NO744490L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en mekanisme av den type som er nevnt i hovedkravets innledning.

Oppfinnelsen vedrører således en mekanisme, hvor en roterende bevegelse omsettes til en aksial bevegelse, idet kulelagrenes skråstilling i forhold til akselen bevirker at lagrenes innerringer, ved en dreining av ytterringene i forhold til akselen rundt denne aksel, beveger seg langs en skruelinje på akselens overflate.

Som følge av tilsiktet friksjon mellom kulelagrenes innerringer og akselen oppstår det en innbyrdes aksial forskyvning mellom kulelagrene og akselen.

Det er kjent slike mekanismer både av den type, hvor akselen roterer og er fastholdt mot aksial bevegelse og av den type, hvor kulelagrenes ytterringer roterer og er fastholdt mot aksial bevegelse .

De kjente mekanismer har flere ulemper, som skyldes den uhensiktsmessige måte, på hvilken kulelagrenes trykk mot akselen tilveiebringes, hvilket trykk er en betingelse for stor friksjonskraft mellom kulelagrenes innerringer og akselen. Blant slike ulemper skal nevnes at det stilles store krav til produksjonstoleransene for de holdere, hvori kulelagrene er lagret, dessuten skal holderne være robuste for opptagelse av kulelagrenes trykk mot akselen, hvilket gjør holderne uegnede som roterende deler. Da kulelagrenes anleggstrykk mot akselen i hovedsak er konstant ved de kjente mekanismer, vil akselen skjære seg i kulelagrenes innerringer, hvis den skulle utsettes for kortvarig overbelastning, idet lagrene og^eller akselen ikke tåler stadig belastning til eventuell opptagelse av en slik belastning.

Formålet med oppfinnelsen er tilveiebringelse av en selvsperrende friksjons-drivmekanisme som ikke forutsetter nøyaktige produksjonstoleranser, som har lengre levetid enn de kjente mekanismer, og som dessuten er særlig egnefe til opptagelse av en varierende aksial belastning, uansett øm det er akselen eller kulelagrenes ytterringer som roterer.

Denne hensikt oppnås ved at mekanismen er utformet som angitt i den karakteriserende del av hovedkravet.

Derved oppnås at kulelagrenes anleggstrykk mot akselen blir belastningsbestemt og at akselen ikke påvirkes langs samme skruelinje, slik at mekanismens levetid økes. Det belastningsbestemte anlegg: trykk medfører videre at akselen ikke skjærer seg ved eventuell overbelastning og at den ikke må være herdet.

Ved de trekk som er angitt i krav 2 oppnås at det kan brukes enkle fastspenningsorganer.

Ved de trekk som er angitt i krav 3 oppnås at mekanismens utstrekning på tvers av akselen blir minimal.

Ved de trekk som er angitt i krav 4 oppnås en utførel-sesform med fastspenningsorganer som hurtig kan monteres automatisk ved serieproduksjon.

Krav 5 og 6 angir hensiktsmessige detaljer ved utførel-sesformen ifølge krav 4.

Ved den utforming som er angitt i krav 7 og 8 oppnås en ubførelsesform med enkle fastspenningsorganer som kan produseres på

en enkel og rimelig måte.

Ved de trekk som er angitt i krav 9 oppnås at fastspenningsorganene kan presse kulelagrene fastere mot akselen, når den ene bakken er i anlegg mot en av endeknastene, mens den andre bakken er forskutt et stykke i samme retning som førstnevnte bakke.

Ved de trekk som er angitt i krav 10, oppnås at den

ene bakken som hviler mot en endeknast, vrir.seg noe i forhold til den andre bakken, slik at det fremkalles en stigningsdifferanse mellom de to bakkenes kulelagersett, hvorved fastspenningsorganene vil spenne fast bakkene enda fastere mot akselen.

Ved de trekk som er angitt i krav 11 oppnås en særlig enkel lagring av bakkene i holderne.

Krav 12 angir ytterligere en utførelsesform, som utmerker seg ved at akselen ikke, som ved de tidligere omtalte utførel-sesformer, skjærer seg i kulelagrenes innerringer ved innbyrdes aksial bevegelse av bakkene, men hvor kulelagrenes akseretninger gis en meget liten forandring i avhengighet av belastningen på akselen, slik at bakkenes innbyrdes stilling forandres at lagrenes innerringer skjærer seg på akselen.

Ved de trekk som er angitt i krav IJ, oppnås at kulelag renes stigning kan reguleres slik at det ved en gitt belastning på akselen i hovedsak oppnås linjeformet kontakt mellom kulelagrene og akselen.

Krav 14 angir hensiktsmessige detaljer ved den utførel-sesform som er angitt i krav 11.

Ved de ovennevnte utførelsesformer er fastspenningsorganene utført slik at de spenner bakkene mot hverandre i avhengighet av en innbyrdes aksial forskyvning av bakkene. Det kan undertiden være en ulempe at bakkene forskyves innbyrdes i aksial retning, idet dette f.eks. medførér at akselen må skjære seg noe i kululagrenes innerringer, med mindre det spesielt er sørget for å unngå dette. (Se krav 12-14).

Kravene 15 - 28 angir hensiktsmessige utførelsesformer av mekanismen hvor kulelagerbakkene i det vesentlige ikke blir innbyrdes forskutt i aksial retning.

Ved de trekk som er angitt i krav 24 oppnås at kulelagrenes innerringer er i anlegg mot akselen langs en linje i hovedsak i hele kulelagerets bredde.

Ved de trekk som er angitt i krav J>0 oppnås større friksjon mellom innerringene og akselen.

Oppfinnelsen vedrører videre en fremgangsmåte til oppretting av rotasjonslegemer, hvilken fremgangsmåte også kan benyttes ved nedvalsing eller polering av slike legemer.

For å rette ut f.eks. en aksel, påvirkes denne med innbyrdes motsatt virkende radiale krefter, kontinuerlig eller intermitte-rende fordelt i akseretningen. De nevnte krefter tilveiebringes ifølge kjente metoder ved at flere sylindre eller skiver ruller utvendig på aksler under utøvelse av radiale krefter, hvis størrelse er bestemmende for den opprettende virkning, når den innbyrdes avstand av angreps-punktene er fastsatt.

