NO754165L

NO754165L -

Info

Publication number: NO754165L
Application number: NO754165A
Authority: NO
Inventors: Robert B Bagshaw
Original assignee: Robert B Bagshaw
Priority date: 1974-12-20
Filing date: 1975-12-09
Publication date: 1976-06-22
Also published as: IT1072301B; SE7514304L; DE2555949A1; SE413440B; AU8772475A; FR2295435B1; ES443718A1; FR2295435A1; JPS5187321A; GB1531480A; CA1073876A; CH609157A5; NL7514896A; JPS51125926A; AR209133A1

Description

Lysreflekterende elementer

Det har blitt vanlig å bruke lysreflekterende elementer og markeringer av forskjellige typer på gater og veier for om natten å markere centerlinjer, kantlinjer, hindringer, tegn osv.

Det har blitt vanlig å bruke lysreflekterende materiale i store mengder i forbindelse med trafikkregule-ring generelt, særlig på skilt.

Slikt lysreflekterende materiale krever ingen egen kraftkilde, men reflekterer lyset tilbake til eller i retning mot lyskilden. Lysreflekterende materiale har blitt særlig viktig som sikkerhetshjelpemiddel på motorveier og virker slik at lys fra en billykt som treffer det lysreflekterende materiale, reflekteres tilbake til førerens øyne og gir inntrykk av at det selvreflekterende materiale lyser eller er belyst.

Eksempler på kjente publikasjoner som omhandler det lysreflekterende materiale til skilt,.trafikkregulerings-organer osv. finnes blant annet i US-patenter'1.902.440»2.25I.386 og 2.294.93O. I disse patenter beskrives bruk av ørsmå glasskuler, hvis virkning skylles kulenes lysreflekterende evne. Til å begynne med fremstilte man trafikkskilt ved å påføre et lag maling eller bindemiddel på overflaten og deretter påførte man et jevnt lag av glasskuler på bindemidlet mens det var vått, slik at kulene ble delvis innleiret i malingen, mens omtrent ^ >0% av kulediameteren var over malinsjiktet. Disse kulene var vanligvis halvt forsøl-vet, anbragt på en forsølvet overflate eller delvis belagt med metallmaling for å gi de ønskede refleksjonsegenskaper. Skilt fremstilt i henhold til disse kjente beskrivelser, som de ovennevnte tre patenter, var effektive, bortsett fra under dårlige værforhold. Når skiltene ble våte på grunn av regn mot skiltoverflaten, ville skiltets linseo.verflate sammensatt av en rekke glasskuler ødelegges og derved ble kulenes evne til å virke som reflektorer ødelagt.

Løsningen på dette problem besto hovedsakelig i bruk av et flatt belegg på kuleoverflatene for å hindre at

de kuleformede linser som overflaten besto av, ble ødelagt. Eksempler på forskjellige metoder som er anvendt for å hindre ødeleggelse av linseoverflåtene på glasskulene og som benytter flate belegg, finnes i US-patenter 2.326.634, 2.543.8OO, 2.592'882 og 2.713'286. De arkmaterialer som beskrives er i alle tilfelle selvreflekterende materialer i form av plane ark som alle har et stort antall ørsmå reflekterende komponenter, fortrinnsvis i form av glasskuler.

I den del av veisikkerheten som omhandler markering av gater og veier med malte bånd eller striper har det over alt blitt vanlig at glasskuler .påføres på veiene ved

å påføre en maling eller et bindemiddel på gatelegemet og innleire eller spre ut ørsmå glasskuler i den våte maling eller bindemiddel.' Et eksempel på denne metode beskrives i US-patent 2.267.995- Kulenes refleksjonsevne i slik innleiret, form er relativt god i tørt vær, men er helt ineffek-tiv i fuktig vær og regn på grunn av at de reflekterende overflater ødelegges (fra linse-synspunkt) ved at regnvann er belagt på dem. En annen ulempe forbundet med denne metode for avmerking av gater og veier består i praksis i at man får en begrensning av de lysfarver som kan reflekteres, nemlig til enten hvitt eller gult, som er de farver som normalt påføres gatelegemet eller veien med maling eller bindemiddel.

Selv om selvreflekterende materialer av den type' som benytter et flatt belegg eller overdekning som omtalt ovenfor i forbindelse med US-patentene 2.326.634, 2.543.8OO, 2.592.882 og 2.713.286 virker hensiktsmessig i vertikalplanet i forbindelse med stoppskilt og lignende, funksjo-nerer materialene ikke godt når de legges på en horisontal flate som f.eks. en motorvei eller lignende og er i virkeligheten helt ineffektive på grunn av kjente optiske prin-sipper.

Det optiske prinsipp som kommer inn er at inn-fallsvinkelen for lyset mot refleksjonsoverflaten ikke kan overstige 40 eller 45° > hvis man ønsker å oppnå lysreflek-

sjon tilbake til lyskilden. Med innfallsvinkel mener mann vinkelen mellom lysstrålen mot overflaten og en perpendi-

kulær på denne overflate. Billykter sender naturligvis lyset mot veien i innfallsvinkler som oftest er over 80°

og ofte nærmer seg 30°, hvorved lysstrålen er parallell med horisontalflaten.

Det er kjent på området å bruke forsk,pLlige opp-høyede markeringer med reflekterende egenskaper, med endel hell. De vanligste av slike markeringer er støpte plast-elementer som stikker tilstrekkelig høyt over veibanen til at de hindrer vannet fra å ødelegge glasskulenes linseover-flater og således i å ødelegge refleksjonsevnen. Slike markeringer er kostbare, krever lang utplasseringstid og kan lett fjernes utilsiktet av snøploger. Eksempler på

slike opphøyde markeringselementer finnes i følgende US-patenter: 3.O43.I96, 3.171.827, 3.175.935, 3.252.37<6,>3.254.563, 3.255.2'820g-3.4i8.896.

Selv om alle disse betegner forbedringer forut-

satt tørt vær, er ingen av dem virkelig effektive i dårlig vær, spesielt i regn, på grunn av nevnte optiske ødeleggel-ser av linseformen på kulene, sylindrene, aggregatene eller lignende når de er våte.

