NO742904L - - Google Patents

Description

Prefabrikerte elementer for skillevegger og vanlige vegger i bygninger samt skillevegger og andre vegger fremstilt av disse elementer

Oppfinnelsen angår generelt prefabrikerte elementer som

kan anbringes tett inntil hverandre for konstruksjon av skillevegger og vegger i bygninger, såvel som vegger og skillevegger dannet av disse elementer.

Der hvor de er bestemt for konstruksjon av boliger eller offentlig anvendelse til hoteller, hospitaler, hjem og lignende, må imidlertid disse prefabrikerte elementer folge de offisielle bestem-melser som definerer særlig minste koeffisienter for varmeisolering. Dertil kommer at man av hensyn til anskaffelsesprisen, lett transport, håndtering og anbringelse i virkeligheten streber etter på dette om-

råde å skaffe prefabrikerte elementer som vil være meget lette, men allikevel stive og mekanisk motstandsdyktige av innlysende grunner,

og som tillater ikke bare konstruksjon av lette skillevegger, men likeledes av bærevegger i bygninger.

Det er allerede kjent prefabrikerte elementer fremstilt enten av betong når det dreier seg om bæreveggelementer eller av gips når de er anordnet for lette skillevegger eller såkalte lettvegger.

I forste tilfelle tilfredsstiller elementer av betong ikke kriteriene for varme- og lydisolering, lav vekt og lett håndtering og anbringelse. Det er dessuten nodvendig etter at de er anbragt å dekke deres innvendige og utvendige flater med et belegg eller overtrekk med passende utseende etter å ha anordnet et varmeisolerende belegg.

I det annet tilfelle tilfredsstiller elementer av gips mer eller mindre bra kriteriene for termisk og akustisk isolering, stivhet og mekanisk motstandsdyktighet i avhengighet av deres tykkelse og således av deres vekt. Det vil si når elementene har en tilstrekkelig tykkelse, er de tunge, kostbare, vanskelige å håndtere og å anbringe, og når elementene har en meget mindre tykkelse mangler de stivhet og mekanisk styrke og tilfredsstiller heller ikke kriteriene for isolering og heller ikke de faglige forskrifter.

Dessuten oppstår problemet med skjotene mellom lette inntil hverandre stotende elementer når disse anvendes. Det er allerede kjent prefabrikerte tett inntil hverandre anbringbare elementer, hvor kjernen som vanligvis er av gips, er dekket på sine vesentligste side-flater med belegg som danner glatte ytterflater, og er utstyrt på sine kanter med langsgående spor, hvis åpning er i plan med kantens overflate. Små fordypninger som står skrått i forhold til kantens overflate munner ut i disse spor og er bestemt til sammen med sporene å, bli fyllt etter anbringelse tett inntil hverandre av elementene, med et herdbart bindemiddel som for eksempel injiseres under trykk. Når to elementer er anbragt tett inntil hverandre, vil to spor som res-pektive er utformet i deres kanter komme til å ligge rett overfor hverandre og således danne parallelle adskilte kanaler, hvori man for eksempel under trykk kan injisere bindemiddelet som etter herdning utgjor en skjot med form av en "laksehale" som fast forbinder de nevnte elementer. Forutsatt at de partier av kantene som adskiller to på hverandre folgende spor, kommer i kontakt med hverandre, er den faste forbindelse av tett inntil hverandre liggende elementer sikret bare ved det bindemiddel som fyller disse kanaler. Den således oppnådde forbindelse viser seg i noen tilfeller utilstrekkelig, særlig for elementer som må tåle betydelige tverrettede påkjenninger og derav folgende fare for sprekkdannelser i skjoten og elementene. Dessuten er tverrsnittet av den åpne gjennomgang ved hjelp av kanalene forholdsvis lite,', hvilket gjor injeksjon av visse bindernidler vanskelig når disse har en forholdsvis pastaformet konsistens, slik at fyllingen av sporene og fordypningene står i fare for å være ufullstendig og ytterligere svekke skjoten mellom elementene.

