NO346055B1

NO346055B1 - Antigen konstruksjon, vaksinesammensetning og fremgangsmåte for produksjon derav.

Info

Publication number: NO346055B1
Application number: NO20082216A
Authority: NO
Inventors: Andrea Pfeifer; Claude Nicolau
Original assignee: Ac Immune Sa
Priority date: 2005-12-12
Filing date: 2006-12-08
Publication date: 2022-01-24
Also published as: IL191397A; EP2380588B1; NZ568384A; MY181173A; AR058327A1; CA2633399A1; RU2011141308A; CN101330923B; US20080267986A1; JP5249043B2; DK1959991T3; RU2008128133A; US7807175B2; ES2551604T3; CA2633399C; ZA200804918B; SG172617A1; US8603487B2; EP1959991A2; EP1959991B1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremgangsmåter og sammensetninger for terapeutisk og diagnostisk anvendelse ved behandlingen av sykdommer og forstyrrelser som forårsakes av eller er assosiert med, amyloid eller amyloidlignende proteiner, inklusivt amyloidose, en gruppe av lidelser og abnormiteter assosiert med amyloid-protein, som f.eks. Alzheimers sykdom.

Amyloidose er ikke en enkelt sykdom, men snarere en variert gruppe av progressive sykdomsprosesser som kjennetegnes ved ekstracellulære vevsavleiringer av et voksaktig, stivelseslignende protein betegnet amyloid, som akkumuleres i ett eller flere organer eller kroppssystemer. Etter som amyloidavleiringene bygges opp, begynner de å gripe inn i den normale funksjon av organet eller kroppssystemet. Det finnes minst 15 forskjellige typer amyloidose. Hovedformene er primær amyloidose uten kjent forløper, sekundær amyloidose som følge av annen tilstand, og arvelig amyloidose.

Sekundær amyloidose forekommer hos mennesker som har en kronisk infeksjon eller inflammatorisk sykdom, som f.eks. tuberkulose, en bakterieinfeksjon kalt familiær middelhavsfeber, beninfeksjoner (osteomyelitt), reumatoid artritt, tynntarmsinflammasjon (granulomatøs ileitt), Hodgkins sykdom og lepra.

Amyloidavleiringer inneholder typisk tre komponenter. Amyloidproteinfibriller som utgjør ca.90% av amyloidmaterialet, omfatter én av flere forskjellige typer proteiner. Disse proteinene er i stand til folding til såkalte ”beta-foldede” arkprofiler, en unik proteinkonfigurasjon som oppviser bindingsseter for Kongorødt som resulterer i amyloidproteinets unike fargende egenskaper. Dessuten er amyloidavleiringer nært forbundet med amyloid P (pentagonal) komponenten (AP), et glykoprotein relatert til normalt serumamyloid P (SAP) og med sulfaterte glykosaminglykaner (GAG), komplekse karbohydrater av bindevev.

Mange aldringssykdommer er basert på eller assosiert med, amyloidlignende proteiner og kjennetegnes til dels av oppbyggingen av ekstracellulære avleiringer av amyloid eller amyloid-lignende materiale som bidrar til patogenesen, så vel som progresjonen av sykdommen. Disse sykdommene inkluderer, men er ikke begrenset til, neurologiske lidelser så som Alzheimers sykdom (AD), inklusivt sykdommer eller tilstander som kjennetegnes av tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegeme demens, Downs syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset. Andre sykdommer som er basert på eller assosiert med, amyloid-lignende proteiner er progressiv supranukleær parese, multippel sklerose, Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer og andre, inklusivt maculadegenerasjon.

Selv om patogenesen for disse sykdommene kan være forskjellig, inneholder deres karakteristiske avleiringer ofte mange felles molekylære bestanddeler. I betydelig grad kan dette tilskrives den lokale aktivering av proinflammatoriske veier som derved fører til den samtidige avleiring av aktiverte komplementkomponenter, akuttfase-reaktanter, immunmodulatorer og andre inflammatoriske mediatorer (McGeer et al., 1994).

Alzheimers sykdom (AD) er en neurologisk lidelse som primært antas å forårsakes av amyloide plakk, en akkumulering av unormal avleiring av proteiner i hjernen. Den mest hyppige type av amyloid som finnes i hjernen til angrepne individer, er sammensatt primært av A β-fibriller. Vitenskapelige indikasjoner viser at en økning i produksjonen og akkumuleringen av beta-amyloidprotein i plakk, fører til nervecelledød, hvilket bidrar til utviklingen og progresjonen av Alzheimers sykdom. Tap av nerveceller i strategiske hjerneområder forårsaker deretter reduksjon i neurotransmittere og nedsatt hukommelse. De proteiner som hovedsakelig er ansvarlig for oppbyggingen av plakk, inkluderer amyloid-forløperprotein (APP) og to preseniliner (presenilin I og presenilin II). Suksessiv spaltning av amyloid-forløperproteinet (APP), som uttrykkes konstitutivt og kataboliseres i de fleste celler av enzymene β- og γ-sekretase fører til frigjøringen av et 39 til 43 aminosyrers A β-peptid. Nedbrytningen av APP øker sannsynligvis deres tilbøyelighet til aggregering i plakk. Det er spesielt A β(1-42) fragmentet som har en sterk tilbøyelighet til å bygge aggregater som følge av to meget hydrofobe aminosyrerester i dets C-terminal. Fragmentet A β(1-42) antas derfor å være sterkt involvert og ansvarlig for initieringen av nevrittisk plakkdannelse ved Alzheimers sykdom og til derfor å ha et høyt patologisk potensiale. Det er derfor behov for spesifikke antistoffer som kan målsøke og spre amyloid plakkdannelse.

Symptomene på Alzheimers sykdom manifesterer seg langsomt og det første symptom kan være kun svak glemsomhet. På dette trinn kan individer glemme nylige hendelser, aktiviteter, navn på kjente mennesker eller ting og være ute av stand til å løse enkle regneproblemer. Etter som sykdommen utvikles er symptomer lettere registrerbare og blir tilstrekkelig alvorlige til å få mennesker med Alzheimers sykdom eller deres familiemedlemmer til å søke medisinsk hjelp.

Mellomtrinnsymptomer på Alzheimers sykdom omfatter glemsomhet med hensyn til hvorledes enkle oppgaver, så som kroppspleie, foretas, og det utvikles problemer med å snakke, forstå, lese eller skrive. Pasienter med Alzheimers sykdom på senere stadier kan bli engstelige eller aggressive, kan forsvinne hjemmefra og til slutt trenge fullstendig pleie.

For tiden er den eneste avgjørende måte å diagnostisere Alzheimers sykdom på å identifisere plakk og sammenfiltringer i hjernevev ved en obduksjon etter vedkommendes død. Leger kan derfor bare gi en diagnose av ”mulig” eller ”sannsynlig” Alzheimers sykdom mens personen fremdeles er i live. Ved å benytte dagens metoder kan leger diagnostisere Alzheimers sykdom korrekt opptil 90% ved å benytte diverse hjelpemidler for å diagnostisere ”sannsynlig” Alzheimers sykdom. Legene stiller spørsmål angående personens generelle helsetilstand, medisinske problemer i det siste og opplysninger om eventuelle vanskeligheter personen har med å foreta daglige aktiviteter. Adferdstester av hukommelse, problemløsning, oppmerksomhet, telling og tale, gir informasjon om kognitiv degenerasjon, og medisinske tester så som tester av blod, urin eller spinalvæske, samt skanninger av hjernen, kan gi noe ytterligere informasjon.

Behandlingen av Alzheimers sykdom består i medikamentbaserte og ikkemedikamentbaserte behandlinger. Behandlinger rettet mot endring av den underliggende årsak til sykdommen (forsinkelse eller reversering av progresjonen) har hittil stort sett vært uten hell. Medisiner som gjenoppretter mangelen (defekt) eller feilfunksjonering i de kjemiske budbringere i nervecellene (neurotransmittere), særlig kolinesteraseinhibitorer (ChEI) som f.eks. tacrin og rivastigmin, har vist seg å forbedre symptomer. Medisiner mot de psykiatriske manifestasjonene av Alzheimers sykdom er også tilgjengelige.

Kolinesteraseinhibitorer som tacrin og rivastigmin er for tiden den eneste klasse av midler som er godkjent av FDA for behandlingen av Alzheimers sykdom. Disse midlene er medisiner som kan rette defekten eller feilfunksjonen i den kjemiske neurotransmisjon i hjernen. ChEI hindrer den enzymatiske nedbrytning av neurotransmittere og øker den mengde kjemiske budbringere som er tilgjengelig for overføring av nervesignaler i hjernen.

For enkelte personer i de tidlige og midlere stadier av sykdommen kan medikamentene tacrin (COGNEX<®>, Morris Plains, NJ), donepezil (ARICEPT<®>, Tokio, JP), rivastigmin (EXELON<®>, East Hanover, NJ) eller galantamin (REMINYL<®>, New Brunswick, NJ) bidra til å hindre at enkelte symptomer forverres i en begrenset tid. Et annet medikament, memantin (NAMENDA<®>, New York, NY) har vært godkjent for behandling av moderat til alvorlig Alzheimers sykdom. Noen medisiner kan også bidra til kontroll av adferdssymptomer ved Alzheimers sykdom, så som søvnløshet, agitasjon, problemer med å gå seg vill, angst og depresjon. Behandling av disse symptomene gjør pasienten ofte mer komfortabel og gjør behandlingen lettere for omsorgspersonalet. På tross av betydelige behandlingsfremskritt som viser at denne klasse av midler konsekvent er bedre enn placebo, fortsetter dessverre sykdomsutviklingen, og den gjennomsnittlige effekt på mental funksjon har bare vært moderat. ChEI har også bivirkninger som innbefatter gastrointestinal dysfunksjon, levertoksisitet og vekttap.

Andre sykdommer som er basert på eller assosiert med, akkumuleringen og avleiringen av amyloid-lignende protein, er svak kognitiv svekkelse, Lewylegeme demens (LBD), amyotrofisk lateralsklerose (ALS), inklusjonslegeme myositt (IBM) og maculadegenerasjon, særlig aldersrelatert maculadegenerasjon (AMD).

Mild kognitiv svekkelse (MCI) er en generell betegnelse som oftest defineres som en hårfin, men målbar, hukommelsesforstyrrelse. En person med MCI opplever større hukommelsesproblemer enn hva som normalt forventes ved aldring, men oppviser ikke andre symptomer på demens, så som svekket vurderings- eller resonneringsevne. MCI er en tilstand som ofte gjenspeiler et preklinisk stadium av AD.

Avleiringen av β-amyloid i den entorhinale korteks (EC) antas å spille en nøkkelrolle ved utviklingen av mild kognitiv svekkelse (MCI) hos eldre. Dette er i tråd med den observasjon at CSF-A A β(1-42) nivåer avtar signifikant når AD blir klinisk åpenbar. I motsetning til CSF-A β(1-42) er CSF-tau-nivåer signifikant forhøyet i MCI-stadiet, og disse verdiene fortsetter deretter å være forhøyde, hvilket indikerer at økte nivåer av CSF-tau kan bidra til å påvise MCI-individer som kan forventes å utvikle AD.

Lewylegeme demens (LBD) er en neurodegenerativ lidelse som kan forekomme hos personer eldre enn 65 år, og som i alminnelighet forårsaker symptomer på kognitiv (tenkning) svekkelse og abnorme adferdsendringer.

Symptomer kan inkludere kognitiv svekkelse, neurologiske tegn, søvnforstyrrelse og autonom dysfunksjon. Kognitiv svekkelse er det fremtredende trekk ved LBD i de fleste tilfeller. Pasienter har rekurrente episoder med forvirring som progressivt forverres. Svingningene i kognitiv evne assosieres ofte med skiftende grad av oppmerksomhet og årvåkenhet. Kognitiv svekkelse og tankeflukt kan variere innenfor minutter, timer eller dager.

Lewylegemer dannes fra fosforylerte og ufosforylerte neurofilamentproteiner. De inneholder det synaptiske protein alfa-synuklein så vel som ubikvitin som er involvert i elimineringen av skadede eller unormale proteiner. I tillegg til Lewylegemer kan det også foreligge Lewyneuritter, som er inklusjonslegemer i celleprosessene i nervecellene. Amyloide plakk kan dannes i hjernen til pasienter som lider av DLB, selv om de har tendens til å være færre i antall enn hva som ses hos pasienter med Alzheimers sykdom. Neurofibrillære sammenfiltringer, det andre mikropatologiske kjennemerke på AD, er ikke et hovedkarakteristikum ved DLB, men er ofte tilstede i tillegg til amyloide plakk.

Amyotrofisk lateralsklerose (ALS) kjennetegnes ved degenerering av øvre og nedre motoriske neuroner. Hos enkelte ALS-pasienter kan demens eller afasi forekomme (ALS-D). Denne demens er oftest en frontotemporal demens (FTD) og mange av disse tilfellene har ubikvitin-positive, tau-negative inklusjoner i neuroner i gyrus dentatus og overflatelag av de frontale og temporale lober.

Inklusjonslegeme myositt (IBM) er en forkrøplende sykdom som vanligvis finnes hos personer over 50 år, hvor muskelfibere utvikler inflammasjon og begynner å forsvinne, men hvor hjernen spares og pasientene beholder hele deres intellekt. To enzymer som er involvert i produksjonen av amyloid- β-protein ble funnet å være forhøyd inne i muskelcellene til pasienter med denne mest vanlige, progressive muskelsykdom hos eldre, hvor amyloid- β også er forhøyd.

En annen sykdom som er basert på eller assosiert med, akkumuleringen og avleiringen av amyloid-lignende protein er maculadegenerasjon.

Maculadegenerasjon er en vanlig øyesykdom som forårsaker ødeleggelse av macula, som er det midtre området av retina (det papirtynne vev på baksiden av øyet, hvor lysfølsomme celler sender visuelle signaler til hjernen). Skarpt, klart, ”rett frem” syn bearbeides av macula. Skade på macula resulterer i utviklingen av blinde flekker og sløret eller forvrengt syn. Aldersrelatert maculadegenerasjon (AMD) er en hovedårsak til synssvekkelse i USA, og for personer over 65 år er det den fremherskende årsak til legal blindhet blant hvite. Ca.1,8 millioner amerikanere fra 40 år og eldre har fremskreden AMD og ytterligere 7,3 millioner mennesker med intermediær AMD har betydelig risiko for synstap. Myndighetene anslår at det i 2020 vil være 2,9 millioner mennesker med fremskreden AMD.

Offere for AMD blir ofte overrasket og frustrert over å finne hvor lite som er kjent om årsakene og behandlingen av denne blindende tilstand.

Det finnes to former av maculadegenerasjon: tørr maculadegenerasjon og våt maculadegenerasjon. Den tørre formen hvor maculacellene langsomt begynner å nedbrytes, diagnostiseres i 85% av tilfellene av maculadegenerasjon. Begge øyne er vanligvis affisert av tørr AMD, selv om ett øye kan miste synet, mens det andre øye forblir uberørt. Druser, som er gule avleiringer under retina, er tidlige tegn på tørr AMD. Risikoen for å utvikle fremskreden tørr AMD eller våt AMD øker etter som antallet eller størrelsen av drusene øker. Tørr AMD kan fortsette å forårsake synstap uten å gå over i den våte form av sykdommen, og det er også mulig at tørr AMD på et tidlig stadium plutselig går over i den våte form.

Den våte form resulterer, selv om den bare står for 15% av tilfellene, i 90% av blindheten og anses som fremskreden AMD (det finnes ikke noe tidlig eller midlere trinn av våt AMD). Våt AMD har alltid først vært i den tørre form av sykdommen. Etter som den tørre form forverres begynner enkelte å få unormal blodkarvekst bak macula. Disse karene er meget sprø og vil lekke væske og blod (derfor ”våt” maculadegenerasjon) som forårsaker hurtig skade på macula.

Den tørre form av AMD vil til å begynne med ofte forårsake svakt sløret syn. Særlig vil synsenteret bli sløret, og dette området blir større ettersom sykdommen utvikler seg. Det merkes ingen symptomer dersom bare ett øye er angrepet. Ved våt AMD kan rette linjer synes bølgede og tap av sentralsyn kan hurtig inntre.

Diagnosen maculadegenerasjon innebærer i alminnelighet en utvidet øyeundersøkelse, visuell skarpsyntest og en undersøkelse av baksiden av øyet ved å benytte en prosedyre som kalles fundoskopi for å hjelpe til å diagnostisere AMD, og dersom det er mistanke om AMD, kan fluorescein-angiografi også foretas.

Dersom tørr AMD når det fremskredne stadiet finnes for tiden ingen behandling som forhindrer synstap. En bestemt høydoseformulering av antioksydanter og sink kan imidlertid forsinke eller forhindre intermediær AMD fra å utvikle seg til det fremskredne stadium. Macugen<® >(pegaptanib-natriuminjeksjon), laserfotokoagulering og fotodynamisk terapi kan kontrollere den abnorme blodkarvekst og blødning i macula, og som er til hjelp for enkelte som har våt AMD. Syn som allerede er tapt vil imidlertid ikke bli gjenopprettet gjennom disse teknikker.

Dersom syn allerede er tapt eksisterer hjelpemidler mot svakt syn som kan bidra til å forbedre livskvaliteten.

Et av de tidligste tegn på aldersrelatert maculadegenerasjon (AMD) er akkumuleringen av ekstracellulære avleiringer kjent som druser, mellom den basale lamina av det retinale pigmenterte epitel (RPE) og Bruch’s membran (BM). Nylige studier foretatt av Anderson et al. har bekreftet at drusen inneholder amyloid-beta. (Experimental Eye Research 78 (2004) 243-256).

US 2002/156036 beskriver en liposomebasert vaksine for behandling av amyloidassosiert sykdom omfattende et palmitoylert Aβ1-16 peptid. Nicolau et al., (2002) Proc. Natl. Acad. Sci. USA 99, 2332-2337 beskriver en liposombasert terapeutisk vaksine mot β-amyloidplakk på bukspyttkjertelen til transgene NORBA-mus.

Pågående forskning viderefører studier som undersøker miljømessige, genetiske og diettfaktorer som kan bidra til AMD. Nye behandlingsstrategier utforskes også, herunder retinacelletransplantater, medikamenter som vil forhindre eller forsinke utviklingen av sykdommen, strålebehandling, genterapier, en datachip implantert i retina som kan bidra til å stimulere syn, samt midler som vil forhindre veksten av nye blodkar under macula.

Det som trengs er derfor effektive terapeutiske vaksinesammensetninger og fremgangsmåter for å møte de komplikasjoner som er forbundet med amyloidose, en gruppe av sykdommer og forstyrrelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser så som Alzheimers sykdom (AD), inklusivt sykdommer eller tilstander som kjennetegnes av tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegeme demens, Downs syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset, så vel som andre sykdommer som er basert på eller assosiert med, amyloid-lignende proteiner så som progressiv supranukleær parese, multippel sklerose; Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer og andre, inklusivt maculadegenerasjon. Det som spesielt trengs er spesialiserte og høyt effektive vaksiner og sammensetninger som omfatter nevnte vaksiner og som er i stand til å motvirke de fysiologiske manifestasjoner av sykdommen, så som dannelsen av plakk assosiert med aggregasjon av fibere av amyloidet eller amyloid-lignende peptid.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer nye fremgangsmåter og sammensetninger for å utløse en høyt spesifikk og høyt effektiv immunrespons i en organisme, særlig i et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske, som er i stand til å forhindre eller lindre amyloidose, eller de symptomer som er assosiert med amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser så som Alzheimers sykdom (AD), herunder sykdommer eller tilstander som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegeme demens, Downs syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset, så vel som andre sykdommer som er basert på eller assosiert med, amyloid-lignende proteiner, så som progressiv supranukleær parese, multippel sklerose; Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer og andre, inklusivt maculadegenerasjon.

Særlig beskrives det nye fremgangsmåter og sammensetninger for å opprettholde eller forbedre, men særlig for å gjenopprette, mer spesielt for fullstendig gjenopprettelse av den kognitive hukommelseskapasitet hos et pattedyr som oppviser en amyloid-assosiert sykdom eller tilstand.

Det beskrives heri en terapeutisk vaksinesammensetning og en fremgangsmåte for fremstilling av en slik sammensetning for behandlingen av sykdommer og lidelser som forårsakes av eller er assosiert med, amyloid eller amyloid-lignende proteiner, inklusivt amyloidose, en gruppe sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser som Alzheimers sykdom (AD), særlig en sykdom eller tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), som omfatter et peptidfragment fra den N-terminale del av A βpeptidet, særlig et A β-peptidfragment som består av en enkelt eller gjentatte strekninger på mellom 13 og 15 påfølgende aminosyrerester fra den N-terminale del av A β-peptidet, men særlig et A β-peptidfragment som består av aminosyrerester valgt fra gruppen bestående av restene 1-15, 1-14 og 1-13 fra den N-terminale del av A β-peptidet, mer spesielt av restene 1-15, som angitt i SEKV.ID.NR:1, inklusivt funksjonelt likeverdige fragmenter derav, men spesielt et A β-peptidfragment som nevnt ovenfor, koblet til eller inkorporert eller rekonstituert i en bærerpartikkel/adjuvans, som for eksempel et liposom.

Denne sammenhengende strekning av 13 til 15 aminosyrerester kan oppnås fra det N-terminale fragment 1-16, 1-17, 1-18 eller 1-20 av A β-peptidet, men særlig fra det N-terminale fragment 1-16 eller 1-17 av A β-peptidet, som angitt henholdsvis i SEKV.ID.NR:2 og SEKV.ID.NR:5, og kan være avbrutt ved delesjonen av én til tre aminosyrerester for å resultere i en strekning på mellom 13 og 15 aminosyrerester, hvor de deleterte aminosyrerestene kan være naboaminosyrerester eller rester adskilt fra hverandre med minst 1 aminosyrerest, men særlig aminosyrerester som ikke er negativt ladede rester, dersom det er ønskelig at den totale nettoladning av det antigene peptidmolekyl er negativ, eller aminosyrerester som ikke er positivt ladet, dersom det er ønskelig at den totale nettoladning av det antigene peptidmolekyl er positiv. Denne sammenhengende strekning av 13 til 15 aminosyrerester kan være repetert i den antigene konstruksjon som beskrevet heri mellom 2 og 50 ganger, særlig mellom 2 og 30 ganger, mer spesielt mellom 2 og 20 ganger, enda mer spesielt mellom 2 og 15 ganger, men helt spesielt mellom 2 og 10 ganger.

Den sammenhengende strekning av 13 til 15 aminosyrerester kan benyttes i form av en polymer valgt fra gruppen bestående av en 2-mer, en 3-mer, en 4-mer, en 5-mer, en 6-mer, en 7-mer, en 8-mer, en 9-mer, en 10-mer, en 11-mer, en 12-mer, en 13-mer, en 14-mer, en 15-mer, en 16-mer, en 20-mer, en 30-mer og en 50-mer.

Det er videre beskrevet heri en terapeutisk vaksinesammensetning og en fremgangsmåte for fremstilling av en slik sammensetning for behandlingen av sykdommer og lidelser som er forårsaket av eller assosiert med, amyloid eller amyloid-lignende proteiner, inklusivt amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser som Alzheimers sykdom (AD), særlig en sykdom eller tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), som nærmere angitt nedenfor, ved å benytte et A β-peptidfragment fra den N-terminale del av A β-peptidet, men særlig et A β-peptidfragment som består av aminosyrerester valgt fra gruppen bestående av 1-15, 2-15, 3-15, 1-14, 2-14, 1-13; 1-16(Δ2), 1-16(Δ4), 1-16(Δ5), 1-16(Δ6), 1-16(Δ8), 1-16(Δ9), 1-16(Δ10), 1-16(Δ12), 1-16(Δ13), 1-16(Δ14), 1-16(Δ15), 1-15(Δ2), 1-15(Δ4), 1-15(Δ5), 1-15(Δ6), 1-15(Δ8), 1-15(Δ9), 1-15(Δ10), 1-15(Δ12), 1-15(Δ13),

1-15(Δ14), mer spesielt et A β-peptidfragment som består av aminosyrerester 1-15 som angitt i SEKV.ID.NR:1, og 1-16(Δ14), som angitt i SEKV.ID.NR:3.

Også beskrevet heri er et peptidfragment som i det vesentlige er identisk med de ovenfor nevnte fragmenter og har hovedsakelig den samme biologiske aktivitet som nevnte fragment, men særlig et peptidfragment som er en konservativ modifisert variant av nevnte fragment, ved at endringene resulterer i erstatning av én eller flere aminosyrer, særlig av mellom én og 10 aminosyrer, mer spesielt mellom én og 6 aminosyrer, enda mer spesielt mellom én og 4 aminosyrer, men helt spesielt mellom én og 3 aminosyrer, med en kjemisk lignende aminosyre. Konservative substitusjonstabeller som gir funksjonelt lignende aminosyrer er velkjent på området og her angitt nedenfor. Den konservative substitusjon foretas fortrinnsvis slik at den totale nettoladning av peptidet og også ladningsfordelingen over peptidmolekylet i det vesentlige forblir den samme.

Spesielt kan minst én, særlig 2, mer spesielt 3 eller endog alle, de negativt ladede aminosyrerestene 1, 3, 7, 11 erstattes med en kjemisk lignende negativt ladet aminosyre. Særlig kan Asp henholdsvis i posisjon 1 og 7, erstattes med Glu, og Glu i posisjon henholdsvis 9 og 11, erstattes med Asp.

Spesielt tilveiebringes en terapeutisk vaksinesammensetning og en fremgangsmåte for fremstilling av en slik sammensetning som omfatter et A βpeptidfragment fra den N-terminale del av A β-peptidet, men særlig et A βpeptidfragment som består av aminosyrerester valgt fra gruppen bestående av 1-15, 2-15, 3-15, 1-14, 2-14, 1-13; 1-16(Δ2), 1-16(Δ4), 1-16(Δ5), 1-16(Δ6), 1-16(Δ8), 1-16(Δ9), 1-16(Δ10), 1-16(Δ12), 1-16(Δ13), 1-16(Δ14), 1-16(Δ15), 1-15(Δ2), 1-15(Δ4), 1-15(Δ5), 1-15(Δ6), 1-15(Δ8), 1-15(Δ9), 1-15(Δ10), 1-15(Δ12), 1-15(Δ13), 1-15(Δ14), et A β1-16(Δ15)-peptidantigen, mer spesielt et A β1-16(Δ14) eller A β1-16(Δ13) peptidantigen, enda mer spesielt et A β1-14-peptidantigen, nærmere bestemt et A β1-15-peptidantigen, men spesielt et A β-peptidfragment bestående av aminosyrerester 1-15, som angitt i SEKV.ID.NR:1 og 1-16(Δ14), som angitt i SEKV.ID.NR:3, for behandlingen av sykdommer og lidelser som forårsakes av eller er assosiert med, amyloid eller amyloid-lignende proteiner, inklusivt amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser som Alzheimers sykdom (AD), særlig en sykdom eller tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI).

