NO750964L - - Google Patents

Description

Varmebestandige overtrekksmidler i

form av en dispersjon.

For fremstilling av permanente beskyttende overtrekk på bruksgjenstander, bygningsdeler og lignende er det kjent å påføre filmdannende og etter herdningen overtrekks-dannende kunstharpikser i form av en dispersjon på overflaten som skal beskyttes. Av denne mulighet gjøres spesielt bruk ved polymerisasjonsharpikser, fordi viskositeten av den kon-tinuerlige fase av dispersjonen er sterkt uavhengig av mole-kylvekten av den diskontinuerlige (indre) fase og derved består den mulighet å påføre polymerisasjonsharpikser med høy molekylvekt ved tilstrekkelig lave viskositeter på overflaten som skal beskyttes.

Som slike dispersjoner er det ved siden av vandige dispersjoner kjent organosoler og plastisoler. Når ved en slik dispersjon harpiksen, spesielt vinylharpiksen, som f.eks. polyvinylklorid, er suspendert i et flytende medium, som inneholder et flyktig organisk oppløsningsmiddel, da taler man om en organosol (sammenlign f.eks. Charles R. Martens "Technology of Paints, Varnishes and Lacquers", Reinhold Book Corp. (1968), 165 - 170). Det består derimot det flytende medium bare av ikke flyktige mykningsmidler, da betegner man slike harpiks^dispersjoner som plastisoler (Charles R. Martens ovenfor, 171)•

Organosoler og plastisoler kan påføres på for-skjellig måte, f.eks. ved sprøyting, rakling eller rulling, på overflatene som skal beskyttes. Por dannelse av det beskyt-tendes overtrekk er det deretter nødvendig med en oppvarmning til høyere temperaturer. De således fremstilte overtrekk har gode egenskaper, spesielt'er de meget elastiske og har en god bestandighet overfor kjemikalier. De er imidlertid ikke så hårde som overtrekk, som fremstilles ved en innbrenningslak-kering og kan derfor ikke anvendes i forskjellige industri-grener, f.eks. i automobillakkering.

Oppfinnelsen vedrører nå et varmeherdende overtrekksmiddel i form av en dispersjon, som etter.påføring på

et underlag og foregått herdning gir gode enhetlige, glatte, elastiske, bestandige og allikevel meget hårde overtrekk.

Det varmeherdbare overtrekksmiddel ifølge oppfinnelsen i form av en dispersjon erkarakterisert vedat i en flytende fase av en blanding av foretrede metylolaminotriaziner som i statistisk fordeling har følgende parametre:

a. Metyloleringsgrad minst 50%.

b. Poretringsgrad av metylolgruppene minst 70%.

c. De eterdannende grupper består av 20 til 80 mol% av alkylgrupper med 1 til 2 karbonatomer og 80 til 20 mol%

av alkoksyetylgrupper, idet alkoksygruppene har 1 til 4 "karbonatomer,

er det dispergert en under 50 - 60°C fast harpiksblanding som A) til 30 til 45 vekt% består av en polyester med en gjennomsnittlig molekylvekt fra 500 til 6000, fortrinnsvis fra 1200 til 2500, et syretall under 20, fortrinnsvis 1 til 5,

et OH-tall fra 400 til 800, fortrinnsvis 600 til 700, en mykningstemperatur på 80 til 150°C, fremstillet av

I; en blanding av 90 til 10 mol% isoftalsyre eller deres estere og 10 til 90 mol% tereftalsyre eller dens estere og

II. en blanding av 70 til 100 mo±% av en eller flere mettede alifatiske polyoler med H til 6 OH-grupper med 30 til 0 mol% av en eller flere alifatiske, mettede glykoler, hvis hydroksylgrupper er adskilt fra hverandre med minst 3 C-atomer og B) til 55 til 70 vekt% består av et di- eller polyisocyanat, hvis isocyanatgrupper helt eller delvis er maskert, med et i varme igjen avspaltbart laktam og C) inntil 2- vekt % består av en aksellerator.

Fortrinnsvis er minst 50% av isocyanatgruppene av di- eller polyisocyanatet laktam-maskert. Til maskering foretrekkes e-kaprolaktam.

Den nødvendige polyester for komponent A av harpiksblandingen kan på i og for seg kjent måte fremstilles ved forr estring av utgangskomponentene eller når iso- resp. tereftalsyren anvendes i form av deres estere ved omforestring. Derved oppvarmes reaksjonskomponentene vanligvis til temperaturer fra 220 til 240°C og reaksjonsvannet som danner seg eller som alkoholen som danner seg ved omforestring avdestilleres.'Por fjerning av disse dannede flyktige reaksjonsprodukter kan det være hensiktsmessig med anvendelse av et vakuum på f.eks.

