen som er bestemt som en funksjon av den tillatelige mengde hemolyse.

Hvis trykktapene i kretsen blir større enn forut-satt, kan man bare under visse betingelser øke det maksimale transporttrykk i pumpen. For å oppnå dette, må man øke spenningen i det peristaltiske rør, noe som reduserer tverrsnittet for passasjen i trykklegemenes nivå. Man bremser således tilbakeføringen av luft i motstrøm i presslegemets nivå,

noe som medfører risiko for å fremtvinge en medrivning av luftbobler i blodet som føres tilbake til pasienten.

Denne risikoen er så meget desto større som trykktapene i kretsen utenfor legemet ved komprimering av pumpen er blitt meget høyere, noe som gjør det nødvendig å holde en meget stor spenning på det peristaltiske rør.

På den annen side vil en forbedring i evnen

til å holde tilbake luft kunne oppnås ved å redusere enten hastigheten på pumpen eller spenningen på det peristaltiske rør. I disse to tilfeller vil transporttrykket i pumpen bli mindre, noe som kan føre til at det blir redusert til verdier som ligger under det man ønsker.

Man kan således konstatere at pumper ifølge tidligere teknikker, såvel i fremstilling som i anvendelse,

må forsøke å oppnå et kompromiss mellom disse to motstridende betingelser for å få et tilfredsstillende sikkerhetsnivå.

Foreliggende oppfinnelse har til formål å fremstille én peristaltisk pumpe, slik at de ulemper man tidligere har funnet og som spesielt ikke krever et slikt kompromiss.

Oppfinnelsen vedrører likeledes en peristaltisk pumpe som kan transportere en væske og holde tilbake en gass, uansett hvilket aksialtrykk som virker på røret, hvilken belastning som utøves på dette av rullene eller tappene og/eller drivhastigheten på rullene eller av den belastning som ut-øves av statoren på røret.

Oppfinnelsen har til formål å forbedre sikkerheten ved et blodkretsløp utenfor kroppen, som anvender peristaltiske pumper men som er uten spesielle detektorer for bobler, noe som er vanlig ved de kretsløp som anvendes f.eks. ved kunstige nyrer.

Man har oppdaget og dette er formålet med den foreliggende oppfinnelse, en peristaltisk pumpe utstyrt med minst et peristaltisk rør,karakterisert vedat det nevnte rør er utstyrt med innretninger som begrenser rørets lukning uavhengig av fysiske og/eller mekaniske belastninger som det utsettes for.

De peristaltiske pumper ifølge oppfinnelsen

kan være slike hvor de innretninger som er knyttet til det peristaltiske rør og som begrenser rørets lukning, er plasert på den indre overflate i røret eller på den ytre overflate i veggen i det peristaltiske rør.

Det peristaltiske rør kan således f.eks. være utstyrt med minst en langsgående kanal eller langsgående ribbe på sin indre vegg. Den kan likeledes f.eks. på den ytre overflate av veggen være uts tyrt med minst en langsgående ribbe eller minst en langsgående, fremspringende kant.

Ved "indre overflate" i veggen i det peristaltiske rør forstår man den overflate som i det indre begrenser veggen og som er i kontakt med væsken som drives av den peristaltiske pumpe.

Ved "ytre overflate" i veggen i det peristaltiske rør, forstår man i det etterfølgende en reell og/eller fiktiv overflate som i det ytre begrenser en vegg med konstant tykkelse og likeledes ved minimal tykkelse på veggen i det nevnte rør og denne ytre reelle og/eller fiktive overflate er ikke i kontakt med væsken som drives fra pumpen. I de etterfølgende tegninger er en fiktiv ytre overflate fremstilt med stiplede linjer.

Ved "lukning" furstår man den totale lukning av

et rør. Pumpen ifølge oppfinnelsen er utstyrt med innretninger som begrenser lukningen av et peristaltisk rør, dvs. innretninger som begrenser lukningen av røret, når dette utsettes for trykkorganer, noe som kan være de langsgående trykk i røret og/eller det trykk som utøves på dette av trykkorganene som f.eks. ruller eller tapper eller også trykket som utøves av statoren i røret.

