NO761034L - - Google Patents

Description

Installasjonskanal av kunststoff.

Oppfinnelsen vedrører en på den ene side åpen installasjonskanal som har i det vesentlige firkantprofil og består av termoplastisk kunststoff med et fortrinnsvis i det vesentlige plant lokk som lukker kanalens åpning og som likeledes består av termoplastisk kunststoff og som er utstyrt med kantflenser, som er sammenrastbar med de fri kanter av åpningen i en stilling.som holder lokket fast på kanalen, idet kanalens sidevegger (som sidevegger er det her betegnet de to med kanalens åpning tilknyttede vegger, mens den vegg som forbinder disse to vegger av enkelthetsgrunn er betegnet som kanalbunn ) kan være utstyrt med slisser som fortrinnsvis strekker seg loddrett til kanalbunnen.

Slike installasjonskanaler betegnes også ofte som kabelkanaler. De tjener hver gang til opptak av et større an-tall elektriske ledninger. De kan legges i større elektriske anlegg, men også i bygninger, eksempelvis på puss eller under puss, eller således at lokket med planet avslutter bygningsveggen. Så lenge lokket ikke er tildekket ved andre byggeelementer eller puss, lar de i kanalen anordnede ledninger seg lett utveksle og kontrollere.

Slike kanaler er kjent, eksempelvis fra tysk patent nr. 2.012.862.

Ved kanalene ifølge oppfinnelsen er likeledes som ved de kjente kanaler kanalveggene fortrinnsvis vesentlige høyere enn lokkets flenser. Lokkets flenser kan av dem være sammenlåst med tilsvarende lengderiller av kanalveggene. Fortrinnsvis er imidlertid lokket som likeledes kjent fra det nevnte tyske patent, innrastet med innad utbøyede fordypninger av sine flenser utenifra i likeledes innad utbulede kantfordypninger av kanalveggene.

Ved disse kjente kanaler er materialbruket målt på kanaltverrsnittet relativt høyt.

Oppfinnelsen tilveiebringer en kanal av overnevnte type, hvor ikke bare denne ulempe med det relativt høye material-forbruk er vesentlig nedsatt, men alt etter konstruktiv videre-utformning også medfører ytterligere fordeler.

Installasjonskanalen ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedat kanal og lokk er tynnvegget og bølget på tvers av deres lengderetning. Ved hjelp av den på tvers av lengderetningen fortrinnsvis loddrett til lengderetningen forløpende bølging utlignes igjen den ved kanalens tynnveggethet relativt høye fleksibilitet av dets vegger og også lokket, således at man ved oppfinnelsen innsparer betraktelig material.

Når det her tales om at kanal og lokk på tvers av deres lengderetning skal være bølget, så betyr dette at kammene av de utad fremtredende bølgeberg og sålene av de enkelte bølge-daler forløper på tvers til lengderetningen resp. som dette foretrekkes, loddrett til kanalens lengderetning.

Lar man kanalveggens bølger ikke forløpe loddrett, men skrått til kanalens resp. lokkets lengderetning, så kan •bølgen eksempelvis gå skruelinjeformet rundt kanalen innbefat-tende lokket. Bølgingen kan imidlertid også ved skråanordning velges således, at hver bølge etter å ha gått rundt kanalen og lokket igjen tilbake i seg selv, slik det også er tilfelle ved bølginger som forløper loddrett i lengderetningen.

