NO753398L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og sentrifuge for separering/vasking

av findelte stoffer i en væske.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en sentrifuge og en fremgangsmåte for separering og/eller vasking av findelte stoffer suspendert i en væske. Innretningen er spesielt an-vendelig, når det faste, findelte stoff må gjenvinnes fullstendig eller når det findelte materiale må vaskes eller på anne måte behandles i et isolert, f.eks. sterilt miljø. Oppfinnelsen er således spesielt nyttig når det gjelder å separere og/eller vaske biologisk, findelt materiale som er suspendert i en væske. Som foretrukket utførelsesform vedrører oppfinnelsen et apparat og en fremgangsmåte for vasking av blod.

Sentrifuger og fremgangsmåter av omtalte type er kjent. Disse innretninger og fremgangsmåter utmerker seg som regel ved sin evne til å separere og/eller vaske meget findelt materiale som er suspendert i en væske, når det findelte materiale i det vesentlige skal bevares og/eller når det findelte materiale må separeres eller vaskes i et isolert miljø. Innretninger og metoder av denne art finner derfor mest anvendelse i forbindelse med separering og/eller vasking av blod, og denne anvendelse utgjør også en foretrukket utførelsesform i forbindelse med oppfinnelsen. Skjønt oppfinnelsen, som nevnt, bar et større anvendelsesområde, vil den primært bli beskrevet i forbindelse med denne foretrukne utførelsesform.

Som kjent, inneholder menneskeblod fra frivillige blodgivere ofte bestanddeler som ikke bør overføres til mot-tagerens blodkrets. Skjønt det er mulig å identifisere slike uønskede bestanddeler i blod, er det vanskelig å fjerne dem fra blodet og blodet blir ofte ubrukelig eller bare brukbart til mindre kritiske formål, som plasma-fremstilling o.l.

Forskjellige innretninger og metoder for vasking av blod for fjernelse av uønskede bestanddeler som smittestoffer, giftstoffer^virus, aktive stoffer fra medikamenter, glyce-riner o.l. er kjent. Mange slike innretninger og fremgangsmåter tar utgangspunkt i separering av blodlegemene, især de røde blodlegemer, fra plasma. Etter vasking av blodlegemene suspenderes disse igjen i forurensningsfritt plasma eller en annen, passende suspensjonsvæske for blodlegemer. Dette er spesielt hensiktsmessig ved blodbanker, hvor vanlige vimser, som hepatittvirus, vaskes ut av blodet, hvorpå det vaskede blodet kan brukes i blodbanken. Ved andre anvendelsesformål kan blod som inneholder uønskede aktive stoffer fra medikamenter, som barbiturater o.l., vaskes og returneres til giveren/ pasienten. På liknende måte kan allergener og serumproteiner vaskes ut av blodet. Innretningene og metodene kan også benyttes for fjernelse av glycerin fra tidligere frosset, men tint blod (ved frysing tilsettes glycerin til blodet). Også celleavfall kan fjernes fra blodet, ettersom partikler med ulik tetthet som kjent, vil danne forskjellige lag i en sentrifuge. Andre og liknende typer av separering og/eller vasking kan utføres med disse kjente innretninger og fremgangsmåter.

Skjønt det er kjent en stor mangfoldighet av innretninger og metoder, baserer de mest fremgangsrike seg på sentrifugering av blodlegemene fra plasma, med etterfølgende vasking i motstrøm av blodlegemene. Blod anbringes f. eks. i en sentrifuge, som ved rotasjon tvinger legemene ut i adskilte områder, hvor blodlegemene komprimeres. Deretter føres en vaskeoppløs-ning, som en steril saltoppløsning, gjennom massen av komprimerte blodlegemer, slik at disse vaskes rene for uønskede bestanddeler, som antydet ovenfor.

Den generelle anordning og driftsbetingelsene for slike kjente innretninger og metoder er angitt i US patent nr. 3 3^7 454. Imidlertid krever innretningene og metodene ifølge nevnte patent at de komponenter av innretningen som har direkte kontakt med blod, enten skiftes fullstendig ut eller rengjøres fullstendig etter hver gangs bruk, idet en forurenset blodporsjon kunne videreføre forurensninger eller smittestoff til en etterfølgende blodporsjon som behandles i innretningen,hvis ut-skiftning eller rensing av innretningen ikke gjennomføres. Videre er innretningen beregnet på behandling av enkelte blodporsjoner med forholdsvis lav gjennomgang pr. tidsenhet.

Den erkjennelse at forbedringer av evnen til å vaske etter hverandre følgende blodporsjoner er påkrevet, førte til US patent 3 56l 672, som angir forbedringer av denne type. Ifølge sist nevnte patent tilveiebringes engangsbeholdere som kan oppta flere blodporsjoner for samtidig vasking i en enkelt sentrifuge-ringsoperasjon. Uavhengige og regulerbare trykktopper for hver av porsjonene i sentrifugen opprettes for kontroll av spylevæskens strømning gjennom de respektive blodporsjoner. Engangs-enhetene omfatter blodbeholderne, tilhørende ledninger og tet-ningsanordninger. Driften av denne innretning er omtalt i detalj i CONTINUOUS FLOW CELL WASHING SYSTEM, Schultz and Bellamy, TRANSFUSIQN, bd. 8, nr. 5» sept-okt., 1963, og en kombinasjons-pakning av to beholdere, tilhørende tetningsorgan ex og ledninger er beskrevet i detalj i A Disposable Counterflow System for Washing Erythocytee in a Centrifugal Field, Schultz and Bellamy, Proe. 12th Congr. Int.Soc. Blood Transff., Moskva 1969f Bibl. Haemat., nr. 38, del II, s. 350-358 (Karger, Basel, 1971).

Det er således kjent mangfoldige detaljer vedrørende driften, konstruksjonen og det tilordnede utstyr til sentrifuger av den konvensjonelle type, og disse detaljer vil ikke bli gjen-tatt i det følgende.

Skjønt muligheten for å tilveiebringe en engangspakke og et system med steriliserte komponenter for vasking av blod danner grunnlaget for utstrakt bruk av blod-vaskeapparatet, har dette den ulempe at bare et forholdsvis lite antall separate beholdere kan benyttes samtidig uten at engangsenheten, det til-hørende utstyr og apparatet blir så komplisert at både innretningen og fremgangsmåten blir upraktiske. Utførelsesformer av den kjente innretning er i realiteten bare blitt handelført med to blodbeholdere, sammen med tilhørende tetninger og ledninger. Dette medfører en forholdsvis beskjeden blodpassasje pr. tidsenhet.: Det er følgelig et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en innretning og en fremgangsmåte, hvormed separering og/eller vasking ved sentrifugering kan gjennomføres med et flertall beholdere som opptar findelte faste stoffer,

og hvormed en kontinuerlig separering og/eller vasking kan gjennomføres. En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en innretning og en fremgangsmåte av ovennevnte type, som er spesielt tilpasset for separering og/eller vasking av blod-

legemer, især røde blodlegemer, eller andre blodfraksjoner. Oppfinnelsen går videre ut på å tilveiebringe en innretning og en fremgangsmåte av ovennevnte type, hvor et flertall beholdere for blodlegemer inngår i en enhetlig engangskonstruksjon. Videre går oppfinnelsen ut på å tilveiebringe en slik engangskonstruksjon med en utformning som gjør den forholdsvis rimelig i pro-duksjon og lett å abringe i henholdsvis tas ut av en sentrifuge. Andre formål med oppfinnelsen vil fremgå av nedenstående beskrivl-se samt av de etterfølgende krav.

