NO340307B1 - Slange og framgangsmåte for framstilling av en slange - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en slange slik det framgår av patentkrav 1, og en framgangsmåte for framstilling av en slange i henhold til patentkrav 14.

Bakgrunn

Oppfinnelsen er relatert til en slange, og nærmere bestemt til komposittslanger med et forbedret ytre gripeorgan. Oppfinnelsen er særlig forbundet med en slange som kan brukes under kryogeniske betingelser. Typiske anvendelser for slanger involverer pumping av fluider fra et fluidreservoar under trykk. Eksempler inkluderer tilførsel av fyringsolje eller LPG til en koker; transport av væske og/eller gass produsert fra et oljefelt fra en fast eller flytende produksjonsplattform til transportbeholder om bord på et skip, eller fra en transportbeholder om bord på et skip til en landbasert lagringsenhet; leveranse av drivstoff til racingbiler, særlig under drivstoffpåfylling i Formel 1; og transport av korrosive fluider, slik som svovelsyre.

Det er velkjent å benytte slange til transport av fluider, slik som flytende gasser, ved lav temperatur. Slike slanger er i vanlig bruk til transport av flytende gasser slik som flytende naturgass (LNG) og flytende propangass (LPG).

For at slangen skal være tilstrekkelig fleksibel, må i det minste enhver gitt lengde være i det minste delvis konstruert av fleksible materialer, dvs. materialer som ikke er stive.

Strukturen i slike slanger omfatter generelt et rørformet legeme av fleksibelt materiale arrangert mellom en indre og ytre holdevaier av stål viklet i en spiral. Det er vanlig at de to vaierne eller trådene vikles med samme stigningsvinkel, men med viklingene innbyrdes forskjøvet med en halv omviklingsbredde. Det rørformede legemet omfatter typisk indre og ytre lag med et mellomliggende tetningslag. Det indre og ytre laget danner strukturen med styrken som bærer fluidet i samme. Konvensjonelt omfatter det indre og ytre laget vev/tekstil-lag formet av en polyester slik som polyetylen-tereftalat. Det midtre tetningslaget danner en tetning for å hindre at fluid penetrerer slangen, og er typisk en polymerfilm.

Holdevaierne påføres typisk under spenning rundt den innvendige og utvendige overflata av det rørformede legemet. Holdevaierne virker primært til å beholde geometrien av det rørformede legemet. Videre kan den ytre vaieren tjene til å begrense overdreven tvinningsdeformasjon av slangen under høyt trykk. Den indre og ytre vaieren kan også tjene til å motstå knusing av slangen. En slange av denne generelle typen er beskrevet i EP patentpublikasjon 0076540 Al. Slangen beskrevet i denne publikasjonen omfatter et midtre lag av biaksialt orientert polypropylen, som hevdes å fremme slangens evne til å motstå utmatting grunnet gjentatt bøyning.

En annen slange er beskrevet i GB 2223817 A. Slangen beskrevet i denne publikasjonen er en komposittslange som omfatter en indre metallisk kjerne, en rekke lag av plastfibre og filmer viklet på kjernen, i det minste ett lag av glassduk og i det minste ett lag aluminiumfolie anbrakt inntil hverandre og viklet på plastmaterialet, og et ytre spiralformet metallisk organ. Denne slangen hevdes å være egnet for bruk til transport av brennbare drivstoff og oljer.

Ulike forbedringer av komposittslanger er beskrevet i WO 01/96772, WO 2004/044472 og WO 2004/079248 med samme søker som foreliggende rettighetshaver.

FR 2235324 beskriver et fleksibelt rør som omfatter et plastlag og et armeringslag lagdelt mellom 2 spiraler. Spiralene er fortrinnsvis plastmaterialer.

DE 3440459 beskriver en slange som omfatter beskyttende innlegg lagdelt mellom indre og ytre spiraler av metall eller plastmateriale.

FR 1499956 beskriver et annet rør. I henhold til et første aspekt ved oppfinnelsen er det framskaffet en slange som omfatter et rørformet legeme av fleksibelt materiale arrangert mellom indre og ytre langstrakte gripeorgan, hvorved det rørformede legemet omfatter et tetningslag og i det minste ett armeringslag med evne til å vikles rundt det rørformede legemet.

Andre eksempler fra den kjente teknikk er beskrevet i GB 1312 509, DE 10 2005 046367, EP 0 032 352, EP 0 215 507 og US 4,422,993.

Oppfinnelsen

Oppfinnelsen framskaffer en slange, slik det framgår av patentkrav 1 og en framgangsmåte i henhold til patentkrav 14. Ytterligere fordelaktige trekk framgår av de respektive uselvstendige patentkravene.

Bruken av et fleksibelt materiale som ikke stivt gjør det lettvint å vikle det ytre gripeorganet rundt slangen, særlig sammenliknet med et konvensjonelt ytre gripeorgan av stål, som er stivt og fast. Det vil naturligvis verdsettes at det konvensjonelle gripeorganet av stål kan vikles rundt slangen, men dette faller ikke inn under den normale betydning av fleksibelt, dvs. "med evne til lett å kunne bøyes uten å briste". Et konvensjonelt gripeorgan av stål krever en spesialmaskin med evne til å vikle metallet rundt slangen, mens det fleksible gripeorganet i prinsippet kan vikles rundt slangen med håndkraft, selv om det likevel normalt vil kreves en maskin for å oppnå det korrekte spenningsnivå. I den foretrukne utførelsesformen har det ytre gripeorganet tilstrekkelig lav bøyestivhet til at den er ute av stand til å støtte sin egen vekt i lengderetningen.

Det vil naturligvis bli lagt merke til at fleksibiliteten av det ytre gripeorganet bør være tilstrekkelig til at det kan vikles rundt resten av slangen uten å briste, og kan håndtere bøye belastningene som slangen utsettes for under bruk uten å briste.

Det ytre gripeorganet kan følgelig foreligge i form av et tau eller bånd som kan vikles rundt slangen, uten behov for å anvende de store bøyebelastningene som kreves for å vikle et konvensjonelt gripeorgan av stål rundt slangen.

De foretrukne egenskapene ved det ytre gripeorganet, i tillegg til den minimale bøyestivhet, er at den har høy strekkfasthet, er krympebestandig og/eller har minimal torsjonsmotstand.

Disse egenskapene setter det ytre gripeorganet i stand til lett å vikles rundt slangen og muliggjøre at det opprettholdes en høy viklespenning som presser mot de indre lagene av slangen.

Det skal legges merke til at det ytre gripeorganet fortrinnsvis vil etableres i form av et fast organ (dvs. ikke hult).