Der er kjent at det såkalte Herztrykk (flatetrykk) er forholdsvis stort ved utvendig rulling. Dette er uheldig f.eks. ved utretting av en bløt aksel med forholdsvis stort motstandsmoment. Ved'utretting av rustfrie aksler, påvirkes disse med et tilsiktet, på for-hånd fastsatt Herztrykk, Hvorved rustbestandigheten økes. Det er således både behov for å kunne redusere Herztrykket til en verdi som ligger' under den bestemte minimumverdi for utvendig rulling og å kunne styre den påvirkning av rotasjonslegemets overflate som fremkalles ved utretting.

Fremgangsmåten utmerker seg ved at den utføres som angitt i den karakteriserende del av krav 32. Derved oppnås at den absolutte, radiale kraft mot legemet, det derved fremkalte flatetrykk, samt en eventuelt aksialt rettet overflatepåvirkning kan varieres fra meget lave tilmmeget høye verdier.

Ved oppretting av et rotasjonslegeme tilsiktes en stor radial kraft og et ringe flatetrykk, slik at overflaten påvirkes minst mulig. Dette oppnås som følge av den innvendige rulling. Hvis lagrene ikke har lik skråstilling, kan det ifølge oppfinnelsen oppnås at rotasjonslegemet skjærer set i lagrene, hvilket vil virke polerende. Til nedvalsing av rotasjonslegemet kreves at flatetrykket overstiger mate^rialets flytegrense, hvilket kan oppnås enten ved at innerringene slipes slik at de i det vesentlige er i anlegg mot rotasjonslegemet i ett punkt, eller ved at lagrene dreies slik at innerringene er i anlegg

mot rotasjonslegemet bare langs innerringenes kanter.

Ved fremgangsmåten ifølge krav 32 oppnås ren rulling

av innerringene på rotasjonslegemets overflate, hvorved man kan oppnå en effektiv rulling uten eller i det vesentlige uten polering.

Ved fremgangsmåten ifølge krav 33 oppnås at rotasjons-legemetsskjærer seg i minst ett av kulelagrene, hvorved overflaten påvirkes i aksial retning og det således oppnås en utpreget polering.

Ved fremgangsmåte ifølge krav 34 oppnås hensiktsmessig kontroll av rotasjonslegemet, idet det er lettere å konstatere om rotasjonslegemet er rett, når det roterer.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere i det følgende under henvisning til noen utførelseseksempler som er vist i tegningen, hvor fig. 1 viser en første utførelsesform av mekanismen ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 er et snitt etter linjen A-A gjennom mekanismen i fig. 1,

fig. 3 viser en annen utførelsesform av mekanismen ifølge oppfinnelsen, fig. 4 er et snitt etter linjen B-B i fig. 3*

fig. 5 viser en tredje utførelsesform av mekanismen ifølge oppfinnelsen,

fig. 6 er et snitt etter linjen D-D i fig. 5*

fig£ 7 er et snitt etter linjen C-C i fig. 5>

fig. 8 viser en fjerde utførelsesform av mekanismen ifølge oppfinnelsen,

fig. 9 er et snitt etter linjen E-E i fig. 8,

fig. 10 viserfen femte utførelsesform av mekanismen ifølge oppfinnelsen,

fig. 11 er et snitt etter linjen F-F i fig. 10,

fig. 12 viser en sjette utførelsesform av mekanismen ifølge oppfinnelsen,

fig. 13 er et snitt etter linjen G-G. i fig. 12,

fig. 14 viser en syvende utførelsesform av mekanismen ifølge oppfinnelsen og

fig. 15 er et snitt etter linjen H-H i fig. 14.

Fig. 1 viser en utførelsesform av mekanismen ifølge oppfinnelsen,■hvor mekanismen 1 omfatter en motor med en stator 3 og en rotor 5, som via en hul motoraksel 7 er fast forbundet med et friksjonsaggregat 9. De nevnte deler er opptatt i et hus 11, hvori de roterende deler er lagret ved hjelp av kulelagre 13 og 15, som kan opp-ta trykk i kulelagrenes akseretning. Gjennom hele mekanismen forløper en aksel 17, som styres av glidelagre 19 og 21, som er en del av huset 11.

Friksjonsaggregatet 9 omfatter en holder 23 (se også

fig. 2), som via stagbolter 25, 27, 29 og 31 er fastspent til en flens påmmotorakselen 7- Stagboltene 25 og 29 strekker seg gjennom boringer 33 hhv. 35 i de to kulelagerbakkene 37 hhv. 39. Kulealgerbakkene er anordnet symmetrisk på hver sin side av et aksialplan for akselen 17 som inneholder linjen 4l-4l (fig.2). Kulelagerbakkene 37 har utsparinger 43 og 45 til opptagelse av to kulelagres 47 og 49 ytterringer 51 hhv. 53- Kulelagerbakkene 39 har likeledes utsparinger 59 og 6l til opptagelse av kulelagrenes 63 og 65 ytterringer 67 hhv. 69. Endelig har bakkene utsparinger 75 og 79*hvori kulelagrene 63, 65 hhv. 47,

49 er fritt bevegelige i akselens 17 akseretning. Utsparingene 43 og 45 er utformet slik at kulelagrenes 47 og 49 akser danner en viss vinkel mot akselens 17 akseretning, og utsparingene 59 og 6l er utformet slik at kulelagrenes 63 og 65 akser danner samme vinkel med motsatt fortegn i forhold til akselens 17 akse. Som det vil fremgå av fig. 1 og delvis av fig. 2, ligger kulelagrenes 47 og 49 innerringer 55 hhv. 57 i anlegg mot akselen 17 langs en generatrise av dennes overflate, hvilken generatrise er diametralt beliggende i forhold til en annen generatrise, langs hvilken kulelagrenes 63 og 65 innerringer 71 hhv. 73 er i anlegg mot akselen 17» Kulelagrenes anleggstrykk mot akselen er i bakkenes nøytrale stilling, dvs. når akselen 17 ikke påvirkes i aksial retning, bestemt av spenningen av en pianoer tråd 8l, som er viklet rundt bakkene 37 og 39- Endelig er det i huset 11 festet to endeknaster 83 og 85 som er anbrakt forskutt til samme side for et plan som inneholder akselens akse og står vinkelrett på nevnte aksialpiban.