Det blir av denne grunn igjen en passasje i høyde med trykkorganene og denne passasje gjør det mulig å føre luften tilbake i motstrøm.

Siden pumpen ifølge den foreliggende oppfinnelse aldri er lukket, uansett hvilke fysiske og/eller mekaniske påkjenninger de peristaltiske rør utsettes for. Det minimale tverrsnitt i passasjen bestemmes dels for å gjøre det mulig å føre det tilbake men også for å hindre tilbakeløp av væsken når pumpen ikke virker. Forholdet mellom det loddrette tverr snitt i passasjen og det loddrette tverrsnitt i selve ledningen i det peristaltiske rør i hvile ligger vanligvis mellom 1 og 1 og fortrinnsvis mellom 1 og lo.000 20 " 1 . Dette forholdet bestemmes f.eks. eksperimentelt unSår hensyntagen til de forskjellige betingelser som er tilstede og spesielt til hastigheten på den væsken som skal pumpes. Forholdet må dessuten økes når viskositeten i væsken blir høyere.

Den foreliggende oppfinnelse forstås lettere ved hjelp av de vedheftede tegninger, som illustrerer forskjellige utførelser av peristaltiske rør for peristaltiske pumper ifølge oppfinnelsen. De forskjellige utførelser er gitt som eksempler og er ikke begrensende og de er gjengitt uten en bestemt målestokk. Fig. 1 er' et tverrsnitt av en første utførelse av et peristaltisk rør i hvile. Fig. 2 er et tverrsnitt av et rør ifølge fig. 1 som er presset mot en valse. Fig. 3 er et tverrsnitt av en annen utførelse av et peristaltisk rør i hvile. Fig. 4 er et tverrsnitt av et rør ifølge fig. 3, som er presset sammen mot en rulle. Fig. 5 er et tverrsnitt av en tredje utførelse av et peristaltisk rør som er presset sammen mot en valse. Fig. 6 er et tverrsnitt av en fjerde utførelse av et peristaltisk rør som er presset sammen mot en rulle. Fig. 7 er et tverrsnitt av en femte utførelse for et peristaltisk rør som er presset sammen mot en rulle. Fig. 8 er et lengdesnitt langs A av et peristaltisk rør ifølge fig. 2. Fig. 9 er et tverrsnitt av en sjette utførelse av et peristaltisk rør i hvile. Fig. 10 er et tverrsnitt av et rør ifølge fig. 9 presset sammen mot en rulle. Fig. 11 er et tverrsnitt av en syvende utførelse av et peristaltisk rør i hvile. Fig. 12 er et tverrsnitt av et rør ifølge fig. 11 presset sammen mot en rulle. Fig. 13 er et tverrsnitt av en åttende utførelse av et peristaltisk rør i hvile. Fig. 14 er et tverrsnitt av et rør ifølge fig. 13 presset sammen mot en rulle, hvor to deler av røret i forhold til rullen er vist i fig. 14A, 14B. Fig. 15 er et tverrsnitt av en niende utførelse av et peristaltisk rør i hvile. Fig. 16 er et tverrsnitt av røret ifølge fig. 15 presset sammen mot en rulle, hvor to stillinger av røret i forhold til -rullen er vist i fig. 16A og 16B. Fig. 17 er et tverrsnitt av en tiende utførelse av et peristaltisk rør i hvile. Fig. 18 er et tverrsnitt av et rør ifølge fig.17 presset sammen mot en rulle, hvor tre stillinger av rørt i forhold til rullen er vist i fig. 18A, 18B og 18C. Fig. 19 er et tverrsnitt av en ellevte utførelse av et peristaltisk rør i hvile. Fig. 20 er et tverrsnitt av røret ifølge fig.19, presset sammen mot en rulle. Fig. 21 er et tverrsnitt av en tolvte utførelse av et peristaltisk rør i hvile. Fig. 22 er et tverrsnitt av røret ifølge fig. 21 presset sammen mot en rulle.