I en foretrukket utførelsesform er det ytre gripeorganet formet av en rekke garn som hver er formet av en rekke tvunne eller utvunne fibre. I en alternativ utførelse er det ytre gripeorganet et fleksibelt ikke-fast monofilament. I en alternativ utførelse kan det ytre gripeorganet være formet av langstrakte fibre (metall og/eller polymer) innhyllet i en fleksibel ikke-fast polymermatrise; fibrene kan være monofilament eller små metalltråder.

Bruken av et fleksibelt ikke-fast ytre gripeorgan har vist seg å gi en rekke fordeler framfor komposittslanger som benytter et konvensjonelt ytre gripeorgan av stål. For det første kan slangen framstilles på en enklere måte fordi det er lettere å påføre det ytre gripeorganet til resten av slangen. For det andre er materialet i det ytre gripeorganet mer elastisk enn et konvensjonelt gripeorgan av stål og trenger derfor ikke ha noe plutselig bruddpunkt men i stedet feile mer gradvis. For det tredje kan det ytre gripeorganet føre til en forbedring i bruddmotstand av slangen, fordi det takket være den minimale bøyestivhet av det ytre gripeorganet er mulig å øke tykkelsen av det ytre gripeorganet og derfor styrken, sammenliknet med et konvensjonelt gripeorgan av stål, uten å påvirke dets lettvinte påføring på resten av slangen - på den andre siden, dersom tykkelsen av et konvensjonelt gripeorgan av ståløkes, blir det til slutt upraktisk å vikle det rundt slangen.

Det vil naturligvis bli lagt merke til at det kan etableres ekstra lag mellom det rørformede legemet og det ytre gripeorganet, som kan påføres før det ytre gripeorganet vikles rundt det rørformede legemet.

Aller helst omfatter det rørformede legemet et tetningslag lagdelt mellom det indre og ytre armeringslaget.

Slangen omfatter fortrinnsvis et aksialt forsterkningsorgan tilpasset for å redusere deformasjon av det rørformede legemet når sistnevnte utsettes for aksial spenning, og det aksiale forsterkningsorganet er videre tilpasset til å utøve en radiell innadrettet kraft på i det minste en del av det rørformede legemet når det aksiale forsterkningsorganet utsettes for aksial spenning.

I en spesielt foretrukket utførelse ligger bruddbelastingen for det rørformede legemet og det aksiale forsterkningsorganet innenfor området 1 til 10 %. Aller helst er bruddbelastningen i overkant av 5 % ved omgivelsestemperatur og ved kryogeniske temperaturer.

Ved hjelp av dette arrangementet, forbedrer den aksiale forsterkningen slangens evne til å håndtere aksial belastning, og kan på samme tid bidra til den strukturelle helhet av slangen under aksial spenning ved å presse mot i det minste en del av det rørformede legemet. I tillegg er materialene i det rørformede legemet og det aksiale forsterkningsorganet med fordel forenelig, slik at de hver kan virke på en tilsvarende måte under drift, slik at ingen enkeltkomponent blir utsatt for overdreven belastning og spenning. Dette betyr at materialene i det rørformede legemet og det aksiale forsterkningsorganet reagerer på belastning på samme måte. En bøyebelastning (for en sylindrisk komponent) på minst 3 % er generelt påkrevet for den typen slangeanvendelser som primært er relevant med den foreliggende oppfinnelsen. Mens slipp mellom de ulike lagene og utstrekking av spiralorienterte komponenter vil bidra til en del av dette slippet, vil det fremdeles være en resultantbelastning i størrelsesorden 1 % som virker på de strukturelle bestanddeler av slangeveggen. Dette kan sammenliknes med en typisk strekkbelastning på 0,2 % for metaller.

Det er særlig foretrukket at det aksiale forsterkningsorganet er laget av et ikke-metallisk materiale, særlig et plastmateriale, og egnede materialer er diskutert i detalj nedenfor. Dette fordi metalliske materialer lite sannsynlig kan oppvise denønskede strekkarakteristikk.

Det er foretrukket at det rørformede legemet og det aksiale forsterkningsorganet omfatter samme materiale, aller helst polyetylen med ultrahøy molvekt (UHMWPE), som diskutert i nærmere detalj nedenfor.

Det er fortrinnsvis etablert nok et armeringslag mellom det ytre gripeorganet og det aksiale forsterkningsorganet.

Den endelige styrke av armeringslaget/armeringslagene er fortrinnsvis mellom 100 og 700 kN for en slange med diameter på 200 mm (8 tommer). Det er foretrukket at bøye belastningen ved brudd av armeringslaget/armerigslagene ligger i området 2 % til 15 %. Det er ønskelig at de ekstra armeringslagene er laget av samme materiale som det aksiale forsterkningsorganet, aller helst

UHMWPE.

Det aksiale forsterkningsorganet omfatter fortrinnsvis en generelt rørformet omvikling formet av en duk av materiale framskaffet i rørform, slik at omviklingen kan beholde helheten i sin rørform når den utsettes for aksial spenning. Slangen kan være forsynt med to eller flere rørformede omviklingerfor å fremme effekten av slangen under aksial belastning ytterligere.

I en særlig fordelaktig utførelsesform er det aksiale forsterkningsorganet framskaffet i form av enn generelt rørformet fletting. I den foreliggende beskrivelsen viser betegnelsen "fletting" til et materiale som er formet av to eller flere fibre eller garn som har blitt tvunnet sammen til å danne en langstrakt struktur. Det er et trekk ved flettingen at den forlenges når den utsettes for en aksial spenning. Det er nok et trekk ved flettingen at dens diameter, når flettingen er framskaffet i en rørform, vil reduseres når flettingen utsettes for aksial spenning. Ved å framskaffe en rørformet fletting rundt det rørformede legemet, eller inne i strukturen av det rørformede legemet, vil følgelig flettingen utøve en radiell innadrettet kraft på i det minste en del av det rørformede legemet under aksial trekkspenning.

Det er foretrukket at hele den rørformede flettingen er framskaffet i form av flettingen. Det er imidlertid mulig at bare en del av eller flere deler av lengden av den rørformede flettingen framskaffes i form av en fletting.

Det er også foretrukket at flettingen strekker seg hele veien rundt omkretsen av den rørformede omflettingen eller mantelen. Det er imidlertid mulig at bare en del av omkretsen av den rørformede mantelen framskaffes i form av den ovennevnte flettingen.

Flettingen kan være framskaffet i en biaksial form (dvs. at flettingen kun er formet av to tvunne fibre eller garn) eller i en triaksial form (dvs. at det også finnes langstrakte fibre eller garn, for å øke aksial styrke).

Selv om det er foretrukket å etablere det aksiale forsterkningsorganet i form av en fletting, kan det være etablert i andre former som imøtekommer de funksjonelle krav spesifisert foran. Det aksiale forsterkningsorganet kan følgelig være framskaffet i form av et passende arrangement av streng eller tau viklet i spiral rundt det rørformede legemet.

