NO761052L

NO761052L -

Info

Publication number: NO761052L
Application number: NO761052A
Authority: NO
Inventors: C A R Baxter; B Shroot
Original assignee: Pfizer
Priority date: 1975-03-27
Filing date: 1976-03-25
Publication date: 1976-09-28
Also published as: PT64951A; LU74651A1; DK132876A; DD124601A5; IE43541L; DE2612760A1; NL7603116A; JPS51138694A; IL49183A0; FI760793A; ES446353A1; FR2305186A1; PT64951B; FR2305186B1; IE43541B1; SE7603699L; AU1244276A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer antibakterielle midler og særlig en klasse av cefalosporinderivater med bredspektret antibakteriell virkning.

Særlig består forbindelsene ifolge oppfinnelsen av en rekke 7- (oc-aminof enylacetamido- eller a-hydroksyf enylacetamido) - A -cefem-forbindelser eller derivater derav med en oksadia-zolyl-, tiadiazolyl- eller triazolyl-tiometyl-kjerne i--stilling som bærer en av en spesifisert rekke substituenter.

Således fremskaffes ifolge oppfinnelsen cefalosporiner med den generelle formel:

hvori R er H eller OH; 4 4 Y er Nf^, OH eller OR hvori R er en lavere alkanoyl, lavere alkoksykarbonyl eller benzoylgruppe; X er 0, S, NH eller NMe; Z er hydrogen, lavere alkyl, benzhydrylfenyl, indan-5-yl eller en gruppe med formelen -CH20C0(lavere alkyl), -CH(CH3)0C00(lavere alkyl) eller

R<1>er -CH2OCH2COOH, -CH2OCH2COO(lavere alkyl),

-CH OCH_CONR2R3 hvori R<2>ogR<3>hver er uavhengig hydrogen eller lavere alkyl eller -CONR<2>R<3>hvori 2 3

R og R er som ovenfor angitt;

og de farmasoytisk fordragelige salter derav.

Ved "lavere alkyl", "lavere alkoksy" og "lavere alkanoyl" menes en alkyl-, alkoksy- eller alkanoylgruppe som inneholder opptil 4 karbonatomer. Det skal også forstås at uttrykket "lavere alkanoyl" omfatter formyl.

Lavere alkyl eller alkoksy grupper som inneholder 3 eller 4 karbonatomer og lavere alkanoyl grupper som inneholder 4 karbonatomer kan være rette eller forgrenede kjeder. Foretrukne alkylgrupper har 1 eller 2 karbonatomer bortsett fra gruppen med formelen -CH2OCO(lavere alkyl) hvori nevnte lavere alkyl gruppe fortrinnsvis er metyl eller t-butyl.

De farmasoytisk fordragelige saltene av forbindelsene ifolge oppfinnelsen omfatter de ikke-toksiske metallsaltene, særlig av litium, natrium, kalium, kalsium, aluminium; og ammonium og substituerte ammoniumsalter, f.eks. salter av trialkyl-aminer, N-etyl-piperidin, prokain, dibenzylamin, N-benzyl-P-fenyletylamin, 1-efenamin, N,N<1->dibenzyl-etylendiamin, dehydroabietylamin, N,N<1->bis-dehydro-abietylamin og andre aminer tidligere brukt til å danne salter med benzylpenicillin. Forbindelser ifolge oppfinnelsen som er tilstrekkelig basiske f.eks. dem hvori Y er en -NH2gruppe, kan også danne syre-addisjonssalter. Således omfatter oppfinnelsen også salter dannet fra syrer som danner ikke-toksiske addisjonssalter som inneholder farmasoytisk fordragelige anioner, slik som hydro-kloridet, hydrobromidet, sulfatet eller bisulfatet, fosfatet eller det sure fosfatet, acetatet, maleatet, fumaratet, lak-tatet, tartratet, citratet, glukonatet, succinatet, trifluor-acetatet og p-toluensulfonatsaltene. Det skal også forstås at forbindelser hvori Y er -NH2kan eksistere i en zwitterionisk form.

I et aspekt ifolge oppfinnelsen er R1 fortrinnsvis -CH 0CH„C0NH . I et annet aspekt er R fortrinnsvis -CONH2, -CH2OCH2COOH eller -CH2OCH2COO(lavere alkyl). Y er fortrinnsvis -NH2eller -OH.

Når R er -OH, er den fortrinnsvis i para-stillingen i fenyl-ringen. Y er fortrinnsvis -NH,2nar R er para-hydroksy. X er fortrinnsvis NH eller S. Z er fortrinnsvis hydrogen.

Foretrukne individuelle forbindelser er dem hvori R, r\ X, Y

og Z er som folger:

Disse foretrukne forbindelsene er fortrinnsvis i D-formen.

Det skal forstås at i forbindelsene ifolge oppfinnelsen hvori X er NH, er tautomeri mellom strukturen hvori hydrogenatomet sitter i 4-stillingen og strukturen hvori hydrogenatomet sitter i 1- eller 2-stillingen mulige.

Cefalosporinderivatene ifolge foreliggende oppfinnelse er i stand til å eksistere i epimere "D" og "L" former, og oppfinnelsen omfatter de atskilte D- og L-epimerene såvel som blandinger derav. D-forbindelsene er imidlertid foretrukket.

Forbindelsene ifolge oppfinnelsen kan fremstilles på flere måter som omfatter de folgende: (1) Forbindelsene kan fremstilles ved å acylere et 7-amino-3-heterocyklisk tiometyl- A3-cefemderivat med formelen:

med et acyleringsreagens med formelen:

hvori Y"*" er en beskyttet amino eller beskyttet hydroksylgruppe eller en gruppe med formelen ;-OR 4, eller med dets funksjonelle ekvivalent som acyleringsreagens, f.eks. et syreklorid eller bromid, en "aktivert" ester eller et blandet anhydrid; fulgt av fjerning av beskyttelsesgruppen i Y^. Acyleringsreagenset (III) er fortrinnsvis i D-formen.- ;Syrekloridet eller bromidet kan oppnås ved konvensjonelle metoder. F.eks. kan syrekloridet erholdes ved å omsette syren (III) i et egnet løsningsmiddel med oksalyl eller tionylklorid eller med fosgen. ;Den foretrukne "aktiverte" esteren har formelen:; ; og kan fremstilles ved å omsette syren (III) med N-hydroksy-succinimid i nærvær av et dehydratiserende reagens, f.eks. dicykloheksylkarbodiimid. ;Egnede blandede anhydrider har formelen:; ; 1 ;hvori R 5 er en lavere alkyl gruppe, særlig foretrukket en iso-butyl gruppe. ;Det blandede anhydridet fremstilles typisk ved omsetningen av en opplosning av syren (III) i et egnet løsningsmiddel, f.eks. tort tetrahydrofuran som inneholder rundt 1 ekvivalent av en egnet base, f.eks. trietylamin, med et lavere alkyl klorformat, f.eks. iso-butyl-klorformat. Reaksjonen bor utfores ved lav temperatur, f.eks. -lo° til o°C og er generelt avsluttet på få minutter. ;Det skal forstås at uttrykket "funksjonell ekvivalent som et acyleringsreagens" anvendt på forbindelse (III) også omfatter det "internt beskyttede" dionet med formelen: ; Dionet kan fremstilles ved reaksjonen av fosgen med en forbindelse med formelen: ; Egnede beskyttelsesgrupper i Y er dem som vanligvis benyttes på området. Den foretrukne beskyttelsesgruppe for en aminogruppe er en t-butoksykarbonylgruppe og, for en hydroksylgruppe, en formyl- eller dikloracetylgruppe. Under fremstillingen av syrekloridene eller bromidene utvikles HC1 eller HBr som vil protonisere alle fri -NH2grupper representert ved Y. Protonet kan tjene som en egnet "beskyttelsesgruppe", og ingen innforing av en t-butoksykarbonylgruppe må være nodvendig når losningen inneholder det protoniserte syrekloridet eller bromidet som koples direkte til forbindelsen (II). ;Når acyleringen utfores ved å omsette den fri syren (III) med forbindelsen (II), er det generelt nodvendig å beskytte enhver fri karboksylgruppe i (II) for omsetningen. Omsetningen bor utfores i nærvær av et dehydratiserende reagens, f.eks. dicykloheksylkarbodiimid (DCC) eller l-etyl-3-(3-dimetylamino-prop-l-yl)karbodiimidhydroklorid. ;Beskyttelse av enhver fri karboksylgruppe (f.eks. ved trimetyl-silylgrupper) er generelt nodvendig når DCC brukes, men må ikke være nodvendig ved bruk av l-etyl-3-(3-dimetylaminoprop-1-yl)karbodiimidhydroklorid. Ved en typisk reaksjon dispergeres forbindelse (II) og en base, f.eks. trietylamin, i et egnet losningsmiddel, f.eks. tort metylenklorid, fulgt av tilsetning av trimetylsilylklorid når noen fri karboksyl-grupper foreligger i (II). Etter roring i omtrent 1 time tilsettes en losning av forbindelse (III) og et dehydratiserende reagens, f. eks. dicykloheksylkarbodiimid., i et egnet losningsmiddel, f.eks. metylenklorid og denne resulterende opplosning rores i flere timer. Etter filtrering kan det organiske filtratet ristes med vandig syre, f.eks. salt syre, for å fjerne alle trimetylsilyl beskyttelsesgrupper og etter atskillelse, torkes den organiske fasen over vannfritt magnesiumsulfat. Skjont reaksjonen kan utfores ved romtemperatur er det foretrukket å utfore den ved lav temperatur, f.eks. -5° til o°C. Det oppnådde produktet etter avdamping av reaksjonsblandingen til torrhet vil selvfølgelig være et cefalosporin med en beskyttet amino eller beskyttet hydroksylgruppe. Slike beskyttelsesgrupper kan fjernes ved konvensjonelle fremgangsmåter. F.eks. kan en t-butoksykarbonylgruppe fjernes ved sur hydrolyse ved å bruke f.eks. maursyre eller trifluoreddiksyre ved omtrent o°C, idet det onskede produktet med formelen (I)'oppnås i tilfelle av trif luoreddiksyre i form av dets trifluoracetataddisjonssalt etter inndamping av reaksjonsblandingen i vakuum og riving av den resulterende olje med torr eter. Trifluoracetatsaltet kan overfores til ;sin zwitterioniske form eller til et farmasoytisk fordragelig addisjonssalt derav ved vanlige metoder på området. F.eks. når Z er et hydrogenatom kan den zwitterioniske formen av forbindelsen oppnås ved å behandle en suspensjon av trifluoracetatsaltet i vann med kaustisk soda losning for å justere pH til rundt 7,5 fulgt av filtrering og så tilsette saltsyre for å redusere pH til rundt 3,5 for å utfelle det zwitterioniske produktet. Formyl og dikloracetyl beskyttelsesgrupper kan fjernes ved vandig base, f.eks. vandig natriumbikarbonatlosning som, når Z er et hydrogenatom, gir natriumsaltet av cefalosporinet. Den fri syren kan oppnås ved surgjbring. I en typisk fremgangsmåte dispergeres det hydroksylbeskyttede cefalosporinet i vandig natriumbikarbonatlosning, og losningen oversjiktes.med et egnet vann-ikke-blandbart organisk losningsmiddel, f.eks. etylacetat. Etter surgjbring av den vandige fasen til rundt pH 2, atskilles den organiske fasen, torkes og inndampes i vakuum til å levne en olje som kan rives med torr eter til å gi den fri syreformen av det onskede a-hydroksy-cefalosporinet. ;I en typisk fremgangsmåte som omfatter reaksjonen av et blandet anhydrid (V) med forbindelsen (II) opplbses forbindelsen (II) bm nodvendig ved hjelp av en base, slik som trietylamin, i et egnet losningsmiddel, f.eks. vandig tetrahydrofuran og blandes med en losning av anhydridet i f.eks. tetrahydrofuran. Etter blanding i omtrent 1 time, fortrinnsvis ved en temperatur på -lo° til o°C, fjernes kjolemiddelet og losningen blir latt stå i flere timer, fulgt av fortynning med vann og ekstraksjon med et egnet vann-ikke-blandbart organisk losningsmiddel, f.eks. etylacetat, for å fjerne forurensninger i den organiske fasen. Etter atskillelse kan den vandige fasen oversjiktes med et egnet vann-ikke-blandbart organisk losningsmiddel, f.eks. etylacetat, og så surgjores til f.eks. pH 2 ved tilsetning av saltsyre for å bevirke ekstraksjon av det onskede produktet til den organiske fasen. Etter atskillelse kan den organiske fasen torkes over vannfritt magnesiumsulfat, inndampes i vakuum og den resulterende oljen krystalliseres ved riving med torr eter. Produktet er selvfolgelig det beskyttede cefalosporinet og beskyttelsesgruppene kan fjernes som/ovenfor beskrevet. Reaksjonen av den aktiverte esteren (IV) med forbindelse (II) kan utfores på en lignende måte. ;I en typisk reaksjon som omfatter acyleringen av forbindelsen (II) med et syreklorid, dispergeres syrekloridet i et egnet losningsmiddel, f.eks. torr aceton, og settes til en losning av forbindelsen (II) i f.eks. vandig aceton som inneholder natriumbikarbonat. Etter blanding i omtrent 1 time ved lav temperatur, f.eks. o°C-, kan kjolemiddelet fjernes og roringen fortsettes i flere timer. Vann og et vann-ikke-blandbart losningsmiddel som etylacetat tilsettes så og pH i den vandige fasen justeres til rundt 2,o med f.eks. saltsyre. Etter filtrering kan den organiske fasen atskilles og den vandige fasen ekstraheres med friskt etylacetat. De organiske fasene kan sammenslås, inndampes i vakuum og rives med torr eter. Produktet er igjen et cefalosporin med en beskyttet amino eller en beskyttet hydroksylgruppe, og beskyttelsesgruppene kan fjernes som ovenfor beskrevet. Syrebromidet kan omsettes lignende. ;Acyleringen med det "internt beskyttede" dionet (VI) kan utfores i likhet med syrekloridet. Produktet er selvfolgelig et cefalosporin hvori Y er -OH. ;Forbindelsene med formelen (II) hvor Z er hydrogen kan erholdes ved analoge metoder til de tidligere kjente, f.eks. som folger: eller alternativt I noen tilfeller gir den andre av disse veiene det renere ut-gangsmaterialet. Forbindelsene med formel (VIII) er nye forbindelser og er krevet i britisk patentansbkning nr. 4o447/75. Fremstillingen av dem er også beskrevet i denne penderende sbknaden. ;Forbindelsene med formelen (II) hvori Z er annet enn hydrogen, d.v.s. de forbindelser hvori Z fullstendiggjor en estergruppe-ring, kan også fremstilles ved metoder som er analoge til tidligere kjente, f.eks. ved å estrifisere den tilsvarende amino-beskyttede forbindelsen (II) hvori Z er hydrogen eller et alkalimetallatom (f.eks. kalium), gjerne som folger: De tilsvarende bromforbindelsene kan brukes i stedet for klor-forbindelsene som er angitt i (iii) og (iv) ovenfor. ;Det kan også være nodvendig å beskytte alle fri karboksyl-grupper i R forut for reaksjonene (iii) og (iv). Etter reaksjonen kan beskyttelsesgruppen eller gruppene fjernes ved konvensjonelle metoder. ;Som kjent kan i reaksjonene av den beskrevne type under (iv) noen isomeri av dobbeltbåndet opptre i cefemkjernen til 2-stillingen. Denne kan reverseres ved å danne S-oksydet av produktet og så redusere på kjent måte. ;(2) Forbindelsene ifolge oppfinnelsen hvori Y er OH eller NH2 og Z er hydrogen kan også fremstilles ved å omsette et cefalosporinderivat med formelen: ; hvori Y 7 er OH, NH2eller en beskyttet hydroksyl eller beskyttet aminogruppe og ;R 6 er en god avgangsgruppe, f.eks. en klor, brom, jod eller, særlig foretrukket, en acetoksygruppe med et heterocyklisk tiol med formelen: ; eller med et metall eller ammoniumsalt derav, fulgt av om nodvendig fjerning av enhver beskyttelsesgruppe fra Y<2>. ;Forbindelse (VII) er fortrinnsvis i D-formen.;Metallsaltet er fortrinnsvis et alkalimetallsalt, særlig foretrukket et natrium- eller kaliumsalt, f.eks. med formelen: ; I det tilfellet hvor R"*" inneholder en -COOH gruppe, kan tiolet omsettes i form av sitt di-metallsalt, f.eks.