Bølgene kan f.eks. ha en rund eller kantet eller også riflet takformet profil. Ved tilsvarende profileringen av bølgingen lar kanalene alt etter ønske seg utforme bøyelige eller stive. Anbringer man eksempelvis bølgene i området for sideveggkanter og lokkanter, hvor lokk og kanal er sammenrastet med hverandre og avbryter man videre kanalens bølging også

ved kanalbunnen, så blir kanalen forholdsvis bøyestiv. Ved et avbrudd av kanalens bølging ved kanalbunnen som også kan foretas når bølgingen ved kantene av kanalsideveggene ikke er avbrutt avsmalner man, fortrinnsvis amplitudene av kanalens bølger til kanalbunnens midte stadig til null. Av denne grunn er det også mulig en ustadig, altså meget abrupt avsmalting. Det foretrekkes imidlertid en relativ langsom stadig avsmalning. Foretar man en slik avsmalning over kanalens hele lengde, så blir riktignok kanalens motstand mot sammentrykning av de fri kanter av kanalveggen mot hverandre meget liten, da da kanalbunnen glatte midtstrimmel virker som filmhengsel. I dette tilfellet innraster man

derfor hensiktsmessig lokkets flenser innenifra inn i kanal-veggenes kanter. Vil man ikke dette, så kan man la de glatte, ikke bølgede lengdestrimler i kanalsålen forløpe siksakformet således at den ikke kan virke som hengsellinje. En annen mulighet består i at man erstatter den rette gjennomgående ubølgede stripe med bare korte i mer eller mindre stor avstand på hverandre-følgende strimmelstykker. I alle tilfeller foretrekkes det at de ikke bølgende strimler i kanalbunnen ligger i det plan hvori bunnens ytre bølgeryggtopper strekker seg, da det vesentlig letter fastgjøringen av kanalen i strimmelområdet.

Gjør man bølgingen av kanal og lokk gjennomgående (som dette også er tilfelle ved de senere forklarte eksempler ifølge figur 4), så øker dette kanalens fleksibilitet.

Utformer man kanalens bølging eksempelvis tilsvarende som ved kamerafoldebølger således at på to til hverandre overfor hverandre liggende sider sett utenifra hver gang to bølgeberg ligger overfor hverandre, men i tilslutning til disse bølgeberg på de to andre,overfor hverandre liggende sider sett utenifra hver gang ligger overfor hverandre to bølgedaler, således at ved hver kant slutter det seg hver gang til hvert bølgeberg en bølge-dal og omvendt, så lar det seg ^herved oppnå en overordentlig lengdeutvidbarhet av kanalen. Enklest blir en slik utformning når man velger bølgens profil således at sålekanten av en skarpkantet forløpende bølge strekker seg til den skarpkantede rygg av den til kanalens kant ved sistnevnte bø<*>Lgedal tilsluttende bølge, da derved unngås kompliserte kantformer.

Fortrinnsvis utgjør veggtykkelsen av kanal og lokk mindre enn 2% av kanalbredden. Foretrukket blir en veggtykkelse i størrelsesorden fra 0,7 til 1% av kanalbredden.

Bølgelengdene av bølgen i snitt sett loddrett til retningen av bølgeryggen og loddrett til hver gang veggen av kanalen ligger fortrinnsvis i størrelsesorden fra 5 til 10% av kanalbredden. Med bølgelengde er det herved hver gang betegnet avstanden av den høyest på en bølgerygg liggende linje fra den høyest på en naboplassert bølgerygg liggende linje.

Amplituden av bølgingen, altså halve avstanden fra bølgeryggen til bølgedalsålen målt loddrett til veggens plan ligger fortrinnsvis mellom 2 og 5% fivakanalbredden, idet målet av amplituden fortrinnsvis blir mindre med voksende kanalbredde Med kanalbredde er det her hver gang betegnet en midlere avstand fra en bølget kanalsidevegg til den andre bølgede kanalsidevegg.

Utformer man de med hverandre samrastbare kantområder av kanal og lokk ikke bølget, så letter dette innrasting av lokket over kanalen. Videre bringes derved slik dette også ofte kan være ønskelig, den aksiale sammenstuvbarhet og utvid-barhet av kanalen praktisk talt til null. Er det ønskelig med en slik lengdeformbarhet av kanal og lokk, så lar man hensiktsmessig bølgingen passere over de kantområder som skal sammenrastes med hverandre.

