NO761301L - - Google Patents

Abstract

Osongenerator og fremgangsmåte til fremstilling av oson.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører osonsyntese. Den frembyr en ny fremgangsmåte og en generator for fremstilling av oson fra en oksygenholdig gass på kontinuerlig måte, slik det kreves for mange oksydasjonsformål i industrien, f.eks. ved fremstilling av peroksyder og organiske syrer, behandling av kommunalt kloakkvann og produksjonsavfall, desinfeksjon i stor målestokk og luktkontroll, bleking og behandling av drikkevann.

Skjønt det er kjent forskjellige teknikker for fremstilling av oson i laboratoriemålestokk, er det ålment anerkjent at elektrisk korona er mest velegnet for industriell osonproduk-sjohj vanligvis ved "stille utladningsmetode". Osongeneratorer som arbeider etter dette prinsipp omfatter som regel to elektroder (eller flere slike elektrodesett), hvorav minst en er dekket med en dielektrisk plate for begrensning av et utladningsrom. Elektrodene er tilknyttet et potensial som produserer en elektrisk strøm som ledsages av et blasst blåaktig-fiolett lys i utladningsrommet. Oksygen eller en gass blandet med oksygen strømmer gjennom utladningsrommet hvor kollisjon med prellende elektroner skaper den nødvendige energi for osondannelse. Den dielektriske plate fordeler og stabiliserer utladningen og hind-rer derved gnistdannelse. Konvensjonell osonproduksjon er en funksjon av forskjellige variabler, inklusive strømningshastig-heten av de passerende gasser, størrelsen og frekvensen av den nærværende spenning mellom platene og gassens trykk, temperatur og sammensetning.

Utnyttelsen av den elektriske kraft har vært lav hos de kjente osongeneratorer. Ettersom kraftomkostningene utgjør en av hovedomkostningene ved osonproduksjonen, vil enhver effekt-økning være av betydning. Normalt er utnyttelseseffekten av tilført kraft bare ca. 10 De øvrige 90 % av den tilførte energi omdannes til varme som nedbryter oson og reduserer effekten. Et hovedformål ved foreliggende oppfinnelse er å unngå o.sonnedbrytning.

I osongeneratorer kan varmeproblemet delvis løses ved vannavkjøling.• Slik kjøling har dog bare.begrenset effekt, idet den bare kjøler ved en overflate og ikke i midten av utladningsrommet. Vannkjøling er også upraktisk for en ikke jordet

elektrode.

Utvinningen av ny-generert oson fra en koronagenerator kan oppnås' på forskjellige måter. En av de mer fremgangs-rike metoder omfatter bruk av et selektivt adsorberingsmiddel som fjerner oson fra avløpsgassen.

En adsorbsjonsenhet for gjenvinning av oson og resirkulering av oksygen er omtalt i US-patentskrift 2.872.397 (Kiffer). Ifølge denne fremgangsmåte omdannes oksygen til oson i en elektrisk utladningsreaktor og den resulterende gassblanding som inneholder en hovedfraksjon oksygen og en mindre frak-sjon oson, ledes gjennom et lag av adsorberende partikler, som silikagel. Osonet absorberes av silikagelen og det gjenværende oksygen ledes gjennom laget for gjenvinning og resirkulering. Resirkuleringsstrømmen suppleres kontinuerlig eller periodevis med oksygen i en mengde som kompenserer den oksygenmengde som omdannes til oson i generatoren. Vanligvis benyttes et til-strekkelig antall adsorbsjonsenheter,- slik at den osonholdige gass kan ledes til en annen enhet når den adsorberende silikagel i et kar når metningspunktet for sin osonkapasitet. Mens den osonholdige, oksygenrike strøm fra osongeneratoren behandles i den andre adsorbsjonsenhet, fjernes osonet i første enhet fra adsorberingsmidlet ved bruk av en strippegass som luft, nitrogen eller en annen tynnende gass, som virker som bærer for osonet. Dette resulterer i en sikker osonbærer-gassblanding som egner seg for etterfølgende kjemisk reaksjon uten den eksplosjonsfare som ligger latent i oksygen-oson-blandinger. Adsorbsjonstempe-raturene kan ifølge de kjente fremgangsmåter ligge rundt -80°C til +20°C. Ettersom silikagelens adsorbsjonsevne avtar merkbart etter hvert som temperaturen nærmer seg omgivelsens temperatur, har man benyttet seg av frysekjølihg for å øke sjiktets kapasitet. Det er også kjent at osonets likevekt mellom adsorberingsmidlet og gassfasen er en funksjon av osonets partialtrykk. Følgelig har man ved kjente forsøk med bruk av silikagel som adsorbsjonsmiddel i osonsyntese foretrukket høye 0j-konsentrasjoner i høyt trykk og lave temperaturer.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt et system for fremstilling av oson som omfatter en fremgangsmåte og en generator for å lede en oksygenholdig gass gjennom osongenerator-systemet mens gasstrømmen bringes i kontakt med et fast adsorberingsmiddel i osongeneratoren for adsorbering og fjerning av oson.