200 - 600 torr eller overføring av en inertgasstrøm, f.eks.

av nitrogen.

Istedenfor iso- og tereftalsyre kan det også anvendes deres estere, som inneholder en alkoholkomponent som kan omforestres under fremstillingsbetingelsene for polyesteren med de til anvendelse kommende mettede alifatiske polyoler med 4 til 6 OH-grupper resp. med den alifatiske glykol, hvis hydroksylgrupper er adskilt fra hverandre med minst 3 C-atomer. Dette er spesielt estere av iso- og tereftalsyre med alkoholkomponenter med 1 til 4 C-atomer, altså f.eks.

dimetyl-iso resp. tereftalat,

dietyl-iso- resp. tereftalat, di-(n-propyl)-iso- resp. tereftalat,

di-(isobutyl)-iso- resp. tereftalat.

Også polyestere av iso- resp. tereftalsyre kan omforestres, således f.eks. polyetylenglykoltereftalatet, som f.eks. kan anvendes i form av avfallsprodukter.

Forestringen resp. omforestringen fortsettes så lenge inntil det har dannet seg polyesteren med de ønskede egenskaper, hvortil det normalt er nødvendig med reaksjonstider inntil 20 - 30 timer. Det kan også anvendes egnede katalysa-. torer for å lette forestringen resp. omforestringen. Katalysatorer til å lette forestringene er f.eks. syrer, som fosfor-syrling og lignende, katalysatorer for å lette omforestringen er f.eks. sink-, mangan- eller kalsiumacetat, videre ester av titansyre. Porestrings- resp. omforestringskatalysatorene kan anvendes i mengder på 100 - 500 ppm referert til ildfast harpiks.

Utgangsprodukter for de nødvendige polyestere er ved siden av blandingen av iso- og tereftalsyre resp. de nevnte estere av iso- resp.' téreftalsyre mettede alifatiske polyoler med 4 til 6 OH-grupper og eventuelt i tillegg alifatiske gly koler, hvis hydroksylgrupper er adskilt fra hverandre med minst 3 C-atomer. Som alifatiske polyoler med 4 til 6 OH-grupper kommer §efc eksempelvis på tales g-<p>r^d-is, pen^aiapy = trit, dipentaerytrit. Som alifatiske mettede glykoler hvis hydroksylgrupper er adskilt fra hverandre med minst 3 C-atomer kan det eksempelvis anvendes: Heksandiol-1,3, heksandiol-1,4, heksandiol-1,5, heksandiol-1,6, butandiol-1,3, butandiol-1,4, pentandiol-1,3, pentandiol-1,5, propandiol-1,3. Det foretrekkes anvendelse av pentaerytrit og eventuelt heksandiol-1,6.

Ved fremstilling av polyesteren muliggjør valget

av enkeltkomponenten i forhold til hverandre innstilling av den ønskede smeltetemperatur'for polyesteren. Således får man eksempelvis ved anvendelse av dipentaerytrit spesielt høytsmeltende polyesterkomponenter, mens ved anvendelse av heksandiol-1,6 senkes smeltepunktet, systemets fleksibilitet økes imidlertid. Generelt kan det sies at innen en kombina-sjon av karboksyl- og hydroksylgruppeleverende komponenter med økende QH-tall øker likeledes smeltetemperaturen. Ut-gangsproduktene av polyesteren lar seg variere innen vide grenser uten at det er iakttatt noen uforenlighet med komponent

B.

En foretrukket polyester med en gjennomsnittlig molekylvekt fra 1200 til 2500, et syretall fra 1 til 5, et 0H-tall fra 400 til 800 fåes eksempelvis ved forestring av en blanding av iso- og tereftalsyre i forhold 1 : 1 med en blanding av pentaerytrit og heksandiol-1,6, idet de OH-holdige komponenter anvendes i et tilsvarende overskudd.

De angitte tallverdier for syre- og OH-tall angir antall 'milligram kaliumhydroksyd, som forbrukes ved titrimetrisk bestemmelse av syre- resp. OH-tall av et gram polyester. Be-stemmelsen av syre- og OH-tall er generelt vanlig ved karakteri-sering av en polyester. Forskrifter for gjennomføring av be-stemmelsen er f.eks. angitt i Houben-Weyl: "Methoden der or-ganischen Chemie", fjerde opplag, bind XIV/2 (1963)»sidene 17-18.