Y 2 er fortrinnsvis en beskyttet aminogruppe, f.eks. en t-butyl-oksykarbonylaminogruppe eller en fri hydroksylgruppe. Ube-skyttede aminogrupper tenderer til å reagere med (3-laktam-systemet i cefalosporinet under reaksjonsbetingelsene. I de fleste tilfeller er det imidlertid ingen nodvendighet å beskytte en a-hydroksylgruppe.

Reaksjonen utfores karakteristisk i en fosfatpuffer-opplosning ved en pH på fra 6,5 til 8,0for å sikre eksistensen av kat-ionet:

og ved en temperatur på fra 5o° til 75°. Etter flere timer kan reaksjonsblandingen kjoles og oversjiktes med et egnet vann-ikke-blandbart organisk losningsmiddel, f.eks. etylacetat, for å ekstrahere forurensninger over i den organiske fasen. Etter separasjon kan den vandige fasen oversjiktes med friskt etylacetat og så behandles med vandig saltsyre for å

redusere pH til en lav verdi, f.eks. pH 2, for å bevirke ekstrak-sjonen av produktet over i den organiske fasen. Etter separasjon kan den organiske fasen vaskes med saltlosning, torkes over vannfritt magnesiumsulfat og inndampes i vakuum. Den resulterende oljen kan krystalliseres ved riving med torr eter. Enhver amino-eller hydroksybeskyttende gruppe i cefalosporinproduktet kan fjernes som beskrevet i metode (1) ovenfor.

Utgangsmaterialene med formelen (VII) er enten kjente forbindelser eller kan fremstilles ved en metode analog til dem som tidligere er kjent. (3) Forbindelsene med formelen (I)- hvori Z er forskjellig fra hydrogen kan fremstilles ved forestring av Qe tilsvarende forbindelser med formelen (I) hvori Z er hydrogen eller et alkalimetallatom (fortrinnsvis kalium), idet enhver fri hydroksyl- eller aminpgruppe fremstilt ved Y og enhver fri karboksylgruppe i R<1>om nodvendig beskyttes forut for for-estringsreaksjonen og avbeskyttes etterpå.

Forestringene kan f.eks. utfores ved å bruke reagensene beskrevet i vei (1) underavsnitt (iii) og (iv).

(4) Salter av forbindelsene ifolge oppfinnelsen kan fremstilles om nodvendig ved standardiserte teknikker. F.eks. kan fremstillingen av et natrium- eller kaliumsalt utfores ved å opp-lbse en forbindelse hvori Z er H i et egnet losningsmiddel og tilsette en opplosning av det egnede alkalimetallacetatet i det samme losningsmiddel. Etter reaksjonen isoleres saltet gjerne ved konsentrasjon av reaksjonsblandingen ved delvis inndamping i vakuum og sette konsentratet til et stort volum av et egnet losningsmiddel og derved utfelle saltet. Syre-addisj.onssalter av disse forbindelsene ifolge oppfinnelsen hvori Y er en aminogruppe kan fremstilles ved å dispergere cefalosporinet i' vann, surgjoré til en lav pH (f.eks. pH 2)

med den egnede syre, f.eks. saltsyre, og inndampe produktet til torrhet, fortrinnsvis ved frysetorring.

In vitro-evalueringen av forbindelsene ifolge oppfinnelsen

som antibakterielle midler ble utfort ved å bestemme den mini-male inhiberende konsentrasjon (M.I.C.) av forsoksforbindelsen i et egnet medium hvorved vekst av den spesielle mikroorganismen ble hindret i å opptre. I praksis ble agar (hjerne/hjerte-inf usjonsagar):-plater, hver med deri inkorporert f orsoksf or-bindelsen ved en spesiell konsentrasjon inokulert med et standardisert antall celler av forsoksorganismen og hver plate ble så inkubert i 2 4 timer ved 37°C Platene ble så undersokt med hensyn til nærvær eller fravær av bakterievekst og det tilsvarende M.I.C.-tallet notert. Mikroorganismer som ble benyttet i slike forsok og mot hvilke forbindelsene var aktive omfattet stammer av Escher. ichia coli, Klebsiella pne umoniae, Aerobacter aerogenes, Serratia marcescens, Proteus mira bilis, Proteus vulq aris, S taphylococcus aureus og Streptococcus pyoqenes.

M. I .C.-verdier i[J-g/ml for forbindelsene ifolge oppfinnelsen

er gitt i den folgende tabell:

Forbindelsene ifolge oppfinnelsen kan administreres alene, men vil generelt administreres i blanding med ét farmasoytisk bæremiddel valgt under hensyntagen til den tilsiktede administra-sjonsveien og vanlig farmasoytisk praksis. F.eks. kan de administreres oralt i form av tabletter som inneholder slike eksipienter som stivelse eller laktose, eller i kapsler enten alene eller i blanding med eksipienter, eller i form av eliksirer

eller suspensjoner som inneholder smaks- eller fargestoffer. De kan injiseres parenteralt, f.eks. intravenost, intramusku-lært eller subkutant. For parenteral administrering brukes de helst i form av en steril vandig losning som kan inneholde andre opploste stoffer, f.eks. tilstrekkelig salter eller glu-kose til å gjore losningen isotonisk.

Det ventes at en egnet total daglig dosering (oral eller parenteral) for et gjennomsnittlig voksent menneske. (7o kg) vil være 1 området fra 125 mg til 1 g av den aktive forbindelse tatt

2 til 4 ganger om dagen. Legen vil i hvert enkelt tilfelle

bestemme den mest passende dose som vil avhenge av alder, vekt og respons hos pasienten.