Det er videre beskrevet heri en terapeutisk vaksinesammensetning og en fremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk vaksinesammensetning for bibehold eller forbedring, særlig for fullstendig gjenopprettelse av den kognitive hukommelseskapasitet til et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske som lider av hukommelsessvikt, ved å benytte et A β-peptidfragment fra den N-terminale del av A β-peptidet, men særlig et A β-peptidfragment bestående av aminosyrerester valgt fra gruppen bestående av 1-15, 2-15, 3-15, 1-14, 2-14, 1-13; 1-16(Δ2), 1-16(Δ4), 1-16(Δ5), 1-16(Δ6), 1-16(Δ8), 1-16(Δ9), 1-16(Δ10), 1-16(Δ12), 1-16(Δ13),

1-16(Δ14), 1-16(Δ15), 1-15(Δ2), 1-15(Δ4), 1-15(Δ5), 1-15(Δ6), 1-15(Δ8), 1-15(Δ9), 1-15(Δ10), 1-15(Δ12), 1-15(Δ13), 1-15(Δ14), særlig et A β1-16(Δ15)-peptidantigen, mer spesielt et A β1-16(Δ14) eller A β1-16(Δ13) –peptidantigen, enda mer spesielt et A β1-14-peptidantigen, nærmere bestemt et A β1-15-peptidantigen, men spesielt et A β-peptidfragment bestående av aminosyrerester 1-15, som angitt i SEKV.ID.NR:1 og 1-16(Δ14), som angitt i SEKV.ID.NR:3.

Det beskrives heri en fremgangsmåte for behandling av sykdommer og lidelser som er forårsaket av eller assosiert med, amyloid eller amyloid-lignende proteiner, inklusivt amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser som Alzheimers sykdom (AD), særlig en sykdom eller tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), ved at et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske, administreres en vaksinesammensetning som her beskrevet.

Det er videre beskrevet en fremgangsmåte for bibehold eller forbedring av kognitiv hukommelseskapasitet, men særlig for full gjenopprettelse av den kognitive hukommelseskapasitet hos et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske som lider av hukommelsessvikt, ved å administrere et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske, en vaksinesammensetning i henhold til oppfinnelsen og som her beskrevet.

Det er videre beskrevet heri å tilveiebringe en terapeutisk vaksinesammensetning og en fremgangsmåte for fremstilling av en slik sammensetning, så vel som en fremgangsmåte for behandlingen av sykdommer og lidelser som forårsakes av eller er assosiert med, amyloid eller amyloid-lignende proteiner, inklusivt amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset, til neurologiske lidelser som Alzheimers sykdom (AD), særlig en sykdom eller tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), ved å benytte et A β-peptidantigen som ovenfor beskrevet, men særlig et A βpeptidfragment fra den N-terminale del av A β-peptidet, men særlig et A βpeptidfragment som består av aminosyrerester valgt fra gruppen bestående av 1-15, 2-15, 3-15, 1-14, 2-14, 1-13; 1-16(Δ2), 1-16(Δ4), 1-16(Δ5), 1-16(Δ6),

1-16(Δ8), 1-16(Δ9), 1-16(Δ10), 1-16(Δ12), 1-16(Δ13), 1-16(Δ14), 1-16(Δ15), 1-15(Δ2), 1-15(Δ4), 1-15(Δ5), 1-15(Δ6), 1-15(Δ8), 1-15(Δ9), 1-15(Δ10), 1-15(Δ12), 1-15(Δ13), 1-15(Δ14), særlig et A β1-16(Δ15)-peptidantigen, mer spesielt et A β1-16(Δ14) eller A β1-16(Δ13)-peptidantigen, enda mer spesielt et A β1-14-peptidantigen, nærmere bestemt et A β1-15-peptidantigen, men spesielt et A β-peptidfragment bestående av aminosyrerester 1-15, som angitt i SEKV.ID.NR:1 og 1-16(Δ14), som angitt i SEKV.ID.NR:3, hvor A β-peptidantigenet er modifisert slik at det kan opprettholde og stabilisere en definert konformasjon som kjennetegnes ved en balansert andel av α-heliks og/eller β-plate og/eller random coil deler og til å indusere en høyt spesifikk immunrespons i det behandlede dyr.

Vaksinesammensetningen som ovenfor beskrevet, resulterer etter administrering til et dyr, særlig et pattedyr, men spesielt et menneske, hovedsakelig i utviklingen av antistoffer av ikke-inflammatoriske Th2-subtyper, som for eksempel isotype IgG1 og IgG2b og/eller antistoffer av den T-celleuavhengige IgG subklasse, som for eksempel IgG3, og/eller ikke fører til en signifikant økning i inflammasjonsmarkører i hjernen, særlig av inflammasjonsmarkører valgt fra gruppen bestående av IL-1 β, IL-6, IFN- γ og TNF α.

Vaksinen som beskrevet heri fører, etter administrering til et dyr, særlig et pattedyr, men spesielt et menneske, til en signifikant minskning av uløselig, plakkrelatert A β1-40 og A β1-42 i hjernen.

I nok et ytterligere aspekt fører vaksinen slik den her er beskrevet, etter administrering til et dyr, særlig et pattedyr, men spesielt et menneske, til en signifikant reduksjon i nivået av løselig A β1-42 i hjernen.

Videre tilveiebringes en vaksine som ovenfor beskrevet, som etter administrering til et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske som lider av en amyloid-assosiert tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet, fører til en økning i bibehold av kognitiv hukommelseskapasitet. En vaksine som beskrevet ovenfor, som etter administrering til et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske som lider av en amyloid-assosiert tilstand som kjennetegnes ved tap av hukommelseskapasitet, kan føre til en fullstendig gjenopprettelse av kognitiv hukommelseskapasitet.

Særlig er A β-peptidantigenet som ovenfor beskrevet, nærmere bestemt et A β-peptidfragment fra den N-terminale del av A β-peptidet, men særlig et A βpeptidfragment bestående av aminosyrerester valgt fra gruppen bestående av 1-15, 2-15, 3-15, 1-14, 2-14, 1-13; 1-16(Δ2), 1-16(Δ4), 1-16(Δ5), 1-16(Δ6), 1-16(Δ8), 1-16(Δ9), 1-16(Δ10), 1-16(Δ12), 1-16(Δ13), 1-16(Δ14), 1-16(Δ15), 1-15(Δ2), 1-15(Δ4), 1-15(Δ5), 1-15(Δ6), 1-15(Δ8), 1-15(Δ9), 1-15(Δ10), 1-15(Δ12), 1-15(Δ13), 1-15(Δ14), særlig et A β1-16(Δ15)-peptidantigen, mer spesielt et A β1-16(Δ14) eller A β1-16(Δ13)-peptidantigen, enda mer spesielt et A β1-14-peptidantigen, nærmere bestemt et A β1-15-peptidantigen, men spesielt et A β-peptidfragment bestående av aminosyrerester 1-15, som angitt i SEKV.ID.NR:1, og 1-16(Δ14), som angitt i SEKV.ID.NR:3, presenteres koblet til eller inkorporert eller rekonstituert i en bærer, som for eksempel en vesikkel, et partikkellegeme eller molekyl, men særlig et liposom.

De immunogene sammensetningene som beskrevet heri kan omfatte liposomer fremstilt ved å rekonstituere liposomer i nærvær av rensede eller delvis rensede eller modifiserte antigene peptider i henhold til oppfinnelsen. Dessuten kan peptidfragmenter rekonstitueres i liposomer. Det beskrives også heri antigene peptidfragmenter modifisert til å øke deres antigenitet. For eksempel kan antigene deler og adjuvanser være koblet til eller blandet med peptidet. Eksempler på antigene deler og adjuvanser innbefatter, men er ikke begrenset til, lipofile muramyl-dipeptidderivater, ikke-ioniske blokk-polymerer, aluminiumhydroksydeller aluminiumfosfat-adjuvans og blandinger derav.

I etn annet aspekt modifiseres A β-peptidantigenet i henhold til oppfinnelsen og som ovenfor beskrevet, nærmere bestemt et A β-peptidfragment fra den N-terminale del av A β-peptidet, men særlig et A β-peptidfragment bestående av aminosyrerester valgt fra gruppen bestående av 1-15, 2-15, 3-15, 1-14, 2-14, 1-13; 1-16(Δ2), 1-16(Δ4), 1-16(Δ5), 1-16(Δ6), 1-16(Δ8), 1-16(Δ9), 1-16(Δ10), 1-16(Δ12), 1-16(Δ13), 1-16(Δ14), 1-16(Δ15), 1-15(Δ2), 1-15(Δ4), 1-15(Δ5), 1-15(Δ6),

1-15(Δ8), 1-15(Δ9), 1-15(Δ10), 1-15(Δ12), 1-15(Δ13), 1-15(Δ14), særlig et

A β1-16(Δ15)-peptidantigen, mer spesielt et A β1-16(Δ14) eller A β1-16(Δ13)-peptidantigen, enda mer spesielt et A β1-14-peptidantigen, nærmere bestemt et A β1-15-peptidantigen, men spesielt et A β-peptidfragment bestående av aminosyrerester 1-15, som angitt i SEKV.ID.NR:1 og 1-16(Δ14), som angitt i SEKV.ID.NR:3, modifiseres med en lipofil eller hydrofil del som letter innføring i det lipide dobbeltlag av liposom-bærer/immun-adjuvansen, særlig med en lipofil eller hydrofob del som virker som en forankring for peptidet i liposom-dobbeltlaget og har en dimensjon som fører til at peptidet posisjoneres og stabiliseres i tett nærhet til liposomoverflaten.

Mer spesifikt er den lipofile eller hydrofobe del en fettsyre, et triglycerid eller et fosfolipid, men spesielt en fettsyre, et triglycerid eller et fosfolipid hvor fettsyrekarbonskjelettet har minst 10 karbonatomer. Særlig er den lipofile eller hydrofobe del en fettsyre med et karbonskjelett på minst ca.14 karbonatomer og opptil ca. 24 karbonatomer, hvor hvert enkelt karbonatomantall som faller innenfor dette området også utgjør del av foreliggende oppfinnelse. Nærmere bestemt har den lipofile eller hydrofobe del et karbonskjelett på minst 14 karbonatomer, men spesielt 16 karbonatomer. Eksempler på hydrofobe deler omfatter, men er ikke begrenset til, palmitinsyre, stearinsyre, myristinsyre, laurinsyre, oljesyre, linolsyre og linolensyre. I et spesifikt aspekt er den lipofile eller hydrofobe del palmitinsyre.

Enda mer spesifikt er den hydrofobe del palmitinsyre, og liposomtilberedningen kan i tillegg inneholde en adjuvans som for eksempel lipid A, alum, kalsiumfosfat, interleukin 1 og/eller mikrokapsler av polysakkarider og proteiner, men særlig et detoksifisert lipid A, så som monofosforyl- eller difosforyllipd A eller alum.

Det er videre beskrevet heri å tilveiebringe en terapeutisk vaksinesammensetning og en fremgangsmåte for fremstilling av en slik sammensetning ved å benytte et immunogent antigent peptid i henhold til oppfinnelsen og som ovenfor beskrevet, for behandlingen av sykdommer og lidelser som er forårsaket av eller assosiert med, amyloid eller amyloid-lignende proteiner, inklusivt amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser som Alzheimers sykdom (AD), særlig for oppretthold, forbedring eller gjenopprettelse av den kognitive hukommelseskapasitet til et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske som lider av hukommelsessvikt, så vel som en fremgangsmåte for behandlingen av nevnte amyloidose, hvor det β-amyloide peptidantigen er et palmitolyert A β-peptidantigen i henhold til oppfinnelsen og som ovenfor beskrevet, rekonstituert i et liposom, nærmere bestemt et palmitoylert A β-peptidfragment fra den N-terminale del av A βpeptidet, men særlig et palmitoylert A β-peptidfragment som består av aminosyrerester valgt fra gruppen bestående av 1-15, 2-15, 3-15, 1-14, 2-14, 1-13; 1-16(Δ2), 1-16(Δ4), 1-16(Δ5), 1-16(Δ6), 1-16(Δ8), 1-16(Δ9), 1-16(Δ10), 1-16(Δ12), 16(Δ13), 16(Δ14), 1-16(Δ15), 1-15(Δ2), 1-15(Δ4), 1-15(Δ5), 1-15(Δ6), 1-15(Δ8), 1-15(Δ9), 1-15(Δ10), 1-15(Δ12), 15(Δ13), 15(Δ14), særlig et palmitoylert A β1-16(Δ15)-peptidantigen, mer spesielt et palmitoylert A β1-16(Δ14) eller A β1-16(Δ13)-peptidantigen, enda mer spesielt et palmitoylert A β1-14-peptidantigen, nærmere bestemt et palmitoylert A β1-15-peptidantigen, men spesielt et palmitoylert A β-peptidfragment bestående av aminosyrerester 1-15, som angitt i SEKV.ID.NR:1 og 1-16(Δ14), som angitt i SEKV.ID.NR:3, modifisert ved kovalent tilkoblede palmitoylrester, særlig mellom 2 og 4 palmitoylrester, mer spesielt 4 palmitoylrester, koblet til hver ende av peptidantigenet via én eller flere, men særlig via én eller to egnede aminosyrerester, så som lysin, glutaminsyre eller cystein, eller en hvilken som helst annen aminosyrerest som hensiktsmessig kan benyttes for kobling av en palmitoylrest til det antigene peptid.

Spesifikt er 2 eller flere av de palmitoylerte A β-peptidantigenmolekylene modifisert ved kovalent tilkobling av palmitoylrester i hver ende av peptidet, rekonstituert i et enkelt liposom.

Videre er det beskrevet heri nye fremgangsmåter og immunogene sammensetninger som omfatter et immunogent antigent peptid som etter administrering til et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske som lider av en amyloid-assosiert tilstand, særlig en tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), induserer en immunrespons i nevnte dyr eller menneske. Behandlingen med den terapeutiske vaksine som beskrevet heri fører til bibehold eller en forbedring av kognitiv hukommelseskapasitet, men særlig til en fullstendig gjenopprettelse av kognitiv hukommelseskapasitet.

Et annet aspekt er å tilveiebringe en terapeutisk vaksinesammensetning og en fremgangsmåte for fremstilling av en slik sammensetning ved å benytte et immunogent antigent peptid, for å indusere en immunrespons i et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske, så vel som en fremgangsmåte for indusering av en immunrespons i et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske, hvor nevnte dyr eller menneske lider av en amyloid-assosiert tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet, som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), ved å administrere nevnte dyr eller menneske en terapeutisk vaksinesammensetning som omfatter et A β-peptidantigen i henhold til oppfinnelsen og som beskrevet ovenfor, men nærmere bestemt et palmitoylert A βpeptidfragment fra den N-terminale del av A β-peptidet, men særlig et palmitoylert A β-peptidfragment som består av aminosyrerester valgt fra gruppen bestående av 1-15, 2-15, 3-15, 1-14, 2-14, 1-13; 1-16(Δ2), 1-16(Δ4), 1-16(Δ5), 1-16(Δ6),

1-16(Δ8), 1-16(Δ9), 1-16(Δ10), 1-16(Δ12), 16(Δ13), 16(Δ14), 1-16(Δ15), 1-15(Δ2), 1-15(Δ4), 1-15(Δ5), 1-15(Δ6), 1-15(Δ8), 1-15(Δ9), 1-15(Δ10), 1-15(Δ12), 15(Δ13), 15(Δ14), særlig et palmitoylert A β1-16(Δ15)-peptidantigen, mer spesielt et palmitoylert A β1-16(Δ14) eller A β1-16(Δ13)-peptidantigen, enda mer spesielt et palmitoylert A β1-14-peptidantigen, nærmere bestemt et palmitoylert A β1-15-peptidantigen, men spesielt et palmitoylert A β-peptidfragment bestående av aminosyrerester 1-15, som angitt i SEKV.ID.NR:1 og 1-16(Δ14), som angitt i SEKV.ID.NR:3, slik at den kognitive hukommelseskapasitet til det behandlede dyr eller menneske opprettholdes eller forbedres, men særlig fullstendig gjenopprettes.

Det antigene peptid som ovenfor beskrevet, men nærmere bestemt et A βpeptidfragment fra den N-terminale del av A β-peptidet, men særlig et A βpeptidfragment bestående av aminosyrerester valgt fra gruppen bestående av 1-15, 2-15, 3-15, 1-14, 2-14, 1-13; 1-16(Δ2), 1-16(Δ4), 1-16(Δ5), 1-16(Δ6),

1-16(Δ8), 1-16(Δ9), 1-16(Δ10), 1-16(Δ12), 16(Δ13), 16(Δ14), 1-16(Δ15), 1-15(Δ2), 1-15(Δ4), 1-15(Δ5), 1-15(Δ6), 1-15(Δ8), 1-15(Δ9), 1-15(Δ10), 1-15(Δ12), 15(Δ13), 15(Δ14), særlig et A β1-16(Δ15-peptidantigen, mer spesielt et A β1-16(Δ14) eller

A β1-16(Δ13)-peptidantigen, enda mer spesielt et A β1-14-peptidantigen, nærmere bestemt et A β1-15-peptidantigen, men spesielt et A β-peptidfragment bestående av aminosyrerester 1-15, som angitt i SEKV.ID.NR:1 og 1-16(Δ14), som angitt i SEKV.ID.NR:3, er også del av foreliggende oppfinnelse.

Videre beskrevet heri er et palmitoylert A β-peptidantigen i henhold til oppfinnelsen og som ovenfor beskrevet, nærmere bestemt et palmitoylert A βpeptidfragment fra den N-terminale del av A β-peptidet, men særlig et palmitoylert A β-peptidfragment bestående av aminosyrerester valgt fra gruppen bestående av 1-15, 2-15, 3-15, 1-14, 2-14, 1-13; 1-16(Δ2), 1-16(Δ4), 1-16(Δ5), 1-16(Δ6),

1-16(Δ8), 1-16(Δ9), 1-16(Δ10), 1-16(Δ12), 16(Δ13), 16(Δ14), 1-16(Δ15), 1-15(Δ2), 1-15(Δ4), 1-15(Δ5), 1-15(Δ6), 1-15(Δ8), 1-15(Δ9), 1-15(Δ10), 1-15(Δ12), 15(Δ13), 15(Δ14), særlig et palmitoylert A β1-16(Δ15)-peptidantigen, mer spesielt et palmitoylert A β1-16(Δ14) eller A β1-16(Δ13)-peptidantigen, enda mer spesielt et palmitoylert A β1-14peptidantigen, nærmere bestemt et palmitoylert A β1-15-peptidantigen, men spesielt et palmitoylert A β-peptidfragment bestående av aminosyrerester 1-15, som angitt i SEKV.ID.NR:1 og 1-16(Δ14), som angitt i SEKV.ID.NR:3, modifisert ved kovalent tilkoblede palmitoylrester, særlig mellom 2 og 4 palmitoylrester, mer spesielt 4 palmitoylrester, koblet til hver ende av peptidantigenet via én eller flere, men særlig via én eller to egnede aminosyrerester, så som lysin, glutaminsyre eller cystein eller en hvilken som helst annen aminosyrerest som hensiktsmessig kan benyttes for kobling av en palmitoylrest til det antigene peptid.

Spesifikt rekonstitueres to eller flere av de palmitoylerte A βpeptidantigenmolekylene, modifisert ved kovalent tilkoblede palmitoylrester i hver ende av peptidet, i et enkelt liposom.

Videre beskrevet heri er et antigent peptid presentert tilkoblet til eller inkorporert eller rekonstituert i en bærer som for eksempel en vesikkel, et partikkellegeme eller molekyl, men særlig et liposom, som ovenfor beskrevet, men spesifikt et A β-peptidfragment fra den N-terminale del av A β-peptidet, men særlig et A β-peptidfragment bestående av aminosyrerester valgt fra gruppen bestående av 1-15, 2-15, 3-15, 1-14, 2-14, 1-13; 1-16(Δ2), 1-16(Δ4), 1-16(Δ5), 1-16(Δ6), 1-16(Δ8), 1-16(Δ9), 1-16(Δ10), 1-16(Δ12), 16(Δ13), 16(Δ14), 1-16(Δ15), 1-15(Δ2), 1-15(Δ4), 1-15(Δ5), 1-15(Δ6), 1-15(Δ8), 1-15(Δ9), 1-15(Δ10), 1-15(Δ12), 15(Δ13), 15(Δ14), særlig et A β1-16(Δ15)-peptidantigen, mer spesielt et A β1-16(Δ14) eller

A β1-16(Δ13)-peptidantigen, enda mer spesielt et A β1-14-peptidantigen, nærmere bestemt et A β1-15-peptidantigen, men spesielt et A β-peptidfragment bestående av aminosyrerester 1-15, som angitt i SEKV.ID.NR:1 og 1-16(Δ14), som angitt i SEKV.ID.NR:3, presentert tilkoblet til eller inkorporert eller rekonstituert i en bærer, som for eksempel en vesikkel, et partikkellegeme eller molekyl som ovenfor beskrevet.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer i et første aspekt en antigen konstruksjon omfattende et A β-antigent peptidfragment bestående av en enkelt eller gjentatt strekning på mellom 13 og 15 sammenhengende aminosyrerester fra det N-terminale fragmentet 1-16 eller 1-17 av A β-peptidet for anvendelse i behandlingen av en amyloid-assosiert sykdom eller tilstand kjennetegnet ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet i et dyr eller et menneske, hvor A βpeptidantigenet er (a) preformet ved standard automatisert peptidsyntese på harpiks og (b) deretter modifisert ved poding på harpiks av en lipofil eller hydrofob del til de terminale aminosyrerestene til det preformede A β-peptidet, og rekonstituert i et liposom.

Den antigene konstruksjon for anvendelse ifølge kan omfatte et A βpeptidfragment bestående av en enkelt eller gjentatt strekning på mellom 13 og 15 sammenhengende aminosyrerester fra den N-terminale delen av A β-peptidet valgt fra gruppen bestående av restene 1-15, 1-14, og 1-13. Den antigen konstruksjon for anvendelse kan omfatte et enkelt eller gjentatt A β-peptidfragment valgt fra gruppen bestående av A β1-15-peptidantigen som angitt i SEKV.ID.NR:1, og

A β1-16(Δ14) som angitt i SEKV.ID.NR:3. A β-peptidantigenet kan presenteres tilkoblet til eller rekonstituert i en bærer/adjuvans. Den lipofile eller hydrofobe delen kan være en fettsyre, et triglyserid eller et fosfolipid. Den hydrofobe delen kan være palmitinsyre.

I et annet aspekt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse en vaksinesammensetning omfattende en antigen konstruksjon for anvendelse som beskrevet i aspektet ovenfor.

Vaksinesammensetningen for anvendelse kan omfatten et A β1-15-peptidantigen. A β1-15-peptidantigenet kan presenteres rekonstituert i et liposom. Liposompreparatet kan inneholde en adjuvans og/eller en immunmodulator. Det A β-antigene peptidet kan være et palmitoylert A β1-15-peptidantigen modifisert av mellom 2 og 4 kovalent tilkoblede palmitoylrester, i hver ende av peptidet rekonstituert i et liposom. A β- peptidantigenet kan være modifisert av 4 palmitoylerte aminosyrerester, hvorav to er kovalent koblet til henholdsvis N- og C-terminalen av peptidet. Vaksinesammensetningen for anvendelse kan ved administrering til et dyr eller et menneske hovedsakelig resultere i utvikling av antistoffer av ikke-inflammatoriske subtyper. Nevnte antistoffer kan være av den ikke-inflammatoriske Th2 subtypen. Vaksinesammensetningen for anvendelse kan ved administrering til et dyr eller et menneske hovedsakelig resultere i utviklingen av antistoffer av den T-celle-uavhengige IgG subklassen. Nevnte antistoffer kan være av IgG3 isotypen. Vaksinesammensetningen for anvendelse kan ved administrering til et dyr eller et menneske ikke føre til en signifikant økning av inflammasjonsmarkører i hjernen. Vaksinesammensetningen for anvendelse kan ved administrering til et dyr eller et menneske føre til en signifikant minskning av uløselig, plakk-relatert A β1-40 og A β1-42 i hjernen. Vaksinesammensetningen for anvendelse kan ved administrering til et dyr eller et menneske føre til en signifikant reduksjon i nivået av løselig A β1-42 i hjernen. Den amyloid-assosierte sykdommen eller tilstanden kan være én valgt fra gruppen bestående av Alzheimers sykdom (AD), mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegemedemens, Down(s) syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset; progressiv supranukleær parese, multippel sklerose;

Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer, og maculadegenerasjon. Den amyloid-assosierte sykdommen eller tilstanden kan være Alzheimers sykdom. Vaksinesammensetningen for anvendelse kan ved administrering til et dyr eller et menneske som lider av en amyloid-assosiert tilstand kjennetegnet ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet føre til en økning i retensjonen av kognitiv hukommelseskapasitet og/eller en fullstendig gjenopprettelse av kognitiv hukommelseskapasitet.

I et tredje aspekt tilveiebriner foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk vaksinesammensetning omfattende anvendelse av en antigen konstruksjon omfattende et A β-antigent peptidfragment for anvendelse ifølge det første aspektet.

Det A β-antigene peptidet kan være et palmitoylert A β1-15-peptidantigen modifisert av kovalent tilkoblede palmitoylerte aminosyrerester rekonstituert i et liposom. A β1-15-peptidantigenet kan være modifisert med 2 palmitoylerte aminosyrerester kovalent koblet til henholdsvis N- og C-terminalen av peptidet. A β1-15-peptidantigenet akn være modifisert med 4 palmitoylerte aminosyrerester, hvorav to er kovalent koblet til henholdsvis N- og C-terminalen av peptidet.2 eller flere palmitoylerte A β1-15-peptidantigenmolekyler kan være modifisert av kovalent tilkoblede palmitoylrester, i hver ende av peptidet, er rekonstituert i et enkelt liposom. Den amyloid-assosierte sykdommen eller tilstanden, inklusivt nevrologiske lidelser og sykdommer eller tilstander kjennetegnet ved et tap av kognitiv hukommelseskapasitet, akn være valgt fra gruppen bestående av Alzheimers sykdom (AD), mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegemedemens, Down(s) syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset; progressiv supranukleær parese, multippel sklerose; Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer, og maculadegenerasjon. Den amyloid-assosierte sykdommen eller tilstanden akn være Alzheimers sykdom. Den amyloid-assosierte tilstanden kan kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet i et dyr eller et menneske og hvor behandling av et dyr eller et menneske som lider av en amyloid-assosiert tilstand kan føre til en økning i retensjonen av kognitiv hukommelseskapasitet og/eller til en fullstendig gjenopprettelse av kognitiv hukommelseskapasitet. Administrering av nevnte vaksinesammensetning hovedsakelig kan resultere i utvikling av antistoffer av ikke-inflammatoriske subtyper. Nevnte antistoffer kan være av den ikke-inflammatoriske Th2 subtypen. Administrering av nevnte vaksinesammensetning kan hovedsakelig resultere i utviklingen av antistoffer av den T-celle-uavhengige IgG subklassen. Nevnte antistoffer kan være av IgG3 isotypen. Administrering av nevnte vaksinesammensetning kan ikke føre til en signifikant økning av inflammasjonsmarkører i hjernen. Administrering av nevnte vaksinesammensetning kan føre til en signifikant minskning av uløselig, plakk-relatert A β1-40 og A β1-42 i hjernen. Administrering av nevnte vaksinesammensetning kan føre til en signifikant reduksjon i nivået av løselig A β1-42 i hjernen.

