NO750830L - - Google Patents

Description

Foreliggende fremgangsmåte angår en fremgangsmåte

for ekspandering (driving, esing) av termoplastiske poly-

mere og en sammensetning for bruk som drivmiddel.

Ansokerne har funnet at sinkkarbonater og visse

andré karbonater kan brukes som drivmidler for ekspansjon av termoplastiske hSytemperatur-polymere.

Folgelig tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for ekspandering av en termoplastisk polymer,

som består i oppvarming av en sammensetning inneholdende den polymere og et -temperatur-dekomponerbart drivmiddel slik at drivmidlet dekomponeres, og karakteriseres ved at man som primært drivmiddel benytter sink- og/eller kadmiumkarbonat.

Betegnelsen "primært drivmiddel" benyttes i denne forbindelse for å angi at drivmidlet utgjor minst 50 volum-prosent av den gass som utvikles ved oppvarming av sammensetningen. Det primære drivmiddel utgjor fortrinnsvis minst 70%, og fortrinnsvis minst 90% eller mer, på vektbasis av totalt drivmiddel. Det foretrekkes videre at sammensetningen som skal ekspanderes er i alt vesentlig fri for sterke syrer (f.eks. inneholder under 5%, fortrinnsvis under 2%, på vektbasis, syre) og at drivmidlet er i det vesentlige fritt for ammoniakkutviklende organisk drivmiddel (dvs. inneholder mindre enn ca. 10%).

Folgelig tilveiebringes ifolge oppfinnelsen en fremgangsmåte for ekspandering av en termoplastisk polymer som består i oppvarming til en temperatur under den polymeres dégraderingstemperatur, men hoyere enn den termoplastiske polymeres mykningspunkt og enn dekomponeringstemperaturen in situ for drivmidlet, og fortrinnsvis over 220°C, av en sammen setning som fortrinnsvis inneholder mindre enn 5% tilsatte sterke syrer og mindre enn 10% ammoniakk-utviklende organiske drivmidler, hvilken sammensetning inneholder en termoplastisk polymer og som drivmiddel en forbindelse valgt blant partikkelformet sinkkarbonat, blykarbonat, kadmiumkarbonat og/eller litiumkarbonat.

Ifolge oppfinnelsen tilveiebringes også en lagrings-stabil, ekspanderbar termoplastisk polymersammensetning bestående av en termoplastisk polymer, spesielt'en slik som har béarbeidingstemperatur over 200°C, og smm primært drivmiddel en forbindelse valgt blant sinkkarbonat og/eller kadmiumkarbonat. Fortrinnsvis inneholder drivmidlet i sammensetningen mindre enn ca. 20% andre drivmidler, spesielt ammoniakk-utviklende organiske drivmidler. Istedenfor eller i tillegg til sink- og kadmiumkarbonater kan man bruke bly-og/eller litiumkarbonater.

Uttrykket "sterk syre" i foreliggende forbindelse betegner en syre som har en pK^-verdi på under 3 for noe nbytralisasjonspunkt. Dekomponeringstemperaturen for karbo-natdrivmidlet er den temperatur hvor det utvikles en gass-fase, dvs. vanndamp og/eller karbondioksyd, og er ikke be-grenset til den temperatur hvor C0^~-anionet i karbonatet dekomponeres.

De foreliggende karbonat-drivmidier fåes ofte i handelen i form av såkalte basiske karbonater og for enkel-hets skyld benyttes betegnelsen karbonat i foreliggende be-skrivelse og tilhorende krav og skal omfatte der hvor det gir mening både karbonatet og det basiske karbonat. De ak-tuelle karbonater kan brukes i form av deres hydratei, 3ZnC0^.2Zn0.3H20, selv om det i forbindelse med visse polymere (særlig polykarbonater) kan være nodvendig å bruke i det vesentlige vannfrie drivmidler. Om©nsket kan blandinger av karbonater brukes selv om det foretrekkes å bruke ett karbonat (særlig sinkkarbonat). Det er også foretrukket at karbonatet utgjor minst 90% (fortrinnsvis så og si 100%) på vektbasis, av det primære drivmiddel i polymersammensetning- • en, selv om karbonatene kan brukes sammen med andre drivmidler som ikke er på ammoniakkbasis, f.eks. med karbonater som kaliumkarbonat som har lavere dekomponeringstemperatur.