Som komponent B av harpiksblandingen anvendes et alifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk di- eller polyisocyanat, hvis isocyanatgrupper helt eller delvis er maskert ved et laktam eller ved laktamer. Istedenfor et slikt di- og/ eller polyisocyanat kan det også anvendes en blanding av slike 1 a k t amin aske r' ~. e di- eller polyieSSifåfid- bep s

Sqm egriedé isocyanater for fremstilling av laktammaskerte di- eller polyisocyanater kan det eksempelvis nevnes heksametylendiisocyanat, 3-isocyanatometyl-3,5,5-trimety1-cykloheksylisocyanat, dicykloheksyImetan-4, 4 ' - diisocyanat, metylcykloheksylen-2,4-diisocyanat, toluylendiisocyanat, xylylendiisocyanat, difenylmetan-4,4<1->diisocyanat og det av 3 molekyler heksametylendiisocyanat og ett molekyl vann fremstilte biuretgruppeholdige polyisocyanat. Anvendelse av heksametylendiisocyanat er foretrukket. Som laktamer kommer det eksempelvis til anvendelse butyrolaktam, y-pyrrolidon, 6-piperidon og 7-ønantolaktam, fortrinnsvis imidlertid e-kaprolaktam.

Det laktammaskerte di- eller polyisocyanat fremstilles ved felles oppvarmning av de to komponenter (di- resp. polyisocyanat og laktam) ved 100 til 120°C, idet på grunn av en eksoterm reaksjon temperaturen kan øke til 120 til l80°C, tilsvarende størrelsen av blandingen og antallet av reagerende isocyanatgrupper. Minst halvparten av de tilstedeværende isocyanatgrupper må maskeres for at det ferdige overtrekksmiddel skal ha en god flyteevne. Etter avkjøling til ca. 120°C tilsettes den på forhånd fremstilte polyester, dvs. komponent A av harpiksblandingen, idet eventuelt ikke maskerte isocyanatgrupper reagerer med polyesterens hydroksylgruppe, således at harpiksblandingen etter avkjøling ikke inneholder frie isocyanatgrupper mere.

Den som aksellerator tjenende komponent C tilsettes til den smeltede harpiksblanding hensiktsmessig mot avslutning-en av fremstillingsprosessen, eventuelt sammen med de andre tilsetninger som fyllstoffer, som f.eks. bariumsulfat, kritt, pigmenter, som f.eks. titandioksyd, blykromat, blymolybdat, sot, tiksotroperingsmiddel, som f.eks. kolloidal kiselsyre. Etter stivning knuses harpiksblandingen til en kornstørrelse på ca. 50 - lOO^u, hvilket f,eks. kan foregå ved maling og sikting. Komponent C forelå senere ved fremstilling av dispersjonen fra den til en kornstørrelse på ca. 50 - 100^u forknuste harpiksblanding og deri flytende fase.

Komponent C katalyserer avspaltningen av laktam

i varme og begunstiger overtrekkets gode herdning.

Komponent C kan bestå av en eller flere tertiære aminer og/eller ett eller flere salter av tertiære aminer med organiske syrer og/eller et eller flere organofile metallsalter og/eller metallkomplekser.

Et egnet tertiært amin er eksempelvis N,N'-endo-etylenpiperazin. Egnede organofile metallsalter er f.eks. sinkklorid, tinn(II)klorid og tinnisooktoat, egnede metallkomplekser er f.eks. jern- eller tinnacetylacetonat, dibutyltinndilaurat og molybdenglykolat. Spesielt gode overtrekk får man ved anvendelse av dibutyltinndilaurat, som derfor foretrekkes som akselleratorer.

Ved oppfinnelsen anvendes for den flytende fase en blanding av foretrede metylolaminotriaziner, som i statistisk fordeling har følgende parametre:

a. Metyloleringsgrad minst 50%,

b. foretringsgrad av metylolgruppene minst 70%,

c. de eterdannende grupper består til 20 til 80 molf« av alkylgrupper med 1 til 2 karbonatomer og 80 til 20 mol% av alkoksyetylgrupper, idet alkoksygruppene har 1 til 4 karbonatomer.

Blandinger av disse foretrede metylolaminotriaziner har egenviskositeter, som er omtrent faktoren 10 lavere enn egenviskositeten av kjente sammenlignbare reaktive foretrede metylolaminotriaziner. De ifølge oppfinnelsen anvendte foretrede metylolaminotriaziner har en god reaktivitet og har utmerkede herdningsegenskaper og gir filmer med fremragende lakktekniske egenskaper som f.eks. høy motstandsevne overfor mekaniske påkjenninger og kjemikalier, høy elastisitet og høy glans.