Virkemåten av drivmekanismen som vist i fig. 1 og 2

skal nå forklares. Når motoren roterer, vil stagboltene 25 og 29

virke som medbringere for kulelagerbakkene 37 hhv. 39, som følgelig vil rotere, f.eks. i den retning som er antydet ved pilen 87. Når kulelagrene.47, 49, 63 og 65 er anbrakt som ovenfor beskrevet, vil disse bevege seg langs en skruelinje på akselens 17 overflate, hvor stigningen er bestemt av den vinkel, som kulelagrenes akser danner mot akselens akse. Idet huset 11 er stasjonært, slik at friksjons-, aggregatet 9 er fastholdt mot aksial bevegelse, vil akselen 17 bevege seg mot høyre, når firksjonsaggregatet roterer i den retning som er antydet ved pilen 87, og bevege seg med en hastighet som er bestemt av friksjonsaggregatets vinkelhastighet og nevnte skruelinjes stigning, idet det er forutsatt at akselen 17 er fastholdt mot rotasjon.

Når akselen 17 ved ovennevnte bevegelse belastes med

en venstrerettet kraft (K i fig. l), vil denne dels overføres til huset 11 via kulelagerbakken 37, endeknasten 83'/- holderen 23 og kulelageret 13, og dels overføres til kulelagerbakken 39* Denne vil derved bevege seg et stykke mot venstre for kulelagerbakken 37, hvilken bevegelse stanses av pianotråden 8l, som dermed klemmer bakkene fastere mot akselen i avhengighet av dennes belastning, som alene vil bli overført via endeknastene 83, når bakkens 39 bevegelse er stanset. Det vil fremgå at det oppnås et belastningsbestemt anleggstrykk motsakselen 17, slik at akselen 17 og kulelagrene 47, 49, 63

og 35 aldri vil påvirkes sterkere enn til den verdi som bestemmes av kraften K, og slik at store, kortvarige belastninger ikke bevirker at akselen 17 skjærer seg i kulelagrene, som ikke tar skade av denne kortvarige overbelastning. Når friksjonsaggregatet 9 ikke roterer,

vil anleggstrykket ved ubelastet aksel være bestemt av pianotrådens 8l forspenning, og når akselen belastes, vil anleggstrykket økes på grunn av en innbyrdes forskyvning mellom kulelagerbakkene. Det fremgår således at friksjonsaggregatet 9 er selvsperrende, både når friksjonsaggregatet står stille og når det roterer.

Som nevnt ovenfor, er endeknastene 83 og 85 forskutt

til samme side, vinkelrett ut fra et plan som inneholder akselens 17 og stagboltenes 25 og 29 akser. Detter er hensiktsmessig, fordi det på grunn av en ringeklaring mellom stagboltene 25, 29 og de respektive boringer 33, 35 fremkalles en slik vridning av kulelagerbakkene 37 at de respektive kulelagres 47 og 49 stigning blir en tanke mindre (det er her forutsatt at rotasjonsretningen er som angitt ved

pilen 87, og at akselen 17 i £ig. 1 påvirkes av kraften K). På

grunn av den forholdsvis større stigning av kulelagerbakken 39

vil denne ha større tendens til å bevege seg mot venstre enn kulelagerbakken 37, hvilket i forbindelse med pianotråden 8l bevirker at bakkene klemmes fastere rundt akselen 17.

Ved at den viste pianotråd 8l benyttes, oppnås at friksjonsaggregatet blir lett og rimelig i produksjon, idet det heller ikke stilles strenge krav til produksjonstoleransene.

Endeknastene vil også kunne anbringes slik at de kun påvirker den ene bakken, f.eks. bakken 37»og ville i dette tilfelle være forskutt til hver sin side for nevnte plan. Når den ytre, aksialt virkende kraft på akselen 17 skifter fortegn, vil bakken 39 bevege seg fra en stilling noe til venstre for bakken 37 til en stilling noe til høyre for samme bakke, hvorved den vinkel som pianotråden 8l danner med vertikalen (fig. 1), skifter fortegn, slik at bakkenes grep om akselen 17 løsnes. Hvis den ytre kraft på akselen 17 k kan skifte fortegn, bør den utførelsesform som er vist i fig. 1 således foretrekkes, hvor den vinkel som pianotråden 8l danner med vertikalen i hovedsak er lik under alle belastningsformer. I stedet for to endeknaster som kun påvirker den ene bakken, kan denne være fastspent til holderen.

I fig. 3 og 4 er det vist en annen utførelsesform av fastspenningsorganene, som her består av en stiv ring 89, som via to herdede stålkuler 91 og 93 klemmer kulelagerbakkene 37<*>og 39' fast med en forutbestemt forspenning rundt akselen 17'• Bakkene 37' og 39' er identiske med bakkene 37 og 39 i fig- 1, bortsett fra forsenkning-ene 95 og 97 i bakkene 37' hhv. 39'• Det aggregat som er vist i fig.

3, vil også under hensyntagen til ringens 89 ytre diameter kunne anord-nes i en holder og et hus som vist i fig. 1. Virkemåten er den samme som beskrevet ovenfor, idet bakken 37' med den rotasjonsretning som er antydet ved pilen 87' og med en kraft K' som påvirker akselen l;/''

(fig. 3) vil fastholdes mot en venstrerettet aksial bevegelse av en endeknast, som den (83) som er vist i fig. 1. Bakken 39' tillates å bevege seg et stykke lenger mot venstre enn bakken 37', hvorved ringen 89 vipper rundt en akse vinkelrett på akselens akse og beliggende i tidligere nevnte aksialplan for akselen._ Denne vipping vil i fig. 3 skje med urviserens retning, og det fremgår at den stive ring 89, som roterer sammen med bakkene, vil spenne disse fastere mot akselen 17'• Som ved utførelsesformen ifølge fig. 1, vil motsatte rotasjonsretning av friksjonsaggregatet bevirke at akselen 17, 17' beveges mot venstre.

Når aksialkomponenten for den belastning som påvirker akselen 17, 17', skifter fortegn, vil endeknasten 85 som er vist i fig. 1, fastholde bakken 39 (og 39') mot en bøyrerettet aksial bevegelse, mens bakken 37 (og 37') beveger seg et stykke til høyre for bakken 39 (og 39')-Pianotråden vil derfor spenne bakkene fastere mot akselen, og nevnte lille forskjell i stigning vil også kunne oppnås, da bakkene 37' og 39' er dreibare i plan som forløper parallelt med nevnte aksialplan som følge av den spesielle opphengning av ringen 89 i stålkulene 91

og 93. Det kan også benyttes flere ringer ved siden av- hverandre, som er opphengt uavhengig av hverandre på samme måte som ringen 89.