I et ytterligere aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av et medikament for behandlingen av en amyloidassosiert sykdom eller tilstand omfattende anvendelse av en vaksinesammensetning iføge det andre aspektet.

I et ytterligere aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av et medikament for behandlingen av en amyloidassosiert sykdom eller tilstand omfattende anvendelse av et immunogent antigent peptid, hvor det β-amyloide peptidantigenet er et palmitoylert A β1-15-peptidantigen modifisert av kovalent tilkoblede palmitoylerte aminosyrerester rekonstituert i et liposom.

Uten ønske om å være bundet av en bestemt hypotese, er det rimelig å anta at den immunrespons som induseres av den terapeutiske vaksinesammensetning ifølge oppfinnelsen i dyret eller mennesket, kan føre til en stimulering av T-celler og andre reaktive immunceller rettet mot et immunogent agens, men særlig mot utviklingen av høyt spesifikke og høyt effektive antistoffer som har evne til spesifikt å gjenkjenne og binde spesifikke epitoper fra et utvalg av β-amyloide antigener, hvor antistoffet etter binding til antigenet medierer og/eller induserer den synlige effekt av retensjon, økning og særlig, fullstendig gjenopprettelse av kognitiv hukommelseskapasitet i det behandlede dyr eller menneske.

Videre er det beskrevet heri en vaksinesammensetning som etter administrering til et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske, induserer utviklingen av et antistoff i det behandlede dyr eller menneske, som direkte og spesifikt binder til β-amyloide fibere som for eksempel fibere omfattende A β-monomere peptider 1-39; 1-40, 1-41, 1-42 eller 1-43, men spesielt til fibere omfattende A β1-42-monomere peptider og/eller er i stand til å indusere solubilisering av preformede høymolekylære polymere amyloidfibriller eller filamenter dannet ved aggregasjonen av amyloide monomere peptider, særlig β-amyloide monomere peptider, som for eksempel A β-monomere peptider 1-39; 1-40, 1-41, 1-42 eller 1-43, men spesielt A β1-42-monomere peptider, ved målsøking og spesifikk binding til en epitop i en epitopisk region av β-amyloidproteinet, særlig en epitopisk region av A β-polypeptidet avgrenset av aminosyrerestene aan-aam, hvor n er et heltall mellom 2 og 15, særlig mellom 5 og 15, mer spesielt mellom 8 og 15, enda mer spesielt mellom 10 og 15, og m er et heltall mellom 3 og 17, særlig mellom 6 og 17, mer spesielt mellom 9 og 17, enda mer spesielt mellom 11 og 17, hvor n og m ikke kan identiske tall og n alltid må være et mindre tall enn m, hvor forskjellen mellom n og m ≥2.

Spesifikt binder antistoffet til en epitop i en epitopisk region av det βamyloide protein som omfatter aminosyrerestene 1-10, men særlig aminosyrerestene 1-9.

Nevnte antistoff binder også spesifikt til løselige amyloide monomere og oligomere peptider, særlig β-amyloide monomere eller oligomere peptider valgt fra gruppen bestående av A β-peptidene 1-39; 1-40, 1-41, 1-42 eller 1-43, men spesielt A β1-42, og inhiberer aggregasjonen av A β-monomerene eller oligomerene til høymolekylære polymere fibriller.

Videre er det beskrevet heri et antistoff, særlig et monoklonalt antistoff, inklusivt et eventuelt funksjonelt likeverdig antistoff eller funksjonelle deler derav, hvor antistoffet inkorporerer minst en av de egenskaper som er valgt fra gruppen bestående av aggregasjon, inhibering, desaggregasjon, induksjon av konformasjonell overgang, gjenkjenning av og direkte binding til en epitop i 4-16-regionen, særlig i 1-9-regionen, men spesielt en kombinasjon av to eller flere av nevnte egenskaper. Nærmere bestemt tilveiebringes et antistoff, særlig et monoklonalt antistoff, inklusivt et eventuelt funksjonelt likeverdig antistoff eller funksjonelle deler derav, hvor antistoffet viser en kombinert reaktivitet overfor 1-16- og 29-40-regionen, nærmere bestemt overfor 1-16- og 22-35-regionen, ved at den er i stand til å gjenkjenne og binde til begge nevnte regioner, henholdsvis 1-16- og 29-40-regionen og 1-16- og 22-35-regionen, og inkorporerer minst en av de egenskaper som er nevnt ovenfor, det vil si aggregasjonsinhibering, desaggrasjon, induksjon av konformasjonell overgang, men spesielt en kombinasjon av to eller flere av nevnte egenskaper.

Antistoffene som induseres av vaksinesammensetningen som beskrevet heri og som kan oppnås fra et immunisert dyr eller en hybridomcellelinje som produserer nevnte antistoffer, utgjør også del av oppfinnelsen.

Det er videre beskrevet heri et antistoff, inklusivt et eventuelt funksjonelt likeverdig antistoff eller funksjonelle deler derav, særlig et monoklonalt antistoff, inklusivt et eventuelt funksjonelt likeverdig antistoff eller funksjonelle deler derav som kan oppnås ved immunisering av et egnet dyr, med en vaksinesammensetning i henhold til oppfinnelsen og som ovenfor beskrevet, særlig en vaksinesammensetning som omfatter et A β1-16(Δ15)-peptidantigen, mer spesielt et A β1-16(Δ14) eller A β1-16(Δ13)-peptidantigen, enda mer spesielt et A β1-14-peptidantigen, men spesielt et A β1-15-peptidantigen, hvor antistoffet er et bifunksjonelt antistoff og som etter ko-inkubering med amyloide monomere peptider, særlig β-amyloide monomere peptider som for eksempel A β-monomere peptider 1-38, 1-39; 1-40, 1-41, 1-42 eller 1-43, men spesielt A β1-42-monomere peptider, inhiberer aggregasjonen av A β-monomerene til høymolekylære polymere fibriller, og dessuten etter ko-inkubering med preformede høymolekylære polymere amyloidfibriller eller filamenter dannet ved aggregasjonen av amyloide monomere peptider, særlig β-amyloide monomere peptider som for eksempel A βmonomere peptider 1-38, 1-39; 1-40, 1-41, 1-42 eller 1-43, men spesielt A β1-42-monomere peptider, er i stand til å desaggregere de preformede polymere fibrillene eller filamentene.

I et spesifikt aspekt er det beskrevet et antistoff, særlig et bifunksjonelt antistoff, men spesielt et monoklonalt antistoff, særlig et bifunksjonelt monoklonalt antistoff, inklusivt et eventuelt funksjonelt likeverdig antistoff eller funksjonelle deler derav, som oppviser høy spesifisitet overfor A β1-42-monomere peptider, men som i det vesentlige ikke oppviser noen eller kun mindre kryssreaktivitet overfor A β1-38, A β1-39, A β1-40 og/eller A β1-41 monomere peptider, særlig et antistoff, men spesielt et monoklonalt antistoff, inklusivt et eventuelt funksjonelt likeverdig antistoff eller funksjonelle deler derav, hvor antistoffet er opptil 100 ganger, særlig 50 til 100 ganger, mer spesielt 80 til 100 ganger, men helt spesielt 100 ganger mer følsomt overfor amyloidpeptid A β1-42 sammenlignet med A β1-38, A β1-39, A β1-40, A β1-41, og opptil 1000 ganger, særlig 500 til 1000 ganger, mer spesielt 800 til 1000 ganger, men spesielt 1000 ganger mer følsomt for amyloidpeptid A β1-42 sammenlignet med A β1-38, og således i stand til å inhibere, in vitro og in vivo, aggregasjonen av amyloidogene monomere peptider, men spesielt amyloidpeptid A β1-42.

Videre i et annetn spesifikt aspekt er det beskrevet et antistoff, særlig et bifunksjonelt antistoff, men spesielt et monoklonalt antistoff, særlig et bifunksjonelt monoklonalt antistoff, inklusivt et eventuelt funksjonelt likeverdig antistoff eller funksjonelle deler derav, som har en høy bindingssensitivitet overfor amyloidpeptid A β1-42 og er i stand til å påvise A β1-42-fibere i en konsentrasjon på ned til minst 0,001 μg, men særlig i et konsentrasjonsområde på mellom 0,5 μg og 0,001 μg, mer spesielt mellom 0,1 μg og 0,001 μg, men helt spesielt i en konsentrasjon på 0,001 μg.

I et meget spesifiktk aspekt tilveiebringes et antistoff, særlig et monoklonalt antistoff, inklusivt et eventuelt funksjonelt likeverdig antistoff eller funksjonelle deler derav, hvor antistoffet er i stand til å påvise A β1-42- fibere ned til en minimal konsentrasjon på 0,001 μg og A β1-40-fibere ned til en minimal konsentrasjon på 0,1 μg og A β1-38-fibere ned til en minimal konsentrasjon på 1 μg fibermengde.

Binding av antistoffene som ovenfor beskrevet, til amyloidogene monomere peptider, men særlig til den amyloide form (1-42) fører til en inhibering av aggregasjonen av monomere amyloidogene peptider til høyere molekylære fibriller eller filamenter. Gjennom inhiberingen av aggregasjonen av amyloidogene monomere peptider er antistoffene som beskrevet heri i stand til å forhindre eller forsinke dannelsen av amyloide plakk, særlig den amyloide form (1-42) som er kjent for å bli uløselig ved endring av konformasjon og for å være den vesentlige del av amyloide plakk i hjernen til syke dyr eller mennesker.

I et spesifikt aspekt er det beskrevet heri et monoklonalt antistoff, inklusivt et eventuelt funksjonelt likeverdig antistoff eller funksjonelle deler derav, hvor antistoffet har de karakteristiske egenskapene til et antistoff produsert av hybridomcellelinje EJ 7H3, deponert 8. desember, 2005, som DSM ACC2756.

Mer spesielt et monoklonalt antistoff, inklusivt et eventuelt funksjonelt likeverdig antistoff eller funksjonelle deler derav, produsert av hybridomcellelinje EJ 7H3, deponert 8. desember, 2005, som DSM ACC2756.

Det beskrives også heri en fremgangsmåte for forhindring, behandling eller lindring av virkningene av amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser som er assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser så som Alzheimers sykdom (AD), inklusivt sykdommer eller tilstander som kjennetegnes av tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegeme demens, Downs syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset; så vel som andre sykdommer som er basert på eller assosiert med, amyloid-lignende proteiner så som progressiv supranukleær parese, multippel sklerose, Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer og andre, inklusivt maculadegenerasjon, men særlig en sykdom eller tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), ved å administrere en supramolekylær antigenkonstruksjon som beskrevet heri, men særlig en vaksinesammensetning som omfatter en slik supramolekylær antigenkonstruksjon som beskrevet heri, til et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske som er rammet av en slik lidelse og således har behov for slik behandling.

Videre er det beskrevet heri en fremgangsmåte for fremstillingen av en vaksinesammensetning for å indusere en immunrespons i en organisme, særlig i et dyr eller menneske rammet av en slik lidelse, sykdom eller tilstand og således med behov for en slik behandling, til forhindring, behandling eller lindring av effektene av amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser så som Alzheimers sykdom (AD), inklusivt sykdommer eller tilstander som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegeme demens, Downs syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset; så vel som andre sykdommer som er basert på eller assosiert med, amyloid-lignende proteiner så som progressiv supranukleær parese, multippel sklerose; Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer og annet, inklusivt maculadegenerasjon, men særlig en sykdom eller tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI).

Videre er det beskrevet heri en fremgangsmåte for fremstillingen av en terapeutisk vaksinesammensetning til forhindring, behandling eller lindring av virkningene av amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser så som Alzheimers sykdom (AD), inklusivt sykdommer eller tilstander som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegeme demens, Downs syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset; så vel som andre sykdommer som er basert på eller assosiert med, amyloid-lignende proteiner så som progressiv supranukleær parese, multippel sklerose; CreutzfeldJacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer og annet, inklusivt maculadegenerasjon, men særlig en sykdom eller tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), som omfatter formulering av et antistoff i henhold til oppfinnelsen i en farmasøytisk akseptabel form.

I et spesifikt aspekt er det beskrevet heri bruk av en antigenpresentasjon som resulterer i en forbedret eksponering og stabilisering av en foretrukket antigenkonformasjon som tilslutt fører til en høyt spesifikk immunrespons og resulterer i utviklingen av antistoffer med unike egenskaper.

I et annet spesifikt aspekt er det beskrevet heri immunogene sammensetninger som omfatter en supramolekylær antigenkonstruksjon omfattende et β-amyloidpeptidantigen i henhold til oppfinnelsen og som ovenfor beskrevet, representativ for den N-terminale del av β-amyloidpeptidet, hvor antigenpeptidet er modifisert slik at det er i stand til å opprettholde og stabilisere en definert konformasjon av antigenet, særlig en konformasjon som kjennetegnes ved en balansert andel av random coil-, α-heliks- og β-plate-porsjoner. Den definerte konformasjon fører til induksjonen av en sterk og høyt spesifikk immunrespons etter innføring i et dyr eller et menneske.

Vaksinesammensetningen som beskrevet heri kan i tillegg til et A βpeptidantigen, særlig et A β-peptidantigen som ovenfor beskrevet, omfatte en inhibitor av komplementaktivering. Oppfinnelsen vedrører således en vaksinesammensetning og en fremgangsmåte for fremstilling av en slik sammensetning for behandlingen av sykdommer og lidelser som er forårsaket av eller assosiert med, amyloid eller amyloid-lignende proteiner, inklusivt amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser så som Alzheimers sykdom (AD), særlig en sykdom eller tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), omfattende et peptidfragment fra den N-terminale del av A β-peptidet, særlig et A β-peptidfragment bestående av en enkelt eller gjentatte strekninger av mellom 7 og 16 sammenhengende aminosyrerester, spesielt mellom 13 og 16 sammenhengende aminosyrerester, særlig fra den N-terminale del A β-peptidet, men særlig et A β-peptidfragment som består av aminosyrerester valgt fra gruppen bestående av restene 1-16, 1-15, 1-14 og 1-13 fra den N-terminale del av A β-peptidet, mer spesielt av restene 1-15 som angitt i SEKV.ID.NR:1, inklusivt funksjonelle likeverdige fragmenter derav, men spesielt et A β-peptidfragment som nevnt ovenfor, koblet til eller inkorporert eller rekonstituert i en bærerpartikkel/adjuvans for eksempel et liposom sammen med en inhibitor av komplementsystemet, særlig en inhibitor av den komplementvei som er valgt fra gruppen bestående av løselige versjoner av membranregulerende proteiner, humaniserte antistoffer til komplementproteiner, små molekylinhibitorer som virker på forskjellige trinn av komplementveien og humane komplementregulatorer uttrykt i transgene dyr.

Denne sammenhengende strekning av 13 til 15 aminosyrerester kan være repetert i konstruksjonen i henhold til oppfinnelsen mellom 2 og 50 ganger, særlig mellom 2 og 30 ganger, mer spesielt mellom 2 og 20 ganger, enda mer spesielt mellom 2 og 16 ganger, men helt spesielt mellom 2 og 10 ganger.

I et spesifikt aspekt beskrevt heri er komplementaktiveringsinhibitoren, som er en komponent av den terapeutiske vaksinesammensetning nevnt ovenfor, en forbindelse valgt fra gruppen bestående av løselig human komplementreseptor 1, anti-humant komplementprotein C5, som for eksempel et humanisert anti-C5 monoklonalt antistoff eller et enkelttrådet fragment av et humanisert monoklonalt antistoff, C1-esteraseinhibitor-N og naturlig human C1-inhibitor.

I et ytterligere spesifikt aspekt beskrevet heri er en vaksinesammensetning som nevnt ovenfor, som i tillegg til et A β-peptidfragment, særlig A βpeptidfragmentet som beskrevet heri, omfatter en allosterisk effektor av hemoglobin, som når det er i røde blodceller utløser en minskning av O2/hemoglobinaffiniteten slik at oksygen deretter frigjøres på en regulert måte til vevene.

Spesielt er det beskrevet heri en vaksinesammensetning og en fremgangsmåte for fremstilling av en slik sammensetning for behandlingen av sykdommer og lidelser som forårsakes av eller er assosiert med, amyloid eller amyloid-lignende proteiner, inklusivt amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser så som Alzheimers sykdom (AD), særlig en sykdom eller tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), omfattende et peptidfragment fra den N-terminale del av A β-peptidet, særlig et A β-peptidfragment bestående av en enkelt eller gjentatt strekning på mellom 7 og 16 sammenhengende aminosyrerester, spesielt på mellom 13 og 16 sammenhengende aminosyrerester, særlig fra den N-terminale del av A β-peptidet, men særlig et A β-peptidfragment som består av aminosyrerester valgt fra gruppen bestående av restene 1-16, 1-15, 1-14 og 1-13 fra den N-terminale del av A βpeptidet, mer spesielt av restene 1-15 som angitt i SEKV.ID.NR:1, inklusivt funksjonelt likeverdige fragmenter derav, men særlig et A β-peptidfragment som nevnt ovenfor, er modifisert ved kovalent tilkoblede palmitoylrester i hver ende av peptidet for å resultere i mellom 2 og 4, særlig 4 palmitoylrester, men spesielt et A β-peptidfragment som nevnt ovenfor, koblet til eller inkorporert eller rekonstituert i en bærerpartikkel/adjuvans som for eksempel et liposom sammen med en forbindelse som utløser en minskning av O2/hemoglobinaffinteten slik at oksygen deretter frigjøres til organvevet. Denne sammenhengende strekning av 13 til 15 aminosyrerester kan være repetert i konstruksjonen i henhold til oppfinnelsen mellom 2 og 50 ganger, særlig mellom 2 og 30 ganger, mer spesielt mellom 2 og 20 ganger, enda mer spesielt mellom 2 og 16 ganger, men helt spesielt mellom 2 og 10 ganger.

Særlig er forbindelser som hensiktsmessig kan benyttes i en sammensetning som beskrevet heri de som er valgt fra gruppen bestående av et antilipidemisk medikament, som for eksempel clofibrinsyre eller bezafibrat, inklusivt bezafibratderivatene LR16 og L35, ureaderivater som for eksempel [2-[4[[(arylamino)karbonyl]-amino]fenoksy]-2-metylpropionsyre, en allosterisk effektor av hemoglobin.

Den O2/hemoglobinaffintetsmodulerende forbindelse kan videre være en forbindelse som omfatter en anionisk ligand for et allosterisk sete på hemoglobin, hvor den anioniske ligand omfatter en intern pyrofosfat-ring, eventuelt sammen med et ugiftig kation som for eksempel Ca<2+ >og Na<+>.

Mer spesifikt er det beskrevet heri en terapeutisk vaksinesammensetning som nevnt ovenfor, som i tillegg til A β-peptidfragmentet som beskrevet heri omfatter inositol-heksafosfat- (IHP) derivater omfattende en intern pyrofosfat-ring eventuelt sammen med et ugiftig kation som for eksempel Ca<2+ >og Na<+>.

I nok en annen utførelsesform tilveiebringes en vaksinesammensetning som nevnt ovenfor, omfattende i tillegg til et A β-peptidfragment, særlig A βpeptidfragmentet i henhold til oppfinnelsen, en kombinasjon av en inhibitor av komplementaktiveringssystemet, særlig en inhibitor av komplementveien valgt fra gruppen bestående av løselige versjoner av membranregulerende proteiner, humaniserte antistoffer til komplementproteiner, små molekylinhibitorer som virker på forskjellige trinn av komplementveien og humane komplementregulatorer uttrykt i transgene dyr, og en allosterisk effektor av hemoglobin som reduserer O2/hemoglobinaffinteten slik at mer oksygen deretter frigjøres til vevet på en regulert måte.

Videre er det beskrevet heri en vaksinesammensetning og en fremgangsmåte for fremstilling av en slik sammensetning for behandlingen av sykdommer og lidelser som er forårsaket av eller assosiert med, amyloid eller amyloid-lignende proteiner, inklusivt amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser så som Alzheimers sykdom (AD), særlig en sykdom eller tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), omfattende et peptidfragment fra den N-terminale del av A βpeptidet, særlig et A β-peptidfragment bestående av en enkelt eller gjentatt strekning på mellom 7 og 16 sammenhengende aminosyrerester, spesielt mellom 13 og 16 sammenhengende aminosyrerester, særlig fra den N-terminale del av A β-peptidet, men særlig et A β-peptidfragment som består av aminosyrerester valgt fra gruppen bestående av restene 1-16, 1-15, 1-14 og 1-13 fra den N-terminale del av A β-peptidet, mer spesielt av restene 1-15 som angitt i SEKV.ID.NR:1, inklusivt funksjonelt likeverdige fragmenter derav, men særlig et A β-peptidfragment som nevnt ovenfor, som er modifisert ved kovalent tilkoblede palmitoylrester i hver ende av peptidet for å resultere i mellom 2 og 4, særlig 4 palmitoylrester, men spesielt et A β-peptidfragment som nevnt ovenfor, koblet til eller inkorporert eller rekonstituert i en bærerpartikkel/adjuvans som for eksempel et liposom sammen med en inhibitor av komplementsystemet, særlig en inhibitor av komplementaktiveringen valgt fra gruppen bestående av løselige versjoner av membranregulerende proteiner, humaniserte antistoffer mot komplementproteiner, små molekylinhibitorer som virker på forskjellige trinn av komplementveien og humane komplementregulatorer uttrykt i transgene dyr, og en forbindelse, særlig en allosterisk effektor av hemoglobin, som minsker O2/hemoglobinaffinteten slik at mer oksygen deretter frigjøres til vevene på en regulert måte.

Det beskrives også heri en fremgangsmåte for behandlingen av en amyloidassosiert sykdom eller tilstand som omfatter administrering til et dyr, særlig til et pattedyr, men spesielt til et menneske som lider av en slik sykdom eller tilstand, en terapeutisk vaksinesammensetning som ovenfor beskrevet, særlig en vaksinesammensetning som omfatter et A β1-15-peptidantigen, mer spesielt et palmitoylert A β1-15-peptidantigen.

I et spesifikt aspekt resulterer administrering av nevnte vaksinesammensetning hovedsakelig i utviklingen av antistoffer av ikkeinflammatoriske subtyper, særlig den ikke-inflammatoriske Th2 subtype som for eksempel isotype IgG1 og IgG2b.

I et ytterligere aspekt resulterer administrering av nevnte vaksinesammensetning i utviklingen av antistoffer av den T-celle-uavhengige IgG-subklasse, særlig av IgG3 isotypen.

I nok et annet aspekt fører ikke administrering av nevnte vaksinesammensetning til en signifikant økning i inflammasjonsmarkører i hjernen, særlig av inflammasjonsmarkører valgt fra gruppen bestående av IL-1 β, IL-6, IFN- γ og TNF α.

I nok et annet aspekt fører administrering av nevnte vaksinesammensetning til en signifikant minskning av uløselige plakk-relaterte A β1-40 og A β1-42 i hjernen.

I nok et annet aspekt fører administrering av nevnte vaksinesammensetning til en signifikant reduksjon i nivået av løselig A β1-42 i hjernen.

Særlig er den amyloid-assosierte sykdom eller tilstand en valgt fra gruppen bestående av sykdommer inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser så som Alzheimers sykdom (AD), inklusivt sykdommer eller tilstander som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegeme demens, Downs syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset; så vel som andre sykdommer som er basert på eller assosiert med, amyloid-lignende proteiner så som progressiv supranukleær parese, multippel sklerose; Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer og annet, inklusivt maculadegenerasjon.

Nærmere bestemt er den amyloid-assosierte sykdom eller tilstand Alzheimers sykdom.

Det beskrives også heri en fremgangsmåte for behandlingen av en amyloidassosiert sykdom eller tilstand som ovenfor beskrevet, hvor administrering av nevnte vaksinesammensetning til et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske som lider av en amyloid-assosiert tilstand som kjennetegnes ved at tap av kognitiv hukommelseskapasitet fører til en økning, særlig til en fullstendig gjenopprettelse i retensjonen av kognitiv hukommelseskapasitet.

I nok et annet aspekt tilveiebringes en fremgangsmåte for behandlingen av en amyloid-assosiert sykdom eller tilstand som omfatter administrering til et dyr, særlig til et pattedyr, men spesielt til et menneske som lider av en slik sykdom eller tilstand, en terapeutisk vaksinesammensetning omfattende en antigenkonstruksjon i henhold til oppfinnelsen og som ovenfor beskrevet, og en inhibitor av komplementsystemet, hvor nevnte vaksinesammensetning spesielt administreres slik at komplementinhibitoren og den antigene konstruksjon administreres samtidig, avvekslende eller suksessivt.

Spesifikt kan komplementinhibitoren administreres før vaksineringen med den antigene konstruksjon, særlig innen et tidsvindu som starter opptil 20 timer før vaksinasjonen og avsluttes umiddelbart før vaksinasjonen.

I et annet spesifikt aspekt administreres komplementinhibitoren etter vaksinasjonen med den antigene konstruksjon innen et tidsvindu som starter umiddelbart etter vaksinasjonen og ender 1 dag etter vaksinering.

I nok et annet aspekt tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av et medikament for behandlingen av en amyloid-assosiert sykdom eller tilstand, som omfatter anvendelse av en vaksinesammensetning i henhold til oppfinnelsen og som beskrevet ovenfor.

Disse og andre formål, trekk og fordeler som beskreet heri vil være åpenbare etter en gjennomgang av den følgende detaljerte beskrivelse av de angitte utførelsesformer og de tilhørende krav.

Betegnelsene ”polypeptid”, ”peptid” og ”protein” benyttes her om hverandre og er ment å stå for et biomolekyl sammensatt av aminosyrer koblet med en peptidbinding.