Det synes således som det i virkeligheten ikke foreligger prefabrikerte elementer som er lette i vekt og kan anbringes tett inntil hverandre samtidig som de tilfredsstiller alle de ovennevnte kriterier, fordi konstruksjonen, fremstillingen og anvendelsen av slike elementer medforer alvorlige problemer som er langt fra å være lost innenfor den virkelige teknikkens stand.

Oppfinnelsen tar akkurat sikte på å lose disse problemer

og. foreslår således pref abrikerte elementer som kan anbringes tett inntil hverandre for konstruksjon av skillevegger og vanlige vegger i bygninger, som ikke har noen av ulempene ved de hittil kjente prefabrikerte elementer.

Et annet formål med oppfinnelsen er å skaffe prefabrikerte elementer som er lette, isolerer akustisk og termisk, men som samtidig er stive og mekanisk motstandsdyktige.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å skaffe prefabrikerte elementer som kan settes sammen innbyrdes på en sikker og pålitelig måte ved hjelp av skjoter som er i det minste like mekanisk motstandsdyktige som de nevnte elementer.

For dette formål foreslår oppfinnelsen prefabrikerte elementer som kan anbringes tett inntil hverandre for konstruksjon av skillevegger og vegger i bygninger, idet hvert element har form av en hovedsakelig parallell-epipedisk plate omfattende en kjerne utstyrt •

i det minste på en av sine kanter med langsgående spor, hvor det i hvert enkelt spor munner ut små fordypninger som står skrått i forhold til kantens overflate,•idet disse spor og fordypninger er bestemt til å bli fyllt, etter elementenes anbringelse inntil hverandre med et herdbart bindemiddel som for eksempel injiseres under trykk, og oppfinnelsen utmerker seg ved at kjernen er av et lett, stivt og motstandsdyktig materiale og på sine med spor forsynte partier omfatter organer til kommunisering mellom disse spor, idet disse kommuniserende organer er beregnet på å bli fyllt med bindemiddel når dette injiseres

under trykk i sporene og fordypningene.

Disse forbindelsesorganer for kommunikasjon mellom sporene vil på grunn av at de er anordnet for selv å bli fyllt med det mellom to tilstotende elementer injiserte bindemiddel forbinde innbyrdes de laksehaléformede skjoter som dannes av sporene og fordypningene, og på denne måte sikre en meget fastere og mer solid forbindelse. Dette gir en bedre treghet for utstyret og en bedre styrke overfor tverr-rettede påvirkninger.

Ifdlge et annet karakteristisk trekk ved oppfinnelsen, omfatter de nevnte forbindende organer minst ett kontinuerlig, langsgående innsnitt eller en forsenkning utformet i tykkelsen av kjerne-materialet mellom to på hverandre folgende spor og som munner ut i hvert av sporene.

En slik forsenkning eller utsparing har den fordel å sikre en kontinuerlig forbindelse over hele elementets hoyde.

Ifdlge ennå et trekk ved oppfinnelsen er den nevnte kjerne laget av et materiale som har hovedsakelig samme mekaniske styrke som betong og er gjort lettere ved hjelp av en stor mengde kuler av ekspandert polystyren eller lignende aglomerert materiale i det forstnevrite materiale.

Man oppnår således også prefabrikerte elementer som kan anbringes' tett inntil hverandre og som kan anvendes for konstruksjon av yttervegger i bygninger og som har en mekanisk styrke minst lik den for prefabrikerte elementer av betong ifolge hittil kjent teknikk, samtidig som de imidlertid er meget lettere i vekt, både termisk og akustisk isolerende og forbindelsen mellom disse tilstotende elementer er ytterst fast på grunn av sporene, fordypningene og nevnte utsparinger .

Ifdlge et annet trekk ved oppfinnelsen rettet på prefabri^kerte tilstotende elementer for vegger i bygninger, omfatter kjernen et isolerende parti som danner en av de store flater av kjernen og et bærende parti, for eksempel av betong som danner i det minste den annen store flate av kjernen, idet det isolerende parti mest fordel-aktig er bestemt for å befinne seg yjå utsiden av bygningen for å be-skytte det bærende parti mot varmesjokk.

Ifdlge et annet trekk ved oppfinnelsen har dette bærende parti et tverrsnitt hovedsakelig med U-form.