Oppfinnelsen går ut på å tilveiebringe et nytt oson-fremstillings- og gjenvinningssystem og en driftsprosess som omfatter midler for å lede oksygenholdig gass gjennom en elektrisk korona for osonsyntese, mens gasstrømmen er i kontakt med en silikagel in situ for adsorbering av osonet og gjenvinning av en oksygenrik gasstrøm. Systemet omfatter også resirkulering av den oksygenrike gasstrøm til osonfremstillingssystemet. Oson kan gjenvinnes ved at det osonladede adsorberingsmiddel bringes i kontakt med en bærergass for desorbering av oson, slik at det dannes et osonprodukt i bærergassen.■ Et annet formål er å tilveiebringe et luftsepareringsapparat med organer for separering av luft i en oksygenrik gasstrøm som kilde for oksygen-mating til osongeneratorene og en nitrogenrik gasstrøm for desorbering av oson med nitrogen.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en osongenerator og en fremgangsmåte for fremstilling og separering av oson, omfattende flere osongeneratorer som hver omfatter metalliske elektroder som er anordnet i innbyrdes avstand og dekket med et tynt dielektrikum for begrensning av et koronakammer, elektriske organer for opprettelse av et stille utladningspotensial i koronakammeret, organer for opprettholdelse av et lag av silikagel-adsorberingspartikler i koronakammeret for adsorbering av det oson som dannes der, organer for ledning av den oksygenrike strøm gjennom en første osongenerator, organer for å bringe gassblandingen i kontakt for selektiv osonadsor-bering, mens oksygen går videre, organer for resirkulering av oksygenholdig gass i første osongenerator, organer for desorbering av oson fra en andre -osongenerator samtidig med den første generators drift ved at nitrogenrik gass ledes fra luftsepara toren for opprettelse av en blandet nitrogen-osonproduktstrøm og organer for reversering av osongenerator- og desorberings-syklusene.

Disse og andre formål og trekk ved oppfinnelsen vil bli omtalt nærmere nedenfor under henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 viser et produksjonsdiagram for et typisk osohfremstillings-.og utvinnings-system ifølge oppfinnelsen.Fig. 2 er et vertikalt tverrsnitt av en ny osongenerator med et statisk adsorberende lag, Fig. 3 er en skjematisk gjengivelse i vertikalt tverrsnitt av en alternativ utførelse ved bruk av bevegede, adsorberende partikler.Fig. 4 viser ytterligere en modifikasjon, dvs. en osongenerator med fluidisert adsorberende lag, i vertikalsnitt og med perifert utstyr.

I tegningens fig. 1 er fremgangsmåten og anordningen skjematisk gjengitt med en gassmatestrøm som i det vesentlige består av tørr luft og avgis til en separasjonsenhet 10 hvor gassen separeres i en oksygenrik og en nitrogenrik strøm. Sepa-rasj onsenheten kan drives kontinuerlig eller etter behov. Oksygenstrømmen ledes via en kompressor 12 og en fireveisventil 14 gjennom et første osongeneratorsystem 20 for fremstilling av en osonholdig oksygengass, som in situ bringes i kontakt med et selektivt adsorberingsmiddel for fjernelse av osonet. Oksygenet resirkuleres fra enheten 20 gjennom resirkuleringsenheten 21, kjøleren 22 til kompressoren 12, slik at man oppnår en økonomisk prosess. Det osonladede. adsorberingsmiddel kan regenereres ved at en bærergass, som nitrogen eller tørr luft, ledes gjennom en andre osongenerator 20A med•et statisk osonadsorberende lag, mens første osongenerator 20 benyttes i fremstillings-adsorbe-ringssyklusen. Den foretrukne fremgangsmåte for gjennomføring av utvinningssystemet medfører bruk av nitrogenrik gass fra luftseparatoren som bærergass, idet bærergassen ledes gjennom ventilen 14. Osonproduktet utvinnes deretter fra bærergass-strømmen. Nitrogen fra luftseparasjonsenheten 10 ledes for utvinnelse av oson fra osongeneratorenheten 20A som et gasspro-dukt som i det vesentlige består av tørr nitrogen med en mindre osonmengde. Oson strippes- fra den osonholdige silikagel ved hjelp av nitrogen og utvinnes ved å passere gjennom fireveis- ventilen 30 til sugesiden for. kompressorpumpen 32 i nedstrøms-ledningen.