Det foretrekkes slike foretrede metylolaminotriaziner, hvor aminotriazinet er melamin. Metyloleringsgraden av aminotriazinene, fortrinnsvis av melamihet utgjør minst 50%, fortrinnsvis over 75%. Dette betyr at 50%, fortrinnsvis over 75% av hydrogenatomene av aminogruppene av det anvendte aminotriazin er erstattet med metylolgrupper. Metylolgruppene er foretret til minst 70%, idet de eterdannende grupper til 20 til 80 mol% består av metyl- eller etylgrupper og til 80 til 20 mol% av alkoksyetylgruper, idet alkoksygruppene kan ha 1 til 4 karbonatomer. De angitte prosenter av metylolerings-résp. foretririgegraden og molprosenten av éåfflfflifi<g>eifliftjije*} av d@©feerdannenåi gru-per karakteriserer de foretrede metylolaminotriaziner. Disse analytiske verdier fremkommer som middelverdi av enkeltverdiene av alle i de foretrede metylolaminotriaziner inneholdte støkiometrisk forskjellige sammen-satte kjemiske individer. Eksempler for eterdannende alkoksyetylgrupper er: Metoksyetylgruppen, etoksyetylgruppen, pro-poksyetylgruppen, isopropoksyetylgruppen, n-butoksyetylgruppen, sek.-butoksyetylgruppen, iso-butoksyetylgruppen, tert.-butoksyetylgruppen. Det foretrekkes slike produkter hvis alkoksyetylgruppe er en metoksyety1-, etoksyetyl- eller but-oksyétylgruppe.

Innen rammen av foreliggende oppfinnelse er slike foretrede metylolaminotriaziner av spesielt teknisk interesse, hvor det som metylolaminotriazin ligger til grunn pentametylol-melamin og heksametylolmelamin.

Foretrede metylolaminotriaziner som danner den flytende fase med vann helt eller delvis blandbart med aro-matiske hydrokarboner godt og med alifatiske hydrokarboner be-grenset forenlig. Forenligheten med alifatiske hydrokarboner kan dessuten økes betraktelig når til de foretrede metylolaminotriaziner settes lavere alifatiske alkoholer, som f.eks. etanol, propanol, isopropanol, fortrinnsvis imidlertid butanol. Fremstillingen av.de foretrede metylolaminotriaziner foregår på i og for seg kjent måte, eksempelvis ved partiell ometring av de alkylforetrede metylolaminotriaziner eller .ved foretring av metylolaminotriazinene med en blanding av de angjeldende hydroksylforbindelser i nærvær av syrer, som f.eks. mineral-.syrer (salpetersyre, svovelsyre, fosforsyre etc.). Herved anvendes hydroksylforbindelsene som anvendes for ometringen resp. foretring i overskudd og etter oppnåelse av den ønskede om-etrings- resp. foretringsgrad nøytraliserer den som katalysator virkende syre. Overskuddet av hydroksylforbindelser kan deretter avdestilleres i vakuum. Herved lykkes det uten videre å nedsette restinnholdet av hydroksylforbindelsene inntil 1 til 10%. En ytterligere nedsettelse medfører ingen tekniske fordeler og krever spesielt tekniske innretninger som f.eks. vakuumtynnsjiktfordampere.. Eventuelt kan imidlertid delvis sees bort fra avdestilleringen av de anvendte hydroksylforbindelser. Metylolaminotriazinene selv fremstilles ved omsetning av aminotriazinet med formaldehyd. Den analytiskebestemmelse av de karakteristiske parametre foregår på kjent måte på de i høyvakuum til vektkonstans tørkede produkter. Herved hydrolyseres analyseprøven, idet det pr. foretret og uforetret metylolgruppe dannes et molekyl formaldehyd og pr. foretret metylolgruppe et molekyl av den eterdannende alkohol. Analyseresultatene angis i mol formaldehyd resp. mol av eterdannende gruppe pr. mol aminotriazin og kan på enkel måte omregnes i de karakteristiske parametre.

Generelt gjelder for metyloleringsgraden M

idet a er antallet aminogrupper i den anvendte aminotriazin og f antall analytisk fastslåtte mol formaldehyd pr. mol aminotriazin. For graden av foretring V [_ %_ 7 gjelder generelt

idet n og m er de pr. mol aminotriazin analytisk fastslåtte moltall av eterdannende alkyl- resp. alkoksyetylgrupper.

Overtrekksmidlet ifølge oppfinnelsen inneholder normalt i den sammenhengende flytende fase 2 til 500 vekt%, fortrinnsvis 30 til 250 vekt%, fast harpiksblanding, referert til vekten av dispersjonens flytende fase. For fremstilling av dispersjonen tilsetter den til en kornstørrelse. på ca. 50 - 100^u forknuste harpiksblanding til den flytende fase og deretter dispergeres på i og for seg kjent måte fint i den flytende fase. For dispergeringen kan det f.eks. anvendes i lakk-industrien vanlige de vanlige rivmaskiner, sand- eller perle-møller, kulemøller, dissolvere eller attritorer.