De forskjellige utførelser av peristaltiske rør til peristaltiske pumper ifølge den foreliggende oppfinnelse og beskrevet i det etterfølgende, kan utføres i forskjellige materialer som på en gang er myke og elastiske, opake eller ikke. For peristaltiske pumper som anvendes i medisinen, kan de peristaltiske rør eventuelt på sine indre overflater og eventuelt på sine ytre overflater være utstyrt med et belegg av et materiale som er tilpasset de biologiske væsker som skal strømme gjennom dem. De kan spesielt være belagt med et tynt belegg av silikonelastomer, spesielt ved en fremgangsmåte som er beskrevet i fransk patent nr. 2.126.573.

For å fremstille peristaltiske rør, anvendes natur-gummi eller syntetisk gummi, pojyrvinylklorid, polyuretan og man foretrekker alltid å anvende silikonelastomere som på samme tid er myke. og elastiske, tette overfor væsker og

biologisk forenlige.

De peristaltiske pumper ifølge oppfinnelsen som er utstyrt med peristaltiske rør, hvor innretningene som begrenser deres lukning er plasert på den indre overflate av rørveggen beskrives først. Figurene 1 til 8 illustrerer nærmere bestemt forskjellige utførelser av slike peristaltiske rør.

I fig. 1 ser man et peristaltisk rør 1, i elastisk materiale, f.eks. en silikonelastomer, som i hvilestilling beskriver en sylindrisk ledning 2, med f.eks. et sirkulært tverrsnitt. Det ytre profil i rørtverrsnittet 1

kan også være stort sett sirkulært i hvilestilling, men dette er ikke kritisk. Ifølge oppfinnelsen er en langsgående kanal 3, med et stort sett konstant tverrsnitt, f.eks. i halvsirkel-form plasert i den indre overflaten 49, og anbragt i vegg-materialet 20, i det peristaltiske rør 1 slik at det står i forbindelse med ledningen 2.

Periodisk vil en av .tappene eller rullene 4

i pumpen gradvis presse- sammen det peristaltiske rør som i tverrsnitt etterhvert får den form som er vist i fig. 2.

Rørene er elastiske og vil deretter ha en tendens til å ta tilbake den form det hadde i hvilestilling.

I peristaltiske pumper av kjent type og likeledes ved pumper ifølge oppfinnelsen, vil tverrsnittet av ledningen 2, vanligvis ha en form som en manual, med utbuktninger i endene og mer sammenpresset på midten, sålenge sammenpressingen av røret er partiell, men i kjente pumper vil tverrsnittet for passasje i ledningen 2 reduseres til åpningene 5 og 6f når presset på røret mot rullene når sin maksimale verdi. Tverrsnittet av denne reståpning er vanligvis meget liten og i praksis lik null, men det varierer meget med belastningen på det peristaltiske rør og en økning av denne belastning kan lukke pumpen.

I motsetning til dette viti en pumpe ifølge oppfinnelsen kanalen 3, forbli åpen uansett graden av belastning på det peristaltiske rør dvs. uansett hva det langsgående trykk på røret er og/eller trykket av valsen eller statoren på røret. Følgelig er pumpen ifølge oppfinnelsen aldri lukket uansett hvilke fysiske og/eller mekaniske belastninger som det peristaltiske rør ursettes for.

Virkningen av pumpen ifølge oppfinnelsen frem-går klart av fig. 8. Bare de øvre deler av pumpen som tilsvarer et rørstykke mellom innsugnings- og komprimerings-åpningen i røret er vist, og det peristaltiske rør har form som en omvendt U. Rullen 4 beveger seg både i pilens retning F når den beveger seg rundt pumpens rotasjonsakse og den dreier også rundt seg selv så å si uten: friksjon i kontakt med det peristaltiske rør.

Væsken forskyves derfor fra innløpet 7 mot ut-løpsåpningen 8 i det peristaltiske rør. Deri luft som har vært tilstede i væsken vil bli igjen i sonen 9 i den øvre del av pumpen inne i det peristaltiske rør. Luftbobler som trekkes mot utløpsåpningen kan stige fra sonen 9 gjennom kanalen 3.

Det er derfor mulig å holde tilbake luft som er fanget i den peristaltiske pumpe, uavhengig av det anvendte trykk, belastningen som utøves av tappene eller rullene på

det peristaltiske rør eller den hastighet disse beveger seg med. Man kan derfor med full sikkerhet regulere kompresjons-trykket og volumet for pumpen til alle ønskede verdier.