Når kanalens sidevegger er utstyrt med slisser,

så strekker disse slisser seg fordelaktig hver gang langs dalen mellom to ytre bølgerygger av sideveggene. Slissene kan passere inntil sideveggens fri kant. De kan imidlertid også allerede ende under denne frie kant. Sistnevnte er forutsetning for den virksomme aksiale utstivning av kanalen ved ubølget utformning av de kantområder av kanal og lokk som skal sammenrastes med hverandre. Lar man slissene hver gang passere inntil kanalveggens kant, således at kanalveggen praktisk talt dessuten dannes av profilerte fingre som strekker seg fra kanalbunnen,

så er fortrinnsvis en smalere strimmel i kanalbunnen ubølget.^Også dette muliggjør en i aksialretning praktisk talt ikke formbar kanal.

Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte til fremstilling av kabel- eller installasjonskanal.

Ved denne fremgangsmåte ekstruderes i første rekke

en profilstreng og senere utskjæres eller utstanses såvidt ønskelig slisser i kanalens sidevegger.

Ifølge oppfinnelsen ekstruderes fortløpende en

lukket rørstreng, fortrinnsvis av firkantprofil, med alt etter omstendigheten mer eller mindre utrundede kanter, bølges i en-nu varmformbar tilstand og oppdeles deretter i en kanal og et lokk. Jo mindre hjørnene av den ytre kontur av den ferdig bølgende rørstrengs profil er avrundet, desto mindre bør også kantene av den ennu ubølgede rørstreng være avrundet.

Bølgingen foregår hensiktsmessig på den for bølging av folderør i og for seg kjente måte, altså ved innføring av den fra ekstruderen uttredende formbare rørstreng i en med rørstrengens vandrebevegelse medløpende innvendige tilsvarende profilerte hulform, hvori den formbare rørstreng véd tilveiebringelse av en trykkdifferens mellom rørindre og rommet innen formen utenfor rørstrengen smyger seg til den profilerte formveggs indre vegg og bringes i denne stilling ved avkjøling til stivning. Trykk-differensen frembringes fortrinnsvis ved at i rørstrengens indre innføres trykkluft. Den kan imidlertid også frembringes idet trykkluft suges bort utad fra det formindre området utenfor rør-strengen. Begge fremgangsmåter er generelt kjent og forklares derfor ikke nærmere her.

Denne fremstillingsfremgangsmåte er meget enkel da formgivningen foregår kontinuerlig umiddelbart etter ekstruderingen og må bare ved to snitt, eksempelvis ved hjelp av sirkel-sages ,Hokket som under ekstruderingen av kanalen kompletterer til det lukkede rør, adskilles fra kanalen.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere

ved hjelp av utførelseseksempler under henvisning til tegningen.

Figur 1 viser et stykke av ett ifølge oppfinnelsen fremstillet utgangsrør som dessuten ennu må oppdeles i kanal og lokk. Figur 2 viser rørstykket ifølge figur 1 etter oppdeling og innstansing av slisser i sideveggene. Figur 3 viser kanalen ifølge figur 2 etter pårast-ning av lokket.

Figur 4 viser på samme måte som figur 1 et stykke

av et annet profilert utgangsrør som likeledes ennu må deles i et lokk og en kanal.

Figur 5 viser snitt etter pilene V-V på figur 4

i det der likeledes antydede snittplan.

Figur 6 viser i sterk forstørret målestokk et snitt

i et plan loddrett til rørlengderetningen gjennom den del av røret som senere utformes til de med hverandre sammenrastbare kanter av lokk og kanalsidevegger.

Figur 7 viser de samme deler som figur 6 etter oppdeling i med hverandre sammenrastbar tilstand.