I korthet tilveiebringes ved foreliggende oppfinnelse en sentrifuge og en fremgangsmåte for separering og/eller vasking av findelte, faste stoffer, spesielt biologisk' materiale, som blodlegemer. Sentrifugen omfatter et organ for rotasjon og således sentrifugering av det findelte materiale, hvorved dette samles i adskilte lommer i form av en tett suspensjon som følge av den sentrifugalkraft som utøves i sentrifugen. Denne separering av det findelte materiale gjør det også mulig å utføre vasking av det. En væske som er mindre tett enn det findelte materiale, kan føres gjennom den tette suspensjon av findelt materiale, fra sentrifugens ytre omkrets og mot dennes rotasjons-akse. Dette utgjør et viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse, hvorved alle enkeltdeler av det findelte materiale utsettes for væskestrømningen, i motsetning til hva som tidligere er kjent. Dette er spesielt nyttig når det gjelder vasking av smittestoffer ut av blod, f.eks. helt blod, og oppfinnelsen skal i det føl-gende illustreres ved hjelp av denne utførelsesform.

Sentrifugen for separering og vasking av blod omfatter en beholder for opptagelse og biologisk isolering av en blodlegememengde i en suspensjonsvæske, f.eks. plasma. Det er anordnet et rotasjonsorgan for rotasjon av beholderen om dennes lengdeakse (f.eks. vertikalakse). Derved opprettes en sentrifugalkraft i tverr (horisontal-) retningen av beholderen, hvilken kraft er størst ved beholderens omkrets. Det er anordnet en injektor for å føre væske inn i og ut av beholderen. Slike væsker omfatter de væskesuspenderte blodlegemer og spylevæsken. Injektoren beveger væskene inn i og ut av beholderen på en slik måte at systemet holdes biologisk isolert, d.v.s. sterilt. Det er anordnet en tetning for avtetning av injektorforbindelsen med beholderen i et væsketett forhold. Væsker kan således beveges inn i og ut av den roterende beholder ved hjelp av injektoren på grunn av den væsketette tetning som tetter injektorforbindelsen med beholderen. Følgelig kan det opprettes et kontinuerlig vaskesystem.

Ifølge et meget viktig trekk ved oppfinnelsen er det anordnet et flertall vinkelformede lommer for blodlegemer, som er jevnt fordelt om den langsgående omkrets av beholderen. Et valgfritt antall slike lommer kan benyttes, f.eks. 2 til 100 eller flere, spesielt h til 12 og fortrinnsvis 6itil 8, så lenge lommene har tilnærmet like radianer eller deler derav mellom hver nærliggende lomme for opprettelse av en brukbar balanse 1 den roterende sentrifuge. Disse vinkelformede blodlegemelommer utgjør i det minste en del av beholderens ytre omkrets. For opprettelse av vinkelformen må i det minste et par motstående veggpartier av lommen konvergere mot beholderens omkrets i lengde-retningen. Det kan brukes et valgfritt antall par av konvergerende veggpartier, f.eks. fra 1 til 100 eller mer, f.eks. har en konisk form av lommene et uendelig antall konvergerende veggpartier. Ved ikke-koniske former foretrekkes dog 1 til 10 par, spesielt 2 til 6 par veggpartier. Ved eller rundt spissen som dannes der de konvergerende veggpartier løper sammen, er det geometriske sted opprettet, hvor sentrifugalkraften er maksimal i den roterende beholder. Blodlegemene■vil således separeres fra i det minste noe av plasmaet og derved i det minste danne en tett suspensjon i denne vinkelformede lomme og suspensjonens maksimale tetthet vil opptre på det geometriske sted for den maksimale sentrifugalkraft. Konvergeringsyinklene kan påvirke effekten av separering av blodlegemer fra plasma og således tettheten av suspensjonen av blodlegemer. Vinkler mellom 20° og 135°»spesielt mellom 35 og 115° foretrekkes. Vanligvis benyttes vinkler som er mindre enn 90°. Innenfor dette spektrum or vinkler (i. forbindelse med vinkelrotasjonshastigheten) kan suspensjons-tettheten variere sterkt. lalfall vil blodlegemene bli komprimert (f.eks. samlet i et lite volum) og for enkelthetens skyld vil det her-etter bli nevnt komprimering.

Et annet viktig trekk ved oppfinnelsen er anordning av flere uavhengige ledninger, som hver har en ende forbundet med injektoren og den andre enden forbundet med det geometriske sted for den maksimale sentrifugalkraft i de vinkelformede blodlegemelommer. Det er således tilveiebragt en uavhengig og adskilt passasje fra injektoren til det geometriske sted for den maksimale sentrifugalkraft.

Det er anordnet et drivorgan for rotasjon av det roterende organ og avlukket. Vinkelrotasjonshastigheten bør være tilstrekkelig til å separere blodlegemene fra suspensjonsvæsken og komprimere blodlegemene i lommene.

Det er videre anordnet organer for kontroll av væskestrommene gjennom inJektoren<t>ledningene, blodlegemelommene og beholderen. Disse organer muliggjør strømning av suspenderte blodlegemer inn i hver lomme for blodlegemer, strømning av en spylevæske gjennom hver ledning og deretter gjennom de komprimerte blodlegemer i hver lomme, strømning av en ny suspensjonsvæske inn i beholderen og lommene for blodlegemer og strømning av resuspenderte blodlegemer fra hver lomme, gjennom hver respektive ledning, Injektoren og ut av sentrifugen.

Drivanordningen og styreorganene utgjør et konvensjo-nelt apparat på området og funksjonerer på kjent måte.

Ved nevnte anordning vil fremgangsmåten og innretningen virke som følger: røde blodlegemer i en suspensjonsvæske, som plasma eller kunstig plasma, ledes gjennom injektoren, deretter gjennom ledningen og inn i lommen for blodlegemer i beholderen. Ettersom hver vinkelformede lomme for blodlegemer er uavhengig forbundet med injektoren via en av ledningene, kan flere lommer fylles samtidig med suspenderte blodlegemer. Sentrifugen kan således fylles med blodet mens den roterer. Rotasjon av beholderen (med de mange lommer for blodlegemer) bidrar i realiteten til fordeling av blodet tilnærmet jevnt i de forskjellige lommene. Etter at tilstrekkelig sentrifugalkraft er utøvet mot de suspenderte blodlegemer, vil de tyngre, faste, findelte blodlegemer tvinges mot det geometriske sted med maksimal sentrifugalkraft og komprimeres i dette område. Suspensjonsvæsken vil på den annen side fortrenges fra det geometriske sted med maksimal sentrifugalkraft og mot rotasjonsaksen av beholderen. Etter at separering er gjennomført ved hjelp av tilstrekkelig stor sentrifugalkraft, kan blodlegemene vaskes ved at en spylevæske føres gjennom hver ledning og gjennom blodlegemene i lommen. Her vil igjen spylevæsken fortrenges fra dét geometriske sted for maksimal sentrifugalkraft mot beholderens rotasjons-akse. Deretter suspenderes alle blodlegemer i en væske og fjernes fra apparatet. Som beskrevet ovenfor, er injektoren naturligvis anordnet i rotasjonsaksen og utstyrt med organer for bevegelse av spylevæsken og suspensjonsvæsken fra beholderen og mot utsiden av sentrifugen.