Drivmidlet for bruk i foreliggende sammenheng er partikkelformet og har fortrinnsvis en partikkelstorrelse på under 100 nyu, fortrinnsvis under 30 nyu. Helst bor partik-lene ha et storrelsesområde fra 0,1 til 20 nyu. Disse stor-relsesområder måles enkelt med siktemetoder.

Karbonat-drivmidlene for foreliggende bruk dekompo-nerer og avgir karbondioksyd ved oppvarming. De danner ikke ammoniakk slik som mange markedforte drivmidler gjor og gir heller ikke opphav til sterke sure eller basiske rester i den ekspanderte termoplastpolymer. De foreliggende karbonat-drivmidler kan således med fordel brukes til driving av. polymersammensetninger som inneholder ingredienser som påvirkes uheldig av ammoniakk. Disse bestanddeler kan være den termoplastiske polymer selv, f.eks. et polykarbonat, polyfenylensulfid, et polysulfon, polyamid, polyester eller styrenhomo-polymer eller -kopolymer, blanding eller "legering", idfet alle de nevnte polymere har fysikalske egenskaper som påvirkes uheldig av ammoniakk og i mindre grad av vann. Eventuelt kan den sårbare bestanddel være en fiberforsterkning i sammensetningen, særlig en som er overtrukket med ammoniakk-sårbart belegg (f.eks. polysiloksanbelegg) for å forbedre heftingen mellom fiberen og den termoplastiske polymer, eller kan være et fyllstoff som asbest som tåler ammoniakk dårlig. Karbonater for foreliggende bruk har også verdi ved at de ikke danner gasser eller rester som i nevneverdig grad an-griper utstyret eller stopeformene som polymersammensetningene ekspanderes i. Karbonat-drivmidlene finner sålé\des også anvendelse til ekspansjon av mange forskjellige hoytemperatur-polymerblandinger som ikke skades av ammoniakk.

Termoplastiske polymere som kan benyttes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse er slike som krever bearbeida ing ved temperaturer over 200°C og omfatter f.eks. polykarbonater, polysulfoner, polyestere (eksempelvis polyterefta-later), polyamider (eksempelvis polyadipamider som nylon), polyacetaler, polyfenylenoksyder og -sulfider, polystyrener,<1>poly(akrylonitril/butadien/styren), poly(styren/akrylonitril), polyolefiner (fjeks. HD-polyetylen eller -polypropylen) og

fluorerte eller klorerte etylenpolymere (eksempelvis PTFE

og klorert etylen). De polymere kan være fiberforsterket f.eks. med glass, asbest, karbon eller borfibre. Om onsket kan blandinger, legeringer eller kopolymere av termoplastiske polymere brukes.

Polymersammensetningen vil typisk inneholde mellom 0,05 og 5%, fortrinnsvis 0,2 til 3% >, på vektpasis, av tort karbonat-drivmiddel, basert på vekten av termoplastisk polymer. Når det fremstilles en polymer-forblanding som beskrevet senere, kan denne inneholde fra 10 - 50%, f.eks. 20 - 30% karbonat-drivmiddel basert på vekten av den polymere .

Polymersammensetningen kan inneholde andre ingredienser enn polymer og drivmiddel, f.eks. andre karbonat-drivmidler, fargestoffer, pigmenter, andre polymere, fyllstoffer, antioksydasjonsmidler, droyningsmidler eller brannhemmende midler. For å forbedre cellestrukturen i den ekspanderte polymer fortrekkes at et kjernedanningsmidelel er tilstede under dekomponeringen av drivmidlet. Uttrykket kjernedanner benyttes i denne forbindelse på en forbindelse som hjelper til å danne gassbobler i den plastiske polymersammensetning under ekspansjon av massen. Egnede kjernedannere er partikkelformede faste stoffer, særlig faste stoffer med midlere partikkelstorrelse under 100 m^u og væsker som er ikke-bland-bare i væskefase i det plastiske eller smeltede polymersystem. Kjernedanneren kan være en separat ingrediens som tilsettes til polymersammensetningen med eller etter drivmidlet. Eventuelt kan kjernedanneren bestå av et eller flere av de stoffer som allerede finnes i polymersammensetningen som drivmidlet tilsettes. Således kan egnede kjernedannere være pigmenter og/eller fyllstoffer i polymersammensetningen og/eller en væskeformet bestanddel som et fuktemiddel eller en metall-såpe som finnes i polymersammensetningen som smoremiddel.