Som allerede nevnt kan komponent C, likeledes som andre tilsetninger, fyllstoffer, pigmenter, tiksotroperings-midler og lignende også først tilsettes ved fremstilling av dispersjonen, f.eks. når istedenfor den faste fase den flyt ende fase skal pigmenteres. Imidlertid kan også den dispergerte faste fase og såvel den flytende fase pigmenteres.

For fremstilling av beskyttende overtrekk påføres dispersjonen ifølge oppfinnelsen på underlaget. For påfør-ingen kommer det praktisk talt i betraktning alle for de vanlige oppløsningsmiddelholdige lakker kjente påføringsteknikker, eksempelvis altså stryking, valsing, rakling eller sprøyting. Sprøytningen kan foregå varmt eller kaldt, uten eller med trykkluft eller elektrostatisk.

Sprøytefremgangsmåtene forlanger delvis en meget lav viskositet, her må eventuelt etterfortynnes med mindre mengder oppløsnings- eller fortynningsmidler. Hertil er det egnet oppløsningsmidler, som oppløser den flytende sammenhengende fase, altså de foretrede metylolaminotriaziner, ikke imidlertid den dispergerte fase. Egnet er f.eks. alkoholer som metanol, etanol, propanol og butanol, under visse omstendig-heter kan også vann være egnet. Bortsett fra vann kan disse oppløsningsmidler, eventuelt dessuten også inneholde mindre mengder mengder, fortrinnsvis mindre enn 30 vekt%, alifatiske bensinhydrokarboner som blanding. For oppnåelse av et kunstig fordampningstall foretrekkes lett flyktige oppløsningsmidler, det er slike som maksimalt fordampes 30 ganger langsommere enn etyleter.

Til innstilling av en for sprøytepåføring tilstrekkelig viskositet er det bare nødvendig med en relativt mindre mengde oppløsningsmiddel eller oppløsningsmiddelbland-ing, da bare den flytende fase opptar oppløsningsmiddel. Ved oppvarming av den påførte suspensjon ifølge oppfinnelsen frem-bringes overtrekket. Innbrenningstemperaturene ligger normalt mellom 150 og 250°C, fortrinnsvis 170 - 200°C, innbrennings-tidene varer normalt 10 - 60 minutter, fortrinnsvis 20 - 40 minutter.

Overtrekksmidlene ifølge oppfinnelsen er suspen-sjoner av meget god flyteevne, som etter innbrenning gir homogene overtrekk med fremragende glatt, sterk glinsende overflate. Ved meget gode hårdheter er overtrekkene samtidig meget elastiske og har en god klima-, temperatur- og kjemi-kaliebestandighet. Disse egenskaper kunne ikke forutsees på grunn av teknikkens stand.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eksempler. Eksemplene 1-2 vedrører fremstilling av bindemidlet, dvs. den flytende fase. Eksemplene 3-5 vedrører fremstilling av polyesteren og eksemplene 6 og 7 fremstilling av de laktammaskerte isocyanatkomponenter. Eksemplene 8-10 vedrører suspensjonsfremstillirigen. Eksempel 1.

700 vektdeler av et heksametylolmelamin med inntil 92% metylforetrede metylolgrupper ble oppløst i 1520 vektdeler etylenglykolmonometyleter og ved 32°C blandet med 28 vektdeler salpetersyre (d = 1,4). Deretter ble det omrørt 35 minutter ved den derved innstillende temperatur på 35°C og deretter»med ca. 25 vektdeler natronlut av 50°Be innstilt på en pH-verdi på 8,5. Oppløsningen ble inn-dampet i vakuum (ca. 40 mm Hg) ved 40 - 100°C og deretter be-fridd for utfelt natriumnitrat ved filtrering. Det ble dannet 960 vektdeler av en farveløs klar væske med en viskositet på 190 cP ved 25°C.

Analyse: pr. mol melamin 5,9 mol formaldehyd, 3,1 mol OCH-^,

2,8 mol OC2Hi|OCH5.

Eksempel 2.

Det ble arbeidet som angitt i eksempel 1, bare at det istedenfor 1520 vektdeler etylenglykolmonometyleter ble anvendt l800 vektdeler etylenglykolmonoetyletér og mengden av anvendt salpetersyre øket til 31 vektdeler. Tilsvarende mengder natronlut ble anvendt til nøytralisering av. syren. Etter inndampning og filtrering ble det dannet 100 vektdeler blandingseter. Dens viskositet utgjorde 100 cP ved 25°C

Analyse: pr. mol melamin 5,8 mol formaldehyd, 3,3 mol OCH-^,

2,1 mol OC2Hi|OC2H5.

Eksempel 3.