Konstruksjonsmaterialene for slangen bør velges slik at slangen kan settes i stand til å yte i omgivelsene som den er beregnet for. Det foreligger følgelig et behov for at slangen er i stand til å transportere trykksatte fluider gjennom samme uten å lekke fluid gjennom slangeveggen. Det foreligger også et behov for en slange som kan motstå gjentatt bøyning og motstå de aksiale belastninger som forårsakes av kombinasjonen av vekten av slangen og fluidet. Dersom slangen er beregnet for bruk til transport av kryogeniske fluider, bør dessuten materialene være i stand til å operere ved ekstremt lave temperaturer uten noen vesentlig reduksjon av ytelse.

Hovedformålet med de respektive armeringslagene er å motstå belastning fra sammenkveiling som slangen utsettes for under transport av fluider gjennom samme. Eventuelle armeringslag som har den påkrevde grad av fleksibilitet og som kan motstå de nødvendige belastningene vil følgelig være tilstrekkelig. Dersom slangen er beregnet for transport av kryogeniske fluider, må dessuten hvert av armeringslagene være i stand til å motstå kryogeniske temperaturer.

Det er foretrukket at hvert av de armerende lagene er formet av en duk av materiale som har blitt viklet til en rørform ved å vikle dukmaterialet i en spiralform. Dette betyr at de respektive armeringslagene ikke trenger å oppvise høy motstand mot aksial strekkspenning, siden utøvelse av en aksial kraft vil ha en tendens til å trekke viklingene fra hverandre. De respektive armeringslagene kan omfatte et enkelt kontinuerlig lag av dukmaterialet, eller kan omfatte to eller flere enkle kontinuerlige lag av dukmaterialet. Det er imidlertid mer vanlig (og avhengig av slangelengden) at de respektive lagene av dukmateriale vil være formet av et flertall separate lengder av dukmateriale arrangert langs lengden av slangen.

I den foretrukne utførelsen omfatter hvert armeringslag et tekstil, aller helst et vevd tekstil. De respektive armeringslagene kan være et naturlig eller syntetisk materiale. De respektive armeringslagene er lettvint formet av en syntetisk polymer, slik som en polyester, et polyamid eller et polyolefin. Den syntetiske polymeren kan være framskaffet i form av fibre, eller et garn, som tekstilet formes fra.

Når de respektive armeringslagene omfatter en polyester, er det fortrinnsvis polyetylen-tereftalat.

Når de respektive armeringslagene omfatter et polyamid, kan de være et alifatisk polyamid, slik som et nylon, eller de kan være et aromatisk polyamid, slik som en aramidforbindelse. For eksempel kan de respektive armeringslagene være et poly(p-fenylenterftalamid) slik som

KEVLART™.

Når de respektive armeringslagene omfatter et polyolefin, kan de være et polyetylen, polypropylen eller polybutylen-homopolymer, eller en kopolymer eller terpolymer av samme, og er fortrinnsvis orientert monoaksialt eller biaksialt. Det er mer foretrukket at polyolefinet er et polyetylen, og aller helst er polyetylenet et høymolekylært polyetylen, særlig UHMWPE.

UHMWPE som brukes i den foreliggende oppfinnelsen vil generelt ha en midlere molvekt (vekt) over 400 000, typisk over 800 000, og vanligvis over 1000 000. Den midlere molvekt vil vanligvis ikke overstige omlag 15 000 000. UHMWPE er fortrinnsvis kjennetegnet ved en molvekt fra omlag 1000 000 til 6 000 000. UHMWPE som er mest nyttig i den foreliggende oppfinnelsen er svært orientert og vil vanligvis ha blitt strukket minst 2-5 ganger i en retning og minst 10-15 ganger i den andre retningen.

UHMWPE som er mest egnet med den foreliggende oppfinnelsen vil generelt ha en parallell orientering større enn 80 %, mer vanlig over 90 % og fortrinnsvis over 95 %. Krystalliniteten vil generelt være større enn 50 %, mer vanlig større enn 70 %. En krystallinitet på opptil 95-90 % er mulig.

UHMWPE er beskrevet i for eksempel US 4,344,908, US 4,411,845, US 4,422,993, US 4,430,383, US 4,436,689, EP 183285, EP 438831 og EP 215507.

Det er spesielt fordelaktig at de respektive armeringslagene omfatter høyorientert UHMWPE, slik som den tilgjengelig fra DSM High Performance Fibres BV (et nederlandsk selskap) under handelsnavnet DYNEEMA, eller den som er tilgjengelig fra det amerikanske selskapet AlliedSignal Inc. under handelsnavnet SPECTRA.

Ytterligere detaljer ved DYNEEMA er beskrevet i en salgsbrosjyre med tittelen "DYNEEMA; the top performance in fibers; properties and application" utsted at DSM High Performance Fibers BV, utgave 02/98. Ytterligere detaljer ved SPECTRA er beskrevet i en salgsbrosjyre med tittelen "Spectra Performance Materials" utstedt av AlliedSignal Inc., utgave 5/96. Disse materialene har vært tilgjengelig siden 1980-tallet.

I den foretrukne utførelsesformen omfatter hvert av armeringslagene et vevd tekstil formet av fibre arrangert i en veftretning og varpretning. De foreliggende oppfinnerne har funnet at det er særlig fordelaktig dersom hvert av armeringslagene er arrangert slik at dukens varpretning har en vinkel under 20° med slangens aksialretning; det er også foretrukket at denne vinkelen er større enn 5°. I den foretrukne utførelsesformen er armeringslagene arrangert slik at tekstilets varpretning har en vinkel fra 10° til 20°, aller helst omlag 15°, med slangens aksialretning.

Formålet med tetningslaget er primært å hindre lekkasje av de transporterte fluidene gjennom det rørformede legemet. Følgelig vil det være tilstrekkelig med tetningslag som har den påkrevde grad av fleksibilitet og som kan etablere denønskede tettefunksjonen. Dersom slangen er beregnet for bruk til transport av kryogeniske fluider, må dessuten tetningslagene være i stand til å motstå kryogeniske temperaturer.

Tetningslagene kan være laget av samme basismaterialer som armeringslagene. Som et alternativ, kan tetningslaget være en fluorpolymer, slik som polytetrafluoretylen (PFTE), en fluorinert etylen-propylen-kopolymer, slik som en kopolymer av heksafluorpropylen og tetrafluoretylen (tetrafluoretylen-perfluorpropylen) tilgjengelig fra DuPont Fluororproducts under handelsnavnet Teflon FEP, eller et fluorinert hydrokarbon - perfluoralkoksy - tilgjengelig fra DuPont Fluororproducts under handelsnavnet Teflon PFA. Disse filmene kan være laget ved ekstrudering eller ved blåsing.