Ifølge et annet viktig trekk ved oppfinnelsen kan blodlegemene etterat spyling er gjennomført som angitt ovenfor, fjernes fra lommene gjennom hver sin respektive ledning og deretter gjennom injektoren og fra sentrifugén, mens sentrifugen roteres. Dette kan bl.a. oppnås ved at det ganske enkelt føres en væske gjennom injektoren og gjennom beholderen, som derved tvinger de komprimerte og vaskede blodlegemer fra lommene gjennom ledningene og ut av sentrifugen via injektoren. Når blodlegemene fjernes på denne måten, er sentrifugens rotasjonshastighet naturligvis sterkt redusert f.eks. under 400 omdr./min. Denne motstrøm av væske oppnås ganske enkelt ved at den cmotstrømmende væske utsettes for en større trykkhøyde enn det trykk som utvikles ved sentrifugens lavere omdrelningshastighet under tøm-mingen. Et trykkdifferensial på ca. 226,7 g som utøves av den resuspenderte væske gjennom de komprimerte blodlegemer kan normalt benyttes.

Det vil fremgå av det ovenstående at sentrifugen kan drives kontinuerlig, idet blodlegemer, suspendert i naturlig eller kunstig plasma kan tilføres sentrifugen, separeres av sentrifugalkraften, spyles og tømmes fra sentrifugen uten at sentrifugen stanses helt. Det eneste som kreves er en tilpas-ning av rotasjonshastigheten til de forskjellige trinn. Dette er mulig, idet vasketrinnet fullstendig rengjør injektoren, ledningen og blodlegemelommen før tømmingen, slik at de rensede blodlegemer bare strømmer langs denne tidligere rengjorte bane.

Det skal videre bemerkes at ettersom spylevæsken kommer inn i lommene fra ledningen ved stedet for maksimal sentrifugalkraft, passerer spylevæsken gjennom i det vesentlige hele massen av blodlegemer, hvilket ikke er tilfelle ved de tidligere kjente anordninger. I disse kjente innretninger kunne spylevæsken aldri innføres i det geometriske punkt for maksimal sentrifugalkraft og en viss mengde av blodlegemer kunne aldri spyles skikkelig av spylevæsken. Det forelå således alltid en viss risiko for gjenværende smittestoff, hvilket medførte be-kymringer med henblikk på "renheten" av det vaskede blod og nød-

vendiggjorde rensing av apparatet mellom blodsatsene.

Ved anordningen ifølge oppfinnelsen kan antallet lommer til opptagelse av blodlegemer dessuten betydelig over-stige de to beholdere som ble benyttet ved kjente innretninger. Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen brukes 8 adskilte lommer for blodlegemer, hvilket betyr en stor økning av effekten av innretningen ifølge oppfinnelsen i forhold til de kjente.

Ved foreliggende anordning kan det også tilveiebringes en engangs-beholder med lommer for blodlegemer på en måte som muliggjør hurtig fjernelse av engangsbeholderen. Denne engangs-beholder kan således fremstilles av et indifferent materiale som kan fastholdes avtagbart av sentrifugens rotasjonsorgan. I dette øyemed har rotasjonsorganet minst ett hulrom for opptagelse og fastholdelse av beholdere under rotasjon. Dette nødvendiggjør naturligvis at hulrommet 1 rotasjonsorganet og beholderen har komplementære former, slik at beholdere periodevis kan fjernes fra hulrommet og skiftes ut med en ny. Ved en slik anordning er det naturligvis mest hensiktsmessig at beholderen, ledningen, injektoren og tetningen danner en enhetlig konstruksjon som er utskiftbar og til engangs bruk. Med henblikk på engangsbruk fremstilles en slik enhetlig konstruksjon fortrinnsvis i det vesentlige av et formbart og spesielt et utvidbart materiale, slik at små differanser i de komplementære former av beholderne og hulrommet i rotasjonsorganet kan kompenseres ved utvidelse av beholderen. Formen av den enhetlige konstruksjon kan med andre ord tilpasses hulromformen i rotasjonsorganet ved påvirkning av sentrifugalkrefter på den enhetlige konstruksjon under dennes rotasjon.

Andre viktige trekk ved oppfinnelsen samt fordeler ved denne vil fremgå av nedenstående detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen.

I tegningene viser

fig. 1 et utspilt perspektivisk bilde av en utførel-sesform av oppfinnelsen, spesielt med henblikk på de grunnleg-gende prinsipper,

fig. 2 viser den roterende tetning, som benyttes ved

enheten ifølge fig. 1, sett i perspektiv,

fig. 3 viser injektoren som benyttes ved enheten ifølge fig. 1, sett i perspektiv,

fig, k et tverrsnitt, delvis bortbrutt av et parti

av enheten ifølge fig. 1, idet fig. k ytterligere illustrerer oppfinnelsens prinsipp,

fig. 5 et utspilt tverrsnitt av en foretrukket ut-førelses form, hvor beholderen er til engangs bruk,

fig. 6 et oppriss av beholderen ifølge fig. 5f fig. 7 beholderen ifølge fig. 5»sett nedenfra,

fig. 8 et utspilt bilde av beholderen ifølge fig.

5,

fig. 9 et utspilt bilde, delvis i snitt, av tetningen og foliene som danner beholderen ifølge fig. 5»og

fig. 10 et tverrsnitt, delvis bortbrutt, av injektoren som benyttes sammen med beholderen for engangsbruk ifølge fig. 5.

Oppfinnelsen vil lettest forstås under henvisning

<il fig. 1, hvor de prinsipper som ligger til grunn for oppfinnelsen er illustrert ved hjelp av en spesiell enhet. Enheten av denne utførelsesform er sammensatt av fire hovedplater. Bunnplaten 1 har flere fordypninger 2 i platens overflate 3»Ved omkretsen k av bunnplaten 1 ender fordypningene 2 på linje med åpninger 5 som forløper gjennom mellomplaten 6. Når mellomplaten 6 er festet til bunnplaten 1, vil kombinasjonen av platen 6 og fordypningene 2 danne lukkede, fordypede ledninger 2 som går fra åpningene. 7 i rotas jons tetningen 8 (se. fig. 2) til omkretsen av bunnplaten 1.

Åpningene 5 i mellomplaten 6 forløper på linje med spissen 9 av hver sin respektive blodlggemelomme 10 i mottagel-sesplaten 11. Når topplaten 12 er festet til platen 11, og disse to plater er festet til mellomplaten 6 og bunnplaten 1, blir lommen 10 for blodlegemer en del av et allsidig lukket rom, begrenset av platen 11, mellomplaten 6 og topplaten 12, og især veggpartlene 13 og platen 11.

De forskjellige platene som er nevnt ovenfor, kan sammenfestes ved passende organer, som bolter lk eller liknende. Botasjonstetningen 8 (se fig. 2) er anordnet i og væsketett forbundet med de respektive åpningene 15»l6,17 i platene 1,6 og 12. Åpningene 7 i rotasjonstetningen 8 befinner seg på et nivå og en stilling som svarer til nivået og stillingen av ledningene 2

i bunnplaten 1, mens åpningene 19 i rotasjonstetningen 8 svarer til nivået og stillingen av midten av spissene 9 i platen 11.

En injektor 20 (se fig. 3) er anordnet i rotasjonstetningen 8 (fig. 3 og 4) for opprettelse av baner for væske-strømning inn i og ut av tetningen 8 på nivåer som svarer til åpningene 7 og 19. Følgelig er det etablert væskepassasjer i enheten fra åpningene 21 i injektoren 20, gjennom de nedre åpninger 7 i rotasjonstetningen 8, gjennom ledningene 2, åpningene 5 i mellomplaten 6, inn i platens 11 lommer 10, gjennom rommet som begrenses av platene 6,11 og 12, gjennom de øvre åpninger 19 i rotasjonstetningen 8 og ut fra injektoren 20 gjennom åpningene 22.