Formen på kanalens tverrsnitt er kritisk. Bredden og dybden på kanalen velges vanligvis slik at dybden er mellom tredjeparten og fem ganger dybden. Fortrinnsvis er bredden på kanalen mellom en ganger og tre ganger dybden på kanalen. Veggene i kanalen er vanligvis skåret inn i den indre overflate 49, i veggen 20 i ledningen 2, på det peristaltiske rør slik at vinkelen alfa ligger mellom 45 og 90°, (fig. 1).

Videre er det viktig at kanalen står i forbindelse med ledningen 2, i det peristaltiske rør, i en bredde som er mer enn halvdlen av den maksimale bredde av kanalen .

Videre er det en fordel av fremstillingsmesige grunner at kanalen strekker seg i hele lengden på det peristaltiske rør, men i visse tilfeller kan den bare strekke seg over den del av det peristaltiske rør som påvirkes av tappene eller rullene.

For å få en tilstrekkelig stor passasje kan det være en fordel i visse tilfeller å dele opp kanalen 3 i flere like kanaler. Man kan f.eks. plasere opptil fem langsgående, stort sett parallelle kanaler , uten at dette antall er begrensende.Disse kanalene er fortrinnsvis skåret ut i den delen av veggen i det peristaltiske rør som ikke er i kontakt med tappene eller rullene. Profilene på tappene eller rullene er vanligvis ...ikke kritisk og man kan anvende mekaniske elementer av kjent type.

Fig. 3 viser en annen fremgangsmåte for å fremstille et peristaltisk rør. Dette peristaltiske rør er utstyrt med to parallelle kanaler 9 og 10 som er lik hverandre, og som tilsvarer den forangåénde kanal 3. De er plasert diametralt mot hverandre og det peristaltiske rør er fortrinnsvis presset sammen langs disse to kanaler som vist i fig. 4. Veggen i det peristaltiske rør er gjort tynnere på det nivå hvor sammenpressingen finner sted og som fører til mindre motstand , mindre slitasje og lengre leve-tid. HVTis man ønsker dette, kan man også presse sammen røret på en slik måte at de to kanalene kommer like overfor hverandre.

Man kan naturligvis kombinere de innretninger

som er vist i fig. 2 og 4 med tre kanaler eller flere. Enn tredje fremgangsmåte for å fremstille et peristaltisk rør er vist i fig. 5. Dette peristaltiske rør 1 er utstyrt ikke med langsgående kanal, men med en langsgående ribbe 11.

Denne ribben 11 vil når den kommer i kontakt med den indre overflate 49, på den motsatte side av det peristaltiske rør skape på hver side av seg to passasjer 12, og 13, som tilsvarer de passasjer som skapes av kanalen 3, i det peristaltiske rør vist i fig. 1 og 2.

En fjerde fremgangsmåte for å fremstille et peristaltisk rør for pumper ifølge oppfinnelsen, er vist i fig.6; Minst en stav som f.eks. kan være bøyelig og som f.eks. kan

ha et sirkulært tverrsnitt 14, er plasert inne i det peristaltiske rør. Den består fortrinnsvis av det samme materiale som røret og er festet til dette på minst ett punkt i innløps-enden og fortrinnsvis i begge ender på i og for seg kjent måte, f.eks. ved termosveising.

I de tilfeller hvor det dreier seg om et peristaltisk rør som er utsatt for strekk, er stangen fortrinnsvis noe lengre enn røret mellom tilknytningspunktene slik at tverrsnittet ikke reduseres når røret strekkes.

I den utførelse som er nevnt foran, skaper staven to langsgående passasjer 12 og 13 som tilsvarer passasjen som skapes av kanalen 3. Denne utførelsen gjør det mulig å anvende standardrør .