Den utførelsesform som er vist i fig. 3 og 4 vil være fordelaktig til serieproduksjon, idet ringen 89 lett kan monteres automatisk.

Ved de ovenfor omtalte utførelsesformer vil det skje

en fastskjæring av" akselen i forhold til den ene kulelagerbakke som hviler mot endeknasten, mens den andre bakken har beveget seg i forhold til den første. Dette unngås ved den utførelsesform som er vist i fig. 5, 6 og 7, som særlig er hensiktsmessig til overføring av store effekter. I disse figurer angir et henvisningstall, hvis to sifre svarer til tallet i fig. 1 og 2, at vedkommende del har samme funksjon og i hovedsak er utformet på samme måte som de deler som er vist i fig. 1.

Den vesentlige forskjellen fra utførelsesformen ifølge fig. 1 består i at det benyttes en spesielt utformet medbringer eller kulisse 100 og 100', som både bringer kulelagerbakkene 137 og 139 rundt sammen med holderen 123 og styrer bakkene rundt en akse 132,

som står vinkelrett på tidligere nevnte aksialplan og går gjennom akselens 117 akse.

Virkemåten av denne utførelsesform skal nå beskrives nærmere, idet man går ut fra at holderen 123 og dermed kulelagerbakkene 137 og 139 roterer i den rotasjonsretning som er antydet ved pilen 187. Hvis akselen 117 ikke er påvirket av en ytre kraft, men bare fastholdes mot roterende bevegelse, vil denne bevggessmot høyre, mens kulelagerbakkene vil innta den stilling som er vist i fig. 6, bortsett fra gnissing i de lagre som styrer akselen 117- Når akselen påvirkes av en kraft K (fig. 5, 6), beveges kulelagerbakkene mot venstre, og bakken 137 vil bevege seg over en slik-strekning at trykk-fjærenes 126 og 128 fjærkraft nøyaktig svarer til karften K på akselen 117. Ved samvirke .mellom kulissestyringen 102 og styreflaten 110, smat mellom kulissestyringen 108 og styreflaten 120, vil bakken 137 dreie seg om aksen 132 i den retning som er antydet ved pilen 134. Derved reduseres stigningen av de kulelagre 147 og 149 som fastholdes av bakken 137*slik at bakken 139 beveger seg hurtigere mot venstre enn bakken 137. Bakken 139 styres av en medbringer 100', som er orientert slik at denne bakke også dreies i den retning som er antydet ved pilen 134 om aksen 132, idet kulissestyringen 102' samvirker med en styreflate (ikke synlig i fig. 6) på medbringeren 100', hvilken styreflate har samme stigning som styreflater 122 og 124 som er vist i fig. 6. Som det vil fremgå av fig. 6, har styreflatene to forskjellige stigninger i begge retninger, slik at en bevegelse av

a

bakken 137 en strekning mot venstre - hvis stigningen av styreflaten 110 f.eks. er fem ganger så stor som stigningen av styreflaten 122 - vil medføre at bakken 139 beveges en strekning 5 x a mot venstre, hvorved den tidligere nevnte, innbyrdes aksiale forskyvning av. bakkene tilveiebringes, slik at pianotråden l8l vil spenne bakkene og dermed kulelagrene fastere sammen omkring akselen 117-Kulissestyringen 132 og styreflaten 120 sikrer at bakken 137 dreier seg om aksen 132, og idet medbringeren 100' har samme form som medbringeren 100, vil en ikke vist kulissestyring på bakken 139,samvirke slik med en ikke vist styreflate på medbringeren 100' med samme stigning som styreflatene 122 og 124 at bakken 139 også dreies om aksen 132. Når friksjonsaggregatet roterer med motsatt rotasjonsretning, vil det som ved de tidligere omtalte utførelsesformer bevirke,at akselen beveger seg i motsatt retning, og når aksialkomponenten for akselens belastning skifter fortegn, vil kulelagerbakken 139 bevege seg en strekning mot høyre i avhengighet av trykkfjærene 136 og 138 dg for øvrig som beskrevet ovenfor.

Det fremgår således at den fastskjæring av akselen i de kulelagre som hører til den bakke som stanses av en endeknast, som var nødvendig ved de tidligere omtalte utførelsesformer, ikke forekommer her, idet bakken 137 nå tillates å bevege seg med en hastighet som svarer til den reduserte kulelagerstigning, som er avstemt slik at bakken 139, som på grunn av den forholdsvis større kulelagerstigning beveger seg med forholdsvis større hastighet, oppnår sin hvilestilling samtidig med bakken 137 ved en gitt belastning av akselen 117. Den optimale tilstand er således bestemt av akselens 117 belastning, kulelagrenes stigning,?, styreflåtenes stigning, trykkfjæ-renes fjærkonstant og pianotråden.

Det fremgår videre at kulelagrenes stigning vil være mindre, når belastningen på akselen er større, hvilket motvirker en overbelastning av drivmotoren som trekker friksjonsaggregatet. Denne utførelsesform er derfor i forbindelse med de tidligere omtalte egen-skaper velegnet til overføring av store og varierende effekter.

Et gitt friksjonsaggregat vil lett kunne tilpasses forskjellige belastningsgrupper, rett og slett ved at man skifter ut trykkfjærene mot andre fjærer med en annen fjærkonstant. Innenfor en belastningsgruppe kan det oppnås en fininnstilling ved at fjærenes anlegg mot holderen 123 er utformet regulerbart i akselens retning, slik at kulelagrene kan bringes til nøyaktig anlegg mot akselen langs en generatrise for dennes overflate for en gitt hyppigst forekommende belastning i akselens 117' akseretning. Fjærenes anlegg kan være regulerbart som vist i fig. 6, hvor bøssingene 183, 184, som også tjener som grenseknaster ved overbelastning, har en utvendig gjenging l4l som passer inn i den innvendige gjenging 142 i holderen 123, og hvor gjengingene kan være utformet slik at de gjennomgående stagbolter 125 hhv. 126 virker som kontramuttere for bøssingene 183 hhv. 184. An-legget av hver av fjærene 136, 138 er utformet på samme måte som an-legget av fjærene 126, 128.