Således tilveiebringer oppfinnelsen også en farmasoytisk komposisjon som inneholder en forbindelse med formelen (I) som heri angitt eller farmasoytisk fordragelig salt derav sammen med et farmasoytisk fordragelig fortynningsmiddel eller bæremiddel. Oppfinnelsen omfatter også innen sitt omfang en metode for å behandle dyr, inklusive menneskelige skapninger, for,å kurere dem for sykdommer som er fremkalt av gram-positive eller gram-negative bakterier, som består i å administrere til dyret en antibakteriell virksom mengde av en forbindelse med formelen (I) eller farmasoytisk fordragelig salt derav eller farmasoytisk komposisjon som ovenfor angitt.

De folgende eksempler illustrerer oppfinnelsen og fremstillingen av utgangsmaterialene. Forbindelsene ble provet på renhet ved tynnsjiktkromatografi (t.l.c.) på kiselgel og/eller ved hoytrykksvæskekromatografi. Infra-rod spektra (IR) ble opptatt som losninger i et egnet losningsmiddel, f.eks. kloroform, som KBr-skiver eller som Nujol-oppslemminger.

Kjernemagnetiske resonnansspektre ble opptatt ved 60MHz

(unntatt eksempel 2 - loo MHz) for losninger av forbindelsene i f.eks. perdeutro dimetylsulfoksyd (DMSOd^) eller deuterium-oksyd (D2CO ved bruk av egnet intern referansestandard, f.eks. tetrametylsilan. De protonene som gir opphav til signalene er understreket.

EKSEMPEL 1

A. 7-( D- a- tert- butoksykarbonylamino- p- hydroksyfenylacetamido)-3-( 3- karboksymetoksymetyl- l, 2, 4- triazol- 5- yl) tiometylcef- 3-em- 4- karboksylsyre.

En opplosning av 3-acetoksymety1-7-(D-a- tert-butoksykarbony1-amino-p-hydroksyfenylacetamido)-cef-3-em-4-karboksylsyre (4,25 g) og 3-karboksymetoksymetyl-l,2,4-triazol-5-tiol (1,53 g)

i pH 7,o fosfatpuffer (loo ml) ble brakt på pH 7,2 ved tilsetning av vandig 2N natriumhydroksydlosning, og den resulterende los-, ningen ble så oppvarmet ved 7o°C i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjolt til romtemperatur, ekstrahert en gang med etylacetat og det organiske sjiktet kastet. pet vandige sjiktet ble over-sj iktet med friskt etylacetat og pH ble justert til 2,5 ved tilsetning ay vandig 2N saltsyre. Den organiske fasen ble separert, vasket med saltlosriing, separert igjen og til slutt torket over natriumsulfat. Inndamping av dette torkede ekstraktet og riving av den resulterende resten med torr eter gav produktet, 7-(D-a-tert-butoksykarbonylamino-p-hydroksyfenylacetamido)-3-(3-karboksy-metoksymetyl) -1, 2, 4-triazol-5-yl) tiometylcef-3-.em-4-karboksylsyre som et hvitt fast stoff, utbytte 1,6 g.

B. 7-( D- g- amino- p- hydroksyfenylac etami do)- 3-( 3- karboksymetoksy-metyl- l, 2, 4- triazol- 5- yl) tiometylcef- 3- em- 4- karboksylsyre;

trifluoracetatsalt.

Produktet fra eksempel 1 (1,5 g) ble rort i iskald trifluoreddiksyre (12 ml) i lo minutter. Denne losningen ble så satt til torr eter (2oo ml) og det nær-hvite presipitatet som således ble oppnådd ble filtrert fra og torket i vakuum. Dette produktet ble renset ved riving med 5o ml 5:1 v.v. etylacetat/etanol i 1 time. Utbyttet av det torkede produktet, trifluoracetatsaltet av 7-(D-a-amino-jD-hydroksyfenylacetamido)-3-(3-karboksy-metoksymetyl-l, 2,4-triazol-5-yl)tiometylcef-3-em-4-karboksylsyre, var 1,1 g.

21

I.R. (KBr) V maks. = 1.765 cm<-1>(p-laktamkarbonyl)

N.M.R. (DMSOd6) <f =3,42 (bred singlett; 2-CH_2)

4,o Ringlett) (_CH OCH .CO H)

4,4 (singlett) —2 ~22

4,82 (multiplett; 6-H og a-H)

5,55 (uopplost multiplett; 7-H)

6,64 (dublett, J = 7 c/s; 2 aromatiske

protoner)

7,15 (dublett, J = 7 c/s; 2 aromatiske

protoner)

9,3 (dublett, J = 8 c/s; CO-NH) p.p.m.

EKSEMPEL 2 OG 3

De folgende trifluoracetatsaltene ble fremstilt ved fremgangsmåter i likhet med dem beskrevet i eksempel 1, ved å starte fra det samme cefalosporinet som eksempel 1 og det passende tiolet:

EKSEMPEL 4

7-( D- g- hydroksyfenylacetamido)- 3-( 3- karbamoyl- l, 2, 4- trj azol- 5-yl) tiometylcef- 3- em- 4- kar boksylsyre.

Vandig 2N natriumhydroksyd ble satt til en losning av 3-acetoksy-metyl-7-(D-a-hydroksyfenylacetamido)cef-3-em-4-karboksylsyre (27,6 g) og ammoniumsaltet av 3-karbamoyl-l,2,4-triazol-5-tiol (lo g) i pH 7,o fosfatpuffer for å heve pH til 7,o, og denne losningen ble så oppvarmet ved 7o°C i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble så kjolt til romtemperatur og surgjort til pH 2,o ved tilsetning av vandig 2N saltsyre. Ekstraksjon av reaksjonsblandingen med etylacetat og inndamping gav et gult fast stoff (3 g), som ved hoytrykksvæskékromatografi (hplc) ble funnet å være rundt 5o% rent og dette ble kastet. Den gjen-blevne vandige delen inneholdt en gummiaktig rest som ble vasket grundig med vann og til slutt revet med en opplosning av isopropanol/etylacetat. Resten fra denne rivingen, utbytte 15 g, ble funnet å være rundt 7o% rent ved hoytrykks-væskékromatograf ianalyse . Inndamping av isopropanol/etylacetat-filtratet gav et fast stoff (5,7 g), som ble funnet å være rundt 8o% rent. Dette siste materialet ble kromatografert over kiselgel, og en 95% (hplc) prove ble oppnådd ved eluering med en 6% losning av metanol i kloroform, utbytte 1,56 g 7-(D-a-hydroksyfenylacetamido)-3-(3-karbamoyl-l,2,4-triazol-5-yl)tiometylcef-3-em-4-karboksylsyre.

I.R. (KBr) V maks. = 1.765 cm"<1>((3-laktamkarbonyl)

N.M.R. (DMSOd6) = 3,6 (bred singlett; 2^CH2)

4,o (dublett; J = 13c/s) \

4,35 (dublett; J = 13c/s)J -2

5,o (multiplett; 6-H og a-H)

5,55 (dublett; J = 5c/s)|

5,7o (dublett; J = 5c/s)J1-

7,25 (multiplett; aromatiske protoner) 8,55 (dublett, J = 8c/s; CO-NH) p.p.m.

