NO752465L - - Google Patents

Description

Et hovedproblem ved kar-kirurgi er å sørge for til-førsel av blod til organer og vev hvor blodkarene er dårlige eller utilstrekkelige enten som et resultat av medfødte defekter eller ervervede tilstander som skader, åreforkalkning eller andre sykdommer. Til å begynne med ble homotransplantat fra arterier brukt til å gjenopprette blodstrømningen i disse organer men be-grenset forråd, utilstrekkelig størrelses-utvalg, utvikling av<*>aneurysma og atherosclerose gjorde det nødvendig og lete etter en bedre erstatning.

Kunstige transplantater i form av porøs, bøyelig

plastduk har vært foretatt men disse lider av følgende mangler:

1. Infeksjon i et transplantat fra et fremmedlegeme er katastrofal og fører ofte til blødning, blodfor-giftning og død. 2. Foringen i disse transplantater er trombosedannen-de og disponert for blodlevring og følgende blodpropp i fjerne områder av organismen. 3. Slike duk-transplantater er stive og fører ofte

til vridning og løkkedannelser, spesielt i områder hvor de krysser et ledd.

k. På grunn av vanskeligheter med blodlevring vii kunstige transplantater av mindre kaliber ofte være en dårlig løsning.

Andre typer transplantater som har vært prøvet med større eller mindre hell er heterotransplantat fra marsvin, kolla-genrør formet inne i mottager-pasienten, venebuer i fot, kne og lår (saphenøse vener) både som auto-transplantat hvor pasienten er donor og allo-transplantat eller homo-transplantat hvor et annet menneske er giver. Disse forskjellige substitutter er også beheftet med problemer med vanskelig levering, liten størrelse, ujevn størrelse, lang innsamlingstid, åreklapper, tendens til vridning som fører til tilstopping og innsnevring i feil ret-ning. Sistnevnte problem er særlig akutt når saphenøse vener benyttes siden venene må snus med hensyn til blodets gjennom-strømningsretning når de erstatter arterier. I lys av disse vanskeligheter er det åpenbart at det er stort behov for en kar-protese som er uten ovenstående problemer. Videre ville det være meget ønskelig om slike proteser kunne lagres og holdes tilgjengelige i mange forskjellige størrelser og former som var umiddelbart anvendelige.

Navlestrengen hos mennesket består av strukturer

som kan brukes som transplantater i karsystemer eller andre væskeførende kanaler hos pattedyr inklusive mennesker. Navlestrengen inneholder en vene og to arterier, omgitt av ¥harton,'s gele. Både arteriene og venen er egnet for bruk som kirurgiske materialer. Sammensatte transplantasjoner og område-transplantasjoner kan foretas i forskjellige størrelser og former.

Arterier og vener fra navlestrengen kan brukes i fersk tilstand eller som lagret homo-transplantat, enten i fros-sent eller kjemisk konservert form. Behandling med antibiotika eller andre sterlliseringsmldler kan foretas. Selv om den antigene effekt for de foreslåtte transplantater er liten kan det utføres enzymbehandlinger for å fjerne eventuelle antigene stoffer.

Vanligvis er navlestrengen noe spiralsnodd og arteriene snodd omkring venen. Følgelig kan det være nødvendig med mekaniske eller kjemiske metoder for utretting av venen ag arteriene.

Ved preparering for bruk av venen og arteriene kan nevnte Wharton's gele fjernes enten manuelt eller ved utspyling med saltoppløsning. En hylse som eventuelt kan være spesielt formet, fortrinnsvis konisk, kan innføres i venen hvoretter venen og arteriene kan dissekeres på enkel måte ut av selve navlestrengen. Som.nevnt kan venen eller arteriene brukes ferske eller i frosset tilstand. I tillegg kan en herdebehandling som f.eks. aldehyd brukes for å avstive materialet og en fordel ved denne behandling er at den herdede del vil beholde hylseformen. Glutaraldehyd er.et foretrukket herdemiddel. Før bruk av en slik herdet transplantat-del fjernes spor av glutaraldehyd ved behandling med egnede kjemiske reagenser, fortrinnsvis glutamin-syre. Man har funnet at slik behandling med herdemiddel eller garvgmiddei og et reagens som fjerner gjenværende rester av herdemidlet, gir et produkt med lav antigen og trombogen virkning.