En variant av denne utførelse består iåf.inn-føre i det peristaltiske rør i en del av dets lengde en stiv eller halvstiv stav i form av en sirkelbue, vanligvis en halv-sirkel ,hv.or::diameteren gjør det mulig at den kan omsluttes av trykkorganene i den peristaltiske pumpen av roterende type som skal benyttes. Den spesielle formen på staven gjør det mulig for den å bli holdt på plass av den peristaltiske pumpe, uten at det er nødvendig å feste den til det peristaltiske rør.

I enkelte peristaltiske pumper, kan det være

en fordel å holde røret inne i et fast hus, noe som vanligvis

<

kalles en stator. For dette formål er det peristaltiske rør på utsiden utstyrt med en styrekamr.15, som passer inn i en tilsvarende utskjæring i statoren. Ifølge oppfinnelsen og som vist i fig. 7, kan man anvende et rør som f.eks. består av en elastomer plate, hvor de to langsgående kanter er brettet kant i kant og forseglet. 16. De motstående, avrundede kanter 17 og 18 begrenser i den indre overflate 49 av røret 1 en kanal med et triangulært tverrsnitt som skaper en langsgående passasje 19 når det peristaltiske rør presses sammen.

De peristaltiske pumper ifølge oppfinnelsen er utstyrt med peristaltiske rør med innretninger som begrenser deres lukning, som er plasert på den ytre overflate av veggen i det peristaltiske rør er beskrevet i det etterfølgende. Figurene 9 til 20 illustrerer nærmere bestemt forskjellige ut-førelser av slike peristaltiske rør.

Det peristaltiske rør 1, ifølge en utførelse vist i hvilestilling i fig. 9, begrenser en ledning 2 som har et stort sett sirkulært tverrsnitt. Røret har en vegg 20

med stort sett konstant tykkelse, og den ytre profil av tverr-

snittet av røret 1 i hvile er likeledes stort sett sirkulær.

Det peristaltiske rør 1, ifølge den forelig-

gende oppfinnelse har på sin ytre overflate 21, en langsgående ribbe 22, langs en av rørets generatriser med et stort sett, konstant tverrsnitt, som f.eks. kan være halvsirkelformet.

Periodevis vil en av tappene eiler rullene 4

i den peristaltiske pumpe gradvis presse sammen det peristaltiske rør 1, som får en form som er vist i fig. 10. Røret som er utført i elastisk materiale vil etterpå ta tilbake den form det hadde i hvilestilling.

Den langsgående ribbe 22, vil under sammenpressingen av det peristaltiske rør 5, føre til en hevning av veggen 20 i røret 1 på hver side av ribben 22, noe som forhindrer at røret lukkes ved at det skapes to passasjer 23

og 24 i form av en spole.

Det er en fordel at disse peristaltiske rør

ifølge denne sjette fremgangsmåte for å fremstille dem^orienteres når det plaseres rundt trykkorganene i den peristaltiske pumpe,dvs. det er en fordel at ribben 22, er i kontakt med tappene eller rullene som vist i fig. 10.

Man kan fremstille peristaltiske rør som har

flere ribber. Den syvende fremgangsmåte for å utføre disse er vist i fig.11 og 12. Det peristaltiske røret ifølge den foreliggende oppfinnelse som er vist i tverrsnitt og i hvilestilling i fig. 11 og sammenpresset i fig. 12, tilsvarer det peristaltiske rør som er beskrevet foran. Dsjt har på den ytre overflaten seks ribber som f.eks. 25 og 26, med halv-sirkulært tverrsnitt og i lik avstand fra hverandre. Det er ikke nødvendig å orientere et slikt peristaltisk rør når det plaseres i kontakt med trykkorganene. Når tappene eller rullene 4 i den peristaltiske pumpe giradviis presses sammen til peristaltiske rør vil minst to ribber 25, og 2 6 være i kontakt med - rullen 4, og mellom ribbene skapes en avbøyning av veggen 2 0 som fremstiller en passasje 27 som hindrer lukning av det peristaltiske rør.

Tverrsnittet i ribbene som er plasert på den ytre overflaten:., i to utførelser .av de peristaltiske rør, behøver ikke være halvsirkelformet. Ribbene eller ribben kan ha et tverrsnitt som et trapes, en trekant, eller tverrsnittet kan være kvadratisk eller rektangulært. Man kan også på den ytre overflate av det sammenpressede peristaltiske rør ha ribber med forskjellige tverrsnitt.