Betegnelsen ”peptider” er kjeder av aminosyrer (typisk L-aminosyrer) hvis alfa-karboner er koblet gjennom peptidbindinger dannet ved en kondensasjonsreaksjon mellom karboksylgruppen av alfa-karbonet av en aminosyre og aminogruppen av alfa-karbonet av en annen aminosyre. Den terminale aminosyre i én ende av kjeden (dvs. aminoterminalen) har en fri aminogruppe, mens terminalaminosyren i den andre ende av kjeden (dvs. karboksyterminalen) har en fri karboksylgruppe. Som sådan refererer betegnelsen ”aminoterminal” (forkortet N-terminal) seg til den frie alfa-aminogruppe på aminosyren av peptidets aminoterminal, eller til alfa-aminogruppen (iminogruppe når den deltar i en peptidbinding) av en aminosyre ved enhver annen lokalisering innen peptidet. Tilsvarende refererer betegnelsen ”karboksyterminal” (forkortet C-terminal) seg til den frie karboksylgruppe på aminosyren ved et peptids karboksyterminal, eller til karboksylgruppen av en aminosyre ved en hvilken som helst annen lokalisering innen peptidet.

I alminnelighet nummereres de aminosyrene som utgjør et peptid i rekkefølge ved å starte i aminoterminalen og økende i retning mot karboksyterminalen av peptidet. Når en aminosyre sies å ”følge” en annen, er denne aminosyre således anbrakt nærmere karboksyterminalen av peptidet enn den foregående aminosyre.

Betegnelsen ”rest” benyttes her for å angi en aminosyre som er inkorporert i et peptid med en amidbinding. Aminosyren som sådan kan være en naturlig forekommende aminosyre eller, om ikke på annen måte begrenset, omfatte kjente analoger av naturlige aminosyrer som virker på en lignende måte som de naturlig forekommende aminosyrene (dvs. aminosyre-mimetika). Et amidbundet mimetikum inkluderer dessuten peptidskjelettmodifikasjoner som er velkjent for fagmannen.

Vendingen ”bestående i det vesentlige av” benyttes her for å utelukke ethvert element som vesentlig ville endre de essensielle egenskaper ved de peptider som vendingen refererer seg til. Beskrivelsen av et peptid ”bestående i det vesentlige av” utelukker således aminosyresubstitusjoner, addisjoner eller delesjoner som i vesentlig grad ville endre den biologiske aktivitet av vedkommende peptid.

Fagmannen vil videre kjenne til at, som nevnt ovenfor, individuelle substitusjoner, delesjoner eller addisjoner som endrer, adderer eller deleterer en enkelt aminosyre eller en liten andel av aminosyrer (typisk mindre enn 5%, mer typisk mindre enn 1%) i en kodet sekvens er konservative modifiserte variasjoner hvor endringene resulterer i erstatning av en aminosyre med en kjemisk lignende aminosyre. Tabeller over konservativ substitusjon som gir funksjonelle aminosyrer er velkjente på området. De etterfølgende seks grupper inneholder hver aminosyrer som er konservative substitusjoner for hverandre:

1) alanin (A), serin (S), treonin (T);

2) asparaginsyre (D), glutaminsyre (E);

3) asparagin (N), glutamin (Q);

4) arginin (R), lysin (K);

5) isoleucin (I), leucin (L), metionin (M), valin (V); og

6) fenylalanin (F), tyrosin (Y), tryptofan (W).

Vendingene ”isolert” eller ”biologisk rent” refererer seg til materiale som hovedsakelig eller i det vesentlige er fritt for komponenter som normalt ledsager det slik det finnes i dets naturlige tilstand. De peptider som her er beskrevet inneholder således ikke materialer som normalt er forbundet med deres miljø in situ. Typisk er de isolerte, immunogene peptidene som her er beskrevet, minst ca.

80% rene, vanligvis minst 90% og fortrinnsvis minst ca.95% målt ved båndintensitet på en sølvfarget gel.

Proteinrenhet eller homogenitet kan angis etter en rekke metoder som er velkjent på området, så som polyakrylamid-gelelektroforese av en proteinprøve etterfulgt av visualisering etter farging. For enkelte formål vil høyoppløsning være nødvendig, og HPLC eller en lignende måte benyttes for rensing.

Når de immunogene peptidene er relativt av kort lengde (dvs. mindre enn ca. 50 aminosyrer) syntetiseres de ofte ved å benytte kjemiske standard peptidsynteseteknikker.

Fastfasesyntese hvor den C-terminale aminosyre av sekvensen er koblet til en uløselig bærer, etterfulgt av suksessiv addisjon av de øvrige aminosyrene i sekvensen, er en foretrukket fremgangsmåte for den kjemiske syntese av de immunogene peptidene som her er beskrevet. Teknikker for fastfasesyntese er kjent for fagmannen på området.

Alternativt syntetiseres de her beskrevne immunogene peptidene ved å benytte rekombinant nukleinsyremetodikk. I alminnelighet innebærer dette frembringelse av en nukleinsyresekvens som koder for peptidet, anbringe nukleinsyren i en ekspresjonskassett under kontroll av en bestemt promoter, uttrykke peptidet i en vert, isolere det uttrykte peptid eller polypeptid og om nødvendig, renaturere peptidet. Teknikker tilstrekkelig til å lede fagmannen gjennom slike prosedyrer finnes i litteraturen.

Etter at peptidene er uttrykt kan de renses i henhold til standardmetodikk, inklusivt ammoniumsulfatpresipitasjon, affinitetskolonner, kolonnekromatografi, gelelektroforese og lignende. Tilnærmet rene sammensetninger på ca.50% til 95% homogenitet foretrekkes, og 80% til 95% eller høyere homogenitet er mest foretrukket for bruk som terapeutiske midler.

Fagmannen vil kjenne til at de immunogene peptidene etter kjemisk syntese, biologisk ekspresjon eller rensing, kan ha en konformasjon som er betydelig forskjellig fra de native konformasjonene av de grunnleggende peptidene. I dette tilfelle er det ofte nødvendig å denaturere og redusere det antiproliferative peptid og deretter få peptidet til å refoldes til den foretrukne konformasjon. Fremgangsmåter for reduksjon og denaturering av proteiner og induksjon av refolding er velkjent for fagmannen.

Antigeniteten av det rensede protein kan bekreftes for eksempel ved å demonstrere reaksjon med immunserum eller med antisera produsert mot selve proteinet.

Betegnelsene ”en”, ”ett” og ”den” er her ment å bety ”én eller flere” og innbefatter flertall om dette ikke strider mot sammenhengen.

Betegnelsene ”påvisning” eller ”påvist” som her benyttet betyr bruk av kjente teknikker for deteksjon av biologiske molekyler, så som immunkjemiske eller histologiske metoder, og refererer seg til kvalitativ eller kvantitativ bestemmelse av forekomsten eller konsentrasjonen av det biomolekyl som er gjenstand for undersøkelse.

Med ”isolert” menes et biologisk molekyl fritt fra i det minste noen av de komponenter som det naturlig opptrer sammen med.

Betegnelsene ”antistoff” eller ”antistoffer” er en anerkjent betegnelse og forstås å referere seg til molekyler eller aktive fragmenter av molekyler som binder til kjente antigener, særlig til immunglobulinmolekyler og til immunologisk aktive deler av immunglobulinmolekyler, dvs. molekyler som inneholder et bindningssete som immunspesifikt binder et antigen. Immunglobulinet i henhold til oppfinnelsen kan være av enhver type (IgG, IgM, IgD, IgE, IgA og IgY) eller klasse (IgG1, IgG2, IgG3, IgG4, IgA1 og IgA2) eller subklasser av immunglobulinmolekyler.

”Antistoffer” er innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse ment å inkludere monoklonale antistoffer, polyklonale, kimære, enkelttrådede, bispesifikke, simianiserte, humane og humaniserte antistoffer, så vel som aktive fragmenter derav. Eksempler på aktive fragmenter av molekyler som binder til kjente antigener er Fab og F(ab’)2-fragmenter, inklusivt produktene av et Fab immunglobulin-ekspresjonsbibliotek og epitop-bindende fragmenter av hvilke som helst av de antistoffer og fragmenter som er nevnt ovenfor.

Disse aktive fragmentene kan være avledet fra et antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse gjennom en rekke teknikker. For eksempel kan rensede monoklonale antistoffer spaltes med et enzym, så som pepsin, og underkastes HPLC gelfiltrering. Den riktige fraksjon som inneholder Fab-fragmenter kan deretter oppsamles og konsentreres ved membranfiltrering og lignende. For videre beskrivelse av generelle teknikker for isolering av aktive antistoff-fragmenter, se for eksempel Khaw, B.A. et al. J. Nucl. Med.23:1011-1019 (1982); Rousseaux et al. Methods Enzymology, 121:663-69, Academic Press, 1986.

Et ”humanisert antistoff” refererer seg til en type av manipulert antistoff som har dets CDR avledet fra et ikke-humant donor immunglobulin, hvor de øvrige immunglobulin-avledede deler av molekylet er fra ett (eller flere) humane immunglobuliner. Dessuten kan framework-støttede rester endres for å bibeholde bindingsaffinitet. Fremgangsmåter for å oppnå ”humaniserte antistoffer” er velkjent for fagmannen. Se f.eks. Queen et al., Proc. Natl. Acad. Sci. USA, 86:10029-10032 (1989), Hodgson et al., Bio/Technology, 9:421 (1991)).

Et ”humanisert antistoff” kan også oppnås ved en ny genetisk manipuleringsmåte som muliggjør produksjon av affinitets-modnede humanlignende polyklonale antistoffer i store dyr som for eksempel kaniner (http://www.rctech.com/bioventures/therapeutic.php).

Betegnelsen ”monoklonalt antistoff” er også veletablert på området og refererer seg til et antistoff som er masseprodusert i laboratoriet fra en enkelt klon og som gjenkjenner kun ett antigen. Monoklonale antistoffer fremstilles typisk ved fusjonering av en normalt kortlivet, antistoffproduserende B-celle til en hurtigvoksende celle, så som en cancercelle (iblant omtalt som en ”udødelig” celle). Den resulterende hybridcelle eller hybridom, formerer seg hurtig og danner en klon som produserer store mengder av antistoffet.

”Funksjonelt likeverdig antistoff” er innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse ment å referere seg til et antistoff som i vesentlig grad deler minst én vesentlig funksjonell egenskap med et antistoff nevnt ovenfor og som her beskrevet, omfattende: bindingsspesifisitet for β-amyloidproteinet, særlig til A β1-42-proteinet og mer spesielt til den 4-16 epitopiske region av A β1-42-proteinet, immunreaktivitet in vitro, inhibering av aggregasjon av A β1-42 -monomerene til høymolekylære polymere fibriller og/eller desaggregering av preformede A β1-42-polymere fibriller og/eller en β-plate-brytende egenskap og lindring av virkningen av sykdommer og lidelser som forårsakes av eller assosieres med, amyloid eller amyloid-lignende proteiner, inklusivt amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose så som sykdommer inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser som Alzheimers sykdom (AD), inklusivt sykdommer eller tilstander som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegeme demens, Downs syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset; så vel som andre sykdommer som er basert på eller assosiert med, amyloid-lignende proteiner så som progressiv supranukleær parese, multippel sklerose; Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), inklusjonslegeme myositt (IBM), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer og andre, inklusivt maculadegenerasjon, når administrert profylaktisk eller terapeutisk. Antistoffene kan være av enhver klasse så som IgG, IgM eller IgA, etc., eller enhver subklasse så som IgG1, IgG2a, etc. og andre subklasser nevnt ovenfor eller kjent på området. Dessuten kan antistoffene fremstilles etter en hvilken som helst metode, så som fagdisplay, eller fremstilles i en organisme eller cellelinje, inklusivt bakterie-, insekt-, pattedyr- eller annen type celle eller cellelinje som produserer antistoffer med de ønskede egenskaper, så som et humanisert antistoff. Antistoffene kan også dannes ved å kombinere en Fab-del og en Fc-region fra ulike arter.

Betegnelsen ”antigen” refererer seg til en enhet eller et fragment derav som kan indusere en immunrespons i en organisme, særlig et dyr, nærmere bestemt et pattedyr, inklusivt et menneske. Betegnelsen inkluderer immunogener og regioner som er ansvarlige for antigenitet eller antigene determinanter.

I denne sammenheng betyr betegnelsen ”løselig” delvis eller fullstendig oppløst i en vandig løsning.

Dessuten refererer i denne sammenheng betegnelsen ”immunogen” seg til substanser som utløser eller forsterker produksjonen av antistoffer, T-celler og andre reaktive immunceller rettet mot et immunogent agens og som bidrar til en immunrespons i mennesker eller dyr.

En immunrespons inntrer når et individ produserer tilstrekkelige antistoffer, T-celler og andre reaktive immunceller mot administrerte immunogene blandinger ifølge foreliggende oppfinnelsen for å moderere eller lindre den lidelse som skal behandles.

Betegnelsen ”hybridom” er kjent på området og forstås av fagmannen og refererer seg til en celle produsert ved fusjonen av en antistoffproduserende celle og en udødelig celle, f.eks. en multippel myelomcelle. Denne hybridcelle er i stand til å frembringe en kontinuerlig tilførsel av antistoff. Se definisjonen av ”monoklonalt antistoff” ovenfor og Eksemplene nedenfor angående en mer detaljert beskrivelse av fusjonsmetoden.

Betegnelsen ”bærer” betyr i denne sammenheng en struktur hvor antigent peptid eller en supramolekylær konstruksjon kan inkorporeres i eller assosieres med, og derved presentere eller eksponere antigene peptider eller del av peptidet til immunsystemet til et menneske eller dyr. Enhver partikkel som hensiktsmessig kan benyttes i dyre- eller humanterapi som for eksempel en vesikkel, en partikkel eller et partikulært legeme, kan benyttes som en bærer i forbindelse med foreliggende oppfinnelse.

Betegnelsen ”bærer” omfatter videre metoder for avlevering hvor supramolekylære antigene konstruksjonssammensetninger som omfatter det antigene peptid, kan transporteres til ønskede steder gjennom avleveringsmekanismer. Ett eksempel på et slikt avleveringssystem gjør bruk av kolloidale metaller så som kolloidalt gull.

Bærerproteiner som kan benyttes i de supramolekylære antigene konstruksjonssammensetningene som beskrevet heri kan omfatte, men er ikke begrenset til, maltosebindende protein ”MBP”; bovint serumalbumin ”BSA”; KLH (keyhole limpet hemocyanin); ovalbumin; flagellin; tyroglobulin; serumalbumin av enhver art; gammaglobulin av enhver art; syngene celler; syngene celler som bærer Ia-antigenet og polymerer av D- og/eller L-aminosyrer.

I den supramolekylære antigene konstruksjon som beskrevet heri kan liposomet ha en dobbeltfunksjon ved at det kan benyttes som en bærer omfattende den supramolekylære konstruksjon som ovenfor beskrevet, og samtidig virke som en adjuvans for å øke eller stimulere immunresponsen til det tilsiktede dyr eller menneske som skal behandles med den terapeutiske vaksine i henhold til oppfinnelsen. Det er også underforstått at de supramolekylære antigene konstruksjonssammensetningene ifølge foreliggende oppfinnelse ytterligere kan omfatte andre adjuvanser, inklusivt, men ikke begrenset til KLH (keyhole limpet hemocyanin), bovint serumalbumin (BSA) og andre adjuvanser som for eksempel lipid A, alum, kalsiumfosfat, interleukin 1 og/eller mikrokapsler av polysakkarider og proteiner, men særlig et detoksifisert lipid A, så som monofosforyl- eller difosforyl-lipid A eller alum, ytterligere konserveringsmidler, fortynningsmidler, emulgeringsmidler, stabilisatorer og andre komponenter som er kjent og benyttet tidligere i vaksiner. Ethvert annet system som er kjent på området kan dessuten benyttes i sammensetningen ifølge foreliggende oppfinnelse. Slike adjuvanser omfatter, men er ikke begrenset til, Freunds inkomplette adjuvans, Freunds komplette adjuvans, polydispergert β-(1,4)-koblet acetylert mannan (”Acemannan”), TITERMAX<® >(polyoksyetylen-polyoksypropylenkopolymer-adjuvanser fra CytRx Corporation), modifiserte lipidadjuvanser fra Chiron Corporation, saponin-derivatadjuvanser fra Cambridge Biotech, drepte Bordetella pertussis, lipopolysakkaridet (LPS) av gramnegative bakterier, store polymere anioner så som dekstransulfat og uorganiske gel så som alum, aluminiumhydroksyd eller aluminiumfosfat.

Betegnelsen ”effektiv mengde” refererer seg til den mengde antigen/immunogen sammensetning som når den administreres til et menneske eller dyr, utløser en immunrespons. Den effektive mengde kan lett bestemmes av fagmannen ved å følge rutineprosedyrer på området.

Betegnelsen ”supramolekylær antigenkonstruksjon” refererer seg til en antigenkonstruksjon i henhold til oppfinnelsen og som ovenfor beskrevet. Særlig refererer ”supramolekylær antigenkonstruksjon” seg til en antigenkonstruksjon som omfatter et A β-peptidantigen i henhold til oppfinnelsen og som ovenfor beskrevet, nærmere bestemt et A β-peptidfragment fra den N-terminale del av A βpeptidet, men spesielt et A β-peptidfragment bestående av aminosyrerester valgt fra gruppen bestående av 1-15, 2-15, 3-15, 1-14, 2-14, 1-13; 1-16(Δ2), 1-16(Δ4), 1-16(Δ5), 1-16(Δ6), 1-16(Δ8), 1-16(Δ9), 1-16(Δ10), 1-16(Δ12), 16(Δ13), 16(Δ14), 1-16(Δ15), 1-15(Δ2), 1-15(Δ4), 1-15(Δ5), 1-15(Δ6), 1-15(Δ8), 1-15(Δ9), 1-15(Δ10), 1-15(Δ12), 15(Δ13), 15(Δ14), særlig et A β1-16(Δ15)-peptidantigen, mer spesielt et A β1-16(Δ14) eller A β1-16(Δ13)-peptidantigen, enda mer spesielt et A β1-14-peptidantigen, nærmere bestemt et A β1-15-peptidantigen, men spesielt et A β-peptidfragment bestående av aminosyrerester 1-15, som angitt i SEKV.ID.NR:1 og 1-16(Δ14), som angitt i SEKV.ID.NR:3, hvor antigenpeptidet er presentert koblet til eller inkorporert eller rekonstituert i en bærer som for eksempel en vesikkel, et partikkellegeme eller molekyl, men spesielt et liposom. Mer spesielt modifiseres det antigene peptid i henhold til oppfinnelsen med en lipofil eller hydrofob del som letter innføring i det lipide dobbeltlag av liposom-bærer/immun-adjuvansen, særlig med en lipofil eller hydrofob del inklusivt, men ikke begrenset til, en fettsyre, et triglycerid eller et fosfolipid, men spesielt en fettsyre, et triglycerid eller et fosfolipid hvor fettsyrens karbonskjelett har minst 10 karbonatomer, og som virker som en forankring for peptidet i liposom-dobbeltlaget, og som har en dimensjon som fører til at peptidet posisjoneres og stabiliseres i tett nærhet til liposomoverflaten.

For eksempel kan de supramolekylære antigene konstruksjonssammensetningene som beskrevet heri administreres parenteralt, men særlig intraperitonealt, intravenøst, subkutant og intramuskulært i et område på ca.

1,0 μg til 10,0 mg per pasient, selv om dette område ikke er ment å være begrensende. Den faktiske mengde av sammensetningen som fordres for å utløse en immunrespons vil variere for hver enkelt pasient avhengig av immunogeniteten av sammensetningen som administreres og av individets immunrespons. Den nøyaktige mengde administrert til et individ vil følgelig bli bestemt gjennom rutinemessig eksperimentering og basert på treningen og erfaringen til fagmannen.

De supramolekylære antigenkonstruksjonene som beskrevet heri, kan benyttes for fremstillingen av en vaksinesammensetning for indusering av en immunrespons i en organisme, særlig i et dyr eller menneske, for å forebygge, behandle eller lindre virkningene av amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser som Alzheimers sykdom (AD), inklusivt sykdommer eller tilstander som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegeme demens, Downs syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset, så vel som andre sykdommer som er basert på eller assosiert med, amyloid-lignende proteiner så som progressiv supranukleær parese, multippel sklerose; Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer og andre, inklusivt maculadegenerasjon, men særlig en sykdom eller tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI).

Det beskrives heri en fremgangsmåte for forhindring, behandling eller lindring av virkningene av amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser så som Alzheimers sykdom (AD), inklusivt sykdommer eller tilstander som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegeme demens, Downs syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset, så vel som andre sykdommer som er basert på eller assosiert med, amyloid-lignende proteiner så som progressiv supranukleær parese, multippel sklerose; Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer og andre, inklusivt maculadegenerasjon, men særlig en sykdom eller tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), ved å administrere en supramolekylær antigenkonstruksjon som beskrevet heri, men særlig en vaksinesammensetning som omfatter en slik supramolekylær antigenkonstruksjon som beskrevet heri, til et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske, rammet av en slik lidelse og således med behov for slik behandling.

Spesfikt er det beskrevet heri en fremgangsmåte for fremstilling av en vaksinesammensetning for å indusere en immunrespons i en organisme, særlig et dyr eller menneske rammet av en slik lidelse, sykdom eller tilstand og således med behov for slik behandling, for å forebygge, behandle eller lindre effektene av amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser så som Alzheimers sykdom (AD), inklusivt sykdommer eller tilstander som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegeme demens, Downs syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset, så vel som andre sykdommer som er basert på eller assosiert med, amyloid-lignende proteiner så som progressiv supranukleær parese, multippel sklerose; Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer og andre, inklusivt maculadegenerasjon, men særlig en sykdom eller tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI).

I nok et ytterligere aspekt tilveiebringes således en fremgangsmåte for fremstilling av en sammensetning for forebyggelse, behandling eller lindring av virkningene av amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser som Alzheimers sykdom (AD), inklusivt sykdommer eller tilstander som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegeme demens, Downs syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset; så vel som andre sykdommer som er basert på eller assosiert med, amyloid-lignende proteiner så som progressiv supranukleær parese, multippel sklerose; Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer og andre, inklusivt maculadegenerasjon, men særlig en sykdom eller tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), som omfatter formulering av et antistoff som beskrevet heri i en farmasøytisk akseptabel form.

I et spesifikt aspekt er det beskrevet heri bruk av en antigenpresentasjon som resulterer i forbedret eksponering og stabilisering av en foretrukket antigenkonformasjon som tilslutt fører til en høyt spesifikk immunrespons og resulterer i utviklingen av antistoffer med unike egenskaper.

I et annet aspekt er det beskrevt heri immunogene sammensetninger som omfatter en supramolekylær antigenkonstruksjon som omfatter et β-amyloid peptidantigen i henhold til oppfinnelsen og som ovenfor beskrevet, som er representativt for den N-terminale del av β-amyloidpeptidet, hvor det antigene peptid er modifisert slik at det er i stand til å opprettholde og stabilisere en definert konformasjon av antigenet, særlig en konformasjon som kjennetegnes ved et balansert forhold mellom random coil, α-heliks og β-plate porsjoner. Denne definerte konformasjon fører til induksjon av en sterk og høyt spesifikk immunrespons etter innføring i et dyr eller et menneske.

En måte for å oppnå dannelsen og stabiliseringen av den ønskede konformasjon av det antigene peptid på er ved å presentere det antigene peptid koblet til, eller inkorporert eller rekonstituert, delvis eller fullstendig, i en bærer som for eksempel en vesikkel, et partikkellegeme eller molekyl eller en hvilken som helst annen måte som hensiktmessig kan tjene som en bærer/adjuvans for det antigene peptid. Det antigene peptid er koblet til eller inkorporert eller rekonstituert i bæreren gjennom svake interaksjoner som for eksempel van der Waals, hydrofobe eller elektrostatiske interaksjoner eller en kombinasjon av to eller flere av nevnte interaksjoner, slik at peptidet presenteres med en spesifikk konformasjon, som opprettholdes og stabiliseres ved å begrense det antigene peptid i dets tredimensjonale bevegelsesfrihet slik at konformasjonelle endringer forhindres eller sterkt begrenses.

Når en vesikkel, en partikkel eller et partikkellegeme benyttes som en bærer/adjuvans, så som for eksempel et liposom, kan sammensetningen av det antigene peptid velges slik at dets totale nettoladning er identisk med den for den bærer/adjuvans-overflate som peptidet er tilkoblet. Elektrostatiske frastøtningskrefter som er effektive mellom den likt ladede bærer/adjuvans-overflate og det antigene peptid, men særlig den likt ladede bæreroverflate og aminosyrerestene som utgjør det antigene peptid, og nærmere bestemt den identisk ladede bæreroverflate og de identisk ladede aminosyrerestene som inngår i det antigene peptid, kan føre til at det antigene peptid antar en definert, høyt spesifikk og stabilisert konformasjon som garanterer en høy biologisk aktivitet. Som resultat eksponeres det antigene peptid og presenteres i en konformasjon som er sterkt biologisk aktiv ved at det lar immunsystemet av målorganismen fritt interagere med de antigene determinantene som den antigene konstruksjon i den biologisk aktive konformasjon inneholder, hvilket fører til en sterk og konformasjonsspesifikk immunrespons som for eksempel resulterer i et høyt antistofftiter i målorganismen.

Ved på den ene side omhyggelig koordinering av de totale nettoladninger i det antigene peptid og av den bærer som peptidet blir tilkoblet, inkorporert eller rekonstituert i, presenteres det antigene peptid eksponert på, eller i tett nærhet til, bæreroverflaten i en konformasjon som induseres og stabiliseres av elektrostatiske frastøtningskrefter som er effektive mellom den identisk ladede bæreroverflate og det antigene peptid, men særlig den identisk ladede bæreroverflate og de aminosyrerester som utgjør det antigene peptid, og mer spesielt den identisk ladede bæreroverflate og de identisk ladede aminosyrerester som inngår i det antigene peptid. Dette resulterer i en presentasjon av den antigene konstruksjon slik at den er fritt tilgjengelig for immunforsvarsmaskineriet til målorganismen og således i stand til å indusere en sterk og høyt spesifikk immunogen respons etter administrering til et dyr eller et menneske. Den immunogene respons kan ytterligere økes ved å benytte et liposom som bærer, hvor liposomet kan virke som en adjuvans for å øke eller stimulere immunresponsen i det tilsiktede dyr eller menneske som skal behandles med den terapeutiske vaksine som beskrevet heri. Eventuelt kan liposomet i tillegg inneholde en ytterligere adjuvans som for eksempel lipid A, alum, kalsiumfosfat, interleukin 1 og/eller mikrokapsler av polysakkarider og proteiner, men særlig et detoksifisert lipid A, så som monofosforyl- eller difosforyl-lipid A eller alum.