EKSEMPEL 5-12

De folgende forbindelser ble fremstilt ved lignende fremgangsmåter som dem beskrevet i eksempel 4, ved å starte fra det samme cefalosporin som eksempel 4 og det passende tiol eller salt derav:

EKSEMPEL 13

A. 7- aminc— 3-( 3- ka rbamoyl- l, 2, 4- triazol- 5- yl) tiometylcef- 3-em- 4- karboksylsyre

7-formamidocefalosporansyre (loo g) ble opplost i pH 7,o fos-fatpufferopplosning (16oo ml) og pH ble justert til 7,o med 2N natriumhydroksydlosning. 3-karbamoyl-5-mercapto-l,2,4-triazol (48 g) ble så tilsatt og pH ble igjen justert til 7,o med 2N natriumhydroksydlosning. Den resulterende blandingen ble varmet ved 7o°C i 5 timer og så kjolt til romtemperatur og dens pH justert til o,5 med konsentrert saltsyre. Blandingen ble fortynnet med metanol (15oo ml) og rort ved romtemperatur i 3 timer for den ble kjolt til 5o°C. pH ble så justert til 3,9 med ammoniumhydroksydlosning og etter roring i 2 timer ved 5°C ble fellingen av 7-amino-3-(3-karbamoyl-l,2,4-triazol-5-yl)tiometylcef-3-em-4-karboksylsyre (47,9 g) frafiltrert, vasket med vann, så med aceton og eter og til slutt torket i vakuum ved romtemperatur.

B. 7-( D- a- hydroksyfenylacetamido)- 3-( 3- karbamoyl- l, 2, 4- triazol-5- y1) tiometylcef- 3- em- 4- karboksylsyre

D-0-(dikloracetyl)mandelsyreklorid (72 g) i aceton (12o ml)

ble tilsatt over 45 minutter til en losning av 7-amino-3- (3t-karbamoyl-1,2,4-triazol-5-yl)tiometylcef-3-em-4-karboksylsyre (45 g) fremstilt i del A og natriumbikarbonat (27 g) i vann (72o ml) og aceton (6oo ml) ved o°C. pH ble holdt på 7,5 under tilsetningen ved justering med 2N natriumhydroksydlosning. Blandingen fikk varme seg til romtemperatur og ble så rort i 1 time. Acetonet ble°fjernet i vakuum, pH hevet til 9,5 ved tilsetning av natriumkarbonatlosning og etter 3o minutter ble pH igjen justert til 2 med konsentrert saltsyre. Reaksjonsblandingen ble så ekstrahert med en blanding av tetrahydrofuran (31o ml) og etylacetat (31o ml).

Den organiske fasen ble vasket med vann og saltlosning og inndampet til torrhet. Den resulterende oljen ble revet med eter for å gi 7-(D-a-hydroksyfenylacetamido)-3-(3-karbamoyl-1,2,4-triazol-5-yl)tiometylcef-3-em-4-karboksylsyre som et nær-hvitt fast stoff, utbytte 23,3 g, fastslått ved hplc til å være identisk med produktet fira eksempel 4.

EKSEMPEL 14

Ved en lignende metode som i eksempel 13, del B, ble 7-(D-a-hydroksyf enylacetamido )-3-(2-karbamoyl-1,3,4-oksadiazol-5-yl) tiometylcef-3-em-4-karboksylsyre fremstilt fra 7-amino-3-(2-karbamoyl-1,3,4-oksadiazol-5-yl)tiometylcef-3-em-4-karboksylsyre og D-O-formylmandelsyreklorid.

I.R. (Nujol oppslemming) i) maks. = 1.7 7o ({3-laktamkarbonyl) cm<-1>N.M.R. (DMSOdg) = 7,25, singlett (aromastoffer)

5,58, multiplett (7-H)

5,oo, multiplett (6-H og a-H)

4,3o, bred singlett (3-CH2-S)

3,55, multiplett (2-CH2) p.p.m.

EKSEMPEL 15

A. 7- amino- 3-( 2- karbamoyl- l, 3, 4- oksadiazol- 5- yl) tiometylcef-3- em- 4- karboksylsyre

Losninger av 7-aminocefalosporansyre (5,44 g) og 2-karbamoyl-1,3,4-oksadiazol-5-tiol (3,19 g) i fortynnet vandig natriumhydroksydlosning ved pH ca. 7,o ble blandet (totalvolum rundt 75 ml) og den resulterende blanding rort og oppvarmet i et vannbad ved 7o°C i ■! time. Under reaksjonen ble pH i losningen holdt på 6,5 - 7,o ved tilsetning av vandig 2N natriumhydroksydlosning. Etter denne tiden ble reaksjonsblandingen raskt avkjolt til romtemperatur, 2N saltsyre tilsatt for å justere pH til 3,5, og den resulterende brunef ellingen oppsamlet ved filtrering. Produktet, 7-amino-3-(2-karbamoyl-l,3,4-oksadiazol-5-yl)tiometylcef-3-em-4-karboksylsyre, ble vasket grundig med aceton for å gi et brunt pulver (3,1 g).

B. 7-(D-a-tert-butoksykarbonylamino)fenylacetamido-3-(2-karbamoyl- 1, 3, 4- oksadiazol- 5- yl) tiometylcef- 3- em- 4- karboksylsyre D-N-tert-butoksykarbonylfenylglycin (1,9 g) ble opplost i tort tetrahydrofuran (THF) (25 ml) og losningen avkjolt til 5°C. Trietylamin (o,76 g) ble tilsatt under roring, reaksjonsblandingen kjolt til -lo°C og behandlet i 2 minutter med isobutylklorformat (l,o g). Den resulterende losningen av det blandede anhydridet ble rort ved -lo° i 15 minutter.

Cefalosporinproduktet fra del A. (1,8 g) ble satt til en iskald losning av THF (13 ml) og vann (13 ml) som inneholdt trietylamin (o,5 g) og rort for å bevirke opplosning. Den resulterende losningen ble tilsatt over 7 minutter under roring til losningen av nevnte blandede anhydrid ved -5°C. Etter ytterligere 3o minutter ved denne temperaturen ble reaksjonsblandingen latt stå 2 timer hvorunder kjolingen, ble fjernet. Vann (25 ml) ble tilsatt og reaksjonen ekstrahert en gang med etylacetat. Etylacetatekstraktet ble torket over vannfritt magnesiumsulfat, inndampet i vakuum og produktet revet med torr eter for å gi et nær-hvitt fast stoff (CROP I-53o rag). Den vandige fasen ble oversjiktet med etylacetat, pH justert til 2,o ved tilsetning av vandig 2N saltsyre og det organiske sjiktet separert og torket over magnesiumsulfat. Løsningsmiddelet ble avdampet i vakuum og produktet revet med torr eter for å gi et nær-hvitt fast stoff (CROP 2-8oo mg). Ved tynnsjiktkroma-tografiske analyser ble CROP I og 2 funnet å være identiske som 7-(D-a-tert-butoksykarbonylamino)fenylacetamido-3-(2-karbamoyl-1,3,4-oksadiazol-5-yl)tiometylcef-3-em-4-karboksylsyre og ble slått sammen.