Fordelene med anvendelse av navlestreng-kar i fersk eller konservert tilstand som karledninger eller område-forsterkning er følgende:

1. De kan lett skaffes.

2. De er meget bøyelige uten tendens til kveiling.

3. De bar betydelig styrke, særlig kar med mindre

diameter.

k. Karene er meget glatte med naturlig innerforing

med ekstremt lav blodlevringstendens.

5. De har liten tendens til å bli infisert.

6. Lav antigen effekt.

7. Regulerbar diameter.

8. Størrelses-utvalg mulig både for større og mindre kar. 9. Tilstrekkelig lengde for praktisk talt alle formål. 10. Mulighet for tilpasning til mange former, bl.a. innsnevrende og kurveaktige former. 11. Forenllghet med et ytre støttelag i form av et nettverk til forsterkning av større kar som skal benyttes i forbindelse med pulsårer.

12. Anvendelse som belegg for påskyndet helbredelse

av overflateskader som sår og brannsår.

Følgelig er det en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe forbedret materiale for bruk som karproteser, forsterkningsmiddel for organer, i form av lapper, til forsterkning av anastomosis (oppretting av forbindelse mellom to kar-organer eller to separate strukturer) og for påskyndet helbredelse av overflateskader.

Et annet trekk ved oppfinnelsen er en fremgangsmåte for bruk av vener og arterier fra navlestreng, for kirurgiske formål.

Et annet trekk ved oppfinnelsen er en fremgangsmåte til forming av vener og arterier fra en navlestreng, som forberedelse for bruk i kirurgiske operasjoner.

En viktig side ved foreliggende oppfinnelse består i en fremgangsmåte for preparering og konservering av vener og arte rier fra navlestrenger slik at de kan lagres og være klar for bruk for kirurgiske operasjoner.

Videre består et viktig trekk ifølge oppfinnelsen av et materiale i form et rør- eller lapp-preparat fra vener og arterier som stammer fra navlestrenger, hvilket materiale har lav antigen og trombogen effekt og er meget infeksjonsresistent.

Oppfinnelsen skal i det følgende belyses ved hen-visning til de vedlagte tegninger hvor: fig. 1 perspektivisk viser en navlestreng før behandling,

fig. 2 er et snitt gjennom et rør-kar fra navlestreng på en sylindrisk hylse,

fig. 3 viser, delvis i snitt, et navlestreng-rørkar presset hydraulisk mot veggene i en ytre form,

fig. h er et snitt gjennom et navlestreng-kar på en konisk avsmalnende sylinder,

fig. 5 viser perspektivisk et lappe-parti av en navlestreng,

fig. 6 viser sett fra siden et kar forsterket i en kar-søm med et parti i form av en lapp,

fig. 7 viser i snitt en anastamosis-forsterket med

et parti i form av en strimmel og

fig. 8 viser perspektivisk ét øyeeple hvor feste-partiet for retina til øyeeplets indre er forsterket med en øye-løkke i form av et bånd av navlestreng-kar i henhold tii fore* liggende oppfinnelse.