Ettersom enheten roteres med forholdsvis høye vinkelhastigheter, må den være forholdsvis stiv. For dette formål kan et antall boltehuller 23 oppta et antall bolter 14 for gjenge-forbindelse i gjengede huller 24 i bunnplaten 1. Ytterligere stivhet kan oppnås med avstivende ringer 25» som svarer til åpningene 26 i bunnplaten 1 og åpningene 27 i topplaten 12 og er festet til enheten ved hjelp av passende bolter 28, som forløper gjennom enheten og er festet med ikke viste muttere på undersiden av platen 1. Ringene 25 kan være avtettet mot væske-lekkasje fra topplaten 12 eller inn i fordypningene i bunnplaten 1 ved hjelp av "0"-rlnger i dertil anordnede fordypninger i toppen og bunnen av ringene 25 (ikke vist).

Driftsprinsippet for enheten ifølge fig. 1-3 og spesielt med henblikk på fig. 1, vil fremgå klarere i forbindelse med fig. 4. I fig. 4 er bunnplaten 1 utstyrt med uttatte ledninger 2, som i det øvre parti lukkes av mellomplaten 6. Åpningene i mellomplaten 6 ved 5 ender ved hver sin spiss 9 av konvergerende vegger 13»En væskepassasje, som beskrevet ovenfor, opprettes gjennom åpningen 7 i rotasjonstetningen 8, ledningen 2, åpningen 5, det rom henholdsvis beholder som generelt er betegnet med 40, ut gjennom åpningene 19 i rotasjonstetningen 8 og ut av apparatet gjennom røret 4l for injektoren 20.

Når enheten roterer med drifts-omdreiningsnastighet, vil det utvikles en sentrifugalkraft, slik at det faste, findelte materiale i sentrifugen samles i lommene 10, begrenset av konvergerende vegger 13. I dette tilfelle er blodlegemene vist komprimert i lommen 10 i det bortbrutte parti i fig. 4. Rotasjonen er illustrert ved pilen 42.

De komprimerte blodlegemer fortrenger det tilhørende plasma mot åpningene 19 i tetningen 8. Når separasjonen av blodlegemene har nådd en tilstrekkelig grad, kan en spylevæske innføres i injektoren 20 via røret 42, gjennom åpningene 7 og ledningene 2, som antydet ved pilene. Spylevæsken passerer deretter gjennom åpningene 5 og fordeles for å spyle blodlegemene 43 som er komprimert i lommen 10. Spylevæsken vil deretter ved hjelp av en større trykkhøyde passere gjennom beholderen 40, ut gjennom åpningene 19 i tetningen 8, gjennom injektoren 20 og ut fra apparatet gjennom røret 4l.

Det skal bemerkes at blodlegemene 43 har større tetthet enn både det vanligvis tilhørende plasma og spylevæsken som deretter benyttes for vasking av blodlegemene. Under de rådende

forhold vil den sentrifugalkraft som påvirker blodlegemene være større enn den sentrifugalkraft som påvirker plasma og væske.

Derfor kan både plasma og spylevæske bringes til å passere gjennom blodlegemene ved hjelp av en økt trykkhøyde over sentrifugalkraften på blodlegemene, ettersom de tettere blodlegemer vil føre til fortrengning av plasma eller spylevæske mot tetningen 8, rotasjonsaksen av beholderen, når enheten roterer med driftsrotasjonshastighet.

Det vil også fremgå av enheten ifølge fig. 1 og for-klaringen i forbindelse med fig. 4 at spylevæsken ved den foreslåtte anordning innføres ved spissen som dannes ved forbindel-sen mellom paret av motstående, konvergerende veggpartier av lommene for blodlegemene. Ved denne anordning vil spylevæsken i motsetning til hva som var tilfelle ved tidligere kjente anordninger, komme i kontakt med i det vesentlige alle komprimerte blodlegemer. Ved tidligere kjente anordninger kunne spylevæsken bare innføres "nær" det geometriske sted med maksimal sentrifugalkraft, men ved disse anordninger var det ikke mulig å innføre spylevæsken nøyaktig i det geometriske punkt for maksimal sentrifugalkraft. Dette skyldes at ledningene var inne i posen eller beholderen for blodlegemene og ledningene kunne derfor ikke ende i punktet for den maksimale sentrifugalkraft, idet de da

Stille være fullstendig lukket.

Ved anordningen ifølge fig. 1 oppnås imidlertid også andre viktige fordeler. Flertallet lommer for blodceller virker således langt mer effektivt enn de tidligere kjente anordninger, hvor;'det som regel bare var anordnet to blodbeholdere. De mange uavhengige ledninger ved den foreslåtte anordning vil dessuten4

bli rengjort under spylingen og det vaskede blod kan suspenderes igjen" og føres tilbake i motstrørn gjennom dtese vaskede ledninger uten at det vaskede blod blir forurenset. Det er beller ikke nødvendig å anordne en uavhengig strømningsbane fra de respektive beholdere for fjernelse av plasma og spylevæske fra avlukket. Dette er således i prinsippet åpent for alle beholdere og skaper en mer effektiv bruk av passasjer for fjernelse av plasma og spylevæske under sentrifugens drift.

Det skal også bemerkes at skjønt det foreligger et par motstående, konvergerende vegger, er mellomplaten 6 og topplaten 12 parallelle og veggpartiene for blodlegemelommene, som dannes av- de nevnte platene, konvergerer ikke. Især når det gjelder de to sistnevnte forhold vises en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen i fig. 5*Anordningen ifølge fig. 5 skiller seg i det vesentlige fra den som er vist i fig. 1 ved den spesielle form av beholderen, formen av rotasjonsorganetdg den spesielle form av lommene for blodlegemene. Også beholderen ifølge fig. 5 er til engangs bruk, men en beholder til engangs bruk med den grunnform som er vist i fig. 1, kan benyttes. Ellers er de generelle strømningsbaner og driftsegenskaper av den foretrukne anordning ifølge fig. 5 av samme art som de som er vist i fig. 1 og spesielt forklart under henvisning til fig. 4.

I fig. 5 er det vist en engangsbeholder, generelt betegnet 50, som består av lommer for opptagelse av blodlegemer 51, og et tetningsorgan utført i ett med beholderen. Engangs-konstruksjonen har uavhengige ledninger 53» som svarer til ledningen 2 i fig. 1. Rotasjonsorganet omfatter en nedre plate 54 og en øvre plate 55 med et herdet, men utskiftbart og støpbart materiale 56, f.eks. sement, gips, polyester eller epoksyforster-ket plast eller liknende. Formen av det støpbare materiale svarer generelt til formen av engangsbeholderen 50 (beholderens øvre parti). Anordningen av platene 54 og 55 og engangsbeholderen 50 kan selvsagt være omvendt, d.v.s. støpbart materiale 56 kan være anbrakt i nedre plate 54 og beholderen 50 kan være snudd. Etter som engangsbeholderen 50 omfatter en egen tetning 52, er det ikke nødvendig å anordne en permanent tetning»tilsvarende tetningen 8 i fig. 1, ved denne utførelse. En injektor 57 svarer til injektoren 20 i fig. 1,3 og 4, og er også til engangs bruk. Driften av injektoren er den samme som omtalt, skjønt anordningen av rørene er noe forskjellig for opptagelse av tetningsdelen 52 av engangsbeholderen 50, som vist i fig. 5»Nedre plate 54 har en rekke vertikale fremspring 58»som svarer til hullene 59 i engangsbeholderen 50. De tjener ganske enkelt til korrekt piasering av engangsbeholderen i det hulrom som dannes mellom nedre plate 54 og øvre plate 55»når disse er sammenfestet. Nedre plate 54 har et rotorfundament 60, som ved hjelp av konvensjonelle organer som kilespor eller liknende 61 er festet til en drivaksel 62 for en drivanordning 62a, f.eks. en elektrisk motor. En pakning 52 er opptatt i fordypningen 63 i nedre plate 54 ved hjelp av et tetningsfremspring 64. Tetningsfremspringet