Av denne grunn og når to elementer er anordnet tett inntil hverandre på linje og sammensatt, får man en stiv kontinuerlig kjerne som omfatter et tykt bærende parti av stivt og mekanisk sterkt materiale hvis tverrsnitt hovedsakelig har en T-form på stedet for skjoten mellom to elementer, idet denne T-form representerer den ideelle profil for prefabrikerte paneler bestemt for konstruksjon av bygnings-vegger.

Oppfinnelsen vil forstås bedre og ytterliger formål, kar-akteristiske trekk og fordeler ved denne, vil fremgå av folgende for-klarende beskrivelse under henvisning til de skjematiske tegninger som viser rene eksempler og hvor fig. 1 er et delriss i perspektiv av et element ifolge oppfinnelsen, fig. 2 er et delsnitt av samme element, fig. 3 og 4 er enderiss av to prefabrikerte elementer ifolge oppfinnelsen og viser særlig en av de tverrgående kanter på hvert element, og fig. 5 er et delvis snitt av de to elementer ifdlge oppfinnelsen vist sammensatt.

Ifolge den på fig. 1 og 2 viste utfdrelse er et element ifolge oppfinnelsen generelt betegnet med henvisningstallet 1, dannet av en kjerne 2 laget av et stivt, lett og motstandsdyktig materiale, såsom et mekanisk sterkt materiale som omfatter en stor mengde kuler av ekspandert polystyren, aglomerert i dette materiale. Den frem-komne struktur er således meget lett og således også termisk og akustisk isolerende uten at dens mekansike styrkeegenskaper vil være redusert.

Alt etter tilfellet kan kjernen 2 være fremstilt av et aglo-meråt av sementbetong og kuler av ekspandert polystyren eller tilsvarende materiale, eller også kan den være fremstilt av et aglomerat av gips a eller en blanding av gips a og gips f3 og kuler av ekspandert polystyren eller tilsvarende materiale. Man vet"i virkeligheten at det foreligger to gipsvarianter, den ene a og den annen p, idet gips/ a har en mekanisk styrke som er stdrre enn for sement, og gips (3 er meget mindre hard, men har en mindre hdy anskaffelsespris. Gipstypene a og (3 kan være naturlige eller syntetiske og de fremkommer i siste tilfelle ved regenerering av fosfatavfall, slik at industrier som arbeider med fosfater, tilbys en viktig avsetning.

På en mer klassisk måte kan kjernen 2 være fremstilt av et aglomerat av gips forsterket med strå eller forsterket ekspandert polystyren.

På fig. 1 og 2 er kjernen 2 dekket på hver av sine hoved-flater med et belegg 3 som danner en glatt synlig ytterflate, for eksempel av kompakt gips som er polert og kalibrert.

Kjernen 2 omfatter på sine to kanter vist på fig. 1, tre langsgående parallelle spor 4, 5 og 6 som strekker seg over hele leng-den av hver kant og har det samme vinkelformede tverrsnitt. Kjernen 2 omfatter likeledes et antall små fordypninger 4a, 5a, 6a som munner ut i hvert av sporene 4?5 og 6, idet disse små fordypninger eller lignende er dannet av sylindriske blindboringer med hovedsakelig sir-kulært tverrsnitt, hvis akser i forhold til kantens plan på hvilken de munner ut, danner en viss hellning, hvilken hellning fordvrig er i motsatt retning for en fordypning til den neste.

Hver kant av kjernen 2 omfatter dessuten i sitt midtre parti et langsgående innsnitt eller en utsparing 7 som strekker seg over hele kantens lengde og er forarbeidet over en del av tykkelsen av kjernens materiale mellom sporene 4 og 5 på den ene side. og 5 og 6 på den annen side. Dybden e av denne utsparing, det vil si avstan-den mellom dens bunn 7&og flaten 2a av kanten av kjernen 2, er i den på fig. 1 og 2 viste utfdrelse hovedsakelig lik en fjerdedel av sporets dybde E. Det skal allikevel bemerkes at dette forhold 1/4 på ingen måte er kritisk og kan varieres vesentlig, (som på fig. 3 og 4) uten allikevel å få verdien 1/1 som ville ha til folge at sporene forsvant.