Systemet kan lett reverseres ved samtidig drift av ventilene 14 og 30 for omdirigering av gasstrømmene. Mategassen ledes da gjennom ventilen 14, den andre osongenerator 20A og kompressoren 12. Oksygen resirkuleres igjen gjennom ledningen 21, varmeutveksleren 22 og kompressoren 12 gjennom osonfrem-stillingssløyfen. Omvendt drift av gjenstående del av fremstillings- og utvinningssystemet er analogt med den første syklus som er omtalt ovenfor.

I fig. 2 ses en osongenerator 20 som omfatter flere . metalliske elektroder 40, 4l, som er anordnet i innbyrdes avstand og hver er forsynt med et tynt dielektrisk lag 44, og i mot-stående ender er dekket av endeplater 49 slik at et koronakammer dermed begrenses. Kraftkilden 50 sørger for kraft for opprettelse av et stille utladningspotensial i koronakammeret. Osongeneratoren er driftsmessig forbundet med oksygengass-forsynin-gen via ledningen 46, slik at den oksygenholdige mategass kan ledes gjennom koronakammeret og ut gjennom ledningen 48. Ende-skjermer 47 sørger for opprettholdelse av et lag av adsorberende silikagel-partikler 60 i koronakammeret for adsorbering av det fremstilte oson. Ved at partiklene begrenses til koronakammeret mellom portene for gassinnløp og -utløp, opprettholdes et statisk lag.

Ved de foretrukne utførelsesformer har osongeneratoren et tynt dielektrisk lag på hver indre elektrodeflate som begrenser et koronakammer. Dielektriske silikagelpartikler anordnet i koronakammeret for adsorbering av oson kan virke slipende. Derfor kan det være viktig å velge en hard og varig dielektrisk foring. Koronautladningsanordninger kan drives med bare ett enkelt kontinuerlig dielektrikum som adskiller elektrodene. I praksis benyttes dog vanligvis to dielektriske lag ved hver elektrode.

Resirkuleringsstrømmen kan behandles kontinuerlig eller intermitterende for fjernelse av skadelige forurensninger eller uønsket■inert gass, slik at osonproduksjonseffekten bed-res og renheten bevares. For dette formål kan et lag av krystallinsk aluminiumsilikat-molekularsikt eller et annet gass-separerende middel benyttes som en del av en hjelpeenhet, som er

anordnet i resirkuleringsledningen.

Det er kjent ved osonfremstilling at vann har skade-lig virkning på utbyttet og den elektriske virkningsgrad. Systemet kan være utstyrt med en forhåndstørker for fjernelse av uønsket vann før luftseparering, eller som en del av luftsepa-reringsenheten. Tørr gass med et duggpunkt under ca. -45°C er nødvendig for optimal drift av.en osongenerator. Silikagel, aluminiumsilikat-zeolitt eller et annet tørkemiddel kan benyttes for dette formål. I tillegg til forhåndstørking av luftmate.-strømmen eller som en alternativ, fremgangsmåte kan en eller flere sidesløyfer monteres i oksygenkretsløpet for behandling av den resirkulerte gass, slik at vann eller andre skadelige forurensninger fjernes.

Separasjon av luft til dens hovedkomponenter 02og N2er velkjent. Luftseparasjonssystemer som trykksvingnings-molekularsikt-adsorbsjonslag eller kryogen-kondensering kan benyttes som en del av foreliggende system. Kryogene prosesser basert på Joule-Thompson-effekten er kjent. Den modifiserte Linde-Frånkl-syklus benyttes i mange industrielle gassanlegg. Typiske prosesser er beskrevet i US-patent 2.431-866 og 2.856.756 og i McClintocks avhandling "Cryogenics", Reinhold Publ., 1964. Utløpsstrømmene består vanligvis i det vesentlige av C>2 eller Ng-gass som hver utgjør minst 90 volum-% av sin respektive strøm.