Det følgende eksempel illustrerer teknikken ved kar-kirurgisk innføring av et navlestreng-kar tatt fra mennesker i abdomen-aorta hos et dyr. Dyret, i dette tilfelle en bavian, ble totalbedøvet sterilt som forberedelse for et buksnitt. Bavianen ble barbert og et langsgående snitt foretatt langs ab-domens midtlinje. Snittet strakk seg fra xytoid-området til pu-bis-området, ned gjennom midtlinjen og inn i bukhulen. Blødende årer ble overbundet med 3*0 polyglycolsyre-sutur. Man gikk inn i bukhulen og innvollene og tarmen ble eksplorert for å finne andre sykdommer. Man fant dyret normalt. Tarm og innvoller ble klemt tilside og bukhinnen over aorta ble gjennomskåret og aorta fastholdt ved skarp og spiss disseksjon. Lumbal-arteriene ble hver

enkelt fastspent og ombundet med 3-0 silkesutur slik at det parti

av bukhinne-aorta som strakk seg fra de indre nyrearterier og til aorta-forgreningen ble fastholdt. Hele segmentet av bukhinne-aorta var således tilgjengelig for transplantasjon med navlestreng. Under preparering av bavianens bukhule-aorta hadde en annen forsker tatt navlestrengen fra et barn (menneske) født to timer tidligere. Navlestrengen ble tatt i sin helhet og transportert i sterilt saltvann pakket i is. Hensikt med å fryse navlestrengen i is var å hindre ytterligere nedbrytning av navlestrengens struktur. Navlestrengen ble før bruk vasket og skyldt flere ganger med steril Collins-oppløening inneholdende antibiotika, i dette tilfelle 1$ cefalosporinoppløsning og 25 000 enheter baeitracin pr. 1 oppløsning. Blodet ble grundig vasket ut av navlestrengens blodkar og strengen spylt med 1$ antikoagulerende heparinoppløsning. Etter denne grundige ren-sing av navlestrengen ble den ene enden av navlestreng-venen i strengen som skulle brukes som transplantat fastspent med en klemme og gjennom den andre enden innførte man et kateter av rød gummi, type fransk kateter nr. 14, og venen ble trukket løs. På dette punkt ble et egnet parti av navlestreng-transplantatet, med lengde ca. 5 cm, valgt ut for utskjæring. En hylse ble anbragt i venen og resten av strengen skåret bort. Vene-segmentet ble håndtert sterilt og anbragt i operasjonsfeltet. På dette punkt ble dyret gitt heparin i en mengde på 2500 enheter vandig heparin, intravenøst. Bukhule-aorta ble fastklemt proksimalt og distalt til segmentet som var utvalgt. Et parti med lengde ca.

3 cm ble skåret løs fra abdomen-aorta og man foretok en karforbinding ende mot ende mellom pasientens aorta og donors nav-les treng- vene, idet man først benyttet kontinuerlig 6-0 prolen-sutur som er en nylon entrådssutur. Den distale karforbinding ble utført og aorta deretter gjennomspylt for å fjerne levret blod og annen materie. Etter denne anastamosis fjernet man distal- og proksimal-klemmene. Man iakttok ingen blødning mellom sutur-stingene hvilket er uvanlig, og dette antar man skyldes styrken og den selv-forseglende egenskap hos den gelatinøse navlestreng-struktur. Fremragende blodpuls fant sted 1 transplantatet og i distale bekkenpulsårer. Området ble vasket med saltvann og suget rent. Retroperitonium ble lukket med oppklip-pede 3-0 polyglycolsyre-sutur og innvollene lagt inn igjen. Dyret hadde under denne fase vært stabilt, åndedrett og vital- karakteristika normale. Bukhinneveggen ble lukket lagvis med kontinuerlig O-silke for bakre faskia og peritonium og opp-klippet 2-0 silkesutur for fremre faskia. Hudsnittet ble sydd sammen med sammenhengende 3-0 nylonsutur. Det ble brukt nembu-tal-anestesi. Det anslåtte blodtap var ca. 50 til 75 ml. Dyret tålte inngrepet godt og våknet etter 30 minutter. Postopera-tivt på følgende dag kunne dyret sitte og gå i buret og tredje dag etter operasjonen spiste den vanlig føde og ble sluppet ut av buret og løp rundt og klatret opp og ned veggene, i det hele tatt syntes å være i fremragende form. Bena var varme og pulsen intakt i ekstremitetene.