Det vil imidlertid oftest være gunstig å tilsette et fast kjernedanningsmiddel i blanding med drivmidlet. Egnede faste. ' kjernedannere omfatter magnesium- og aluminiumsilikater (f. eks. talkum eller glimmer), leirer, f.eks. attapulgittleire, porselensleire eller "ball clay"), rbkoksyder (f.eks. rbkt silisiumoksyd), eller magnesiumoksyder. Fortrinnsvis har den faste kjernedanner en midlere partikkelstorrelse på under 100 nyu, typisk under 20 nyu og fortrinnsvis under 1 nyu. Det er også innenfor oppfinnelsens ramme å benytte en kjernedanner som er fast når den blandes med drivmidlet, men som smelter in siitnii under ekspansjon av polymersammensetningen. Slike stoffer er vokser og/eller organiske syrer. Bruk

av organiske syrer foretrekkes siden disse ofte medvirker til å regulere dekomponeringen av drivmidlet og i enkelte til-feller virker som kjernedanner. Syrer for dette formål karakteriseres ved å være svake organiske karboksylsyrer, dvs. alle noytralisasjonspunkter har en pK^over 5, typisk 5-7. Egnede syrer omfatter C10_2Q-fettsyrer som palmitinsyre, oleinsyre, laurinsyre, stearinsyre og myristinsyre og aroma-tiske syrer.

Kjernedanneren tilsettes eller foreligger fortrinnsvis i mengder på fra 0 - 50%, fortrinnsvis på fra 5 - 30%, på vektbasis av karbonat-drivmidlet. Når drivmidlet ikke er en syre, er det en fordel å tilsette opptil 50%, og fortrinnsvis 3-30 vektprosent (basert på karbonat-drivmidlet) av en svak syre som nevnt ovenfor til sammensetningen som skal ekspanderes.

Blandinger av fast partikkelformet karbonat-drivmiddel og kjernedanner er ny og det tilveiebringes således i henhold til oppfinnelsen også en partikkelformet sammensetning som omfatter sinkkarbonat, blykarbonat, kadmiumkarbonat og/eller litiumkarbonat i blanding med en fast kjernedanner, særlig rokte oksyder, silikater eller leirer (f.eks. magnesiumoksyd, rokt silisiumoksyd og/eller talkum). Partikkel-sammensetningen inneholder fra 5-50 deler kjernedanner pr. 100 vektdeler karbonat. Det foretrekkes også at den partikkelformede sammensetning inneholder fra 5-50 deler svak syre som beskrevet ovenfor pr. 100 vektdeler karbonat. Om onsket kan denne partikkelformede sammensetning også inneholde faste f ortynningsmidler (f. eks. andre iæballkarbonater), flytende f ortynningsmidler (f. eks. parafiner), smoremidler (f.eks. metallstearat som magnesiumstearat), antioksydasjonsmidler o.l. Siden karbonat-drivmidler for foreliggende bruk ikke krever tilsetning av sterk syre under ekspansjonen av den polymere, kan drivmidlene sammensettes som lagrings-stabile blandinger for direkte tilsetning til den polymere som en enkelt komponent for bruk.

Polymersammensetningen inneholdende den termoplastiske polymer, karbonat-drivmiddel og de andre bestanddeler (når slike finnes) kan blandes etter kjente metoder, f.eks i til preparater i granulatform, pulverform, emulsjon eller væske. Således kan sammensetningene lages ved torrblanding av bestanddelene eller fortrinnsvis ved å blande karbonatet i et væskeformet bæremedium og blande dispersjonen i den polymere. Om onsket kan et fast fortynningsmiddel eller bærestoff blandes med karbonat-drivmidlet for å hjelpe til å fordele sistnevnte jevnt i den polymere. Imidlertid er en foretrukket fremgangsmåte å blande karbonat-drivmidlet, eventuelt sammen med andre ingredienser (særlig fast kjernedanner) med bare en del av den termoplastiske polymer eller en annen polymer som kan forenes med denne, til en konsentrert forblanding som deretter blandes med mere polymer for bruk.

Polymersammensetningene som inneholder karbonata drivmiddel ekspanderes og stopes eller formes på vanlig måte. Således kan blandingen formes til plater eller baner ved ekstrudering, utstoping, kalandrering eller utspredning som pulverblanding. Om onsket kan sjiktet formes på et underlag som harpiks, impregnert filt, belagt papir o.l. Sjiktet kan eventuelt belegges med beskyttende plastlag. Alternativt kan sammensetningen utstopes ved vanlig sprbytestbping, blåse-stbping eller andre stbpeteknikker til en hul eller fast gjenstand.