C. 7-( D- g-a minofenylacetamido)- 3-( 2- karbamoyl-l,3,4-oksadiazol-5- yl) tiometylcef- 3- em- 4- karboksylsyre trifluoracetatsalt

Produktet fra del B. (5oo mg) ble satt under roring til iskald trifluoreddiksyre (5 ml). Etter 6 minutter ble den brune losningen inndampet i vakuum og den oljeaktige resten revet med torr eter. Produktet, 7-(D-a-aminofenylacetamido)-3-(2-karbamoyl-l, 3,4-oksadiazol-5-yl)tiometylcef-3-em-4-karboksylsyre trifluoracetatsalt, ble filtrert, vasket grundig med torr eter og torket i vakuum. Utbyttet av nær-hvitt fast stoff var 5oo mg.

D. 7-( D- a-aminofenylacetamido)-3-(2-kar bamoyl- l, 3, 4- oksadiazol-5^- yl) tiometylcef-. 3 - em- 4- karboksylsyre

For å oppnå den zwitterioniske formen av det onskede produktet ble det fremstilte trifluoracetatsaltet i C. ovenfor (4oo mg) suspendert i vann (5 ml) og pH i blandingen ble justert til 7,5 ved tilsetning av 2N natriumhydroksydlosning.

Losningen ble filtrert for å fjerne uopploselig materiale og

pH i filtratet justert til 3,5 ved tilsetning av 2N saltsyre. Etter 2 dager ved 5°C ble produktet, 7-(D-a-aminofenylacetamido)-3-(2-karbamoyl-l,3,4-oksadiazol-5-yl)tiometylcef-3-em-4-karboksylsyre i zwitterionisk form, oppsamlet ved filtrering, vasket med lite vann og torket i vakuum. Utbyttet av nær-hvitt fast stoff var llo mg. Produktet blekarakterisert vedhjelp av tynnsjiktkromatografi og infrarodt og kjernemagnetisk resonnansspektroskopi.

I.R. (Nujol) V maks. = 1.76o cm ((3-laktamkarbonyl) ,

1.69o cm<-1>(4-karboksyl).

EKSEMPEL 16 - 28

De folgende cefalosporansyrederivater ble fremstilt ved lignende fremgangsmåter som beskrevet i eksempel 15 ved å starte fra 7-aminocefalosporansyre og det passende heterocykliske tiolet. Produktene ble gjenvunnet i form eller former som angitt (i de fleste tilfeller ble trifluoracetatsaltet (TFA) ikke overfort til zwitterione som i eksempel 15), og blekarakterisert vedhjelp av tynnsjikt- eller hoytrykksvæskekromatografi og ved infrarodt og kjernemagnetisk resonnansspektroskopi.

Om onsket kan trifluoracetatsaltene overfores til den zwitterioniske formen av cefalosporinet ved metoden i del D. i eksempel 15.

Karakteriserende data for forbindelsene i eksemplene 16-28 er oppfort nedenfor:

EKSEMPEL 16

I.R. (oppslemming) ]) maks. = 1.76o ((3-laktamkarbonyl)

1.67o (amidkarbonyl) cm EKSE MPEL 17

I.R. D maks. = 1.775 ((3-laktamkarbonyl)

1.67 5 (amidkarbonyl) cm<->"'"

N.M.R. (DMSOd6) é =9,6, dublett (J = 8c/s)(amid NH)

9,12, dublett (J = 5c/s)(CONHCH3)

7,5, singlett (aromastoffer)

5,76, uopplost multiplett (7-H)

5.05, multiplett (6-H og a-H)

4,58, dublett (J = 13c/s)| A_rH

4,25, dublett (J = 13c/s)jK-2'

3,57, multiplett (2-CH )

2,82, dublett (J = 5c/s)(CONHCH3) p.p.m.

EKSE MPEL 18

I.R. (KBr) ) J maks. = 1.775 (p-laktamkarbonyl)

1.66o (amidkarbonyl) cm<1>

N.M.R. (DMSOd6) é =7,5, singlett (aromastoffer)

5,8, bred singlett (7-H)

5,1, multiplett (6-H og a-H)

4,35, bred singlett (3-CH-S) 3.6, multiplett ('2-CH2)

3,3, singlett (N-CH3)

3,o5, singlett (N-CH3) p.p.m.

EKSEMPEL 19

I.R. (KBr) )) maks. = 1.77o (p-laktamkarbonyl)

I.660(amidkarbonyl) cm<->"'"

N.M.R. (DMSOd6) ( f = 7,32, dublett (J = 7c/s)(amid -NH)

7,25, dublett (J = 8c/s)(aromastoffer)

6,72, dublett (J = 8c/s) (aromastoffer). 5,7o, uopplost multiplett (7-H) 4,95, uopplost multiplett (6-H og -H) 4,3o, bred singlett (3-CH2-S-)

3,58, bred singlett (2-CH2)

3,36, singlett (N-CH3)

3,oo, singlett (N-CH^) p.p.m.

EKSEMPEL 2o

I.R. (KBr) V maks. = 1.78o ([3-laktamkarbonyl)

1.67o (amidkarbonyl) cm 1

N.M.R. (DMSOd ) J 7,4, singlett (aromastoffer)

5,7, bred singlett (7-H)

5.0, multiplett (6-H og a-H)

4.3, bred singlett (3-CH2-S)

3.4, kompleks multiplett (2-CH2og CONHCH2CH3) 1.1, sentrum av triplett (J = 7c/s)

(CONHCH2CH3) p.p.m.

E KSEMPEL 21

I.R. (KBr) V maks. = 1.775 ((3-laktamkarbonyl)

,1.67o (amidkarbonyl) cm""<1>"

EKSEMPEL 22

I.R. (KBr) 1/ maks. = 1.78o (p-laktamkarbonyl)

1.76o (esterkarbonyl)

1.675 (amidkarbonyl) cm"

N.M.R. (DMSOd6) cf =3,3, dublett (J = 8c/s)(aromastoffer)

4,75, dublett (J = 8c/s)(aromastoffer)

5,7o, bred multiplett (7-H)

3,6o, bred singlett (2-CH2)

1,2o, sentrium av triplett (J = 7c/s) p.p.m.

EKSEMPEL 23

I.R. (KBr) y maks. = 1.775 (p-laktamkarbonyl)

1.665 (amidkarbonyl) cm<-1>

N.M.R. (DMSOd6) é = 9,18, dublett (J = 5c/s)(amid NH)

7,47, singlett (aromastoffer)

5,77, bred multiplett (7-H)

5,oo, multiplett (6-H og a-H).

4,3o, multiplett (3-CH2-S)

3,55, multiplett (2-CH2)

2,76, sentrum av dublett (J = 5c/s) (CONHCH.^)

p.p.m.

EKSEMPEL 24

I.R. (Nujol oppslemming) maks. = 1.775 ((3-laktamkarbonyl)

1.68o (amidkarbonyl) cm<-1>N.M.R. (DMSOd6) ( f 7,4, singlett (aromastof fer)

5,65, uopplost multiplett (7-H) 4,95, uopplost multiplett (6-H og a-H) 4,15, bred singlett (3-CH -S)

3,75, singlett (N-CHg)

3,6, multiplett (2-CH2) p.p.m.

EKSEMPEL 25

I.R. (KBr) V'maks. =1.775((3-laktamkarbonyl)

1.67 5 (amidkarbonyl) cm<-1>

N.M.R. (DMSOd,) cf = 7,25, dublett (J = 8c/s) (aromastof fer)

6,75, dublett (J = 8c/s)(aromastoffer)

5,65, multiplett (7-H)

4,9o, multiplett (6-H og a-H)

/ 4,lo, bred singlett (3-CH2-S)

3,7o, singlett (N-CHg)

3,55, multiplett (2-CH2) p.p.m.