Mange forskjellige anvendelser og teknikker vil etter dette fremstå for fagfolk. Om ønsket eller nødvendig kan navlestrengens vene eller arterie oppskjæres i lengderetning og settes sammen til segmenter med større diameter. Navlestrengkaret eller en del av dette, i fersk eller herdet (garvet) tilstand, kan brukes til forsterkning, understøttelse eller lukking av et svek-ket område eller et defekt del av kropps-organer som hjerte, hjerteklaffene eller urinblæren, eller for dekking av et over-flatesår for å påskynde helbredelsen under lappen. Slike metoder omfattes av den foreliggende oppfinnelsen.

Før blodkarene tas ut av navlestrengen synes de, særlig venen, å være nesten lukket og temmelig små, hvilket fremgår av fig. 1 som i forstørret målestokk og perspektivisk viser et parti av navlestrengen. Navlestrengens vene har henvisningstallet 11 og arteriene henvisningstallet 12. Disse årene er omgitt av ¥harton's gele som tidligere nevnt. Videre er arteriene 12 snodd omkring venen 11 og inneholder også Hoboken-klaffer. Dette er noen av de faktorer som gjorde det fjerntliggende å benytte disse blodkar som kar-transplantat. Det er allerede nevnt at innføring av en hylse 1 venen 11 letter fjernelse av resten av navlestrengen. Imidlertid kan arteriene 12 også forsiktig dissekeres^fra navlestrengen og tres på hylser. Når dette er gjort og årene er herdet eller garvet på riktig måte er Hoboken-klaffene eliminert og kar mindre enn 1 mm innerdiameter kan enkelt fremstilles og formes permanent ved bruk av egnet herdeoppløsning. Navlestrengens vene er vesentlig større enn arteriene og kan strekkes på

en hylse slik at man kan fremstille kar helt opp til 1 cm innerdiameter. Slike kar kan naturligvis skjæres opp og legges flatt ut og i denne tilstand er de egnet som lapper til forsterkning av

organer, supplering av rør-forbindinger og belegg på overflate-lesjoner.

Etter å na dissekert ut det eller de ønskede kar og renset dem og fjernet gjenværende blod og liknende, skyldes de flere minutter med et herdemiddel, fortrinnsvis 3-10 minutter. Dette trinnet bevirker en delvis fjerning av Hoboken-klaffer

fra arteriene. Det mest*velegnede herdemiddel er aldehyder. Eksempler er formaldehyd, glyoksal, dialdehyd-stivelse og glutaraldehyd*hvor glutaraldehyd er best med hensyn på eliminering av alle spor av antigen og trombogen virkning og med hensyn til enkel bearbeiding, og en oppløsning av dialdehyd-stivelse er nest best. Konsentrasjonen av glutaraldehydoppløsningen bør være mellom ca. 0,15 og 0,7$»Dialdehyd-stivelsens konsentrasjon bør være mellom ca. 0,5 og 2,0 vekt-$. Ved lavere konsentrasjoner gjør glutaraldehydoppløsningen ikke det aktuelle materialet iklee-anti-gent mens reaksjonen ved høyere konsentrasjoner er for rask og gjør karveggen sprø.

Etter skylding av beholderen med herdeoppløsning trekkes blodkaret på en hylse med egnet form og størrelse. Karet på hylsen anbringes i en beholder (ikke vist) inneholdende her-deoppløsning i ca. 15 til 45 minutter og i løpet av dette tidsrom former blodkaret seg til hylsens form. En foretrukket opp-løsning for herding av blodkaret er 0,5$ glutaraldehyd pufret med 1$ natriumbikarbonat til en pH på mellom 7»5og 8,5»Herdemidlet gjør at karet formes til hylsens form og øker også transplantat-karets styrke. En vene 11 er vist på en sylindrisk hylse 15 på fig. 2.