Oppfinnelsen angår nye tredimensjonale refleksjonselementer som er istand til å reflektere lyset selv når lysets innfallsvinkel overstiger 45°°g selv om elementene utgendig er våte av vann. Elementene er tredimensjonale former som kan blandes i eller påføres veibaner eller andre ønskede overflater, hvor store lys-innfallsvinkler vil forekomme og hvor man ønsker lysrefleksjon tilbake til lyskilden. Elementene har mer enn en overflate hvor flatene står i vinkel i forhold til hverandre, og hvor mer enn en flate er forsynt med et stort antall ørsmå refleksjonselementer, hvis ytterflater er beskyttet fra linseødeleggelse-

med vann. Elementene kan lages av kjent flatt, reflekterende arkmateriale eller kan konstrueres ut fra eksisterende reflekterende glasskuler eller andre glassformer som har de ønskede

lysreflekterende egenskaper, som ønsket.

En hovedhensikt med oppfinnelsen er -som nevnt å tilveiebringe nye reflekterende elementer som er egnet for bruk i forbindelse med lysrefleksjon under høy innfallsvinkel. Oppfinnelsen omfatter også .metoder for fremstilling av slike elementer både av eksisterende refleksjonsmaterialer og kjente refleksjonskomponenter, samt nye belegg egnet for påføring av nattreflekterende belegg på horisontale overflater, også

når flatene er våte, særlig på motorveier, og spesielt til-veiebringes nye fremgangsmåter for fremstilling av elementer av foreliggende type, beregnet for fremstilling av veimarke-ringer, grenselinjer og striper og lignende, og endelig vil man i henhold til oppfinnelsen tilveiebringe refleksjonselementer som reflekterer lys av en hvilken som helst farve, både- på vertikale og horisontale overflater, som er meget varige og slitesterke, og som kan produseres på enkel og billig måte og fortrinnsvis tar i bruk eksisterende utstyr og påføringsmetoder. Dét vises til tegningene, hvor fig. 1 perspektivisk viser en vfei forsynt med reflekterende belegg-striper i horisontalplanet, og et skilt som er tekstet i vertikalplanet, hvor striper og merker, tegn osv. er konstruert i henhold til oppfinnelsen og inneholder lysreflekterende elementer i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 viser fra siden mulige innfallsvinkler for

lys fra en gitt lyskilde på forskjellige overflater anordnet horisontalt og vertikalt, i striper eller tegn som det frem-

går av fig. 1,

fig. 3 er e't forstørret tverrsnitt gjennom en

stripe vist på fig. 1, langs planet III-III på fig. 1, og hvor reflekterende elementer fordelt eller innleiret i en maling eller et bindemiddel vises' under fuktige værforhold eller i regn.

Fig. 3A er av lignende type som fig. 3>men viser alternative refleksjonselementer,

fig. 3B er igjen av liga ende type som fig. 3>men viser en kombinasjon av andre alternativer for refleksjonselementer.

Fig. 4 er e"t forstørret tverrsnitt gjennom ett av elementene vist på fig. 3>generelt langs planet IV-IV på fig. 3>

fig. 5 er et forstørret tverrsnitt gjennom et fragment av et egnet reflekterende platemateriale som kan benyttes i henhold til oppfinnelsen,

fig. 6 er av lignende type som fig. 5j men det. illustreres et annet reflekterende arkmateriale som også er egnet i henhold til oppfinnelsen,

fig. 7 viser skjematisk og i perspektiv en metode for fremstilling av reflekterende elementer i henhold til en utførelse,

fig. 8 viser perspéktivisk og i forstørrelse et element som fremstilles i henhold til fremgangsmåten vist på fig- 7,

fig. 9 er en perspektivtegning av et element som ligner elementet på fig. 8, men har en annen form i lengde-retning,

fig. 10 viser skjematisk og perspéktivisk en fremgangsmåte for fremstilling av en annen form for refleksjonselement i henhold til oppfinnelsen,

fig. 11 viser en perspéktivisk forstørrelse_av ett av elementene fremstilt som vist på fig. 10,

fig. 12, 13 og 14- viser perspektivtegninger av forskjellige modifiserte former for refleksjonselementer i henhold til oppfinnelsen, som hver har forskjellig geometrisk form, men alle benytter reflekterende arkmateriale på overflaten og en kjerne av herdbart materiale,

fig. 15 viser skjematisk og perspéktivisk en annen fremgangsmåte for fremstilling av refleksjonselementer ifølge oppfinnelsen,

fig. l6 er en forstørrelse av et refleksjonselement fremstilt etter fremgangsmåten vist på fig. 15>

fig. l6A er et forstørret detaljsnitt gjennom elementer vist på fig. l6, hvor bestanddelene i det reflekterende element innleiret i et gjennomskinnelig plastbinde-middel vises klarere,

fig. 17 er en skjematisk perspektivtegning av en fremgangsmåte for påføring-av lysreflekterende elementer fremstilt i henhold til oppfinnelsen på maling eller bindemiddel på en overflate som f.eks. en veibane, .

fig. l8 er et snitt gjennom en tredimensjonal

reflekterende markering i henhold til oppfinnelsen,

fig. l8A er et lignende snitt som vist på fig. l8,

men gjennom en annen type markering i henhold til oppfinnelsen,

fig. 19 er et lignende snitt som vist på fig. l8,

men gjennom enda en type veimarkering ifølge oppfinnelsen,

fig. I9A er på samme måte et snitt gjennom en

. annen type veimarkering eller markeringselement ifølge oppfinnelsen,

fig. 20 er også et snitt gjennom en annen type veimarkering,

fig. 21 er en lavprofilert,tredimensjonal refleksjonsmarke-

ring i henhold til oppfinnelsen.

Under detaljert henvisning til fig. 1 ser man-en veibane 20 med en midtstripe 21.mot møtende trafikk og fil-striper 22, 23 og 24.

En skiltstolpe 25 er plasert langs veien med et

skilt 26 forsynt med tegn 27..

Filstripe-delene 21 til 24 skal alle ha lysreflekterende egenskaper i henhold til oppfinnelsen, og tegnene 27

er konstruert på samme måte.