Den oksygenrike strøm og-nitrogen-bærergassen kan også tilveiebringes ved hjelp av andre luftseparatortyper. I de senere år er det ofte meget arbeid på utvikling av en selektiv adsorbsjonsenhet, som er kjent som trykk-svingningssystem. Med utgangspunkt i adsorbsjon av nitrogengass fra luft benytter disse systemer redusert trykk for å forandre likevektsforholdene og derved utvinne det adsorberte nitrogen. Slike anordninger er beskrevet i US-patentene 3-564.816, 3-717-974 og 3-738.087-

En koronagenerator med stor gassgjennomgang som egner seg for systemet, ifølge oppfinnelsen er beskrevet i US-patent 3-798.457- Osongeneratorer av denne type kan drives med stor oksygengass-gjennomgangshastighet. En generator med paral-lelle flate plater kan f.eks. drives med stor gjennomgang for økonomisk fremstilling av oson ved'en krafttilførsel på ca.

16 kw/m . Ved et inngangstrykk på ca. 1-2 atm. fremstilles oson i den ønskede konsentrasjon ved en inngangstemperatur på ca. 20°C og en utgangstemperatur på ca. 90°C. Kjøling a<y>den osoni-serte gasstrøm er fordelaktig før adsorbsjonstrinnet. Den osonholdige oksygenstrøm holdes ved lav temperatur, fortrinnsvis under ca. 100°C. Sammenlignet méd typiske vannavkjølte genera-torer gir de luftavkjØlte enheter stor elektrisk virkningsgrad, vanligvis, ca. 15~50 kw/m 2 elektrodef late.

Den avgående gass fra koronageneratoren har vanligvis en temperatur på ca. 50 - 100°C og kan avkjøles omtrent til omgivelsestemperatur (f.eks. 0-35°C) før den resirkuleres, slik at varmeoppbygning hindres. Varmeutvekslere av ribberørtypen kan benyttes mellom osoniseringstrinnene og ved slutten for avkjøling av den oksygenrike gasstrøm for mer effektiv adsorbsjon på silikagelen. Omgivende luft kan benyttes som kjøle-medium for gass-til-gass-varmeutveksling. Andre egnede kjøle-enheter som vannavkjølt hylse og rør, er også hensiktsmessige til bruk i systemet ifølge oppfinnelsen.

Osongeneratorenhetene kan drives under sterkt varie-rende kraft forhold. Tilgjengelige koronaanordninger med stor gassgjennomgang drives ved forholdsvis sterk krafttetthet, typisk ved 15-50 kw/m p, basert på kontinuerlig middels kraft pr. effektiv elektrodeflateenhet. Utviklingen i koronautladnings-kraftkilder for osonproduksjon medfører bedringer i kraftutnyt-telsen som kan være fordelaktige ved foreliggende system. En egnet silisiumstyrt likeretter (SCR power device) er beskrevet i .US-patent 3-784.838, men også andre elektriske systemer kan benyttes for oppnåelse av en krafttetthet for et system med stor gassgjennomgang. Den totale elektriske effekt blir vanligvis uttrykt som den kraftmengde som går med pr. vektenhet produsert oson, og ifølge kjent teknikk kan oson fremstilles ved mindre enn 5 Watt-timer pr. gram (W-H/g), samtidig som det opprettholdes en god gassgjennomløpshastighet, f.eks. 25 l/m pr. sekund.

Osonladet silikagel kan lett strippes med ren, tørr nitrogengass eller en blanding av nitrogen med inert gass ved noe under adsorbsjonstrykk, som ved moderat vakuum, ved bruk av gasstemperaturer på 0-35°C. En foretrukket adsorbsjons-desorbsjonssyklus varer i ca. 5 min. Syklustiden er dog en funksjon av lagets størrelse og fluidumhåndterings-utstyrets kapasitet. Ved et typisk system for adsorbsjon av 2 % 0^i