En annen metode til forming av blodkaret fremgår av fig. 3 hvor en vene 11 er ført inn i et rør 18 og enden 19 på venen 11 er lukket med en kork 21. Venens andre ende 22 er for-bundet med en slange 23 for innføring av herdeoppløsning 16 under moderat trykk. Herdeoppløsningens trykk presser venen 11 mot innsiden av formingsrøret 18 slik at blodkaret får en tilsvarende form. Man får på denne måten et kar med glatt utside.

Metoden med krymping av en vene eller arterie på en sylindrisk hylse eller kjerne 15 som vist på fig. 2 eller en konisk avsmalnende hylse 25 som vist på fig. 4, har den fordel at eventuelle indre ujevnheter som Hoboken-klaffer elimineres, og henvisningstallet 24 viser et blodkar-parti som enten kan være en vene eller en arterie. Arterier med liten diameter er særlig egnet og av stor verdi som erstatning for blodkar i kroppen. I denne sammenheng vil navlestrenger fra større pattedyr, selv om disse ikke kan fåes så lett som fra mennesker, inneholde større blodårer slik at større og mer tykkveggede kar og lapper kan fåes fra denne kilde. På samme måte vil mindre pattedyr gi kar med mindre diameter idet slike blodkar kan være nød-vendig for spesielle anvendelser som f.eks. i fingre og tær.

Det skal nevnes at ved bruk av segmenter behandlet som angitt ifølge oppfinnelsen som pulsårer mindre enn ca. 2 mm innerdiameter er forsterkning med kunstig nett unødvendig.

Dette skyldes ikke bare at rør med mindre diameter kan motstå høyere trykk generelt, men også at under sammentrykking av blodkarene vil veggtykkelsen øke. Dypping av blodkaret i alkohol før aldehydbehandlingen gir et stivere blodkar.

Etter herding av blodkaret skyldes det for å fjerne mesteparten av herdemidlet. Man kan bruke en l$-ig NaHCO^-opp-løsning. Det ér da gunstig å behandle blodkaret i 30 til k5 minutter med en forbindelse som reagerer med gjenværende aldehyd. Egnede forbindelser er aminosyrer, deres alkalisalter, samt oksydasjonsmidler i fortynnet form som peroksyder, persyrer og hypokloritter. Aminosyrer som natriumsalter, fortrinnsvis L-natriumglutamat, L-netrlumalanin, L-natriumfenylalanin og L-cystein er særlig egnet for dette formål fordi de er antitrombogene, den beste av ovenstående forbindelser er glutamatet. Me-kanismen antas å bero på kondensasjon av aminogruppene i amino-syren ved aldehydets karbonylgruppe. Dette gjør at karboksyl-gruppen på kondensatét er fri til å jonisere og overføre en ne-gativ ladning på blodkarets overflate. Negativt ladede flater er som kjent antitrombogene.

Selv om den foretrukne fremgangsmåte for lagring etter herding og forming av blodkaret er i en fortynnet oppløs-ning av et aldehyd er det en fordel å behandlet blodkaret med en aminosyre etter herdingen, for å fjerne aldehyd som ovenfor angitt.

En egnet lagringsmetode for herdede kar-segmenter er en fortynnet oppløsning av aldehyd, fortrinnsvis 0,5$ glutaraldehyd. En del ytterligere herding åv segmentene finner sted iløpet av k til 6 dager. Imidlertid er herdegraden under lagring lav og kan lett tas hensyn til ved hovedherde-trinnet.

Ved preparering for transplantasjon, etter lagring, skylles pigmentet i f.eks. sterilt saltvann eller l$-ig NaHC^-oppløsning. Segmentet behandles fortrinnsvis på nytt med natrium L-glutamat eller en av de nevnte forbindelser for å fjerne gjenværende aldehyd.