Man vil forstå at beleggene 21 til 24 og belegget

27 kan være av malingstypen, hvor en maling, et bindemiddel

eller lignende -påføres overflaten 20 eller 26 og refleksjonselementer deretter fordeles over den malte overflaten, eller som alternativ kan belegget være i form av et fast laminat med utstikkende,innleirede refleksjonselementer. Som enda et alternativ kunne belegget påføres som en maling, hvor de reflekterende elementer allerede er dispergert i malingen før påføring, selv om dette ikke ville være fordelaktig.

På fig. 2 ser man at lyskilden 28, som f.eks. kan

være frontlykter på en bil eller lignende, lyser nedover veien 20 og avhengig av kjøretøyets hastighet, lysstrålens orientering (dvs. om fjernlys eller nærlys er på), veiens krumning osv. vil lysetkunne treEEe veimarkeringen eller skillestripene 23 og 24 som angitt.- F.eks. kan lys fra lyskilden 28 treffe filstripen 23 i retningen vist ved pilene 30

med en innfallsvinkel "a" (vinkelen mellom perpendikulæren 31

og overflaten 20). Ved å treffe de reflekterende elementer

•32 i belegget 23 vil lyset sendes tilbake mot lyskilden som angitt ved.pilene 34'Lyset fra lyskilden 28 vises også idet det treffer og reflekteres fra de reflekterende elementer 35 på midtstripen eller markeringen 24>idet lyset faller inn mot elementene 35 i pilretningen vist ved 36 med innfallsvinkel "b" og kastes tilbake fra elementene 35 angitt ved pilene 37.

Man vil se at vinklene "a" og "b" er vesentlig over 4f° og i virkeligheten over 80°.

Man vil videre se at lys fra lyskilden 28, som vist på fig. 2, treffer de lysreflekterende flater 27 på skiltet 26 i pilretningen 38, og kastes tilbake i pilretningen 40 med innfallsvinkel "c" på ca. 15° eller omkring det.

Bindemidlet i stripene 23, 24 og i tegnene 27

på skiltet 26 kan bestå av en maling, plast eller lignende, fortrinnsvis en i utgangspunktet flytende blanding som kan herdes til et fast stoff. Bindemidlet 23,24 påføres generelt på veioverflaten 20 når den er våt eller fuktig. Forskjellige sammensetninger forbindemidlene kan brukes, inklusive, men ikke begrenset til bindemidler beskrevet i forskjellige US-patenter som er nevnt, f.eks. pigmentert bindemiddelfilm beskrevet i US-patent .2.267.995 med bæremedium av organisk silikat, eller andre ønskede typer bindemiddel. Det vil vanligvis være en fordel at bindemidlet er pigmentert og i tilfelle det gjelder markeringsstriper ønskes fortrinnsvis hvite eller gule pigmenter. Imidlertid kan røde pigmenter eller andre varselfarvede pigmenter også benyttes..

Av fig. 3 ser man et tverrsnitt gjennom stripene

21 på fig. 1 inneholdende mange tilfeldig orienterte elementer 41 som stikker opp fra- stripen 21 på veien 20. Alle elementene 41 har flere refleksjonsoverflater som er delvis innleiret i fmarkeringsstripen 21 og fortrinnsvis er formet slik at den har største dimensjon på tvers av formen innenfor området- ca. 0-,38 mm til 2,3 mm»men elementenes størrelse kan variere fraa ca. 0,13 til 6,3 mm eller opp til enhver størrelse som i praksis kan forirøs eller fremstilles ut fra eksisterende lysreflekterende materiale. De ovenstående tallverdier er gunstige for motorvei- eller asfalt-markeringer," men større elementer kan brukes om ønsket som erstatning for kostbare opphevede plastmarkeringer. I tillegg kan større elementer 41 benyttes enten med eller uten bindemiddel eller belegg-materiale 21, enten som bestanddel på tegn 27 eller separat

for bruk på vertikale flater som midtrabatter, stolper, fuger, osv.

Det tallområde som er angitt kan anvendes på forskjellige typer lysreflekterende elementer som omfattes av oppfinnelsen, uavhengig av spesiell fremstillingsmåte.

På.fig. 3 er det vist en regnhinne 42 som dekker elementene 41*

På fig. 3A er det vist et stivnet bindemiddel 43 påført i væskeform på veien med en alternativ elementform 44 innleiret, og fig. ^B viser et annet belegg eller bindemiddel 45 på veien /\. 6, med fire forskjellige alternative elementformer 47>4^, 50°g 51 i innleiret tilstand, disse former er respektivt sylindriske,kuleformede, triangulære eller prisme-lignende, samt rekangulære. I tillegg kan man bruke andre former som konisk, konisk avstumpet og irregulær (ikke vist).

På fig. 4 vises et av elementene 41 i form av et

par opprinnelig plane arkformede partier av lysreflekterende materiale av en hvilken som helst kjent og markedsført type, 52, 53>sammenføyd ved hjelp av et hvilket som helst egnet klebestoff eller bindemiddel 54?°g som er bøyd til V-form som vist på fig. 4>slik at det dannes en vinkel mellom innerflatene 55°g 5^ og en utvendig vinkel mellom innerflatene 57°g 5^. De opprinnelig plane ark 53°g 5<2>kan fremstilles på en av de metoder som angitt for fremstilling av flate lysreflekterende arkmateriale, eller som angitt i forskjellige US-patenter, men foretrukne konstruksjoner av arkmateriale kan finnes i et av US-patentene 2.326.634,'2.713.286, 2.592.882 og 2.543.8OO. De fleste av disse beskrivelser forutsetter bruk av glasskuler, selv om kulene eventuelt kan være av plast eller lignende. På fig. 5 ser man én typisk, oppbygning av arkmaterialet bestående av et eventuelt bunn-sjikt av papir, plast eller lignende,60, påført et metallsifikt (f.eks. aluminiumfolie) 62 med forsenkninger som opptar glasskuler 63 av mikro-størrelse. Glasskulene 63 har en brytningsindeks i

området 2,0 til 2,9j oftere innenfor 2,2 til 2,6, den mest hensiktsmessige indeks er 2,9• En gjennomskinnelig, men eventuelt farvet maling, plast eller lignende danner et lag 64 anbragt over og omkring laget av kuler 6-3»hvor sjiktet 64