Sammensetningen oppvarmes på en av de vanlige måter, f.eks. i varmluftovner eller ved infrarbdt-oppvarming,<1>fortrinnsvis til minst 220°C, for dekomponering av drivmidlet og ekspandering av sammensetningen. Den optimale dekomponer-ingstemparatur for drivmidlet vil variere med det anvendte karbonat og andre bestanddeler i sammensetningen. For sinkkarbonat er dekomponeringstemperatureii på 220 - 300°C gene-relt brukbare. Oppvarmingstiden vil naturligvis avhenge av temperaturen og den bnskede dekomponeringsgrad.

Fremgangsmåten skal nå illustreres ved hjelp av de fblgende eksempler hvor alle mengdeforhold og prosentangiv-elser er på bvektbasis hvis intet annet er angitt:

Eksempel 1

(a) Granulær polykarbonatharpiks med egenviskositet lik 0,495 (markedfbrt som "Lexan 900") ble tumleblandet med 0,4% drivmiddel bestående av en blanding av 85% basisk sinkkarbonat (midlere partikkelstorrelse 15 nyu) med generell formel ZnCO^.2ZnO»3H20 og 15% talkum. Blandingen ble innmatet i en sprbytestopemaskin forsynt med fast stålform. Sylindertempe-raturen var 280° (trakt)/280°/285°C (dyse). Den totale sprby-teperiode (innsprbyting og avkjbling) var 70 sekunder. Stbpestykket hadde en tetthet på 0,85 g/cm^, en egenviskositet på 0,450 og en jevn fincellet struktur med glatt overflate. Stbpestykket hadde en slagstyrke på 4,835 kg/m målt på en 6,3 cm skive skåret ut fra stbpestykket og målt ved fallvektmetoden med en kule med .diameter 2,5 cm. Overflaten var fri for miss-farging hvilket tyder på minimal nedbrytning av den polymere. (b) Til sammenligning gjentok man eksemplet med azodikarbonamid (et ammoniakk-utviklende drivmiddel) istedenfor sinkkarbonat. Cellestrukturen for produktet var god, men egenviskositeten var ca. 0,2 (hvilket tyder på alvarlig nedbrytning) . De fysikalske egenskaper for skummet var utilfreds-stillende, den polymere var sterkt misfarget, hvilket betyrk-et påstanden om at den polymere var kraftig nedbrutt.

Eksempel 2

Granulær poly(akrylnitril/butadien/styren) levert

av Sterling Moulding Materials, Grade B 300, egenvekt 1,16 g/cm^ ble tumleblandet med 0,8% drivmiddelsammensetning beskrevet under eksempel l(a). Blandingen ble stbpt som i eksempel Xa) med sylindertemperaturer på 225<O>/260°/260<o>/26©° og en stbpe-syklus på 70.sekunder. Stbpestykket hadde en tetthet på

0,75 g/cm^, en jevn fin cellestruktur og flekkfri overflate. Eksempel 5 (a) Man gjentok eksempel 2 med 1,1% drivmiddelsammensetning som under eksempel l(a). Stbpegjenstanden hadde en tetthet på 0,69 g/cm^, en fin cellestruktur og en overflate uten misfarging. (b) Til sammenligning gjentok man eksemplet med azodikarbonamid istedenfor sinkkarbonat. Stopegjenstandene hadde fin cellestruktur, men led av morkebrun misfarging.

Eksempel 4

Man gjentok eksempel 2 med 0,(% sinkkarbonst som drivmiddel. Stbpestykket hadde en egenvekt på 0,82 g/cm^,

god overflate og cellestruktur, men cellestrukturen var dår-ligere enn oppnådd i eksempel 2 og 3(a).

Eksempel 5

(a) Man gjentok eksempel 2 med granulær 45% asbest-fiberforsterket polypropylene, sylindertemperaturer 200°/ 235°/235°/235° og utstopingssyklus på 66 sekunder. Produktet hadde en egenvektsreduksjon på 30%, en jevn, fin cellestruktur og glatt, flekkfri overflate. (b) Til sammenligning gjentok man eksemplet med azodikarbonamid istedenfor sinkkarbonat. Stopegjenstandene hadde fin cellestruktur, men var sortflekket.