64 danner også en.støtte for injektoren 57»

Av fig. 6, som viser engangsbeholderen og tetningen ovenfra, .fremgår at lommen for blodlegemer 51 har motstående, konvergerende veggpartier 65 og 66 på liknende måte som vist i fig. 1. Her danner imidlertid topp- og bunnvegg partiene 67 og 68 (fig. 5) likeledes en vinkel, d.v.s. de konvergerer. Som vist i fig. 6, konvergerer veggpartiene 69 og 70 fra punkt 71»Det foreligger således flere par av motstående veggpartier, som konvergerer mot et geometrisk sted for maksimal sentrifugalkraft i anordningen ifølge fig. 5»og dette fremkaller en flerdobling av effekten av sentrifugalkraften som utøves mot blodlegemene i lommene 51• Dette er selvsagt et meget fordelaktig trekk ved foreliggende oppfinnelse.

Strømningsbanene i anordningen ifølge fig. 5 likner de strømningsbaner som er omtalt i detalj i forbindelse med fig. 1 og 4. Blodet pumpes således gjennom røret 72 (via kontrollorganer 72a) for injektoren 57 og gjennom et antall porter 73 i tetningen 52, inn i de respektive ledninger 53 som dannesi imellom organene 68 og 74. Ledningene ender ved åpninger 75 ved stedet

for maksimal,sentrifugalkraft. Åpningene 75 forbinder ledningene 53 med blodlegeme-beholderne 51. Det er deretter opprettet en

bane til utløpsportene 76, som via tetningen 52 kommuniserer med injektoren 57 for passering gjennom denne og ut av utløpsrøret 77 (via kontrollorgan 77a).

Engangs-beholderen 50 er således utskiftbar i det hulrom som dannes av nedre plate 54 og øvre plate 55, ganske enkelt ved at injektoren 57 fjernes, og øvre plate 55 beveges fra nedre plate 54. Engangsbeholderen 50 og tetningen 52 kan deretter

løftes fra nedre plate 54 og kastes. Engangsbeholderen og tet-

ningen er en enhetlig konstruksjon som omfatter blodlegemelommene 51»beholderen 50, tetningen 52 og ledningene 53*Etter som injektoren 57 også kan kastes, er rengjøring av sentrifugen unødig som ved anordningen ifølge fig. 1.

Fordelene ved anordningen ifølge fig. 5 vil være innlysende, og engangsbeholderen representerer et meget viktig trekk ved oppfinnelsen. Denne engangsbeholder er ved en foretrukket utførelse fremstilt av tre adskilte folier av et indifferent materiale, f.eks. plast eller liknende. Første folie fk danner bunnpartier av ledningene 53»mens andre folie 68 danner topp-partiet av ledningene 53*Andre folie 68 danner også bunnveggen av beholderen 50. Tredje eller øverste folie 78 kompletterer engangsbeholderen. Parallelle, men innbyrdes forskutte væsketette tetninger 80 og 81, f.eks. varmeforseglinger, mellom foliene 7h og 68 (se fig. 7) danner ledninger 53»som ender ved åpninger 75»Formen av toppfolien 78 oppnås på kjent måte ved forming f.eks. vakuum-termoforming.

Anordningen og konstruksjonen av engangsbeholderen vil fremgå klarere av fig. 8. Ved denne utførelse er det benyttet termoplast-folier til engangsbeholderen. Over nedre folie 7k er således mellomfollen 68 anordnet. Denne mellom-folie har et antall huller 75 og er forsynt med varmeforseglinger 80 og 81, som danner ledninger 53 som ender ved hullene 75»Øvre folie 78 har termoformede veggpartier 67, 69 Og 70

som konvergerer fra spissen71 mot øvre folies 78 omkrets 90. Disse veggpartier konvergerer ved 91 for dannelse av et geometrisk sted for maksimal sentrifugalkraft, når engangsenheten roteres i anordningen ifølge fig. 5«Omkretsen 90 er avtettet (f.eks. varmeforseglet) langs ytre parti 92 av folien 78 for dannelse av en enhetlig konstruksjon, som vist i fig. 5.

Tetningene som fullfører den enhetlige engangskonstruksjon er delvis vist i snitt og utspilt i fig. 9. Tetningen omfatter fundamentplaten 100 med ytre fremspring 101 langs omkretsen. Mellomplaten 102 er utformet slik at dens ytre omkrets 103 svarer til ytre omkrets 10h av fundamentplaten 1O0. Indre omkrets 105 av mellomplaten 102 har en diameter som svarer til:-,indre.' fremspring 106 av fundamentplaten 100. På liknende måte er ytre fremspring 101 anordnet slik rundt omkretsen av fundamentplaten 100 at de kommer i kontakt med underflaten av mellomplaten 102 nær dennes ytre omkrets 103. Ved denne anordning mellom fundamentplaten 100 og mellomplaten 102 tilveiebringes et kammer mellom plate 100 og plate 102 med flere strøm-ningsporter 73 for én passende væske inn i ledningene 53 og deretter inn i de blodlegeme-opptagende lommer 51»

En liknende anordning sørger for en utstrømningsbane. Topplaten 108 har således liknende mellom- og ytre fremspring

109 og 110, som samvirker med dekkplaten 111 for opprettelse av strømningsporter 76, for en passende væskestrømning fra cfe blodlegeme-opptagende lommer 51 (se fig. 5)»

Som angitt ovenfor, er tetningen, beholderen og ledningene en enhetlig engangs-konstruksjon. Beholderen og ledningene er som nevnt ovenfor, fremstilt ved varme-forseglinger og termoforming av foliene 74, 68 og 78. Beholderen og tetningen monteres deretter som en enhetlig konstruksjon ved passende anordning av fundamentplaten 100, mellomplaten 102, topplaten 108 og dekkplaten 111 mellom foliene 74, 68 og 78. Underflaten 112 av fundamentplaten 100 passer således over indre omkretskant av folien 74 i området ved 113 i fig. 9»Mellomplaten 102 monteres deretter på fundamentplaten 100 på ovenfor omtalte måte og mot ytre omkrets 103 av mellomplaten 102, ved 114, anordnes folien 68, slikat undersiden av folien, 115 i fig. 9t ligger over ytre omkrets 114 av mellomplaten 102. Således er ledningene i forbindelse med portene 73 i tetningen. Folien 68 holder deretter på plass og klemmes fast mellom mellomplaten 102 og topplaten 108. Dekkplaten 111 monteres deretter over topplaten 108. Undersiden av indre omkrets av folien 78, ved 116 i fig. 9»anordnes over ytre omkrets, 117»for dekkplaten 111 i fig. 9*

Enheten av ledninger, beholder og tetning formes deretter til en enhetlig konstruksjon ved at fundamentplaten lOO, mellomplaten 102, topplaten 108, dekkplaten 111 og foliene 74,