Det på figur 1 viste rørstykke 1 har i det vesentlige firkanthjørneprofil og er, som det sees av tegningen, på den største del av omkretsen, utstyrt med en loddrett til rørlengde-retningen forløpende bølging, dvs. veggen av rørstykket er i sin samlethet tilsvarende bølget. Som det fremgår av tegningen har bølgingen firkantprofil og forskjellig amplitude. Den senere kanallokk dannende, på figur 1 øvre del av røret har i det senere lokk 2 dannende område bare en firkantbølging av forholdsvis liten amplitude. De senere sideflens 3 dannende deler av denne rørdel er ubølget. De løper som det fremgår av figur 2 ved sine kanter hver gang i seg selv i rørlengderetningen strekkende innad innbuede bor 4. I den nedre, senere kanal 5 dannende del av røret 1 er det i forlengelsen av bølgene 6 avoverdelen av røret 1 anordnet ytterligere bølger 7, som helt går rundt den senere ved en kanalbunn 8 dannende del av røret. Dybden av de mellom de ytre bølgerygger 6 befinnende bølgedaler 9 avtar fra kantene av bunnen til midten av bunnen 8, således at det her forløper en smalere ubølget strimmel i en bredde på eksempelvis 10 eller 20% av kanalbunnbredden. Denne fordelaktige smale ubølgede midtstrimmel er på figur 2 antydet ved 10 og fremgår også på figur 1. På tegningen er den ubølgede strimmel av over-siktshensyn vist rett. I praksis foretrekker man imidlertid et bølgeformet eller siksakformet løp av denne strimmel for at den ikke kan virke som filmhengsel. Såvel i bølgedalene som også på bølgeryggene forløper firkantrøret i det vesentlige skarpkantet. I mange tilfeller foretrekker man imidlertid istedenfor de relativt skarpe kanter 11 og 12 en viss avrunding av kantene.

Som det fremgår av figur 1 tilslutter det seg til det senere innad innbuede rastspor 4 dannende del av røret en likeledes innad innbuet ubølget spordel 13- Dette parallelt i spor 12 forløpende spor 13 som også er inntegnét på figur 2 muliggjør ved den ferdige kanal en innrasting av lokket 2 med sitt spor 4 utenifra i sporet 13 av kanal 5.

Omkretsbølgingen av sidekanalveggen 14 har en til lengdesporet av hver vegg mot null synkende amplitude, slik dette sees av figurene 1 og 2. Synkingen av amplituden av bølgingen oppnås her ved at hver gang øker sålen av bølgedalene mot to ytre bølgerygger inntil kanten av sporet 13 har nådd nivået av bølgeryggen.

Sporet 13 slutter seg altså til de ved denne ut-førelsesform plane rygger av bølgene slik dette sees av figurene 1 og 2.

Por fremstilling av det hittil omtalte, på figur 1 viste rør, hvorav det kan fremsti-les den på figurene 2 og 3 viste kabelkanal anvendes i første rekke en fortrinnsvis i det minste tilnærmet firkantet termoplastisk kunststoffslange, fortrinnsvis av PVC (selvsagt kan det også anvendes andre kunststof- fer; av økonomiske grunner er imidlertid.PVC spesielt egnet), ekstrudert på vanlig måte fra en tilsvarende ringdyse. Foran denne ringdyse er det da for dannelse av en vandrende form foreskrevet en anordning av to i seg selv lukkede omløpende rekker av formhalvsegmenter, som på en rett del av begge omløps-baner tett på hverandre følgende løper ved siden av hverandre, således at hver gang to til hverandre overfor liggende med deres formskilleflater hverandre berørende formhalvsegmenter danner et lukket formsegment. De indre flater av den således frembragte vandrende hulform har en form som nøyaktig er komplementær til den ytre overflate av røret som skal frembringes, altså tilsvarer nøyaktig den ytre overflate av den på figur 1 i perspektiv viste rørdel. I den vandrende hulform frembringes fortrinnsvis et indre trykk i det indre av den ennu termoplastiske kunststoffslange som tilsmyger den fremadgående ekstrudertblivende kunststoffslange i hulformens indre overflate, hvor ved tilsvarende avkjøling kunststoffet hurtig stivner, således at det i første rekke ubølget ekstruderte rør stivner til det på figur 1 viste rør. Overtrykket kan eksempelvis frembringes ved innføring av trykkluft gjennom kjernen av ekstrusjonsdysen i det indre av rør-strengen. Det består også den mulighet hertil å utnytte det at-mosfæriske trykk. I dette tilfellet må luften suges ut fra den vandrende hulform, således at atmosfæretrykket i det indre av den termoplastiske kunststoffslange smyger denne til hulformen.