Det er foretrukket at tetningslaget er formet av en duk av materiale som har blitt viklet til en rørform ved vikling av dukmaterialet i en spiralform. I likhet med armeringslagene, betyr dette at tetningslagene ikke trenger å oppvise særlig høy motstand mot aksial strekkspenning, siden utøvelse av en aksialkraft vil ha tendens til å trekke viklingene fra hverandre. Tetningslaget kan omfatte to eller flere enkle kontinuerlige lag av dukmaterialet. Det er imidlertid mer vanlig (og avhengig av slangens lengde) at hvert av lagene av dukmateriale vil være formet av et flertall separate lengder av dukmateriale arrangert langs lengden av slangen. Omønskelig kan tetningslaget omfatte ett eller flere varmekrympbare tetningsmuffer (dvs. i form av rør) som er arrangert over det indre armeringslaget.

Det er foretrukket at tetningslaget omfatter et flertall overlappende filmlag. Det er foretrukket at det foreligger minst 2 lag, mer foretrukket minst 5 lag og enda mer foretrukket minst 10 lag. I praksis kan tetningslaget omfatte 20, 30, 40, 50 eller flere lag med film. Den øvre grense for antall lag avhenger av slangens totale størrelse, men det er lite sannsynlig at det vil være påkrevet med mer enn 100 lag. Det vil vanligvis være tilstrekkelig med 50 lag. Tykkelsen av hvert lag med film vil typisk være i området 50 til 100 mikrometer.

Det vil naturligvis verdsettes at det kan etableres flere enn ett tetningslag.

En særlig foretrukket utførelsesform av tetningslaget er beskrevet nedenfor.

Det aksiale forsterkningsorganet kan også være formet av samme materiale som armeringslagene. Det vil følgelig være klart at det aksiale forsterkningsorganet, de respektive armeringslagene og tetningslagene alle kan være formet av samme basisforbindelse. Formen av forbindelsen må imidlertid være forskjellig for å etablere den påkrevde funksjon, dvs. at det aksiale forsterkningsorganet etablerer en armerende funksjon, at hvert armeringslag etablerer forsterkning mot belastning fra tvinning, og at tetningslaget etablerer en tettefunksjon. De foreliggende oppfinnerne har funnet at UHMWPE-materialene er de som er best egnet, særlig produktene DYNEEMA og SPECTRA. Disse materialene har også vist seg å fungere fint under kryogeniske betingelser. De foretrukne parametrene for UHMWPE (molvektområde osv.) diskutert foran i tilknytning til armeringslagene, er også passende for det aksiale forsterkningsorganet. I dette henseende skal det imidlertid understrekes at parametrene for UHMWPE som brukes i det aksiale forsterkningsorganet ikke trenger å være de samme som parametrene for UHMWPE som brukes i armeringslagene.

Det vil være mulig at det aksiale forsterkningsorganet etableres inne i lagene av det rørformede legemet. Det er imidlertid foretrukket at det aksiale forsterkningsorganet er posisjonert mellom det rørformede legemet og det ytre gripeorganet. I en annen foretrukket utførelsesform er det aksiale forsterkningsorganet forsynt inne i lagene av det rørformede legemet, og nok et aksialt forsterkningsorgan er også forsynt mellom det rørformede legemet og det ytre gripeorganet.

Når slangen er beregnet for bruk i kryogeniske anvendelser, er detønskelig å etablere isolasjon over det rørformede legemet. Isolasjonen kan være etablert mellom den ytre vaieren og den rørformede mantelen og/eller på utsiden av den ytre vaieren. Isolasjonen kan omfatte materiale som konvensjonelt benyttes til isolasjon i kryogenisk utstyr, slik som syntetisk skum. Det er foretrukket at det aksiale forsterkningsorganet også er etablert rundt isolasjonslaget for å komprimere isolasjonslagene og opprettholde deres strukturelle helhet. Det aksiale forsterkningsorganet rundt isolasjonslaget er fortrinnsvis etablert i tillegg til det aksiale forsterkningsorganet mellom det ytre gripeorganet og det rørformede legemet. En særlig foretrukket stabil form for isolasjon er beskrevet i nærmere detalj nedenfor.

I henhold til et annet aspekt ved oppfinnelsen er det framskaffet en slange som omfatter et rørformet legeme av fleksibelt materiale arrangert mellom indre og ytre langstrakte gripeorgan, hvorved det rørformede legemet omfatter et tetningslag og minst ett armeringslag, og hvorved det ytre gripeorganet er laget av et fleksibelt polymermateriale med evne til å vikles rundt det rørformede legemet. Slangen ifølge dette aspektet ved oppfinnelsen kan være forsynt med enhver ønsket kombinasjon av de ekstra trekkene beskrevet i tilknytning til slangen ifølge det første aspektet ved oppfinnelsen.

I henhold til et annet aspekt ved oppfinnelsen er det framskaffet en framgangsmåte for framstilling av en slange som omfatter: (a) vikling av et langstrakt indre gripeorgan rundt en rørformet kjerne for å danne en indre kveil eller vikling, (b) valgfritt vikling av et indre armeringslag, i dukform, i spiralform rundt den indre viklingen og kjernen,

(c) vikling av et tetningslag, i dukform, i spiralform rundt det indre armeringslaget,

(d) vikling av et ytre armeringslag, i dukform, i spiralform rundt tetningslaget,

(e) vikling av et langstrakt ytre gripeorgan, formet av et fleksibelt polymermateriale, rundt det ytre armeringslaget for å danne en ytre kveil eller vikling,

(f) sikring av endene av slangen produsert i trinn (e) og

(g) fjerning av slangen fra kjernen.

Det ytre gripeorganet har fortrinnsvis tilstrekkelig lav bøyestivhet til at det ytre gripeorganet er ute av stand til å bære sin egen vekt i sin lengderetning.

Det ytre gripeorganet er med fordel etablert i form av et fleksibelt tau eller bånd.

Framgangsmåten omfatter fortrinnsvis følgende trinn, mellom trinn (d) og (e):

(dl) trekking av en rørformet aksialt forsterkende mantel over en fri ende av kjernen, slik at kjernen rager inne i den aksiale forsterkningsmantelen, og deretter trekking av den aksiale forsterkningsmantelen langs kjernen slik at det i det minste delvis dekker det rørformede legemet, hvorved den aksiale forsterkningsmantelen er tilpasset for å redusere deformasjon av det rørformede legemet når det rørformede legemet utsettes for aksial strekkspenning, og er tilpasset for å utøve en radiell innadrettet kraft på i det minste en del av det rørformede legemet når den aksiale forsterkningsmantelen utsettes for aksial strekkspenning.