Hvis det ikke er behov for en iboende sikring mot overbelastning av drivmotoren, kan friksjonsaggregatet utformes på andre måter, hvor det ikke stilles så store toleransekrav, som det stilles til ovennevnte kulisse og kulissestyring. I det følgende skal noen slike utførelsesformer omtales.

I fig. 8 og 9 gjengis en utførelsesform, hvor hver kulelagerbakke 202, 203 har forlengelser 204, 205, som på begge sider av akselen 213 strekker seg gjennom nevnte aksialplan en stykke inn i uttagninger 206, 207 i motstående kulelagerbakke, og som har sentralt beliggende endeflater 208, 209, som er i anlegg mot hverandre i et plan vinkelrett på akselen. Hver kulelagerbakke har i nærheten av endeflatene 208, 209 og i nærheten av aksialplanet to fluktende lagerhuller 210, 210', 211, 211' (de merkede tall refererer seg til deler som ligger på den andre siden av akselen), som i sin tur flukter med lagerhuller 214, 215 i en stiv ring 212, som omslutter begge kulelagerbakker. Ringen er festet til kulelagerbakkene ved hjelp av lagertapper 216, 217 (og 216', 217'), som strekker seg gjennom nærliggende, fluktende lagerhuller. Ringen er øverst og nederst i holderen i anlegg mot endeknaster 2l8, 219, hvor endeknasten 219 er.regulerbar i akselens akseretning, slik at ringen kan bringes til anlegg mot begge endeknaster i rett vinkel i forhold til akselen 213.

Når akselen f.eks. belastes med den kraft K som er vist i fig. 8, vil kulelagerbakkene 202, 203, som ved hjelp av lagertappene er fastholdt mot innbyrdes aksial forskyvning, bevege seg noe oppad, hvorved ringen 212 ved samvirke med endeknasten 219

vipper rundt denne mot urviserens retning. Derved påvirkes lagertappene 216, 216' i retning nedad, mens lagertappene 217, 217' påvirkes i retning oppad, slik at kulelagerbakkene 202, 203 spennes mot hverandre i avhengighet av den kraft K som påvirker akselen 213. Hvis kraften K er motsatt rettet, vil kulelagerbakkene 202, 203 bli påvirket på samme måte, idet ringen 212 nå samvirker med endeknasten 2l8. Stagboltene 220, 221 virker nå som medbringere for ringen 212, idet kraften overføres gjennom utsparinger 222, 223 i ringen.

Ved den mekanisme som er vist i fig. 8 og 9, oppnås således at kulelagerbakkene fastspennes mot akselen i avhengighet av dennes belastning, i det vesentlige uten aksial innbyrdes forskyvning mellom kulelagerbakkene. Den viste utførelsesform stiller ikke krav til nøyaktige produksjonstoleranser, og trykket mot akselen kan ved en gitt belastning K gjøres større ved at avstanden mellom lagertappene .216, 217 reduseres, hvilken avstand skal bestemmes i forhold til den ønskede friksjonskraft mellom kulelagrenes innerringer og akselen 213-

Ved den utførelsesform som er vist i fig. 10 og 11, er kulelagerbakkene 232, 233 i hele sin lengde omsluttet av en ring 242. Som vist i fig. 11, har ringen 242 utsparinger 234, 235 i innsiden,

og kulelagerbakkene 232, 233 har utsparinger 236, 237 på utsiden, hvilke utsparinger strekker seg parallelt med akselen 243. Gjennom hvert par utsparinger som u.t,gjøres av en utsparing i ringen og en motstående utsparing i en kulelagerbakke, strekker det seg en medbringer 238, 239, hvilke medbringere er i. anlegg mot radiale spor 246, 247 i holderens motstående endevegger. Medbringernes ene flate, som vender mot akselen, danner en bestemt vinkel med akselens akse og er parallell med bunnen av utsparingene 236, 237. Medbringernes annen, motstående flate strekker seg parallelt med akselen 'og parallelt med akselen og parallelt med bunnen av utsparingene 234, 235 i ringen 242. Medbringernes første og annen flate er i anlegg mot bunnen av utsparingene 236, 237 hhv. 234, 235, via herdede stålruller 240. Medbringernes sideflater er i anlegg mot de respektive utsparingenes sider. Kulelagerbakkene kan være fastholdt mot innbyrdes aksial forskyvning ved at utsparingene til fastholdelse av kulelagrene passer tett omkring disses ytterringer og/eller ved at det -foreligger endeflenser 244, 245, som forbinder ringen kulelagerbakkene på en slik

måte at delene er bevegelige i forhold til hverandre vinkelrett på akselen 243. Når mekanismen er ubelastet, er endeflensene 244, 245

i anlegg mot endeplater 249 hhv. 248, som ved hjelp av skruer er festet til den smale ende av de kileformede medbringere 239 hhv. 238. Når akselen 243 f.eks. belastes med den kraft K som er angitt i fig. 10, vil ringen og kulelagerbakkene bevege seg samlet et stykke nedad mot medbringerens 238 tykke ende, som er i anlegg mot det radiale spor 246. Derved oppstår det et mellomrom mellom endeflensen 245 og platen 248;mens platen 249 vil bevirke at medbringeren 239 følger med og delvis beveger seg ut av det radiale spor 247- Da avstanden mellom kulelagerbakkene 233 og ringen 242 derved opprettholdes, vil medbringeren 238 samtidig med en ringe forskyvning oppad i sporet 246 bevirke at kulelagerbakkene 232, 233 klemmes fastere rundt akselen 243 i avhengighet av dennes belastning K.

Hvis kraften K forandrer fortegn, vil kulelagerbakkene 232 og 233 også bli klemt sammen om akselen på grunn av medbringeren 239, som i dette tilfelle vil være i anlegg mot sporet 247, mens medbringeren 238 delvis trekkes ut av sporet 246. Hellingen av medbringernes skråflater vil være bestemt av den ønskede friksjonskraft mellom akselen 243 og kulelagrenes innerringer. Medbringerne 238 og 239 kan justeres i akselens akseretninger ved hjelp av skruene 250, 251.