EKSEMPEL 26

I.R. (KBr) 1) maks. = 1.78o (p-laktamkarbonyl).

1.765 (esterkarbonyl)

0I.680(amidkarbonyl) cm<-1>

N.M.R. (DMSOdb,)</= 7,45, dublett (J = 8c/s)(aromastoffer)

6,76, dublett (J = 8c/s)(aromastoffer)

5,75, bred singlett (7-H)

4,96, multiplett (6-H og a-H)

4,7o, singlett (en CH2)

4,lo, multiplett (to CH2)

3,58, bred singlett '(N-CH3og 2-CH2) l,oo, sentrum av triplett, J = 6c/s(C02CH2CH3)

p.p.m.

EKSEMPEL 27

I.R. (KBr) V maks. = 1.775 ((3-laktamkarbonyl)

1.675 (amidkarbonyl) cm<-1>

N.M.R. (DMSOd6) 6 = 7,28, dublett (J = 8c/s)(aromastoffer)

6,74, dublett (J = 8c/s)(aromastoffer)

5,68, bred singlett (7-H)

4,95, multiplett (6-H og a-H)

4,68, singlett (en CH2)

4,o8, singlett (en CH2)

3,55, singlett (N-CH3)

3,35, multiplett (2-CH2) p.p.m.

E KSEMPEL 28

I.R. (KBr) )) maks. = 1.765 (p-laktamkarbonyl)

1.67o (amidkarbonyl) cm

N.M.R. (DMSOd b) é =9,55 (dublett, J = 8c/s)(amid N-H)

7,35 (sentrum av dublett, J = 8c/s)(aromastof fer )

6,83 (sentrum av dublett, J =. 8c/s)(aromastoffer)

5,8o uopplost multiplett (7-H)

4,96 multiplett (6-H og a-H)

4,18 singlett (metylen)

3,62 bred singlett (2-CH2) p.p.m.

EKSEMPEL 29

A. ( D) - 5- fenyl- 1, 3- dioksolan- 2, 4- dion

En losning av fosgen.(56,9 g) i toluen (5oo ml) ble tilsatt over 1 time til (D)-a-hydroksyfenyleddiksyre (45,6 g) i tetrahydrofuran (45o ml) ved romtemperatur og blandingen ble så oppvarmet ved 45°C i 6 timer. Det organiske løsningsmiddelet ble fjernet under vakuum og resten krystallisert fra karbon-tetraklorid for å gi (D)-5-fenyl-1,3-dioksolan-2,4-dion som

et hvitt fast stoff (49,4 g), smp. 76 - 77<9>.

Analyse:

Funnet: C, 6o,37; H/3,68%

Kalkulert for CgH604: C, 6o,67; H, 3,39%

B• 7-( D- a- hydroksyfenylacetamido)- 3-( 3- karbamoyl- l, 2, 4- triazol-5- yl) tiometyl- cef- 3- em- 4- karboksylsyre

(D)-5-fenyl-1,3-dioksolan-2,4-dion (5o,4 g) ble tilsatt over 15 minutter til en losning av 7-amino-3-/~(3-karbamoyl-l,2,4-triazol-5-yl)tiometyl7cef-3-em-4-karboksylsyre (84,o g) i vandig puffer (lo75 ml) ved pH 6,8. Losningen ble rort i 45 minutter ved romtemperatur, en blanding av etylacetat og tetrahydrofuran (1:1; 84o ml) ble tilsatt og pH i den vandige fasen redusert til 2,o med konsentrert saltsyre. Det organiske sjiktet ble separert, vasket med vann (8oo ml), torket og inndampet under redusert trykk. Resten ble revet med eter for å gi råproduktet som et blek-gult fast stoff (8o,2 g). Kromato-grafi over kiselgel ved å bruke opptil lo% metanol i kloroform som elueringsmiddel gav det rene produkt, 7-(D-a-hydroksyfenyl-acetamido) -3- ( 3-karbamoyl-l , 2 , 4-triazol- 5-yl) tiometyl som var

kromatografisk og spektroskopisk identisk med materialet som ble fremstilt i eksempel 4.

EKSEMPEL 3o

Difenylmetyl- 7-( D- a- hydroksyfenylacetamido)- 3-( 3- karbamoyl-1, 2, 4- triazol- 5- yl) tiometylcef- 3- em- 4- karboksylat

Produktet fra eksempel 4 (loo mg) ble satt til en iskjolt rort losning av difenyldiazometan (Ph2CHN2) (45,1 mg) i etylacetat (15 ml) og reaksjonsblandingen ble holdt under kjoling i omtrent 2o timer. Reaksjonsblandingen ble så vasket med vandig natriumbikarbonatlosning og så vann, det organiske sjiktet separert og torket over magnesiumsulfat. Det organiske sjiktet ble inhdampet i vakuum og resten revet med torr eter for å gi difenylmetylesteren av 7-(D-a-hydroksyfenylacetamido)-3-(3-karbamoyl-1,2,4-triazol-5-yl)tiometylcef-3-em-4-karboksylsyre som et hvitt fast stoff (99 mg), smp. 133 - 135°C. En prove omkrystallisert fra isopropanol gav folgende analyse:

Funnet: C, 58,56; H = 4,32%

Kalkulert for C32H28N6°6S2: C'58'52'H = 4/3o%

I.R. V maks. = 1.778 (p-laktamkarbonyl) cm<-1>.

EKSEMPEL 31

3-( 3- karbamoyl- l, 2, 4- triazol- 5- yl) tiometyl- 7-( D- a- formyloksy-fenylacetamido) cef- 3- em- 4- karboksylsyre

N,O-bis(trimetylsilyl)acetamid (8oo mg) ble satt til en suspensjon av produktet fra eksempel 13, del A (4oo mg) i torr THF (9 ml) og blandingen ble oppvarmet ved 5o°C i 2o minutter hvoretter en klar losning ble oppnådd. Denne losningen ble kjolt til romtemperatur og en losning av D-O-formylmandelsyreklorid (o,23 g) (fremstilt som beskrevet i tysk åpenlegnings-skrift nr. 2.5o6.622 (Lilly)) i tort THF (1 ml) ble tilsatt. Etter roring i 2 timer ble etylacetat (lo ml).og vann (5 ml) tilsatt og denne blandingen ble rort i ytterligere lo minutter. Den organiske fasen ble separert, vasket to.ganger med vann, separert, torket (MgS04) og inndampet i vakuum for å gi o,5 g rått materiale. Riving av dette råproduktet med torr aceton gav det onskede produkt, 3-(3-karbamoyl-l,2,4-triazol-5-yl)tiometyl-7-(D-a-formyloksyfenylacetamido)cef-3-em-4-karboksylsyre som et nær-hvitt fast stoff (14o mg).

I.R. (KBr) D maks. = 1.77o cm ((3-laktamkarbonyl)

U.V. (EtOH) E<1>= 169 (@27o nm)

N.M.R. (DMSOd5) / = 3,5 (bred singlett, 2-CH2).

3,95 (sentrum av dublett, J = 13c/s(3_CH _s_ 4,3o (sentrum av dublett, J = 13c/sj —2

4,95 (dublett, J = 5c/s, H-6)

5,6o (svært bred multiplett, H-7)

6,o8 (singlett, a-H)

7,35 (bred singlett, aromastoffer)

7,76 (bred singlett, -CONH2)

8,26 (skarp singlett, -O.CHO)

9,2o (dublett, J = 7c/s, -CONH) p.p.m.