68 og 78 sammenfestes, f.eks. ved adhesjon, til en enhetlig konstruksjon. Sammenfesting kan skje på ønsket måte, f.eks. ved klebning med et klebemiddel, varme- eller oppløsningsmiddelfor-segling eller ved en annen form for adhesjon eller sammensmel-ting. Alternativt kan friksjonsforbindelse eller liknende benyttes. Det foretrekkes dog at den enhetlige konstruksjon sammenfestes ved minst en klebemiddel- eller varmeforsegling mellom de sammenfestende elementer, som angitt ovenfor. Den spesielle fremgangsmåte ved montering av den enhetlige konstruksjon av engangsbeholderen med tetningen er naturligvis ikke avgjørende og kan utføres etter ønske. Det ovenfor angitte er bare ment som en illustrasjon av en hensiktsmessig fremstillingsmåte for den enhetlige konstruksjon. Foliene er fortrinnsvis fremstilt av polymert materiale, f.eks. plastisk harpiks, som polyolefin (polyetylen, polypropylen, polypenten), polyvinylklorid, poly-vinylidenklorid, polyvlnylacetat, polystyren, polyacrylat (som polymetylmetacrylat), polyester, polyamid (som nylon 6 eller nylon 66), polysiloksan, polykarbonat, polyacetat eller -butyrat, naturlig eller syntetisk gummi og kombinasjoner av disse. På liknende måte kan tetningsorganene være fremstilt av slike polymere materialer. Fortrinnsvis er foliene og tetningsorganene fremstilt av et termoplastisk, polymert materiale, skjønt dette ikke er nødvendig. En hvilken som helst av de ovenstående polymerer kan benyttes for fremstilling av tetningsorganene, men det foretrekkes polymerer med forholdsvis liten friksjon, spesielt polyamider og polyolefiner. Dessuten kan iallfall indre omkrets av tetningen være fremstilt av eller belagt med en polytetra-fluoretylenharpiks for ytterligere friksjonsreduksjon mellom tetningen og injektoren, idet tetningen må dreie i vea ske tett forbindelse med injektoren.

Injektoren er vist i fig. 5»og det vil fremgå at det foreligger et væsketett, men glidende inngrep mellom indre omkrets av tetningen 52 og injektorens 57 ytterflate. Injektoren kan ha en enkel, sylindrisk form, som vist i fig. 10. Her omfatter injektoren 57 ott inngangsrør 72 for tilførsel av blod og/eller spylevæske til nedre del 120 av injektoren 57 via åpninger 121 i deleskiven 122. Væsken passerer ut fra injektoren via inngangsporter 123 og inn i tetningen, som vist i fig. 5»

for å passere gjennom tetningen via inngangsporter 73 til ledningene 53*Spylevæsken, som er ført gjennom den komplimerte blodlegeme-raasse, passerer gjennom beholderen ved 50, inn i ut-løpsporter 76 for tetningen og til utløpsporter 124 for injektoren (fig. IO). Spylevæsken føres deretter ut av injektoren og apparatet gjennom utløpsrøret 77»En holder 125 kan være festet til injektoren for skrueforbindelse eller liknende via Innvendige gjenger 126, til støtte for injektoren på ønsket måte. Alternative støtter for injektoren kan anordnes etter behov. Injek-

toren kan fremstilles av et valgfritt materiale, skjønt et polymert materiale blandt de ovennevnte er å foretrekke. Injektorens overflate kan behandles for friksjonsreduksjon ved på-føring ay et smøremiddel, som silikonsmøring, eller en poly-

, tetrafluoretylendispersjon eller liknende. Om ønsket kan også en tetningsring 128 holdes i en tilsvarende fordypning på injektor ens ytterflate for avtetning av injektoren mot dekkplaten 11 for tetningen, generelt ved 130, som vist i fig. 9. Alternativt eller i tillegg kan dekkplaten 111 ha sin egen tetningsring eller et tetningsparti 131. En liknende ring eller et liknende parti 132 kan være anordnet i topplaten 108 for avtetning av de respektive lommer som åpner mot portene 73 og 76. Tetningsringene eller partiene kan bestå av et valgfritt materiale med lav friksjon, som støpt polytetrafluoretylen, nylon eller liknende. Også her kan det benyttes biologisk indifferente smøremidler, som silikonsmøring eller vaselin, for disse tetningsringer eller -partier. Et slikt smøremiddel kan også anbringes på den del av fundamentplaten 100, som normalt er i kontakt med foten av injektoren 57, slik at glldefriksjonen mellom disse deler reduseres.

Skjønt dette ikke er vist i tegningen, er sentrifugen også i forbindelse med beholdere, pumper og samlebeholdere for blod, spylevæske og liknende. Apparatet står selvsagt også i forbindelse med en kraftkilde og et drivorgan, som motorer, hastighetsregulatorer og liknende for rotering av rotasjonsorganet og beholderen med tilstrekkelig vinkelhastighet, slik at blodlegemene separeres fra suspensjonsvæsken (plasma) og for komprimering av blodlegemene i de opptagende lommer. Det er også sørget for reguleringsorganer for regulering av sentrifugens rotasjon og strømningen av de forskjellige væsker, som omtalt ovenfor. Væskestrømmen må således kontrolleres i forbindelse med inngangsrøret 72 ved hjelp av kontrollorganer 72a på vel-kjent måte, slik at blod kan føres inn i røret 72 og spylevæske deretter kan føres inn i røret 72. På liknende måte kontrolleres strømmen ut gjennom utløpsrøret 77 ved hjelp av et organ 77a for kontroll av spylevæske under vaskétrinnet og suspensjonsvæske for blodlegemene, som føres gjennom røret 77 (via organet 7?a) til beholderen for resuspendering av blodlegemene og tilbakeføring av det resuspenderte blod ut av apparatet gjen nom ledning 53 og rør 72. Disse tilordnede organer, kraft-kilder og kontrollorganer er kjent og trenger ingen nærmere omtale. I 'denne forbindelse vises til de amerikanske patent-skrifter som er nevnt ovenfor.

Under drift er apparatet forsynt med blodspylevæske-kilder, slik at disse væsker etter tur kan kobles til røret 72 ved passende strømningskontroll utført av organet 72a. En biologisk akseptabel pumpe fører blod fra kilden eller beholderen til røret 72, ut gjennom portene 73»gjennom ledningen 53 og inn i beholderen 50. Blodstrømmen fra kilden passerer selvsagt gjennom hver av de uavhengige ledninger inn i beholderen. I denne henseende har beholderen, som angitt ovenfor et antall vinkelformede blodlegeme-opptagende lommer. Disse lommer er fordelt med jevn innbyrdes avstand, som tidligere nevnt, om beholderens lengdeakse. Som likeledes nevnt ovenfor, konvergerer minst ett par motstående veggpartier mot beholderens omkrets.

De første ledningsender står, likeledes som nevnt, i forbindelse med blodkilden, mens de andre ender av ledningene er forbundet med spissen av det konvergerende veggparti av hver blodlegeme-opptagende lomme.

Beholderen som fastholdes i sentrifugens hulrom, roteres ved en første vinkelhastighet om sin tverrakse for å bi-dra til jevn fordeling av blodet i beholderen. Dette kan være en forholdsvis lav vinkelhastighet og kan i realiteten gjennom-føres ved at sentrifugen ganske enkelt bringes opp til driftsrotasJonshastighet for separering av blodlegemene, som nevnt tidligere. Når rotasjonen av beholderen har begynt, økes vinkelhastigheten inntil det utøves tilstrekkelig sentrifugalkraft på blodet til at blodlegemene, især de røde blodlegemer, separeres fra væskefasen av blodet (plasma) og de røde blodlegemer komprimeres og fordeles forholdsvis jevnt i de opptagende lommer.