Utsparingene 7 kan være fremkommet enten ved en maskinering av kantene av elementet, hvor sporene og fordypningene er dannet hovedsakelig ved stopning eller forming, eller kan være oppnådd umiddelbart, ved stopning samtidig med sporene og fordypningene ved etterfølgende

sluttbehandling ved fresing..

Ved den på fig. 3 viste utforelse er de to kanter 12 av det prefabrikerte element 10 forsynt med spor 13, hvor fordypninger 14 og utsparinger 15 som vist, og man kan likeledes anordne spor 13'',

fordypninger 14' og utsparinger 15' på elementets 10 store langsgående innerflate for å avvike fra en skillevegg når dette element anvendes som ytterveggelement.

Ved den på fig. 4 viste variant er bare den ene kant 12 av elementet 10 forsynt med spor 13, små fordypninger 14 og utsparinger 15, mens .den motstående kant forblir glatt. Den store langsgående innerflate av elementet 10 er på den side som er nærmest sistnevnte kant, forsynt med langsgående spor 13, fordypninger 14 og utsparinger 15 som tillater befestigelse av et annet prefabrikert element loddrett på det viste element 10 når dette anvendes i et hjdrne av en bygning.

• Endelig er ved den på fig. 5 viste utforelse den nevnte

stive kjerne i det prefabrikerte element ifdlge oppfinnelsen dannet av et isolerende pari 21 som utgjor den ene av kjernens langsgående store flater, og av et bærende parti 20 som danner den annen store flate av kjernen og minst et parti av dens kanter, idet dette bærende parti 20 er fremstilt av et stivt og mekanisk sterkt materiale, såsom sementbetong eventuelt omfattende kuler av ekspandert polystyren. Det isolerende parti 21 av kjernen, som har en hovedsakelig trapes-form, er et aglomerat av gips a eller (3 og kuler av ekspandert polystyren eller tilsvarende materiale, slik at det prefabrikerte element som fremkommer på denne måten, er meget lettere enn et element med

samme form fremstilt bare av sementbetong.

Som i eksemplene på de foregående figurer, omfatter i det minste en av dette prefabrikerte elements kanter spor 23, skråttstilte

fordypninger 24 som munner ut i bunnen av sporene' 23, og utsparinger eller langsgående innsnitt 25 utformet mellom to spor 23-Den indre

langsgående flate av det prefabrikerte element er i dette tilfelle

forsynt med et pyntebelegg 26 dannet for eksempel ved hjelp av en gipsplate som kan være festet eller klebet til den innvendige langsgående flate av det pref abrikerte element e-ller som også kan være innkorporert i denne under fremstillingen. I andre, utfdrelser kan denne overtrekksplate 26 være klebet fast i punkter på den tilsvarende flate av det prefabrikerte element slik at der mellom dem anordnes et fritt rom fyllt med luft som forsterker den termiske og akustiske isolering.

De prefabrikerte elementer ifdlge oppfinnelsen settes sammen med hverandre ved at de anbringes tett inntil hverandre på en slik måte at deres tilsvarende partier forsynt med spor 23 og utsparinger' 25 vil befinne seg rett overfor hverandre og tett inntil hverandre, hvoretter en tetningssnor anbringes i lengderetningen på hver ende-kant av et prefabrikert element og etter at man eventuelt har innfort den forsterkning i skjoten, hvoretter et herdbart bindemiddel 27 injiseres under trykk eller helles med fall ned i den kanal som dannes av sporene 23 og utsparingene 25 overfor hverandre. Dette herdbare bindemiddel kan være en betong som er spesielt dannet av temmelig fine tilsatsmaterialer og harpikser som gjor det mulig å forbedre betongens mekaniske egenskaper, såsom den mekaniske styrke og binde-evne .

Når to prefabrikerte elementer er satt sammen som vist på fig. 5, skal bemerkes at det bærende parti 20 av sementbetong dannet av de tilhorende bærende partier av de to tilstotende elementer, har hovedsakelig form av en T i tverrsnitt, hvilket representerer ideal-profilet for konstruksjon av bærende paneler anvendt i yttervegger

og vegger i bygninger.