En alternativ lagringsmetode er lagring i en opp-løsning av kO til 50$-ig vandig alkohol inneholdende ca. 1$ propylenoksyd. Behandling av segmenter lagret på denne måten med aldehyd-fjernénde reagens er naturligvis unødvendig.

Som man vil forstå er et stort antall variasjoner av de foreslåtte fremgangsmåter mulige. Etter således å ha spylt ut venen fra navlestrengen kan en dor eller hylse, enten konisk eller rett, innføres i venen, strengen kan fryses, hylsen kan innspennes i en bor-holder og alle andre bestandeler enn venen dreies bort i en dreibenk. Ved en slik fremgangsmåte kan venens utside avdreies slik at veggtykkelsen blir jevn eller eventuelt avsmalnende om ønsket. Som ventet må blodkaret eller -segmentet steriliseres etter å ha gjennomgått denne behandling. Vanlige ikke-destruktive metoder som bestråling, behandling med antibiotika eller oppvarming brukes. En temperaturøkning opp-til 60°C under herde- eller garve—reaksjonen vil også øke herde-hastigheten. Samme teknikk kan brukes for å fjerne gjenværende herdemiddel.

En annen variasjon er å oppsplitte venen og brette den ut i flat tilstand. Bruk av en avflatet kjerne letter frem-stillingen av slike flate segmenter. Blodkaret kan derpå oppskjæres i segmenter av typen 20, i hvilken som helst størrelse, som vist på fig. 5» og segmentene kan brukes som forsterknings-strekkstruktur eller lapper. En anvendelse for en slik lapp er vist på fig. 6 hvor et kar 26, som kan være et parti av en tarm som er sydd sammen under dannelse av en søm 27 med stingene 28. Denne reparasjon av karet 26 kan forsterkes ved å anbringe et parti 29 som en lapp over sømmen 27 og sy lappen fast på karet 26.

Funksjonen for en slik lapp er mer utstrakt enn bare en forsterkning. Ved sammensying av veggpartier fra kroppsorga-ner er det som kjent nødvendig at stingene ikke trekkes til for kraftig og at stingene heller ikke står for tett, idet det ellers er risiko for at blodtilførselen til organ-veggen kan stenges av med koldbrann til følge. Etter vanlige metoder vil man således lett kunne få utlekking gjennom veggens sutursøm. Av denne grunn blir drenerings-rør så ofte brukt. Forsterkning av søm-men med en lapp som vist på fig. 6 vil i nøy grad redusere denne fare.

En annen anvendelse av et segment fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse er vist på fig. 7 som viser anastamosis i en tarm Jl, Etter vanlig kirurgisk praksis vendes de to ender 32 og 33 på tarmen 31 innover og endene sys sammen med stingene 34. Derpå fastsys et bånd 36 omkring fugen mellom tarmendene 32 og 33 slik at man eliminerer eller i høy grad redu-serer faren for utlekking av tarminnhold i bukhulen. Det er unød-vendig å påpeke at selv om fig. 7 viser bare et enkelt lag av kar-materialet omkring tarmen kan to eller flere lag brukes.

Flere partier eller segmenter kan brukes til visse utførelser som f.eks. foring av hjertets pericardium eller en hjerteklaff eller for å overdekke et kunstig organ som f.eks. en "pacemaker". Man kan også bruke segmenter til plastisk kirurgi og som et innvendig rekonstruksjonsmaterial.

Selv om strekkfastheten hos et herdet kar av nevnte type bare er moderat har de behandlede kar andre karakteristika som gjør det meget vel egnet for kirurgisk bruk. Disse karak-teristiske trekk er de nevnte manglende antigene og trombdgene virkninger og bøyelighet, glatthet og fullstendig fdrenlighet med kroppens organer og kar.