Når denne separasjon av blodlegemer er fullført, føres spylevæske fra en passende kilde, som står i forbindelse med de første ender av ledningene, gjennom disse ledninger, inn i spissene for de konvergerende veggpartier av lommene, gjennom den komprimerte blodlegeme-masse og gjennom beholderen. Spylevæsken forlater til slutt sentrifugen gjennom røret 77»Denne spyle-væskestrømning opprettholdes inntil de røde blodlegemer er vasket i det vesentlige fri for forurensninger, som nevnt ovenfor. Det skal også bemerkes at spylevæsken samtidig vil vaske beholderen, tetningen og utløpsrøret 77»

Deretter reduseres vinkelhastigheten av beholderen, slik at. de komprimerte blodlegemer i lommene kan resuspenderes i en passende væske. Suspensjonsvæsken for blodlegemene føres inn i beholderen gjennom utløpsrøret 77»gjennom tetningen og resuspenderer.blodlegemene. Strømningen av resuspenderte blod» legemer fortsetter gjennom åpningene 75 ved spissen av de konvergerende veggpartier, gjennom ledningen 53°6i™1i en passende beholder via tetningen og ledningen 72. Om ønsket, kan de resuspenderte blodlegemer suges fra beholderen ved vakuum» ettersom de fleksible»plastiske, konvergerende veggene kan presses sammen under vakuum.

De vaskede blodlegemer føres således i motstrøm tilbake gjennom apparatet i den passasje, som er blitt vasket fullt ut av spylevæsken under spyling av de røde blodlegemer. Dermed unngår man enhver mulighet for forurensning av det vaskede blodet. Dessuten skal det bemerkes at spylingen med spylevæsken begynner når spylevæsken trer inn i lommen gjennom åpningen 75* Denne åpning befinner seg i punktet for maksimal sentrifugalkraft og væsken vil derfor komme i kontakt med alle deler av de komprimerte blodlegemer.

De spesielle vinkelhastigheter kan variere betydelig avhengig av diametrene av beholderen og lommene. For beholderen med større diameter vil det utvikles tilstrekkelig sentrifugalkraft ved langt mindre vinkelhastigheter enn den som er nødvendig for beholdere med mindre diameter. Som en antydning av passende hastigheter kan nevnes, at det i en beholder med en diameter på ca. 29 cm oppnås tilstrekkelig sentrifugalkraft ved en vinkelhastighet på ca. 1500 til 5000 omdr./min,, som regel mellom 2000 og 4000 omdr./min., dvs. ca. 3000 omdr./min. Den tempera-tur ved hvilken sentrifugeringen gjennomføres, er ikke kritisk og kan være valgfri, dog over fryse- eller koaguleringspunktet for blodet og under blodets denatureringspunkt. Generelt vil temperaturer mellom ca. k og ca. 48°C og spesielt temperaturer mellom ca. 15 og ca. 32°C, være tilfredsstillende. Driften av apparatet gjennomføres ved cbk) trykk som opprettes ved hjelp av sentrifugalkraften og i kombinasjon med de trykkhøyder som ut-øves av spylevæsken under vasketrinnet eller av resuspensjonsvæsken under resuspendering av blodlegemene og mens de resus penderte celler føres ut av apparatet. X forbindelse med det sistnevnte, er det bare nødvendig å forsyne spylevæsken eller resuspensjonsvæsken med trykkhoder (eller vakuum for fjernelse av resuspenderte blodlegemer) som er store nok til å spyle spylevæsken eller de resuspenderte blodlegemer i motstrøm mot sentrifugalkraften for at spylevæsken eller de resuspenderte blodlegemer skal føres ut av sentrifugen. En pumpe med regu-lerbart trykk er hensiktsmessig i så henseende, slik at trykket for opprettelse av slike strømninger lett kan oppnås ved forskjellige omdreiningstall/min.

Det vil også være innlysende at det om ønsket kan benyttes en tandemanordning av beholderen, enten av engangs-

eller varig type. En stabel på to eller flere beholdere av ovenfor omtalte type kan f.eks. anordnes i en enkelt eller et samvirkende sett av rotasjonsorganer. Når det benyttes et sett av rotasjonsorganer, kreves fysisk forbindelse av de samvirkende rotasjonsorganer, slik at de kan drives av ett enkelt driv-

organ og under kontroll av en enkelt operatør. Forøvrig vil driften av beholdere i tandem-anordning være som omtalt ovenfor. Alternativt kan flere beholdere anordnes i ett enkelt rotasjonsorgan. Dette nødvendiggjør bare at tetningen og injektoren har speilvendte anordninger for opptagelse av en beholder i nederste del og en beholder i øverste del av anordningen. Dermed mulig-gjøres meget enkelt en tandem av to beholdere. Flere beholdere kan også stables på hverandre, hvor beholderne generelt er anordnet som vist i fig. 1 og har en felles injektor som passerer gjennom tetningene for hver beholder (bortsett fra den siste tetningen under beholderne). Ved bruk av avstandsholdere for anbringelse av beholderne langs denne felles injektor, kan det benyttes ett enkelt kontrollorgan for utførelse av alle funksjoner for beholderne.

Andre modifikasjoner og alternative løsninger av foreliggende apparat og fremgangsmåte vil være innlysende for fag-

folk. Oppfinnelsens krav trekker opp rammen for oppfinnelsen.

Claims (22)

1. Sentrifuge for separering og vasking av blodlegemer, karakterisert ved at den omfatter (1) en beholder for opptagelse av en porsjon blodlegemer, suspendert 1 en væske; (2) et rotasjonsorgan for rotasjon av beholderen om dets lengdeakse; ( 3) en injektor for bevegelse av væske inn i og ut av beholderen; (4) en tetning for opprettelse av en væsketett forbindelse mellom injektoren og beholderen; ,(5) flere vinkelformede blodlegeme-opptagende lommer, jevnt fordelt om beholderens langsgående omkrets, slik at de ut-gjør en del av beholderen, hvormed minst ett par motstående veggpartier av hver lomme konvergerer mot lengdeomkretsen av beholderen og derved danner et geometrisk sted med maksimal sentrifugalkraft i den roterende beholder ved spissen som dannes der de konvergerende veggpartier løper sammen; (6) flere uavhengige ledninger, som hver har en ende forbundet med injektoren og den andre ende forbundet med nevnte geometriske sted med maksimal sentrifugalkraft; (7) et drivorgan for rotasjon av rotasjonsorganet og beholderen med en vinkelhastighet som er tilstrekkelig til å separere blodlegemene fra suspensjonsvæsken og komprimere blodlegemene i lommene, og (8) styreorganer for kontroll av væskestrømningene gjennom injektoren, ledningene, blodlegeme-lommene og beholderen for strømning av suspenderte blodlegemer inn i hver lomme, for strømning av spylevæske gjennom hver ledning og deretter gjennom massen av komprimerte blodlegemer i hver lomme, for bevegelse av en resuspensjonsvæske inn i beholderen og inn i lommene og for bevegelse av resuspenderte blodlegemer fra hver lomme gjennom hver tilordnet ledning, gjennom injektoren og ut av sentrifugen.

2. Sentrifuge som angitt i krav 1, karakterisert ved at beholderen er konstruert'av et indifferent materiale som er løsbart fastholdt i rotasjonsorganet.

3. Sentrifuge som angitt i krav 2, k a r a k t e r 1-sert ved at rotasjonsorganet har et hulrom for opptagelse og fastholdelse av beholderen under rotasjon.

4. Sentrifuge som angitt i krav 3»karakterisert ved at rotasjonsorganet og beholderen har komplemen-tær form, slik at beholderen periodevis kan fjernes fra rotasjonsorganet og erstattes av en ny beholder.

5. Sentrifuge som angitt i krav 4, karakterisert ved at beholderen, ledningene og tetningen danner en utskiftbar enhet for engangs bruk.