I fig. 12 og 13 er det vist en utførelsesform, hvor den ring 242 som er vist i fig. 10, er fast sammenhengende med den ene kulelagerbakke 253, mens den andre kulelagerbakke 252 er fastholdt mot aksial bevegelse i forhold til bakken 253 ved hjelp av endeflenser 254, 255. Kulelagerbakken 252 har en utsparing 256 i sin utside, som forløper parallelt med akselen 263 og er symmetrisk omkring et plan gjennom akselens akse, vinkelrett på nevnte aksialplan. Halvdelen av ringen 242 som vist i fig. 10 utgjøres av en U-formet skål 262, som ved hjelp av skruer 258, 258' er fastspent til kulelagerbakken 253, som også utgjør den annen halvdel av nevnte ring. Innvendig i bunnen har skålen 262 en utsparing 264, som flukter med utsparingen 256 i bakken 252. Gjennom de motstående utsparinger strekker det seg en medbringer 265 parallelt med akselen 263. Medbringeren er leiret i v radiale spor 266, 267 i holderens motstående endevegger'. Rotasjons-kraften overføres gjennom sporene til medbringeren, som overfører kraften til skålen 262, idet medbringerens 265' korte sider (se fig.

13) er i anlegg mot utsparingens 264 sider i et plan som forløper vinkelrett på nevnte aksialplan. Medbringeren 265 er utformet slik at det mellom dennes overside (fig. 13) og bunnen av utsparingen 264- dannes en første kanal 268 og at det mellom medbringerens motstående, nedadvendte flate og bunnen av utsparingen 256 i bakken 252 da dannes en annen kanal 269. Som vist i fig. 12, har førstnevnte kanal konstant tverrsnitt og inneholder herdede stålruller, mens bunnen av utsparingen 256 er utformet slik i forhold til medbringerens 265 ned-' advendte flate at den andre kanalen 269 får et tverrsnitt som langs akselen 263 varierer periodevis, vinkelrett på akselen. Kanalen 269 inneholder stålruller med en diameter som svarer til den største avstanden mellom utsparingens 256 bunn og motstående flate på medbringeren 265.

Virkemåten er den samme som forklart i forbindelse méd den utførelsesform som er vist i fig. 10, idet kulelagerbakken 233, medbringeren 239 og ringen 242 (fig. 10) kan sies å svare til kulelagerbakken 253 i fig- 12, mens medbringerne 238, 239 er erstattet av den ene medbringer 265, som har skrå flater til frembringelse av kulelagerbakkenes trykk mot akselen 263, uansett i hvilken retning akselen påvirkes. I forhold til den utførelsesform som er vist i fig. 10, har utførelsesformen ifølge fig. 12 den fordel at medbringeren 265 belastes ensartet.

I fig. 14 og 15 er det vist en utførelsesform av mekanismen, hvor en medbringer 274 strekker seg parallelt med akselen 283 og ligger tett opp til den ene kulelagerbakkes 273 utside. Medbringerens ender er i anlegg i radiale spor 275, 276 i holderens motstående endevegger. I medbringerens innside og i bakkens 273 utside er det utformet tre par motstående riller parallelt med akselen 283.

I de nevnte riller foreligger - det' harde stålkuler, hvis innbyrdes avstand opprettholdes ved hjelp av kuleholdere. De tre aksiale kule-føringer bevirker at kulelagerbakken 273 og medbringeren 274 fastholdes mot innbyrdes dreining rundt akselen 283 og at kulelagerbakken 273 kan forskyves aksialt i forhold til den fastholdte medbringer 274. Rundt medbringeren 274 og den andre bakken 273 er det viklet en pianotråd 277-

Idet utsparingene i kulelagerbakkene 272, 273 til fastholdelse av de fire kulelagre sitter tett omkring ytterringenes endeflater, vil kulelagerbakkene være fastholdt mot innbyrdes aksial forskyvning, slik at begge kulelagerbakker beveges samlet et stykke oppad, hvis akselen 283 belastes med den kraft K som er antydet i fig. 14, mens kulelagerbakken 273 ruller på den fastholdte medbringer 274. På grunn av den relative aksiale forskyvning mellom bakkene (særlig bakken 272) og medbringeren vil pianotråden 277 bevirke at bakkene klemmes fastere sammen rundt akselen 283, hvorved anleggskraften fordeles jevnt mellom bakkene, da medbringeren 274 er bevegelig i sporene 275, 276 vinkelrett på akselen 283. Til opptagelse av delenes elastiske deformasjon er det en klaring 278 mellom den krummeoverflate av et kulelagers ytterring og bunnen av den ene av de to utsparinger som fastholder kulelageret.

De anvendte kulelagrenes innerringer er slipt til en slik konveksitet at disse er i anlegg mot akselen i det vesentlige langs en generatrise av akselens overflate, som derved utsettes for et mindre radialt trykk. For å øke friksjonen mellom akselen og kulelager-innerringene er disse videre slipt slik at de i tverrsnitt utviser et antall i det vesentlige bueformede forhøyninger ved siden av hverandre, hvilke forhøyninger lett kan tre gjennom en oljefilm og arbeide seg nøyaktig så langt inn i akselens overflate at elastisitets-grensen ikke overskrides....

Oppfinnelsen vil kunne benyttes i stedet for alle hydrauliske mekanismer og således være anvendelig til mange formål. Den vil i motsetning til hydrauliske mekanismer også kunne benyttes i sterile omgivelser, idet huset 11 kan være utformet helt glatt og funksjonen ikke påvirkes av en eventuell avfettning av akselen. Til overføring av større krefter kan nevnes bevegelsesmekanismer for por-ter, heiser m.v..

Friksjonsaggregatet er også anvendelig til oppretting, polering eller nedvalsing av rotasjonslegemer, særlig sylindriske aksler. F.eks. er det hensiktsmessig å bruke aggregatet ifølge fig. 10 og 11, hvor akselen 243 roteres, mens aggregatet er fastholdt mot rotasjon, slik at reguleringsskruene 250 og 251 er tilgjengelige under oppretting av akselen. Ved hjelp av reguleringsskruene kan kulelagrenes radiale trykk mot akselen reguleres manuelt, hvilket trykk også kan reguleres i forhold til hverandre,■f.eks. ved hjelp av en hydraulisk styreanordning. Det radiale trykk kan varieres fra i det vesentlige 0 til meget høye trykk, som vil bli opptatt av den stive ringen 242.