Det foreligger mange forskjellige kirurgiske inngrep . hvorved slike karsegmenter kan brukes med stor fordel. Det er allerede nevnt at et segment kan brukes til forsterkning av en søm og ved anastamosis. Karsegementene kan også brukes til forsterkning av svake partier eller defekter i veggen hos et organ som f.eks. urinblæren. Et parti kan formes som en kunstig kanal mellom urinblæren og huden. En meget viktig anvendelse er som øye-bånd omkring retina. Behovet for en slik rem oppstår ved kirurgisk inngrep for reparasjon av en ødelagt retina. Den måten som en slik øyeeple-rem brukes på fremgår av fig. 8 hvor henvisningstallet 47 generelt viser øyeeplet. Pupilen 48 i øyeeplet 4.7©r vist og området hvor inngrepet er foretatt kirurgisk vist ved 49» Det reparerte området må holdes under trykk inntil retina har festet seg permanent til øyeeplet. For dette formål slås et bånd 51 omkring øyeeplet slik at øyeeplet presses mot den innvendige retina. Dette krever vanligvis at øyeeplets innvendige trykk økes med ca. 30 mm kvikksølv. Hittil har retina-øyeremmer vært laget av silikonplast eller fascia lata.

Den første vil kunne såre øyeeplet og fremkalle infeksjon. En viss del av slike inngrep vil derfor mislykkes og i disse til-feller kan pasienten bli blind. Bruk av fascia lata krever på den annen side en forutgående operasjon for å frigjøre dette materialet. Et fremstilt segment i henhold til foreliggende oppfinnelse vil fjerne disse vanskeligheter. Segmentet er helt for-enlig med kroppen og har ingen tendens til å slite på eller såre øyeeplet.

En annen viktig anvendelse for lapper tatt fra en navlestreng-blodkar er i forbindelse med hudtransplantasjon.

En lapp kan anbringes i stilling over et brent eller skadet område, også under infeksjon. I mange tilfelle er noe sårbind ikke nødvendig idet lappen hurtig fester. Helbredelsen foregår hurtig under lappen, inklusive opphevelse av den underliggende infeksjon uten behov for den vanlige bytting av sårbandasjer. Lappen som er satt på vil skalle av når helbredelsen er kommet tilstrekkelig langt. Det er av største betydning at slike hud-transplanter vil holde seg på plass i flere måneder mens helbredelsen finner sted.

Bruk av navlestreng-kar, enten fra mennesker eller andre pattedyr, vil som man ser av det ovenstående ha mange for-deler. Forrådet er ubegrenset og den behandling som kreves for å gjøre blodkarene egnet for kirurgisk bruk er enkel. Det foreligger også mange variasjoner for å oppfylle spesielle og varierte behov. Derfor kan sterile navlestreng-segmenter produseres i store mengder og relativt billig. De kan lagres i ubegrenset tid og i forskjellige former og tykkelser for å oppfylle et hvert praktisk behov. Hvis de lagres i fortynnet glutaraldehydopp-løsning behøver de bare å skylles i sterilt vann eller saltvann eller fortynnet NaHCO^før bruk. Om ønsket kan de ytterligere skylles i natrium-L-glutamat for å fjerne rest-aldehyd.

Ved preparering med hensyn på herding (garving) og forming, kan rense- eller skylle-oppløsninger føres gjennom åren eller arterien i navlestrengen idet oppløsningene kan bestå av vann, sterilt saltvann, Ringer<»>s laktatoppløsning, hydrogenper-oksydoppløsning, natriumbikarbonatoppløsning, alkohol og trans- plantasjons-perfusatoppløsninger. Antitrombogene midler som kan brukes for behandling av transplantatet omfatter L-natrium-glutamat, L-alanin, L-fenylalanin, L-cystein og L-lysin. Disse forbindelser er også egnet for å behandle karsegmenter etter herding for å fjerne gjenværende herde-rester.

¥harton<*>s gele rundt navlestrengen kan fjernes me-kanisk eller kjemisk med hyaluronidase for oppløsning av hyalu-ronsyren som geleen består av. Forøvrig er saltvannsoppløsning også effektivt for dette formål.