har en brytningsindeks omkring vannets, eller på ca. 1,4, nærmere bestemt 1,33°' (vanlig en fluorplast). opp til ca. 1,70 (fenolformaldehyd eller fenolfurfural),' fortrinnsvis innenfor et snevrere område på ca. 1,4 til 1,65. Ved å benytte farve i det gjennomskinnelige lag 64 kan lyset som kastes tilbake til en lyskilde fra en overflate av typen 65 ha en hvilken som helst ønsket farve, f.eks. rødt for fare, gult for for-siktig osv.. Overflaten 65 vil også generelt være flat for effektiv lysbøyning inn mot kulene. Vann 66 fra overliggende vann vil vanligvis ha en brytningsindeks på omtrent samme størrelse som -forbindelsen 64 for å hindre linseødeleggelse eller -forstyrrelse av lysrefleksjonsegenskapene hos et slikt element.

Fig. 6 viser en alternativ oppbygging av lagene

52 og 53»omfattende flere ytterflater av elementene 44 Pa

fig. 3-^-' På fig. 6 vises et underlag 70 av papir, plast eller lignende med en folie 71 av samme type som 62- på fig. 5 og med glasskuler 72 i fordypninger i folielaget, men i foreliggende tilfelle er kulene 72 av en slik type. at de har brytningsindeks på ca. 1,90 til 1,92 (optimalt) og med mange avstandsstykker 73»74eller lignende av papir, plast osv.

som vist på fig. 3^ under dannelse av en duklignende bane som tjener til å skille det ytre transparente lag 75 fra folien 71, idet det bare ligger luft 76 mellom og omkring kulene 72. Det transparente lag 75 kan i likhet med laget 64 på fig. 5 være farvet eller tonet og.kan bestå av et hvilket som helst egnet laminat, maling, plast eller lignende som har ønsket brytningsindeks, nemlig brytningsindeks som vann, innenfor området ca. 1,33^ "til 1,70, og fortrinnsvis innenfor 1,40 til 1,65. Fordelen med en konstruksjon som vist på fig. 6 for arkmateriale som benyttes for fremstilling av elementer 41,44 eller lignende, er at glasskulene 72 ikke behøver å ha samme høye kvalitet som vil gi den høye brytningsindeks som kreves av kulene 63 på fig. 5 i sammensetningen på fig. 6. Det vises også et vannsjikt 77 på fig. 6 på lignende måte som på

fig. 5.

Arkmaterialer 52 og 53°g materialer med lignende oppbygning som vist på fig. 5°g 6 eller andre egnede opp-bygninger kan fås i handelen, f.eks. "Scotchlite" og "Flat-Top" som er varemerker på refleksjonsbaner (alle grader) fremstilt av 3^ Company , USA. Andre fabrikker som fremstiller egnet arkmateriale for fremstilling av elementer i henhold til oppfinnelsen er Morgan Adhesives Company, Ohio, som leverer refleksjons-baner med varemerket "Maclite" (7200-serier). Lignende materiale fremstilles av andre fabrikker, og mange kunne være brukbare i henhold til oppfinnelsen. Således pro-dukter fra Fasson Products Company og et nytt hjørneterning-materiale fremstilt av Rowland Development Company under varemerket "Reflexite". Mange av disse produktene kommer, i flere farver og farven for tilbakekastet lys kan bestemmes ved å velge ark med passende farve.

Av fig. §B ser man spesielt at elementene i henhold til foreliggende oppfinnelse 47 > 50>51 > 44 og 41 (de siste to er ikke spesielt vist på fig. 3B) kan brukes separat eller sammen med andre elementformer ifølge oppfinnelsen, eller separat eller i forbindelse med glasskuler 48. Grunnen til dette er at for påføring f.eks. som veistriper funksjo-nerer glasskulene 48 meget effektivt i tørt vær. Ved å blande kjente glasskuler med elementer ifølge oppfinnelsen, oppnås en besparelse ved at elementer oppbygget i henhold til oppfinnelsen har så høy refleksjonsevne at den metningsgrad som normalt må benyttes for glasskuler"ikke er nødvendig for elementer i henhold til oppfinnelsen. Følgelig kan en viss- pro-sent faste stoffer som dispergeres på overflaten av bindemidlet 45 bestå av elementer.i henhold til foreliggende oppfinnelse og en annen prosentdel av refleksjonselementene kan bestå av glasskuler 48 som tilsammen vil gi den ønskede refleksjon både i tørt og fuktig vær.

Fig. 7 viser en metode for fremstilling av elementer ifølge oppfinnelsen, ut fra kjente reflekterende bånd eller tape av slikt materiale, 8l, 82 og 83, som avrulles i pilretningen 84 på fig. 7 og går gjennom sammenføyningspunktet 85, dannet av formingshjul eller valser 86 som fremstiller et langt bånd 87, inneholdende sammensatte sjikt av utgangsbån- dene i form av tre kontinuerlige ben som hvert har to overflater av reflekterende materiale, og hvert ben står i vinkel til hverandre, hvorpå man kutter opp den dannede strengen 87 ved å føre den under en kutterkniv 88 og knivblokk 90 f°r produksjon av elementer 91*