Ved oppretting av en aksel skal de radiale krefter kunne fremkalle et bøyningsmoment, som nettopp påvirker akselen over flytegrensen, hvis det foreligger en skjevhet, mens flatetrykket i krefte-nes angrepspunkter på intet tidspunkt må overstige flytegrensen. Flatetrykket reduseres ved bruk av mekanismen ifølge oppfinnelsen, idet akselen ruller innvendig i lageret, hvis indre diameter bare må være noe større enn akselens diameter. Til ytterligere reduksjon av flate trykket kan innerringene, særlig hvis skrue1injenes stigningeer stor, slipes slik at disse er i anlegg mot akselen over hele lagerets bredde .

Hvis minst ett av lagrenes skråstilling er forskjellig fra de øvrige lagres skråstilling, vil akselen skjære seg i dette lagerets innerring, hvorved akselen poleres.

Ved å gjøre lagrenes indre diameter større i forhold til akselens diameter og enten skråstille lagrene eller slipe innerringene til frembringelse av utpregede forhøyninger, kan flatetrykket bringes over flytegrensen, slik at akselen blir nedvalset.

Hvis akselen har utpregede skjevheter, vil det være en fordel å benytte det aggregat som er vist i fig. 2, hvor skjevheten kan opptas av fjærtråden 8l til beskyttelse mot overbelastning av kulelagrene. Ved å erstatte fjærtråden 8l med fjærorganer av den type som innenfor en begrenset forlengelse utviser konstant fjærkraft, kan det aggregat som er vist i fig. 2 anvendes til oppretting av koniske rotasjonslegemer. Slike legemer kan også slipes eller valses ned ved at kulelagrenenanbringes og/eller deres innerringer slipes som beskrevet ovenfor.

Claims (1)

1. Mekanisme til omdannelse av en roterende bevegelse til en aksial bevegelse og omfattende et friksjonsaggregat, som omfatter kulelagre med større innvendig diameter enn den utvendige diameter av en aksel, som strekker seg gjennom lagrenes innerringer, hvilke kulelagre er anordnet slik at deres innerringer påvirker akselen med radiale krefter, hvis vektorsum i hovedsak er null, og er skrått beliggende i forhold til akselens akse, kaa rakterisert ved at friksjonsaggregatet omfatter minst to kulelagerbakker i en holder, som er innrettet slik at det framkalles en relativ innbyrdes rotasjon mellom akselen og kulelagerbakkene, som hver til lagring av mins. t ett kulelagers ytterring har utsparinger som forløper skrått på en slik måte at hvert kulelagers akse danner en vinkel med det plan som be-grenses av akselens akse og nevnte kulelager-innerrings anlegg mot akselen, og at det foreligger fastspenningsorganer, som er innrettet til å klemme kulelagerbakkene hardere mot akselen ved øket aksial belastning av denne.

2. Mekanisme som angitt i krav 1, karakterisert ved at fastspenningsorganene er innrettet slik at de klemmer bakkene fastere mot hverandre i avhengighet av en innbyrdes aksial forskyvning mellom bakkene som fremkalles av akselen ved økt aksial belastning.

3- Mekanisme som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at hver bakke har ytterligere utsparinger, i hvilke den eller de kulelagre som er lagret i de øvrige bakker er fritt bevegelige.

4. Mekanisme som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at nevnte fastspenningsorganer består av stive'styreorganer, som er i inngrep med bakkene på en slik måte at den innbyrdes aksiale forskyvning fremkaller en svingning av styreorganene.

5. Mekanisme som angitt i krav 4, karakterisert ved at de nevnte styreorganer består av minst en ring, som omslutter bakkene og som har mot bakkene rettede, motstående knaster som trykker mot bakkenes utsider.

6. Mekanisme som angitt i krav 5, karakterisert ved at de nevnte knaster består av herdede stålkuler.

7. Mekanisme som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at fastspenningsorganene består av elastiske organer, som forbinder bakkene.

8. Mekanisme som angitt i krav 7, karakterisert ved at de elastiske organer utgjøres av minst en tråd, som er viklet rundt bakkene.

9. Mekanisme som angitt i krav 8,og omfattende to kulelagerbakker anordnet i hovedsak 'symmetrisk omkring et første aksialplan for akselen, kaa rakterisert ved at det i holderen finnes to endekaaster, hvor den ene er anbrakt for å stanse den ene bakkes aksiale bevegelse, når akselen beveges i en retning, og hvor den andre endeknast er anordnet for å stanse den annen bakkes aksiale bevegelse, når akselen beveges i motsatt retning.

10. Mekanisme som angitt i krav 9, karakterisert ved at de to endeknaster er anordnet forskutt 'til samme side av et annet' aksialplan som inneholder akselens akse og står vinkelrett på førstnevnte aksialplan.

11. Mekanisme som angitt i krav 1-8, karakterisert ved at den ene bakken er fastholdt mot bevegelse i akselens akseretning.

12. Mekanisme som angitt i et av kravene 1-11, bg omfattende to kulelagerbakker, karakterisert ved at hver av de to bakkene er styrt av en medbringer, som er lagret mot rota-sjonsbevegelse i begge ender i holderen og som i det minste ved bak'?-: kens ene ende har en styreflate som samvirker med en kulissestyring på bakken, hvilken styreflate består av to i forhold til akselens akseretning skrått forløpendefflater, av hvilke den ene danner en vinkel til den ene siden i forhold til nevnte akseretning, og den annen danner en vinkel til den andre siden i forhold til akseretningen, og at de to bakkers bmedbringere er innbyrdes motsatt rettet, samtidig som det er anbrakt trykkfgserer mellom holderen og bakkens nevnte ene ende.

13. Mekanisme som angitt i krav 12, karakterisert ved at hver av de nevnte fjærer hviler mot en anlegg i holderen, hvilket anlegg er regulerbart i akselens akseretning.

14. Mekanisme som angitt i krav 12 eller 13, karakterisert ved at nevnte styreflater danner ulikt store vinkler med nevnte akseretning og at styreflaten med den største vinkelen ligger ytterst mot holderen i den ende, hvor de nevnte fjærer er anordnet.

15. Mekanisme som angitt i krav 1, karakterisert ved at fastspenningsorganene er innrettet slik at de klemmer bakkene hardere mot akselen ved øket aksial belastning av denne i det vesentlige uten innbyrdes aksial forskyvning av bakkene.

16. Mekanisme som angitt i krav 15, karakterisert ved at fastspenningsorganene omfatter en stiv ring, som omslutter kulelagerbakkene og som er innrettet slik at den tilveiebringer det belastningsbestemte trykk mot akselen, under påvirkning av en felles forskyvning av bakkene i belastningsretningen, fremkalt av en aksial akselbelastning.