EKSEMPEL 32

Pivaloyloksvmetyl- 3-( 3- karbamoyl- l, 2, 4- tria2ol- 5- yl) tiometyl-7-( D- a- hydroksyfenylacetamido)- cef- 3-e m- 4- karbo ksylat

Natriumbromid (28 mg) ble satt til en rort losning av klor--metylesteren av pivalinsyre (4o mg) i torr dimetylformamid (1,5 ml). Etter 15 minutter ble produktet fra eksempel 4

(123 mg) tilsatt og etter lo minutter en losning av dicyklo-heksylamin (5o mg) i torr DMF (o,5 ml) ble tilsatt dråpevis over tilnærmet 15 minutter. Den resulterende reaksjonsblandingen ble rort i 17 timer ved romtemperatur hvoretter vann og etylacetat ble tilsatt. Det organiske sjiktet ble separert og vasket suksessivt med vandig natriumbikarbonat, vann, 1-N saltsyre, vann og til slutt torket over vannfritt magnesiumsulfat. Løsningsmiddelet ble fjernet i vakuum og resten revet med torr eter for å gi produktet pivaloyloksymetyl-3-(3-karbamoyl-l,2,4-triazol-5-yl)tiometyl-7-(D-a-hydroksyfenyl-acetamido) -cef-3-em-4-karboksylat som et nær-hvitt fast stoff (34 mg).

I.R. (KBr) V maks. = 1.755 (bred) ((3-laktam- og esterkarbonyl) cm-1 N.M.R. (DMSOdg) S = 1,18 (skarp singlett, t-butyl)

3,95 (sentrum av en dublett, J = 13c/s)^H ^ 4,4o (sentrum av en dublett, J = 13c/s)~2 5,lo (multiplett, 6-H og a-H)

i

5,8o (multiplett, 7-H og metylen av ester-gruppe)

7,3o (bred singlett, aromatisk proton) 7,86 (multiplett, -CONH2)

8,68 (dublett, J = 7c/s, -CONH-) p.p.m.

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av cefalosporiner med formelen:

hvori R er H eller OH; 4 4 Y er NH2 , OH eller OR hvori R er lavere alkanoyl, lavere alkoksykarbonyl eller.benzoyl; X er 0, S, NH eller NMe; Z er hydrogen, lavere alkyl, benzhydryl, fenyl eller indan-5-yl eller en gruppe med formelen -CH 0C0(lavere alkyl), -CH(CH)OCOO(lavere alkyl) eller

og R <1> er -CH2 OCH2 COOH, -CH2 OCH2 COO(lavere alkyl), 2 3 2 3 -CH OCH-CONR R hvori R og R er uavhengig hydrogen 2 3 2 3 eller lavere alkyl eller -CONR R hvori R og R er som ovenfor angitt; og farmasoytisk fordragelige salter derav; karakterisert ved (A) å omsette et 7-amino-3-heterocyklisk tiometyl-A 3-cefemderivat med formelen:

hvori X, R <1> og Z er som ovenfor angitt med et acyleringsmiddel med formelen:

hvori R er som ovenfor definert og Y <1> er en beskyttet amino- eller beskyttet hydroksyl-4 4 gruppe eller en gruppe med formelen -OR hvori R i er som definert ovenfor, eller med dets funksjonelle ekvivalent som et acyleringsmiddel, fulgt av fjerningen av den beskyttende gruppen fra Y <1> , idet enhver fri karboksylgruppe i (II) er beskyttet om nodvendig for reaksjonen og avbeskyttes etter reaksjonen; eller (B) å fremstille forbindelser med formelen (I) hvori Y er OH eller NH^ og Z er H, ved å omsette et cefalosporinderiyat med formelen:

hvori R er som ovenfor angitt, Y 2 er OH, NH^ eller en beskyttet hydroksyl- eller beskyttet aminog-ruppe, og r, 6 R er en god avgangsgruppe med et heterocyklisk tiol med formelen:

hvori -R1 og X er som ovenfor definert, eller med et metall eller ammoniumsalt derav, fulgt av om nodvendig fjerning av enhver beskyttelsesgruppe fra Y 2; disse fremgangsmåtene (A) og (B) folges av eventuelt, (i) overforing av en forbindelse med formelen (I) til et farmasoytisk fordragelig syreaddisjons- eller metallsalt ved omsetning med en egnet syre eller metallforbindelse; eller (ii) overforing av en forbindelse med formelen (I) hvori Z er hydrogen eller et alkalimetallsalt derav til en forbindelse med formelen (I) hvori Z er som ovenfor definert forskjellig fra hydrogen, ved forestring, idet enhver fri hydroksyl- eller aminogruppe i Y og enhver fri karboksylgruppe i R1 om nodvendig beskyttes forut for reaksjonen og avbeskyttes etter reaksjonen.

2. Analogifremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved atZi forbindelsen med formelen (II) er hydrogen og Y <1> i forbindelsen med formelen (III) er en beskyttet amino- eller beskyttet hydroksylgruppe.

3. Analogifremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at nevnte funksjonelle ekvivalent som et acyleringsmiddel er et syreklorid eller bromid, aktivert ester eller blandet anhydrid av forbindelsen med formelen (III).

4. Analogifremgangsmåte ifolge krav 3, karakterisert ved at denne aktiverte esteren har formelen:

hvori R og Y <1> er som definert i krav 1.

5. Analogifremgangsmåte ifolge krav 3, karakterisert ved dette blandede anhydrid har formelen:

hvori R og Y er som definert i krav 1 og R 5 er en lavere alkyl gruppe, fortrinnsvis en isobutylgruppe.

6. Analogifremgangsmåte ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at denne funksjonelle ekvivalenten som et acyleringsmiddel har formelen:

hvori R er som definert i krav 1.

7. Analogifremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at R i forbindelsen (VII) er en klor-, brom-, jod- eller acetoksygruppe.

8. Analogifremgangsmåte ifolge krav 1 eller 7, karakterisert ved at dette metallsaltet av forbindelsen (VIII) er et alkalimetallsalt.

9. Analogifremgangsmåte ifolge kravene 1 - 8, karakterisert ved at R1 er -CH2 OCH2 CONH2 .

10 . Analogifremgangsmåte ifolge kravene 1 - 8, karakterisert ved at.R1 er -CH2 OCH2 COOH, -CH2 OCH2 C00(lavere alkyl) eller -CONH2 ..

11. Analogifremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen (III) eller (VII) er i D-formen.

12. Analogifremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved å omsette en forbindelse med formelen (II) hvori X er NH, Z er hydrogen og R <1> er -CONH2 med en forbindelse med formelen (III) eller funksjonell ekvivalent derav hvori R er hydrogen og Y <1> er en beskyttet hydroksylgruppe, idet denne forbindelse (III) er i D-formen.

13. Analogifremgangsmåte ifolge krav 12, karakterisert ved at- den funksjonelle ekvivalenten av forbindelsen (III) har formelen:

14. Analogifremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved å omsette en forbindelse med formelen (VII) hvori R er H, Y 2 er en hydroksyl- eller beskyttet hydroksylgruppe og R^ er en acetoksygruppe med en forbindelse med formelen (VIII) hvori X er NH og R <1> er -CON^, eller med et alkalimetall eller ammoniumsalt derav, idet nevnte forbindelse (VII) er i D-formeh .