I et reaksjonskar utstyrt med rører, nedadgående kjøler og gassinnføringsrør ble det oppsmeltet 626 vektdeler pentaerytrit og 137 vektdeler heksandiol-1,6

(i blandingen er det inneholdt 79,86 mol% pentaerytrit og 20,14 mol% heksandiol-1,6), deretter under overføring av en nitrogenstrøm innført 500 vektdeler av en blanding av 70 mol% isoftalsyre og 30 mol% tereftalsyre. Reaksjonsblandingen opp-

varmes deretter under omrøring og ytterligere overføring av nitrogen ved 220 - 240°C. Etter ca. 20 timer er det dannet en klar gulaktig smelte. Syretallet ligger ved 1 - 2 mg KOH/g, OH-tallet ved 620 mg KOH/g, gjennomsnittsmolekyl-vekten utgjør (bestemt kryoskopisk) 1200 , den på Kofler-benk bestemte mykningstemperatur utgjør 85°C. Produktet avkjøles, knuses og tilføres således dets ytterligere forar-beidelse.

Eksempel 4.

I et med rører, en kort kolonne, gasstilførings-rør og vakuumtilslutning utstyrt reaksjonskar oppsmeltes 1252 vektdeler pentaerytrit og 272 vektdeler heksandiol-1,6 (i blandingen er det 82 mol% pentaerytrit og 18 mol% heksandiol-1, 6) og deretter innføres 576 vektdeler upigmentert polyetylenglykoltereftalat. Man omrører ved 220°C og 500 - 300 mm trykk inntil det er avdestillert 184 vektdeler etylen-glykol. Deretter fjernes kolonnen og en nedadgående kjøler montert direkte på reaksjonskaret. Man tilsetter nå 500 vektdeler ren isoftalsyre (hvorved 50 mol% isoftalsyre og 50 mol% tereftalsyre kommer til omsetning) og omrører videre under nitrogen og oppvarmning av karinnholdet til 240°C inntil syretallet ligger ved 3 mg KOH/g og OH-tallet ved 634 mg KOH/g. Deretter avkjøler man og knuser. Mykningsområdet: (Kofler-varmebenk) 85 - 90°C. Gjennomsnittlig molekylvekt (bestemt kryoskopisk): 1450. Eksempel 5.

I et reaksjonskar som.angitt i eksempel 3 oppsmeltes

855 g pentaerytrit,

184 g heksandiol-1,6 og tilsettes 582 g dimetyltereftalat og

0,3 g sinkacetat.

(82,3 mol% pentaerytrit og 17,7 mol% heksandiol-1,6).

Deretter oppvarmes til 230°C under omrøring til ca. l80 vektdeler metanol er avdestillert. Por aksellerering kan trykket reduseres til 500 - 300 mg Hg. Deretter innføres 250 vektdeler isoftalsyre (hvorved det kommer til omsetning 34 mol% isoftalsyre og 66 mol% tereftalsyre) og destilleres videre under omrøring med en nedadgående kjøler, inntil stoffets syretall ligger ved 1 mg KOH/g og OH-tall ved 650 mg KOH/g. Temperaturen av reaksjonsblandingen må eventuelt økes til 24o°C. Produktet helles på et blikk og knuses etter avkjøling. MolekyIvekten (bestemt kryoskopisk): 1520 - 15^0. Mykningsområdet (bestemt på Kofler-varmebenk): 70 - 77°C Eksempel 6.

I et reaksjonskar med omrører av 37,3 vektdeler e-kaprolaktam og oppvarmes under omrøring til.l20°C. Til smeiten lar man det dryppe 27,7 vektdeler heksametylendiisocyanat (molforhold 2:1), således at den indre temperatur ikke stiger over 130°C. Deretter tilsettes 35 vektdeler av en etter eksempel 3 til 5 fremstillet polyester, 2 vektdeler dibutyltinndilaurat og 35 vektdeler titandioksyd og etteromrøres 1 time ved 100°C. Ved avkjøling får man en seig masse, som etter noen tid blir fast og målbar. Heksa-mety lendiisocyanat kan eksempelvis erstattes med tilsvarende molare mengder av metylcykloheksylen-2,4-diisocyanat eller toluylendiisocyanat.

Eksempel 7.

43,1 vektdeler 3-isocyanatometyl-3,5,5-trimetyl-cykloheksylisocyanat og 21,9 vektdeler e-kaprolaktam (molforhold 1 : 1) oppvarmes ved en badtemperatur på 100°C. Den indre temperatur stiger under reaksjonen til 130°C. Når smeiten igjen har nådd en temperatur på 100°C tilsettes 35 vektdeler av en i eksemplene 3-5 omtalte polyester og 1,8 vektdeler dibutyltinndilaurat og 35 vektdeler titandioksyd og omrøres 30 minutter ved 110°C. Etter avkjøling får man i første rekke en seig masse, som blir målbar etter noen tid.