98 % C>2 med en 5 min. tidssyklus benyttes ca. 5 vektdeler adsorberingsmiddel pr. vektdel 0^pr. dag (f.eks. 5 g silikagel pr. lg dagskapasitet). Osongeneratorenhetene kan være av konvensjonell konstruksjon, som vist i fig. 2, og omfatte et lukket kammer 20 som er pakket med et adsorberende lag av silikagelpartikler-, som. Davison T-ype 407- For oppnåelse av en kontinuerlig prosess kan det benyttes flere osongeneratorer anordnet i parallell. Et valgfritt antall osongeneratorer kan benyttes, skjønt'to eller tre foretrekkes for de fleste prosesser for begrensning av kapitalomkostninger. Gasskoblingen kan oppnås manuelt eller automatisk for opprettelse av et .syklisk system for alternerende •adsorberende lag-betjening. Mellom fremstillings^ , adsorbsjons-og desorbsjons-syklene kan det være ønskelig å evakuere korona-kamrene for fjernelse av oksygen eller bærergass, slik at forurensning av produktstrømmen eller resirkuleringsstrømmen hindres. Passende pumpeutstyr kan på i og for seg kjent måte føyes til prosessdiagrammet i tegningen for dette formål.

Det kan benyttes et bevegelig adsorberende lag som vist i fig. 3, hvor en oksygenholdig gass, som tørr luft, komprimeres av pumpen 12 og ledes oppad gjennom en vertikal osongenerator 20. Adsorberingsmiddelpartikler 60 faller gjennom koronakammeret. Disse faste partikler mates fra et lagringskar 65 ved hjelp av en motordrevet mateskrue 66, 67 og samles opp på transportsikten 70 som drives av trarisportørvalser 71, 72. En overtrykksdel 74 retter luft oppad, gjennom den perforerte transportør 70. Osonladede partikler tømmes fra transportøren 70 i vogner 76 og kan regenereres ved behandling med vakuum eller bærergass på kjent måte.

I den osongenerator som er vist i fig. 4, er det anordnet tilførselsorganer for tilførsel av silikagel-partikler til mategassen og midler for fluidisering av silikågelpartik-lene med mategassen i koronakammeret'. Dette oppnås ved mating av adsorberende partikler 60 fra en trakt 65A gjennom mateskrue-anordningen 66A som drives av motoren 67A. Denne utførelsesform omfatter også organer for separering av osonladede silikagel-partikler fra mategassen ved bruk av en separatorsyklon 70 og organer for regenerering av silikagelen for utvinning av adsorbert oson. Lagets fluidisering kan også oppnås i et apparat i likhet med det som er beskrevet i US-patent 3-734.846.

Metningen av det adsorberende lag er en funksjon av oson-deltrykk og likevektsbetingelsene kan med fordel benyttes mellom adsorberings- og desorberingstrinnene. Osonseparering

. fra en oksygenstrøm på kontinuerlig basis er beskrevet i US-patent 2.872.397- Silikagellagets størrelse avhenger av en rekke faktorer: adsorbsjonstemperaturen, osonets deltrykk, syklusvarigheten, m.v. Adsorberingsmidlets vekt er vanligvis 5 ganger den daglige produksjonsvekt av oson og kan være 20 til over 1000 ganger denne vekt, avhengig av utformingskriteriene. Det adsorberingsmiddel som benyttes for separasjon . av oson fra generatorens avløpsgass bør ha flere egenskaper, inklusive sterk oson-selektivitet og forholdsvis lav adsorbsjon av oksygen eller nitrogen. 'Adsorberingsmidlet kan reaktiveres periodevis for fjernelse av mindre prosesskomponenter eller forurensninger, som vann. Faste, findelte materialer med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse- på 1 - 1000 u foretrekkes av hensyn til utstyrets utforming og grei gjennomføring av proses-sen. De foretrukne ' adsorberingsmidler har stor adsorbsjonsevne for oson under moderate driftsbetingelser og strippes eller desorberes lett av nitrogenrik gass under temperatur/trykkbetin-gelser som svarer til omgivelsens. Mens forskjellige krystal-linske aluminiumsilikater kan ha begrenset nytte som selektive osonadsorberingsmidler, har den kjente teknikk vist at bruken av silikagel er fordelaktig. Artikler av Cook et al og Balcar et al i "Advances in Chemistry Series No. 21", American Chem. Soc. 1959, beskriver forskjellige systemer for osonadsorbsjon og overføring til en bærergass.

Det foretrukne adsorberingsmiddel til bruk i systemet ifølge oppfinnelsen er Davison 407 silikagel (8-20 maskestør-relse, US Sieve). Adsorbsjons-særtrekk er angitt i artikkelen av Cook et al, se ovenfor.

Skjønt systemet er illustrert ved spesielle eksempler i beskrivelse og tegninger, skal disse ikke på noen måte begrense oppfinnelsens ramme slik denne fremgår av de etterføl-gende krav.