Antallet ribber er ikke kritisk, men et .høyt antall har en tendens til å redusere rørets mykhet. Det synes som om fem langsgående ribber som stort sett er parallelle er passende, uten at man er begrenset til dette,antall.

Det er ikke nødvendig at ribbene er i lik avstand fra hverandre på den ytre overflate i det peristaltiske rør. Det er imidlertid en fordel at en del av den ytre overflate i det peristaltiske rør som kommer i kontakt med trykkorganene har minst en ribbe.

Det peristaltiske rør lJ.ifølge en åttende fremgangsmåte for å utføre dette, består av minst en langsgående fremspringende kam, som stort sett går langs rørets generatrise. Røret vist i figurene 13 og 14 A og B har to langsgående fremspringende kanter 28 og 29 f.eks. plasert diametralt overfor hverandre. Figurene 14A og 14 B viser som eksempel to. relativt forskjellige stillinger av rullen/det peristaltiske rør. Ifølge fig. 14A vil de fremspringende kanter på grunn av sin bredde 30, og sin tykkelse som er større enn tykkelsen i veggen 20, i røret 1, føre til at de gjør motstand mot lukkingen av røret når det presses sammen av rullene 4 og danner to passasjer 31 og 41 . Ifølge fig. 14B spiller den fremspringende kant 28 en tilsvarende rolle som ribben 22 i røret ifølge fig. 9.

Det peristaltiske rør 1 ifølge en niende ut-førelse er vist i fig. 15 og 16A og B og røret har et tverrsnitt og en ytre profil som er ellipsoidal. Langs ellipsens store akse har veggen 32 og 33 en tykkelse som er større enn tykkelsen i det peristaltiske rør ellers og som virker som langsgående fremspringende kanter med halvmåheformet tverrsnitt på den ytre, overflate 21 i det peristaltiske rør 1.

Den store tykkelsen i veggen ved 32 og 33 vil forhindre at røret lukkes når det presses sammen av rullen 4 og det vil dannes to passasjer 34 og 42 som vist i fig. 16A. Også ved den plasering som er vist i fig. 16B dannes det to passasjer.

Det peristaltiske rør 1 etter en tiende ut-førelse er vist i fig. 17 og 18 A, B og C består av en led-

ning 2 som stort sett er sylindrisk og som har et tverr-

snitt med en ytre profil som også er sirkulær. De sylindriske overflater som begrenser veggen i røret er ikke koaksiale og veggeni i røret har derfor ikke konstant tykkelse, men er utstyrt med en tykkere sone 35, og en tynnere sone 36.

Den innretning som forhindrer sammenpressing

av et slikt peristaltisk rør, består av en fremspringende kant med et tverrsnitt som en halvmåne mellom den ytre overflate 21, av røret (denne overflaten er her praktisk talit fiktiv) og en sylindrisk, ikke koaksial overflate som begrenser den ytre overflate av røret. Den tykke sonen 35, i veggen 20 forhindrer at røret presses sammen når det utsettes for press av rullen 4, Ved de passeringer av rullen og rørét:.--som er vist i fig. 18A og C dannes det to passasjer 37 og 43.

Ifølge den stilling som er vist i fig. 18B dannes der en passasje 44.

Det peristaltiske røri etter den ellevte fremgangsmåte for dets utførelse er vist i fig. 19 og 2o som viser en ledning 20 som er sylindrisk og en vegg 20 som i tverr-

snitt har et profil som er polygonalt og som stort sett er kvadratisk. Den ytre overflate 21 er også i denne utførelse faktisk talt fiktiv og de fremspringende kanter har et tverrsnitt i form av et krumt triangel. Veggen 2o i røret 1 har ikke konstan± størrelse, idet den er tykkere i kantene av prismen som vist ved 38. Disse sonene med større tykkelse forhindrer lukning av røret når det utsettes for sammenpressing av rullene 4 og det dannes to passasjer 39 og 40 .

Det peristaltiske rør kan ha tre langsgående fremspringende kanter i form av et krumt triangel, hvor røret i tverrsnitt vil ha en profil som stort sett er triangulær.