De nevnte hylser eller kjerner til forming av karene kan være av glass, silikonplast, rustfritt stål eller andre stoffer som er ureaktive overfor transplantat-karet og de kjemi-kalier som brukes i prosessen* Hylsen kan være rett eller krom, kompakt eller hul, sylindrisk eller konisk avsmalnende og glatt eller ru på overflaten, etter de praktiske behov.

Blant aldehyder egner som herde- eller garve-midler nevnes glutaraldehyd, dialdehydstivelse og formaldehyd samt vannfri alkohol, glyoksal og kromoksyd.

I tillegg til ovennevnte aminosyrer egnet for fjerning av aldehyd-rester kan svake oksydasjonsmldler også være effektive. Eksempler på slike er fortynnet hypoklorittoppløs-ning og fortynnet peroksyd.

Særlig når størsue kar skal brukes, spesielt slike over ca. 5 atm innvendig diameter, er det ønskelig å forsterke blodkaret. Vanligvis forsterkes blodkaret ved bruk av et ytre belegg av netting-materlale. Både polyestere og karbonfluorid-plaster kan brukes, førstnevnte er foretrukket. Markedsført "Mersilene"-duk med stor maskevidde (O,5-2,0 mm) kan vikles omkring blodkaret for å gi transplantatet større styrke, idet duken vil presses ned i transplantatets ytre vegg. En foretrukket duk-form er en pre-formet hylse.

Transplantat forsterket med duk kan prøves for å finne eventuelle lekkasjer og med hensyn på styrke ved å sette den inn i en pulseringsmaskin og sirkulere oppløsning gjennom appa-ratet med et trykk på 150 til 300 mm Hg.

Claims (12)

1. Bøyelig del av en navlestreng-kar fra pattedyr for bruk som protese hos pattedyr, fri for antigen og trombogen effekt.

2. Bøyelig del som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte kar som benyttes som protese ligger inne 1 navlestrengen.

3. Bøyelig del som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er i formet og herdet tilstand.

4. Bøyelig del som angitt i krav 1, karakterisert ved at det er rørformet og forsterket med bøyelig, åpenmasket duk omkring røret.

5« Fremgangsmåte for fremstilling av en bøyelig del av en navlestreng for. bruk som protese, i henhold til krav 1, karakterisert ved at man (a) utskiller og fjerner minst ett av hoved-blodkarene fra en navlestreng, (b) forstiver (herder) blodkaret ved hjelp av et kjemisk reagens, (c) former karet.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5i karakterisert ved at nevnte del herdes ved hjelp av et av aldehy-dene: glutaraldehyd, formaldehyd, dialdehydstivelse og glyoksal.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 5»karakterisert ved at nevnte del herdes ved å bringes i kontakt med en oppløsning av glutaraldehyd med konsentrasjon 0,15 til 0,6 vekt-$, i et tidsrom på fra 15 til 45 minutter.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7»karakterisert ved at man dessuten gjennomfører følgende trinn: vasking av den aldehyd-behandlede del med vann, saltvann eller fortynnet natriumbikarbonat for å fjerne aldehydet, og derpå med et reagens som fjerner gjenværende aldehyd, hvilken reagens er en aminosyre, et alkalisalt av en aminosyre, et amin, et hydrok- sylamin, en persyre, et peroksyd eller et hypokloritt.

9» Fremgangsmåte som angitt i krav 5»karakterisert ved at man dessuten lagrer nevnte del i en steril, lukket beholder.

10. Fremgangsmåte for reparasjon, forstørrelse eller erstatning av en kar-leder eller organ i kroppen ved hjelp av sutur eller på annen måte, karakterisert ved at en del av et navlestreng-kar festes i eller på veggen til kar-lederen eller organet.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at nevnte del av navlestreng befinner seg i herdet og formet tilstand.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at nevnte del er rørformet og forsterket med åpenmasket tekstil utenpå delen.