Eksempel 8.

100 vektdeler av en i eksempel 1 omtalte blandingseter av heksametylolmelamin haes i et kraftig røreverk med tannskyverører. Under omrøring med 700 omdreininger pr. minutt tilsettes 350 g harpiksblanding ifølge eksempel 6 under anvendelse av polyesteren fra eksempel 4 i en kornstørrelse på ca. 50 - lOO^u. Etter god fordeling ved \ times omrøring har man dispersjonen i en kulemølle. Etter 1 dags homogeni-

sering er den forarbeidelsesferdig. Den dispergerte faste fases partikkelstørrelse ligger under lOO^u. Dispersjonen opprakles på et stålblikk, idet rakelens spaltbredde utgjør lOOyU. Belegningen innbrennes 30 minutter ved 180°C. Det fremkommer en jevn høyglinsende, hvit film av 60 - 70^u sjikttykkelse og følgende egenskaper:

Eksempel 9.

65 vektdeler heksametylendiisocyanat, hvis isocyanatgrupper er fullstendig maskert med e-kaprolaktam, dannes homogent i smelte ved 120°C med 35 vektdeler av polyesteren ifølge eksempel 4 og blandes med 2 vektdeler dibutyltinndilaurat. Etter ca. 1 times omrøring avkjøles smeiten og knuses etter stivning til 50 - lOO^u kornstørrelse. Av dette granulat haes 400 vektdeler under omrøring i en kraftig tannskiverører i 100 vektdeler av den i eksempel 1 omtalte blandingseter av heksametylolmelamin og utdrives deretter en dag i en kulemølle. Den deretter ferdige dispersjon (partikkelstørrelse av den dispergerte harpiksblanding ligger under lOO^u), innstilles med ca. 30 vektdeler butanol til en utløpstid på 30 sekunder (4 DIN 53 211, 20°C) og på-føres med en sprøytepistol på stålblikk. Denne lakkering innbrennes deretter 30 minutter ved 180°C. Det fremkommer et klart lakkovertrekk av ca. 25/U tørrfilmtykkelse og følgende egenskaper:

Filmen er hiet homogen og meget brilliant.

Eksempel 10.

100 vektdeler av den i eksempel 2 omtalte blandingseter av heksametylolmelamin utrøres med 50 vektdeler titandioksyd av rutiltypen og 2 vektdeler "Thixseal" 435, et handelsvanlig tiksotroperingsmiddel fra Firma Leh-mann, Voss et Co., Hamburg og utdrives på en trevalsestol. Denne malepasta haes i et rørverk med tannskive og blandes ved 700 omdreininger pr. minutt, deretter med 200 vektdeler av en til 50 - lOO^u forknust harpiksblanding. Harpiksblandingen ble på forhånd fremstillet av en smelte av 130 vektdeler fullstendig e-kaprolaktammaskert heksametylendiisocyanat med 70 vektdeler av en polyester ifølge eksempel 3 og 4 vektdeler dibutyltinndilaurat ifølge eksempel 6. Etter

1 dags maling på kulemølle er dispersjonen homogen (partik-kelstørrelsen av den dispergerte harpiksblanding ligger under 70^u) og påføres luftløst med tilsvarende sprøyteaggre-gat på stålblikk og innbrennes deretter 30 minutter ved l80°C. Det oppstår en hård, elastisk film, som heller ikke løper på stående flater og har 40^u tørrfilmtykkelse og følgende egenskaper:

Eksempel 11.

I et reaksjonskar med rører haes 37,3 vektdeler e-kaprolaktam og oppvarmes under omrøring ved 120°C. Til smeiten lar man det dryppe 27,7 vektdeler heksametylendiiso- ■ cyanat (tilsvarer et molforhold på 2 : 1), således at den indre temperatur ikke går over 130°C. Deretter tilsettes 35 vektdeler av den ifølge eksempel 3 fremstilte polyester samt 2 vektdeler dibutyltinndilaurat og 100 vektdeler titandioksyd - rutiltypen ved 100°C og omrøres sterkt i 2 timer. Under avkjøling videreomrøres det inntil massen ved 70°C, helles seigtflytende på et blikk. Det stivner deretter og lar seg male til en kornstørrelse under lOO^u. Som flytende pasta fremstiller man en blanding av 100 vektdeler av en i

eksempel 1 omtalt blandingseter av heksametylolmelamin,

50 vektdeler titandioksyd - rutiltypen - og 5 vektdeler pyro-gén kiselsyre i fin fordeling, f.eks, "AiPSgil" 200 fra firma Deguasa. Denne pasta utdrives på en trevalsestol til en finhet under 5/U og deretter dispergeres overnevnte faste pasta knust til under lOO^u, deri -under et rørverk. Suspen-sjonen påvalses med en lakkeringsvalse på stålblikk og innbrennes 30 minutter ved l80°C. Det fremkommer et hvitt silkematt overtrekk av meget god klimabestandighet. Det har de for et oppløsningsmiddelfri påførbart bindemiddel overraskende egenskaper:

Claims (18)

1. Varmeherdbart overtrekksmiddel i form av en

dispersjon, karakterisert ved at i en flytende fase av en blanding av foretrede metylolaminotriaziner, som i statistisk fordeling har følgende parametre: a. Metyloleringsgrad minst 50%, b. foretringsgrad av metylolgruppen minst 70%, c. de eterdannende grupper består til 20 til 8b mol% av alkylgrupper med 1 til 2 karbonatomer og 80 til 20 mol% av alkoksyetylgrupper, idet alkoksygruppene har 1 til 4 karbonatomer, er det dispergert en under 50 - 60°C fast harpiksblanding som A) til 30 til 45 vekt% består av en polyester med en gjennomsnittlig molekylvekt fra 500 til 6000, et syretall under 20, et OH-tall fra 400 til 800 og en ir.ykningstemperatur fra 80 til 150°C, fremstillet av I. en blanding av 90 til 10 mol% isoftalsyre eller dens estere og 10 til 90 mol% tereftalsyre eller dens estere og II. en blanding av 70 til 100 mbl% av en eller flere mettede alifatiske polyoler med 4 til 6 OH-grupper med 30 til 0 mol% av en eller flere alifatisk mettede glykoler, hvis hydroksy;i grupper§ p adakilt fra hverandre med minst'3 C-atomer, B) og til 55 til 70 vekt% består av et di- eller polyisocyanat, hvis isocyanatgruppe helt eller delvis er maskert med et i varme igjen avspaltbart laktam, c) og inntil 2 vekt% består av en aksellerator.

2. Overtrekksmiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at polyesteren har en molekylvekt på 1200 til 2500.

3. Overtrekksmiddel ifølge krav 1 til 2, karakterisert ved at polyesteren har et syretall på 1 til 5.

4. Overtrekksmid.del ifølge krav 1 til 3, karakterisert ved at polyesteren har et OH-tall fra 600 til 700.

5. • Overtrekksmiddel ifølge krav 1 til 4, karakterisert ved at minst 50% av di- eller polyiso-. cyanatets isocyanatgrupper er laktammaskert.

6. Overtrekksmiddel ifølge krav 1 til 5, karakterisert ved at di- eller polyisocya-natets isocyanatgrupper er maskert med e-kaprolaktam.

7. Overtrekksmiddel ifølge krav 1 til 6, karakterisert ved at for fremstilling av polyesteren er det som polyol blitt anvendt pentaerytrit.

8. Overtrekksmiddel ifølge krav 1 til 7, karakterisert ved at til fremstilling av polyesteren er det som glykol anvendt heksandiol-1,6.

9. Overtrekksmiddel ifølge krav 1 til 8, karakterisert ved at det som laktammaskert di- eller polyisocyanater inneholder laktammaskert heksametylendiisocyanat, metylcykloheksylen-2,4-diisocyanat, toluylendiisocyanat eller laktammaskert 3-isocyanatometyl-3j5 ,5-trimetyl-cykloheksylisocyanat.

10. Overtrekksmiddel ifølge krav 1 til 9, karakterisert ved at det i den flytende fase er det suspendert 2 til 500 vekt% harpiksblanding.

11. Overtrekksmiddel ifølge krav 1 til 10, karakterisert ved at i den flytende fase er det suspendert 30 til 250 vekt% harpiksblanding.

12. Overtrekksmiddel ifølge krav 1 til 10, karakterisert ved at de suspenderte harpiks-partikler har en størrelse på 50 -' lOOyU.

13. Overtrekksmiddel ifølge krav 1 til 12, karakterisert ved at den flytende fase består av foretrede metylolmelaminer.

14. Overtrekksmiddel ifølge krav 1 til 13, karakterisert ved at den flytende fase består' av foretrede heksametylolmelaminer.

15. Overtrekksmiddel ifølge krav 1 til 13, karakterisert ved at den flytende fase består av foretrede pentametylolmelaminer.

16. Overtrekksmiddel ifølge krav 1 til 15, karakterisert ved at den flytende fases metyloleringsgrad utgjør 75%.

17. Overtrekksmiddel ifølge krav 1 til 16, karakterisert ved at den dispergerte fase er pigmentert.

18. Overtrekksmiddel ifølge krav 1 t.il 17, karakterisert ved at den flytende fase er pigmentert.