På fig. 8 ser man elementet 91 i forstørret ut^aveå med de tre utstikkende vinkelben 92»93°g 94 med to motstående overflater sammensatt av opprinnelig flatt lysreflekterende materiale av den ovennevnte markedsførte type. Fig. 9 viser et eksempel på en annen form som kan være ønsket, noe i likhet med formen på fig. 8, med tre ben 95»96 og 97»men fremstilt ut fra plane sirkulære skiver av lysreflekterende materiale. Elementer fremstilt i henhold til fig. 9 vil vanligvis ikke masseproduseres etter fremgangsmåten på fig. 7»men vil være noe større for påsetting på stolper, bropilarer, sykkeleiker osv., idet størrelsen velges ut fra bruksområdet.. Fig. 10 viser en annen fremstillingsmetode i henhold til oppfinnelsen, hvor tredimensjonale elementer 100,

som er vist noe' forstørret på fig. 11, formes ut fra arkformet ref leks jonsmateriale 101 omkring en trekantet kjerne 102. Dette element fremstilles ved å gå ut fra en rull 103 av reflekterende bånd av markedsført type,' som har den ene eller begge (fortrinnsvis begge) overflater belagt med reflekterende materiale, båndet kjøres gjennom en serie valser eller lignende 104, som inneholder en formingsdyse som former båndet 105 til en trekantet eller renne-aktig form 106. En termoherdende harpiks eller lignende herdbart materiale 107 påføres i rennen 106 gjennom en egnet fordelingsdyse 108 og hele pro-sessen kjøres kontinuerlig, idet rennen med plastmaterialet føres forbi eller under et varmeorgan 110 som herder- harpiksen, hvorpå den stivnede eller nesten harde sammensetning 100 passerer under en kuttemekanisme 111 som omfatter et blad 112 og egnet underlag 113* Resultatet er et fast lysreflekterende element 100 med overflater av reflekterende arkmateriale.

Hvis materialet består av to baner eller ark reflekterende materiale rygg mot rygg, og hvis harpiksen 107 er gjennomsiktig, er elementet 100 mer effektivt.

Det vises til utførelsene Fig. 11 til 14>hvor kjernen om ønsket kan bestå av et hvilket som helst egnet materiale, forskjellig fra de som er nevnt ovenfor. F.eks. ekstrudert polyvinylklorid, polykarbonater eller cellulose-acetatbutyrat være plaster som typisk kan brukes. Olefin-plaster som polyetylen er generelt ikke egnet på grunn av adhesjonsproblemer mot de reflekterende arkmaterialer eller bånd, selv om disse plastmaterialer vil kunne egne seg når adhesjonsproblemene er overvunnet.

Typiske plaster som kan brukes i forbindelse med utførelsene på fig. 10 til 14 kan være polyestere som f.eks. "Polylite" polyester fra Reichhold Chemicals og epoksy-harpikserav typen "Bakelite" fra Union Carbide. Egnede spesielle harpikser, f.eks. av den thermoherdende typen kan velges blant disse eksempler og blant andré kjente plastmaterialer.

Fig.. 12 til 14 viser andre former. Generelt vil formen på fig. 12, med nummer 114j være oppbygget ved at arkformet eller baneformet reflekterende materiale bøyes til sirkulær form, til spiraler eller på annen måte, hvorpå den hule sylinderform fylles med herdbar harpiks eller annet egnet materiale og sammensetningen oppkuttes i ønskede lengder. En alternativ fremstillingsmåte vil være å ekstrudere en kjerne av harpiks og omhylle den ekstruderte kjerne med en tape av reflekterende materiale. På'lignende måte kan den-rektangulære form på fig. 13 og den triangulære form på fig. 14 bygges opp enten ved først å fremstille omhyllings-elementet av reflekterende materiale og fylle det med herdbar masse eller først å ekstrudere en kjerne eller streng av herdbar forbindelse med ønsket tverrsnittsform og innpakke eller på annen måte omhylle denne med et belegg av opprinnelig ark- eller båndformet reflekterende materiale. Kjerne-, materialet.kan også være tre, metall osv. eller prinsippielt et hvilket som helst stivt eller herdbart stoff og kan ha en hvilket som helst ønsket form, f.eks. trekantet, halvsirkelformet osv., hvor. det reflekterende materiale er om-hyllet, heftet eller på annen måte påført på elementenes overflate. Videre kunne kjernen bestå av en stiv, men ikke kom-pakt konstruksjon, f.eks. en metallvinkel forsynt med reflek-

terende materiale på en eller flere overflater.

Fig. 15 viser en annen fremstillingsteknikk .i ekstruderingsapparatur 120, hvori harpiks og glasskuler på-fylles kontinuerlig, og ekstruderen 120 er motordrevet eller drevet på annen måte og leverer en kontinuerlig stav 121 med sirkelformet eller annet ønsket tverrsnitt, hvor strengen inneholder en blanding av harpiksen og kulene fordelt eller innleiret i massen, i det minste i nærheten av strengens overflate, hvorpå den sammensatte strengen 121 føres forbi kniven 122 og motholder 123 f°r oppkutting til ønskede lengder av reflekterende elementer 124• Elementet 124 vises noe for-størret på fig. l6, og man ser en rekke glasskuler 125 innleiret i harpiks 126. Kulene 125 har halvveis forsølvede overflater, hvor denne forsølving eller metallisering kan være pålagt på forskjellige-kjente måter. Kulene 125 vil være tilfeldig orientert slik at lys som går gjennom den.transparente farvede eller ufarvede plast eller annet egent bindemiddel 126 med all sannsynlighet vil treffe enkelte av kulene under ønsket innfallsvinkel for refleksjon fra den forsølvede el ler metalliserte bakflate tilbake mot lyskilden. Man vil forstå at farvet reflekslys kan oppnås ved å innføre gjennom-siktige pigmenter i harpiksen eller annet egnet bindemiddel 126. Videre kan overflaten av elementet 124 med fordel være glatt og jevn for letter lysinntrengning.

I utførelsen vist på fig. 15 til l6A vil glasskulene alle ha en brytningsindeks på minst 2,0.og opp til 2,9 og bindemidlet 126 en brytningsindeks mellom' 1,33^ og 1,70»fortrinnsvis 1,40 til 1,65.

Bindemidlet i forbindelse med fig. 15»l6--og l6A kan bestå av en termoplastisk harpiks, f.eks. "Lexan" som er et polykarbonat forhandlet av General Electric Company.

F,n annen fremgangsmåte for fremstilling av elementene 124 er støping. En blanding av klar støpepolyester og halvforsølvede glasskuler som fortrinnsvis har brytningsindeks 2,2 til 2,6, vil ved opphelling i en metallstøpeform med V-formet spor i overflaten etter herding gi små trekantede strimler eller strenger med innleirede glasskuler som kan oppkuttes til ønsket lengde. Bindemidlet 124 vil vanligvis være 'pigmentert på egnet måte som f.eks. beskrevet i US-pafcent nr.