Eksempel 6

Man gjentok eksempel 2 med polypropylen forsterket med 20% glassfiber, sylindertemperaturer 200<o>/235°/235<O>/235°C og stopeperiode lik 66 sekunder. Produktet hadde en egenvektreduksjon på 30%, en jevn, fin cellestruktur og en glatt, flekkfri overflate.

Eksempel 7

Man gjentok eksempel 4 med polypropylen forsterket med granulær 20% asbestfiber, sylindertemperaturer 200°/235°/ 235°/235°C og en utstopingssyklus på 66 sekunder. Produktet hadde en egenvektreduksjon på ca. 30%, god cellestruktur og overflaten var uten misfarging.

Eksempel 8

Granular nylon 6 (markedsfbrt som "Akrulon", Grade

2 SpeciaL), egenvekt 1,2 g/cm , ble tumleblandet med 1% drivmiddelsammensetning som beskrevet i eksempel l(a). Blandingen ble utstopt som i eksempel 1 med sylindertemperaturer 275°/270°/270<0>/270<0>C og stopesyklus lik 65 sekunder. Stbpestykket hadde en egenvekt lik 0,75 g/cm^, en jevn, fin 'cellestruktur og glatt overflate uten misfarging.

Eksempel 9

Polystyren ("Shell S173") ble tumleblandet med 0,8% drivmiddel-sammensetning ifblge eksempel l(a). Blandingen ble stopt som i eksempel l(a) med sylindertemperaturer på 190°/ 220°/220°/220°C og stopesyklus på 70 sekunder. Stopegjen-standen hadde en egenvektreduksjon på 23% og en jevn, meget fin cellestruktur.

Eksempel 10

Granulær polykarbonatharpiks ("MaKrolon 3200") med egenviskositet lik 0,531 ble tumleblandet med 0,3% drivmiddel som det fremgår av tabellen og sproytestopt ved sylindertemperaturer på 280°/280<o>/285<O>/285°C. Drivmiddelsammenset-ningen og slagstyrken samt egenviskositeten fremgår av tabellen nedenfor. Stopestykkene var 16 cm kvadratiske plater 1 cm tykke. Slagstyrkene ble målt på 6,3 cm skiver skåret ut av stopestykkene, etter fallvektmetoden med en kule med diameter 2,5 cm.

Eksempel 11

En polymer-forblanding egnet for bruk som drivmiddel sammen med polymer ifolge eksempel 2 ble fremstilt ved å torrblande pulverisert polyetylen med lavt smeltepunkt ($0 deler) og 30 deler av en blanding av sinkkarbonat (75%), tlakum (15%) og laurinsyre (10%). Blandingen ble ekstru-dert ved 110°C og ekstrudatet hakket opp til pellets. Man gjentok fremgangsmåten fra eksempel 2 idet man benyttet disse pellets som drivmiddel.

Eksempel 12

Man fremstilte en termoplast-sammensetning ved å tumleblande polystyrengranulater med hoy slagfasthet ("Shell S173 styren") med Ivektprosent drivmiddelsammensetning inneholdende en blanding av basisk sinkkarbonat (75%), talkum (15%) og laurinsyre (10%). Blandingen ble sproytestbpt med en temperaturprofil på 180<0>/220°/230°/230<0>C, en injeksjons-tid på 1 sekund og en form-kjolingstid på 60 sekunder. Man fikk stopestykker med jevn cellestruktur og god overflate.

Eksempel 13

En termoplastisk sammensetning ble fremstilt med polypropylen ("Carlona K571") som i eksempel 12, og ble sproytestbpt med temperaturprofil 220°/240<0>/240<0>/240°C, med 1 minutts, syklus.

Eksempel 14

Man laget en termoplastsammensetning med HD-polyetylen ("Rigidex 50") som i eksempel 12, og denne ble sproytestbpt ved temperaturprofil 220<o>/235°/235<O>/235°C, i 1 minutts stopesyklus.

Eksempel 15

Man laget en termoplastisk sammensetning ved å tumleblande "Noryl FN215" granulater (modisert PPO) med 1 vektprosent drivmiddel bestående av basisk sinkkarbonat (85%) og talkum (15%). Blandingen ble sproytestbpt med en temperaturprofil 260°/275<O>/275<O>/275°C i 1 minutts stopesyklus. Eksempel 16 (a) Man laget en termoplastsammensetning ved å tumleblande fortbrket polykarbonat ("Makrolon 3000" og "Lexan FL900") med 0,3 vektprosent drivmiddel som i eksempel 15, og sprbytestbpte med temperaturprofil 285°/295<0>/295°/295<0>C. Man fikk et 2% fall i egenviskositeten. (b) Under samme forhold gav azodikarbonamid 50% fall

i egenviskositeten.