17. Mekanisme som angitt i krav 15 eller 16 og omfattende to kulelagerbakker anbrakt i hovedsak symmetrisk rundt et aksialplan for akselen, karakterisert ved at den stive ringens utstrekning i akselens akseretning utgjør en brøkdel av kulelagerbakkenes lengde, samt at ringen er anbrakt slik at dens akse faller sammen med akselens akse, når mekanismen er utbelastet, samt at ringen er festet til hver bakke ved hjelp av et par lagertapper som er diametralt anordnet i ringen og strekker seg inn i dermed fluktende lagerhuller i kulelagerbakkene, hvor de to lagertappers innbyrdes parallelle akser ligger tett inntil akselens nevnte aksialplan med en forutbestemt innbyrdes avstand, samtidig som det i holderens finnes to anleggsknaster som er anbrakt slik at ringen uansett retningen av den aksialbelastning som påvirker akselen vipper til samme side og dermed klemmer bakkene mot akselen, når denne belastes i akseretningen.

18. Mekanisme som angitt i krav 17, karakterisert ved at i det minste den ene av de to nevnte anleggsknaster er jus-terbar i akselens akseretninger.

19. Mekanisme som angitt i krav 15 eller 16, karakterisert ved at ringens og kulelagerbakkenes utstrekning i akseretningen er i det vesentlige lik og at det for hver kulelagerbakke finnes et par utsparinger, som er symmetriske omkring et plan gjennom akselens akse og vinkelrett på akselens nevnte aksialplan, hvor den ene utsparing av et par er utformet i ringens innside og hvor den andre utsparing i samme par er utformet i tilhørende kulelagerbakkes utside, samt at bunnen av minst åen ene utsparing av et utsparings-par danner en vinkel forskjellig fra null med akselens akse til samvirke med en kileformet medbringers tilsvarende skråflate, hvilke medbringere er i anlegg mot et radialt spor i holderens endevegger på en slik måte at kilenes tykke ende vender mot motstående vegger i holderen.

20. Mekanisme som angitt i krav 19, karakterisert ved at det mellom utsparingenes og medbringernes samvirkende flater finnes friksjonsreduserende organer.

21. Mekanisme som angitt i krav 20, karakterisert ved at de friksjonsreduserende organer utgjøres av herdede stålkuler.

22. Mekanisme som angitt i krav 19, karakterisert ved at medbringerne er justerbare i akselens akseretning.

27). Mekanisme som angitt i krav 15 eller 16 omfattende to kulelagerbakker anbrakt i det vesentlige symmetrisk omkring et første aksialplan for akselen, k a r a k tee risert ved at den ene kulelagerbakke er fast sammenhengende med ringen og at den andre kulelagerbakkes side, som vender bort fra akselen, har en parallelt med akselen forløpende utsparing, som er symmetrisk omkring et annet aksialplan gjennom akselens akse og vinkelrett på førstnevnte aksialplan, hvilken utsparing flukter slik med en utsparing i ringens innside at det på hver side" av et medbringeroggan, som strekker seg gjennom utsparingene og er i anlegg mot spor i holderens motstående vegger, dannes to kanaler i akselens retning, hvor minst den ene kanals bredde, målt vinkelrett på akselen, varierer periodevis i akselens retning, samtidig som det foreligger til ringen festede organer som er innrettet til å fastholde kulelagerbakkene mot aksial forskyvning i forhold til ringen.

24. Mekanisme som angitt i krav 23, karakterisert ved at den ene kanals bredde varierer periodevis og at den annen kanals bredde er konstant.

25. Mekanisme som angitt i krav 23 eller 24, karakterisert ved at i det minste den ene kanal inneholder herdede stålruller.

26. Mekanisme som angitt i krav 15 eller 16 omfattende to kulelagerbakker, som er fastholdt mot innbyrdes aksial forskyvning, karakterisert ved at det mellom den ene kulelagerbakke og en medbringer, hvis ender er lagret i radiale spor i holderens motstående endevegger, foreligger organer, som er innrettet slik at de hindrer dreining, men tillater aksial forskyvning av kulelagerbakken i forhold til medbringeren, samtidig som det foreligger fastspenningsorganer som er innrettet slik at de spenner bakkene fast mot hverandre i avhengighet av deres aksiale forskyvning i forhold til medbringeren.

27. Mekanisme som angitt i krav 26, k a r a k tee r i s e r t ved at organene mellom den ene kulelagerbakke og medbringeren er herdede stålkuler som er anbrakt i motstående aksiale riller i kulelagerbakken hhv. bedbringeren.

28. Mekanisme som angitt i krav 26 eller 27, karakterisert ved at fastspenningsorganene består av minst en tråd, som er viklet rundt medbringeren og den andre kulelagerbakken.

29. Mekanisme som angitt i et av ovenstående krav, karakterisert ved at indre overflate av hvert kulelagers innerring i tverrsnitt har en slik konveksitet mot akselen at denne overflate er i anlegg motaakselens overflate langs en generatrise av akselens overflate i det vesentlige i hele kulelagerets bredde.

30. Mekanisme som angitt i et av ovenstående krav, karakterisert ved at indre overflate av hvert kulelagers innerrinj har et antall i tverrsnitt i hovedsak bueformede forhøyelser ved siden av hverandre.

31. Fremgangsmåte til oppretting, polering eller nedvalsing av et rotasjonslegeme, spesielt en sylindrisk aksel, karakterisert ved at slik behandling tilveiebringes ved at rotasjonslegemet føres gjennom et friksjonsaggregat av den type som er angitt i krav 1 - 31.

32. Fremgangsmåte som angitt i krav 7) 1, karakterisert ved at det benyttes et aggregat, hvis kulelagre er lagret slik på skrå i kulelagerbakkene at de respektive innerringer beveger seg på rotasjonslegemet langs skruelinjer med jevn stigning.

33» Fremgangsmåte som angitt i krav 32, karakterisert vee d at det benyttes et aggregat, hvori minst ett kulelager er lagret slik at dets innerring, hvis dette lager virket alene, ville bevege seg på rotasjonslegemet langs en skruelinje, hvis stigning er forskjellig fra stigningen som hører til minst ett av de andre kulelagre.

34. Fremgangsmåte som angitt i krav 32 - 34, karakterisert ved at det benyttes et aggregat hvor holderen er fastholdt mot rotasjon.