Gripeorganene og dukmaterialet påføres fortrinnsvis under strekkspenning for å danne en slange med god strukturell helhet.

Dukmaterialet i trinn (b) omfatter fortrinnsvis to armeringslag med et mellomliggende tetningslag, som beskrevet foran. I den foretrukne utførelsen, er et indre armeringslag, i dukform, viklet i spiralform rundt det indre gripeorganet og kjernen; deretter blir tetningslaget, i dukform, viklet i spiralform rundt det indre armeringslaget; deretter blir det ytre armeringslaget, i dukform, viklet rundt tetningslaget. Det vil fortrinnsvis påføres en rekke tetningslag.

Den rørformede forsterkningsmantelen kan være den samme som den aksiale forsterkningsmantelen beskrevet foran, og er fortrinnsvis en fletting.

De indre og ytre gripeorganene påføres fortrinnsvis i spiralform med samme stigningsvinkel, og posisjonen av spiralene for det ytre gripeorganet er forskjøvet en halv stigningslengde fra posisjonen for spiralene av det indre gripeorganet.

Slangen ifølge oppfinnelsen kan være forsynt med ethvert av trekkene beskrevet i søkerens egne WO 01/96772, WO 2004/044472 og WO 2004/079248. Slangen kan særlig være forsynt med endekoplinger som beskrevet i WO 01/96772, WO 2004/044472.

I aspektene av oppfinnelsen beskrevet foran, omfatter hvert av gripeorganene typisk et gripeorgan viklet i spral, slik at de danner en kveil eller vikling, særlig en spiralviklet vaier. Spiralene i gripeorganene er typisk arrangert slik at de er forskjøvet fra hverandre med en avstand som tilsvarer halve stigningslengden av spiralene. Formålet med gripeorganene er å gripe det rørformede legemet fast mellom samme for å holde lagene av det rørformede legemet intakt og for å danne strukturell helhet i slangen. Det indre gripeorganet er fortrinnsvis et metall, særlig stål, austenittisk rustfritt stål eller aluminium. Omønskelig kan det indre gripeorganet være galvanisert eller belagt med en polymer. Det skal legges merke til at det indre gripeorganet fortrinnsvis er stivt og relativt ufleksibelt, siden dets funksjon er å danne en indre bærekonstruksjon for slangen. Det indre gripeorganet er typisk tilstrekkelig ufleksibelt eller stivt til at det må vikles rundt kjernen ved bruk av en maskin som er i stand til å bøye det. Det indre gripeorganet er fortrinnsvis tilstrekkelig fast til at det kan bære sin egen vekt i lengderetningen av samme. Det skal legges merke til at en av forskjellene mellom det foretrukne indre gripeorganet og det ytre gripeorganet er at det vil beholde enhver form som det bøyes til (for eksempel en spiral) uten behov for noen ekstra støtte, mens det ytre gripeorganet krever støtte fra resten av slangen, samt at det utøves en strekkspenning på endene av samme for å beholde formen.

Det skal legges merke til at, selv om gripeorganene kan ha en betydelig strekkfasthet, betyr arrangementet av vaierne i spiralene at gripeorganene kan deformeres når de utsettes for en relativt liten aksial strekkspenning. Enhver signifikant deformasjon av spiralene vil rasktødelegge slangens strukturelle helhet.

I henhold til oppfinnelsen er det ytre gripeorganet laget av et fleksibelt ikke-fast materiale. Det ytre gripeorganet kan hovedsakelig eller helt og holdent være et polymermateriale, særlig polymerfibre, eller kan hovedsakelig eller helt og holdent være et metall, særlig metallfibre, slik som en metallkabel (typisk stål), vaier eller tau, forutsatt at gripeorganet er fleksibelt og ikke fast. I en utførelsesform er det ytre gripeorganet en kombinasjon av et metall, særlig metallfibre, slik som stål, og et polymermateriale, særlig polymerfibre, slik som UHMWPE.

Aller helst er det ytre gripeorganet laget av UHMWPE, som beskrevet foran. Alternativt kan det ytre gripeorganet være laget av Kevlar (RTM) eller polyester. Det ytre gripeorganet kan også inkludere armerende fibre, slik som glass eller karbon i en matrise.

Fleksibiliteten av det ytre gripeorganet bør være tilstrekkelig til at det kan vikles rundt slangen.

Denne bruken av det fleksible ytre gripeorganet gjør det mulig å produsere en slange med høy styrke uten å øke slangens vekt og bøyemotstand. Dette gjør det mulig å utøve høyere strekkbelastning for å holde slangestrukturen sammen og det minimerer tilbakefjæring forbundet med metallvaiere beskrevet i den kjente teknikk, som er forårsaket av den elastiske komponenten av bøyningen lagret i en bøyd metallvaier. Med det fleksible ytre gripeorganet, er det i dessuten ikke nødvendig å benytte anstrengelsen med å foreta plastisk bøyning av en metallvaier (med stor diameter) - dette forbedrer kontroll av strekkbelastningen som benyttes. Det fleksible gripeorganet overvinner ulempene med bruk av en homogen metallvaier for et gitt metall hvor enøkning av vaierens styrke bare kan gjøres ved å øke vaierens diameter (styrke er proporsjonal med kvadratet av diameteren, dvs. arealet), men dette gir dessverre en betydeligøkning av bøyestivheten (stivhet er proporsjonal med diameter i fjerde potens, dvs. andre moment av areal).

Slangen ifølge oppfinnelsen kan framskaffes for bruk i en rekke betingelser, slik som temperaturer over 100 °C, temperaturer fra 0 °C til 100 °C og temperaturer under 0 °C. Med et egnet valg av materiale, kan slangen brukes ved temperaturer under -20 °C, under -50 °C eller selv under -100 °C. For eksempel for transport av LNG, kan det hende at slangen må operere ved temperaturer ned mot -170 °C, eller selv enda lavere. Det er også foretatt betraktning av at slangen kan brukes til å transportere flytende oksygen (kokepunkt -183 °C) eller flytende nitrogen (kokepunkt -196 °C), hvorved slangen kan måtte operere ved temperaturer på -200 °C eller lavere.

Slangen ifølge oppfinnelsen kan også framskaffes for bruk til en rekke ulike formål. Den indre diameter av slangen vil typisk variere fra omlag 55 mm til omlag 600 mm, mer typisk fra omlag 200 mm til omlag 400 mm. Generelt vil driftstrykket for slangen ligge i området fra omlag 500 kPa overtrykk til omlag 2000 kPa overtrykk, eller muligens opp til omlag 2500 kPa overtrykk. Disse trykkene er relatert til slangens driftstrykk, og ikke bristetrykket (som må være flere ganger høyere). Den volumetriske strømningsraten avhenger av fluidmediet, trykket og den indre diameteren. Strømningsrater fra 1000 m<3>/h opp til 12 000 m<3>/h er typisk.