2.543'8.00, eller man kan bruke andre kjente harpikser eller tilgjengelige bindemidler enten med allerede tilblandet pig-ment fra leverandør eller.med tilsatte pigmenter for ønsket farve. De utstøpfce eller ekstruderte elementer kan ha forskjellige former og kan også være hule, f.eks. være hule sylindre, hule rektangler eller lignende, hvor de. ørsmå refleksjonselementer ligger i nærheten av, men innleiret under overflaten. Nevnte små refleksjonselementer kan i stedet for halvforsølvede kuler bestå av små spon eller partikler av arkformet reflekterende materiale, hvor den e&e eller begge- sider har reflekterende egenskaper.

Det vises til fig. 17?hvor man ser en metode for påføring av refleksjonselementene på veier og gater, hvor maling leveres fra en sprøytepistol eller lignende og sprøytes på veibanen 131>idet sprøytepistolen 130 med fordel er fast-satt bak på en lastebil eller lignende, hvorved det vil av-settes en streng eller bånd av maling 132 når bilen går frem-over, idet en annen lastebil eller en nedenforliggende del av samme kjøretøy er forsynt med en -fordeler 133 f°r refleksjonselementer ifølge oppfinnelsen-, og påfører disse elementer fra beholderen 133 Pa den våte maling eller annet egnet binde-, middel 132 fra en vanlig glasskule-fordelingsapparatur. Man vil innse at elementer -som påføres fra beholderen 133 enten i sin helhet kan være i henhold til oppfinnelsen eller en blanding av slike elementer med kuler eller andre former for egnede, elementer som tidligere omtalt. Tykkelsen på bindemidlet eller malingen 132 vil reguleres slik at man oppnår egnet adhesjon mellom bindemiddel og veibane 131 og spesielt med henblikk på'å oppnå egnet innleiringsgrad av elementene 134 i bindemidlet 132". Eventuelt kan man bruke et separat fordelerorgan av lignende type som 133 til påføring av glasskuler på bindemidlet 132, separat i forhold til fordeleren av elementer ifølge oppfinnelsen. Bindemidlet kan ved siden av maiing bestå .av en. hvilken som helst annen type bindemiddel som f.eks. er tidligere nevnt for dette formål, bl.a. termo-plastiske bindemidler eller.lignende, særlig avhengig av den ønskede styrke og slitas j.ebestandxghet for markeringen.

De reflekterende partikler eller komponenter ifølge oppfinnelsen (som også kan være.reflekterende elementer, hvis de har en overflate belagt med en forbindelse, som har omtrent samme brytningsindeks som vann) kan være fremstilt av reflekterende arkmateriale med en reflekterende side, som bøyes til de viste former eller til andre former. F.eks. kan tape-eller arkmaterialet vikles' i spiral, til hule sylinderformer eller kan være'laminater av flere arksjikt om Ønsket. Når slike ark vil være av en type med to reflekterende sider, kan formene være som vist (se f.eks. fig. 8, 9>H) eller som vist på fig. -4» eller som de viste utførelser på fig. 3'B, eller også L-formede figurer eller ha omtrent alle andre former.

For fremstilling av faste eller i det vesentlige

■faste bestanddeler av denne type som ikke har deler av ark-eller baneformet materiale på overflaten som vist på fig. 11-14»men er oppbygget mer i henhold til framstillingsprosessen på fig..l6 og l6A, vil det igjen være klart at det kan benyttes en mengde forskjellige former. I disse tilfeller kan komponentene bestå av kuler anordnet i nærheten av eller over . metalloverflater, som belegges med et belegg av lignende type som i forbindelsen 126 på fig. l6A. Eventuelt kan-kulene være hålvforsølvet. I andre tilfeller kan en metallisk folie-kjerne være belagt med et stort antall glasskuler omkring som alle er -innleiret i en forbindelse av typen 126 på fig. l6A. Ved denne utførelsen vil metallkjerneh -ha samme' funksjon som kulene 125 på fig. l6Å.. Reflekterende elementer- av foreliggende type vil som man ser kunne ha mange former. Imidlertid vil alle disse former ha et overflatebelegg (som er det samme eller forskjellig fra forbindelsen som elementene er innleiret i),- det vil si som har i det vesentlige samme brytningsindeks som vann, " og'med "et eller-annet medium som reflekterer lyset

tilbake mot lyskilden. I mange tilfeller kan disse reflek-sjonsorganer'bestå av kuler- som er halvforsølvet eller kulene kan være anttragt på, en' innleiret1 metalloverf late'.. Et annet alternativ er å oppbygge de reflekterende -elementer ved inn-leiring i en- forbindelse som -126 på fig. l6A eller en annen egnet harpiks av ørsmå biter av reflekterende materiale dispergert tilfeldig i harpiksen, hvilket element tilsammen danner et refleksjonselement ifølge oppfinnelsen. En fremgangsmåte for fremstilling av slike biter består i å gå ut fra enten enkelt eller dobbelt-sidig refleksjonsmateriale og

fryse dette hurtig, -f.eks. ved å føre det gjennom væskeformet karbondioksyd, og'mens- arkmaterialet er. frosset kjøre det mellom et par knusevalser som vil knuse banen til enkelt-partikler. Disse partikler kan så dispergeres i større-kuler (opp til f.eks. 6 mm om ønsket) tilfeldig eller også i ordnet mønster, om ønsket i'harpiksdråper eller andre tredimensjonale former som sylindre,■tetrahedere etc.

Videre kan forskjellige irregulære former bestå

av kjerner forsynt med forsølvede kuler heftet til overflaten og som er belagt med et glatt belegg av en harpiks som, tidligere nevnt, og som vil være egnet f.eks. som harpiksen 126. på fig.

16A.

Når ørsmå, halvforsølvede kuler eller biter av flatt arkformet refleksjonsmateriale er innleiret i mikro-harpiks-dråper som har samme eller' omtrent samme brytningsindeks som vann-, kan disse mikrodråper om ønsket sprøytes iit me d sprøyte-pistol og bringes til å stivne i forskjellige former. Enda en fremgangsmåte består i å bruke ark av reflekterende materiale som f.eks. beskrevet i forbindelse med fig. 5°g 6, hvilke ark enten er lagt rygg mot rygg, eller ikke., og så ekstrudere et overliggende lag av en forbindelse som 12.6 på fig. 16A i en av mange forskjellige mulige former for senere oppkutting av disse ekstrudat/arkmaterialer til enkelte elementer.