Eksempel 17

En flammeretarderende kvalitet av polypropylen ble tumleblandet med 0,8 vektprosent drivmiddel ifolge eksempel 15 og sproytestbpt med temperaturprofil 210°/2g5°/ 235°/235°C og 1 minutts sprbytestbpingssyklus.

Eksempel 18

Man laget en termoplastisk sammensetning ved å tumleblande polyetersulfon ("200P" fra ICI) med 0,7 vektprosent drivmiddel, ifolge eksempel 15, og sprbytestbpte blandingen med en temperaturprofil på 330<o>/330°/330<o>/350°C og en stopesyklus på 50 sekunder.

Trihydrazinotriazin, et drivmiddel som dekomponer-er og frigir nitrogen og ammoniakk, gav stbpegjenstander med sprekker.

Eksempel 19

Man gjentok eksempel 1 med 0,5% av en blanding av basisk kadmiumkarbonat (Cd C0^.2Cd0.3H20, 85%) og talkum (15%).

Eksempel 20

Man gjentok eksempel 2 bortsett fra at drivmidlet bestod av basisk sinkkarbonat (85%) og kaliumkarbonat (15%). I dette tilfelle hadde produktet noe finere cellestruktur enn i eksempel 2.

Claims (26)

1. r. Fremgangsmåte for ekspandering av termoplastiske polymere, bestående i oppvarming av en sammensetning som inneholder den termoplastiske polymere og et drivmiddel slik at drivmidlet dekomponeres termisk, karakterisert ved at man som primært drivmiddel benytter et karbonat i form av sinkkarbonat eller kadmiumkarbonat.
2. 2. Fremgangsmåte for ekspandering av termoplastiske