Slangen ifølge oppfinnelsen kan også framskaffes for bruk med korrosive materialer, slik som sterke syrer.

Det er i det etterfølgende henvist til figurer, der

figur 1 er et skjematisk diagram som viser de grunnleggende belastninger som slangen ifølge oppfinnelsen kan utsettes for i bruk,

figur 2 er ei skjematisk tverrsnittskisse av en slange ifølge oppfinnelsen,

figur 3 er ei tverrsnittskisse som viser arrangementet av et armeringslag over slangen ifølge oppfinnelsen,

figur 4A er ei snittskisse som viser arrangementet av en rørformet aksial forsterkningsmantel på slangen ifølge oppfinnelsen, der den aksiale forsterkningsmantelen er i en avslappet/ubelastet tilstand,

figur 4B er ei tverrsnittskisse som viser arrangementet av en rørformet aksial forsterkningsmantel på slangen ifølge oppfinnelsen, der den aksiale forsterkningsmantelen er i en oppstrammet tilstand,

figur 5A, 5B, 5C og 5D viser fire anvendelser av slangen ifølge oppfinnelsen,

figur 6 er ei tverrsnittskisse som viser tetningslaget ved en slange ifølge oppfinnelsen, og figur 7 er ei tverrsnittskisse som viser et isolasjonslag av slangen i figur 2 i nærmere detalj.

Figur 1 viser belastningene som en slange H normalt utsettes for under bruk. Kveilebelastningen er betegnet med pilene HS og er belastningene som virker tangentielt på omkretsen av slangen H. Den aksiale strekkbelastning er betegnet med pilene AS og er belastningen som virker aksialt langs lengden av slangen H. Bøyebelastningen er betegnet med FS og er belastningen som virker på tvers av lengdeaksen av slangen H når den er bøyd. Vridningsbelastning eller torsjonsbelastning er betegnet med TS og er en vridningsbelastning som virker rundt lengdeaksen av slangen. Knusebelastningen er betegnet med CS og resulterer fra belastning som påføres radielt på utsiden av slangen H.

Kveilebelastningen HS dannes av trykket av fluidet i slangen H. Den aksiale belastning AS dannes av trykket av fluidet i slangen samt av kombinasjonen av vekten av fluidet i slangen H og av vekten av selve slangen H. Bøyebelastningen FS er forårsaket av kravet til bøyning av slangen H for å posisjonere den godt nok, og av bevegelse av slangen H under bruk. Torsjonsbelastning TS er forårsaket av vridning av slangen. Kjente slanger er generelt i stand til å motstå kveilebelastning HS, bøyebelastning FS og torsjonsbelastning TS, men er i mindre stand til å motstå aksial strekkbelastning AS. Av den grunn må slanger fra den kjente teknikk typisk understøttes når de utsettes for stor aksial belastning for å minimere aksial belastning AS.

Problemet med å motstå aksial belastning AS har blitt løst med den foreliggende oppfinnelsen. I figur 2 er en slange ifølge oppfinnelsen betegnet generelt ved 10. For å forenkle illustrasjonen, er viklingene av de ulike lagene utelatt i figur 2 og i de andre figurene.

Slangen 10 omfatter et rørformet legeme 12 som omfatter et indre armeringslag 13, et ytre armeringslag 16 og et tetningslag 18 lagdelt mellom lagene 14 og 16. En generelt rørformet mantel 20, som danner en aksial forsterkning, er anbrakt rundt den utvendige overflata av det ytre armeringslaget 16.

Det rørformede legemet 12 og den rørformede mantelen 20 er anbrakt mellom en indre spiralvilket vaier 22 av stål, og en ytre spiralviklet vaier 24 av en fleksibel polymer, slik som UHMWPE. De indre og ytre vaierne 22 og 24 er arrangert slik at de er innbyrdes forskjøvet med en avstand som tilsvarer halve stigningslengden for spiralen i mantelen.

Slangen omfatter også endekoplinger som er illustrert skjematisk i figur 1 og er betegnet med henvisningstall 200.

Et isolasjonslag 26 er anbrakt rundt den ytre vaieren 24. Isolasjonslaget kan være et konvensjonelt isolasjonslag, slik som plastskum, eller kan være et materiale beskrevet nedenfor i tilknytning til figur 7.

Armeringslagene 14 og 16 omfatter vevd tekstil av et syntetisk materiale, slik som UHMWPE eller aramidfibre. Figur 3 illustrerer det indre armeringslaget 14, der det framgår at det indre armeringslaget 14 omfatter fibre 14a arrangert i en varpretning W og fibre 14b arrangert i en veftretning F. I figur 3 er av illustrative hensyn bare laget 14 illustrert. De foreliggende oppfinnerne har overraskende funnet at den aksiale styrke av slangen 10 kan forbedres ved å arrangere det indre armeringslaget 14 slik at varpretningen W har en lav vinkel, på mindre enn 20° og typisk rundt 15° med lengdeaksen av slangen 10. Denne vinkelen er indikert ved symbolet a i figur 2. Strukturen og orienteringen av det ytre armeringslaget 16 er hovedsakelig identisk med det indre armeringslaget 14; vinkelen a for det ytre armeringslaget 16 kan være den samme som eller forskjellig fra vinkelen a for det indre armeringslaget 14.

Tetningslaget 18 omfatter en rekke lag med plastfilm som er viklet rundt den utvendige overflata av det indre armeringslaget 14 for å danne en fluidtett tetning mellom det indre og ytre armeringslaget 14 og 16.

Slangen 10 omfatter videre et armeringslag 21 anbrakt mellom mantelen 20 og de ytre vaierne 24. Armeringslaget 21 kan ha tilsvarende karakteristikk som mantelen 20 og det rørformede legemet 12.

Den rørformede mantelen 20 er dannet av to sett med fibre 20a og 20b som er flettet for å danne en rørformet fletting. Dette er vist i figur 4A og 4B - i disse figurene er bare den rørformede mantelen 20 vist for å forenkle illustrasjonen. Det finnes mellomrom 28 mellom settene med fibre 20a og 20b, slik at når den rørformede mantelen 20 utsettes for aksial strekkspenning, kan fibrene 20a og 20b trekkes sammen og beveges inn i mellomrommene 28. Denne virkemåten forsøker å redusere diameteren av den rørformede mantelen 20, som forårsaker at den strammes rundt det rørformede legemet 12 for derved å øke den strukturelle helhet og bristetrykk for slangen 10.

Figur 4B viser den rørformede mantelen 20 i den oppstrammede tilstand.