Fig. l8 viser en veibane -140 forsynt med større reflekterende elementer 141. Disse elementer 141 kan på mange veibaner eller motorveier eller ved andre anvendelser stikke opp over veibanen i en høyde som kan være 20 mm eller mer. Elementene 141 er forsynt med et klebestoff 142 som.limer elementet til veibanen 140. Elementene 141- består av mange partikler 143 innleiret i en formet harpiksdel 144- Denne harpiks-eller plastdel kan i likhet med mange andre komponenter i henhold til oppfinnelsen være av samme plastmateriale som nevnt i forbindelse med fig. 15». for fremstilling av det vannlignende belegg 126 på fig. l6Å, eller av et annet egnet og fortrinnsvis gjennomsiktig eller gjennomskinnelig belegg-materiale med lignende brytningsindeks som vann.

Få fig. l8A vises et element 150 av lignende type som 141 på fig. l8, mén med hult midtparti l^ l.

På fig. 19 ser man en lignende struktur i form av et element 153?men 1 stedet for at de lysreflekterende komponenter 125 er av ørsmå biter av refleksjonsmateriale 141 som vist på fig. l8, består partiklene 154 Pa fig- 19 av halv-forsølvede kuler eller lignende. Man vil videre se at partiklene enten av type 143 eller type 154 kan blandes, og et bestemt element 141 eller 153 kan inneholde den ene eller andre type refleksjonselementer eller begge. Fig. I9A viser et element 155 som.er av lignende type som element 153»men som har et hult midtparti 156. Fig. 20 illustrerer et element I58 som også er- forsynt med klebestoff l60 for festing til veibanen l6l, men hvor en del av et ark med reflekterende materiale 162 går gjennom i det vesentlige hele elementet' 158 og rager opp fra bunnen av dette eller loddrett på elementets flate 163 for tilbakekasting av lys i en ønsket vinkel fra en billykt som tidligere omtalt. Fig. 21 viser endelig en lavprbfilert veimarkering 170 som på enkel måte kan støpes eller ekstruderes og opp-skjæres i lengder med form som vist på fig. 21, og er laget av en harpiks som tidligere nevnt i forbindelse med fig. 16, l6A eller l8 til 21, forsynt med innleirede komponenter 171-Komponentene 171 kan være av samme type som 154»143»125 eller annen egnet type, også av type 162 som omtalt. Marke-ringene av typen vist på fig. 21 kan strekke seg 2,5 cm eller mer over veibanen, i høyde T', som angitt og kan være 10 cm lancrp pil pr1 miar»Qnm snø-n •f-.-h vpH H-i m^n q inn pn T. nå f i cr_ 91 .

Claims

1. Reflekterende belegg for overflater, omfattende et stort antall tredimensjonale former, en bærer for disse former, hvilken bærer omfatter hjelpemidler for festing av formene til overflaten som skal belegges og hvor i det minste en vesentlig del av formene har minst en ytterflate, hvorav i det minste et parti har lysreflekterende egenskaper og a) stikker ut av bæreren og bort fra overflaten som skal belegges i en høyde på ca. 0,13 til 6,4 mm,. b) danner en vinkelflate i forhold til overflaten som skal belegges,■ c) er forsynt med anordninger for refleksjon av lyset tilbake mot lyskilden ved en innfallsvinkel mot overflaten som skal belegges på mellom 45 °g 90°° g d) hvis utside har en brytningsindeks omtrent som vannets, eller innenfor ca. 1,33$ til 1,70.

2. Belegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte anordning for refleksjon av lyset-er effektiv for lys med innfallsvinkel til overflaten som skal belegges på over 80°.

3. Belegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at bæreren er et fast stoff som opprinnelig var flytende.

4. Belegg som angitt i krav 3^ karakterisert ved at bæreren er en harpiks.

5. Belegg som angitt i krav 3>karakterisert ved at bæreren er maling.

6. Belegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte former består av lysreflekterende arkformet materiale som opprinnelig besto av et i det vesentlige plant ark eller bånd.

7« Belegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at formene har en tredimensjonal geometrisk kjernekonstruksjon med flere overflater, hvorav minst en er forsynt med lysreflekterende arkmateriale festet til denne overflaten.

8. Belegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at formene er tredimensjonale med flere overflater og består av mange reflekterende elementer innleiret i et lysgjennomskinnelig bindemiddel.

9. Belegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at lysrefleks jonen fra formenes overflate skylles en sammensatt arkkonstruksjon som inneholder et lag av ørsmå kuler med brytningsindeks i området 2,4 til 2,95> anordnet.inntil reflekterende anordninger, og hvor yttersiden av formenes overflater er forsynt med et belegg eller beskyt-telsessjikt, hvori kulene er delvis innleiret, laminert mellom refleksjonsanordningene og beskyttelsessjiktet.

10. Belegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at de reflekterende egenskaper hos formenes overflater skylles en sammensatt ark-konstruksjon som omfatter et sjikt ørsmå kuler med brytningsindeks i området 1,8 til 1,95 på et reflekterende lag, hvor utsiden av formenes overflater er forsynt med et beskyttelseslag, hvori de ørsmå kuler ikke er innleiret, hvilket beskyttelseslag er anordnet i avstand fra refleksjonslaget og danner et laminat av kuler mellom nevnte refleksjonssjikt og beskyttelseslaget.

11. Belegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at de reflekterende egenskaper for formenes overflater.skylles'ørsmå glasskuler som har reflekterende belegg på deler av deres overflater og har brytningsindeks i området ca. 0),9 til 2,95° g som er innleiret i et i det vesentlige gjennomsiktig bindemiddel med brytningsindeks omtrent som vannets eller ca. 1,338 til 1,70.