Detcperistaltiske rør 1, etter den tolvte utførelse er vist i fig. 21 og 22 og består av en ledning 2 med et elip - tisk tverrsnitt - og en vegg 20, som i snitt har en profil som stort sett er elliptisk og hvor veggen 20 har en større tykkelse langs den lille aksen enn langs den store aksen»i ellipsen. Veggen i det peristaltiske røret har således ikke en jevn tykkelse og sonene med større tykkelse 45 og 46, tilsvarer fremspringende kanter plasert i den ytre overflate 21, som i dette tilfelle stort sett er fiktiv. Røret 1, presset sammen av rullene 4, lukkes ikke og det dannes to åpninger 47 og 48.

For å lette fremstillingen strekker de innretninger som begrenser lukningen av det peristaltiske rør og som er plasert på den ytre overflate av disse, seg fortrinnsvis langs hele lengden av det peristaltiske rør og det peristaltiske rør kan således tilveiebringes ved ekstrudering.

I visse tilfelle kan disse innretninger bare strekke seg over den delen av det peristaltiske rør som påvirkes av tappene eller rullene.

De peristaltiske pumper ifølge oppfinnelsen som er utstyrt med peristaltiske rør hvor de innretninger som begrenser rørenes lukning er plasert på den ytre overflate av veggen i det peristaltiske rør, som beskrevet ovenfor, har en indre overflate som er sylindrisk med en direktrise i form av en lukket kurve uten infleksjonspunkt, f.eks. i de fleste tilfeller sirkulær. Det er derfor enkelt å knytte en slik pumpe til væskeledninger ved hjelp av forbindelsesstykker med en ytre overflate som er sylindrisk med en direktrise i form av lukket kurve, uten infleksjonspunkt, f.eks. i de fleste tilfeller sirkulær. Man kan også lett anvende tilknytningsstykker som på sin ytre overflate har en eller flere kraver som er plasert loddrett på tilknytningsstykkets akse.

Uten å gå utenom oppfinnelsens ramme kan man kombinere to eller flere av de utførelser som er beskrevet ovenfor, som bare er gjengitt som eksempler og som ikke er begrensende.

Pumpen ifølge oppfinnelsen har flere fordeler. På den ene side har den en større funksjonssikkerhet i forhold til kjente pumpetyper. Den holder tilbake luft som finnes i en væske, uansett hva trykket i røret måtte være, hvilken belastning som utøves av rullene eller hvilken hastighet rullene beveger seg. Den gjør det derfor mulig å unngå at der anvendes en detektorinnretning for luftbobler med full sikkerhet. Kapasiteten i pumpen reduseres gradvis som en funksjon av luftvolumet som holdes tilbake og det er nødvendig med en periodisk rensning hvis dette er nødvendig.

På den annen side er anvendelsen meget for-enklet, siden man kan regulere trykket i røret, belastningen på rullene og/eller drivhastigheten uten å beskjeftige seg med den tilbakeholdte luft.

Videre vil ved visse utførelser som man har sett, en stedvis fortynning av rørveggen gjøre det mulig å begrense belastningene og derfor øke levetiden og sikkerheten for pumpen og ved andre utførelser har den fordeler ved at den tillater en tilstrekkelig tetthet mellom endene i det peristaltiske rør og de sylindriske tilknytningsstykker, uten å gjøre det nødvendig å anvende tetningsmidler.

Fremstillingen av pumpen ifølge oppfinnelsen

er meget enkel, idet den stort sett begrenser seg til fremstillingen av et- passende peristaltisk rør. Derfor kan rørene ifølge oppfinnelsen , og dette er en meget stor fordel, ut-styres med mekaniske innretninger for peristaltiske pumper av kjent type. De kan f.eks. benytte pumper med tapper eller ruller, roterende eller ikke roterende som virker ved sammenpressing eller ved strekk, utstyrt med et rør eller flere i parallell, innretninger for å styre røret o.s.v., hvor rørene vanligvis har form av en omvendt U.

Pumpen ifølge oppfinnelsen anvendes for flere forskjellige formål. Innenfor medisinen kan den med fordel anvendes for kretsløp for blod utenfor kroppen, spesielt ved kunstige nyrer eller hjerte- lungemaskiner.