Tetningslagene 18 er vist i nærmere detalj i figur 6. Framskaffelsen av tetningslaget 18 forbedrer slangens motstand mot bøyebelastning FS og kveilebelastning HS.

Som vist i figur 6, omfatter tetningslaget 18 et flertall lag 18a av en film laget av en første polymer (slik som en høyorientert UHMWPE) lagdelt med en rekke lag 18b av en film laget av en andre polymer (slik som PFTE eller FEP), der de to polymerene har en ulik stivhet. Lagene 18a og 18b har blitt viklet rundt den utvendige overflata av det indre armeringslaget 14 for å etablere en fluidtett tetning mellom det indre og ytre armeringslaget 14 og 16. Som nevnt foran, er det ikke nødvendig å arrangere lagene 18a og 18b i et alternerende mønster. For eksempel kan alle lagene 18a arrangeres sammen og alle lagene 18b arrangeres sammen.

Det isolerende laget 26 er vist i nærmere detalj i figur 7. Isolasjonslaget er primært relatert til forbedring av slangens motstand mot bøyebelastning FS og til isolering av slangen.

Isolasjonslaget 26 omfatter et indre lag 26a som er formet av et polyuretan som har blitt sprayet, helt eller på annet vist påført over det rørformede legemet 12 og den ytre vaieren 24. Etter herding, danner polyuretanlaget 26a en fast matrise som den ytre vaieren 24 er innhyllet i. Dette hjelper til med å holde den ytre vaieren 24 i en fast posisjon. I en foretrukket utførelse, er det indre laget 26a forsynt med luftbobler.

Isolasjonslaget 26 omfatter et lag 26b over laget 26a. Laget 26b omfatter et tekstil formet av basaltfibre. Laget 26b etablerer det meste av slangens isolerende egenskaper.

Isolasjonslaget 26 omfatter videre et lag 26c over laget 26b. Laget 26c omfatter en UHMWPE slik som DYNEEMA eller SPECTRA. Formålet med laget 26c er primært å etablere forsterkning mot kveilebelastning og bøyebelastning.

Isolasjonslaget 26 omfatter videre et kompresjonslag 26d. Formålet med kompresjonslaget 26d er å komprimere laget 26b, siden en har funnet ut at de isolerende egenskapene ved tekstillaget 26b av basalt blir forbedret i stor grad under komprimering. Kompresjonslaget 26d kan for eksempel omfatte et tau eller streng som er viklet tett rundt laget 26c. Kompresjonslaget 26d omfatter fortrinnsvis en aksial forsterkningsmantel 20 lik mantelen 20 beskrevet foran.

Nok et polyuretanlag (ikke vist) som inneholder gassbobler kan være forsynt over laget 26d for å fremme de isolerende egenskaper og flyteevne for slangen 10 ytterligere. Nok et polyuretanlag (ikke vist) som ikke inneholder gassbobler, kan være forsynt over det gassholdige polyuretanlaget. Det ekstra polyuretanlaget kan i tillegg, eller i stedet, være etablert innenfor laget 26d. Det er også mulig at laget 26a i seg selv inneholder gassbobler.

Slangen 10 kan framstilles på følgende måte. Som et første trinn vikles den indre vaieren 22 rundt en støttekjerne (ikke vist), for å danne et spiralformet arrangement med en ønsket stigningsvinkel. Diameteren av støttekjernen tilsvarer den ønskede indre diameter av slangen 10. Det indre armeringslaget 14 blir deretter viklet rundt den indre vaieren 22 og støttekjernen, slik at varpretningen W blir satt til den ønskede vinkel a.

Deretter blir en rekke lag med plastfilm 18a, 18b som utgjør tetningslaget 18 viklet rundt den utvendige overflata av det indre armeringslaget 14. Vanligvis vil filmene 18a og 18b ha en lengde som er vesentlig mindre enn lengden av slangen 10, slik at en må vikle en rekke separate lengder med film 18a og 18b rundt det indre laget 14. Filmene 18a og 18b er fortrinnsvis arrangert i et alternerende mønster gjennom tykkelsen av tetningslaget 18. Det kan typisk foreligge fem separate lag med film 18a og 18b gjennom tykkelsen av tetningslaget.

Det ytre armeringslaget 16 blir deretter viklet rundt tetningslaget 18, slik at varpretningen W settes til denønskede vinkel (som kan være a eller en annen vinkel nær a). Den rørformede aksiale forsterkningsmantel 20 trekkes over utsiden av det ytre armeringslaget 16. Det ekstra armeringslaget 21 blir deretter viklet rundt mantelen 20.

Den ytre vaieren 24 blir deretter viklet rundt det ekstra armeringslaget 21 for å etablere et spiralarrangement med en ønsket stigningsvinkel. Stigningsvinkelen for den ytre vaieren 24 vil normalt være den samme som stigningsvinkelen for den indre vaieren 22, og posisjonen av vaieren 24 vil normalt være slik at spiralene i vaieren 24 er forskjøvet fra spiralene i vaieren 22 med en avstand som tilsvarer en halv stigningslengde; dette er illustrert i figur 2 der stigningslengden er betegnet ved p.

Deretter sprayes en polyuretanpolymer over den utvendige overflata av armeringslaget 21 for å danne et polymerbelegg over armeringslaget 21 og den ytre vaieren 24. Polymeren kan deretter hensettes for herding for å danne laget 26a. Polymeren kan luftes før herding (typisk før spraying eller maling) for å danne gassbobler i samme. Tekstillaget 26b av basalt blir deretter viklet rundt polyuretanlaget 26a, og UHMWPE-laget 26c blir deretter viklet rundt laget 26b. Til slutt blir kompresjonslaget 26d påført over laget 26c.

Endene av slangen 10 kan være forseglet ved å krympe ei muffe eller hylse på et innlegg inne i slangen 10. Denne termineringen utføres generelt etter at slangen 10 har blitt fjernet fra kjernen.

Figur 5A til 5D viser tre anvendelser av slangen 10. I hver av figurene 5A til 5C er en flytende beholder for produksjon, lagring og lossing (FPSO) 102 forbundet med et LNG-fartøy 104 ved hjelp av en slange 10 ifølge oppfinnelsen. Slangen 10 leder LNG fra en lagertank i FPSO 102 til en lagertank på LNG-fartøyet 104. I figur 5A ligger slangen 10 over havoverflata 106. I figur 5B er slangen 10 neddykket under havoverflata 106. I figur 5C flyter slangen 10 nær overflata av sjøen. I hvert tilfelle transporterer slangen 10 LNG uten noen mellomliggende støtte. I figur 5D er LNG-fartøyet forbundet med en landbasert lagringsfasilitet 108 via slangen 10.

Slangen 10 kan brukes til mange andre anvendelser enn de som er vist i figur 5A til 5C. Slangen kan brukes under kryogeniske og ikke-kryogeniske betingelser.