12. Lysreflekterende element beregnet for å gi lys-ref leks jon når elementet påføres en overflate, selv når inn-fallsvinkelen for lyset i forhold til overflaten overstiger 45° og selv når elementets overflate er våt av vann, hvilket element omfatter en tredimensjonal form, hvis utside har en rekke overflatepartier, hvorav minst noen står i vinkel i forhold til andre overflatepartier, og minst et av overflatepartiene er forsynt med et stort antall ørsmå reflekterende komponenter som er belagt med et ytre belegg som har brytningsindeks omtrent som vannets, eller innenfor området ca.

1,338 til 1,70.

13. Element som angitt i krav 12, karakterisert ved at i det minste en del av nevnte- overflateparti er forsynt med en rekke ørsmå lysreflekterende komponenter .

14. Sikkerhetsmarkering for veier og lignende i form av et lysreflekterende element som reflekterer lyset selv ved en innfallsvinkel i forhold til overflaten på over 45° > og selv når elementets overflate er våt av vann, hvilket element består av en tredimensjonal form, hvis ytterflate omfatter en rekke overflatepartier, hvorav i det minste noen står i vinkel i forhold til andre overflatepartier, og minst ett overflateparti er forsynt med et stort antall ørsmå lys-ref lekterende komponenter som er belagt med et utvendig be-skyttelsesbelegg med brytningsindeks omtrent som vannets, eller innenfor området ca. 1,33^ til 1,70.

15. Markering som angitt i krav 14»karakterisert ved at elementoverflate-partiene består av i det vesentlige plane overflater av lysreflekterende, opprinnelig arkformet materiale.

16. Markering som angitt i krav 15>karakterisert ved at overflatepartiene står i vinkel i forhold til andre overflatepartier under dannelse av minst to sammenstøtende og sammenhengende, generelt plane overflatepartier.

17. Sikkerhetsmarkering som angitt i krav 15, karakterisert ved at elementformen omfatter et inn-vendig materiale med geometrisk form belagt med lysreflekterende opprinnelig arkformet materiale på utsiden.

18. Markering som angitt i krav 14j karakterisert ved at elementet er tredimensjonalt og fast.

19. Markering som angitt i krav l8, karakterisert ved at overflatepartiene består av opprinnelig arkformet materiale på overflaten av nevnte faste materiale.

20. Markering som angitt i krav l8, karakterisert ved at komponentene består av individuelle lysreflekterende partikler innleiret i nevnte faste materiale i nærheten av dets overflater.

21. Element som angitt i krav 12, karakterisert ved at nevnte tredimensjonale-form ytterligere omfatter tre plane", utstikkende ben med lysreflekterende belegg på begge sider og felles sammenføy/ning, hvilke ben står i vinkel i forhold til Jjverandre.

22. Element som angitt i krav 21, karakterisert ved at tre ben står i vinkel ca. l80° fra hverandre.

23. Element som angitt i krav 22, karakterisert ved at hvert ben er omtrent rektangulært sett fra siden.

24. Element som angitt i krav 22, karakterisert ved at hvert ben er omtrent halvsirkelformet sett fra siden.

25. Element som angitt i krav 12, karakterisert ved at elementets overflatepartier er forsynt med et bindemiddel og de lysreflekterende komponenter er innleiret i bindemidlet og nevnte beskyttende utvendige belegg består av nevnte bindemiddel.

26. Element som angitt, i krav 13, karakterisert ved at elementets overf latepartier består av. forskjellige partier av samme ikke-plane form.

27. Element som angitt i krav 13, karakterisert ved at nevnte lysreflekterende komponenter består av biter av plant, opprinnelig arkformet lysreflekterende materiale.

28. Element som angitt i krav 13, karakterisert ved at nevnte lysreflekterende komponenter er glasskuler som alle er forbundet med et reflekterende organ.

29. Element som angitt i krav 13, karakterisert ved . at nevnte beskyttende ytre belegg har eri brytningsindeks innenfor området ca. 1,40 til 1,65.

30. Element som angitt i krav 12, karakterisert ved at nevnte overflatepartier består av forskjellige partier av elementets utside, og hvor komponentene er dispergert i nevnte beskyttende utvendige belegg, og at elementet er minst ca. 13 mm høyt.

31. Fremgangsmåte for fremstilling av tredimensjonale reflekterende elementer som reflekterer synlig lys, karakterisert ved at man ut fra fleee strimler av baneformet lysreflekterende materiale i en kontinuerlig formingsstasjon foretar kontinuerlig sammenføyning av strimlene til en lang, kontinuerlig form, hvorpå den avlange således dannede streng kuttes opp i enkeltelementer.

32. Fremgangsmåte for fremstilling av tredimensjonale lysreflekterende elementer som reflekterer synlig lys, karakterisert ved at man ut fra en strimmel lysreflekterende banemateriale som kontinuerlig leveres til en formingsstasjon, kontinuerlig former strimmelen til en avlang renne-lignende form, påfyller i den dannede renne en flytende, herdbar forbindelse som strimmelen vil hefte til etter herding, herder forbindelsen til en fast struktur og kutter opp den dannede streng til enkeltelementer.

33* Fremgangsmåte som angitt i krav 32»karakterisert ved at nevnte forbindelse er en termoherdende harpiks som herdes ved påsetting av varme.

34- Fremgangsmåte for fremstilling av tredimensjonale lysreflekterende elementer, karakterisert ved at opprinnelig arkformet, reflekterende materiale formes slik at det kan oppta en herdbar masse, en flytende herdbar masse ekstruderes i det formede materiale som massen vil hefte til etter herding, og den herdede struktur oppkuttes til elementer.

35' Fremgangsmåte for fremstilling av tredimensjonale lysreflekterende elementer, karakterisert ved at ørsmå.lysreflekterende komponenter innleires som et aggregat i en flytende, herdbar masse som er gjennomskinnelig for synlig lys, en kontinuerlig stav av massen inneholdende reflekterende komponenter fordelt under overflaten ekstruderes med en bestemt tverrsnittsform, hvorpå den staven oppkuttes i enkeltelementer.

36. Fremgangsmåte for fremstilling av tredimensjonale lysreflekterende elementer, karakterisert ved at et stort antall lysreflekterende komponenter fordeles i en harpiks eller lignende stoff med brytningsindeks omtrent som vann, eller ca. 1,33$ til 1,70, hvilken harpiks deretter herdes.