I et spesifikt aspekt benyttes et antigenpeptid som ovenfor beskrevet, særlig et antigenpeptid hvor den totale nettoladning er negativ, rekonstituert i et liposom, særlig et liposom hvis bestanddeler er valgt slik at den totale nettoladning av liposomets hovedgruppe er negativ. Særlig er liposomet sammensatt av konstituenter valgt fra gruppen bestående av dimyristoyl-fosfatidylkolin (DMPC), dimyristoylfosfatidyl-etanolamin (DMPEA), dimyristoylfosfatidyl-glycerol (DMPG) og kolesterol, og som eventuelt ytterligere inneholder monofosforyl-lipid A eller en annen adjuvans som hensiktsmessig kan benyttes innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse, som for eksempel alum, kalsiumfosfat, interleukin 1 og/eller mikrokapsler av polysakkarider og proteiner.

I et annet spesifikt aspekt tilveiebringes et modifisert peptidantigen i henhold til oppfinnelsen og som ovenfor beskrevet, kovalent bundet til et forankringsmolekyl som kan innføres i bærer/adjuvansen og dermed fiksere peptidet til bærer/adjuvansen og presentere det på eller i tett nærhet til overflaten av et bærer/adjuvans-molekyl slik at elektrostatiske krefter kan bli effektive slik som ovenfor beskrevet.

Når liposomer benyttes som en bærer/adjuvans, har den antigene peptidkonstruksjon i alminnelighet en hydrofob hale som stikker inn i liposommembranen idet den dannes. Dessuten kan antigene peptider modifiseres til å inneholde en hydrofob hale slik at den kan innføres i liposomet.

De supramolekylære antigene konstruksjonene som beskrevet heri omfatter i alminnelighet peptider modifisert til å forsterke antigeneffekt der hvor slike peptider kan modifiseres via pegylering (bruk av polyetylenglykol eller modifisert polyetylenglykol) eller modifiseres via andre metoder så som med palmitinsyre som ovenfor beskrevet, polyaminosyrer (f.eks. polyglycin, polyhistidin), polysakkarider (f.eks. polygalakturonsyre, polymelkesyre, polyglykolid, kitin, kitosan), syntetiske polymerer (polyamider, polyuretaner, polyestere) eller kopolymerer (f.eks. poly(metakrylsyre) og N-(2-hydroksy)propyl-metakrylamid) og lignende.

I et spesifikt aspekt tilveiebringes antigene peptider i henhold til oppfinnelsen og som ovenfor beskrevet, som er modifisert til å inneholde en hydrofob hale slik at nevnte peptider kan innføres i liposomet. Særlig kan βamyloidpeptidet modifiseres med en lipofil eller hydrofob del som letter innføring i lipid-dobbeltlaget til bærer/adjuvansen. De lipofile eller hydrofobe delene som beskrevet heri kan være fettsyrer, triglycerider og fosfolipider, særlig fettsyrer, triglycerider og fosfolipider hvor fettsyre-karbonskjelettet har minst 10 karbonatomer, særlig lipofile deler som har fettsyrer med et karbonskjelett på minst ca.14 karbonatomer og opptil ca.24 karbonatomer, mer spesielt hydrofobe deler som har et karbonskjelett på minst 14 karbonatomer. Eksempler på hydrofobe deler omfatter, men er ikke begrenset til, palmitinsyre, stearinsyre, myristinsyre, laurinsyre, oljesyre, linolsyre, linolensyre og kolesterol eller DSPE. I et spesifikt aspekt er den hydrofobe del pamitinsyre.

Palmitoylering fører til, samtidig som det gir en forankring for peptidet i liposom-dobbeltlaget som følge av den relativt reduserte lengde av C16:0-fettsyredelen, at peptidet presenteres eksponert på eller i tett nærhet til liposomoverflaten. Cellene som prosesserer antigenet vil derfor måtte ta opp hele liposomet med peptidet.

I et annet aspekt benyttes PEG ved fremstillingen av en supramolekylær konstruksjon hvor den frie PEG-ende er kovalent koblet til et molekyl av fosfatidyletanolamin (hvor fettsyren kan være: myristinsyre, palmitinsyre, stearinsyre, oljesyre, etc. eller en kombinasjon av disse). Den supramolekylære struktur kan rekonstitueres i liposomer bestående av fosfolipider og kolesterol (fosfatidyletanolamin, fosfatidylglycerol, kolesterol) i ulike molare forhold. Andre fosfolipider kan benyttes. Lipid A benyttes i en konsentrasjon på ca.40 μg/pmol fosfolipider.

Nok et annet aspekt er å tilveiebringe vaksinesammensetninger som omfatter supramolekylære antigene konstruksjoner omfattende et antigent peptid i henhold til oppfinnelsen og som ovenfor beskrevet, hvor peptidet er modifisert slik at det forsterker den antigene effekt, hvor et slikt peptid, særlig et A βpeptidfragment fra den N-terminale del av A β-peptidet, men særlig et A βpeptidfragment bestående av aminosyrerester valgt fra gruppen bestående av 1-15, 2-15, 3-15, 1-14, 2-14, 1-13; 1-16(Δ2), 1-16(Δ4), 1-16(Δ5), 1-16(Δ6),

1-16(Δ8), 1-16(Δ9), 1-16(Δ10), 1-16(Δ12), 16(Δ13), 16(Δ14), 1-16(Δ15), 1-15(Δ2), 1-15(Δ4), 1-15(Δ5), 1-15(Δ6), 1-15(Δ8), 1-15(Δ9), 1-15(Δ10), 1-15(Δ12), 15(Δ13), 15(Δ14), et A β1-16(Δ15)-peptidantigen, mer spesielt et A β1-16(Δ14) eller A β1-16(Δ13) – peptidantigen, enda mer spesielt et A β1-14-peptidantigen, nærmere bestemt et A β1-15-peptidantigen, men spesielt et A β-peptidfragment bestående av aminosyrerester 1-15, som angitt i SEKV.ID.NR:1 og 1-16(Δ14), som angitt i SEKV.ID.NR:3, er modifisert via pegylering (ved bruk av polyetylenglykol eller modifisert polyetylenglykol) eller modifisert etter andre metoder som f.eks. med polyaminosyrer (f.eks. polyglycin, polyhistidin), polysakkarider (f.eks. polygalakturonsyre, polymelkesyre, polyglykolid, kitin, kitosan), syntetiske polymerer (polyamider, polyuretaner, polyestere) eller kopolymerer (poly(metakrylsyre) og N-(2-hydroksy)propyl-metakrylamid) og lignende.

I et annet aspekt er β-amyloid peptidantigenet i henhold til oppfinnelsen og som ovenfor beskrevet, et palmitoylert A β-peptidfragment fra den N-terminale del av A β-peptidet, men særlig et palmitoylert A β-peptidfragment bestående av aminosyrerester valgt fra gruppen bestående av 1-15, 2-15, 3-15, 1-14, 2-14, 1-13; 1-16(Δ2), 1-16(Δ4), 1-16(Δ5), 1-16(Δ6), 1-16(Δ8), 1-16(Δ9), 1-16(Δ10), 1-16(Δ12), 16(Δ13), 16(Δ14), 1-16(Δ15), 1-15(Δ2), 1-15(Δ4), 1-15(Δ5), 1-15(Δ6), 1-15(Δ8), 1-15(Δ9), 1-15(Δ10), 1-15(Δ12), 15(Δ13), 15(Δ14), særlig et palmitoylert

A β1-16(Δ15)-peptidantigen, mer spesielt et palmitoylert A β1-16(Δ14) eller A β1-16(Δ13) – peptidantigen, enda mer spesielt et palmitoylert A β1-14-peptidantigen, nærmere bestemt et palmitoylert A β1-15-peptidantigen, men spesielt et palmitoylert A βpeptidfragment bestående av aminosyrerester 1-15, som angitt i SEKV.ID.NR:1 og 1-16(Δ14), som angitt i SEKV.ID.NR:3, modifisert ved kovalent tilkoblede palmitoylrester i hver ende av peptidet for å resultere i mellom 2 og 4, særlig 4 rester rekonstituert i et liposom. Denne antigene palmitoylerte konstruksjon kan benyttes for behandlingen av amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose, og for å lindre symptomene assosiert med sykdommen eller for å gjenopprette en tilstand funnet blant friske individer som ikke er rammet av sykdommen.

Videre beskrevet heri omfatter de supramolekylære antigene konstruksjonene som beskrevet heri en antigen peptidsekvens som ovenfor beskrevet, kovalent koblet til pegylert lysin, i det minste én i hver ende, men særlig 1 eller 2 i hver ende. Lengden av PEG- (polyetylenglykol) kjeden kan variere fra n=8 til n=150.000 eller mer, særlig fra n=10 til n=80.000, mer spesielt fra n=10 til n=10.000. I en spesifikk utførelsesform av oppfinnelsen er lengden av PEG-kjeden ikke mer enn n=45, særlig mellom n=5 og n=40, mer spesielt mellom n=10 og n=30 og enda mer spesielt n=10.

Liposomer som kan benyttes i sammensetningene ifølge foreliggende oppfinnelse inkluderer de som er kjent for fagmannen. Ethvert av de standardlipider som er egnet for fremstilling av liposomer kan benyttes. Standard dobbeltlag og flerlags liposomer kan benyttes for å fremstille sammensetninger som beskrevet heri. Selv om enhver kjent metode for fremstilling av liposomer kan benyttes, fremstilles de mest foretrukne liposomer etter fremgangsmåten til Alving et al., Infect. Immun. 60:2438-2444, 1992. Liposomet kan eventuelt inneholde en adjuvans eller en immunmodulator eller begge. En foretrukket immunmodulator er lipid A, særlig et detoksifisert lipid A, som for eksempel monofosforyl- eller difosforyl-lipid A.

Liposomet kan ha en dobbeltfunksjon ved at det kan benyttes som en bærer som omfatter den supramolekylære konstruksjon som beskrevet ovenfor, og samtidig virke som en adjuvans for å øke eller stimulere immunresponsen i det tilsiktede dyr eller menneske som skal behandles med den terapeutiske vaksine i henhold til oppfinnelsen. Eventuelt kan liposomet dessuten inneholde en ytterligere adjuvans og/eller immunmodulator eller begge deler, som for eksempel lipid A, alum, kalsiumfosfat, interleukin 1 og/eller mikrokapsler av polysakkarider og proteiner, men særlig et lipid A, nærmere bestemt et detoksifisert lipid A, så som monofosforyl- eller difosforyl-lipid A eller alum.

Særlig behandles aldersrelatert amyloidose, inklusivt neurologiske lidelser som Alzheimers sykdom (AD), inklusivt sykdommer eller tilstander som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegeme demens, Downs syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset; så vel som andre sykdommer som er basert på eller assosiert med, amyloid-lignende proteiner så som progressiv supranukleær parese, multippel sklerose; Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer og andre, inklusivt maculadegenerasjon, men særlig en sykdom eller tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), ved å administrere en supramolekylær antigenkonstruksjon som beskrevet heri, men særlig en vaksinesammensetning som omfatter slike supramolekylære antigene konstruksjoner som beskrevet heri til et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske som er rammet av en slik lidelse og således har behov for slik behandling, men spesielt Alzheimers sykdom, hvis symptomatiske manifestasjon gir seg til kjenne ved lett glemsomhet opp til totalt hukommelsestap.

Sammensetningen som beskrevet heri omfatter en supramolekylær antigenkonstruksjon i henhold til oppfinnelsen og som beskrevet ovenfor, kan fremstilles i form av en flytende løsning eller av en injiserbar suspensjon eller i fast form egnet for solubilisering før injeksjon, for eksempel i sammenheng med et sett for å gjøre bruk av foreliggende sammensetning, som beskrevet nedenfor.

Sammensetningen som beskrevet heri omfatter en supramolekylær antigenkonstruksjon, administreres til et menneske eller dyr som lider av en amyloid-assosiert sykdom, for å indusere en immunrespons i nevnte menneske eller dyr for å lindre symptomer assosiert med sykdommen eller for å gjenopprette en tilstand som ellers finnes hos friske individer som ikke er angrepet av sykdommen.

Sammensetningene som beskrevet heri kan administreres til et menneske eller dyr ved hjelp av en passende standard administrasjonsmåte. Generelt kan forbindelsen administreres topisk, peroralt, rektalt, nasalt eller parenteralt (for eksempel intravenøst, subkutant eller intramuskulært). Dessuten kan sammensetningen inkorporeres i matrikser med forlenget frigjøring, så som bionedbrytbare polymerer, hvor polymerene implanteres nær det sted hvor avlevering ønskes, for eksempel på setet for en tumor. Fremgangsmåten innbefatter administrering av en enkelt dose, administrering av gjentatte doser til forutbestemte tidsintervaller, og vedvarende administrering i et forutbestemt tidsrom.

Særlig administreres den antigene peptidsammensetning som beskrevet heri ved parenteral, særlig ved intraperitoneal, intravenøs, subkutan og intramuskulær injeksjon.

Doseringen av sammensetningen vil avhenge av tilstanden som behandles, den bestemte sammensetning som benyttes og andre kliniske faktorer som pasientens vekt, størrelse og tilstand, kroppsflateareal, den bestemte forbindelse eller sammensetning som administreres, andre medikamenter som administreres samtidig og administrasjonsmåten.

Den terapeutiske vaksinesammensetning som beskrevet heri kan administreres i kombinasjon med andre biologisk virksomme substanser og fremgangsmåter for behandling av sykdommer. De andre biologisk virksomme substansene kan være del av den samme sammensetning som allerede omfatter den terapeutiske vaksine i henhold til oppfinnelsen, i form av en blanding, hvor den terapeutiske vaksine og den andre biologisk virksomme substans er blandet inn i eller med det samme farmasøytisk akseptable løsningsmiddel og/eller bærer eller gis separat som del av en separat sammensetning, som kan gis separat eller sammen i form av et sett av deler.

Den terapeutiske vaksinesammensetning som beskrevet heri kan administreres samtidig med de andre biologisk virksomme substanser, avvekslende eller suksessivt. For eksempel kan den terapeutiske vaksinesammensetning i henhold til oppfinnelsen administreres samtidig med en første ytterligere biologisk virksom substans eller avvekslende etter eller før administrering av den terapeutiske vaksine. Dersom det velges en administrasjonsplan hvor mer ett ytterligere biologisk virkestoff administreres sammen med den minst ene terapeutiske vaksine i henhold til oppfinnelsen, kan forbindelsene eller substansene dels administreres samtidig, dels avvekslende i forskjellige kombinasjoner.

I et annet aspekt tilveiebringes blandinger av en terapeutisk vaksine som beskrevet heri og eventuelt én eller flere ytterligere biologisk virksomme substanser, så vel som fremgangsmåter for bruk av en terapeutisk vaksine som beskrevet heri, eller blandinger derav, inklusivt sammensetninger som omfatter nevnte terapeutiske vaksine eller blandinger av terapeutiske vaksiner for forebyggelse og/eller terapeutisk behandling og/eller lindring av virkningene av amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelaterte amyloidoser, så som sykdommer inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser som Alzheimers sykdom (AD), inklusivt sykdommer eller tilstander som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegeme demens, Downs syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset; så vel som andre sykdommer som er basert på eller assosiert med, amyloid-lignende proteiner så som progressiv supranukleær parese, multippel sklerose; Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer og andre, inklusivt maculadegenerasjon.

Blandingene som beskrevet heri kan i tillegg til en terapeutisk vaksine i henhold til oppfinnelsen omfatte en biologisk virksom substans, som for eksempel kjente forbindelser benyttet ved medisinering av amyloidoser, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid eller amyloid-lignende protein, så som det A β-protein som er involvert i Alzheimers sykdom, inklusivt et antistoff utviklet mot et immunogent peptidantigen, særlig et antistoff utviklet mot et immunogent antigen presentert i form av en supramolekylær antigenkonstruksjon, nærmere bestemt et antistoff i henhold til foreliggende oppfinnelse og som her angitt.

I et annet aspekt kan den andre biologisk aktive substans eller forbindelse også være et terapeutisk middel som kan benyttes ved behandlingen av sykdommer og lidelser som forårsakes av eller er assosiert med, amyloid eller amyloid-lignende proteiner, inklusivt amyloidose forårsaket av amyloid β eller benyttes ved medisineringen av andre neurologiske lidelser.

Den andre biologisk aktive substans eller forbindelse kan utøve sin biologiske effekt etter den samme eller en lignende mekanisme som den terapeutiske vaksine som beskrevet heri eller ved en ubeslektet virkningsmekanisme eller etter flere beslektede og/eller ubeslektede virkningsmekanismer.

I alminnelighet kan den andre biologisk aktive forbindelse innbefatte neuron-transmisjonsforsterkere, psykoterapeutiske medikamenter, acetylkolinesteraseinhibitorer, kalsiumkanalblokkere, biogene aminer, benzodiazepin tranquillizers, acetylkolinsyntese, lagrings- eller frigjørings-enhancere, acetylkolinpostsynaptiske reseptoragonister, monoaminoksydase-A eller –B-inhibitorer, N-metyl-D-aspartat-glutamatreseptorantagonister, ikke-steroide antiinflammatoriske medikamenter, antioksydanter og serotonerge reseptorantagonister.

Spesielt kan blandingene som beskrevet heri omfatte minst én annen biologisk aktiv forbindelse valgt fra gruppen bestående av forbindelser mot oksydativt stress, anti-apoptotiske forbindelser, metall-chelatorer, inhibitorer av DNA-reparasjon, så som pirenzepin og metabolitter, 3-amino-1-propansulfonsyre (3APS), 1,3-propandisulfonat (1,3PDS), sekretaseaktivatorer, β- og γ-sekretaseinhibitorer, tau-proteiner, neurotransmittere, β-platebrytere, antiinflammatoriske molekyler eller kolinesteraseinhibitorer (ChEl) som f.eks. tacrin, rivastigmin, donepezil og/eller galantamin, og andre medikamenter og næringssupplementer, sammen med en terapeutisk vaksine i henhold til oppfinnelsen og eventuelt en farmasøytisk akseptabel bærer og/eller et fortynningsmiddel og/eller et hjelpestoff.

I et ytterligere aspekt kan blandingene som beskrevet heri omfatte niacin eller memamtin, sammen med en terapeutisk vaksine i henhold til oppfinnelsen og eventuelt en farmasøytisk akseptabel bærer og/eller et fortynningsmiddel og/eller et hjelpestoff.

I nok et annet aspekt tilveiebringes blandinger som omfatter ”atypiske antipsykotika” som for eksempel clozapin, ziprasidon, risperidon, aripiprazol eller olanzapin, for behandlingen av positive og negative psykotiske symptomer inklusivt hallusinasjoner, delusjoner, tankeforstyrrelser (manifestert ved markant inkoherens, avsporing, digresjon) og bisarr eller desorganisert adferd, så vel som anhedoni, avflatet affekt, apati og sosial tilbaketrekking, sammen med en terapeutisk vaksine som beskrevet heri, og eventuelt en farmasøytisk akseptabel bærer og/eller et fortynningsmiddel og/eller et hjelpestoff.

I et spesifikt aspekt omfatter sammensetningene og blandingene som ovenfor beskrevet, henholdsvis vaksinen som beskrevet heri og den biologisk aktive substans i en terapeutisk eller profylaktisk effektiv mengde.

Andre forbindelser som hensiktsmessig kan benyttes i blandinger i kombinasjon med vaksinen som beskrevet heri, er beskrevet for eksempel i WO 2004/058258 (se spesielt sidene 16 og 17) inklusivt terapeutiske medikamentmål (sidene 36-39), alkansulfonsyrer og alkanol-svovelsyre (sidene 39-51) kolinesteraseinhibitorer (sidene 51-56), NMDA-reseptorantagonister (sidene 56-58), østrogener (sidene 58-59), ikke-steroide antiinflammatoriske medikamenter (sidene 60-61), antioksydanter (sidene 61-62), peroksysom-proliferator aktiverte reseptorer (PPAR) agonister (sidene 63-67), kolesterolsenkende midler (sidene 68-75), amyloid-inhibitorer (sidene 75-77), inhibitorer av amyloid-dannelse (sidene 77-78), metall-chelatorer (sidene 78-79), antipsykotika og antidepressiva (sidene 80-82), næringssupplementer (sidene 83-89) og forbindelser som øker tilgjengeligheten av biologisk aktive substanser i hjernen (se sidene 89-93) og prodrugs (sidene 93 og 94), men spesielt de forbindelser som ovenfor er nevnt med de angitte sidetall.

Det har lenge vært kjent at vaksinering av et dyr eller menneske med et normalt vertsprotein kan føre til utvikling av auto-antistoffer rettet mot vertsproteinet og resultere i lidelser kjent under samlebetegnelsen autoimmune sykdommer. A β og dets APP forløperprotein er slike normale proteiner. Bruk av disse vertsproteinene ved vaksinasjon kan derfor gi uønskede bivirkninger. Det finnes noen indikasjoner i litteraturen på at A β kan aktivere en neuroinflammatorisk respons som tildels kan være forårsaket av en overaktivering av komplementsystemet og som allerede er sterkt aktivert i pasienter som lider av Alzheimers sykdom eller neurodegenerative sykdommer.

Human A β er i dets β-platekonformasjon en kraftig aktivator av det humane komplementsystem. Det binder sterkt til kollagenhalen av det humane komplement C1q. Overaktivering av komplementsystemet kan resultere i at vertens naturlige forsvarssystem snus og fører til selvdestruksjon av celler og vev, inklusivt neuroner og deres prosesser. For eksempel kan MAC (membrane attack complex) som er del av vertens naturlige forsvarssystem og beskytter verten mot invaderende bakterier og virus ved selv å innføre seg i nevnte bakterier og virus, etter overaktivering, føre seg selv inn i vertsceller og forårsake selvdestruksjon. Overaktivering kan videre føre til stimuleringen av mikroglia og føre til toksiske forbindelser som f.eks. oksygenfrie radikaler og skadelige proteaser.

Det er derfor et ytterligere aspekt å forhindre mulige bivirkninger som f.eks. neurologiske komplikasjoner forårsaket av vaksinering av et dyr eller et menneske som lider av en autoimmun sykdom, med et auto-antigen som har evne til ytterligere å stimulere et allerede overaktivert komplementsystem. Dette kan oppnås innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse ved å administrere et A βpeptidantigen, særlig et palmitoylert A β-peptidantigen, mer spesielt det palmitoylerte A β1-15-peptidantigen, men spesielt det palmitoylerte A β1-15-peptidantigen (ACI-24, A β1-15) i kombinasjon med en komplementinhibitor.

Et annet aspekt tilveiebringer således en vaksinesammensetning som i tillegg til et A β-peptidantigen, særlig A β-peptidantigenet som ovenfor beskrevet, omfatter en inhibitor av komplementsystemet.

Komplementinhibitoren kan være en forbindelse valgt fra gruppen bestående av løselig human komplementreseptor 1, anti-humant komplementprotein C5 som sådant, for eksempel et humanisert anti-C5 monoklonalt antistoff eller et enkelttrådet fragment av et humanisert monoklonalt antistoff, C1-esteraseinhibitor-N og naturlig human C1-inhibitor.

Nyere vektlegging av co/morbiditet av A β og cerebral vaskulær sykdom, koblingen mellom A β og aterosklerose, kognitiv svekkelse assosiert med amyloid angiopati, signifikant cerebral mikrovaskulær patologi og svekket clearance av A β over blod-hjernebarrieren ved Alzheimers sykdom, tyder alle på at vaskulær forstyrrelse er et viktig trekk ved kroniske neurodegenerative tilstander ved Alzheimers sykdom. (Zlokovic, B.: (2005) Trends in Neurosciences 28, 202-208). Derfor vil neurovaskulær dysfunksjon kunne spille en vesentlig rolle i patogenesen av Alzheimers sykdom.

Det foreligger rikelige indikasjoner på at sterk assosiasjon mellom kognitiv svekkelse ved Alzheimers sykdom og cerebrovaskulær forstyrrelse (Torre, de la, J. C.: (2004) Neurol. Res.26, 517-524, Gorelick, P. B.: (2004) Stroke 35, 2620-2622). Redusert mikrovaskulær tetthet, økte antall fragmenterte kar, markert endring av kardiametere, etc., har vært beskrevet ved Alzheimers sykdom (Bailey, T. L. et al.: (2004) Neurol. Res.26, 573-578, Farkas, E. & Luiten, P.G.: (2001) Prof. Neurobiol.64, 575-611).

Flere studier, inklusivt Rotterdamstudien, av store populasjoner (Greenberg, S.M. et al. (2004) Stroke 35, 2616-2619) har vist at vaskulære risikofaktorer kan være ansvarlige for kognitiv svekkelse hos eldre og føre til såkalt ”vaskulær demens”. Flere risikofaktorer for Alzheimers sykdom og vaskulær demens overlapper, inklusivt transitoriske iskemiske attakker, aterosklerose, hjertesykdom, høy serumviskositet, etc.

Vaskulær demens forekommer som resultat av skade av hjernevev etter oksygenmangel forårsaket av innsnevrede eller blokkerte blodkar i hjernen, og er den nest mest hyppige form for demens. Pasienter lider ofte av både Alzheimers sykdom og vaskulær demens. Det er anslått at 1,7 millioner mennesker i EU og 55.000 mennesker i USA lider av vaskulær demens.

En terapi som gjenoppretter normalt O2-trykk i hjernen, på tross av blodstrømssvekkelse, har mulighet for signifikant å influere på utviklingen av Alzheimers sykdom og dramatisk redusere vaskulær demens.

Det er således et annet aspekt å tilveiebringe en vaksinesammensetning som i tillegg til et A β-peptidantigen, særlig A β-peptidantigenet som ovenfor beskrevet, å tilveiebringe en forbindelse som utløser en minskning av O2/hemoglobinaffiniteten slik oksygen deretter frigjøres til organvevet.

Særlig kan den O2/hemoglobinaffinitetsmodulerende forbindelse være en forbindelse valgt fra gruppen bestående av et anti-lipidemisk medikament som for eksempel clofibrinsyre eller bezafibrat, inklusivt bezafibratderivatene LR16 og L35, ureaderivater som for eksempel [2-[4[[(arylamino)karbonyl]-amino]fenoksy]-2-metylpropionsyre, en allosterisk effektor av hemoglobin, som for eksempel 2,3-difosfoglycerat (DPG), inositol-heksakisfosfat (IHP) og pyridoksalfosfat.

Mer spesielt kan den O2/hemoglobinaffintetsmodulerende forbindelse være en forbindelse som omfatter en anionisk ligand for et allosterisk hemoglobinsete, hvor den anioniske ligand omfatter en intern pyrofosfat-ring, eventuelt sammen med et ugiftig kation.

Enda mer spesielt er den O2/hemoglobinaffinitetsmodulerende forbindelse et inositol-heksafosfat- (IHP) derivat som omfatter minst én indre pyrofosfat-ring, eventuelt sammen med et ugiftig kation.