Claims (27)

1. Slange (10) omfattende et rørformet legeme (12) av et fleksibelt materiale arrangert mellom langstrakte indre og ytre gripeorgan (22, 24), hvori det rørformede legemet omfatter et tetningslag (18) og minst ett armeringslag (14,16), og hvori det ytre gripeorganet (24) er fleksibelt og ikke stivt og har en tilstrekkelig lav bøyestivhet som er ute av stand til å bære sin egen vekt i sin lengderetning og er formet av et fleksibelt og ikke fast materiale med en fleksibilitet tilstrekkelig til at det kan vikles rundt det rørformede legemet, og hvori det indre gripeorganet (22) er formet av fast materiale som er relativt ikke-fleksibelt sammenliknet med det ytre gripeorganet.

2. Slange ifølge krav 1, hvori det ytre gripeorganet (24) er hovedsakelig eller fullstendig formet av et polymermateriale.

3. Slange ifølge krav 1 eller 2, hvori det ytre gripeorganet (24) er formet av polyetylen med ultrahøy molvekt.

4. Slange ifølge krav 1, hvori det ytre gripeorganet (24) er formet hovedsakelig eller fullstendig av metall.

5. Slange ifølge et av kravene 1 til 4, hvori det ytre gripeorganet (24) er forsynt i form av et fleksibelt ikke-fast tau, vaier, kabel eller bånd.

6. Slange ifølge et av kravene 1 til 5, hvori det ytre gripeorganet (24) foreligger i form av et garn formet av et flertall uflettede eller flettede polymerfibre.

7. Slange ifølge et av kravene 1 til 5, hvori det ytre gripeorganet (24) foreligger i form av et fleksibelt ikke-fast monofilament.

8. Slange ifølge et av kravene 1 til 7, hvori det indre gripeorganet (22) er formet av metall.

9. Slange ifølge et av kravene 1 til 8, hvori det indre gripeorganet (22) er formet av stål.

10. Slange ifølge et av kravene 1 til 9, hvori det indre og ytre gripeorganet (22, 24) omfatter spiralformede viklinger.

11. Slange ifølge et av kravene 1 til 10, hvori det rørformede legemet (12) omfatter minst to armeringslag (14,16), og at tetningslaget (18) er anbrakt mellom to av armeringslagene.

12. Slange ifølge et av kravene 1 til 11, hvori det omfatter et aksialt forsterkningsorgan som omfatter en generelt rørformet mantel (20) formet av en duk av et materiale framskaffet i rørform, slik at den rørformede mantelen kan opprettholde helheten av sin rørform når den utsettes for aksial spenning.

13. Slange ifølge krav 12, hvori det aksiale forsterkningsorganet er framskaffet i form av en hovedsakelig rørformet fletting (20a, 20b).

14. Framgangsmåte for framstilling av en slange (10),karakterisert vedå (a) vikle et langstrakt indre gripeorgan (22) rundt en rørformet kjerne for å danne en indre kveil eller vikling, (b) valgfritt vikle et indre armeringslag (14), i dukform, i spiralform rundt den indre viklingen og kjernen, (c) vikle et tetningslag (18), i dukform, i spiralform rundt det indre armeringslaget, (d) vikle et ytre armeringslag (16), i dukform, i spiralform rundt tetningslaget, (e) vikle et langstrakt fleksibelt ikke-fast ytre gripeorgan (24) med en tilstrekkelig lav bøyestivhet til at det er ute av stand til å bære sin egen vekt i sin lengderetning og som er formet av et fleksibeltog ikke-fast materiale med en fleksibilitet tilstrekkelig til å vikles rundt det ytre armeringslaget for å danne en ytre kveil eller vikling, (f) sikre endene av slangen produsert i trinn (e) og (g) fjerne slangen fra kjernen, hvori det indre gripeorganet er formet av et fast materiale som er relativt ikke-fleksibelt sammenliknet med det ytre gripeorganet.

15. Framgangsmåte ifølge krav 14, hvori det ytre gripeorganet (24) er formet hovedsakelig eller fullstendig av et polymermateriale.

16. Framgangsmåte ifølge krav 14 eller 15, hvori det ytre gripeorganet (24) er formet av polyetylen med ultrahøy molvekt.

17. Framgangsmåte ifølge krav 14, hvori det ytre gripeorganet (24) er formet hovedsakelig eller helt og holdent av metall.

18. Framgangsmåte ifølge et av kravene 14 til 17, hvori det ytre gripeorganet (24) er framskaffet i form av et fleksibelt ikke-fast tau, vaier, kabel eller bånd.

19. Framgangsmåte ifølge et av kravene 14 til 18, hvori det ytre gripeorganet (24) foreligger i form av et garn formet av et flertall uflettede eller flettede polymerfibre.

20. Framgangsmåte ifølge et av kravene 14 til 18, hvori det ytre gripeorganet (24)

21. Framgangsmåte ifølge et av kravene 14 til 20, hvori det indre gripeorganet (22) er formet av metall.

22. Framgangsmåte ifølge et av kravene 14 til 21, hvori det indre gripeorganet (22) er formet av stål.

23. Framgangsmåte ifølge et av kravene 14 til 22, hvori det indre og ytre gripeorganet (22, 24) omfatter spiralformede viklinger.

24. Framgangsmåte ifølge et av kravene 14 til 23, omfatter et trinn som utføres mellom trinn (d) og(e)ved: (dl) å trekke en rørformet aksialt forsterkende mantel over (20) en fri ende av kjernen, slik at kjernen rager inne i den aksiale forsterkningsmantelen, og deretter trekke den aksiale forsterkningsmantelen langs kjernen slik at det i det minste delvis dekker det rørformede legemet, hvorved den aksiale forsterkningsmantelen er tilpasset for å redusere deformasjon av det rørformede legemet når det rørformede legemet utsettes for aksial strekkspenning, og er tilpasset for å utøve en radiell innadrettet kraft på i det minste en del av det rørformede legemet når den aksiale forsterkningsmantelen utsettes for aksial strekkspenning.

25. Framgangsmåte ifølge et av kravene 14 til 24, hvori viklingene (22, 24) og dukmaterialet påføres under spenning.

26. Framgangsmåte ifølge et av kravene 14 til 25, hvori de indre og ytre viklingene (22, 24) påføres i en spiralkonfigurasjon med hovedsakelig samme stigningsvinkel, og at posisjonen av viklingene i den ytre viklingen (24) er posisjonert en halv stigningslengde fra posisjonen for viklingene i den indre viklingen (22).

27. Framgangsmåte ifølge et av kravene 14 til 26, hvori den aksiale forsterkningsmantelen omfatter en rørformet fletting (20a, 20b).