For å oke utstyrets mekaniske styrke kan et stålgitter 28 være innkorporert i det tykke belegg 20 av betong, hovedsakelig paral-lelt med elementets langsgående ytterflate og med sine endekanter bdyd svakt innover slik at de går inn i skjdteplanene fyllt med herdbart bindemiddel mellom to elementer. Dette gitter 28 kan være anbragt manuelt eller kontinuerlig'under fremstillingen. I stedet for gitteret 28 kan man anvende ståltråder innleiret kontinuerlig i be-tongpartiet 20 eller også forsterkningsplater som anbringes manuelt under stopningen av betong som skal danne partiet 20, idet disse pla-ter anbringes slik at deres ender overlapper hverandre eller delvis dekker hverandre.

De prefabrikerte elementer som er vist på fig. 5, som er særlig bestemt for konstruksjon av bærevegger i bygninger, anbringes fordelaktigst med sitt isolerende parti 21 vendt utover, mens det bærende parti 20 av betong befinner seg vendt innover, hvilket således umiddelbart gir en beskyttelse for den bærende struktur mot varmesjokk. Da det bærende parti 21 i seg selv er varmebeskyttet ved hjelp av det varmeisolerende parti 20, blir dette isolerende parti ikke lenger utsatt for vekslende belastninger som skyldes utvidelse og sam-mentrekning av det bærende parti 21, slik at overgangen mellom partiene 20 og 21 forblir fullkommen og det er sikret en god tetning. Dessuten

da de ytre bærevegger i bygningen på denne måte er varmeisolert ved hjelp av seg selv, er det ikke lenger nddvendig å anordne påfdringen av et tykt varmeisolerende belegg innvendig i rommene, hvilket gjor

at man unngår å redusere den innvendige nytteflate for disse rom. Den fordel som folger åv den termiske isolering av ytterveggene dannes ved hjelp av elementene ifdlge oppfinnelsen er at faren for at der skal oppstå vertikale og horisontale sprekker, er i hoy grad redusert på grunn av mangelen på vekslende varmepåkjenninger. Dessuten har det bærende parti av isolert betong på yttersiden en stor varmetreghet og

spiller til en viss grad rollen som en varmeregulator og oker således behageligheten i det indre av bygningen.

Det vil på den annen side lett forstås at den nddvendige tykkelse e av det bærende parti 20 av betong er avhengig av den belastning som skal bæres av dette parti, det vil for eksempel si hoyden eller etasjen hvor den skal befinne seg i en bygning. Tykkelsen e av partiet 20 kan således være progressivt redusert i avhengighet av anbringelsen i hoyden av det prefabrikerte element i bygningen.

Det. vil da fremgå at de pref abrikerte elementer ifdlge oppfinnelsen kan være dannet bare av gips a, en blanding av gips a og p i egnede andeler, eller også av betong, idet alle disse materialer fortrinnsvis omfatter et aglomerat av kuler av ekspandert polystyren eller tilsvarende materiale som gjor det mulig å minske vekten på en betydelig måte og oke deres termiske og akustiske isolerings evne. Som vis.t på fig. 5, kan elementet ifdlge oppfinnelsen likeledes være utformet med en stiv kjerne av gips som omfatter et aglomerat av kuler av ekspandert polystyren, og et tykt bærende parti' av betong. I alle

disse tilfeller kan disse elementer være forsynt på minst en av sine store langsgående flater med et pyntebelegg, såsom gipsplaten 26 på.

fig. 5?idet dette pyntebelegg likeledes kan være dannet ved hjelp av et hvilket som helst eventuelt, tettende belegg. I visse spesielle tilfeller kan festeflaten på en plate som danner et pyntebelegg på den tilsvarende flate av det prefabrikerte element, danne en dampskjerm.