Claims (14)

1. Osongenerator, karakterisert ved at den omfatter et antall metalliske elektroder i innbyrdes avstand og minst et tynt, dielektrisk lag mellom elektrodene for begrensning av et koronakammer, elektriske organer for opprettelse av et stille utladningspotensial i koronakammeret, tilførselsorganer for å lede en.oksygenholdig gass gjennom koronakammeret, et lag av silikagel-adsorberingsmiddel og organer for å holde nevnte lag av silikagelpartikler i koronakammeret for adsorbsjon av osonet som fremstilles der, og organer for desorbering av osonet fra . silikagelen.

2. Osongenerator som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter organer for å begrense gass-strømmen i koronakammeret og porter for inn- og utløp av gass-strømmen.

3. Osongenerator som angitt i krav 1, karakterisert ved at tilførselsorganene omfatter organer for tilførsel av silikagel-partikler til gassen og organer for fluidisering av silikagelpartiklene i gassen i koronakammeret.

4.. Osongenerator som angitt i krav 3a . karakterisert ved . organer for separering av osonladede silikagelpartikler fra gassen og organer for regenerering av silikagelen for utvinning av adsorbert oson.

5. Osongenerator som omfatter minst et dielektrisk lag mellom elektroder som er anordnet i innbyrdes avstand og et koronakammer, karakterisert ved at faste dielektriske adsorberende partikler er anordnet i koronakammeret for selektiv adsorbering av oson.

6. Osongenerator som angitt i krav 1, karakterisert ved organer for å opprettholde silikagelen som et statisk lag i koronakammeret.

7. Kontinuerlig fremgangsmåte for fremstilling og separering av oson, karakterisert ved følgende trinn: luft separeres til en nitrogenrik strøm og en oksygenrik strøm, den oksygenrike strøm mates gjennom en osongenerator for opprettelse av en gassblanding som inneholder oksygen og oson, mens gassblandingen bringes i kontakt med et selektivt adsorberingsmiddel i osongeneratoren for adsorbsjon av oson, resirkulering av den oksygenholdige gass gjennom osongeneratoren, og desorbering av oson fra adsorberingsmidlet.

8. Fremgangsmåte' som angitt 1 krav 7, karakterisert ved at adsorberingsmidlet i det vesentlige består av faste silikagelpartikler anordnet mellom elektrodene i osongeneratoren.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at den oksygenrike strøm inneholder minst •90' volum-% 02 ..

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at et antall osongeneratorer som inneholder silikagel-adsorberingsmiddel drives for alternerende adsorbsjon og regenerering ved at gassblandingen kobles fra osongeneratoren via fluidum-ventiler som er anordnet mellom osongeneratorene.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at den resirkulerte oksygenholdige gass avkjøles.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 7S k a r a k t e-risert ved at luftsepareringen omfatter kryogen gass-separasjon og at bærergassen i det vesentlige består av nitrogen.

13- Fremgangsmåte, som angitt i krav 12, karakterisert ved at adsorberingsmidlet i det vesentlige består av findelt silikagel.

14. Anordning for fremstilling og separering av oson, karakterisert ved organer for luftseparering til en nitrogenrik og en oksygenrik strøm, flere osongeneratorer som hver omfatter, metalliske elektroder anordnet i innbyrdes avstand og belagt med tynt dielektrikum for begrensning av et koronakammer, elektriske organer for opprettelse av et stille utladningspotensial i koronakammeret, organer for opprettholdelse av et lag av silikagel-adsorberingspartikler i koronakammeret for adsorbsjon av osonet som fremstilles der, organer for å sende den oksygenrike strøm gjennom en første osongenerator for opprettelse av en gassblanding som inneholder oson, organer for å bringe den gassholdige blanding i kontakt med silikagelen for adsorbering av oson mens oksygen ledes videre, organer for resirkulering av den oksygenholdige gass i den første osongenera tor, organer ,for desorbering av oson fra en andre osongenerator, samtidig som første osongenerator drives, ved at nitrogenrik gass fra luft-separeringsorganene ledes for opprettelse av en blandet nitrogen-osonproduktstrøm, og organer for reversering av oson-geheratorene for syklisk fremstilling og desorbering av oson.

15- Anordning som angitt i krav 14, karakterisert ved at den omfatter integrerte fireveis fluidum-håndteringsorganer som driftsmessig er koblet for å sende osonholdig gass til en av osongeneratorene, mens en annen osongenerator regenereres med nitrogenrik gass.