For å nyttiggjøre seg de gunstige virkningene som tilbys av en komplementinhibitor og en O2/hemoglobinaffinitetsmodulerende forbindelse til å lindre de eventuelt skadelige effektene av henholdsvis et overaktivert komplementsystem og cerebrovaskulære lidelser, er det beskrevet heri en vaksinesammensetning hvor et A β-peptidantigen, særlig A β-peptidantigenet i henhold til oppfinnelsen og som ovenfor beskrevet, som utgjøres av en kombinasjon av en inhibitor av komplementsystemet og en O2/hemoglobinaffinitetsmodulerende forbindelse, særlig en allosterisk effektor av hemoglobin.

Vaksinesammensetningen som beskrevet heri omfatter et A β-peptidantigen, særlig A β-peptidantigenet som ovenfor beskrevet, kan administreres samtidig med, avvekslende eller suksessivt med en komplementinhibitor og/eller en O2/hemoglobinaffinitetsmodulerende forbindelse for å lindre de skadelige virkningene av henholdsvis et overaktivert komplementsystem og cerebrovaskulære forstyrrelser. For eksempel kan vaksinesammensetningen i henhold til oppfinnelsen administreres samtidig med en komplementinhibitor eller fortløpende etter eller før administrering av vaksinen. Dersom det velges en administrasjonsplan hvor en komplementinhibitor og en O2/hemoglobinaffinitetsmodulerende forbindelse, særlig en allosterisk effektor av hemoglobin, administreres sammen med den minst ene vaksine som beskrevet heri, kan forbindelser eller substanser dels administreres samtidig, dels suksessivt i forskjellige kombinasjoner.

Et annet aspekt er å tilveiebringe blandinger av en vaksine som beskrevet heri og en komplementinhibitor og/eller en O2/hemoglobinaffinitetsmodulerende forbindelse, særlig en allosterisk effektor av hemoglobin, så vel som fremgangsmåter for bruk av en vaksine som beskrevet heri, eller blandinger derav, inklusivt sammensetninger som omfatter nevnte vaksine eller blandinger av en vaksine som beskrevet heri, og en komplementinhibitor og/eller en O2/hemoglobinaffinitetsmodulerende forbindelse, særlig en allosterisk effektor av hemoglobin, til forhindring og/eller terapeutisk behandling og/eller lindring av virkningene av amyloidoser, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, så som sykdommer inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser som Alzheimers sykdom, Lewylegeme demens, Downs syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset, så vel som andre sykdommer som er basert på eller assosiert med, amyloid-lignende proteiner, så som progressiv supranukleær parese, multippel sklerose; Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer og andre, inklusivt maculadegenerasjon.

Det modifiserte amyloide 1-15 peptid kan syntetiseres ved å følge fremgangsmåten rapportert av Nicolau et al., (2002) Proc. Natl. Acad. Sci. USA 99, 2332-2337. Den tilnærming som rapporteres av Nicolau et al. involverer modifisering av det antigene peptid med en poding på harpiks av en lipofil eller hydrofob del, til den terminale aminosyrerest av et preformet peptid. Spesielt kobles en beskyttet aminosyre, særlig en Fmoc-beskyttet aminosyre, til en harpiks ved å benytte kjent koblingskjemi. Beskyttelsesgruppen fjernes og en andre beskyttet aminosyrerest tilkobles. Standard automatisert peptidsyntese ved å benytte kjent beskyttelseskjemi, særlig Fmoc/tBu kjemi og standard sidekjedebeskyttelsesgrupper benyttes deretter til å syntetisere det A β-antigene peptid, særlig det A β1-15-antigene peptid, ved å koble på aminosyrene 1 til 15 av amyloidproteinet A β1-42 for å frembringe peptidfragmentet med en sekvens angitt i SEKV.ID.NR:1. I et avsluttende trinn kobles ytterligere to beskyttede aminosyrer til det voksende peptidfragment. Mtt-gruppene kan deretter selektivt avspaltes og kobles til palmitinsyre. Etter vask av harpiksen fjernes beskyttelsesgruppen og harpiksen avspaltes samtidig, etterfulgt av avbeskyttelse av sidekjeder ved å benytte standard metodikk. Det endelige produkt kan deretter oppnås i høy renhet og identiteten bekreftes etter kjente metoder, som for eksempel elektrospray massespektrometri.

Den lipofile eller hydrofobe del kan som beskrevet heri være en fettsyre, et triglycerid eller et fosfolipid, hvor fettsyre-karbonskjelettet har minst 10 karbonatomer. Fortrinnsvis er den lipofile eller hydrofobe del en fettsyre med et karbonskjelett på minst ca.14 karbonatomer og opp til ca.24 karbonatomer, hvor hvert enkelt antall karbonatomer som faller innenfor dette området også utgjør del av foreliggende oppfinnelse. Mer spesielt har den lipofile eller hydrofobe del et karbonskjelett med minst 14 karbonatomer, men spesielt 16 karbonatomer.

Eksempler på hydrofobe deler omfatter, men er ikke begrenset til, palmitinsyre, stearinsyre, myristinsyre, laurinsyre, oljesyre, linolsyre og linolensyre. Den lipofile eller hydrofobe del er palmitinsyre.

Liposomale antigener i henhold til oppfinnelsen kan deretter fremstilles som beskrevet i Nicolau et al., 2002. Det modifiserte amyloide A β-antigene peptid, særlig det modifiserte A β1-15-antigene peptid, kan rekonstitueres i en konstruksjon bestående av liposomer, særlig liposomer fremstilt av dimyristoyl-fosfatidylkolin (DMPC), dimyristoylfosfatidyl-etanolamin (DMPEA), dimyristoylfosfatidyl-glycerol (DMPG) og kolesterol, eventuelt inneholdende monofosforyl-lipid A.

I et spesifikt aspekt benyttes liposomer med lipid A som adjuvans for å fremstille anti-amyloid-vaksinen. Dimyristoylfosfatidylkolin, glycerol og kolesterol blandes, særlig i et molforhold på 0,9:1,0:0,7. En sterk immunmodulator som for eksempel monofosforyl-lipid A tilsettes deretter i en passende konsentrasjon, særlig i en konsentrasjon på mellom 30 og 50 mg per mmol, mer spesielt 40 mg per mmol fosfolipider. Det modifiserte antigene A β-peptid tilsettes deretter i et molforhold mellom peptid og fosfolipider på 1:30 og 1:200, særlig i et molforhold mellom 1:50 og 1:120, mer spesielt 1:100. Løsningsmidler fjernes, for eksempel ved fordampning, og den resulterende film hydratiseres med steril bufferløsning, som for eksempel PBS.

Liposomer kan også fremstilles ved hjelp av crossflow-injeksjonsteknikken beskrevet for eksempel i Wagner et al., (2002) Journal of Liposome Research Bd.

12(3), s.259-270. Under injeksjon av lipidløsninger i et vandig buffersystem har lipider tilbøyelighet til å danne ”bunnfall”, etterfulgt av auto-arrangering i vesikler. Den oppnådde vesikkelstørrelse avhenger av slike faktorer som lipidkonsentrasjon, omrøringshastighet, injeksjonshastighet og valg av lipider. Tilberedningssystemet kan bestå av en crossflow-injeksjonsmodul, beholdere for den polare fase (f.eks. en PBS-bufferløsning), en etanol/lipid-løsningsbeholder og en trykkanordning, men særlig en nitrogentrykkanordning. Mens den vandige eller polare løsning pumpes gjennom crossflow-injeksjonsmodulen injiseres etanol/lipidløsningen inn i den polare fase under anvendelse av varierende trykk.

For å bestemme immunogeniteten av den modifiserte A β-antigene konstruksjon immuniseres et egnet dyr valgt fra gruppen bestående av mus, rotter, kaniner, svin, fugler, etc., men særlig mus, spesielt C57BL/6 mus, med det antigene peptid. Immunogeniteten av den antigene konstruksjon bestemmes ved å probe-undersøke serumprøver i passende tidsintervaller etter immunisering ved å benytte en immunoassay som for eksempel en ELISA-assay.

Den modifiserte antigene konstruksjon, særlig den palmitoylerte antigene konstruksjon, og mer spesielt den palmitoylerte A β1-15-konstruksjon, benyttes for immuniseringen av et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske som lider av symptomer assosiert med amyloidose, en gruppe av sykdommer og lidelser assosiert med amyloid plakkdannelse, inklusivt sekundær amyloidose og aldersrelatert amyloidose, inklusivt, men ikke begrenset til, neurologiske lidelser som Alzheimers sykdom (AD), inklusivt sykdommer eller tilstander som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet, som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegeme demens, Downs syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset, så vel som andre sykdommer som er basert på eller assosiert med, amyloid-lignende proteiner, så som progressiv supranukleær parese, multippel sklerose; Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer og andre, inklusivt maculadegenerasjon, men særlig en sykdom eller tilstand som kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet som for eksempel mild kognitiv svekkelse (MCI) eller enhver annen amyloid-assosiert sykdom.

Den supramolekylære antigene konstruksjon som beskrevet heri, men særlig en vaksinesammensetning som omfatter en slik supramolekylær antigenkonstruksjon som beskrevet heri, administreres til et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske, ved en hvilken som helst passende standard administrasjonsmåte. I alminnelighet administreres blandingen topisk, peroralt, rektalt, nasalt eller parenteralt (for eksempel intravenøst, subkutant eller intramuskulært). Dessuten kan blandingen inkorporeres i matrikser med forsinket frigjøring, som f.eks. bionedbrytbare polymerer, hvor polymerene implanteres nær det sted hvor avlevering ønskes, for eksempel på tumorstedet. Fremgangsmåten omfatter administrering av en enkelt dose, administrering av gjentatte doser til forutbestemte tidsintervaller, og vedvarende administrering over et fastlagt tidsrom.

I et spesifikt apsekt administreres den antigene konstruksjon som beskrevet heri, særlig en vaksinesammensetning som omfatter nevnte antigene konstruksjon i en farmasøytisk akseptabel form, i gjentatte doser, særlig i 1 til 15 doser, mer spesielt i 2 til 10 doser, mer spesielt i 3 til 7 doser og enda mer spesielt i 4 til 6 doser til tidsintervaller mellom 1 og 10 uker, særlig i tidsintervaller på mellom 1 og 6 uker, mer spesielt i tidsintervaller på mellom 1 og 4 uker og enda mer spesielt i tidsintervaller på mellom 2 og 3 uker. Immunresponsen monitoreres ved å ta serumprøver til passende tidspunkter etter boosterinjeksjon, særlig 3 til 10 dager etter boosterinjeksjon, mer spesielt 4 til 8 dager etter boosterinjeksjon og mer spesielt 5 til 6 dager etter boosterinjeksjon, og bestemme immunogeniteten av den antigene konstruksjon ved å benytte kjent metodikk, særlig én av de vanlig anvendte immunoassays som for eksempel en ELISA-bestemmelse.

Immunisering med den antigene konstruksjon som beskrevet heri, men særlig med en vaksinesammensetning som omfatter den antigene konstruksjon i henhold til oppfinnelsen i en farmasøytisk akseptabel form, fører til en signifikant og høyt spesifikk immunrespons i det behandlede dyr eller menneske.

De supramolekylære antigenkonstruksjonsblandingene som beskrevet heri administreres til et menneske eller et dyr for å indusere immunitet overfor det antigene agens, så som infeksiøse organismer, eller overfor antigene aspekter av andre patologiske tilstander så som β-amyloid aggregasjon (Alzheimers sykdom) eller hyperproliferative lidelser som cancer. Det immuniserte menneske eller dyr utvikler sirkulerende antistoffer mot den infeksiøse organisme for derved å redusere eller inaktivere dens evne til å stimulere sykdom.

Blandingene som beskrevet heri kan også benyttes til å produsere antistoffer rettet mot antigene peptider. Resulterende antistoffer administreres til individer for passivt å immunisere dem mot en rekke sykdommer eller lidelser, inklusivt, men ikke begrenset til, sykommer assosiert med amyloidprotein.

I et spesifikt aspekt benyttes således de supramolekylære antigene konstruksjonssammensetningene ifølge foreliggende oppfinnelse til å fremstille et utvalg av monoklonale eller polyklonale antistoffer som er spesifikke for forskjellige sykdommer, inklusivt for eksempel Alzheimers sykdom. Antistoffer fremstilles etter metoder som er velkjent for fagmannen.

Blandingene som beskrevet heri kan administreres til et menneske eller dyr på en hvilken som helst passende måte, fortrinnsvis ved injeksjon. For eksempel administreres et modifisert antigent peptid rekonstituert i liposomer, ved subkutan injeksjon. Enten de er fremstilt internt eller påført fra eksterne kilder binder de sirkulerende antistoffene til antigen og reduserer eller inaktiverer dets evne til å stimulere sykdom.

I enkelte aspekter kan de supramolekylære antigene konstruksjonene omfatte et peptid som har aminosyresekvensen til et β-amyloid. Peptidene kan også omfatte eller tilsvare hele amyloid β-peptidet og aktive fragmenter derav. Dessuten omfatter egnede peptider ifølge foreliggende oppfinnelse ytterligere A β.

Videre tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av et antistoff, inklusivt et eventuelt funksjonelt likeverdig antistoff eller funksjonelle deler derav som beskrevet heri, særlig en fremgangsmåte for fremstilling av et monoklonalt antistoff, inklusivt et eventuelt funksjonelt likeverdig antistoff eller funksjonelle deler derav som beskrevet heri, hvor fremgangsmåten omfatter utvikling av antistoffer, men særlig monoklonale antistoffer, mot en supramolekylær antigenkonstruksjon som omfatter et antigent peptid tilsvarende aminosyresekvensen av A β-peptidantigenet som ovenfor beskrevet, men særlig et A β1-16(Δ15)-peptidantigen, mer spesielt et A β1-16(Δ14) eller A β1-16(Δ13)-peptidantigen, enda mer spesielt et A β1-14-peptidantigen, men spesielt βamyloidpeptidet A β1-15, modifisert med hydrofobe deler som for eksempel palmitinsyre eller en hydrofil del som for eksempel polyetylenglykol (PEG) eller en kombinasjon av begge, hvor nevnte henholdsvis hydrofobe og hydrofile del er kovalent bundet til hver ende av antigenpeptidet gjennom minst én, særlig 1 eller 2 aminosyrer koblet til den terminale aminosyrerest i hver ende av det antigene peptid, så som for eksempel lysin eller en hvilken som helst annen egnet aminosyre eller aminosyreanalog som kan tjene som en forbindelsesinnretning for kobling av den hydofobe og hydrofile del til peptidfragmentet, som for eksempel glutaminsyre og cystein.

Antistoffet, særlig det monoklonale antistoff som kan oppnås etter nevnte fremgangsmåte, er etter administrering til et dyr, særlig et pattedyr eller et menneske som lider av hukommelsessvekkelse, i stand til å bibeholde eller øke den kognitive hukommelseskapasitet i det behandlede dyr, pattedyr eller menneske. Det er et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen å tilveiebringe et antistoff, inklusivt et eventuelt funksjonelt likeverdig antistoff eller funksjonelle deler derav, eller mer spesielt et monoklonalt antistoff inklusivt et eventuelt funksjonelt likeverdig antistoff eller funksjonelle deler derav, som er blitt utviklet mot en supramolekylær antigenkonstruksjon som omfatter et antigent peptid tilsvarende aminosyresekvensen til A β-peptidantigenet som ovenfor beskrevet, men særlig et A β1-16(Δ15)-peptidantigen, nærmere bestemt et A β1-16(Δ14) eller A β1-16(Δ13)-peptidantigen, enda mer spesielt et A β1-14-peptidantigen, men spesielt βamyloidpeptidet A β1-15, modifisert med en hydrofob del som for eksempel palmitinsyre eller en hydrofil del som for eksempel polyetylenglykol (PEG) eller en kombinasjon av begge, hvor nevnte henholdsvis hydrofobe og hydrofile del er kovalent bundet til hver ende av antigenpeptidet gjennom en aminosyre som for eksempel lysin eller en hvilken som helst annen egnet aminosyre eller aminosyreanalog som kan tjene som et linkermolekyl. Når det benyttes PEG som den hydrofile del, bindes den frie PEG-ende kovalent til fosfatidyletanolamin eller en hvilken som helst annen forbindelse egnet til å virke som forankringselementet for innleiring av den antigene konstruksjon i liposomets dobbeltlag.

Eksempler

EKSEMPEL1: Syntese av tetra(palmitoyl-lysin)-A β1-15-peptidantigen

1.1 Synteseprotokoll 1:

Det palmitoylerte amyloide 1-15-peptid ble syntetisert ved å følge en forbedret tidligere rapportert metode (Nicolau et al., 2002). Denne nye metoden involverte poding på harpiks av palmitinsyre til den terminale Lys-rest av det preformede peptid i stedet for den trinnvise fastfasesyntese, hvor den modifiserte aminosyre Fmoc-Lys(Pal)-OH inkorporeres. Denne nye måte forbedrer koblingseffektiviteten og gir et produkt av betydelig høyere renhet. Den ortogonalt beskyttede aminosyre Fmoc-Lys-(Mtt)-OH ble koblet til en Wang-harpiks ved bruk av HBTU koblingskjemi. Fmoc-gruppen ble fjernet ved bruk av 20% piperidin i DMF, og en andre rest av Fmoc-Lys(Mtt)-OH ble tilkoblet. Standard automatisert peptidsyntese ved bruk av Fmoc/tBu kjemi og standard sidekjedebeskyttende grupper ble deretter benyttet for å koble til de neste 15 aminosyrene. De siste to aminosyrene som ble tilkoblet var Fmoc-Lys(Mtt)-OH. Mtt-gruppene ble deretter selektivt avspaltet ved bruk av 1% TFA i diklormetan og deretter koblet til palmitinsyre ved bruk av HBTU. Etter vask av harpiksen ble Fmoc-gruppen fjernet med 20% piperidin i N,N-dimetylformamid (DMF), og tilslutt ble samtidig harpiksavspaltning og sidekjedeavbeskyttelse foretatt ved bruk av TFA under standardbetingelser. Utgnidning i kald dietyleter ga produktet som et hvitt faststoff.

Elektrospray-massespektrometri bekreftet identiteten av produkt (m/z forventet: 1097,9 ([M]3+); funnet: 1096,8 ([M-3H]3+) uten andre påviste tri-, dieller mono-palmitoylerte peptider.

1.2 Synteseprotokoll 2:

En alternativ måte kan benyttes for syntesen av tetra(palmitoyl)lysin)-A β1-15-peptidantigenet basert på poding på harpiks av palmitinsyre til en terminal lysinrest av det preformede peptid. På 2-klortrityl-harpiksen ble således den ortogonalt beskyttede aminosyre Fmoc-Lys(ivDde)-OH tilkoblet. Etter Fmoc-avbeskyttelse ble et andre Fmoc-Lys(ivDde)-OH tilkoblet etterfulgt av 15 runder standard automatisert peptidsyntese under bruk av Fmoc/tBu kjemi og standard aminosyre sidekjedebeskyttende grupper. Etter kobling av de siste to Fmoc-Lys-(ivDde)-OH-restene ble Fmoc-gruppen fjernet ved bruk av 20% piperidin i DMF og N-terminalen beskyttet med en Boc-gruppe ved bruk av tert-butyl-dikarbonat. ivDdebeskyttelsesgruppene ble deretter fjernet kjemoselektivt etter behandling med 3% hydrazin i DMF og palmitinsyre deretter koblet til disse fire lysinrestene ved bruk av HBTU under bruk av to koblinger, hver i 18 timer. Etter vask av harpiksen ble sidekjedene avbeskyttet ved å benytte TFA/TIPS under standardbetingelser.

Utgnidning fra kald dietyleter ga produktet som et hvitt faststoff. MALDI-Tof bekreftet identiteten av produktet uten påvisning av andre tri-, di- eller monopalmitoylerte peptider.

Liposomvaksinene ble fremstilt ved å benytte en fremgangsmåte som beskrevet i US6843942 og EP1337322.

EKSEMPEL 2: Syntese av N- og C-terminalt lipid-PEG β-amyloid peptidantigen

Palmitoylering fører samtidig som det gir en forankring for peptidet i liposom-dobbeltlaget som følge av den relativt reduserte lengden av C16:0-fettsyredelen, til at peptidet praktisk talt ligger på liposomoverflaten. De cellene som prosesserer antigenet vil derfor måtte ta opp hele liposomet med peptidet, hvilket kunne resultere i en relativt langsommere immunrespons.

For å forbedre immunresponsen er en annen forankring/spacer benyttet for å rekonstituere peptidet i liposomet. f.eks. polyetylenglykol (PEG). PEG ble kovalent tilkoblet til lysinresten bundet til begge ender av peptidet. I den andre enden av kjeden (PEGn=70) ble fosfatidyletanolamin (PEA) kovalent bundet for å virke som forankringselementet i liposom-dobbeltlaget. Liposomet virker således fremdeles som en adjuvans, og peptidet som er tilstrekkelig langt borte fra dobbeltlaget, kan prosesseres alene og således øke dets immunogenitet sammenlignet med det palmitoylerte antigen.

Metodikk for monopegyleringen av peptider i N- α-posisjonen er kjent og utstrakt anvendt. Stedsspesifikk monopegylering ved indre, N- eller C-terminale aminosyrerester av peptider med middels størrelse har også vært beskrevet, hvor enten fastfase eller peptidpoding benyttes.

For å unngå problemer med sterisk hindring ble reaksjonen foretatt i løsningsfase. Den vellykkede tilnærmingen involverte syntese av peptidsekvensene ved å benytte standard Fmoc/tBu aminosyre sidekjedebeskyttelser. For de peptidsekvenser som inneholdt interne Lys- eller His-rester (1-16, 1-15), ble et ortogonalt beskyttet Lys(ivDde) addert til hver ende. Et ytterligere Gly ble addert til C-terminalen for å lette syntesen. Fmoc-gruppen ble fjernet med 20% piperidin i DMF og N-acetylert ved bruk av eddiksyreanhydrid. Selektiv avspaltning av ivDde-gruppene ble oppnådd med 3% hydrazinhydrat i DMF i 1 time.2-klortritylharpiks ble foretrukket fremfor den mer utsrakt anvendte Wang-harpiks, siden førstnevnte viste seg å være mer motstandsdyktig mot hydrazinolyse.

Dessuten er 2-klortritylharpiksen ekstremt syrefølsom og muliggjør således til forskjell fra Wang-harpiksen, isoleringen av beskyttede peptider. Det var faktisk nødvendig å foreta koblingsreaksjonen i løsningsfasen siden kobling av det harpiksbundne peptid til det preaktiverte pegylerte lipidreagens DSPE-PEG-SPA ikke førte til noe koblingsprodukt. Selektiv avspaltning fra harpiksen under milde betingelser (eddiksyre/trifluoretanol/diklormetan 1:1:8, 1 time, romtemperatur) ga de internt beskyttede peptidene.

Koblinger i løsningsfase ble med hell oppnådd med peptidet avledet fra sekvens 1-16, 1-15 til DSPE-PEG-SPA i DMSO og baseoverskudd. Reaksjonene ble deretter avbrutt ved tilsetning av overskudd av etanolamin i 2 timer, hvorpå løsningen ble lyofilisert.

Rensing ved HPLC (semi-preparativ omvendt fase C4-kolonne) ga mellom 50-70% renhet av de N- og C-terminale PEG-lipidkonjugatene, hvis identiteter ble bekreftet ved MALDI. Hver sekvens oppviste betydelig variasjon med hensyn til lett koblingsreaksjon, og betingelser ble justert deretter (temperatur, antall molekvivalenter DSPE-PEG-SPA, tid). For separasjonen av overskudd av DSPE-PEG-SPA fra det ønskede produkt ble det benyttet HPLC-rensing. Separasjon av de mono- og dikoblede produktene før den endelige sidekjedeavbeskyttelse, kan oppnås ved bruk av kationbytterkromatografi. Påfølgende peptidsidekjedeavbeskyttelser og separasjon av overskuddet av DSPE-PEG-SPA, fører til isolering av de ønskede konjugater i akseptabel renhet.

Pegylerte og palmitoylerte antigener

A β1-15(ACI-24)

H2N-Lys-Lys-Asp(OtBu)-Ala-Glu(OtBu)-Phe-Arg(Pbf)-His(Trt)-Asp(OtBu)-Ser(tBu)-Gly-Tyr(tBu)-Glu(OtBu)-Val-His(Trt)-His(Trt)-Gln(Trt)-Lys(Boc)-Lys-Lys-OH

A β1-16(ACI-01)

Ac-Lys-Asp(OtBu)-Ala-Glu(OtBu)-Phe-Arg(Pbf)-His(Trt)-Asp(OtBu)-Ser(tBu)-Gly-Tyr(tBu)-Glu(OtBu)-Val-His(Trt)-His(Trt)-Gln(Trt)-Lys(Boc)-Lys-Gly-OH

A β1-16(Δ14)(ACI-02)

Ac-Lys-Asp(OtBu)-Ala-Glu(OtBu)-Phe-Arg(Pbf)-His(Trt)-Asp(OtBu)-Ser(tBu)-Gly-Tyr(tBu)-Glu(OtBu)-Val-His(Trt)-Gln(Trt)-Lys(Boc)-Lys-Gly-OH

A β22-35(ACI-11)

Ac-Lys-Glu(OtBu)-Asp(OtBu)-Val-Gly-Ser(tBu)-Asn(Trt)-Lys(Boc)-Gly-Ala-Ile-Ile-Gly-Leu-Met-Lys-Gly-OH

A β29-40(ACI-12)

Ac-Lys-Gly-Ala-Ile-Ile-Gly-Leu-Met-Val-Gly-Gly-Val-Val-Lys-Gly-OH EKSEMPEL 3: Struktur- og konformasjonsanalyse

3.1 Analyse av konformasjon av det rekonstituerte antigen

For å forankre antigenet A β1-15 på liposomoverflaten ble en palmitoylert lysin-tandem benyttet i hver ende av peptidet slik som tidligere beskrevet (Nicolau, C. et al., 2002).

Fettsyren av palmitinsyre inneholder 16 karbonatomer som har vist seg å ha den riktige lengde for stabil insersjon i liposom-dobbeltlaget. I denne konstruksjon ligger peptidet praktisk talt på overflaten av liposomet som følge av lengden av C16-fettsyredelen. I et forsøk på å få det antigene peptid assosiert med liposom-lipid A i en avvikende konformasjon har det vært benyttet en annen forankring/spacer for å rekonstituere peptidet A β1-16 (ACI-01) i liposomer, nemlig polyetylenglykol (PEG med 77 repeterende enheter). Innvirkningen av spaceren mellom den liposomale forankring og A β-peptidet på den sekundære konformasjon av amyloidsekvensen rekonstituert i liposomer, ble målt ved sirkulær dikroisme (Figur 1a). Det pegylerte A β1-16 synes å være i en random coil eller ustrukturert proteinkonformasjon (negativt signal ved 210 nm og langsom tilnærming av nullaksen opp til 260 nm) mens det palmitoylerte peptid A β1-15 inneholder en signifikant andel β-platekonformasjon (positivt signal opp til 210 nm, deretter kryssing av nullaksen og ny tilnærming av den opp til 260 nm). Det synes derfor som om den tettere nærhet av det palmitoylerte peptid til den liposomale overflate kan påtvinge en definert sekundær konformasjon. Dette skyldes muligens elektrostatiske interaksjoner mellom peptidet og liposomoverflaten, hvilket tilsynelatende ikke er mulig med det pegylerte peptid.