Claims (1)

1. Prefabrikerte elementer som kan anbringes tett inntil hverandre for konstruksjon-av skillevegger og vegger i bygninger, idet hvert element hair form av en hovedsakelig parallellepipedisk plate omfattende en kjerne utstyrt i det minste på en av sine kanter med langsgående spor, hvor det i hvert enkelt spor munner ut. små fordypninger som står skrått i forhold til kantens overflate, idet disse spor og fordypninger er bestemt til å bli fyllt, etter elementenes anbringelse inntil hverandre med et herdbart bindemiddel som for eksempel injiseres under trykk, karakterisert ved at kjernen er au et lett, stivt og motstandsdyktig materiale og på sine med spor forsynte partier omfatter organer til kommunisering mellom disse spor, idet disse kommuniserende organer er beregnet på å bli fyllt med bindemiddel når dette injiseres under trykk i sporene og fordypningene.

2. Elementer ifdlge krav 1, karakterisert ved at de kommuniserende orgener omfatter minst et kontinuerlig langsgående insnitt eller forsenkning utformet i tykkelsen av kjernemateri- .alet mellom to pa hverandre folgende spor og som munner ut i hvert av sporene.

3. Elementer ifolge krav 2, omfattende minst tre spor, karakterisert ved at utsparingene mellom to på hverandre folgende spor har samme dybde. 4- Elementer ifdlge et av kravene 2 eller 33karakterisert ved at den eller de nevnte utsparinger fortrinnsvis har en dybde hovedsakelig lik en fjerdedel av sporenes dybde.

5. Elementer ifdlge et. av kravene 2 til 4>karakterisert ved at den eller de nevnte utsparinger er fremkommet ved' maskinering eller ved stopning.

6. Elementer ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at den stive kjerne er dannet av et materiale som har hovedsakelig minst samme mekaniske styrke som betong og er gjort lettere ved hjelp av et stort kvantum kuler av ekspandert polystyren eller tilsvarende materiale aglomerert i nevnte fdrste materiale.

7. Elementer ifolge krav 6, karakterisert ved at det nevnte fdrste materiale er gips a for eksempel syntetisk.

8. Elementer ifdlge et av kravene 6 eller 7, k a r a k terisert ved at det nevnte fdrste materiale er en blanding av gips a og gips (3.

9. Elementer ifdlge krav 6, karakterisert ved at det nevnte fdrste materiale er betong, for eksempel sementbetong.

10. Elementer ifdlge et av de foregående krav, for bærevegger i bygninger, karakterisert ved at kjernen omfatter et isolerende parti som danner en av kjernens store flater og et bærende parti av mekanisk motstandsdyktig materiale som danner minst den annen store flate av kjernen, idet det isolerende parti fortrinnsvis er bestemt for å befinne seg på yttersiden av bygningen for å be-skytte det bærende parti for eksempel mot varmesjokk.

11. Elementer ifdlge krav 10, karakterisert ved at det nevnte bærende parti bar et tverrsnitt med hovedsakelig U-form.

12. Elementer ifdlge krav 10 eller 11, karakterisert ved at det bærende parti er av betong eller av gips og dets tykkelse er avhengig av den belastning som skal bæres av elementet.

13. Elementer ifdlge et av de foregående krav, karakterisert ved at den stive kjerne er forsynt på i det minste en av sine store langsgående flater med et pyntebelegg. l4> Elementer ifdlge krav 13, karakterisert ved at det nevnte pyntebelegg er dannet av et overtrekkslag, for eksempel tett, anbragt på den nevnte flate eller de nevnte flater av den stive kjerne.

15. Elementer ifolge krav 13, karakterisert ved . r. at det nevnte pyntebelegg er dannet av en tynn plate av et egnet materiale som festes eller klebes på nevnte kjerneflate eller stopes sammen med denne.

16. Elementer ifdlge krav 15, karakterisert ved at den nevnte tynne yjlate er klebet punktvis til nevnte kjerneflate slik at det står igjen et luftlag mellom de tc flater.

17. Elementer ifdlge et av kravene 13 til 16, karakterisert ved at festeflaten på det nevnte pyntebelegg til kjernen danner en dampskjerm.

18. Elementer ifdlge et av kravene 13 til 17, karakterisert ved at det nevnte pyntebelegg er av gips eller av betong.

19. Elementer ifd lge et av de foregående krav, karakterisert ved at en armering såsom et stålgitter er innleiret i det minste i en av de store langsgående flater av kjernen for nevnte element.