Slike fremgangsmåter eg innretninger er kjent fra rørfremstilling. De er eksempelvis omtalt i tysk Gebrauchsmuster 1.808.897, østerriksk patent 257-145 og US-patent 2.866.230.

Her må det imidlertid påses at ved fra hverandre-føring av formsegmentene ved slutten av hulformen, hvor de enkelte segmenter tilbakeføres i deres utgangsstilling er det anordnet en spesiell mekanisme som muliggjør å føre formsegmentene i første rekke loddrett fra hverandre til formveggretningen før disse formsegmenter tvinges til tilbakeføring. Dette er nød-vendig fordi formsegmentene ved fra hverandre kjøring forblir i inngrep relativt lenge med bølgedalene. Enklere enn ifølge det nevnte US-patent kan denne parallelle fra hverandre kjøring også bevirkes ifølge det tyske patent 1.303.583.

Etter fremstillingen av det på figur 1 viste rør deles dette mellom de to spor 4 og 13 ved hjelp av et lengde-snitt i en lokkdel 2 og en kanal 5j slik dette er vist på. figur 2. Denne deling kan eksempelvis foregå,, idet den ferdig ekstruderte rørstang føres gjennom en føring, hvori to roterende sirkelsag-kniver fra hver side rager inn i banen av den passerende rør-strekning og derved deier denne i lokk og kanal. Lokk og kanal, som begge selvsagt kan være av vilkårlig ønskelig lengde, kan nå forbindes idet de innvendige spor 4 av lokket er innrastet på hver side utenifra i de innvendige spor 13 av kanalen, slik dette er vist på figur 3- For å heve kanalen er det tilstrekkelig når man ved trykk fra en side på lokket, således at også en tilsvarende sidevegg av kanalen deformeres og i første rekke hever lokket på den annen side.

Ved den hittil omtalte konstruksjon er de i figurene 2 og 3 antydede vertikals lisser 16 og 17 ikke tilstede i kanalens to sidevegger. Ønskes slike slisser, slik det ofte er vanlig ved kabelkanaler, så innstanses disse slisser 16 og 17 fortrinnsvis etter adskillelse av røret i en kanal og et lokk i kanalen. En avstøtning av kanalveggen som skal stanses innénifra ved hjelp av en stansematrise er lettere etter fjerning av lokket enn når eksempelvis det må arbeides med en fra ekstruderens kjerne båret stansematrise i det indre av det ennu lukkede rør, som virker sammen med patrisen som bevirker utstansningen.

Sideslissene 16 og 17 rager i det viste utførelses-eksempel fra en liten avstand over kanalbunnen til den fri kant av kanalens sidevegg. Hvis ønsket må disse slisser imidlertid ikke rage til den fri kant. De utstansede slisser 16 og 17 kan også allerede ende i avstand fra den fri kant, eksempelvis kort før ansetning av sporet 13 på sideveggen.

Ved det viste utførelseseksempel er det videre vesentlig at de stansede slisser 16 og'17 befinner seg i det utenifra ikke som bølgerygger, men som bølgedaler fremtredende deler av kanalsideveggen, da disse deler ved stansing av slissene 16 og 17 lettere kan avstøttes innénifra.

Når slissene 16 og 17 ikke innstanses, men eksempelvis innsages eller innfreses bortfaller slike synspunkter. Da kan slissene også allerede innfreses i røret før oppdeling av røret i lokk og kanal.