3.2 Strukturanalyse av palmitoylert β-amyloid 1-15 rekonstituert i liposomer For å analysere påvirkningen av forskjellige linkermolekyler på konformasjonen av β-amyloid 1-15-peptidet rekonstituert i liposomer, ble det foretatt en NMR-analyse (Figur 1b og 1c). Her ble henholdsvis palmitoylsyre og polyetylenglykol (PEG med n=77) benyttet som linkermolekylet etter forankring til liposomet.

For NMR-studier ble prøver omfattende palmitoylerte amyloid 1-15 (ACI-24) og pegylerte A β1-16-antigen- (ACI-01) peptider rekonstituert i liposomer, homogenisert ved vortex-blanding, og konsentrasjonen av løsningen ble økt ved sentrifugering (3000 rpm i 3 x 90 minutter ved 4 ºC), hvorpå de resulterende fuktige pelletene ble overført til MAS-rotorer. Flere prøver ble fremstilt ved å suspendere ACI-01 og ACI-24 peptidpreparatene til en konsentrasjon på 1 mM i PBS-buffer ved pH 7,2, så vel som en 4 mM løsning i den samme buffer av peptidsekvensen uten linker.10% D2O ble tilsatt til hver prøve.

<1>H HR-MAS NMR-spektra ble tatt opp på et Bruker Avance 500 spektrometer operert ved en frekvens på 500,13 MHz (11,4T) forsynt med en 4 mm trippelresonans (<1>H/<13>C/<2>H) HR-MAS-probe. Hver prøve ble overført til 4 mm ZrO2-rotorer forsynt med 50 μL sylindriske innsatser. For alle NMR-forsøkene ble prøver sentrifugert ved en hastighet som var lik spektralbredden (6250 Hz) som eliminerer spinnende sidebånd fra spekteret. Det endimensjonale proton-NMR-spektrum ble tatt opp både med for-mettet og Watergate sekvensen (Piotto, M. et al., (1992); Piotto, M. et al., (2005)) og ved akkumulering av 1000-1500 skanninger. Temperaturen av den bærende luft som strømmet inn i proben ble innstilt på 295K for å sikre 298K i prøven.

Figur 1b og 1c viser forskjellene i de endimensjonale NMR-spektra av palmitoylert og pegylert β-amyloidpeptid. To signifikante forskjeller ved 8,00 og 8,25 ppm kunne observeres. Som følge av at begge peptidene hadde eksakt samme aminosyresekvens, med unntak av det 16. lysin, indikerer disse forskjellene på 8,00 og 8,25 ppm forskjeller i sekundærstruktur, siden lysin ikke skulle gi et positivt signal i dette spektralområde av aromatiske aminosyrerester.

Ved hjelp av endimensjonale proton-NMR-spektra i området for aromatiske aminosyrerester kunne det demonstreres at den spesifikke design av den supramolekylære konstruksjon i henhold til foreliggende oppfinnelse resulterer i et amyloid antigent peptid med en unik, høyt spesifikk og signifikant sekundærstruktur når den rekonstitueres i liposomer som adskiller seg ved ulike linkermolekyler. Dette kunne bety at linker/forankringen tvinger og fikserer peptidet i en viss eller definert sekundærstruktur som avhenger av det anvendte linkermolekyl. Dersom disse molekylene benyttes som en vaksine for aktiv immunisering, er det sannsynlig at antistoffer utviklet mot disse strukturelt ulike antigenene vil være antigen- og konformasjons-spesifikke.

Tidligere data oppnådd ved ELISA og ORT (object recognition task, en kognitiv hukommelsestest) etter immunisering av APP x PS-1 mus med palmitoylerte A β1-15 - og pegylerte A β1-16-antigener (se eksempel nedenfor) viser at bare det palmitoylerte antigen gjenoppretter hukommelsesvekkelse i denne modell av Alzheimers sykdom, selv om begge oppviste den samme immunogenitet. Den eventuelle mekanisme som to antigener som presenterer det samme peptid som in vivo forårsaker to ulike funksjonelle antistoffer etter, er mest sannsynlig koblet til den ulike sekundærstruktur av det presenterte peptid forårsaket av linkerteknologien.

EKSEMPEL 4: Kvantifisering av eksternt- og intert-orientert rekonstituert peptid

Mengden av rekonstituert peptid i ACI-01 og ACI-24 ble fastslått ved en fluorescamin- (FLA) basert test som reagerer spesifikt med primære aminer under dannelse av sterkt fluorescerende kovalente addukter (Udenfriend, S. et al, 1972), reaksjonen av FLA med N-terminalen av Pal1-15-peptidet i ACI-24 og med Lys-16 i ACI-01 er å forvente.

For å separere frie peptider fra de i liposomene ble prøvene underkastet ultrasentrifugering og de resulterende supernatanter analysert på peptidinnhold ved å benytte FLA-testen. Ingen frie peptider kunne påvises verken i ACI-01 eller i ACI-24 supernatant. Merking av de pelleterte fraksjonene med FLA viste meget høy selektivitet for reaksjon med peptidet i liposomene både for ACI-24 og ACI-01. For å bestemme det totalt tilstedeværende peptid på liposomoverflatene ble testene gjentatt i nærvær av Triton X-100 (2% i PBS) for å rive opp lipiddobbeltlagene. Dette resulterte i en signifikant økning i merking; hvilket viser at 63% peptid er eksponert på den ytre membranoverflate. På den annen side når merking av ACI-01 med FLA bare et platå ved 1,2 mM FLA, en konsentrasjon hvor emisjonen er identisk når testen foretas enten i fravær eller i nærvær av

Triton X-100. Dette viser at alt peptid er eksponert på overflaten av den pegylerte vaksine ACI-01.

EKSEMPEL 5: Sammenligning av immunogenitet av pegylerte og palmitoylerte antigener i vill-type C57BL/6 mus (ELISA)

Liposomale antigener ble fremstilt som beskrevet (Nicolau et al, 2002). Antigenene, pegylert A β1-16(Δ14), A β4-11 og palmitoylert A β1-15 ble rekonstituert i en konstruksjon bestående av liposomer fremstilt av dimyristoylfosfatidylkolin (DMPC), dimyristoylfosfatidyletanolamin (DMPEA), dimyristoylfosfatidylglycerol (DMPG) og kolesterol (0,9:0,1:0,1:0,7 molforhold) inneholdende monofosforyllipid A (Sigma-Aldrich, St. Louis, MO, USA) som 40 mg/mM fosfolipider.

De pegylerte A β1-16(Δ14), A β4-11 og palmitoylerte A β1-15 (ACI-24) antigenene ble benyttet for immuniseringen i C57BL/6 mus i 2 ukers intervaller.10-12 dyr ble immunisert med hvert antigen. Sera ble uttatt 5 dager etter boosterinjeksjoner og ELISA ble foretatt med flere fortynninger av serum. Sammenlignende resultater som viser immunogeniteten av de forskjellige antigenene er presentert.

ELISA-dataene viste at liposomalt PEG-A β1-16(Δ14) er signifikant mer immunogent enn palmitoylert A β1-15. Dessuten forsterket ikke alum immunogeniteten av PEG-A β1-16(Δ14) i mus. Den antistoffrespons som ble indusert av PEG-A β4-11 var langsommere sammenlignet med PEG-A β1-16(Δ14).

Som følge av spørsmålet om translasjon av den hurtigere immunrespons til en høyere hukommelseskapasitet, ble det pegylerte antigen sammenlignet med det palmitoylerte antigen i dobbelt transgene mus i en modell av Alzheimers sykdom.

En alternativ metode beskrevet i US6843942 og EP1337322 kan benyttes.

EKSEMPEL 6: Sammenligning av immunogenitet av pegylerte versus palmitoylerte antigener i en musemodell (ELISA) på Alzheimers sykdom 6.1 For in vivo immuniseringsstudier ble APP717 C57BL/6 x PS-1 A246E FVB mus (APPxPS-1 mus) satt i egne bur, dobbeltblindt randomisert, alderstilpasset og genotypet ved PCR

Unge (3-4 måneder) hunnmus av en dobbelt transgen musestamme som uttrykker både mutant humant amyloid-forløperprotein (APP-V717I) og mutant humant presenilin-1 (PS1-A246E) ble benyttet både under kontroll av mus thy1-genpromoteren og i F1 (FVB x C57BI) genetisk bakgrunn. Alle mus ble genotypet ved polymerasekjedereaksjon (PCR) ved 3 ukers alder, og hver mus ble merket enkeltvis. Alle mus ble genotypet to ganger i løpet av deres liv ved en andre PCR foretatt ved påbegynt studium og før blind randomisering til ulike forsøksgrupper. Musene hadde fri tilgang til vann og standard musefôr (Muracon-G, Trouw Nutrition, Gent, Belgia). Musene ble holdt under en omvendt dag/natt-rytme i standard metallbur i overensstemmelse med lokalt lovverk om dyrebeskyttelse.5 dager før start av adferdstesten ble musene holdt i macrolon type 2 bur og transportert til laboratoriet for adferdsundersøkelse for akklimatisering og tilvenning til testlaboratoriets miljø.

6.2 Immunisering

Liposomer med lipid A ble benyttet som adjuvans for å fremstille den antiamyloide vaksine (Nicolau et al., 2002). Dimyristoylfosfatidylkolin, -glycerol og kolesterol ble blandet i molforholdet 0,9:1,0:0,7. Monofosforyl-lipid A, en sterk immunmodulator, ble tilsatt i en konsentrasjon på 40 mg per mmol fosfolipider. De palmitoylerte og pegylerte peptidene ble tilsatt i et molforhold mellom peptid og fosfolipider på 1:100. Løsningsmidler ble fordampet og den resulterende film ble hydratisert med steril PBS (pH 7,3) til en endelig fosfolipidkonsentrasjon på 4 mmol.

De palmitoylerte (ACI-24, A β1-15) og pegylerte (ACI-01, A β1-16) antigenene ble benyttet for immuniseringen i APP x PS-1 mus i 2 ukers intervaller (5 annenhver uke i.p. inokulasjoner). I hver forsøksgruppe ble 10 dyr immunisert med hvert antigen ved intraperitoneal injeksjon (200 μL per injeksjon, inneholdende 8 nmol av peptidene). Tomme liposomer tjente som kontroll. Serumprøver ble uttatt til regulære intervaller (annenhver uke) og 5 dager etter boosterinjeksjon, og en antiamyloid ELISA ble foretatt med flere fortynninger av serumet. Sammenlignende resultater som viser immunogeniteten av de forskjellige antigenene er angitt.

Signifikant immunrespons kunne oppnås i de palmitoylerte så vel som i de pegylerte liposom/A β-antigenimmuniserte APP x PS-1 mus 5 dager etter den 6. antigen-inokulering. Men til forskjell fra immunrespons hos friske C57BL/6 mus førte ikke det pegylerte antigen til et høyere antistofftiter enn det palmitoylerte antigen i sykdomsmodellen.

Den anti-A β-spesifikke IgG immunrespons økte hurtigere med ACI-24 og hadde maksimum etter 5 uker. Begge vaksinene utløste signifikant forskjellige immunglobulinklasser og isotyper, hvor det palmitoylerte ACI-24 antigen resulterte i høyere titer av IgG til forskjell fra det pegylerte ACI-01 som utløste flere antistoffer av IgM klassen. De avsluttende blodprøver fra alle dyrene ble også analysert med henblikk på deres IgG isotype (Figur 2).

A β1-42-spesifikke IgG og IgM antistoffer ble identifisert ved ELISA. Plater ble belagt med 10 μg/mL amyloid β1-42 over natten ved 4 ºC. Etter vask av hver brønn med PBS-0,05% Tween 20 og blokkering med 1% BSA ble seriefortynninger av sera tilsatt til platene og inkubert ved 37 ºC i 2 timer. Etter vasking ble platene inkubert med et fosfatasekonjugert anti-mus Ig (IgG, helt antistoff, Sigma-Aldrich, St. Louis, MO, USA) eller isotype-spesifikke antistoffer (IgM, IgG1, IgG2a og IgG3, anskaffet fra Pharmingen, BD, San Diego, CA, USA og Ig2b fra Zymed Laboratories, San Francisco, CA) i 2 timer ved 37 ºC. Etter avsluttende vasking ble platene inkubert med PNPP (para-nitro-fenyl-fosfat), fosfatasesubstratet, og avlest ved 405 nm ved bruk av en ELISA plateleser. Resultater er uttrykt i forhold til seriefortynninger av et titrert forråd av serum fra immuniserte voksne mus eller fra seriefortynninger av et kommersielt tilgjengelig antistoff (6E10, Chemicon International, Temecula, CA, USA). Som et alternativ er resultater uttrykt som O.D. ved en fortynning hvor ingen sera var ved metningsnivået (Tabell 1).

Tabell 1

ACI-24 resulterte hovedsakelig i isotype IgG1 og IgG2b, begge hovedsakelig ikke-inflammatoriske Th2 subtyper og også i IgG3, som er en T-celle uavhengig IgG subklasse. Med unntak av ett dyr vaksinert med ACI-24, induserte begge vaksiner bare meget lav grad av IgG2a (Th1).

Epitop-kartlegging av de resulterende antistoffer ble foretatt ved ELISA under bruk av et peptidbibliotek omfattende totalt 33 biotinylerte peptider som dekket den fullstendige aminosyresekvens av A β1-42, mens et biotinylert komplett β-peptid tjente som positiv kontroll. Immunisering med begge vaksiner, ACI-01 og ACI-24, resulterte i anti-A β-antistoffer med de samme epitoper definert av aminosyrene 1-9 av A β (peptid 1). Dessuten analyserte vi den eventuelle konformasjonsavhengighet ved å måle spesifikk binding av de resulterende anti-A β-antisera til polymer A β, ved å tilpasse ELISA-testen til A β1-42-fibere. ACI-24 immuniseringen førte til signifikant høyere titere av anti-A β-antistoffer som gjenkjente A β1-42-fibere enn det antiserum som ble produsert av mus immunisert med ACI-01 (Tabell 2). Av de oppnådde resultater følger det at immunisering med ACI-01 og ACI-24 frembrakte immunresponser som adskilte seg ikke bare i deres titere, subklassene og Ig-isotypene, men også i deres konformasjonelle spesifisitet.

Tabell 2

EKSEMPEL 7: Sammenligning av pegylerte versus palmitoylerte antigener i gjenkjenningsevne i en musemodell (ORT) av Alzheimers sykdom

7.1 Innvirkning på forbedring av ikke-romlig, hippocampus-avhengig hukommelseskapasitet i APP x PS1 musemodellen av Alzheimers sykdom For å analysere virkningen på forbedring av ikke-romlig, hippocampusavhengig hukommelseskapasitet i APP x PS1 musemodellen av Alzheimers sykdom over en 3 måneders immuniseringstid ved aktiv anti-A β1-16/1-15 vaksinasjon ved bruk av de palmitoylerte (ACI-24, A β1-15) og pegylerte (ACI-01, A β1-16) antigener, ble en objekt-gjenkjenningstest (ORT) foretatt i det vesentlige som beskrevet (Tang et al., 1999; Rampon et al., 2000). Statistisk analyse ble foretatt ved bruk av ANOVA Turkey-Kramer multippel sammenligningstest som beskrevet (Moechars, D. et al., (1999) og (1996)). Denne test ble foretatt ved bruk av GraphPad InStat versjon 3.06 for Windows, GraphPad Software, San Diego, California, USA, www.graphpad.com.

I korte trekk ble en 3 måneders immuniseringsplan med seks inokulasjoner annenhver uke med ACI-01 og ACI-24 iverksatt. En gruppe mus fikk tomme liposomer som kontroll. Musene ble tilvennet i 1 time til en plexiglass åpen boks (52 x 52 x 40 cm) med sorte vertikale vegger og et gjennomsiktig gulv svakt belyst med en lampe anbrakt under boksen. Den neste dag ble dyrene anbrakt i den samme boks og underkastet en 10 minutters innsamlingstest. Under denne testen ble mus anbrakt individuelt i det åpne felt i nærvær av et objekt A (kule eller terning) og den tid som ble brukt for å utforske objekt A (når dyrets snute var rettet direkte mot objektet i en avstand <1 cm) ble målt. Under en 10 minutters ”retention” test (andre test), som ble foretatt 3 timer senere, ble et nytt objekt (objekt B: kule eller terning) anbrakt sammen med det kjente objekt (objekt A) i det åpne felt. Tiden (tA og tB) som dyret brukte til utforskning av de to objektene ble registrert. Gjenkjenningsindeksen (RI) definert som forholdet mellom tiden brukt til utforskning av det nye objekt og tiden brukt til å utforske begge objekter [(tB/(tA+tB)) x 100] ble benyttet til å måle ikke-romlig hukommelse. Statistisk analyse ble foretatt ved å benytte ANOVA enkel faktor som beskrevet ((Moechars et al., 1999; Moechars et al., 1996)).

De palmitoylerte (ACI-24) og pegylerte (ACI-01) antigenene ble benyttet for immuniseringen i APP x PS1-mus i 2 ukers intervaller. 10 tre måneder gamle dyr ble immunisert i.p. med hvert antigen (200 μL per i.p. injeksjon og 100 μg peptid), og tomme liposomer tjente som kontroll. Serum ble uttatt 5 dager etter boosterinjeksjon og ELISA ble foretatt med diverse fortynninger av serumet. Sammenlignende resultater viser immunogeniteten av de forskjellige antigenene.

Den kognitive evne til APP x PS-1 transgene mus immunisert med A βantigener, palmitoylert (ACI-24) og pegylert (ACI-01), ble bestemt i et paradigme av ikke-romlig visuell gjenkjenningshukommelse, ved å underkaste dem en objektiv gjenkjenningsoppgave som er kjent å avhenge av hippocampal aktivitet ((Tang et al., 1999), (Rampon et al., 2000)).3 timer etter trening for å gjøre alle mus kjent med et gitt objekt, ble de testet for retensjon ved å konfrontere dem med et nytt objekt ved siden av og i tillegg til det kjente objekt.

Bibehold eller kognitiv hukommelseskapasitet av APP x PS-1-mus kunne økes signifikant ved immunisering med palmitoylert A β1-15-antigen (ACI-24) sammenlignet med kontrollbehandlede APP x PS1-mus (76,1±3,9% versus 49,1±4,5% for kontroll; Tabell 3). Dette beviser at ACI-24 immuniserte mus gjenkjente og husket det opprinnelige objekt i minst 3 timer og røpet derved at deres motivasjon og deres utforskende evne var intakt som hos en frisk alders-, kjønns- og stamme-overensstemmende mus, sammenlignet med friske ubehandlede og ikke-transgene villtype-mus (61,8±5,1%). Selv om ACI-01-peptid bare er en C-terminal aminosyre lenger (det 16. lysin) enn ACI-24-peptidet og bare linkerteknologien adskiller seg mellom disse vaksinene, demonstrerer ikke immunisering med pegylert A β1-16-antigen (ACI-01) noen hukommelsesgjenopprettelse (45,6±6,2%) sammenlignbar med ACI-24.

Tabell 3

7.2 Potensielt bidrag av de forskjellige antistoffklassene IgM og IgG til den kognitive funksjonalitet

For å analysere det potensielle bidrag av de forskjellige antistoffklassene IgM og IgG til den kognitive funksjonalitet ble en korrelasjonsanalyse foretatt.

IgM antistoffer korrelerte ikke med hukommelseskapasiteten (r<2>=0,2333), men de resulterende antistoffer fra IgG-klasse korrelerte omtrent (r<2>=0,857) med graden av hukommelseskapasitet (ORT-indeks) i to faser. Mellom en ORT-indeks på 0 til 20 ble det observert et mer lineært forhold, mens korrelasjonen ved en ORT-indeks høyere enn 20 gikk over i en metningsfase. Dette kunne tyde på at IgM-antistoffer som ikke passerer blod/hjerne-barrieren, ikke bidro til gjenopprettelsen av hukommelse. IgG-antistoffer krysser derimot blod/hjerne-barrieren avhengig av deres subklasse, og er koblet til hukommelsesforbedringen.

For å evaluere den evne ACI-24-immuniseringen hjar til å modifisere mengden av løselige og uløselige amyloidpeptider i hjernen til APP x PS1-mus, ble humane A β1-40 og A β1-42 målt med spesifikk ELISA i den løselige fraksjon av hjernehomogenatene. Kommersielt tilgjengelige ELISA kitt ble benyttet (amyloid β40 eller β42 ELISA, The Genetics Company, Zürich, Sveits). ELISA ble foretatt i henhold til produsentens anvisning. Kvantifisering av A β-innholdet i prøvene ble foretatt ved å sammenligne absorbansen med standardkurven fremstilt med syntetisk A β1-40 eller A β1-42 (Tabell 4).

Tabell 4

n.s.* ikke signifikant

Data er uttrykt som gjennomsnitt (A β ng/g hjernehomogenat ± SEM) Immuniseringen med ACI-24 førte til en signifikant nedgang i uløselige, plakk-relaterte A β1-40 og A β1-42. Nivåene av løselig A β1-42 var også signifikant redusert, mens nivåene av løselig A β1-40 bare oppviste en tendens til å avta.

EKSEMPEL 8: Immunisering med ACI-01 og –24 forårsaker ikke inflammasjon

Den trygge anvendelse av begge liposomale vaksinene, ACI-01 og ACI-24, ble bestemt ved å måle den lokale produksjon av de inflammatoriske cytokinene IL-1 β, IL-6, IFN- γ og TNF α ved spesifikk ELISA. Nivåene av TNF- α, IFN- γ, IL-6 og IL-1 β ble målt i totale hjernehomogenater ved å benytte sandwich ELISA i henhold til produsentens manualer (alle R&D Systems, Minneapolis, MN, USA). Resultater er uttrykt i pg/mL referert til seriefortynninger av de rekombinante cytokiner. Graden av aktiverte mikrogliaceller (MHCII) og astrogliose (GFAP) i hjernen i subiculum-området ble bestemt ved kvantitativ immunhistokjemi.

Immunisering enten med ACI-01 eller ACI-24 ga ikke signifikant økning av nivåene av IL-1 β, IL-6, IFN- γ og TNF α i hjernen. Likeledes ble det ikke observert noen forskjeller i astrogliose etter immunisering med ACI-24, mens graden av aktiverte mikroglia viste en tendens til å avta etter en 3 måneders immuniseringsperiode.

EKSEMPEL 9: Fremstilling av mAb

Palmitoylert antigen (ACI-24, A β1-15) ble benyttet for immuniseringen i C57BL/6 mus i 2 ukers intervaller.10-12 dyr ble immunisert med hvert antigen (injeksjonsvolum: 200 μL inneholdende 8 nmol peptid). Siste injeksjon ble foretatt 4 dager før avlivning av dyrene. Etter 5 boosterinjeksjoner ble mus med terapeutiske titere (når en 1:5000 fortynning av serumet var positiv ved ELISA) valgt for en fusjon. Miltceller ble uttatt fra de immuniserte dyrene og hybridomer utviklet ved å fusjonere sensibiliserte miltceller med en myelomcellelinje. Fusjonen av musenes B-lymfocytter fra milten ble foretatt med celler av myelomcellelinje SP2-0, (ATCC, Manassas, VA) ved å benytte de velkjente prosesser til Kohler & Milstein (Nature 256:495-497) (1975)) og Harlow & Lane (Antibodies: A Laboratory Manual (Cold Spring Harbor Laboratory, New York, 1988)).

Cellene induseres til fusjonering ved tilsetning av polyetylenglykol. De resulterende hybridcellene klones deretter på konvensjonell måte, f.eks. ved å benytte begrensende fortynning. IgG-produserende hybridomkloner ble selektert og testet på deres spesifikke binding til A β1-42-peptidet ved ELISA, og de resulterende kloner, som produserte de ønskede monoklonale antistoffene, ble dyrket.

De således oppnådde hybridomer selekteres kjemisk ved å utplate cellene i et seleksjonsmedium inneholdende hypoksantin, aminopterin og tymidin (HAT).

Hybridomer underkastes deretter screening med henblikk på evnen til å produsere monoklonale antistoffer mot spesifikke amyloid-assosierte sykdommer eller lidelser. Hybridomer som produserer antistoffer av interesse, klones, ekspanderes og oppbevares nedfrosset for senere produksjon. Det foretrukne hybridom produserer et monoklonalt antistoff som har IgG isotype, mer foretrukket IgG2 isotypen.

EKSEMPEL 10: Spesifisitetsbestemmelse for antistoff mACI-24-Ab4

For å analysere spesifisiteten av antistoffet ACI-24-Ab4, ble forskjellige konsentrasjoner av preformede amyloid 1-42-, 1-40- og 1-38-fibriller blottet over på Hybond ECL nitrocellulosemembran (Amersham Biosciences). Etter blokkering med 10% tørrmelk og 0,7% Tween 20 ble membraner inkubert med primært antistoff som 20 μg/mL i 2 timer ved RT. Etter vasking ble membraner inkubert med pepperrotperoksydase-konjugert sau-anti-mus IgG-antistoff (Amersham Biosciences) i 1 time ved RT, vasket og inkubert med kjemiluminescens-løsning etterfulgt av eksponering av membranen for røntgenfilm. For å måle binding av mAb (mACI-24-Ab4) til amyloid β-1-42-fibere ble A β1-42-, 1-40 og 1-38-fibere preformet i 7 dager ved 37 ºC og blottet over på membranen.20 μg/mL antistoff ble benyttet for å måle bindingsevnen, og det bundne antistoff ble påvist med pepperrotperoksydase-konjugert sau-anti-mus IgG-antistoff ved 20 minutters eksponering.

Som demonstrert gjennom Dot Blot analyse binder antistoffet mACI-24-Ab4 til forskjellige preformede A β-fibere med forskjellig følsomhet. Antistoffet oppviser høyere bindingssensitivitet overfor A β1-42-fibere enn for A β1-40 eller A β1-38. Det er også mulig å påvise minst 0,001 μg A β1-42-fibere, mens påvisningsgrensen av antistoffet for A β1-40-fibere er minst 0,1 μg og for A β1-38-fiberne 1 μg, hvilket betyr at følsomheten er 100 ganger til 1000 ganger mindre for disse typene av amyloidfibere. Disse dataene viser at antistoffet ACI-24-Ab4 er minst 100 ganger mer følsomt for den amyloide form (1-42) som er kjent for å bli uløselig ved endring av sekundær konformasjon og til å være en vesentlig del av amyloide plakk i hjernen til pasienter med Alzheimers sykdom.