   polymere, karakterisert ved oppvarming av en sammensetning inneholdende en termoplastisk polymer og et drivmiddel valgt blant sinkkarbonat, blykarbonat, kadmiumkarbonat og/eller litiumkarbonat til en temperatur på mellom 200°C og den polymeres nedbrytningstemperatur, hvilken temperatur ligger hbyere enn drivmidlets dekomponeringstemperatur in situ og hbyere enn den termoplastiske polymeres.myk-ningspuh kt, og hvor sammensetningen inneholder mindre enn 5%, fortrinnsvis mindre enn 2% tilsatt sterk syre og fortrinnsvis mindre enn 30% av det aktive drivmiddel er et ammoniakk-utviklende organisk drivmiddel.
3. 3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at karbonatet danner minst 90% av det aktive drivmiddel i sammensetningen.
4. 4.. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at sammensetningen inneholder en ingrediens som påvirkes uheldig av ammoniakk, f.eks. en termoplastisk polymer valgt blant polykarbonat, polyamid, polyester, polyfenylensulfid, polysulfon eller styren-homo-polymer, -kopolymer, -legering eller -blanding.
5. 5. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av de ovenstående krav, karakterisert ved at en kjernedanner som fortrinnsvis har en midlere partikkelstorrelse under 100 nyu også foreligger i blandingen.
6. 6. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at kjernedanneren består av et pigment, et fyllstoff, magnesiumsilikat, aluminiumsilikat, en leire, rbkt oksyd, silisiumoksyd eller magnesiumoksyd.
7. 7. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av de ovenstående krav, karakterisert ved at det foreligger en tilsatt organisk.karboksylsyre med pK^ for alle nbytralisasjonspunkter storre enn 5, f.eks. en fettsyre C] _q_20 <*>
8. 8. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av de ovenstående krav, kara'kterisertved at blandingen inneholder et fast, partikkelformet kjernedanningsmiddel og/eller en tilsatt syre hvis nbytralisasjonspunkter alle har en pK^ -verdi storre enn 5, i en mengde på opptil 50 vektprosent av karbonatet.
9. 9. Fremgangsmåte som angitt i et eliker flere av de ovenstående krav, karakterisert ved at karbonatet blandes med et fast, partikkelformet kjernedannings- middel og/eller en organisk karboksylsyre hvis nbytralisasjonspunkter alle har pK^ -verdi storre enn 5, og at blandingen derpå blandes med en termoplastisk polymer.
10. 10. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av de ovenstående krav, karakterisert ved at kar bonatet brukes i form av en forblanding med den samme termoplastiske polymer eller en annen forenlig polymer.
11. 11. Fremgangsmåte for ekspandering av ammoniakk-sårbare termoplastiske polymere, karakterisert ved at man til blandingen som primært drivmiddel tilsetter sinkkarbonat i en mengde på fra 0,05 til 5 vektprosent, hvilken termoplastiske polymer har en bearbeidingstemperatur på minst 200°C, sammensetningen fortrinnsvis inneholder mindre enn 2% tilsatt sterk syre og er i det vesentlige fri for ammoniakk-utviklende organiske drivmidler, og oppvarmer sammensetningen til minst 200°C slik at det primære drivmiddel dekomponeres, fortrinnsvis under ekstrudering eller stoping av sammensetningen.
12. 12. Ekspanderte termoplastiske polymere fremstilt i henhold til en fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 1-11.
13. 13. Ekspanderte termoplastiske polymere inneholdende termiske dekomponeringsprodukter av et karbonat valgt blant sinkkarbonat, blykarbonat, kadmiumkarbonat og/eller litiumkarbonat og i alt vesentlig fri for sterk syre eller dens sink-, bly-, kadmium- eller litiumsalt og fri for termiske dekomponeringsprodukter fra ammoniakk-utviklende organiske drivmidler.
14. 14. Lagrings-stabile, ekspanderbare, termoplastiske polymersammensetninger, karakterisert vedat de inneholder en termoplastisk polymer og som drivmiddel sinkkarbonat, blykarbonat, kadmiumkarbonat og/eller litiumkarbonat.
15. 15. Sammensetning som angitt i krav 14, karakterisert ved at den inneholder mindre enn 20% andre drivmidler.
16. 16. - Sammensetning som angitt i krav 14, karakterisert ved at den er i alt vesentlig fri for ammoniakk-utviklende organiske drivmidler.
17. 17. Sammensetning som angitt i et eller flere av kravene 14 -16, karakterisert ved at den termoplastiske polymer har en formingstemperatur på minst 200°C.
18. 18. Lagringsstabile sammensetninger egnet for bruk til ekspandering av termoplastiske polymere med formings- temperaturer over ca. 200°C, inneholdende en fast, partikkelformet blanding av en forbindelse vlagt blant .sinkkarbonat, blykarbonat, kadmiumkarbonat og/eller litiumkarbonat sammen med en fast, partikkelformet kjernedanner, hvilken kjernedanner fortrinnsvis er valgt blant rbkte oksyder, silikater og leirer.
19. 19. Sammensetning som angitt i krav 18, karakterisert ved at kjernedaneren utgjor fra 5 til 50 deler pr. vektdel kjernedanner pr. 100 deler karbonat.
20. 20. Sammensetning egnet som primært drivmiddel for termoplastiske polymere med formingstemperatur på minst 200°C, karakterisert ved at den består av en partikkelformet blanding av sinkkarbonat og en eller flere av forbindelsene magnesiumoksyd, silisumoksyd og/eller talkum.
21. 21. Sammensetning som angitt i krav 18, karakterisert ved at karbonatet er sinkkarbonat og kjernedanneren er magnesiumoksyd, rokt silisiumoksyd og/eller talkum.
22. 22. Sammensetning som angitt i et eller flere av kravene 18 -21, karakterisert ved at den også omfatter en organisk karboksylsyre hvis noytralisasjonspunkter alle har en pK^ -verdi på over 5.
23. 23. Sammensetning som angitt i et eller flere av kravene 18 -22, karakterisert , ved at den er i det vesentlige fri for ammoniakk-utviklende, organiske drivmidler og sterke syrer.
24. 24. Sammensetning som angitt i ét eller flere av kravene 18 - 23, karakterisert ved at den inneholder en polymer og karbonatet utgjor fra 10 - 50 vektprosent av den polymere.
25. 25. Fremgangsmåte for ekspandering av termoplastiske polymere, karakterisert ved at man som drivmiddel benytter en sammensetning i henhold til et eller flere av kravene 18 - 24 slik at det tilveiebringes fra 0,05 til 5 vektprosent karbonat.
26. 26. Ekspanderbar, termoplastisk polymersammensetning, karakterisert ved at den inneholder som primært drivmiddel sinkkarbonat og/eller kadmiumkarbonat.