På figurene 4 og 5 er det vist en annen form av

et rør 20 som likeledes ved hjelp av et skillesnitt analogt det på figur 2 viste snitt kan oppdeles i et lokk 21 og en kanal 22. Her har røret en omkretsbølging som ikke har firkantprofil, men

takprofil eller siksakprofil. Videre er ved denne konstruksjon bølgingen også ført utover de med hverandre sammenrastbare spor-områder, således at det ikke mer er mulig med en aksial forskyv-ning av lokket etter påsetning på kanalen. Også her foregår skillesnittet analogt til konstruksjonen ifølge figurene 1 til 3 langs den strek-punkterte linje 2 4. Den her viste kanalform er vesentlig mere fleksibel enn kanalformen ifølge figurene 2

og 3, da den forstivende virkning av uribbede deler bortfaller, således at det er mulig med en bøyning av kanalen i mer eller mindre stor grad.

På figurene 6 og 7 er det vist en annen utførelses-form av de med hverandre innrastbare kanter av lokkflensene og kanalsideveggene ved en forøvrig til figurene 1 til 3 svarende konstruksjon. På figur 6 er det oventil antydet en del av lokket med sin sidelokkflens 30 og nedentil den øvre del av den tilsvarende kanalsidevegg 31» Som det sees er den nedre ende av sideflensen av lokket 30 kort før sin ende avbøyet innad loddrett og deretter skrått under en vinkel på 45° noe utad. Derifra løper veggen gående over i veggen av kanalsideveggen et stykke innad for igjen deretter å løpe utad under en vinkel på 45° parallelt til den skrått forløpende del ved den nedre lokk-kant. Fra enden av denne del løper veggen igjen noe innad for å danne et firkantspor, hvori sporet ved den nedre kant av lokk-flensen 30 kan raste inn. Etter fremstilling av røret blir ved et skrått skillesnitt utenifra, slik dette er antydet stiplet,

en smal sliss saget ut av rørveggen, som er ført parallelt til de to under 45° til veggen forløpende spordeler. Nå er lokk og kanal adskilt fra hverandre. De indre spor av lokket kan nå under avglidning innraste på den skrå flate 32 ved den øvre kant av sideveggen i det derunder befinnende indre spor §3 av sideveggen.

Claims (8)

1. På den ene side åpen installasjonskanal, som har i det vesentlige firkantprofil og som består av termoplastisk kunststoff med et fortrinnsvis i det vesentlige plant lokk som dekker åpningen av kanalen og som likeledes består av termoplastisk kunststoff og som er utstyrt med kantflenser som er sammenrastbare med de fri kanter av åpningen i en stilling som holder lokket fast på kanalen, idet kanalens sidevegger kan være utstyrt med slisser som strekker seg fortrinnsvis loddrett til kanalbunnen, karakterisert ved at kanalen og lokket er tynnvegget og bølget på tvers av lengderetningen.

2. Kanal ifølge krav 1, k a r '-'a k t e r .i s e r t ved at veggtykkelsen av kanal og lokk er mindre enn 1% av kanalbredden.

3- Kanal ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at kanalbunnens bølging langs en smal stripe er avflatet inntil null. .

4. Kanal ifølge krav 3, karakterisert ved at -kanaldeler med ikke avflatet bunnbølging regelmessig avveksler seg med kanaldeler med avflatet bunnbølging.

5. Kanal ifølge krav 4, karakterisert ved at lengden av kanaldelene med ikke avflatet bunnbølging utgjør flere ganger lengden av kanaldelene med avflatet bunn-bølging.

6. Kanal ifølge krav 4, karakterisert ved at de ubølgede strimler av kanalbunnen over hele kanal-lengden forløper bølge- eller siksakformet.

7. Kanal ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at de med hverandre sammenrastbare kantområder av kanal og lokk ikke er bølget.

8. Fremgangsmåte til fremstilling av en kanal ifølge et av kravene 1 til 7, hvor i første rekke en profilstreng ekstruderes og senere, såvidt ønskelig, utskjæres eller utstanses slisser i kanalens sidevegger, karakterisert ved at en lukket rørstreng ekstruderes fortløpende, bølges i ennu varm formbar tilstand og deretter oppdeles i en kanal og et lokk.