EKSEMPEL 11: Fraksjonering ved tetthets-gradient-ultrasentrifugering De monoklonale antistoffenes evne til å inhibere A β1-42-fiberpolymerisering og desaggregering av A β1-42-fibere ble studert ved tetthetsgradient-ultrasentrifugering (Rzepecki et al., 2004) som er basert på prinsippet å fordele resulterende peptidfibere av ulik størrelse etter inkubering med og uten antistoffer, etterfulgt av en SDS-PAGE sedimenteringsanalyse på en preformet gradient (OptiPrep™). Samtidig analyse av populasjon av preformede A β-fibere, desaggregasjon og inhibering av aggregasjonsegenskaper av de ko-inkuberte antistoffene, og bindingen av antistoffene til fiberne er selvsagte fordeler ved disse metoder.

De monoklonale antistoffene utviklet mot A β1-15 (mACI-24-Ab4) ble alle analysert ved desaggragsjons- og inhiberingstester.

For inhiberingen av A β1-42-aggregasjon, ble A β1-42-monomerer inkubert med mAb i to forskjellige molare forhold (molart forhold av monomer A β1-4230 eller 100 ganger høyere enn mAb) med A β endelig konsentrasjon på 50 μM. Etter inkubering i 24 timer ved 37 ºC ble prøver overskiktet over en diskontinuerlig gradient av OptiPrep™ og rørene sentrifugert ved 259.000 g i 3 timer ved 4 ºC.15 fraksjoner ble uttatt (140 μL av hver), fraksjon 1 var den minst tette fraksjon fra toppen av gradienten og fraksjon 15 den tetteste fraksjon fra bunnen av gradienten. Pelleten ble også uttatt. De oppsamlede fraksjonene ble analysert ved SDS-PAGE med sølvfarging. Konsentrasjonen A β1-42 for inhiberingstestene var fem ganger mindre enn for desaggregeringstestene, som minsker amyloidaggregasjonskinetikk og sikrer måling innen den lineære fase.

Uten tilsetning av mAb ble A β-peptid aggregert etter 24 timers inkuberingstid og det meste av proteinet funnet i fraksjon 13 til pellet (pellet, meget lite i 12), hvilket viser fullstendig polymerisering av A β-peptidmonomerene. Vellykket og signifikant inhibering av aggregasjon skulle resultert i mindre fibere eller oligomerer, som skulle finnes i fraksjoner med lavere tetthet. I aggregasjonstesten bevirket mACI-24-Ab4 en forskyvning i bånd for majoriteten (sterkeste bånd) fra 13 til 11 og 12 og en signifikant solubilisering av båndene fra fraksjon 13 til pellet. Dette betyr at mACI-24-Ab4 oppviser en sterk evne til å inhibere polymerisering av A β-peptidmonomerer til fibere og viste en spesifikk binding til A β-fiberne (i fraksjon 11 og 12).

For desaggregering av preformede A β1-42-fibriller ved ko-inkubering med MAb (i to ulike molforhold 1:30 og 1:100, MAb monomer A β1-42 med A β sluttkonsentrasjon på 246 μM) ble prøvene inkubert i 24 timer ved 37 ºC. Etter 24 timer ble prøver fraksjonert ved ultrasentrifugering og separert ved SDS-PAGE som beskrevet ovenfor og tidligere (Rzepecki et al., 2004).

I likhet med aggregasjonstesten kunne fullstendig fiberpolymerisering demonstreres ved fordelingen av A β1-42-fibriller alene i fraksjonene 12 til P (pellet). Her ville forskyvninger av fibere mot fraksjoner med lavere tetthet indikere desaggregasjonsaktivitet av antistoffet når de ble ko-inkubert med preformede fibere. Tilsetning av mACI-24-Ab4 i et molforhold 1:100 viste en forskyvning av majoriteten av amyloide fibere fra 12 til 11. Derfor indikerer mACI-24-Ab4 også en sterk desaggregasjonaktivitet.

EKSEMPEL 12: Kombinert anvendelse av et palmitoylert antigen og en komplementaktiveringsinhibitor i et ”Recognition Capacity Retention” forsøk i en musemodell på Alzheimers sykdom (ORT)

For å forhindre mulige bivirkninger så som neurologiske komplikasjoner forårsaket av en videre stimulering gjennom vaksinasjon, av et allerede overaktivert komplementsystem, administreres det palmitoylerte (ACI-24, A β1-15) antigen i kombinasjon med en komplementinhibitor valgt fra gruppen bestående av TP10 (løselig human komplementreseptor 1), Eculizumab (anti-humant komplementprotein C5), Pexelizumab (anti-C5 komplement), naturlig C1 inhibitor Cetor® (C1-esterasehemmer-N) og naturlig human C1-inhibitor.

Komplementinhibitoren administreres før vaksinasjonen av en humanpasient med det palmitoylerte (ACI-24, A β1-15) antigen eller kort deretter.

Etter en anvendelsesplan hvor komplementinhibitoren administreres før vaksinasjonen med det palmitoylerte (ACI-24, A β1-15) antigen, administreres inhibitorforbindelsen i et tidsvindu som starter opp til 20 timer før vaksinasjonen og slutter umiddelbart før vaksinasjonen (Anvendelsesplan 1).

I en anvendelsesplan hvor komplementinhibitoren administreres etter vaksinasjonen med det palmitoylerte (ACI-24, A β1-15) antigen administreres inhibitoren i et tidsvindu som starter umiddelbart etter vaksinasjon og ender 1 dag etter vaksineadministrering (Anvendelsesplan 2).

12.1 TP10 (løselig human komplementreseptor 1)

I forsøk på mennesker med TP10 ble det funnet at det er å foretrekke å opprettholde en TP10-konsentrasjon i et område mellom 100 μg/mL og 160 μg/mL i 24 timer etter CPB. For å oppnå et slikt konsentrasjonsområde er det riktigst å gi en initialdose på 10 mg/kg over 0,5 timer etterfulgt av 10 mg/kg over 23,5 timer (Li JS,Am Heart J., 2004 Jan.;147(1):173-80).

Vaksinasjonen med palmitoylert (ACI-24, A β1-15) antigen foretas enten etter at det er oppnådd en ønskelig konsentrasjon av TP10 etter Anvendelsesplan 1 eller alternativt, før den initiale dose på 10 mg/kg TP10 administreres i henhold til Anvendelsesplan 2.

12.2 Eculizumab (anti-humant komplementprotein C5)

Eculizumab (600 mg) administreres ved infusjon hver uke i 4 uker, etterfulgt 1 uke senere av en 900 mg dose og deretter ytterligere 900 mg doser hver annen uke til og med uke 12 (Hillmen, P., N. Engl. J. Med.20045. februar;350(6):552-9).

For langstidsbehandling kan Eculizumab administreres i en dose på 900 mg hver 12. til 14. dag (Hill, A., Blood 20051. oktober;106(7):2559-65 Epub 2005, 28. januar).

Vaksinasjonen med palmitoylert (ACI-24, A β1-15) antigen foretas enten etter at den første 600 mg dose Eculizumab er administrert ved å følge Anvendelsesplan 1, eller alternativt før initialdosen på 600 mg Eculizumab var gitt i henhold til Anvendelsesplan 2.

I enkelte tilfeller kan det være riktigere å anvende Anvendelsesplan 1 bare etter uke 4 etter at de første fire runder Eculizumab-administrering er fullført og det er oppnådd en stabil likevektskonsentrasjon i kroppen.

12.3 Pexelizumab (anti-C5 komplement)

Pexelizumab gis intravenøst som en 2,0 mg/kg bolus over 10 minutter, idet bolusadministreringen kan etterfølges av en infusjon av 1,0 mg/kg over 20 timer (http://circ.ahajournals.org/cgi/content/full/ 106/23/2986-a) eller av 0,05 mg/kg/time i 24 timer.

Vaksinasjonen med palmitoylert (ACI-24, A β1-15) antigen foretas enten etter at den første 2,0 mg/kg bolus Pexelizumab er administrert ifølge Anvendelsesplan 1, eller alternativt før den initiale 2,0 mg/kg bolus Pexelizumab var gitt i henhold til Anvendelsesplan 2.

I enkelte tilfeller kan det være riktigere å anvende Anvendelsesplan 1 bare etter at den andre infusjonsadministrasjon er fullført og det er oppnådd en stabil likevektskonsentrasjon i kroppen.

12.4 Naturlig human C1-inhibitor

C1-inhibitoren administreres I doser på 6,25 til 100 U/kg (van Doorn MB., Allergy Clin. Immunol.2005 Okt.;116(4):876-83. Epub 20058. august).

Alternativt kan et pasteurisert C1-esteraseinhibitorkonsentrat administreres i doser på mellom 500-1000 IU (de Serres J., Transfus Apher Sci.2003 Des.;29(3):247-54); Bork K. Arch Intern Med.2001 12. mars;161(5):714-8).

C1-inhibitor kan også gis intravenøst i en 1 times infusjon initialt med 6000 IU, etterfulgt av 3000 IU, 2000 IU og 1000 IU i 12 timers intervaller (Caliezi C., Crit Care Med.2002 Aug.;30(8):1722-8).

Endelig kan C1-inhibitoren administreres intravenøst hver 3. dag som et dampvarmet inhibitorkonsentrat i en konsentrasjon på 25 plasmaenheter per kilo kroppsvekt (Waytes, AT., N. Engl. J. Med.1996 20.juni;334(25):1630-4).

Vaksinasjonen med palmitoylert (ACI-24, A β1-15) antigen foretas enten etter at C1-inhibitoren er blitt administrert ifølge Anvendelsesplan 1, eller alternativt før den initiale dose av C1-inhibitoren er gitt i henhold til Anvendelsesplan 2.

12.5 Naturlig C1-inhibitor Cetor® (C1-esterasehemmer-N)

C1-esterasehemmer-N eller Cetor® administreres i en dose på 1000 U, 1500 U eller 2000 U og senere administreres i samme dose det andre produkt.

Vaksinasjonen med palmitoylert (ACI-24, A β1-15) antigen foretas enten etter administrering av den 2. dose ved å følge Anvendelsesplan 1, eller alternativt før den initiale dosering av 1000 U, 1500 U eller 2000 U C1-esterasehemmer-N eller Cetor® er gitt i henhold til Anvendelsesplan 2.

Figurer

Figur 1a: Design og biofysikalsk karakterisering av de to liposomale vaksinene inneholdende peptidimmunogener med de første 15 (ACI-24, A β1-15), og 16 (ACI-01, A β1-16) aminosyrene av det full-lengdes amyloide β1-42-peptid. b) ACI-01 inneholder A β1-16 flankert med én PEGylert lysinrest på hver side, som bærer DSPE som tjener som liposomal forankring på den andre enden av PEG-tråden (A). For ACI-24 (b), to terminale palmitoylerte lysinrester ble kovalent koblet i hver ende av A β1-15 for å rekonstituere og forankre antigenet i liposomet (a). c) CD-spektra av de to antigenene rekonstituert i liposom ACI-01 oppviser spektra som indikerer random coil eller ustrukturert proteinkonformasjon (negativt signal inntil 210 nm og langsom tilnærming av nullaksen inntil 260 nm) mens ACI-24-spektra inneholder en signifikant andel av beta-struktur (positivt signal inntil 210 nm, deretter kryssing av nullaksen og deretter ny tilnærming til denne inntil 260 nm). For CD-spektrumanalyse ble beta-amyloidprøver (ACI-01 og –24) rekonstituert i liposom og ultralydbehandlet ved å benytte en ultralydsonde ved en peptidkonsentrasjon på 0,9865 mg/mL (1 mL i PBS). CD-spektra ble registrert på en Dichrograph (JASCO J-810) med en kvartscellekyvette med 0,1 cm optisk lysvei. Spektralvinduet var 190-260 nm ved en skanninghastighet på 20 nm/min ved 25 ºC, og rådata ble uttrykt i elliptisitet i Θ (mdeg) enhet.

Figur 1b: Den <1>H spektrale region som omfatter peptidamidprotonene og de aromatiske sidekjedene av magic angle spinning NMR-spektra av A. ACI-01-vaksinen, B. ACI-24-vaksinen, C.1 mM ACI-01, D.1 mM ACI-24 og E.4 mM Ab1-15-peptid i PBS-buffer, pH 7,2.

Figur 1c: Endimensjonalt <1>H NMR-spektrum fra 9 til 5,5 ppm pegylert (sort) og palmitoylert beta-amyloid 1-15 (blått). Peptider ble syntetisert, kovalent koblet til henholdsvis palmitinsyre eller PEG og rekonstituert i PBS. For NMR-analyse ble prøver sentrifugert og et totalt spektrum tatt opp fra 9 til 0,2 ppm.

Figur 2: Analyse av amyloid-spesifikke titere i serum fra APPxPS1-mus immunisert med PEGylerte (ACI-01) eller palmitoylerte (ACI-24) antigener i liposomer sammenlignet med mus immunisert med tomme lipsomer (kontroll). a) Immunisering med ACI-24 utviklet høye nivåer av amyloid-spesifikke IgG-antistoffer (a, venstre) bare etter to immuniseringer og tre uker etter den første, og nådde et maksimum etter 5 uker. Mens immunisering av ACI-01 frembrakte høye nivåer av amyloid-spesifikke IgM-antistoffer (a, høyre) med et maksimum etter 7 uker, men bare lave IgG-nivåer sammenlignet med ACI-24 (a, venstre, p<0,5).

Deponeringer:

De følgende hybridomcellelinjer ble deponert ved ”Deutsche Sammlung von Mikroorganismen und Zellkulturen GmbH” i Braunschweig, Mascheroder Weg 1B, 38124 Braunschweig, i henhold til Budapestavtalen:

Alving et al., Infect. Immun. 60:2438-2444, 1992

Bork K, Arch Intern Med. 2001 Mar 12;161(5):714-8

Caliezi C,Crit Care Med. 2002 Aug;30(8): 1722-8.

De Serres J, Transfus Apher Sci. 2003 Dec;29(3):247-54

Doom MB van, , Allergy Clin Immunol. 2005 Oct;116(4):876-83. Epub 2005 Aug 8 Harlow and Lane (Antibodies: A Laboratory Manual (Cold Spring Harbor Laboratory, New York 1988)

FYLAKTAKIDOU, K.C., LEHN, J.-M. GREFERATH, R. NICOLAU, C., "Inositol tripyrophosphate: a new membrane permeant allosteric effector of haemoglobin", Bioorg. Med. Chem. Lett., 15, 1605-1608, 2005.

Hodgson et al. , Bio/Technoloy, 9:421 (1991)

Khaw, B. A. et al. J. Nucl. Med. 23:1011-1019 (1982)

Kohler and Milstein (Nature 256: 495-497 (1975)

Moechars,D., Dewachter.L, Lorent.K., Reverse, D., Baekelandt.V., Naidu,A., Tesseur.l., Spittaels.K., Haute, C.V., Checler.F., Godaux.E., Cordell, B. and Van Leuven, F.: 1999, J. Biol. Chem. 274, 6483-0492.

Moechars.D., Lorent.K., De Strooper.B., Dewachter.l., & Van Leuven, F. Expression in brain of amyloid precursor protein mutated in the alpha-secretase site causes disturbed behavior, neuronal degeneration and premature death in transgenic mice, EMBO J. 15, 1265-1274 (1996).

Hill A, Blood. 2005 Oct 1;106(7):2559-65. Epub 2005 Jun 28.

Hillmen P, N Engl J Med. 2004 Feb 5;350(6):552-9.

Li JS, Am Heart J. 2004 Jan; 147(1 ):173-80

Moechars.D., Lorent.K., De Strooper.B., Dewachter.l. and Van Leuven.F.: 1996, EMBO J. 15, 1265-1274.

Nicolau, C., Greferath, R., Balaban, T. S , Lazarte, J. E., and Hopkins, R. J. (2002). Proc Natl Acad Sci U S A 99, 2332-2337.

Piotto.M., Saudek.V, & Sklenar.V. Gradient-tailored excitation for single-quantum NMR spectroscopy of aqueous solutions. J. Biomol. NMR 2, 661-665 (1992).

Piotto.M., Elbayed.K., Wieruszeski.J.M., & Lippens.G. Practical aspects of shimming a high resolution magic angle spinning probe. J. Magn Reson. 173, 84-89 (2005).

Queen et al., Proc. Natl Acad Sci USA, 86:10029-10032 (1989)

Rampon.C., Tang.Y.P., Goodhouse,J., Shimizu.E., Kyin.M. and Tsien.J.Z.: 2000, Nat. Neurosci. 3, 238-244.

Rzepecki et al., 2004

Rousseaux et al. Methods Enzymology, 121:663-69, Academic Press, 1986

Tang,Y.P., Shimizu.E., Dube.G.R., Rampon.C., Kerchner.G.A., Zhuo,M., Liu.G. and Tsien.J.Z.: 1999, Nature 401, 63-69.

B Teisseire, C Ropars, M C Villeréal, and C Nicolau, « Long-term physiological effects of enhanced 02 release by inositol hexaphosphate-loaded erythrocytes." Proc Natf Acad Sci U S A. 1987 October; 84(19): 6894-6898

Teisseire B, Ropars C, Villeréal MC, Nicolau C. Long-term physiological effects of enhanced 02 release by inositol hexaphosphate-loaded erythrocytes. Proc Natl Acad Sci U S A. 1987 Oct; 84(19) 6894-6898.

Udenfriend,S. et al. Fluorescamine: a reagent for assay of amino acids, peptides, proteins, and primary amines in the picomole range. Science 178, 871-872 (1972).

Wagner et al (2002) Journal of Liposome Research Vol 12(3), pp 259 -270

Waytes AT, N Engl J Med. 1996 Jun 20; 334(25): 1630-4

US-P 6843942

EPA 1337322

Claims

PATENTKRAV

1. Antigen konstruksjon omfattende et A β-antigent peptidfragment bestående av en enkelt eller gjentatt strekning på mellom 13 og 15 sammenhengende aminosyrerester fra det N-terminale fragmentet 1-16 eller 1-17 av A β-peptidet for anvendelse i behandlingen av en amyloid-assosiert sykdom eller tilstand kjennetegnet ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet i et dyr eller et menneske, hvor A β-peptidantigenet er (a) preformet ved standard automatisert peptidsyntese på harpiks og (b) deretter modifisert ved poding på harpiks av en lipofil eller hydrofob del til de terminale aminosyrerestene til det preformede A β-peptidet, og rekonstituert i et liposom.

2. Antigen konstruksjon for anvendelse ifølge krav 1, omfattende et A βpeptidfragment bestående av en enkelt eller gjentatt strekning på mellom 13 og 15 sammenhengende aminosyrerester fra den N-terminale delen av A β-peptidet valgt fra gruppen bestående av restene 1-15, 1-14, og 1-13.

3. Antigen konstruksjon for anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 2, omfattende et enkelt eller gjentatt A β-peptidfragment valgt fra gruppen bestående av A β1-15-peptidantigen som angitt i SEKV.ID.NR:1, og A β1-16(Δ14) som angitt i SEKV.ID.NR:3.

4. Antigen konstruksjon for anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 3, hvor A β-peptidantigenet presenteres tilkoblet til eller rekonstituert i en bærer/adjuvans.

5. Antigen konstruksjon for anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 4, hvor den lipofile eller hydrofobe delen er en fettsyre, et triglyserid eller et fosfolipid.

6. Antigen konstruksjon for anvendelse ifølge krav 5, hvor den hydrofobe delen er palmitinsyre.

7. Vaksinesammensetning omfattende en antigen konstruksjon for anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 6.

8. Vaksinesammensetning for anvendelse ifølge krav 7, omfattende et A β1-15-peptidantigen.

9. Vaksinesammensetning for anvendelse ifølge krav 8, hvor A β1-15-peptidantigenet presenteres rekonstituert i et liposom.

10. Vaksinesammensetning for anvendelse ifølge krav 9, hvor liposompreparatet inneholder en adjuvans og/eller en immunmodulator.

11. Vaksinesammensetning for anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 7 til 10, hvor det A β-antigene peptidet er et palmitoylert A β1-15-peptidantigen modifisert av mellom 2 og 4 kovalent tilkoblede palmitoylrester, i hver ende av peptidet rekonstituert i et liposom.

12. Vaksinesammensetning for anvendelse ifølge krav 11, hvor A βpeptidantigenet er modifisert av 4 palmitoylerte aminosyrerester, hvorav to er kovalent koblet til henholdsvis N- og C-terminalen av peptidet.

13. Vaksinesammensetning for anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 7 til 12, hvor, ved administrering til et dyr eller et menneske hovedsakelig resulterer i utvikling av antistoffer av ikke-inflammatoriske subtyper.

14. Vaksinesammensetning for anvendelse ifølge krav 13, hvor nevnte antistoffer er av den ikke-inflammatoriske Th2 subtypen.

15. Vaksinesammensetning for anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 7 til 12, hvor, ved administrering til et dyr eller et menneske hovedsakelig resulterer i utviklingen av antistoffer av den T-celle-uavhengige IgG subklassen.

16. Vaksinesammensetning for anvendelse ifølge krav 15, hvor nevnte antistoffer er av IgG3 isotypen.

17. Vaksinesammensetning for anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 7 til 16, hvor, ved administrering til et dyr eller et menneske ikke fører til en signifikant økning av inflammasjonsmarkører i hjernen.

18. Vaksinesammensetning for anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 7 til 16, hvor, ved administrering til et dyr eller et menneske fører til en signifikant minskning av uløselig, plakk-relatert A β1-40 og A β1-42 i hjernen.

19. Vaksinesammensetning for anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 7 til 16, hvor, ved administrering til et dyr eller et menneske fører til en signifikant reduksjon i nivået av løselig A β1-42 i hjernen.

20. Vaksinesammensetning for anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 7 til 19, hvor den amyloid-assosierte sykdommen eller tilstanden er én valgt fra gruppen bestående av Alzheimers sykdom (AD), mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegemedemens, Down(s) syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset; progressiv supranukleær parese, multippel sklerose; Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer, og maculadegenerasjon.

21. Vaksinesammensetning for anvendelse ifølge krav 20, hvor den amyloidassosierte sykdommen eller tilstanden er Alzheimers sykdom.

22. Vaksinesammensetning for anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 7 til 10, hvor, ved administrering til et dyr eller et menneske som lider av en amyloid-assosiert tilstand kjennetegnet ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet fører til en økning i retensjonen av kognitiv hukommelseskapasitet og/eller en fullstendig gjenopprettelse av kognitiv hukommelseskapasitet.

23. Fremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk vaksinesammensetning omfattende anvendelse av en antigen konstruksjon omfattende et A β-antigent peptidfragment for anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 6.

24. Fremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk vaksinesammensetning ifølge krav 23 omfattende anvendelse av en antigen konstruksjon omfattende et A β-antigent peptid ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 6 for anvendelse i behandlingen av en amyloid-assosiert sykdom eller tilstand ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 6, hvor det A β-antigene peptidet er et palmitoylert A β1-15-peptidantigen modifisert av kovalent tilkoblede palmitoylerte aminosyrerester rekonstituert i et liposom.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, hvor A β1-15-peptidantigenet er modifisert med 2 palmitoylerte aminosyrerester kovalent koblet til henholdsvis N- og C-terminalen av peptidet.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 24, hvor A β1-15-peptidantigenet er modifisert med 4 palmitoylerte aminosyrerester, hvorav to er kovalent koblet til henholdsvis N- og C-terminalen av peptidet.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 24, hvor 2 eller flere palmitoylerte A β1-15-peptidantigenmolekyler modifisert av kovalent tilkoblede palmitoylrester, i hver ende av peptidet, er rekonstituert i et enkelt liposom.

28. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 24 til 27, hvor den amyloid-assosierte sykdommen eller tilstanden, inklusivt nevrologiske lidelser og sykdommer eller tilstander kjennetegnet ved et tap av kognitiv hukommelseskapasitet, er valgt fra gruppen bestående av Alzheimers sykdom (AD), mild kognitiv svekkelse (MCI), Lewylegemedemens, Down(s) syndrom, arvelig cerebral hemoragi med amyloidose (Dutch type); Guam Parkinson demenskomplekset; progressiv supranukleær parese, multippel sklerose;

Creutzfeld-Jacobs sykdom, Parkinsons sykdom, HIV-relatert demens, ALS (amyotrofisk lateralsklerose), aldersdiabetes; senil kardial amyloidose; endokrine tumorer, og maculadegenerasjon.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 28, hvor den amyloid-assosierte sykdommen eller tilstanden er Alzheimers sykdom.

30. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 24 til 27, hvor den amyloid-assosierte tilstanden kjennetegnes ved tap av kognitiv hukommelseskapasitet i et dyr eller et menneske og hvor behandling av et dyr eller et menneske som lider av en amyloid-assosiert tilstand fører til en økning i retensjonen av kognitiv hukommelseskapasitet og/eller til en fullstendig gjenopprettelse av kognitiv hukommelseskapasitet.

31. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 24 til 30, hvor administrering av nevnte vaksinesammensetning hovedsakelig resulterer i utvikling av antistoffer av ikke-inflammatoriske subtyper.

32. Fremgangsmåte ifølge krav 31, hvor nevnte antistoffer er av den ikkeinflammatoriske Th2 subtypen.

33. Fremgangsmåte ifølge krav 31, hvor administrering av nevnte vaksinesammensetning hovedsakelig resulterer i utviklingen av antistoffer av den T-celle-uavhengige IgG subklassen.

34. Fremgangsmåte ifølge krav 33, hvor nevnte antistoffer er av IgG3 isotypen.

35. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 24 til 30, hvor administrering av nevnte vaksinesammensetning ikke fører til en signifikant økning av inflammasjonsmarkører i hjernen.

36. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 24 til 30, hvor administrering av nevnte vaksinesammensetning fører til en signifikant minskning av uløselig, plakk-relatert A β1-40 og A β1-42 i hjernen.

37. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 24 til 30, hvor administrering av nevnte vaksinesammensetning fører til en signifikant reduksjon i nivået av løselig A β1-42 i hjernen.

38. Fremgangsmåte for fremstilling av et medikament for behandlingen av en amyloid-assosiert sykdom eller tilstand omfattende anvendelse av en vaksinesammensetning som krevet i hvilket som helst av kravene 7 til 22.

39. Fremgangsmåte for fremstilling av et medikament for behandlingen av en amyloid-assosiert sykdom eller tilstand omfattende anvendelse av et immunogent antigent peptid, hvor det β-amyloide peptidantigenet er et palmitoylert A β1-15-peptidantigen modifisert av kovalent tilkoblede palmitoylerte aminosyrerester rekonstituert i et liposom.