6. Sentrifuge som angitt i krav 5»karakterisert ved at enheten hovedsakelig er fremstilt av et polymert materiale.

7* Sentrifuge som angitt i krav 6t karakterisert ved at det polymere materiale velges fra polyolefiner, polyvinylklorider, polyvinylidenklorider, polyVlnylacetater, polystyrener, polyacrylater, polyestere, polyamider, polysili- koner, polykarbonater, polyacetater eller -butyrater, naturlig eller syntetisk gummi og kombinasjoner derav.

8. Sentrifuge som angitt i krav 7»karakterisert ved at det polymere materiale er føyeiig.

9. Sentrifuge som angitt i krav 8, karakterisert ved at den enhetlige konstruksjonsform tilpasses formen av hulrommet i rotasjonsorganet ved sentrifugalkrefter som utøves mot enhetskonstruksjonen under dennes rotasjon.

10. Fremgangsmåte for vasking av blod, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: (1) -blod fra et forråd føres gjennom flere uavhengige ledninger og inn i en beholder med flere vinkelformede blodlegeme-opptagende lommer, som er jevnt fordelt om den langsgående omkrets av beholderen og hvor minst ett par motstående veggpartier i hver lomme konvergerer mot beholderens langsgående omkrets, idet de første ender av ledningene er i forbindelse med blod-forrådét og de andre ender er forbundet med spisser som dannes der de konvergerende veggpartier løper sammen i hver lomme; (2) beholderen roteres ved en lavere rotasjonshastighet om sin tverrakse for tilnærmet jevn fordeling av blodet i beholderen; (3) rotasjonshastigheten økes, slik at det utøves tilstrekkelig sentrifugalkraft mot blodet for at blodlegemene skal separeres fra blodets væskefase og blodlegemene skal komprimeres i lommene; (4) en spylevæske føres fra en væskekilde i kommunikasjon med de første ender av ledningene, gjennom ledningene, inn i spissene av de konvergerende veggpartier for lommene, gjennom massen av komprimerte blodlegemer og gjennom beholderen; (5) spylevæskens gjennomstrømning fortsettes inntil blodlegemene er vasket i det vesentlige fri for forurensningerf og (6) rotasjonshastigheten av beholderen reduseres og en resuspensjonsvæske for blodlegemene føres inn i beholderen, slik at blodlegemene blir resuspendert i resuspensjonsvæsken og føres gjennom ledningene og til en beholder.

11. Sentrifuge for separering av suspendert, findelt fast stoff, karakterisert ved at den omfatter (1) en beholder for opptagelse av en mengde av væskesuspendert, findelt materiale; (2) et rotasjonsorgan for rotasjon av beholderen om dennes lengdeakse, (3) en injektor for bevegelse av væsker til og fra beholderen, (4) en tetning for opprettelse av en væsketett forbindelse mellom injektoren og beholderen, (5) flere vinkelformede lommer for opptagelse av findelt materiale, jevnt fordelt om den langsgående omkrets av beholderen og utgjørende en del av beholderen, idet minst ett par motstående veggpartier av hver lomme konvergerer mot den langsgående omkrets av beholderen og derved danner et geometrisk sted med maksimal sentrifugalkraft i den roterende beholder ved spissene som dannes der de konvergerende veggpartier løper sammen, (6) et antall uavhengige ledninger, som h <y> er har en ende forbundet med injektoren og den andre ende forbundet med nevnte geometriske sted med maksimal sentrifugalkraft, (7) et drivorgan for rotasjon av rotasjonsorganet og beholderen til en rotasjonshastighet som strekker tii for separasjon av det findelte materiale fra suspensjonsvæsken og for komprimering av det findelte materiale i lommene, og (8) styreorganer for styring av væskestrommene gjennom injektoren, ledningene, lommene og beholderen for bevegelse av suspendert, findelt materiale inn i hver lomme, for bevegelse av resuspensjonsvæske inn i lommene og for bevegelse av resuspendert findelt materiale fra hver lomme gjennom hver tilordnet ledning, gjennom injektoren og ut av sentrifugen.

12. Sentrifuge som angitt i krav 11, karakterisert ved at styreorganet også fungerer for bevegelse av en spylevæske gjennom hver ledning og deretter gjennom det an-samlede, findelte materiale i hver lomme, som et mellomtrinn fra det suspenderte, findelte materiale føres til beholderen og til det resuspenderte, findelte materiale føres fra beholderen.

13. Sentrifuge som angitt i krav 11, karakterisert ved at beholderen er konstruert av et indifferent materiale som er løstagbart fastholdt i rotasjonsorganet. lk.

Sentrifuge som angitt i krav 11, karakterisert ved at rotasjonsorganet har et hulrom for opptagelse og fastholdelse av beholderen under rotasjon.

15« Sentrifuge som angitt i krav lk, karakterisert ved at rotasjonsorganet og beholderen har komple-mentær form, slik at beholderen periodevis kan fjernes fra rotasjonsorganet og erstattes av en ny beholder.

l6. Sentrifuge som angitt i krav 15»karakterisert ved at beholderen, ledningene og tetningsorganet danner en utskiftbar enhet til engangs bruk.

17» Sentrifuge som angitt i krav l6, karakterisert ved at enheten i det vesentlige er fremstilt av polymert materiale.

18. Sentrifuge som angitt i- krav 17»karakterisert ved at det polymere materiale er valgt blant polyolefiner, polyvinylklorider, pblyvinylidenklorider, polyvinyl-acetater, polystyrener, polyacrylater, polyestere, polyamider, polysiliconer, polykarbonater, polyacetater, eller butyrater, naturlig eller syntetisk gummi og kombinasjoner derav.

19» Sentrifuge som angitt i krav 18, karakterisert ved at det polymere materiale er tøyelig.

20. Sentrifuge som angitt i krav 19, karakterisert ved at formen av enheten tilpasses formen av hulrommet i rotasjonsorganet ved sentrifugalkrefter» som påvirker enheten under rotasjon.

21. Fremgangsmåte for separering av suspendert, findelt materiale fra en suspensjonsvæske, karakterisert ved følgende trinn: (l) væskesuspendert, findelt materiale føres.;,fra en kilde til en beholder med flere vinkelformede lommer til opptagelse av findelt materiale, jevnt fordelt om den langsgående omkrets av beholderen og hvor minst ett par motstående veggpartier av hver lomme konvergerer mot den langsgående periferi av beholderen, idet de første ender av ledningene er i kommunikasjon med forrådet av findelt, suspendert materiale og de andre ender av ledningene er forbundet med spissene som dannes der de konvergerende vegg partier for hver lomme løper sammen;;(2) rotasjon av beholderen ved en lavere rotasjonshastighet om sin tverrakse for jevn fordeling av det suspenderte, findelte materiale i beholderen,;(3) økning av vinkelhastigheten for at tilstrekkelig sentrifugalkraft utøves mot det suspenderte, findelte materiale, slik at dette materiale separeres fra suspensjonsvæsken slik at det findelte materiale komprimeres i lommene, ( h) reduksjon av rotasjonshastigheten av beholderen, innføring av suspensjonsvæske i beholderen, resuspendering av det findelte materiale i suspensjonsvæsken og bevegelse av det suspenderte, findelte materiale gjennom ledningen og til en samle-beholder*

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, karakterisert ved at det mellom trinn 3°6 4 innføres en spylevæske fra en spylevæskekildeforbindelse med de første ledningsender, gjennom ledningene, til spissene der de konvergerende veggpartier av lommene løper sammen, gjennom det komprimerte, findelte materiale og gjennom beholderen for spyling av det findelte materiale.