Claims (20)

1. Peristaltisk pumpe utstyrt med minst ett peristaltisk rør,karakterisert vedat det nevnte rør er utstyrt med innretninger som begrenser rørets lukning, uavhengig av fysiske og/eller mekaniske belastninger som røret utsettes for.

2. Pumpe ifølge krav 1,karakterisertved at det peristaltiske rør på sin indre overflate i veggen er utstyrt med minst en langsgående krave.

3. Pumpe ifølge krav 1,karakterisertved at det peristaltiske rør på den indre overflate av rør- veggen er utstyrt med minst en langsgående ribbe.

4. Pumpe ifølge krav 1,karakterisertved at en stav strekker seg langsgående inne i det peristaltiske rør ihvertfall i den delen av røret som utsettes for påvirkning av trykkorganer.

5. Pumpe ifølge krav 4,karakterisertved at staven er stiv eller halvstiv og at den har form av en sirkelbue.

6. Pumpe ifølge krav 4,karakterisertved at staven er bøyelig og er festet til det peristaltiske rør minst,på ett punkt motstrøms i forhold til trykkorganene.

7. Pumpe ifølge krav 1,karakterisertved at det peristaltiske rør består av en plate av elasto-mermateriale, hvor de to langsgående kanter er brettet kant mot kant og forseglet for.derved å danne en ytre styrékam.

8. Pumpe ifølge krav 2,karakterisertved at den har minst to identiske parallelle kanaler og hvor disse kanalene er plasert diametralt overfor hverandre og ved at veggen i røret er redusert langs kanalene.

9. Pumpe ifølge krav 1,karakterisertved at de nevnte innretninger er plasert på den ytre reelle og/eller fiktive overflate i veggen i det nevnte rør.

10. Pumpe ifølge krav 9,karakterisertved at de nevnte innretninger består minst av en langsgående ribbe, plasert på den ytre overflate av veggen i det nevnte rør.

11. Pumpe ifølge krav 9,karakterisertved at de nevnte innretninger består minst av en langsgående fremspringende kant plasert på den ytre overflate av veggen i det nevnte rør.

12. Pumpe ifølge krav 11,karakterisertved at de nevnte innretninger består av langsgående, fremspringende kanter med et tverrsnitt i form av en halvmåne og hvor det peristaltiske rør har et tverrsnitt og en ytre profil som er ellipsoidal.

13. Pumpe ifølge krav 11,karakterisertved at de nevnte innretninger består av en langsgående fremspringende kant med et tverrsnitt i form av en halvmåne som ligger mellom den ytre overflate i røret og en sylindrisk ikke-koaksial overflate.

14. Pumpe ifølge krav 3,karakterisertved at de nevnte innretninger består av minst tre langsgående fremspringende kanter med et tverrsnitt i form av et krumt triangel og hvor røret har et tverrsnitt med en ytre profil som er polygonal.

15. Peristaltisk pumpe ifølge hvilket som helst av kravene 1-14,karakterisert vedat den anvendes for å sirkulere blod utenomrkroppen.

16. Peristaltisk rør,karakterisertved at det er utstyrt med innretninger som gjør at når det nevnte rør blir presset sammen på tvers, gjenstår det minst en passasje hvor forholdet mellom det loddrette tverrsnitt i passasjen og det loddrette tverrsnitt av røret i hvilestilling, ligger mellom y-Q— og io"^ooo *

17. Peristaltisk rør ifølge krav 16,karakterisert vedat innretningene er plasert på den indre overflate i det nevnte rør.

18. Peristaltisk rør ifølge krav 16, k a r a k-teriseert ved at innretningene er plasert på den ytre reelle og/eller fiktive overflate av det nevnte rør.

19. Peristaltisk rør ifølge hvilket som helst av kravene 16 til 18,karakterisert vedat det er fremstilt av en silikon elastomer.

20. Peristaltisk rør ifølge hvilket som helst av kravene 16 til 19,karakterisert vedat det på den indre og/eller den ytre overflate er belagt med et tynt belegg av silikon elastomer.